Her har vi samlet spektakulære og inspirerende naturfoto fra små og store turer i inn og utland. Vår faste naturfoto-spaltist Audun Rikardsen er jevnlig bidragsyter, hvor han forteller om hvordan bildet ble til. Som sitt møte med <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/moerketidskval' target='_self'>Spekkhoggere</a> utenfor Tromsø. Følg @utemagasinet på Instagram, for innimellom kjører vi egne <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/utes-store-fotokonkurranse' target='_self'>fotokonkurranser</a> med flotte premier. • <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/moete-med-kjemper-i-vestfjorden' target='_self'>Møter med kjemper i Vestfjorden</a>  • <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/undervannsverdenens-gatefotograf' target='_self'>Havets gatefotograf – Paul Nicklen</a>UTE-TV: <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/fotoskolen' target='_self'>Naturfotoskolen – bli en dyktigere fotograf</a>.

Brudeferden til Skårasalen

Bruden Karen Rebbestad Løkken forteller: – Sunnmørsalpene var hovedgrunnen til at vi la bryllupet til Ørsta. Jeg er halvveis sunnmøring og vi er begge to veldig glad i å stå på toppene på Sunnmøre og skue nedover og utover. Selve bildet er tatt på mandagen etter bryllupet. Da hadde jeg sovet med bryllupssveisen i to netter. Nærbildene viser rimelig daff hårsveis, men så er det jo ikke nærbildene som er poenget på Skårasalen. Jeg ble godt hjulpet av venner som stylet en svett dagen-derpå-brud på toppen, til allmenn forlystelse for alle de lokale toppturentusiastene. Kjolen ble fraktet opp i sekk. Da vi skulle ned, måtte kjolen heises opp med magebeltet på tursekken. Dermed gikk nedkjøringen helt greit, om enn litt luftig. Ingen fall gjorde at kjolen var i selgbar stand etterpå. Bildet er tatt av bryllups- og ekstremsportfotograf Terje Aamodt. Se flere <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/brudeferden-til-skaarasalen/brudeferden-til-skaarasalen" target="_self">bilder</a>!

I pinsehelgen i fjor var det storbryllup på Sæbø. Bryllupsbildene ble tatt på selveste Skårasalen (1542 moh).

