Her har vi samlet spektakulære og inspirerende naturfoto fra små og store turer i inn og utland. Vår faste naturfoto-spaltist Audun Rikardsen er jevnlig bidragsyter, hvor han forteller om hvordan bildet ble til. Som sitt møte med <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/moerketidskval" target="_self">Spekkhoggere</a> utenfor Tromsø. Følg @utemagasinet på Instagram, for innimellom kjører vi egne <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/utes-store-fotokonkurranse" target="_self">fotokonkurranser</a> med flotte premier. • <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/moete-med-kjemper-i-vestfjorden" target="_self">Møter med kjemper i Vestfjorden</a>  • <a href="test%20av%20kamera%20utemagasinet" target="_self">Test av kompaktkamera for tur</a>• <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/undervannsverdenens-gatefotograf" target="_self">Havets gatefotograf – Paul Nicklen</a>UTE-TV: <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/fotoskolen" target="_self">Naturfotoskolen – bli en dyktigere fotograf</a>.

Undervannsverdenens gatefotograf

Paul Nicklen 

<div class="factboxwrap">
<h3>Helge Ingstad-prisen 2014</h3>
<div class="factbox">
• Arne Nævra får Helge Ingstad-prisen 2014. I juryen sitter Stein P. Aasheim, Liv Arnesen, Randulf Valle, Henrik Sæhle og Eirik S. Ingstad. Prisutdelingen skjer under <a href="http://www.villmarksmessen.no" target="_blank">Villmarksmessen</a> på Melhus lørdag 22. mars.  
Juryens begrunnelse: 
Arne Nævra får Helge Ingstad-prisen 2014 for sin innsats med å formidle engasjement for friluftslivet og kunnskap om naturen rundt oss. Nævra er kompromissløs i sine bestrebelser på å formidle norsk natur – enten han sitter ukevis i kamuflasje utenfor et bjørnehi, eller han tålmodig avdekker maurens hemmeligheter. Han har en nysgjerrighet og et engasjement som smitter. Når det kombineres med et håndverk som en av verdens beste naturfotografer, blir resultatet en enestående dokumentasjon av naturens mangfold. Selv om de har forskjellig ståsted – den ene var pelsjeger, og den andre kan knapt tenke seg å ta  livet av et vilt dyr – forenes deres budskap i en dyp respekt for naturens storhet og et sterkt engasjement for å verne om de siste restene av vår villmark. Ingen som har fulgt med på Nævras naturprogrammer kan stille seg likegyldig til en utvikling som år for år reduserer både våre natur- og villmarksområder og artsmangfoldet i det som er igjen. I dag er kunnskap om økosystemene viktigere enn noen gang. Gjennom sine kameralinser har Arne Nævra gitt oss en unik innsikt i naturens hemmeligheter. Gjennom flere tiår har han bidratt til å skape en bevissthet og et engasjement for naturen som er viktigere enn noen gang. Kunnskap om økosystemene har i dag betydning langt ut over den hjemlige skogsturen. Arne Nævra er en stemme man lytter til. For dette fortjener han Helge Ingstad-prisen.
</div>
</div>Det er august, men været minner ikke om sommer på 71 grader nord. Havet dundrer hvileløst inn i klippene ved Gjesværstappan, Norges nordligste fuglefjell. To skikkelser klorer seg i posisjon. Planen er satt. Arne skal filme fra toppen av det bratte fuglefjellet, mens Torgeir har blitt sluppet av ved bunnen av klippene med båt. Med seg har han flere titalls kilo fotoutstyr og telt. Det kan ta dager å få rette bildemateriale i de bratte fjellveggene hvor hundretusener av sjøfugl hekker med Nordishavet som matfat rett utenfor.Les også: <a href="https://www.friflyt.no/skifilm/trailer/trailertid-millom-bakkar-og-berg" target="_blank">Trailertid: Millom Bakkar og Berg</a>Det er ofte umulig å gå i land her ute, og et forsøk på å legge til ved foten av fuglefjellet er dramatisk nok i seg selv. Å oppholde seg her over tid innebærer risiko, men været har vært stabilt den siste tiden og gitt en åpning. Det som skal skildres er et mylder av fugler, en kakafoni som skifter karakter fra time til time, fra dag til dag. Alt mot et teppe av irrgrønne bakker, hengende blomsterhager, hvitkalkede klipper og blåsvarte berg med hvit skumkrans rundt foten. Målet er å vise Ola Nordmann noe han aldri før har sett av norsk natur. Men så endrer ting seg fortere og mer dramatisk enn forventet. Lyssettingen og scenen veksler fra solnedganger i gull og rødt, til blygrå og jagende uværsskyer. Veltende tåketepper kommer inn og bølgene vokser raskt. Vinden når sterk kuling. Plutselig skyller en bølge over hammeren Torgeir skjuler seg bak og treffer det trippelbardunerte teltet han filmer fra. Både telt, Torgeir og utstyr blir vasket lengre inn i steinura. Mens han kommer seg på beina og redder det han kan av fotoutstyr, taes en telefon til kjentmann. Det skal bli verre. Bølgene fortsetter å stige. – Jeg sa jeg kunne ventet litt til og sett an om forholdene bedret seg, men redningsmannskapene tok en avgjørelse på det. Og det var en utrolig lettelse da jeg hørte lyden av Sea-King helikopteret i 330 skvadronen, sier Torgeir.Om ikke hverdagskost, så er dette en dag på jobb for Arne Nævra og Torgeir Beck Lande – to av Norges mest erfarne naturfotografer.<div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-22-51/3160654-1-nor-NO/11-22-51-crop980.jpg" width="1000" height="671" style="border: 0px;" alt="Sikter høyt: Det kreves det beste av utstyr for opptak. Dagens seere er vant med de store BBC-produksjonene og skyhøy kvalitet på naturfilm. Et kamera koster fort 400 000 kroner. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 
