Vårt søstermagasin Terrengsykkel har laget landets største test av elektriske terrengsykler.<a href='https://www.utemagasinet.no/fakta/bli-abonnent-paa-ute' target='_blank'>Husk at du som abonnent på UTE, også kan lese pluss-artikler og digitale magasiner for alle våre andre utgivelser.</a>Med elmotor på stisykkelen er det flere aspekter å vurdere enn det er på vanlige ikke-motoriserte stisykler. I denne testen har testerne kjent på motorens kraft og moment. De har følt på akselerasjonen og vurdert hvordan motoren og batteriet er integrert i elsykkelen forøvrig. I løpet av timene de har tilbragt på stier i og utenfor det konstruerte anlegget i Trysil har de også vurdert brukervennligheten på syklene, motorene, de tilhørende computerne og hvordan syklene lades og settes i gang.<a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-elsykkel/stor-test-av-de-beste-elsyklene-for-stisykling-i-2019' target='_blank'>Les hele testen her! </a>

Med elsykkel i terrenget kommer du deg både raskt og langt på sykkeltur. Les testen av 13 stisykler med elektrisk hjelpemotor. 

Test av elektriske stisykler

Stisykkelmiljøet i Lofoten hadde planlagt å etablere et NOTS-lokallag en god stund, men i høst ble det fart på prosjektet. Det enorme presset på turterrenget skaper utfordringer mellom brukergrupper og næringsinteresser, og de lokale syklistene har sett seg lei på at noen få kritiske stemmer dominerer den offentlige debatten og gir syklistene skylden for slitasjen på stier i området.– Det foregår en del villsykling som ikke er bra. En sykkeltur er det samme som hundre gående, sa Bjørn Harald Brenna, nestleder i Lofoten Turlag, til <a href='https://www.lofotposten.no/lofoten-turlag/miljo/vestvagoy/turlaget-fikk-kommunal-pris-det-er-en-stor-anerkjennelse-for-det-arbeidet-vi-gjor/s/5-29-422042' target='_blank'>Lofotposten</a> under overrekkelsen av Vestvågøy kommunes miljøpris under Matfestivalen i Lofoten 13. oktober. – Vi må tenke oss mer om, dagens situasjon er ikke bærekraftig i lengden. Syklingen må skje i mer organiserte former, sa Brenna videre. Under samme prisutdeling, der turlaget blant annet fikk 100 000 kroner, poengterte Brenna videre at turlaget vil jobbe for at syklingen skal begrenses til noen få, tilrettelagte stier. Saken fortsetter under<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-12-442/6231256-1-nor-NO/23-12-44-crop980.jpg" width="1000" height="650" style="border: 0px;" alt="På tur opp til Justadtind - Bjørn Ståle Larsen 1000x" title="Stisyklistene får skylden for slitasje på stiene i Lofoten. Foto: Bjørn-Ståle Larsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stisyklistene får skylden for slitasje på stiene i Lofoten. Foto: Bjørn-Ståle Larsen</div> 
 
 
 
