Turskjorta utretter kanskje ikke det helt store, det er i de små detaljene den virker.
Den kan gi den ekstra varmen du trenger når t-skjorta ikke strekker til, den sørger for at sola og vinden ikke treffer huden på armene med like stor kraft, den beskytter mot hissige fjellmygg og knott og – kanskje framfor alt – den kan gi deg opplevelsen av å være mer påkledd og presentabel når du kommer inn på hytta.
Skjorta, slik vi kjenner den, har røtter fra militæruniformer og er et ytterst fleksibelt plagg.
Du kan rulle opp ermene og åpne knappene foran for full lufting eller knappe den helt opp for å holde en stram stil, og holde vær, mygg og vind ute. Brystlommer er praktisk og lett tilgjengelig. Snippen kan brettes opp og beskytte hals og nakke mot sol og vind.
I tillegg kan turskjorta lages i forskjellige materialer og snitt avhengig av ønsket spisskompetanse. Tjukk eller tynn, varm eller sval, turskjorter kommer i de fleste varianter.
«Den kan gi den ekstra varmen du trenger når t-skjorta ikke strekker til, den sørger for at sola og vinden ikke treffer huden på armene med like stor kraft, den beskytter mot hissige fjellmygg og knott og – kanskje framfor alt – den kan gi deg opplevelsen av å være mer påkledd og presentabel når du kommer inn på hytta.»
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Turskjortene i denne teksten kan grovt sett deles inn i fire kategorier:
Bomullsskjorter er turskjorter fordi de er komfortable og luftige å ha på. Mange synes bomull er det mest behagelige materialet mot kroppen. Disse skjortene blir tunge og kalde av fuktighet– både svette på ryggen og regn. De tørker ikke spesielt fort og isolerer dårlig når de er våte. Det er tvilsomt om en ren bomullsskjorte forsvarer plassen i sekken på langtur – i hvert fall i norsk klima.
Ullskjorter, eller rettere sagt skjorter i ulike ullblandinger, utnytter egenskapene til merinoull, som både puster, isolerer og har egenskapene intakt også når den blir fuktig eller våt. I vår test er andelen ull sterkt varierende. Ullskjorter kan også klø og irritere huden noe. Dette kan forverres når du blir varm. Moderne ullplagg er heldigvis tilnærmet kløfrie.
kjorter i syntetiske materialer er svært vanlig og typisk for de mange turskjortene fra europeiske og amerikanske merker. Her kan pusteegenskaper, isoleringsevne og vær- og vindavvisning i stor grad tilpasses produsentens ønske. Noen av skjortene er laget i resirkulerte materialer. Syntetiske skjorter vil tørke fortere enn skjorter i ull og bomull, men de er også mer utsatt for svettelukt og kan oppleves som klamme mot huden. Syntetiske materialer som polyester, nylon og polyamid er alle laget av plastfibre med forskjellige tykkelser og kjemisk innhold.
I tillegg har vi skjorter som er laget av naturlige cellulose-fibre. Disse hevdes å ha egenskaper som tilsvarer både ull og syntetiske fibre. Tencell, lyocell og bambus-viskose er eksempler på slike materialer. Disse fibrene kan brukes sammen med andre naturfibre og i kombinasjon med kunstfibre som polyester og polyamid. I ullplagg kan de bidra med slitestyrke og motvirke hudirritasjon.
Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er klare på at det beste for naturen er at vi bruker plagg i naturmaterialer, helst økologiske.
Syntetiske fibre kan være ganske skånsomme for klimaet i produksjon, men vil avgi mikroplast til natur og vann gjennom hele livsløpet. Dette gjelder også resirkulerte plastfibre.
I tillegg vil en skjorte laget av plastfibre fortsette å avgi mikroplast til naturen etter at den er brukt opp. Ull og bomull kan brytes ned i naturen. Økologisk produksjon er med på å minimere bruken av plantevernmidler og farlige kjemikalier under produksjonen.
Framtiden i våre hender anbefaler å kjøpe kvalitetsplagg i ull og bomull som varer lenge og helst vaske dem så sjeldent som mulig. Ullmaterialer har naturlig både lukt- og smussavisende egenskaper og tåler flere gangers bruk mellom hver vask uten at de begynner å lukte.
Sakens skyggeside er at de fine skjortene med gode ullblandinger – og her kommer ordspillet du kanskje har ventet på – gjerne koster skjorta. De fleste skjortene i testen runder tusenlappen med god margin.
Noen av skjortene i denne testen vil fungere best i varmt vær, mens andre har sin klare force i kjøligere temperaturer. Samtidig er skjortas styrke at den kan tilpasses godt med knepping og ermerulling. Kanskje kan du finne en skjorte som duger til de aller fleste turene du gjennomfører.
Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender anbefaler å bruke klær laget av naturmaterialer for å ta hensyn til miljøet.
Siv Elin Ånestad hos Framtiden i våre hender erkjenner at naturmaterialer som bomull kan ha høyere miljøavtrykk enn kunstfibre under produksjon. Den store forskjellen ligger i naturpåvirkningen i plaggets livsløp.
– Bomull og andre naturmaterialer brytes ned i naturen og avgir ikke mikroplast i vask, sier hun.
– Mikrofiber fra syntetiske materialer brytes ikke ned i naturen, men havner i havet og i fisk og andre sjødyr. I tillegg kan de avgi miljøgifter hvis de havner på en søppelfylling etter endt bruk.
LES OGSÅ: Det grønne klesskiftet
Ånestad påpeker at resirkulert polyester avgir mikroplast på lik linje med annen polyester.
– Resirkulert polyester fremstilles ofte som et miljøvennlig valg, men det gjelder bare hvis vi ser på produksjonen. Ofte er også bare en liten andel av fibrene i et plagg resirkulert. Polyesterplagg vil avgi mer mikroplast i vask etter hvert som de blir slitt.
Den svenske produsenten Houdini er opptatt av bærekraft, men bruker også polyester i sine plagg. For dem er det viktig å ikke blande polyester med andre materialer, da dette gjør det mye vanskeligere å resirkulere polyesterplaggene.
Houdini anbefaler også å vaske polyesterplagg i poser som fanger opp mikroplast. Både polyester og nylon kan resirkuleres, men ikke hvis materialet er blandet med elastan, polyamid eller andre fibre.
Houdini anbefaler også ull, også fordi ullplagg ikke må vaskes så ofte, samt at de kan komposteres.
Framtiden i våre hender vil heller ikke anbefale plagg laget av bambusviskose og andre trefibermaterialer.
– Viskose-produksjon har vært en veldig skitten industri. Det er store problemer i prosessen med mye kjemikaliebruk, sier Ånestad.
Tencel-fibre som brukes i flere friluftsplagg er en merkevare fra den store viscose-produsenten Lenzing.
Tencel er laget av trefibre fra europeisk bøk og gran og fremstilles med mye mindre bruk av farlige kjemikalier enn de fleste andre viscose-fibre. I tillegg produseres Tencel i et lukket kretsløp der kjemikalier og spillvann gjenbrukes.