</div>Det er to slitne ansikter som akkurat har ønsket oss velkommen i det røde lille huset, helt i skogkanten av Lierskogen. Furet og værbitt er det lett å tenke – de har jo like mange utedøgn som andre har arbeidsdager. Men burde de ikke smilt fra øre til øre? Til tross for dramatiske opplevelser, er utetiden deres noe av det mest luksuriøse en menig friluftsmann kan tenke seg. Hvorfor er det ikke bare gøy? – Kall det heller opplevelsesrikt. Det vi driver med har ingenting med klassisk friluftsliv å gjøre. Det har vi ikke tid til, understreker Arne raskt. Torgeir rister litt oppgitt på hodet. – Ja, vi er vel enige om at dette er siste gangen vi gjør en så stor produksjon. Det er forferdelig mye jobb som går utover mye annet. Vi har ikke hatt ferie og nesten ikke sett familien på tre år, sier han.– Det kjennes nesten ut som noen dør og blir født mellom hver gang vi er hjemom en tur. For et liv «ute på tur» er nemlig langt fra hele sannheten for naturfotografene. Selv om det meste av tiden tilbringes ute i villmarken, har det kun blitt et bål og et par sleng med fiskestanga i løpet av de tre siste årene. Mye av grunnen til presset er trange tidsskjemaer og stadig høyere kvalitetskrav. Spesielt når man skal produsere tidenes største satsning på naturfilm i Skandinavia noensinne.For det er nettopp hva Arne og Torgeir har viet de tre siste årene av livet til. Produksjonen Norske Naturperler sesong 1 ble sendt på NRK i januar og februar 2014. Målet var å bringe usette øyeblikk fra norsk natur inn i landets hjem. Foruten NRK er også Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning med på finansieringen. Norsk Filminstitutt støtter også prosjektet, som samlet har 10 millioner kroner i budsjett. – Det er veldig viktig for oss at Filminstituttet nå er med på laget. Naturfilm har ikke blitt regnet som film i Norge tidligere, sier Arne.<blockquote>
«Det er forferdelig mye jobb som går utover mye annet. Vi har nesten ikke hatt ferie eller sett familien på tre år.»
– ARNE NÆVRA
</blockquote>Han vet hva han snakker om. Er det noen som har jobbet hardt og lenge for naturfilmsjangeren, så er det Nævra. De siste 30 årene har han en rekke store produksjoner bak seg. Fra både inn- og utland. De fleste naturinteresserte med TV ville nok kjenne igjen stemmen hans uten bilde. Men hva i norsk natur er det vi ikke har sett? – Vi gir ikke et fullstendig bilde av norsk natur, men vi plukker ut på helt subjektivt grunnlag steder som har spesiell natur, spesielle naturfenomener og et spennende dyreliv. Kanskje er det en hemmelig dal som skjuler et ukjent fenomen, kanskje er det et rykte om gigantiske elgokser som skal bekreftes eller avkreftes. Vi har også filmet ting som aldri er sett før i Norge. Som opptak av hvalross og isbjørn sammen eller plaskende blåhval utenfor Svalbard, sier Nævra.Det er slutten av september og duoen har kun et opptak som gjenstår. Filming av kronhjort i brunst. Det skal skje i Grytdalen i Sør-Trøndelag. Et eldorado for brølende hjort, men en utfordrende oppgave med meget skye dyr. Tidligere i produksjonsperioden har de to vært helt fra Hvaler i Østfold til nordkysten av Svalbard i jakten på unike øyeblikk. – Filmingen har faktisk vært mye vanskeligere enn vi trodde. Mye av det vi mente skulle være enkelt, som filming av lundefugl, var sjokkerende vanskelig, sier Torgeir.<blockquote>
«Filmingen har faktisk vært mye vanskeligere enn vi trodde. Mye av det vi mente skulle være enkelt, som filming av lundefugl, var sjokkerende vanskelig.»
– TORGEIR BECK LANDE
</blockquote>Problemene har ofte dukket opp i forbindelse med opptaksutstyr og spesialteknikker kombinert med skye dyr. Teknikker som kreves for å gi det publikum forventer av moderne naturfilm. Kraner og dollyer, minikameraer, undervannskameraer, fjernstyrte enheter som modellhelikopter og fly har blitt brukt flittig. Bare gyrostabiliserte luftbilder fra helikopter har svelget en million kroner av budsjettet. – Raskere klipp, spissere historier, flere og sterkere emosjonelle bilder er noen av utfordringene i dagens naturfilming. Man har hjelp av mye nytt og bra utstyr, men det byr også på utfordringer. Lundefuglen kan eksempelvis gå fra avkommene sine og ikke komme tilbake om vi setter et kamera rett ved et rede. Vi er ambassadører av naturen og det er ofte vanskelig å finne skjæringspunktet i forhold til god filming og overtramp på bekostning av naturen, sier Arne.<div class="factboxwrap">
<h3>Arne Nævra</h3>
<div class="factbox">
Begynte som stillfotograf, og etter hvert ble flere av hans filmer vist på NRK tidlig på 80-tallet. Han var