Undervannsverdenens gatefotograf

Paul Nicklen 

<div class="factboxwrap">
<h3>Helge Ingstad-prisen 2014</h3>
<div class="factbox">
• Arne Nævra får Helge Ingstad-prisen 2014. I juryen sitter Stein P. Aasheim, Liv Arnesen, Randulf Valle, Henrik Sæhle og Eirik S. Ingstad. Prisutdelingen skjer under <a href='https://www.villmarksmessen.no' target='_blank'>Villmarksmessen</a> på Melhus lørdag 22. mars.  
Juryens begrunnelse: 
Arne Nævra får Helge Ingstad-prisen 2014 for sin innsats med å formidle engasjement for friluftslivet og kunnskap om naturen rundt oss. Nævra er kompromissløs i sine bestrebelser på å formidle norsk natur – enten han sitter ukevis i kamuflasje utenfor et bjørnehi, eller han tålmodig avdekker maurens hemmeligheter. Han har en nysgjerrighet og et engasjement som smitter. Når det kombineres med et håndverk som en av verdens beste naturfotografer, blir resultatet en enestående dokumentasjon av naturens mangfold. Selv om de har forskjellig ståsted – den ene var pelsjeger, og den andre kan knapt tenke seg å ta  livet av et vilt dyr – forenes deres budskap i en dyp respekt for naturens storhet og et sterkt engasjement for å verne om de siste restene av vår villmark. Ingen som har fulgt med på Nævras naturprogrammer kan stille seg likegyldig til en utvikling som år for år reduserer både våre natur- og villmarksområder og artsmangfoldet i det som er igjen. I dag er kunnskap om økosystemene viktigere enn noen gang. Gjennom sine kameralinser har Arne Nævra gitt oss en unik innsikt i naturens hemmeligheter. Gjennom flere tiår har han bidratt til å skape en bevissthet og et engasjement for naturen som er viktigere enn noen gang. Kunnskap om økosystemene har i dag betydning langt ut over den hjemlige skogsturen. Arne Nævra er en stemme man lytter til. For dette fortjener han Helge Ingstad-prisen.
</div>
</div>Det er august, men været minner ikke om sommer på 71 grader nord. Havet dundrer hvileløst inn i klippene ved Gjesværstappan, Norges nordligste fuglefjell. To skikkelser klorer seg i posisjon. Planen er satt. Arne skal filme fra toppen av det bratte fuglefjellet, mens Torgeir har blitt sluppet av ved bunnen av klippene med båt. Med seg har han flere titalls kilo fotoutstyr og telt. Det kan ta dager å få rette bildemateriale i de bratte fjellveggene hvor hundretusener av sjøfugl hekker med Nordishavet som matfat rett utenfor.Les også: <a href='https://www.friflyt.no/skifilm/trailer/trailertid-millom-bakkar-og-berg' target='_blank'>Trailertid: Millom Bakkar og Berg</a>Det er ofte umulig å gå i land her ute, og et forsøk på å legge til ved foten av fuglefjellet er dramatisk nok i seg selv. Å oppholde seg her over tid innebærer risiko, men været har vært stabilt den siste tiden og gitt en åpning. Det som skal skildres er et mylder av fugler, en kakafoni som skifter karakter fra time til time, fra dag til dag. Alt mot et teppe av irrgrønne bakker, hengende blomsterhager, hvitkalkede klipper og blåsvarte berg med hvit skumkrans rundt foten. Målet er å vise Ola Nordmann noe han aldri før har sett av norsk natur. Men så endrer ting seg fortere og mer dramatisk enn forventet. Lyssettingen og scenen veksler fra solnedganger i gull og rødt, til blygrå og jagende uværsskyer. Veltende tåketepper kommer inn og bølgene vokser raskt. Vinden når sterk kuling. Plutselig skyller en bølge over hammeren Torgeir skjuler seg bak og treffer det trippelbardunerte teltet han filmer fra. Både telt, Torgeir og utstyr blir vasket lengre inn i steinura. Mens han kommer seg på beina og redder det han kan av fotoutstyr, taes en telefon til kjentmann. Det skal bli verre. Bølgene fortsetter å stige. – Jeg sa jeg kunne ventet litt til og sett an om forholdene bedret seg, men redningsmannskapene tok en avgjørelse på det. Og det var en utrolig lettelse da jeg hørte lyden av Sea-King helikopteret i 330 skvadronen, sier Torgeir.Om ikke hverdagskost, så er dette en dag på jobb for Arne Nævra og Torgeir Beck Lande – to av Norges mest erfarne naturfotografer.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-22-51/3160654-1-nor-NO/11-22-51-crop980.jpg" width="1000" height="671" style="border: 0px;" alt="Sikter høyt: Det kreves det beste av utstyr for opptak. Dagens seere er vant med de store BBC-produksjonene og skyhøy kvalitet på naturfilm. Et kamera koster fort 400 000 kroner. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 




