Dette er isbading

– Ørnulf hadde akkurat fylt 70 år da jeg traff på han første gangen. I dag er han fremdeles en aktiv isbader. Det var et merkverdig syn. Men så kom vi i prat. Og det var det som inspirerte meg til å prøve det ut selv, forteller Morten. 

Siden den gang har restauranteieren og coachen badet tre til fire ganger i uken året rundt, som oftest om morgenen, og som oftest alene.

Ritualet hans, som også innebærer båltenning og meditasjon før badingen, skal hjelpe med å ivareta både fysisk og mental helse.

I dag får vi bli med Morten til favorittvannet for å lære om fenomenet isbading, eller kaldbading: Hva det er godt for, hvordan det gjøres og hvorfor stadig flere nordmenn kaster seg på trenden.  

Klokka har bikket ni det vi ankommer Søndre Ovann, et mellomstort skogstjern tre kvarters gåtur fra tettstedet Slattum. Den første frosten så vidt lagt seg på de råtnende høstbladene.

Jeg gnir søvnen fra øynene mens Morten bygger bålet, langsomt og nøyaktig som et korthus.

– Man må gjøre det skikkelig. Kaldbading er ikke noe du haster deg gjennom. Det er for å gi deg selv et rom i hverdagen hvor du kan være fullt tilstede i kroppen din, og i øyeblikket, sier han. 

Tåken ligger tjukk som sukkerspinn mellom trærne. Stillheten er total. Kunne blitt sittende i timesvis foran bålet.

Men jeg sliter med forestille meg hvordan det vil kjennes å tilbringe seksti sekunder under den blåsvarte overflaten, hvor temperaturen i dag ligger et sted mellom fem og syv grader.

For det er dette vi skal.

– Et minutt, sier Morten. Verken mer eller mindre.

– Et minutt er et fint utgangspunkt om isbading eller kaldbading er nytt for deg. Men først skal vi sitte stille en stund. Bare finne pusten, og være i oss selv. Så skal vi bade. 

Før vi setter oss til i stillhet spør jeg Morten om tips til å håndtere den kommende kulden. 

– Finn den indre varmen din, sier han.

– Når jeg bader er det kanskje iskaldt på huden, men jeg er ikke kald i kroppen min.

Om du fokuserer riktig kan du kjenne den indre varmen sterkt nok til at den ytre kulden blir noe helt separat.

Med en gang du begynner å fokusere på hvor kaldt det er i vannet, da eksploderer det i hjernen. Og det er da frykten kommer.

Etter fem minutter følger jeg Morten til badebrygga, hvor frosten knaser under fotsålene.

Jeg kler av meg tre lag med ull, tar to steg på stigen, slipper taket, lener meg tilbake i vannet og starter med en gang å hyperventilere.

– Hold deg fast i brygga, sier Morten forsiktig. 

– Finn pusten din. Og kjenn på varmen i kroppen. 

Kaldt er ikke ordet. Følelsen minner mer om et elektrosjokk, en slags stikkende nummenhet som farer gjennom nervesystemet med lydens hastighet.

Men jeg gjør som Morten sier.

Lukker øynene og prøver så langt jeg kan å skille den ytre kulden fra den indre varmen. Etter fem eller seks dype åndedrag er pusten tilbake til normal rytme.

Kulden virker plutselig ikke like akutt eller faretruende. Og før jeg vet ordet av det er seksti sekunder over. 

Etterpå drikker vi kaffe med «globjønn» og finner varmen ved bålet. De sagnomsuste effektene av isbading kjennes ikke så sterkt eller umiddelbart som jeg kanskje forventet meg, men noe er likevel annerledes enn før vi gikk uti.

En fornemmelse av letthet og ro. Kanskje litt mestringsfølelse på toppen. Og ikke minst, en merkbar vitamninnsprøyting for humøret.  

– Effektene begynner man først å kjenne på etter å ha gjort det noen ganger. For meg har det blitt en en viktig antidepressiva. Nå får jeg abstinenser om det går mer enn et tre eller fire dager mellom hvert bad, sier Morten.

Men å venne både kroppen og hodet til isbading var ikke gjort over natten, forteller han.

– Den første gangen hoppet jeg rett uti på vinterstid, og klarte nesten ikke å komme meg inn igjen på grunn av sjokket. Jeg skjønte fort at tilvenning er et nøkkelord.