en viktig samarbeidspartner da NRK i 1992 startet «Ut i naturen» som ukentlig program. Flere av hans kjente produksjoner er distribuert i andre land. Nævra har bidratt til å gjøre norsk natur og friluftsliv kjent for et internasjonalt publikum, noe han også mottok Friluftslivets hederspris i 2013 for. 
</div>
</div>Norske dyr er også noe av det vanskeligste det går an å filme. Jakttrykket i Norge gjør blant annet sitt til at det blir veldig krevende å nærme seg dyra - og ikke minst skildre atferden deres. De to jobber ikke i Afrikas nasjonalparker, hvor dyrene er vandt med mennesker. Og juks med filming av dyr i fangenskap, er ikke noe tema for de to puritanerne. – Mye av det man ser på storslagne serier fra BBC og andre produsenter er ikke filmet i ville omgivelser, men under kontrollerte forhold og i hegn. Opptakene er ikke rene. Det er nesten som doping i idretten. Det virker rent hele veien til man blir tatt for å seile under falskt flagg, forklarer Nævra. Selv har de skrevet et story board og vært tro til ideen sin. De har lett og funnet individer som de kan orientere og følge over lengre tid. Om de har fulgt reinsdyr på Hardangervidda, har strupeskjegg og gevir vært «fingeravtrykk» for å filme rette dyret.Les også: <a href="https://www.friflyt.no/skifilm/trailer/se-traileren-til-level-1-filmen-zig-zag" target="_blank">Trailertid: Zig Zag</a><div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-26/3160631-1-nor-NO/11-13-26-crop980.jpg" width="1000" height="669" style="border: 0px;" alt="Amfibie: Mye av utstyret de har brukt i produksjonen er hentet fra utlandet. De ansatte også en egen automasjons-tekniker for å bygge nødvendige løsninger før opptakene startet. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 
</div>På Helgelandskysten klekker havørnen i reir på bakken. Her har de brukt et radiostyrt «ørnekamera» som plasseres ved redet kombinert med ventetid. Mye ventetid. – Selv var vi en kilometer unna da filmingen ble satt i gang. Ørnen er utrolig var og uten teknikken kunne vi ikke fått mange av scenene på film. Det betyr likevel ikke at vi bare sitter i en campingstol og trykker på en knapp. Forberedelsene tar utrolig lang tid og vi må hele tiden overvåke individene for å få filmet det vi ønsker. Vi skal fortsatt ha rett utsnitt, riktig eksponering og nærhet til kameraet når opptaket starter. Det er langt fra lett, sier Torgeir.<div class="factboxwrap">
<h3>Torgeir Beck Lande</h3>
<div class="factbox">Begynte allerede som 14-åring å fotografere. Han lagde sitt første program for NRK i 1984 og har blant annet medvirket i Ut i naturen og en rekke andre naturfilmproduksjoner fra inn- og utland sammen med Nævra.</div>
</div>Klassisk naturfilming er likevel ryggraden i Norske Naturperler. 10 prosent av ferdig materiale er ifølge fotografene filmet med ny teknikk. Men klassisk naturfilming kan også være et lite helvete i seg selv. Spesielt for ryggen. De to lager som oftest en basecamp i området hvor de skal filme, og transporterer inn 200 kilo utstyr. Derfra går de ut på dagsturer for å finne dyra. 40 kilo utstyr i sekken regner de som lett bæring. Mye av tiden går med på å finne steder der de tror dyra kommer, for så å vente.– Mennesker er ikke laget for å snike, så det er ofte måten vi må gjøre det på. Vi har heller ikke fått noe gratis under denne innspillingen. I 2011 og 2012 ble vi i tillegg kjeppjaget av været i hele landet. 2013 har vært bedre værmessig, sier Arne.<div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-23/3160635-1-nor-NO/11-14-23-crop980.jpg" width="1000" height="646" style="border: 0px;" alt="Nærhet: Opptakene til serien har ikke foregått uten dramatikk, men aldri provosert frem fra dyrenes side. - Havet er det farligste, sier Arne Nævra. Her fra Svalbard. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 
</div>Han har satt seg bak mikrofonen og ser på et dusin skjermer samtidig. Redigering er naturligvis også en stor del av arbeidet for de som gjør alt selv. Noen eksterne fotografer har gjort mindre deler av utearbeidet, men prosessen med å sy alt sammen kan ingen andre kludre til. Vi får se noe av det ferdig redigerte materialet. Play-knappen trykkes og en elgokse av det virkelig grove kaliberet siger gjennom mystisk tåke et sted på vidda. Fortellerstemmen referer til Mikkjel Fønhus. «På Kloppmyrhøgda, ytterst i Redalen, står en elgokse. Det er ikke noe levende dyr som står der; det er en gjenganger fra utdødde dyreslekter, en dyreånd fra de evige jaktmarker.» Det er fangende fra første øyeblikk. Dyr, fakta og dramaturgi får en til å lene seg fremover i kontorstolen. Neste scene viser en havørn filmet med 1600 bilder i sekundet. Vi ser hvordan den rydder reiret for avfall på et nanosekund i det den letter. Noe menneskeøyet aldri kunne fanget opp på egenhånd. Alt i perfekt lys og eksponering.Det er både forståelig at tre års intenst arbeid ble en TV-suksess, og svært velfortjent at Arne Nævra har blitt tildelt Helge Ingstad-prisen 2014. Se også: <a href="https://www.friflyt.no/tv-oversikt" target="_blank">Oversikt over alle tv- seriene til Fri Flyt</a>

