Skredderens tips til reparering av turklær 

Om vinteren er det mest vinterjakker de tar seg av. 

Ei glo fra et bål har smeltet hull i ei bukse.  

En jakke har fått rift etter en kniv eller en kvist. Og det skiftes det glidelåser.   

EN SYNLIG LAPP: – Jeg har stor tro på at den oppvoksende generasjon vil være bevisste verdensborgere som ser verdien av å eie mindre og ta vare på det vi har, sier skredder Ellen Marie Tesaker.

– Glidelåser er ikke umulig å bytte for en som har symaskin, mener Torunn, men hun legger til at man da må jobbe med såkalte tekniske stoffer og at disse dessverre har en tendens til å gli litt. Umulig er det likevel ikke.    

Økt bruk øker verdien   

Tallene er alarmerende, men vi trenger jo klær.  

–Kjøp dyrt, oppfordrer Janne Gillgren i Naturvernforbundet i Aftenposten. «Går du opp i pris, får du ofte et bedre produkt med bedre tekstiler». Artikkelens visjon er å få oss til å tenke grønt også når det kommer til klesskapet.   Det er likevel verdt å merke seg Gillren sin bruk av ordet «ofte». En helt klar korrelasjon mellom pris og kvalitet er det altså ikke.

Skredder Westermoen er ikke overbevist:  

– Dessverre er det ikke alltid en sammenheng. Men det nok er bedre å kjøpe litt dyrt utstyr, ikke bare for at dette er noen garanti i seg selv, men også fordi vi da ser for oss at plagget har lang levetid. Når denne verdien er etablert, kan vi i større grad ønske å få det reparert, sier hun.   

Reparasjoner kan deles inn i to hovedkategorier: Usynlige og synlige. Med et nytt hjerte får genseren ny karakter. Foto: Colin Eick

Kom deg til fôret på plagget

En typisk kunde på Westermoens systue er interessert i tur, jakt og fiske. Mange har symaskin selv, men tør ikke klippe, sprette og sy i plagget.  

–For å reparere et ytterplagg må en gjerne sprette opp fôret for å komme til. Det er alt annet enn farlig!  

 Fôret er gjerne sterkt og tåler litt juling, det er ofte romslig og gir deg godt med sømrom.  

–Fôrets funksjon er at plagget skal føles mykt mot huden eller gi ytterligere isolasjon, opplyser hun: 

– Fôret er jo på vranga og om reparasjonen ikke blir så pen, spiller det ikke så stor rolle.  

LITT SLITT: Vann-og vindtette klær kan repareres med lim, tape eller klistrelapper. Husk at tekstilen må være ren. Klipp hjørnene av lappene slik at de ikke henger seg opp. Resultatet blir da mer varig. Foto: Colin Eick

PLASTER PÅ SÅRET: Før du lapper eller limer, husk at tekstilen må være ren. Klipp hjørnene av lappene slik at de ikke henger seg opp, slik får du et varig resultat. Foto: Colin Eick.

Tar vi utgangspunkt i en turjakke med fôr der jakka har fått en stygg skramme, må reparasjonen skje i to steg. Westmoen tar det trinnvis og legger det opp slik, for eksempel på en anorakk: 

– Sprett opp fôret slik at du kommer til på baksiden av anorakkstoffet.  

Finn en forsterkende lapp som settes på baksiden av hullet. Etterpå syr man rundt åpningen. Deretter vrenger man plagget igjen og over sømmen limes på et sømforsterkningsbånd. På dette viset blir plagget på nytt både vann- og vindtett.  

– Det hender jeg får inn plagg som er midlertidige reparert, forteller Torunn. 

I hu og hast kan hullene være snurpet igjen. I noen av tilfellene er det også benyttet dacrontape.  

–  Slik tape sitter bedre enn ferdigkjøpte limelapper, opplyser Westermoen, men legger til at når hun som skredder endelig slipper til og skal gjøre en skikkelig reparasjon, da kan limet fra tapen være vanskelig å fjerne.  

Selv etterstreber Westermoen usynlige løsninger. Hun benytter dessuten helst maskiner og syr sjeldent for hånd.    

Synlig vs usynlig reparasjon   

Kollega Elle Marie Tesaker, forfatteren av Reparasjonsboka, gjør det annerledes.  

Hun foretrekker synlige reparasjoner og koser seg mest når hun sitter med nål og tråd i hånda.

GLAD I LAPPER: Ellen Marie Tesaker er forfatteren bak Reperasjonsboka Klær og foretrekker lapper som synes. Foto: Colin Eick

– I mange tilfeller liker jeg at reparasjonene er synlig, sier hun.  

– Det krever som regel mindre forkunnskaper å få slike reparasjoner fine. Når jeg først har brukt tid på å fikse et plagg, da synes jeg det fortjener oppmerksomhet. Jeg velger å bruke lapper i sjarmerende kontrastfarger, klippe ut hjerter og stjerner eller bruke en annen farge på tråden. Det tilfører plagget noe nytt som gjør det unikt.  

Tesaker synes personlig at synlige reparasjoner er mest givende:  

– Jeg kan bli euforisk av å gi nytt liv til et plagg og se at det blir vel så fint som det opprinnelige.    

Vask flekkene av

Torunn Westmoen er ikke redd for å miste oppdrag. Tvert imot! Flere bør starte opp i reparasjonsbransjen, mener hun.  

– Skal vi nå FNs bærekraftmål, må vi kjøpe mindre, bruke jakka lengre og reparere oftere.

Et annet tiltak er å vaske plagget mer sjeldent.  

–Bruk en klut og tørk av flekken, oppfordrer Torunn.  

UTE-TV: Se Wegge-brødrene sy rift i teltduken

Skredderens lappeteknikk  

Følger du Westermoens lappeteknikk med forsterkningslapp bak, vil plagget få den samme kvaliteten som før og tåle både vask og ruskevær.  

• Når du lager en lapp, klipp gjerne runde hjørner.  

• Dette gjelder både ferdiglapper med lim og lappene du selv lager.  

• Når lappen har runde kanter, hekter den seg ikke like lett fast i andre ting og sitter lengre.  

• En ferdig limelapp skal tåle maskinvask.  

Sysaker – dette trenger du

• Nål og tråd 

• Symaskin  

• Velg gjerne en sterkere synål i maskinen. Eksempelvis denimnål.  

• Sprettenål  

• Liten, skarp saks 

• Sømforsterkningsbånd – limes bak søm for å gjøre tekstilen vann- og vindtett.  

• Flytende sømforsegling – til reparasjon av impregnerte tekstiler som eksempelvis telt og vandrestøvler.