Familien til Cecilie Skog var ikke friluftsfolk. Hun sier selv hun nærmest ble marinert i tobakksrøyk da hun var liten. Men de dro på hytta i fjellet, der de fisket, hogget ved og lekte - uten at det hadde noe definisjon på friluftsliv. Nå er Cecilie Skog en av friluftslivets store profiler med avtaler med store leverandører som Bergans.

Det har vært flere minnemarkeringer for Øystein Stangeland, som sist lørdag ble meldt savnet etter at han ikke kom hjem fra skitur på Skittentind, på Kvaløya i Tromsø. En uke senere er 51-åringen fremdeles ikke funnet, og de siste dagene har det ikke vært bakkemannskap i området på grunn av krevende leteforhold. Tirsdag gikk søket over <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/oeystein-stangeland-51-er-fortsatt-savnet' target='_self'>fra savnet til antatt omkommet</a>. Det hadde gått flere skred i området. Etter hvert ble søket innskrenket mot et 200 meter stort skred hvor det ble observert spor. Eventyrer Cecilie Skog minnes turkameraten på sin Instagram-konto, som har 147.000 følgere. Hun og Øystein Stangeland var begge med under de norske K2-ekspedisjonene i 2005 og i 2008.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-01-24-kl.-23.55.51/8739168-1-nor-NO/skjermbilde-2021-01-24-kl.-23.55.51-crop980.jpg" width="980" height="754" style="border: 0px;" alt="Øystein stangeland og Cecilie Skog" title="K2: Øystein Stangeland og Cecilie Skog i teltet under en av K2-ekspedisjonen i 2008. Foto: @cecilieskog" /><div class='alternativeImgTextNormal'>K2: Øystein Stangeland og Cecilie Skog i teltet under en av K2-ekspedisjonen i 2008. Foto: @cecilieskog</div> 
 
 
 
</div>K2 (8611 moh.) er verdens nest høyeste fjell, og blir ofte omtalt som mer krevende å bestige enn Mount Everest på grunn av  I 2008 <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/rolf-bae-var-paa-rett-sted-til-feil-tid' target='_self'>løsnet en isblokk som traff Rolf Bae</a>, som da var var nygift med Cecilie Skog og det som <a href='https://www.utemagasinet.no/magasin/magasin/cecilieskog' target='_self'>skulle være deres bryllupsreise.</a> Flere <a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/doedssonen-paa-k2' target='_self'>klatrere omkom i den fatale K2-tragedien</a>. Til minne om Øystein skriver Cecilie: Bare en rask tur ut på ski. Leve, oppleve rask puls, kjenne seg fri. Ingen hørte vel klarere fjellet som lokket, pudret hvit. Og når de hvisket - kommer du hit? Øystein &lt;3 Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått dele tur, taulag, telt og tanker med deg. Takk for mer enn hundre døgn på 5000 meter, ved foten av klodens fineste fjell. Takk for at jeg fikk dele eventyrlige og luftige drømmer med deg. Takk for at jeg fikk farge de snøhvite øyenbrynene dine svarte en dag vi kjedet oss i basecamp. Takk for at du var der da alt raste. Takk for alt ! Sola skinte litt ekstra i de snille øynene dine, ØssaLena, Snøfryd og Solvei tenker på dere &lt;3<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/holdt-minnestund-for-oeystein-stangeland-crop1280-2/8739152-1-nor-NO/holdt-minnestund-for-oeystein-stangeland-crop1280-crop1280.jpg" width="1200" height="800" style="border: 0px;" alt="minnestund for øystein stangeland" title="LYSMARKERING: Rundt 50 venner og familie av Øystein Stangeland møttes til minnefottur på Nattmålstuva i Ersfjordbotn. Foto: Stein Tronstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYSMARKERING: Rundt 50 venner og familie av Øystein Stangeland møttes til minnefottur på Nattmålstuva i Ersfjordbotn. Foto: Stein Tronstad</div> 
 
 
 
</div>Stangeland bodde i Tromsø, og var en sentral skikkelse i ski- og klatremiljøet der. Han kom fra Sola utenfor Stavanger, og var i flere år engasjert i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR).  <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrere/det-er-oeystein-stangeland-51-som-er-antatt-omkommet-paa-kattfjordeidet' target='_self'>Ifølge klatrekamerat Sigurd Felde hadde han flere førstenedkjøringer i Lyngen</a>, som kun har vært kjent for de få. Som yrkesaktiv jobbet han hovedsakelig som industriklatrer i Nordsjøen, ifølge norsk-klatring.no.Den siste tiden har det vært minnemarkeringer for venner og familie i Tromsø.Også Christiansand Klatreklubb møttes for å minnes en kjær venn og tidligere klubbmedlem. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oeystein-stangeland_til-minne/8739160-1-nor-NO/oeystein-stangeland_til-minne-crop980.jpg" width="980" height="980" style="border: 0px;" alt="til minne om øystein stangeland" title="LYSMARKERING: Christiansand Klatreklubb møttes for å minnes Øystein Stangeland. Foto: CKK" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYSMARKERING: Christiansand Klatreklubb møttes for å minnes Øystein Stangeland. Foto: CKK</div> 
 