</div>Det er to slitne ansikter som akkurat har ønsket oss velkommen i det røde lille huset, helt i skogkanten av Lierskogen. Furet og værbitt er det lett å tenke – de har jo like mange utedøgn som andre har arbeidsdager. Men burde de ikke smilt fra øre til øre? Til tross for dramatiske opplevelser, er utetiden deres noe av det mest luksuriøse en menig friluftsmann kan tenke seg. Hvorfor er det ikke bare gøy? – Kall det heller opplevelsesrikt. Det vi driver med har ingenting med klassisk friluftsliv å gjøre. Det har vi ikke tid til, understreker Arne raskt. Torgeir rister litt oppgitt på hodet. – Ja, vi er vel enige om at dette er siste gangen vi gjør en så stor produksjon. Det er forferdelig mye jobb som går utover mye annet. Vi har ikke hatt ferie og nesten ikke sett familien på tre år, sier han.– Det kjennes nesten ut som noen dør og blir født mellom hver gang vi er hjemom en tur. For et liv «ute på tur» er nemlig langt fra hele sannheten for naturfotografene. Selv om det meste av tiden tilbringes ute i villmarken, har det kun blitt et bål og et par sleng med fiskestanga i løpet av de tre siste årene. Mye av grunnen til presset er trange tidsskjemaer og stadig høyere kvalitetskrav. Spesielt når man skal produsere tidenes største satsning på naturfilm i Skandinavia noensinne.For det er nettopp hva Arne og Torgeir har viet de tre siste årene av livet til. Produksjonen Norske Naturperler sesong 1 ble sendt på NRK i januar og februar 2014. Målet var å bringe usette øyeblikk fra norsk natur inn i landets hjem. Foruten NRK er også Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning med på finansieringen. Norsk Filminstitutt støtter også prosjektet, som samlet har 10 millioner kroner i budsjett. – Det er veldig viktig for oss at Filminstituttet nå er med på laget. Naturfilm har ikke blitt regnet som film i Norge tidligere, sier Arne.<blockquote>
«Det er forferdelig mye jobb som går utover mye annet. Vi har nesten ikke hatt ferie eller sett familien på tre år.»
– ARNE NÆVRA
</blockquote>Han vet hva han snakker om. Er det noen som har jobbet hardt og lenge for naturfilmsjangeren, så er det Nævra. De siste 30 årene har han en rekke store produksjoner bak seg. Fra både inn- og utland. De fleste naturinteresserte med TV ville nok kjenne igjen stemmen hans uten bilde. Men hva i norsk natur er det vi ikke har sett? – Vi gir ikke et fullstendig bilde av norsk natur, men vi plukker ut på helt subjektivt grunnlag steder som har spesiell natur, spesielle naturfenomener og et spennende dyreliv. Kanskje er det en hemmelig dal som skjuler et ukjent fenomen, kanskje er det et rykte om gigantiske elgokser som skal bekreftes eller avkreftes. Vi har også filmet ting som aldri er sett før i Norge. Som opptak av hvalross og isbjørn sammen eller plaskende blåhval utenfor Svalbard, sier Nævra.Det er slutten av september og duoen har kun et opptak som gjenstår. Filming av kronhjort i brunst. Det skal skje i Grytdalen i Sør-Trøndelag. Et eldorado for brølende hjort, men en utfordrende oppgave med meget skye dyr. Tidligere i produksjonsperioden har de to vært helt fra Hvaler i Østfold til nordkysten av Svalbard i jakten på unike øyeblikk. – Filmingen har faktisk vært mye vanskeligere enn vi trodde. Mye av det vi mente skulle være enkelt, som filming av lundefugl, var sjokkerende vanskelig, sier Torgeir.<blockquote>
«Filmingen har faktisk vært mye vanskeligere enn vi trodde. Mye av det vi mente skulle være enkelt, som filming av lundefugl, var sjokkerende vanskelig.»
– TORGEIR BECK LANDE
</blockquote>Problemene har ofte dukket opp i forbindelse med opptaksutstyr og spesialteknikker kombinert med skye dyr. Teknikker som kreves for å gi det publikum forventer av moderne naturfilm. Kraner og dollyer, minikameraer, undervannskameraer, fjernstyrte enheter som modellhelikopter og fly har blitt brukt flittig. Bare gyrostabiliserte luftbilder fra helikopter har svelget en million kroner av budsjettet. – Raskere klipp, spissere historier, flere og sterkere emosjonelle bilder er noen av utfordringene i dagens naturfilming. Man har hjelp av mye nytt og bra utstyr, men det byr også på utfordringer. Lundefuglen kan eksempelvis gå fra avkommene sine og ikke komme tilbake om vi setter et kamera rett ved et rede. Vi er ambassadører av naturen og det er ofte vanskelig å finne skjæringspunktet i forhold til god filming og overtramp på bekostning av naturen, sier Arne.<div class="factboxwrap">
<h3>Arne Nævra</h3>
<div class="factbox">
Begynte som stillfotograf, og etter hvert ble flere av hans filmer vist på NRK tidlig på 80-tallet. Han var
en viktig samarbeidspartner da NRK i 1992 startet «Ut i naturen» som ukentlig program. Flere av hans kjente produksjoner er distribuert i andre land. Nævra har bidratt til å gjøre norsk natur og friluftsliv kjent for et internasjonalt publikum, noe han også mottok Friluftslivets hederspris i 2013 for. 
</div>
</div>Norske dyr er også noe av det vanskeligste det går an å filme. Jakttrykket i Norge gjør blant annet sitt til at det blir veldig krevende å nærme seg dyra - og ikke minst skildre atferden deres. De to jobber ikke i Afrikas nasjonalparker, hvor dyrene er vandt med mennesker. Og juks med filming av dyr i fangenskap, er ikke noe tema for de to puritanerne. – Mye av det man ser på storslagne serier fra BBC og andre produsenter er ikke filmet i ville omgivelser, men under kontrollerte forhold og i hegn. Opptakene er ikke rene. Det er nesten som doping i idretten. Det virker rent hele veien til man blir tatt for å seile under falskt flagg, forklarer Nævra. Selv har de skrevet et story board og vært tro til ideen sin. De har lett og funnet individer som de kan orientere og følge over lengre tid. Om de har fulgt reinsdyr på Hardangervidda, har strupeskjegg og gevir vært «fingeravtrykk» for å filme rette dyret.Les også: <a href='https://www.friflyt.no/skifilm/trailer/se-traileren-til-level-1-filmen-zig-zag' target='_blank'>Trailertid: Zig Zag</a><div>