</div>Stisyklistene får skylden for slitasje på stiene i Lofoten. Foto: Bjørn-Ståle Larsen Turismen – Friluftsturismen i Lofoten har eksplodert, og med det også antall sykkelturister. Men det vi har sett til nå, er bare en brøkdel av det vi vil oppleve framover. Det gir økt behov for tilrettelegging og opplysningsarbeid, sier Jørn Hanssen, som er leder i det nye lokallaget til NOTS. Intensjonen med lokallaget er todelt. – Det ene er å ta vare på stiene våre, drive vedlikehold av sti og å legge til rette for økt bruk av naturen, samt å rekruttere til stisykling, spre stivettreglene og holdninger til fornuftig bruk av naturen. Det andre er å bidra til å bedre forståelsen av terrengsykling blant de som ikke driver med det, sier Hanssen.Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/vil-koordinere-sambruk' target='_blank'>Vil koordinere sambruk</a> Saken fortsetter under<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-33-40/6231268-1-nor-NO/23-33-40-crop980.jpg" width="1000" height="731" style="border: 0px;" alt="Jørn Hanssen - Bjørn Ståle Larsen 1000x" title="Jørn Hanssen er leder i NOTS Lofoten. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Jørn Hanssen er leder i NOTS Lofoten. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div>Jørn Hanssen er leder i NOTS Lofoten. Foto: Privat Høyt konfliktnivå i det offentlige ordskiftet – Når vi er ute i naturen og sykler opplever vi svært få konflikter, og møter stort sett bare folk som er hyggelige og nysgjerrige på det vi driver med. Men de få prosentene av folk som er imot stisykling får lov til å komme med sine meninger og henger ut stisyklistene i media, uten at det stilles noen kritiske spørsmål til de anklagene de kommer med eller at vi som sykler blir kontaktet for tilsvar, sier Hanssen. Han trekker fram flere konkrete eksempler fra den siste tida som viser hvordan lokale krefter aktivt ønsker å begrense terrengsykling og uten faktabelegg beskylder syklistene for å ødelegge naturen. Terrengsykkel har gjentatte ganger forsøkt å få tak i Brenna i Lofoten Turlag på telefon, SMS og e-post, men har ikke fått svar. Heller ikke leder i turlaget har svart på våre henvendelser etter at han ble gjort oppmerksom på Brennas uttalelser under prisutdelingen og stimøtet 24.oktober. – Da Lofoten Turlag nylig fikk miljøprisen for sitt engasjement for Lofoten, poengterte de at de vil jobbe aktivt for å forby stisykling i fjellet, og at én terrengsyklist sliter mer på naturen enn 100 gående, uten å vise til fakta. Det er påstander som dette vi ønsker å gi et motsvar til. Bønder beskylder syklistene for å skremme sauene. Og da Lofotodden nasjonalpark ble etablert i sommer, ble to av stiene i nasjonalparken stengt for sykling, og vi vet at flere lokale organisasjoner jobber for å forby sykling på flere stier, sier Hanssen. Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/frykter-sykkelforbud-i-sogn' target='_blank'>Frykter sykkelforbud i Sogn</a> Saken fortsetter under<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-34-492/6231272-1-nor-NO/23-34-49-crop980.jpg" width="900" height="1175" style="border: 0px;" alt="Jørn Hanssen smørdalskammen mot Kvalvika - Privat 900x" title="Smørdalskammen mot Kvalvika. Foto: Bjørn-Ståle Larsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Smørdalskammen mot Kvalvika. Foto: Bjørn-Ståle Larsen</div> 
 
 
 
</div> Foto: Bjørn-Ståle LarsenSyklistene utestenges Videre trekker Hanssen fram at stisyklistene ikke inviteres når det arrangeres møter der friluftsliv, stier og interessekonflikter diskuteres. Dette har NOTS Lofoten nå tatt tak i. Onsdag 24. oktober arrangerte Lofotvekst og Lofoten Friluftsråd et åpent møte om slitasje, sambruk og konflikter med Rekkje Situtvikling som foredragsholdere. Etter møtet, der Turlaget igjen la fram sterke ønsker om egne stier for syklister og forbud mot sykling på stier for gående, benyttet NOTS sjansen til å invitere samarbeid.– Vi spurte DNT om vi kan finne prosjekter vi kan jobbe sammen på. Nå får vi se om de tar imot det, men på møtet sa de ingenting, sier Hanssen.  – Vi har flere i styret som har gått stibyggerkurs og har kompetanse som kan komme alle til gode. Det første vi skal gjøre er å etablere dialog med grunneierne der vi vet det er behov for dugnad, slik at vi kan være med å bygge bærekraftige stier for både gående og syklende. Hvis man er flere personer, lag og foreninger som går i lag vil man få utrettet mye mer enn om man er alene.  Langt flere fotturister enn syklister Hanssen trekker også fram at fotturister utgjør en langt større andel av stibrukere enn syklister i Lofoten, og bruker sommerens offisielle tellinger fra de populære stiene på Smørdalskammen og Ryten for å illustrere forskjellene. – Det er jo volumet av bruk som sliter på naturen. Målingene i sommer viser at det var 900 syklister på Smørdalskammen mellom 25. juni og 27. september, mens det var 24 722 fotturister på strekningen Torsvika-Kvalvika og 7500 fotturister på Ryten fra 30. mai til 22. august, sier Hanssen. Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter' target='_blank'>Sykling sliter ikke mer på naturen enn andre aktiviteter </a>Saken fortsetter under<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-57-35/6231202-1-nor-NO/22-57-35-crop980.jpg" width="2310" height="1536" style="border: 0px;" alt="NOTS Lofoten Beate Grøterud Grøterud , Jørn Hansseb, bjørn-Ståle Larsem, Jonas Aksmo og Tryggve Christiansen - Foto NOTS Lofoten 1400x933" title="NOTS Lofoten: Beate Grøterud, Jørn Hanssen, Bjørn-Ståle Larsen, Jonas Aksmo og Tryggve Christiansen. Foto: NOTS Lofoten" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NOTS Lofoten: Beate Grøterud, Jørn Hanssen, Bjørn-Ståle Larsen, Jonas Aksmo og Tryggve Christiansen. Foto: NOTS Lofoten</div> 
 