Livet som naturfotograf er ingen dans i lyngen. I løpet av tre år i norsk villmark har Arne Nævra og Torgeir Beck Lande rukket å fyre ett eneste bål. Nå tildeles Arne Nævra Helge Ingstad-prisen 2014. 

Naturfotograf Arne Nævra og Torgeir Beck Lande får Helge Ingstad-prisen

I år er vi inne i Solar Maximum, noe som betyr at nordlyset er spesielt godt synlig. I tillegg viste Lonely Planets reiseundersøkelse at nordlys havnet øverst blant leserenes drømmeopplevelser. Nordlys er noe av det mest spektakulære Norge har å by på, og <a href="http://www.visitnorway.com/" target="_blank">Visit Norway</a> og <a href="http://www.expedia.no/?rfrr=Redirect.From.www.expedia.com%252FHome.htm" target="_blank">Expedia</a> har laget en grafikk for å forstå fenomenet bedre.  <div>

 


 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-35-51/2931210-1-nor-NO/15-35-51_470px-crop980.jpg" width="470" height="3244" style="border: 0px;" alt="image001" /> 
 
 
 
</div>

Nordlyset er noe av det mest magiske du kan oppleve på tur. Her kan du se hvordan fenomenet oppstår, og finne ut hvor du best kan oppleve dette selv.


