Turer i Skjåk - Guider og kart

Skjåk ligger nordvest i Gudbrandsdalen, og har store arealer som kiler seg mot fjellene i vest i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I nordøst er det myke flyer, mens fjellene blir villere og dalen dypere mot sør og vest.

Skjåk har store naturverdier med stor spennvidde i natur. Her kan du oppleve alt fra høye utfordrende tinder til sjeldne og små fjellblomster.

Turer i vakre daler og spennende tinder

Fra Billingen kan du gå korte og lange turer i Reinheimen. Skal du oppsøke de mest øde stedene i denne praktfulle fjellheimen, bør du ta med deg telt. Det er ingen betjente turisthytter i området, så her må du klare deg selv. Det er en del selvbetjente DNT-hytter og hytter til Skjåk allmenning som vandrere kan benytte.

Det går DNT-merkede stier til Torsbu og Veltdalshytta fra Billingen. Fraden sistnevnte hytta går det umerket sti til topps på Karitinden(1982 moh.). Stiene følger felles trasé på vestsiden av Tora fram til Tverråhytta. Stien til Torsbu går forbi Tverråhytta inn Tverrådalen til stidele hvor merkede stier går til Veltdalshytta og Torsbu.

Til Torsbu vandrer du innover Tverrådalen forbi stidelet til Veltdalshytta langs vestsiden av Tverråa og over Tordsflyene til osen av Torsvatnet. Den siste etappen fram til Torsbu går i flatt terreng. Torsbu ligger fint til for turer videre inn i Tafjordfjella. J.A. Friis har satt sine spor flere steder i Gudbrandsdalen.

Ved Torsbu ligger en jakthytte som han bygde i 1871, og som fra 1924 ble brukt som turisthytte av fjellvandrere. I 1961 ble en ny selvbetjeningshytte oppført på Torsbu, og Friisbua ble etter hvert restaurert og brukt av fotturister om sommeren. Hvis du vil gå litt lenger inn i fjellet, kan du vandre mot nord langs Torsvatnet og forbi to små vann før du går rett vest opp til Fredløses veg og stidelet til Veltdalshytta.

Følg stien forbi Radiovatnet og over ryggen og bratt ned i Pyttbudalen. Det er sommerbru over Pyttåa sørøst for Pyttbua. Pyttbua ligger høyt og fritt på en sandmorene i Hanedalsbotnen, omgitt av stolte fjell som Karitinden (1982 moh.), Høgstolen (1760 moh.) og Pyttegga (1999 moh.)

Skal du til Veltdalshytta, går du fra det tidligere nevnte stideleti Tverrådalen nordvestover til og langs de to Veltdalsvatna til Veltdalshytta. Fieldfarehytta ligger 10 minutter fra Veltdalshytta og godt gjemt under et stup på nordvestenden av Heimste Veltdalsvatnet.

Hytta er en tro kopi av krigskvarteret som Kompani Linge-offiserene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther bygde våren 1944, og der de bodde det siste krigsåret.

De tre som hadde utdanning som sabotører fra Storbritannia, var i Tafjord for å ødelegge kommunikasjonene i Romsdal og Lesja.

Du kan gå opp til Karitinden fra Pyttbua, Reindalsseter og Veltdalshytta. Fjellet ligger på grensa mellom Skjåk, Norddal og Rauma i Reinheimen nasjonalpark. Karitinden har en strålende utsikt utover Tafjordfjella.

Mot sør og øst skråner fjellet jevnt fra Pyttbua opp til Viltløyfti. Her går du nordover fra stien opp mot en brefylt botn som heter Fremste Karitindtuft. Følg en av ryggene til toppen. Gå på vestsiden eller østsiden av breen.

En annen fin tur fra Billingen er å vandre til Føysa og Steinbrua. Fra informasjonspunktet for verneområdene i Skjåk ved Tora, går du stien opp gjennom skogen med fjellfuru og inn i Reinheimen nasjonalpark. Her vokser ulvelav på tørre, gamle furugreiner.

Den er gulgrønn og en sjelden art, men her er den forholdsvis tallrik på grunn av gunstige vekstforhold. Øverst i skogen kommer du til et stikryss. Ta stien mot Føysa og over Steinbrua. På andre siden av Føysa går stien ned igjen over den øverste Tora bru til Billingen seter.

Gå langs Tora på en restaurert utleggsbro og ned til informasjonspunktet. Dersom du følger rødmerket sti fra stikrysset opp langs Føysa mot øst, kan du gå innover til Føystjønna. Turen til Føystjønna på 1320 moh. er 3 km lang og tar 1,5 time.

LES OGSÅ: Turguide til Gråhø i Reinheimen nasjonalpark

Lapprose – Skjåks kommuneblomst

Lapprose er en viltvoksende rododendron. Den vokser på kalkrike rabber i fjellet. Slike steder med stort kalkinnhold har ofte en artsrik flora med blant annet sjeldne planter. Lapprosa har purpurrøde blomster og mørkegrønne blader på oversiden.

Den er en dvergbusk i lyngfamilien. Lapprosa vokser flere steder i fjellet i Skjåk. Bispberget er en god lokalitet. I Lundadalen er det en lokalitet, og i Tundradalen vokser den på et lite område.

Denne arten er spesiell siden den i Sør-Norge bare vokser i Nord-Gudbrandsdalen, ellers må vi nord for Mo i Rana for å finne den her i landet. Norge har tatt på seg et spesielt ansvar for å forvalte denne planten fordi den er svært sjelden utenfor landets grenser.

Lapprosa er godt kjent blant botanikere og andre planteinteresserte, men det er få som har sett den i naturen. Det skyldes nok at den vokser på få steder, og at den er så liten at den er vanskelig å oppdage. Blomstringen skjer dessuten rett etter at snøen er forsvunnet, og er over i løpet av 1–2 uker.

På Bispberget i Skjåk er lapprosa vanligvis i blomstring i mai og den første uka i juni, og det er jo gjerne før de fleste har begynt å gå i fjellet om sommeren. Lapprosa er kommuneblomsten til Skjåk kommune.