Gråhø - Turguide

Fra Billingen følger du stien opp gjennom skogen med stor fjellfuru og inn i Reinheimen nasjonalpark. Når du er i de øvre partiene av skogen, kommer du til et stikryss. Følg rødmerket sti mot øst langs elva Føysa.

Du vandrer innover fjellet fram til Føystjønna på 1320 moh. Ved tjernet krysser du bekken og velger beste trasé i terrenget inn Skarvedalen i retning mot toppen av Gråhø. Skarvedalsbu ligger like nedenfor vannet på 1486 moh. Dersom du vil overnatte i hytta, må du ta med deg nøkkel som du får låne hos Skjåk almenning i Bismo.

Fra hytta skrår du mot Gråhø ved vann 1548 moh. og går inn i Lesja kommune. Gråhø er ingen fotogen topp med ville fjellvegger og egger. Litt anonym og avrundet ligger den bortgjemt i et villmarksrike. 

Velger du å starte i Lordalen i Lesja kommune, begynner du den lange vandringen fra Nysetra ved å gå vestover innover Lordalen. Etter hvert tar du deg inn i Skarvedalen som fører deg fram til toppen.

Fra toppen er det utsikt til Venjetind i Romsdalen til Skagastølstindane i Hurrungane. Det er god utsikt mot Jotunheimen i sør. Glittertind, Galdhøpiggen, Storjuvtind og Skardstind er det lett å kjenne igjen. Hestbrepiggane og Tverrådalskyrkja ser du også fra toppen.

Villmarksparadis med unik natur

Gråhø (2014 moh.) ligger vest i Reinheimen nasjonalpark somble opprettet i 2006 for å ta vare på et stort sammenhengende og villmarkspreget fjellområde. Selve toppen ligger i Lesja kommune, men de beskrevne turene går fra henholdsvis Skjåk og Lesja kommune. 

Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i Norge. Nasjonalparken omfatter Vågå, Lom, Skjåk og Lesja i Gudbrandsdalen og Rauma og Norddal i Møre og Romsdal. Reinheimen nasjonalpark preges av villmark med variert natur.

Her flyttes DNT-hytta Gråhøgdbu ut av et av kjerneområdene for villreinen i Rondane. Foto: Vegard Gundersen / NINA

Gjennom fredningen er det sikret et økosystem i høyfjellet med et biologisk mangfold. Her er det både jerv, jaktfalk og kongeørn, og dette er et viktig leveområde for villreinstammen nord i Ottadalen.

I de vestlige områdene av nasjonalparken er det bratt med spisse tinder og ville elver. Østover blir terrenget slakere med vidder og rolige flyer.

Dalene er brede, og elvene flyter rolig. Skal du vandre i dette villmarksparadiset, er teltlivet en flott løsning. Det er dessuten en del selvbetjente hytter til DNT og fjellstyrene som kan benyttes.

LES OGSÅ: Turguide til Lordalen

Spor etter fangstkultur

Bygdefolket har brukt Reinheimen til beite, seterdrift, fiske og jakt på småvilt og villrein i ualminnelige tider.

I skandinavisk sammenheng er Reinheimen et av de viktigste områdene for kulturminner etter jakt og fangst fra jernalderen og middelalderen. Spor etter veidemannskulturen er synlig en rekke steder i fjellet.

Folket har vært nært knyttet til fjellet, og i daleneer det mange setermiljøer. Utnytting av beiteressursene til sauog storfe er fortsatt viktig. Her finner vi blant annet boplasser fra både steinalderen og bronsealderen. Hundrevis av fangstanlegg for villrein vitner om intensiv jakt. 

Aktivitetene som har foregått i stor skala opp gjennom historien, står i sterk kontrast til forestillingen vi ofte har av fjellområdene som urørte villmarksområder. Menneskene har gjennom tusener av år tatt ut ressursene som fjellet har gitt, men ikke mer enn hva naturen har tålt. 

Rik fauna

I Reinheimen er det et variert og rikt fugle- og dyreliv. Det er et av de beste villreinområdene i landet. Her har reinen både gode vinterbeiter og sommerbeiter fordi det er lite inngrep. Fra 1840 og fram til 1964 var det tamreindrift i området. I 1964 ble tamreindriften lagt ned,og det ble etablert et villreinområde ved at tamrein ble satt ut.

Ottadalsreinen er dermed inne i en forvillingsfase. Den opprinnelige tamreinen var lite sky. Etter oppstart av jakt i 1967 har den gradvis lært seg at menneskene utgjør en risiko.

Villreinen bruker i dag de østre delene av området som vinterbeite. Viktige områder de siste årene har vært Liafjellet, Lom og Vågå og områdene vestover mot Horrungeni Skjåk og nordover mot Lordalen i Lesja.

Kalvingsområdene har de siste årene ligget på begge sider av Lordalen, men også nordover mot Grøndalen, rundt Aukarsvatnet og over Finndalen. Reinen finner mye av sommerbeitet i samme landskap hvor det er vinterbeite, men skifter beiteplanter og høydelag.

Mange av bukkene trekker nordvestover på sommerbeite i Rauma, Norddal og de nordvestre delene av Skjåk og Lesja. Også flokker med simler og kalver kan holde seg lenger mot nordvest om sommeren.

Jerven har etablert seg i området, og som den dyktige reinjegeren den er, har den gode livsbetingelser i Reinheimen. Andre typiske høyfjellsarter som har tilhold her, er fjæreplytt, boltit, svartand, fjellrype og heilo. I enkelte områder som Leirungsvatnet og Råkavatnet hekker det en rekke vade- og svømmefugler.

Rypene har tilhold i store deler av verneområdet, lirypa i fjellbjørkeskogen og fjellrypa i snaufjellet. I Reinheimen er det registrert over 115 fuglearter, og av disse er 12 regnet som truede fuglearter i Norge.

Både kongeørn og jaktfalk holder til her, og flere typiske høyfjellsarter har veldig sterk tilknytning til området.

Dette gjelder fjellerke, fjæreplytt, havelle, boltit og myrsnipe.