 




 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-26/3160631-1-nor-NO/11-13-26-crop980.jpg" width="1000" height="669" style="border: 0px;" alt="Amfibie: Mye av utstyret de har brukt i produksjonen er hentet fra utlandet. De ansatte også en egen automasjons-tekniker for å bygge nødvendige løsninger før opptakene startet. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 




</div>På Helgelandskysten klekker havørnen i reir på bakken. Her har de brukt et radiostyrt «ørnekamera» som plasseres ved redet kombinert med ventetid. Mye ventetid. – Selv var vi en kilometer unna da filmingen ble satt i gang. Ørnen er utrolig var og uten teknikken kunne vi ikke fått mange av scenene på film. Det betyr likevel ikke at vi bare sitter i en campingstol og trykker på en knapp. Forberedelsene tar utrolig lang tid og vi må hele tiden overvåke individene for å få filmet det vi ønsker. Vi skal fortsatt ha rett utsnitt, riktig eksponering og nærhet til kameraet når opptaket starter. Det er langt fra lett, sier Torgeir.<div class="factboxwrap">
<h3>Torgeir Beck Lande</h3>
<div class="factbox">Begynte allerede som 14-åring å fotografere. Han lagde sitt første program for NRK i 1984 og har blant annet medvirket i Ut i naturen og en rekke andre naturfilmproduksjoner fra inn- og utland sammen med Nævra.</div>
</div>Klassisk naturfilming er likevel ryggraden i Norske Naturperler. 10 prosent av ferdig materiale er ifølge fotografene filmet med ny teknikk. Men klassisk naturfilming kan også være et lite helvete i seg selv. Spesielt for ryggen. De to lager som oftest en basecamp i området hvor de skal filme, og transporterer inn 200 kilo utstyr. Derfra går de ut på dagsturer for å finne dyra. 40 kilo utstyr i sekken regner de som lett bæring. Mye av tiden går med på å finne steder der de tror dyra kommer, for så å vente.– Mennesker er ikke laget for å snike, så det er ofte måten vi må gjøre det på. Vi har heller ikke fått noe gratis under denne innspillingen. I 2011 og 2012 ble vi i tillegg kjeppjaget av været i hele landet. 2013 har vært bedre værmessig, sier Arne.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-23/3160635-1-nor-NO/11-14-23-crop980.jpg" width="1000" height="646" style="border: 0px;" alt="Nærhet: Opptakene til serien har ikke foregått uten dramatikk, men aldri provosert frem fra dyrenes side. - Havet er det farligste, sier Arne Nævra. Her fra Svalbard. Foto: Naturbilder.no" /> 
 
 
 




</div>Han har satt seg bak mikrofonen og ser på et dusin skjermer samtidig. Redigering er naturligvis også en stor del av arbeidet for de som gjør alt selv. Noen eksterne fotografer har gjort mindre deler av utearbeidet, men prosessen med å sy alt sammen kan ingen andre kludre til. Vi får se noe av det ferdig redigerte materialet. Play-knappen trykkes og en elgokse av det virkelig grove kaliberet siger gjennom mystisk tåke et sted på vidda. Fortellerstemmen referer til Mikkjel Fønhus. «På Kloppmyrhøgda, ytterst i Redalen, står en elgokse. Det er ikke noe levende dyr som står der; det er en gjenganger fra utdødde dyreslekter, en dyreånd fra de evige jaktmarker.» Det er fangende fra første øyeblikk. Dyr, fakta og dramaturgi får en til å lene seg fremover i kontorstolen. Neste scene viser en havørn filmet med 1600 bilder i sekundet. Vi ser hvordan den rydder reiret for avfall på et nanosekund i det den letter. Noe menneskeøyet aldri kunne fanget opp på egenhånd. Alt i perfekt lys og eksponering.Det er både forståelig at tre års intenst arbeid ble en TV-suksess, og svært velfortjent at Arne Nævra har blitt tildelt Helge Ingstad-prisen 2014. Se også: <a href='https://www.friflyt.no/skisteder' target='_blank'>Oversikt over alle tv- seriene til Fri Flyt</a>

