KRONIKK

Sindre Bø er aktiv fjellklatrer i Bratte Rogalands Venner og medlem i Rogaland Alpine Redningsgruppe gjennom 20 år. Har deltatt på flere større redningsaksjoner på Kjerag. Mastergrad i samfunnssikkerhet (beredskapsarbeid) og konsulent innen risikostyring og krisehåndtering.

I høysesongen toger hundretusenvis av turister inn i norsk natur ledsaget av en konservativ norsk friluftsliv-mentalitet der vi bruker gårsdagens prinsipper på morgendagens problemer. Er det bærekraftig?

Erfaringene ved Lysefjorden og i Hardanger er et varsko for naturdestinasjoner over hele Norge. I den pågående debatten om natur og reiseliv er det mange som skyver allemannsretten blindt foran seg, og underkommuniserer at med retten følger det plikter.

Blant annet har organisasjonen Norsk Friluftsliv ved daglig leder Lasse Heimdal flere ganger uttalt bastant: Nei til løypeavgift på Preikestolen. Klima- og miljødepartementet og Turistforeningen har også fremført nokså unyanserte og umoderne forsvar for allemannsretten.

De skråsikre folka

Jeg undres: Er det de skråsikre folka som har fasiten i dynamiske tider? Flere burde lytte til Marianne Reusch, den juristen i landet som trolig har best innsikt i allemannsretten, Friluftsloven og andre juridiske retningslinjer for norsk natur.

LES OGSÅ: Alle vil til Lofoten – hvem rydder opp etter festen?

Hun viser til at et bastant forsvar for allemannsrett uten lokale kjøreregler faktisk kan undergrave allemannsretten som sådan. Reusch har gjentatte ganger tatt til orde for å forstå og utnytte dagens regelverk bedre.

Særlig følgende sitat er verd å fremheve: «Det ville nok gitt et bedre pedagogisk utgangspunkt om lovens regel hadde vært formulert i motsatt rekkefølge: «Bare når det skjer hensynsfullt og varsomt, kan enhver ferdes fritt i utmark…».

Hensynsregelen er allemannsrettens grense. Så mye har man lov til, men heller ikke mer.»

Inviterer vi utenlandske turister til Norge på rett premisser?

Et spørsmål melder seg: Den storstilte promoteringen av norsk natur gjennom Innovasjon Norge, Fjord Norway og andre reiselivsaktører, er den fundert på prinsippet om «hensynsfull og varsom» ferdsel? Inviterer vi utenlandske turister til Norge på rett premisser?

Det er grunn til å minne om at den gjennomsnittlige kineser ikke har filla peiling på fjellvettreglene og allemannspliktene, han skal bare ta en selfie på Trolltunga.

Myndighetene og de store friluftsorganisasjonene nøler med å påtale overtredelser av allemannsretten som masseturismen fører med seg. Denne avventende og noe naive holdningen kan bidra til at allemannsretten mister gyldighet i pressområdene, med tilhørende smitteeffekt ut i mindre trafikkerte områder.

Vær konstruktiv i stedet for bastant negativ

I stedet for å være bastant negativ til å rokke ved allemannsretten, oppfordres Norsk Friluftsliv heller til å være konstruktive.

  • Hvordan håndtere 750.000 turister årlig til Preikestolen? Eller 200.000 til Trolltunga?
  • Hva er i veien med at brukerne betaler for en naturopplevelse som med en viss regulering blir mer bærekraftig?
  • Skal det være frislipp av uerfarne turister inn i villmarken fordi allemannsretten er uangripelig?
  • Kan det faktisk være uansvarlig å ikke regulere mer?

Gode norske friluftstradisjoner er verd å holde i hevd, men tilstandene ved Lysefjorden og i Hardanger – eller i Lofoten eller Jotunheimen – er til tider så ekstraordinære at vi må se på naturforvaltningen med nytt blikk.