Jakten på Nordlyset

Den store vårfesten 

Alexander Myklebust har vært tilskuer til orreleiker i mange år, og gir oss et innblikk i hvordan orreleiker utarter seg:Tekst og foto: Aleksander MyklebustVåren er en herlig tid. Det bobler i blodet hos både mennesker og dyr. Russen har allerede feiret i flere uker, og brummer rundt i byene med høy musikk og pipende fløyter. Parallellen til en orrfuglleik er slående; også her gjelder det å bråke mest, og de tøffeste gutta i klassen viker verken unna for slåsskamper eller andre uvesentligheter. Det eneste som gjelder er å lokke til seg damene – og vinneren blir sjelden sittende igjen med bare én beundrer!I motsetning til mange av dagens ungdommer, er jeg imidlertid ikke videre begeistret for fest og fyll. Jeg knepper heller på meg gamasjene. Trasker rundt i råtten vårsnø og fuktige myrer på leting etter orrfuglleiker. Hver vår samles nemlig orrhanene på faste spillplasser i åpne områder av storskogen. Dette kan være en åpen myr eller ei gammel hogstflate. Her måler de krefter og kjemper om hønenes gunst hver eneste vårmorgen i april og mai. Høydepunktet er selvfølgelig den såkalte ”høneuka”, der orrhønene kommer innom for å la seg varte opp av dresskledde herremenn i kjole og hvitt.Den store festen begynner allerede i grålysningen. Volum og intensitet øker hele tiden, og like etter soloppgang når leiken sitt klimaks. Deretter kan det gjerne dabbe litt av og gå i rykk og napp frem til orrfuglene forlater leiken en gang på formiddagen. Under siste del av spillet er det slett ikke uvanlig at hanene blir sittende og spille i omkringliggende trær.Orrfuglleiken kan kanskje ikke konkurrere med de store russetreffene i antall deltakere, men jeg vil likevel påstå at de 9 hanene foran meg lager mer enn nok støy for mine trøtte ører. De våryre skapningene både sjoer og hysjer i ett kjør, og under optimale forhold kan lyden bære flere kilometer. En mer stemningsfull vekkerklokke skal du lete lenge etter!Når jeg skal på fest, er jeg ikke interessert i å stikke meg ut. Tvert imot. Jeg vil være så anonym som overhode mulig, slik at fuglene ikke en gang skal få noen mistanke om at jeg er der. For å få til det, er jeg helt avhengig av et velfungerende kamuflasjetelt. Jeg kryper inn kvelden før, og forlater ikke teltet før spillet er ferdig neste morgen. Du bør nødig forstyrre fuglene. Forstyrrelser på leiken kan i verste fall få katastrofale følger for den lokale orrfuglbestanden. Jeg har dessverre opplevd flere eksempler på dem som opptrer uaktsomt på leik. I tidligere tider gikk det gjerne sport i å snike seg så nær fuglene som mulig, men i dag er dette totalt uakseptabelt. Hensynet til fuglene bør til en hver tid være høyeste prioritet. Skal du på leik, er derfor en skikkelig kamuflasje en absolutt nødvendighet.Denne våren har jeg vært på leik de siste ni årene. Allerede som 10-åring trasket jeg rundt med faren min i vårskogen. Noen ganger har vi blitt lurt. Som da en hakkende flaggspett lurte oss til å tro at det sto en spillende tiur like i nærheten, eller da en nøtteskrike narret oss til å tro at den var en orrfugl. Til tider kan det være hardt å måtte legge seg inn i den trange kamuflasjen en mørk kveld. Spesielt når jeg vet at jeg er nødt til å bli liggende helt til fuglene har forlatt spillplassen neste morgen. Et toalettbesøk eller å gå ut for og strekke litt på kroppen er uaktuelt. Likevel er de gylne øyeblikkene verdt alt slitet. Hønenes inntog på orreleiken er høydepunktet. Hanene mister både selvbeherskelsen og frykten, og gyver løs på hverandre i beinharde kamper der fjær uten eier til tider fyller opp store deler av den kalde morgenlufta. I kampens hete klarer som regel hønene å finne den utvalgte. Som mennesker foretrekker de imidlertid å ha privatlivet for seg selv. Parringen foregår derfor i utkanten av leiken, som regel utenfor rekkevidden av min telelinse.Fakta:Hva er en orrfugl? Orrfuglen er en hønsefugl som tilhører de såkalte skogshønsene. Hannen er blåsvart med lyreformet hale. Den er cirka 50 centimeter lang og veier 1-1,7 kg. Hunnen er brunspraglete og noe mindre. Det er sjelden orrhønene bikker over en kg.Hvor finner du orrfuglen? Orrfuglen lever over så å si hele landet, fra Sørlandet til Nord-Troms. Den trives best i bar- eller blandingsskog med innslag av fuktige myrer. Den er imidlertid tilpasningsdyktig og kan også slå seg ned i fjellbjørkeskog eller i lyngheiene langs kysten.Hva er en leik? Om våren samles orrhanene på såkalte spillplasser, der de kjemper om hønenes gunst. Spillplassen ligger gjerne i forholdsvis åpne områder som en myr, setervoll eller lignende. Fra slutten av mars samles hanene på leiken hver morgen for å kjempe om å kapre sentrum av spillområdet. Når hønene besøker leiken i slutten av april, er det nesten utelukkende den hanen som har kjempet til seg sentrum av leikområdet som får parre seg. Dette tyder nemlig på at han har gode gener.Etter dette overlates hønene for seg selv. Hun legger åtte-ti egg i månedsskiftet mai-juni, og ruger dem i 25-27 dager. Når eggene er klekket, følger ungene moren bort fra reiret. De tilegner seg flygekunsten allerede etter et par uker, og når de er tre måneder gamle er de uavhengige av moren.Hvordan oppleve vårens vakreste eventyr? Å finne en leik kan være en stor utfordring. Det finnes nok av historier om mennesker som har opptrådt hensynsløst, og derfor vegrer mange seg for å fortelle hvor leikene ligger. Har du først funnet en leik, vil du gjerne holde den for deg selv. Det beste er som regel å lete. Orrfuglenes buldring er karakteristisk. Under gode værforhold kan den høres på flere kilometers hold. Finn fram et kart, og marker skogsområder der du antar at det kan være orrfugl. Deretter er det bare å reise ut for å lytte. Når du har funnet leiken, vil jeg anbefale å tilbringe noen netter i utkanten av leiken, før du flytter deg sakte nærmere. Da får du god oversikt over begivenhetene, samtidig som fuglene blir fortrolige med kamuflasjen. Det er viktig med god kamuflasje, ellers risikerer du å spolere alle festlighetene. Fuglene ankommer gjerne kvelden i forveien, og da gjelder det å være på plass i kamuflasjen. Der bør du bli værende helt til fuglene har forlatt leiken neste morgen.