 
 
</div>NOTS Lofoten: Beate Grøterud, Jørn Hanssen, Bjørn-Ståle Larsen, Jonas Aksmo og Tryggve Christiansen. Foto: NOTS Lofoten  Hanssen ser tydelig effekt av reiseselskapenes markedsføring med storslagen natur og episk sykkelterreng. – Når store sykkelreiseselskaper lager masse reklamefilmer og legger ut bilder av stisykling i urørt natur med fantastisk utsikt, skaper det interesse, og det merker vi godt. På Facebook gruppa Lofoten MTB dundrer det inn henvendelser hele tida fra folk over hele verden som vil komme hit og sykle. Derfor legger vi ut kart over steder det er bra å sykle, og informasjon om stivett og tips om stier som bør skjermes under visse forhold. I tillegg til Hanssen består styret i NOTS Lofoten av Jonas Aksmo, Jimmy Johansen, Trygve Christiansen, Beate Grøterud og Bjørn-Ståle Larsen.

Stisyklistene er blitt skyteskive for både næringsliv og det lokale turlaget, når Lofoten opplever økt slitasje på turstiene. Det nye NOTS Lofoten skal tale syklistenes sak. 

Syklistene får skylda for stislitasje

På få år har Trysil blitt et velsmurt maskineri og turistdestinasjon for stisykling. 

Guiden til sykkelbygda

Keiservarden lig­ger på den sør­li­ge spis­sen av Hinn­øya, på øst­si­den av Raft­sun­det, ca. halv­an­nen ti­mes kjø­re­tur fra Svol­vær. Tu­ren er her be­skre­vet som en syk­kel­tur med start ved Va­len, men du kan like gjer­ne star­te ved den gam­le bu­tik­ken i sen­trum av Di­ger­mu­len. Se et­ter et skilt.Sti­en be­gyn­ner i små­sko­gen øst for Nord­tin­den. Følg sti­en opp gjen­nom bjør­ke­sko­gen og vak­re bloms­ter­en­ger. I be­gyn­nel­sen er stig­nin­gen slak, så blir den noe brat­te­re et­ter hvert.Du vil et­ter hvert møte brat­te knau­ser hvor du sann­syn­lig­vis må bære syk­ke­len for­bi. Snart er du over tre­gren­sen, og lek­re sva­berg åpen­ba­rer seg. Det er flott å syk­le ut på Digermulkollen før du tråk­ker deg mot top­pen. Regn med noe bæ­ring også her.Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten/panoramautsikt-fra-hoegskrova' target='_self'>360 grader lofotpanorama</a>På top­pen står det to ge­dig­ne stein­var­der til min­ne om kei­se­rens be­søk. Sig­ner i tur­bo­ka før du klip­ser på hjel­men og gjør deg klar for da­gens høy­de­punkt – ned­tu­ren.Følg sam­me vei til­ba­ke. Da vet du hvor kan slip­pe på, og hvor du må ta det for­sik­tig og kan­skje gå av syk­ke­len. Det er fle­re kre­ven­de par­ti­er. Un­der hele som­me­ren er fjel­let mye brukt av iv­ri­ge fot­tu­ris­ter, så vis hen­syn fra syk­kel­se­tet.Den tys­ke kei­se­ren Wil­helm 2. kom til Di­ger­mu­len for før­s­te gang i 1889. Det­te blir sett på som en start for tu­ris­men i Lo­fo­ten. Kei­se­ren be­søk­te om­rå­det fle­re gan­ger og be­steg Keiservarden med brask og bram. To sto­re stein­var­der ble byg­get på top­pen da han var her i 1889 og 1906.Hver juli, un­der Digermuldagene, går fle­re hund­re tur­gla­de folk i sam­let flokk opp til top­pen av Keiservarden.<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-38-26/3365521-1-nor-NO/23-38-26-crop980.jpg" width="1200" height="800" style="border: 0px;" alt="21juli2012_sykkel_keiservarden_48-60-Edit" /> 
 
 
 
