Kikkerter til fjelltur og friluftsliv

Behagelig for øyet

Hva er det som gjør en kikkert bra? Hva skiller den ene fra den andre? Det aller viktigste er at den skal være god å se gjennom. Skal du få lyst til å bruke den mye, må den være behagelig for øyet så du ikke blir sliten etter kort tids observasjon. 

En rekke faktorer påvirker akkurat dette. Kikkertens størrelse, forstørrelsesgrad og optiske kvalitet er kritisk for hvor lenge du har glede av å se gjennom den.

Lett turkamerat eller digert beist?

Om du ofte drar på lange flerdagsturer i høyfjellet, er du kanskje vant til å telle gram når du pakker sekken. Da er kikkertens vekt og størrelse viktig. For du vil ikke bære med deg unødige gram, selv om den stor kikkert oftest er bedre enn en liten. Våre kolleger

Med vekt på rundt 300 gram kan disse henge rundt halsen hele dagen. Da er kikkerten lett tilgjengelig når det plutselig dukker opp en rype, en rev eller noe annet du har lyst til å se nærmere på. 

Testvinneren Zeiss Victory Pocket 8x25 gir et klart bilde og er behagelig å betjene med særlig god ergonomi.

Allround-størrelse et bra kompromiss

Aller mest vanlig blant kikkerter er imidlertid allround-størrelser som 8x42 eller 10x42. Det første tallet (8 eller 10) angir forstørrelse og det siste (42) hvor mange millimeter objektivåpningen måler. En kikkert som har utmerket seg i test er tsjekkiske Meopta Meostar B1 10x42. Den fikk klar pallplass i denne testen.

En kikkert i denne klassen veier mer enn kompaktkikkertene, ofte 700-900 gram. Det er for mange i tyngste laget å bære rundt halsen en hel dag. 

En kikkert i denne størrelsen er som regel mer behagelig å se gjennom enn optikk med 25 millimeters objektiv. Høyere vekt gjør det også lettere å holde den stødig, noe som er særlig viktig med kraftige forstørrelser fra 10 og oppover.

Store kikkerter slipper inn mye lys

Fullsize-kikkerter har gjerne 56 millimeter objektivåpning og kan regnes for å være spesialredskap for observasjon under krevende lysforhold. Med sin store diameter slipper de inn mer lys enn mindre kikkerter og kan være et godt valg om man skal bruke kikkert i skumringen. 

En annen grunn for å kjøpe så diger kikkert med moderat forstørrelse som 8x eller 10x er at de er de aller minst slitsomme å se gjennom over lang tid. Dette skyldes at de har stor utgangspupill, et teknisk fenomen vi forklarer lenger nede. Vekt og størrelse gjør dem mest egnet for stasjonær bruk.

Noen av de mest ivrige landskaps- og dyreobservatørene har skaffet seg enda større kikkert eller teleskop. Da kan man bruke virkelig store forstørrelser fra 12x og helt opp til 60x. En god variant blant disse er Zeiss Gavia 30-60x85. Med slikt verktøy kommer man ekstremt nær det man observerer. 

I denne testen sammenlignes både vanlige toøyde kikkerter mot enøyde teleskoper med super-kraftig forstørrelse.

Dyr eller billig kikkert? 

Vi har allerede slått fast at en stor kikkert er bedre å se gjennom enn en liten, så fremt forstørrelsen er moderat. 

En annen faktor som påvirker hvor god en kikkert er å bruke, er prisen. Her er det store forskjeller og en dyr kikkert er mye, mye bedre enn en billig. Men det koster: En absolutt premiumkikkert som Swarovski EL lopper deg for over 20.000 kroner.

For de fleste vil optikk fra 5000 til 10.000 kroner være bra nok. Bruker du den mye, vil vi ikke anbefale å gå under 5000 kroner.

Glede for livet

Ikke alt slags turutstyr varer hele livet, men en kikkert av høyeste kvalitet kan gjøre nettopp det. Denne testen av bestefars kikkert mot moderne alternativer viser at gammel kvalitet duger også i dag. 

En god kikkert kan øke naturopplevelsen mange hakk. Skal du bruke den mye kan det lønne seg å legge en del tusenlapper på bordet.

Kikkert-begrepene du bør kjenne til: 

(Her tar vi utgangspunkt i en 10x42) 

Forstørrelsesgrad: 10 ganger. Dette angir hvor «nærme» du kommer målet. 

Objektivdiameter: 42 millimeter. Påvirker hvor mye lys som slipper gjennom, men også hvor behagelig kikkerten er å se gjennom. Viktig for egenskaper i svakt lys, samt hvor enkel den er å bruke.

Utgangspupill: 4,2 millimeter. Dette er «lysåpningen» du ser i «øyeenden» av kikkerten når du holder den på en armlengdes avstand. Er et direkte resultat av objektivdiameter og forstørrelsesgrad på denne måten: 42:10=4,2  Utgangspupillen sier også noe om hvor lys kikkerten oppleves under dårlige lysforhold og i skumring, samt hvor lett det er å finne riktig posisjon for øynene i forhold til den optiske aksen. 

Geometrisk lysstyrke: Finnes ved å ta kvadratet av utgangspupillen: 4,2x4,2= 17,64. Dette gir en god pekepinn på hvor lys kikkerten vil oppleves. Desto større tall, jo bedre lysstyrke.

Synsfelt: Angir hvor bredt bilde du ser på 1000 meters avstand. Påvirkes av forstørrelsesgraden, men også av kikkertkonstruksjonen. Gode 10x42-kikkerter gir typisk 110 meters synsfelt.

Nærgrense: Den korteste avstanden kikkerten kan stilles skarp på.

Oppløsning: Evnen til å skille detaljer fra hverandre. Vesentlig for hvor skarpt bildet oppleves.

Kontrast: Evnen til å skille mellom lyse og mørke partier. Vesentlig for hvor skarpt bildet oppleves, men også viktig for hvordan kikkerten oppleves under dårlige lysforhold.

Randsoneskarphet: Hvor langt ut fra bildets sentrum det fremdeles har høy oppløsning.

Faktisk lysstyrke:Kikkertens evne til å slippe gjennom lys, varierer med antall linseelementer, glasskvalitet og coatinger. En 10x42 med god lysgjennomgang kan ha et lysere bilde (større faktisk lysstyrke) enn en 10x50-kikkert med dårligere lysgjennomgang, selv om sistnevnte har betydelig større objektivdiameter og geometrisk lysstyrke

Motlysegenskaper: Evnen til å unngå reflekser, slør og kontrasttap ved bruk av kikkert mot lys, overskyet himmel og mot sol.