I det minste må vi tørre å diskutere reguleringstiltak som maks antall fotturister i døgnet, obligatoriske produktpakker der guide og beredskap er inkludert i prisen, billettinntekter som dekker tilrettelegging med mer.

Slike tiltak vil dessverre tvinge seg frem.

Trolltunga er ikke lenger villmark, den er et Instagram-objekt med voksende infrastruktur.

LES OGSÅ: Hvem er dere som elsker å dra på tur, men glemmer å ta med søppelet? 

Ingen naturelskere ønsker å bygge et servicebygg med toaletter og redningsdepot halvveis til Preikestolen, Kjerag og Trolltunga, men det er ingen vei utenom. Hittil i planleggingen ser vi ut til å ha glemt at folk må på do.

Til de som fremdeles betrakter Preikestolen og Trolltunga som uberørt natur: Glem det. Løpet er kjørt.

Denne realiteten begynner å sige inn i flere av oss nå. Trolltunga er ikke lenger villmark, den er et Instagram-objekt med voksende infrastruktur. Allerede har en person falt utenfor og omkommet på grunn av trengsel. Allemannsretten står i fare for å bli et allemanns-anarki der naturens egenverdi ofres.

Norsk naturforvaltning må fri seg fra tanken på at den er best i verden. Fri ferdsel og gratis redningsberedskap er tradisjoner som har opphav i et lite folk som vokste opp i eller nær naturen, og som vet å bruke den. Invasjonen av uerfarne turister vi ser nå er noe helt, helt annet. 

SE FILMEN: Slik blir du sporløs 

Noe å lære fra andre land?

Vi bør være ydmyke nok til å skjele til erfaringer fra andre land. Kanskje vi har noe å lære av naturforvaltningen i Alpene, New Zealand og deler av Amerika?

Prinsippet om gratis redning, som vi nordmenn kan være stolte av, vil også bli utfordret i tiden som kommer. I Norge slipper du å betale hvis du havner i nød. Mange klamrer seg til dette prinsippet og lukker øynene for at det går an å «sende regning» dersom noen har vært grovt uaktsomme. Men denne hjemmelen blir ikke brukt fordi vi ikke tør å bruke skjønn og fornuft.

Spørsmålet er ikke om denne naive snillheten blir utnyttet, den blir utnyttet.

Bør vi vurdere å advare om at uaktsomhet kan få økonomiske konsekvenser? Om ikke folk lytter til velmente råd, så lytter de til sin egen bankkonto.

Turistene som nektet å kjøpe kart

Et eksempel: Et tysk par ble i sommer hentet ut fra Øvre Sirdal med Sea King. De gikk seg bort i «oktoberstormen» i august og ble funnet under et sammenklappet telt. De var redde for å dø ifølge en reportasje i Stavanger Aftenblad.

Tilfeldigvis kjenner jeg en person som jobber i en friluftsbutikk i Stavanger. Han betjente disse turistene på forhånd, og frarådet dem på det sterkeste mot å gå denne turen i været som var varslet. De insisterte. Da ble de anmodet om i det minste å kjøpe et kart. Ifølge min bekjente ville de ikke det – fordi kartet var for dyrt.

I slike tilfeller; er dette greit? Skal allemannsretten gjelde alle alltid, og skal grov uaktsomhet aldri få økonomiske konsekvenser? Hva mener Norsk Friluftsliv? Diskusjonen rundt allemannsretten har stor prinsipiell relevans for populære utfartsområder i hele Norge, og det er flere grunner til å utfordre dem som kategorisk og bastant nekter å revidere synet på fri ferdsel i naturen.

Kronikken ble først publisert i Aftenposten. 

SLIK BLIR DU SPORLØS

Gjennom alle programmene av Villmarkingen har marineoffiser Matt Skuse gitt oss tips til hvordan vi kan bli smartere og flinkere til å ta vare på naturen.

LES OGSÅFjellturisme i krise

LES OGSÅ: Nasjonale turiststier