</div>GOD STI: Sto­re de­ler av sti­en til Keiservarden er som en drøm å syk­le på. Foto: Kristin Folsland Olsen<a></a><h4>Stisykling i Lofoten </h4>Selv om fjel­le­ne i Lo­fo­ten er brat­te og sti­ene ofte stei­ne­te, fin­nes det flere fine ter­reng­syk­kelturer. Vest­våg­øy, med sitt bøl­gen­de land­skap og «snil­le» fjell, er det om­rå­det med flest muligheter for ter­reng­syk­ling. Den flot­te Smørdalskammen er et must å få med seg!  På Flakstadøy og Vær­øy er det også fine fjell som lokker en­tu­si­as­tis­ke ter­reng­syk­lis­ter. Regn med noe bæ­ring av syk­kel. Også helt lengst øst, ved Di­ger­mu­len, kan du fin­ne fle­re fine sti­er, bl.a. opp til Keiservarden, som beskrevet i denne artikkelen.<div class="factboxwrap">
<h3>Kristin Folsland Olsen</h3>
<div class="factbox">
<div> 


 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-42-41/3365525-1-nor-NO/23-42-41-crop400.jpg" width="200" height="235" style="border: 0px;" alt="16-31-26_200px" /> 
 
 
 
</div>
Artikkelforfatteren bor i Henningsvær og jobber som journalist, fotograf og foredragsholder. Teksten er hentet fra boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker' target='_self'>Turguide Lofoten</a>.
</div>
</div>

Fjellene ved Digermulen var den tyske keiser Wilhelms favoritt da han besøkte Lofoten i 1889 og 1906. Med spektakulær utsikt og tidvis flotte stier, kan Keiservarden også bli din favoritt fra sykkelsetet.

Lofoten på stisykkel

Trærne fyker forbi. Ikke sånn superfort, kanskje, men akkurat passe. Pulsen dunker i tinningen etter den siste oppoverbakken, men roer seg idet jeg setter meg og triller nedover stien. Jeg tråkker rundt, og ser bakhjulet på Marit Vidnes sin sykkel foran meg, og får ny energi til å prøve å ta henne igjen. Stien svinger seg bortover i sikk-sakk, og jeg nesten flyter bortover. Jeg sykler så fort jeg tør mens den fulldempede sykkelen tar av for både små og store humper. Opp en ny bakke, der jeg prøver å manøvrere sykkelen over noen røtter i stien, men må gå av og trille den til toppen. Opp på sykkelen igjen, og tråkke videre.Enkelte ting virker skumlere enn de egentlig er. Stisykling er en sånn ting.Du tenker kanskje på syklistene med store heldekkende hjelmer og store sykler, som står mer enn de tråkker i halsbrekkende utforkjøringer?De er en helt annen kategori. Stisykling handler mer om å komme seg av grusveiene, og leke på fine stier i skogen eller på fjellet. Vil du prøve deg ut på stien, trenger du ikke mer enn en terrengsykkel og sykkelhjelm.– Det fine med stisykling er at alle kan gjøre det, så lenge du har en terrengsykkel, forteller Øyvind Aas, redaktør i magasinet <a href='https://www.terrengsykkel.no' target='_self'>Terrengsykkel</a>.– Da jeg begynte med dette for tjue år siden, syklet vi på sykler uten demping i det hele tatt, og det gikk jo fint det også. Det er like viktig at du har gode dekk på sykkelen. Det er derimot lettere å sykle på de litt grovere stiene om du har en fulldempet sykkel, som tar av for de største utfordringene i stien, forteller han.En stisykkel skiller seg fra terrengsykkelen ved at den har demping både foran og bak. Det gjør at du kommer deg frem nesten over alt, og du trenger ikke bare holde deg på grusveiene. Stisyklene har ofte en litt mer oppreist sittestilling også. Dette er med på å ufarliggjøre bratte utforkjøringer.LES OGSÅ: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelklaer/test-av-oakley-radar-lock' target='_blank'>Målestokken- Oakley Radar Lock</a><div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-32-56/3403549-1-nor-NO/14-32-56-crop980.jpg" width="800" height="532" style="border: 0px;" alt="VV_Liabygda1_4453view" /> 
 
 
 