Livet som naturfotograf er ingen dans i lyngen. I løpet av tre år i norsk villmark har Arne Nævra og Torgeir Beck Lande rukket å fyre ett eneste bål. Nå tildeles Arne Nævra Helge Ingstad-prisen 2014. 

Naturfotograf Arne Nævra og Torgeir Beck Lande får Helge Ingstad-prisen

Høst på sydspissen

Den gamle Phil Collins-plata spiller på full guffe og det er god stemning i bilen idet vi klatrer opp de snirklete veien i den tyske stasjonsvogna. Vi er på vei opp mot Havsyn, et av de flotteste utkikkspunktene i Lindesnes Kommune. Bikkja hopper ivrig ut av bilen og begynner nysgjerrig å snuse på kryss og tvers av stien som fører opp til de gamle kanonstillingene som var en del av «Atlaterhavsvollen», en tysk forsvarslinje som gikk fra Nord-Norge til Biscaya. Lufta er kjølig, og trærne holder på det siste de kan av den rød-gule høstdrakten. Snart setter vinteren inn.På toppenblåser det friskt fra havet og vi kan se bølgene brase innover kysten. Høsten på Norges sydspiss bærer med seg friske kulinger og store dønninger som konkurrerer om å slenge søyler av vann lengst mulig opp i lufta. Vi står en stund og beundrer utsikten, før turen går videre til neste stopp på lista – Lindesnes fyr. Da jeg fikk e-post om at jeg var én av de fem som skulle jobbe for dem på OD-dagen, var det første jeg gjorde å sjekke værmeldinga. Og joda, yr.no viste ikke akkurat et resultat en kunne ønsket seg når en får bruke en dag i friluft med et kamera. Onsdag – skyet. Torsdag – skyet. Resten av helga bydde på regn og tordenstorm. Jeg prøvde alle de forskjellige,littlokale plassene det var aktuelt å bruke dagen på, men Yr var fast bestemt på at ett bestemt varsel gjaldt for hele Sørlandet.Haik, topptur og kajakktur ble vurdert, men jeg bestemte meg for at ingen av disse ville kunne by på noen spesielle bilder eller opplevelser når alt er grått og lyset er flatt. Den beste måten å utnytte det været jeg ble utdelt, var å forflytte meg fra det tørre innlandet ut til kysten der høstværet er mer hissig og mye mer fascinerende. Det ble en gyllen mulighet til å bruke en deilig fridag med kjæresten min rundt hjemstedet hennes – Spangereid.Deretter gikk turen sørover,mot Lindesnes Fyr. Med frisk luft i lungene steg stemningen enda et par hakk idet vi la ivei mot fyret og det vi håpte ville være store dønninger og fresh sjøsprut. Hvis en kan kjenne vinden litt lenger innlands, er det garantert at vinden kommer med god fart mot de rødmalte bygningene ved fyret. Turen går forbi vindmøller og myrer, og vi kan et par minutter senere trekke inn eimen av hav.Og ganske riktig, ved fyret viser havet større tegn til liv og vi kan se sjøspruten slikke oppover klippene som omringer Norges eldste fyr.Dagens løpeturgikk opp til en av de karakteristiske fjelltoppene rundt Spangereid – Duefjellet. Det begynner å nærme seg mørke når jeg parkerer bilen ved bunnen av fjellet og legger opp mot toppen. Utsikten fra toppen er mektig og en kan se hele kystlinjen rundt Spangereid. Været er derimot ikke videre samarbeidsvillig, og skyer dekker for en potensielt nydelig solnedgang. Tross alt er det er en flott avslutning på en overraskende bra OD-dag!Takk for en fantastisk torsdag!

Petter Hetland oppsøkte kysten og de store dønningene ved Lindesnes fyr for å forevige en dag ute.

Rødtind

På OD-dagen var utegående reporter Lars-Petter Bjørnstad fra Breivika videregående i Tromsø, en tur på Rødtind på Kvaløya utenfor Tromsø. Rødtind er et fjell på 470 meter. Her er bildene fra UTE-dagen.