Våren er tid for orrelleik. I mange uker kriger orrfuglhanene om hønenes gunst. Har du tålmodighet og kamuflasjetelt, kan du få være med på leken.


Det blir to fotoutstillinger i Kjelleren på Turtagrø under Fjellfilmfestivalen. Begge utstillerne vil være tilgjengelige i kjelleren i løpet av helgen, og det blir servert nepalesisk te for å få den rette følelsen når du tar en runde og ser på fotoene.<a name="eztoc_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1"></a><h5>Dr. Sarah Parker</h5>Siklis in Canvas Et fotografiprosjektet fra Nepal. Folket i Siklis, en liten landsby nedenfor Annapurna, fikk ett kamera. De har tatt bilder for å fange miljøet i landsbyen over en ettårs periode. De presenterer livet i en landlig fjellandsby i Himalaya, sett gjennom øynene til en Nepaleser.<a name="eztoc_2_1_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1_1"></a><h5>Janette Porter</h5>High Tide Et tverrfaglig artistledet initiativ for å gi næring til en kultur for bærekraft og økologisk hensyn til våre liv i en verden i rask endring. I forbindelse med utstillingen vises også kortfilmen Gathering Storm som inviterer folk til å delta i å lage et manifest for endring.Fjellfilmfestivalen arrangeres 10.-12. september på Turtagrø i Jotunheimen. Les mer på <a href="http://fjellfilm.no/" target="_self">www.fjellfilm.no</a>

Naturfoto

Paul Nicklen

Naturfotograf Arne Nævra og Torgeir Beck Lande får Helge Ingstad-prisen

Jakten på Nordlyset

Den store vårfesten

Den store vårfesten

Fotoutstilling på Turtagrø

Om utemagasinet.no

Kontakt