</div>FORT HEKTET: Å sykle på stier i skogen gir deg raskt mestringsfølelse, og du kommer fort dit at du helst vil slippe å sette foten i bakken. Foto: Mattias FredrikssonSkal du ha en ok stisykkel å starte med, må du regne med å legge ut mellom 12.000 og 15.000 kroner, og du finner mye brukt som fungerer helt fint på <a href='https://www.finn.no' target='_self'>finn.no</a> og <a href='https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=cfrm&c=6' target='_self'>bruktmarkedet</a> til magasinet <a href='https://www.terrengsykkel.no' target='_self'>Terrengsykkel</a>.Hva trenger du ellers av utstyr?– Bortsett fra sykkel trenger du selvsagt hjelm, og deretter er det helt opp til deg selv hvor mye du har lyst til å legge i det. Hansker er også nærmest en nødvendighet. Lange fingre må de ha. For du kommer til å gå på trynet, og du kommer til å ønske og holde deg fast i styret så godt du kan. De som sykler mye kjøper seg ofte knebeskyttere, noen foretrekker å sykle med klikkpedaler, og mange sykler med sekk med drikkesystem, sier Aas.For en sykkeltur i skogen kan fort gjøre deg tørst. Du kan komme hjem fra en tur, der du innser at du har vært ute to timer lenger enn planlagt, og trent høypuls-trening uten at du har tenkt en tanke om at det faktisk er trening. Det blir naturlige intervaller der du sykler hardt for å komme opp en bakke, ruller ned på andre siden mens du får igjen pusten, og tråkker videre for å ta igjen de andre. Den første turen på stien kan virke noe famlende, og det er uvant å skulle sykle på ruglete underlag. Men stisykling er i tillegg noe du blir veldig fort god på.Faren med det? Du blir fort hektet.­– Det er rimelig uaktuelt å sykle ned her.Marit står på kanten av en bratt, steinete sti, som ender i en krapp sving rundt et tre. Hun sier høyt det vi alle tre tenker. Eva Camilla Brandt og jeg er definitivt enige. Vi står likevel og ser ned en stund til. Lengselsfullt. Tvilende. Er det mulig å sykle ned her, uten å gå skikkelig på trynet? Nei. Jo. Nei. Jo.– Jeg gjør det visst du gjør det, sier jeg til Marit.Eva ser på oss. Er det fortvilelse vi ser?­– Men da må jo jeg gjøre det også!Jepp, det var visst det vi så.Marit ler.Litt nervøst. Litt for å få ut adrenalin.Så gjør jeg det likevel.Før jeg rekker å tenke skikkelig gjennom det, trekker jeg sykkelen litt tilbake fra kanten. Jeg setter meg, reiser meg, setter meg igjen, og tråkker rundt.Jeg raser ut skråningen, lener meg godt bakpå, henger bak setet, og fokuserer på å se fremover. Akkurat som jeg har trent på i de mindre bakkene. «Farta er din venn, ikke brems!»Jeg tror jeg holder pusten, og jeg tror jeg nesten lukker øynene.Men plutselig er jeg nede, og svinger rundt treet, ut på flata mens trærne suser forbi. Finner flyten, tråkker på, og lener meg inn i neste sving før jeg stopper for å vente på de andre.– HÆHÆHÆHÆHÆ!Det glapp ut av meg. Jeg hadde plan om å være helt kul, late som om det var den naturligste ting i verden å sykle ned den bakken.Men for et kick!<a></a><h4>Tips til stisykling</h4><ul>
<li>
Se framover. Ser du på hindringen du skal komme forbi, kan du være sikker på at du kjører rett på den. Ser du opp og frem får du bedre balanse, samt bedre tid til å planlegge sporvalgene.</li>
<li>
Farta er din venn! Du kommer lettere over hindringer i stien, oppoverbakkene går kjappere unna, og nedoverbakkene forseres glatt.</li>
<li>
Sporvalg: Tenk gjerne mer enn en stein om gangen. Noen ganger kan det å sykle over en stein være det rette for å unngå fire andre.</li>
<li>
Svinger: Trykk ned på ytterpedalen når du skal gjennom svinger.</li>
<li>
Nedover: Tør å ha vekt på forhjulet også når det går litt bratt. Da har du bedre kontroll. Bruk begge bremsene.</li>
<li>
Oppover: Flytt vekten frem og tilbake for å sikre at forhjulet holder seg på bakken og at bakhjulet griper. Stå gjerne rett over setet for å kunne respondere raskt.</li>
</ul>

Har du først lært å sykle, glemmer du det aldri. Med stisykling har du bare flyttet underlaget fra grus til sti. That´s it. Du kommer ikke til å angre!

Bli en stisyklist

UTEs sykkeleksperter har testet stisykler i alt slags mulig terreng. Her vil du finne tester av stisykler i forskjellige prisklasser. 

Stisykkel

Test av elektriske stisykler

Syklistene får skylda for stislitasje

Guiden til sykkelbygda

Lofoten på stisykkel

Bli en stisyklist

Om utemagasinet.no

Kontakt