Lars-Petter Bjørnstad tok med kameraet opp på Rødtind utenfor Tromsø, og fant sola bak høsttunge skyer.

Den første snøen

Bildeserie 

Sukvinders går i 2. klasse på Foss videregående. På OD-dagen jobbet hun som utegående reporter for UTE og tok turen opp i Lillomarka, her er hennes tanker om dagen:Det jeg var på ute etter var detaljer i naturen man kanskje overser når man går tur bare for å nå et punkt lenger framme. Ofte glemmer man å løfte blikket fra den bratte, steinete veien og se seg rundt i et øyeblikk eller to. Noe jeg fant ut, som jeg ikke bevisst har tenkt over, er hvordan naturen spiller mye på kontraster. Vi har alle sett de rød-oransje løvbladene som ligger under trærne i byen, det er ikke det jeg snakker om, jeg snakker om naturen; der det ville og frie eksisterer. Så det gikk fra å ta bilder kun av detaljer til å ta bilde av naturens kontraster og hvor velfungerende det er. Det ble også tatt bilder av ulike former og mønstre som naturen har skapt som fascinerte meg, og diverse bilder jeg tok fordi jeg kunne. Bildene er forresten tatt i en strekning som starter fra Lilletjern og opp mot Alunsjøen med noen få sidesprang inn på ukjente stier.

Gjennom kameralinsen har Sukvinder Kaur Nijjer fanget opp de små detaljene du vanligvis går forbi i Lillomarka i Oslo.

Kontrastene

I år er vi inne i Solar Maximum, noe som betyr at nordlyset er spesielt godt synlig. I tillegg viste Lonely Planets reiseundersøkelse at nordlys havnet øverst blant leserenes drømmeopplevelser. Nordlys er noe av det mest spektakulære Norge har å by på, og <a href="http://www.visitnorway.com/" target="_blank">Visit Norway</a> og <a href="http://www.expedia.no/?rfrr=Redirect.From.www.expedia.com%252FHome.htm" target="_blank">Expedia</a> har laget en grafikk for å forstå fenomenet bedre.  <div>

 


 
 
 
 <img class="img_470px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-35-51/2931210-1-nor-NO/15-35-51_470px-crop980.jpg" width="470" height="3244" style="border: 0px;" alt="image001" /> 
 
 
 
</div>

Nordlyset er noe av det mest magiske du kan oppleve på tur. Her kan du se hvordan fenomenet oppstår, og finne ut hvor du best kan oppleve dette selv.


Jakten på Nordlyset

Det blir to fotoutstillinger i Kjelleren på Turtagrø under Fjellfilmfestivalen. Begge utstillerne vil være tilgjengelige i kjelleren i løpet av helgen, og det blir servert nepalesisk te for å få den rette følelsen når du tar en runde og ser på fotoene.<a name="eztoc_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1"></a><h5>Dr. Sarah Parker</h5>Siklis in Canvas Et fotografiprosjektet fra Nepal. Folket i Siklis, en liten landsby nedenfor Annapurna, fikk ett kamera. De har tatt bilder for å fange miljøet i landsbyen over en ettårs periode. De presenterer livet i en landlig fjellandsby i Himalaya, sett gjennom øynene til en Nepaleser.<a name="eztoc_2_1_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1_1"></a><h5>Janette Porter</h5>High Tide Et tverrfaglig artistledet initiativ for å gi næring til en kultur for bærekraft og økologisk hensyn til våre liv i en verden i rask endring. I forbindelse med utstillingen vises også kortfilmen Gathering Storm som inviterer folk til å delta i å lage et manifest for endring.Fjellfilmfestivalen arrangeres 10.-12. september på Turtagrø i Jotunheimen. Les mer på <a href="http://fjellfilm.no/" target="_self">www.fjellfilm.no</a>

Side 2: Naturfoto

Brudeferden til Skårasalen

Brudeferden til Skårasalen

Paul Nicklen

Naturfotograf Arne Nævra og Torgeir Beck Lande får Helge Ingstad-prisen

Høst på sydspissen

Høst på sydspissen

Rødtind

Den første snøen

Bildeserie

Kontrastene

Jakten på Nordlyset

Fotoutstilling på Turtagrø

Om utemagasinet.no

Kontakt