Derfor la jeg prosjektet på hyllen, startet igjen sommeren etter og holdt det gående gjennom høsten. Og jeg hopper aldri rett uti lengre. Det har jeg ingen tro på.

isbading har vært en viktig del av livet for Morten siden det første møtet med Ørnulf i bekken. Men det er særlig i pandemi og kriseåret 2020 at han merker hvor viktig et slikt rituale kan være, både for seg selv og andre.

– Når det er vanskelig å komme opp av senga, da er aktiviteter som kaldbading en fantastisk måte å skru på strømmen i livet ditt, sier han. 

I dagene som følger tenker jeg ofte tilbake på morgenbadet i Nittedal. Jeg lurer på: hva er det egentlig som skjer når kroppen bryter den iskalde overflaten?

Jeg kontakter Jørgen Melau, sikkerhetssjef for Norseman Triathlon og tidligere redningsmann i Luftambulansetjenesten, som skriver doktorgraden sin om svømming i kaldt vann.

– Når vi bader på vinteren blir vi spesielt påvirket av to reflekser, forklarer Jørgen.

Den første kalles for «kuldesjokket», og det er denne jeg kjente da jeg slapp tak i brygga. 

Kuldesjokket er en kraftig respons i kroppen som gir raskere puls og pust, i tillegg til at blodtrykket økes. Dette sjokket gjør at du klarer å holde pusten i kortere tid enn vanlig.

Den gjør deg også mer utsatt for hjerteinfarkt, fordi blodårene trekker seg sammen og gjør at hjertet må jobbe hardere for å pumpe blodet rundt i kroppen. 

Reaksjon nummer to er dykkerrefleksen, som oppstår når vi får ansiktet i kaldt vann. Denne refleksen fører til langsommere puls og pust, i tillegg til nedsatt blodtrykk.

Dette er kroppens forsøk på å spare oksygen hvis vi havner under vann, forklarer Jørgen.

– Kuldesjokket og dykke-refleksen er dermed motsatte reflekser. Av og til oppstår disse samtidig, og dette kan være svært farlig for utsatte mennesker. Derfor anbefaler vi å gå gradvis ut når vannet er kaldt, samt å sprute seg litt i ansiktet mens man gjør det.

Et annet begrep som er viktig å notere seg for både vordende og erfarne kaldbadere er effekten kjent som «after-drop».

– Kort forklart er dette når du fortsetter å bli kald selv etter å ha kommet opp av vannet, sier Jørgen. 

After drop kan vedvare selv om du går rett inn i badstua. Denne effekten har lenge vært kjent i akuttmedisin, og den kan være vanskelig å motvirke.

Den kan være særlig ugunstig i et triatlon, for eksempel, når du skal prestere i en annen aktivitet etter å ha svømt i kaldt vann. 

Så hvordan får man tilbake varmen i kroppen etter isbading?

– Det viktigste er å tørke seg så fort og grundig som mulig når man kommer opp av vannet. Gjennom fuktighet på huden mister du mye varme. Deretter er det å holde seg i bevegelse.

Musklene dine genererer mye varme, en fordel du går glipp av om du for eksempel setter deg rett i bilen etterpå. Den tredje tingen er å få på seg helt tørre klær. 

Jørgen er selv helårssvømmer, og gir en entusiastisk tommel opp til de som vurderer å prøve kaldbading selv for første gang.

Men det er også tydelig, understreker han, at det finnes mennesker som bør holde seg på land i vinterhalvåret. 

– De som er hjertesyke eller har hjertesykdom i familien bør være forsiktig med isbading. Og det er dessverre ikke alle som vet at man er utsatt for det. Derfor har vi en del sikkerhetsregler. 

Vi starter med nummer en: Svøm aldri alene. 

– Du kan få ubehag på land også, men hvis det skjer noe i vannet er man hjelpeløs. Derfor skal du alltid ha en svømmepartner i starten. 

Skal du svømme i kaldt vann bør du også sørge for å være godt synlig og nære land. Utøvere i Norseman og andre triatlon må alle bruke badehetter i sterke farger.

Dette er for å lettere bli sett om man skulle trenge hjelp, og for å unngå båttrafikk.

