<div class="factboxwrap"><h3>Ta kontakt</h3><div class="factbox"><p><strong>Magnus Utkilen</strong><br/>Senior Kunderådgiver <br/>Mobil: 917 05 619 <br/>E-post: Magnus.utkilen@friflyt.no</p></div></div>

UTE er Norges ledende, uavhengige friluftslivsmagasin på nett, og gir leserne inspirerende og grundig journalistikk om friluftsliv på digitalt gjennom utemagasinet.no og papir gjennom Fri Flyt Superutgaver (endring fra vår 2020) I tillegg til arrangement og video har man derfor som annonsør mulighet til å treffe en attraktiv målgruppe over flere ulike flater. UTE handler om å være UTE og gir din merkevare en effektiv og rimelig arena for å kommunisere med aktive UTE-folk. Et folkeslag det blir stadig flere av. 

Annonseinformasjon UTE

Pleier du å bruke opp dagene og timene før jul på skikjøring, sykling, klatring og friluftsliv? I så fall er det kanskje en ide å gi noen andre inspirasjon til den samme aktivitetsgleden. 

Kjøp abonnement i gave

<div class="factboxwrap"><h3>Redaktørplakaten</h3><div class="factbox"><p>Alle Fri Flyt AS sine medier jobber etter retningslinjene i <a href="https://www.nored.no/Redaktoerplakaten/Redaktoerplakaten" target="_self">Redaktørplakaten</a> og <a href="http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/" target="_self">Vær-varsom-plakaten</a>. Det betyr at du kan stole på det som skrives er skrevet fordi redaksjonen har gjort en uavhengig vurdering.  </p></div></div>

<div class="factboxwrap"><h3>Hva er plussartikler?</h3><div class="factbox"><p>Journalistene og redaktørene våre legger tid og energi inn i sakene du finner på våre nettsider er interessante, nyttige og uavhengige. Vår viktigste finansiering av innhold er inntekter fra betalende abonnenter, og derfor er mye av innholdet forbeholdt abonnenter. Som abonnenent på et magasin, har du nå tilgang til digitalt innhold fra hele vår redaksjon. </p></div></div>

<div class="factboxwrap"><h3>Fri Flyt og miljø</h3><div class="factbox"><p>Når du leser et blad, er du sannsynligvis mest opptatt av innholdet. Men det er jo bra at også trykkprosessen oppfyller strenge miljøkrav. Våre magasin trykkes på et svanemerket trykkeri. Svanemerkete trykkerier må bevise at de ikke bruker kjemikalier som er miljø- og helsefarlige. Svanemerket stiller også strenge miljøkrav til papiret som kjøpes inn og til avfallsmengder og avfallsortering. Når vi sender magasinet hjem til deg, pakkes de i bioplast som både er nedbrytbar og CO2-nøytral.</p></div></div>

<div class="factboxwrap"><h3>Samme innlogging</h3><div class="factbox"><p>Det er samme innlogging for alle våre nettsider. Har du ikke opprettet digital bruker, <a href="https://www.friflytbestill.no/registrer" target="_self">kan du gjøre det her</a>. Bruk samme epost som er registrert på abonnementet. Trenger du hjelp svarer vi raskt på <a href="mailto:kundeservice@friflyt.no" target="_self">kundeservice@friflyt.no</a>. </p></div></div>

Nå er alt inkludert. Som abonnent på ditt favorittmagasin har du nå tilgang til hele Fri Flyts digitale univers.

Stor nyhet for deg som abonnener på et av våre magasin

<div class="factboxwrap"><h3>WANNY WOLDSTAD</h3><div class="factbox"><p>• født Ivanna Margrethe Kristine Ingvardsen Dvergbjerg (1895–1959) var den første kvinnelige fangstjegeren på Svalbard.</p><p>• Hun flyttet til Tromsø 15 år gammel for å gå husmorskolen. Hun giftet seg i ca. 1915 med Othar Jacobsen som drev en forretning på Kvitnes. De fikk to sønner, Alf og Bjørvik. Othar døde av spanskesyken, bare 27 år gammel. Wanny fikk jobb på Grand Hotel, og giftet seg med på nytt med Woldstad.</p><p>• Hun tok seg jobb som drosjesjåfør. Her kom hun i kontakt med fangstmenn fra Svalbard, og ble fascinert av historiene deres om livet i villmarken.</p><p>• Vinteren 1932-1933, og de fire påfølgende vintrene tilbrakte hun i Hyttevika ved Hornsund. Sønnene hennes var med som fangstmenn vintrene 1933-1934 og 1934-1935.</p><p>• Etter andre verdenskrig flyttet hun til Lenvik hvor hun jobbet som husmorvikar. Hun holdt også foredrag om sine opplevelser på Svalbard.</p><p>• I 1956 ga hun ut boka Første kvinne som fangstmann på Svalbard (Tanum).</p><p>• Hun døde i 1959 etter at hun hadde blitt påkjørt av en lastebil i Sørkjosen under et besøk hos sønnen Bjørvik.</p></div></div>

<div class="factboxwrap"><h3>POLARHELTINNER</h3><div class="factbox"><div>                                                <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-13-15/3150039-1-nor-NO/14-13-15-crop400.jpg" width="200" height="259"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-03-07 kl. 08.57.48"  />                        </div><p><strong>TØFFE, VÅGALE, VARE</strong></p><p>I boka «Polarheltinner» (2012) portretterer journalist og forfatter Sigri Sandberg sju kvinner fra polarhistorien, fra fangstliv, ekspedisjoner og forskning de siste hundre årene. Ellen Dorthea Nøis, Christiane Ritter, Cecilie Skog, Wanny Woldstad, Monica Kristensen, Liv Arnesen og Hanna Resvoll-Holmsen. Alle kvinnene har gutset vanvittig sett i lys av sin tid. Den eldste vandret alene langs Svalbards kyst med rifle i 1907. Den yngste har besteget sin femte 8000-meter.</p><p>– Bare det å skille seg for 100 år siden var det guts i. De reiste fra unger og menn og mange hadde et heftig kjærlighetsliv. Fortsatt får kvinner spørsmål om de virkelig vil forsake familie og barn, i mye større grad enn menn. Det er ikke alt det disse kvinnene gjør som er bra og heltemodig, og det er absolutt ikke alle det går bra med. Samtidig er det det som er et liv, og det å være et menneske. Jeg ønsker å problematisere hva en bragd er, og jeg håper leseren vil ta seg tid til å undre over hva en helt og en heltinne egentlig er, sier Sigri Sandberg til UTE.</p><p>Hun understreker at det ikke først og fremst er et kvinnekamp-prosjekt å løfte dem fram. </p><p>– Denne boken er ingen insistering på at kvinner også kan. Men det er noen røffe og vare historier der som er utrolig fascinerende. Særlig det at de tør å være redde, og skildrer sin lengsel mot natur og nord på en annen måte. Disse kvinnene har grepet meg dypt og inderlig, sier Sandberg. </p></div></div>

Wanny Woldstad (1893 – 1959) var Svalbards første fangstkvinne, og Nord-Norges første kvinnelige drosjesjåfør. Men hvem var hun, som med latter og letthet tok en så naturlig plass i mannens røffeste terreng?

Fakta

Annonseinformasjon UTE

Kjøp abonnement i gave

Stor nyhet for deg som abonnener på et av våre magasin

Svalbards første fangstkvinne

WANNY WOLDSTAD – elskerinne og fangstkamerat

OM UTEMAGASINET.NO

ABONNEMENT

PERSONVERN

KONTAKT

KUNDESERVICE

NYHETSBREV

ANNONSERE