 
 
</div>Søket etter den savnete 51-åringen pågår i et skred som er over 200 meter stort, og letemannskapet er forsikret om at han ikke hadde på seg sender/mottaker.Etter det utemagasinet.no kjenner til, vil vær og vind være med og styre videre søk etter den savnete 51-åringen.

Klatreren Øystein Stangeland savnes av alle som kjenner han. Eventyrer Cecilie Skog sender sin hilsen. 

Øystein Stangeland savnes av alle som kjenner han. Eventyrer Cecilie Skog sender sin hilsen. 

Cecilie Skog minnes turkameraten Øystein Stangeland 

Cecilie Skog minnes turkameraten 

Denne våren skulle eventyrer Cecilie Skog, verdens første kvinne opp Seven Summits, egentlig holde en rekke foredrag og reise til Hellas på klatrekurs. Med pandemien ble disse oppdragene avlyst, og plutselig sto hun der, rammet av dagens tilstander. Det er en situasjon som kanskje mange andre deler med henne, men for mange flere pleietrengende, eldre og arbeidende i helsevesenet er situasjonen mye tyngre.Les vårt <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecile-skog-eventyrdronningen' target='_self'>tidligere portrettintervju med Cecilie Skog her</a>! <a></a><h4>Meldte seg frivillig</h4>Da Oslo kommune slo alarm, meldte hun seg med en gang. Kommunen kommer til å ha et enormt behov for helsepersonell for å erstatte de som må settes i karantene eller av andre årsaker ikke får kommet seg på jobb. Cecilie har utdannelse som sykepleier og erfaring fra både klinikk og hjemmesykepleie, så det ble naturlig å melde seg. <div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/instagram/7553743-1-nor-NO/instagram-crop660.png" width="660" height="412" style="border: 0px;" alt="Instragram Cecilie Skog sykepleier" title="Cecilie Skog sin oppfordring er snart sett av 100,000 på Instagram. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Cecilie Skog sin oppfordring er snart sett av 100,000 på Instagram. Foto: Skjermdump</div> 
 
 
 
