En artikkel fra det vitenskapelige tidsskriftet Textile Progress i 2014 oppsummerte 14 vitenskapelige studier av hvordan hudtemperatur, kjernetemperatur og opplevd komfort ble påvirket av materialvalg i undertøyet.
Hold deg fast: De klarte ikke å påvise tydelige forskjeller mellom ull og kunstfiber.
Tørketid og tørkehastighet
Tørketid er en viktig egenskap for turklær, og her er forskjellen på ull og kunstfiber klar.
Det kan merkes når du tørker klær på kroppen, men også i kontrollerte forsøk, hvor spesielt polypropylen utmerker seg ved å trekke lite fukt og blir fort tørt.
Et interessant poeng er at tørketiden nesten utelukkende avhenger av hvor mye vann tekstilet har tiltrukket seg. Vannet forsvinner i samme hastighet fra alle stoff. Stoffet som hadde tatt opp vann blir derfor tørt først.
LUFTING: Du må sjelden vaske ulltrøya etter hver tur. Noen timer utlufting holder ofte fint. Foto: Randulf Valle
Flere lag
Lagvis bekledning med mange tynne lag gir flere fordeler, sammenlignet med få og tykke kleslag: Det mest åpenbare er mulighetene til å justere isolasjonen etter forholdene ved å fjerne enkelplagg.
Dersom du kjøper én tykk ulltrøye så får du nettopp det: Ett plagg for ett bruksområde.
Med to tynnere trøyer kan de brukes hver for seg eller sammen.
Da får du i alt tre ulike varianter med ulik isolasjon.
Bedre isolasjon
Flere tynne lag gir også bedre isolasjon enn ett tykt.
Forskere har påvist at to sokker laget av stoff med tykkelse på 200 g/m2 gir bedre isolasjonsevne enn én sokk laget av materiale med tykkelse på 800 g/m2.
Halvparten av den samlede tykkelsen gir altså bedre isolasjonsevne.
En mulig forklaring var at luften mellom lagene bidro til isolasjonsevnen.
Flere tynne lag gir altså både bedre isolasjon, større fleksibilitet og lavere vekt.
ULL: Mange foretrekker ullundertøy på tur, og naturmaterialet har flere gode egenskaper. Foto: Randulf Valle
Fuktighetstransport
De aller fleste vil være enige i at undertøyet skal transportere fuktighet bort fra kroppen. Undersøkelser viser også at en fuktig hudoverflate oppleves som ubehagelig.
Men det er ikke alltid positivt at svetten transporteres bort fra huden og ut på lag lenger bort fra kroppen.
Vi svetter fordi kroppstemperaturen er for høy. Når svetten fordamper fra kroppen kjøles vi ned. Men nedkjølingen blir mest effektiv når svetten fordamper direkte fra hudoverflaten.
Jo lenger unna kroppen et fuktig kleslag befinner seg jo mindre effektiv blir nedkjølingen.
Det er selvsagt bra når du stopper etter dagens etappe på en langtur og skal sette opp leiren før du kan krype i soveposen.
Men når du er i aktivitet kan fuktighetstransporterende undertøy føre til at du svetter mer og får et større væsketap. Det kan igjen medføre raskere utmattelse.
Under høy aktivitet kan det altså være fordelaktig med undertøy som lar svetten bli på hudoverflaten, slik at den kan fordampe derfra.
Nettingundertøy
Nettingundertøy kan sannsynligvis gi en slik effekt. En teori er i alle fall at nettingkonstruksjonen tillater svetten å fordampe direkte fra huden i rommet mellom nettingfibrene.
Dette gir maksimal nedkjøling og reduserer svettemengden.
Svetten vil normal kondensere igjen i neste lag med klær, men da er fuktigheten lenger unna hudoverflaten og vil gi mindre nedkjøling i neste omgang.
Nettopp derfor mener flere at nettingundertøy helst skal lages i kunstfiber som ikke selv absorberer fuktighet.
PRAKTISK: T-skjorter i ull eller kunstfiber er anvendelige turplagg. Foto: Randulf Valle
Bruksegenskaper
Kunstfiberundertøy er også relativt rimelig og slitesterkt.
En ulempe er at svettelukta setter seg fort i kunstfibertøyet og kan bli stram på lange turer.
Ullplagg gir mye mindre svettelukt og trenger ikke å vaskes så ofte. Du kan heller henge undertøyet ut til lufting.
Tynne ullplagg er imidlertid skjøre – spesielt når de er våte.
Et viktig punkt er også at kunstfiberklær lett kan ta fyr og at de kan smelte og gi stygge brannsår, mens ull på sin side har flammehemmende egenskaper.
