Test av Isvidda Trekking

Polstringen i reimene er gode slik at det ikke blir vonde trykkpukter ved hard stramming, bare god støtte slik at ankelledd kan hvile mer i skoene. 

Har du skisko med ankelskinne, eller en hard, ytre hælkappe kan det gjøre at du ikke får tråkket hælen helt ned i skøyten, men blir stående ustabilt med hælen over selv skøytejernet.

Bredden på frontbindingene må stilles slik at de passer til skobredden og justeres til høyre og venstre sko.

Hvis du har sko som er smalere enn 55 mm nederst på hælen, vil den skli ut av bindingen da den ikke har noen bøyle som hindrer det.

Pluss i Isviddas favør er at den har to jekkereimer for fastere stramming. 

Med 54 cm er dette den lengste skøyten (den lages også 5 og 10 cm kortere) og vi forventet at den derfor bør ha best muligheter til å gli jevnt over is med vårmyk overflate.

«Tuppen» strekker seg også 8 cm bakover skøytestålet fra spissen og skulle bidra til å takle ujevn is.

Vi blir derfor overasket over kontinuerlig rykking og bremsing, mens den langt kortere Norra-skøyten ga mye jevnere glid i  isen med 1-2 cm slush på toppen. 

Isvidda kjennes også noe mindre trygg på hard, litt ujevnt is da den «stuker»  ganske ofte, altså uventet «lugging» som forstyrrer glid og balanse. 

Selv ved å justere bindingene lenger bak på skøytene forbedres det lite. Ved måling av skøytestålet får vi en forklaring.

Her er nemlig hele skøytestålet rett, med unntak av den vanlige «turskøytetuppen» på 8 cm. 

Høyden opp til skosålene er testens laveste. Isolert sett bidrar dette til mer stødighet enn ved en høy skøyte, men i kombinasjon med jern fra frontbindingen er dette skøyten som raskest tar ned i isen ved aktive fraspark og svinger. 

Isvidda leveres med helt flatt stål. Ved en ny oppsliping med radius på 30 meter vil de høyest sannsynlig bli like trygge som Norra. 

Ved litt kraft i frasparkene kjenner vi at denne skøyten glipper lettere enn Zandstra BC og NNN-skøytene.

Stålet virker mindre skarpt selv etter kun kort tid på isen. Vi savner turskøyter med høyeste stålkvalitet, for bare etter et par timer på naturis kan kantene være uskarpe, og minne om bakglatte ski.

Dette gjelder spesielt turskøytene med reimbinding, som har en dårligere stålkvalitet enn de andre skøytene som alle er i herdet stål (HRC 60).