</div>– Identiteten som sykepleier sitter i ryggmargen min. Jeg har alltid tenkt at jeg en gang kom til å gå tilbake til livet i helsevesenet, og det ble helt naturlig å melde seg nå. Jeg har spredt en oppfordring til alle jeg kjenner i sosiale medier, fordi det trengs folk der ute, over hele landet! Jeg har siden fått vite at over 3000 mennesker har meldt seg i Oslo, til å hjelpe med alt fra klinikk og sykehus til telefonhjelp og hjemmebesøk. Jeg har fått beskjed om at de vil plassere meg der det trengs og havner muligens på jobb igjen allerede på mandag. Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecilie-skog-stiller-seg-bak-klimasoeksmaalet' target='_self'>Ceclie skog og klimasøksmålet</a> Cecilie understreker at den samme tjenesten trengs over hele landet, og oppfordrer alle til å spre ordet. Kjenner du noen som kjenner noen som har utdanning eller kompetanse som helsepersonell, og som har tid til disposisjon? Oppfordre dem til å melde seg! Se nettsidene til din kommune for å lære hvordan du melder deg.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog5/7553755-1-nor-NO/skog5-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog perler barn hjemme" title="Det blir godt med tid sammen med døtrene og anledning til å være mer oppmerksom på hverandre. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det blir godt med tid sammen med døtrene og anledning til å være mer oppmerksom på hverandre. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div><a></a><h4>– Er det lørdag i dag og?</h4>Med døtrene Vilja (5) og Vega (3 1/2) har det blitt mye tid hjemme, til å ha litt hjemmeskole og mye tid ute. Barna er med på å ha friminutt og ikke minst en del utetimer! Det er spesielt å se hvor mange mennesker som er utendørs nå!Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/til-topps-under-radaren' target='_self'>Til topps under radaren</a>– Vi prøver å ha en slags hverdag i en unormal tid, og det er ganske spesielt. Inni alt dette er det en anledning til å bli minnet på hvor mye vi jages rundt fra hjem til barnehage til jobb og så videre. Døtrene mine legger også merke til hvor mye mer fritid vi har.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog2/7553759-1-nor-NO/skog2-crop980.jpg" width="980" height="867" style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog Skøyenputten instagram" title="Vilja og Vega på tur til Skøyenputten. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vilja og Vega på tur til Skøyenputten. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div>– Og så ser vi så mye folk ute! Vi observerer folk som aldri har fyrt opp bål, som nå er ute og fyrer opp bål i marka. Det er faktisk veldig masse folk ute, nå som det er tid til å oppleve livet utendørs, sier Cecilie.Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-som-barna-liker' target='_self'>Turmat som barna liker</a>Likevel er det et visst alvor å merke i samfunnet. Det er klart at det krever mye av folk på samme forskjellige måter, men Cecilie understreker det positive ved situasjonen. Det er mye solidaritet der ute, og i tillegg til helsepersonell vil hun trekke frem alle de andre som får samfunnet til å gå rundt, slik som de som sitter i kassa på dagligvarebutikken, helt eksponert, og gjør sin del av innsatsen.<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog8/7553775-1-nor-NO/skog8-crop660.jpg" width="660" height="1144" style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog hjemme" title="Vilja og Vega leker i bakgrunnen mens UTEmagasinet snakker med Cecilie Skog på telefon. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vilja og Vega leker i bakgrunnen mens UTEmagasinet snakker med Cecilie Skog på telefon. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div>– Akkurat nå er det temmelig vanskelig å se for seg hvordan sommeren og våren videre blir. Selv bare en måned eller to fremover er umulig å forutsi Jeg velger å ikke tenke så langt fram, men tenker det er fint å kjenne på annerledesheten i dette her. Og jeg tenker på hvordan det blir om noen år, når alt dette er over og vi ser tilbake på denne tiden. Kanskje vi kommer til å huske pandemi-tiden som noe verdifullt?, spør Cecilie Skog før vi takker og ønsker henne en fin dag, og som man også sier nå; trygghet og god helse.LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecile-skog-eventyrdronningen' target='_self'>Eventyrdronningen</a>

– Det er rørende å se solidariteten der ute, sier Cecilie Skog.  Pandemien har fått eventyreren til å melde seg til tjeneste som sykepleier.

Cecilie Skog trår til som sykepleier

– Det er ikke det som er mitt budskap, at alle folk skal få lov til å gå på ski til Nordpolen, men det som skjer her er jo et signal om det som skjer med resten av verden. På polhavet så har temperaturen i gjennomsnitt steget to grader mer enn i resten av verden. Men resten av verden følger etter, sier Cecilie Skog.UTE møtte polfareren og fjellklatreren under den årlige havkonferansen Our Ocean. Der fortalte hun om de drastiske endringene polhavet har gjennomgått siden hun gikk til Nordpolen på ski i 2006, og fram til i dag. Det var bakgrunnen for at Oceana ville ha med Skog på laget. Hun er et tidsvitne for den delen av kloden som smelter. – Jeg vokste opp i Ålesund, med sjø på alle kanter, så havet er en veldig stor del av meg. Jeg har brukt havet mye som lekegrind. Til å seile, padle, og å gå på ski, sier Skog.LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecile-skog-eventyrdronningen' target='_self'>UTE-PORTRTETTET: Eventyrdronninga Cecilie Skog</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cecilie-skog-is-polhavet-nordpolen/7200260-1-nor-NO/cecilie-skog-is-polhavet-nordpolen-crop1280.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="Her vasser Cecilie Skog og Rune Gjeldnes i skruis på vei mot Nordpolen. Foto: Privat" title="Her vasser Cecilie Skog og Rune Gjeldnes i skruis på vei mot Nordpolen. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Her vasser Cecilie Skog og Rune Gjeldnes i skruis på vei mot Nordpolen. Foto: Privat</div> 
 
 
 
