Gode hodelykter gir oss mer tid utendørs også etter at det har blitt mørkt. Mange har oppdaget at med godt lys på hodet kan du tilbringe tid i naturen hele døgnet.
Og med en virkelig god lykt kan du langt på vei gjøre de samme aktivitetene som i dagslys: Løpe, sykle, gå langrenn eller toppturer på ski med grytidlig anmarsj eller utmarsj.
Hvilke faktorer kjennetegner en bra hodelykt?
I dag er det ingen grunn til å gå i skogen med en lykt som bare så vidt viser det stien. Selv rimelige lykter kan lyse overraskende sterkt, og det finnes valgmuligheter i ulike prisklasser. Men hva skal man velge om man ønsker den beste hodelykten?
Sist vi testet kraftige hodelykter var i 2014. Aldri har utvalget av gode lykter vært så stort som nå. Mange er svært kraftige og kanskje overkill om du stort sett skal gå turer i skogen. Om du driver høyfarts-aktiviteter som sykling og frikjøring, trenger du derimot alt det lyset du kan få. Men viktigere enn antall lumen er selve lyskjeglen; altså hvordan lykten sprer lyset. Ulik spredning passer til ulik aktivitet. En trang tunnel med kraftig hotspot blir både plagsomt og anstrengende til aktiviteter med lav fart. Til høyfartsaktiviteter derimot, trenger du mye lys langt fram.
Vårt fremste råd er at du tenker nøye gjennom hvilken lysformasjon du trenger og velger hodelykt ut fra dette. Så kan antall lumen komme i andre rekke.
Forskjeller på LED-lys
Halogenlyktens tid er over for lengst. LED har fullstendig tatt over markedet, og med god grunn. De var fra starten kompakte, og brukte per lysstyrke mye mindre strøm.
Samtidig er LED ikke LED. Kvalitet på både diode og reflektor spiller sterkt inn på lysutbyttet. Dioden bestemmer lysmengde og fargetemperatur (hvor varmt eller kaldt lys), mens reflektoren bestemmer spredningen av lyset, altså om den er smal (spot) eller bred (fyller synsfeltet i bredden).
Vi unngår billige, kraftige lykter nettopp på grunn av kvaliteten på LED-lyset og styringselektronikken. Billig LED dimmer ofte ved hjelp av frekvens på lyset. Når du reduserer styrken 50 prosent blinker den i stedet for å lyse konstant. Pulsene er så raske at du oftest ikke ser det som blinking, men som halvparten så sterkt lys. Selv om øynene ikke ser det, registrerer hjernen det. Det gir ofte et slitne øyne og et trøtt hode.
Fargetemperaturen påvirker
Produsentene har de seinere årene blitt mer opptatt av lysets fargetemperatur. De fleste premium-produsenter oppgir nå fargetemperaturen. Lavt tall på Kelvin-skalaen betyr varmt, eller gulere lys. Høyt tall betyr et kaldere lys som oppfattes i retning av blått. Et gammeldags halogenlys har en fargetemperatur på rundt 3000 Kelvin. 5500 K tilsvarer dagslys.
Lysets fargetemperatur som i størst mulig grad ligner dagslys viser seg å ha overraskende stor betydning i forhold til hvor slitsomt det blir å gå på fjelltur i mørket.
Testen viser at mange av produsentene har skjerpet seg mye på dette de siste årene. Den tidlige LED-teknologien ga et vel kaldt lys, men nå ligger mange mellom 5000 og 6000 K, noe hjernen oppfatter nær nøytralt.
Komfort
Vi har vektlagt hvor behagelig lykten sitter på hodet. Her blir hodebånd, vekt og vektfordeling mellom lyktehode og batteri vesentlig. Generell brukervennlighet og kvalitetsinntrykk er også viktig.
Lykten bør helst være intuitiv å betjene, slik at man slipper å finne fram bruksanvisning for å bruke lyktens ulike funksjoner.
Slik har vi testet
Vi har brukt hodelyktene til variert friluftsliv med hovedvekt på skogsturer på barmark og skiturer med bratte nedkjøringer. Vi har lagt størst vekt på lyktenes lysbilde. Aller mest hvor behagelig lyset oppleves gå med, løpe med eller stå på ski med. Her kreves ulikt lysbilde. Til gå- og løpeturer på sti, eventuelt utenfor sti, trenger du et bredt og mykt lys.
Vi har fotografert lysbildet fra samtlige modeller. Slik kan du selv vurdere forskjellene mellom lyktene og hvilket lysbilde du ønsker. Som du ser er det mellom noen lykter betydelig forskjell på lyskjeglenes spredning. Vi har gitt plusspoeng for lykter som kan gi både bredt og langt lys i forskjellige modus. Noen av lyktene uten denne valgmuligheten kombinerer likevel begge egenskapene forbausende bra.
Bildene viser ganske godt de relative forskjellene mellom lyktene. I det virkelige liv vil de to svakeste lyktene oppleves sterkere enn hva bildet tilsier, fordi øyets pupill tilpasser seg.
Bildene av lyskjeglene er tatt med kamera på stativ, manuelle innstillinger av lukker, blender og hvitbalanse. Innstillingene er identiske for alle bildene. Dermed gir dette et reelt inntrykk av forskjellene mellom lyktene.
Vi oppgir brenntid på full styrke. For samtlige lykter kan man oppnå mye lenger brukstid ved å redusere lysstyrken. Mange av produsentene designer lykter og batterier til å gi to-tre timer lys på full styrke.
Verd å nevne er også at LED lykter som regel trenger kjøling av fartsvind for ikke å bli varme. Blir de for varme vil elektronikken sette ned lysstyrken. Store kjøleribber er en fordel. Det har Mila, Lumonite, Ledx og Swenor. Moonlight har innebygget kjølevifte.