De siste årene har det blitt mer populært med tynne ulltrøyer og ullplagg i spreke farger som egner seg like godt om sommeren. Men når minusgradene virkelig biter, kan du oppleve at det tynne og behagelige ullundertøyet blir i kaldeste laget.
Vi har testet ullundertøy som virkelig er laget for vinterbruk. Flere av plaggene er i utgangspunktet utviklet for ekspedisjoner i arktiske strøk, og er ganske spesialiserte turplagg. Under slike forhold er dette klær som gjør at du overlever.
Men også utendørs her hjemme kan egenskapene i disse plaggene være svært kjærkomne. Brynje Arctic Double, Devold Expedition, Lanullva Tynn og Ulvang-Thermo har lang hals som kan rulles opp og varme kalde kinn. God lengde på ermene, og med tommelhull som gjør at du slipper kalde glipper ved håndleddet. Rikelig lengde i ryggen for å slippe kalde gufs når du bøyer deg. En tørr ulltrøye eller ullstillongs kan være ålreite isolasjonsplagg å ha i sekken, eventuelt som skift.
Ullfibrene kan faktisk holde inntil 30 prosent av sin egen vekt i væske uten å kjennes fuktig.
Hvilket ullundertøy er varmest?
Mens det tynne ullundertøyet har små forskjeller fra produsent til produsent, er det større variasjoner og løsninger på det kraftigste og tykke ullundertøyet.
Det beste sammenligningsgrunnlaget får vi ved å gå ut fra oppgitt ullblanding, som tilsier antall gram ull per kvadratmeter. De fleste plaggene i testen ligger på rundt 200-250 g/m2. Som regel er dette i varmeste laget for trening/høy aktivitet, men litt for tynt når man bikker 10-15 minusgrader. Til de absolutt kaldeste dagene er løsningen gjerne å bruke det som ett av flere mellomlag, eventuelt to trøyer. Pass bare på at det ikke blir for trangt – og her kommer begrunnelsen:
Ull er varmt fordi det er mye luft i stoffet, og trykker du stoffet flatt mister det sine isolerende egenskaper. Ull er et råmateriale som holder bra på varme. Mye på grunn av at ullfibrene inneholder mer luft enn andre materialer, og stillestående luft er hemmeligheten bak all isolering. Det er derfor det er så mye varme i nettingtrøyer – de har få kontaktpunkter mot huden.
Testvinner Aclima Warmwool + Woolnet har netting, det samme har Brynje Arctic Double, mens Ortovox sitt ullsett har en kombinasjon som varmer og isolerer bra.
For mer intensive aktiviteter der du selv produserer en god del varme, som langrenn eller løping, vil ullsett som Icebreaker Winter Body Zone, Mammut Trovat og Helly Hansen Warm Freeze Zip kunne egne seg bedre.

Ullfibrene kan faktisk holde inntil 30 prosent av sin egen vekt i væske uten å kjennes fuktig. Dermed holder du deg derfor tørr og varm lenger med en ulltrøye mot huden enn for eksempel bomull. Det er sterkt, elastisk og krøller lite. Det holder også godt på fasongen om det behandles riktig. Det er få som er allergisk mot ubehandlet ull fordi den er fri for kjemikalier.
Blandingsundertøy
I denne testen er noen plagg i hundre prosent merinoull, men de fleste har innslag av syntetfibre. Ull er ikke spesielt slitesterkt, og derfor blander mange inn materialer som polyamid eller nylon. Syntetmaterialet sørger for å transportere vekk svette og holde deg tørr, mens ulla holder deg varm. I to-lags ullundertøy ligger syntetstoffet ligger innerst mot huden og ulla ligger på utsiden for å isolere.
Når klør ull?
Det er tykkelsen på ullfiberen som avgjør om ull klør eller ikke. Dette måles i micron og «kløgrensen» for ull er 27 micron. Standard norsk ull har en tykkelse på rundt 28 micron og oppover. Det gjør norsk ull slitesterkt og ettertraktet – men som møbelstoff og til tepper.
Merinoull har tre til fire ganger så høy isoleringsevne ut fra tykkelsen, og er dermed foretrukket for klær som skal rett på huden. Noen personer er allergiske mot ull, og foretrekker bambus eller syntetisk superundertøy.
Er ull miljøvennlig?
Sauer må tåle å få pepper for metangassen de slipper ut. Merinosauer avles opp ene og alene for å produsere maksimalt med ull. 25 prosent av verdens merinoull kommer fra Australia, klærne produseres i Asia, før det selges som «norsk» til hutrende nordmenn.
Mens det diskuteres hvordan merinoull kan produseres på best mulig måte, og hvordan norsk og annen europeisk ull kan utnyttes fullt ut, er det et faktum at bruk og kast er et vel så stort problem. Ullklær har noen gode kvaliteter. Ullplagg er vi gjerne ekstra flinke til å vedlikeholde og ta vare på, og slik varer de gjerne også lenger før de må erstattes.
Ull vaskes på ca. ti grader lavere temperatur enn en gjennomsnittlig klesvask i Europa, ifølge Sifo, noe som sparer energi. Ullprodukter har også lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.
Om testen
Vi har lagt mest vekt på å forklare egenskapene du trenger mest. Alle plagg er testet i både dame- og herremodeller. Vi har valgt å teste hele ull-sett, både og vurdert hvordan de er under aktivitet og ved stillstand. Mens vi ventet på kuldegrader har settene blitt testet i ishall.
Plaggene har vært gjennom noen runder på ullprogram i vaskemaskin for å vurdere eventuelle endringer det medfører. Enkelte leverandører har en annen (tynnere) underdel enn overdel, og der er dette oppgitt. Alle resultatene baserer seg på testpersonenes subjektive vurderinger.
Vi valgte å dele inn i følgende kategorier:
• Varme – hvordan tilfredsstiller plagget på varme
• Komfort – hvor behagelig er klærne på kroppen
• Tekniske løsninger – finesser som trekker opp, eller drar ned.
• Allround-egenskaper
Hvor bra plagget scorer på varme er ikke avgjørende for totalinntrykket, siden dette først og fremst handler om hvor tykt stoffet er.