– Man bør også tilnærme seg kaldt vann gradvis, og over tid. Å holde svømmingen gående utover høsten er langt tryggere enn å starte plutselig i februar, sier Jørgen. 

I skjærgården utenfor Stavern har Jørgen havet som treningsarena året rundt. Og han er ikke alene. 

– Å svømme seg en tur mellom svabergene er helt fantastisk for både treningseffekt og stressreduksjon. Jeg ser mange flere som gjør det om dagen.

Det kan nok ha sammenheng med pandemien, og at folk fremdeles har et behov for å svømme selv om bassengene er stengt. 

Jørgen har rett: grupper viet til kaldbading og vintersvømming har blitt et vanlig syn på sosiale medier.

En av flere i Osloområdet er Sjøstrand Vinterbadere, som møtes hver søndag på stranda i Asker med samme navn.

Gruppen ble dannet for bare fire måneder siden, men har allerede klart å samle en ivrig gjeng på rundt 40 badere. De færreste kjenner hverandre fra før, og inkluderer folk fra 20-årene til pensjonsalder.

Jeg blir med på en torsdag, litt etter lunsjtid, når et titalls medlemmer samles i finværet for en forfriskende svømmetur.

– Det blir ofte mer enn en gang i uka, sier Roy Løberg i det vi skreller av oss vinterlagene og går samlet ut i sjøen. – Du føler deg rett og slett litt ny etter hver gang.  

Termometeret rundt håndleddet hans viser sju grader, cirka det samme som på Søndre Ovann. Men kulda i Oslofjorden virker ikke fullt så bitende.

Kanskje er det den mildere temperaturen på overflaten? Noe med salt versus ferskvann?

Eller kanskje jeg bare er mer forberedt på kuldesjokket denne gangen? Uansett går en to minutters badetur raskt. 

– Det er ikke noe mål å bade i en halvtime. Man holder på så lenge man orker. Det handler ikke om å være tøff, sier Roy. 

Tilbake på land følger jeg Jørgens Melaus råd for å motvirke effektene av «after-drop». Jeg tørker meg grundig, får kjapt på klærne og holder kroppen i bevegelse. 

– Man er ikke pysete bare fordi man gruer seg litt. Jeg har holdt på gjennom hele høsten, men går fremdeles uti med en skrekkblandet fryd, sier reiseblogger og journalist Linn Krogh Hansen. 

Linn er en ivrig svømmer, og konkurrerer til vanlig på master-nivå. Hun hadde aldri sett for seg å trene i sjøen utenfor sommermånedene, forteller hun.

Men det var før pandemien stengte den elskete svømmehallen. 

– I starten var det mer på trass enn for gledens skyld. Men etterhvert har det blitt en utrolig deilig rutine. 

Treningsutbyttet av en fem til ti minutter lang svømmetur i Oslofjorden er kanskje ikke tilsvarende en time i bassenget.

Men effektene på både helse og humør er likevel verdt innsatsen, synes Linn. 

– Jeg har mer energi i kroppen, og jeg føler at helsa blir styrket. Ironisk nok er det et par ganger hvor jeg har følt meg småpjusk, hoppet i kaldt vann og blitt helt frisk etterpå.

I likhet med Morten Nygård opplever Linn en «abstinensfølelse» om mellomrommet mellom hvert bad blir for stort.

Derfor er det fint å kunne slenge en melding til gruppa når lysten melder seg. Og som regel er det noen som henger seg på, sier hun. 

Hun mener dagen blir rett og slett et par hakk bedre etter at man har badet. Man blir et hyggeligere menneske, mer tålmodig og mindre hissig. 

– Bare spør mannen min. Han oppfordrer nå til en svømmetur i sjøen hvis det koker over, sier hun. 

Endorfinkicket er én ting, men det er også samholdet i Sjøstrand Vinterbadere som gjør at Linn har holdt vintersvømmingen gående.

Hun oppfordrer derfor alle som vil prøve seg på isbading for første gang til å melde seg inn i en tilsvarende gruppe. 

– Tryggheten er viktig, og man føler seg litt mer forpliktet til å møte opp. Men det sosiale er en nøkkelfaktor.

Jeg tror ikke at jeg hadde begynt med vintersvømming alene, men nå kommer jeg til å fortsette selv etter at bassengene åpner igjen, avslutter hun.