Jeg har akkurat oppdaget at jeg fra toppen av Middagshornet nå kan se det meste av det beste som Sunnmøre har av go`fjell.
Selvsagt mangler noen, men det er ikke langt unna, og jeg prøver å friske opp fjelltoppene.
Etter flere år her er det lite som gjør meg så avslappet som å dra tilbake til disse traktene. Kjente fjell, bratte og mindre bratte, klatrefjell og skifjell, gode minner og minner fra turer som kanskje var på grensa av smart.
Men sånn er det gjerne, i områder man ferdes mye. Noen steder drar man bare alltid tilbake til!