</div>– Jeg kommer fra en familie av fiskere, er oppfostret på fisk og har aldri spist kjøtt. Det var jo mye på grunn av at vi ikke hadde så god råd og fisken var tilgjengelig. Men det har blitt med meg, at jeg ikke er glad i kjøtt, men veldig glad i fisk. Og jeg var med ut på båt fra jeg var liten. Så for meg, som for de aller fleste nordmenn som bor langs kysten og har saltvann i årene, så er havet noe jeg er opptatt av, forteller Skog. LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/boerge-ousland/boerge-ousland-krysser-nordpolen-paa-tynn-is' target='_self'>Børge Ousland krysser Nordpolen på tynn is</a>LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/alexandra-cousteau-vi-maa-arbeide-for-aa-faa-tilbake-det-som-er-tapt' target='_self'>Eventyrer og havaktivist Alexandra Cousteau: – Å konservere er ikke nok</a>Cecilie Skog bekymrer seg alvorlig for oljeutredning i Barentshavet. – Jeg skjønner at kloden, akkurat nå i dag, trenger olje. Men den trenger ikke olje fra Barentshavet. Det er et ekstremt sårbart område, med sårbart dyreliv og fauna. Og jeg vet at den norske oljenæringen er ekstremt basert på sikkerhet, sier de er veldig renslige, men hvis det skal gå til helvete, da, hva slags infrastruktur har vi til å rydde opp? Det bekymrer meg veldig. Jeg stiller meg 100 prosent bak Klimasøksmålet, sier Skog.UTE-TV: <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/ekspedisjon-barents' target='_self'>EKSPEDISJON BARENTS</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elin-fjelldal-cecilie-skog-havet-klimasoeksmal/7200264-1-nor-NO/elin-fjelldal-cecilie-skog-havet-klimasoeksmal-crop1280.jpg" width="1280" height="924" style="border: 0px;" alt="Denne ble havkonferansen Our Ocean arrangert i Oslo. Her er Cecilie Skog med Jacqueline Savitz fra Oceana. Foto: Elin Fjelldal" title="Denne ble havkonferansen Our Ocean arrangert i Oslo. Her er Cecilie Skog med Jacqueline Savitz fra Oceana. Foto: Elin Fjelldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Denne ble havkonferansen Our Ocean arrangert i Oslo. Her er Cecilie Skog med Jacqueline Savitz fra Oceana. Foto: Elin Fjelldal</div> 
 
 
 
</div>– Etter terror så er global oppvarming det folk frykter mest i verden, og at havet blir varmere. Det er CO2 som gjør at havene blir varmere, men når man skal kommunisere ut til folk, så trenger folk hjelp til å håndtere den frykten. De trenger et redskap, et verktøy. Det er veldig mye en forbruker, eller hvermannsen kan bidra med. Men selvfølgelig, det er store politiske vedtak som må skje, på globalt nivå, og der har også forbrukeren et kjempeansvar. I forhold til hva man velger å stemme på, hvem man velger som skal bestemme, i hvert eneste valg, sier Skog.– Og jeg kjenner at når jeg ser bilder av fuglefjellet på Runde, eller den hvalen... Disse skrekkbildene gjør at folk våknet opp. Det gjør noe med deg. Du tenker at «jeg kan ikke sitte og se på lenger, jeg må gjøre noe». Men det jeg har tenkt jeg kan gjøre, er å inspirere folk til å komme seg ut. Og det er det jeg har vært så heldig å få lov til å få gjort. Jeg kjenner at jeg har en kraft til å få folk til naturen. Det er ingenting som er bedre enn det at folk kommer seg ut og blir glad i havet, i strendene, i naturen vår, for å da ville verne og beskytte den for den neste generasjonen, sier Skog. LES OGSÅ: <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/guide-for-kjoep-av-kajakk' target='_self'>Guide til kjøp av kajakk</a>

– Hvis det skal gå til helvete da, hva slags infrastruktur har vi til å rydde opp, spør Cecilie Skog. Hun har tatt et tydelig standpunkt om oljeleting i Barentshavet.

Cecilie Skog stiller seg bak klimasøksmålet

– Jeg landa jo halv ett i natt og Vilja sov ingenting på flyet. Vi har vært på Karsten og Petra-innspilling i Budapest. Nå passer mamma Vilja og Aleksander er i Oman for å gå i ørkenen.Denne artikkelen er en del av Utemagasinets pluss-løsning. Som abonnent får du tilgang til ekslusive saker på utemagasinet.no. Karsten og Petra er en barne–tv-serie som går på NRK. I denne episoden skulle Cecilie spille seg selv.– Var det gøy?– Åh, Gud, det var så gøy.– Du gjør mye forskjellig …– Ja, det skjer noe hele tida. Jeg visste ikke at jeg skulle til Budapest før tre dager før. Men jeg tenkte at det var det verdt å bruke tid på. Akkurat det syns jeg er vanskelig - å vite hva jeg til en hver tid skal prioritere. Det hender vi tenker «prioriterte vi virkelig det». Karsten og Petra-innspillinga var et riktig valg. Det var viktig for Vilja fordi hun møter masse folk og lærer at fremmede ikke er farlig. Hun er ei trygg lita frøken. På flyet hjem for eksempel så strakk hun bare armene ut til sidemann. Cecilie lukter hårspray, har på seg en gul anorakk og sneakers. Fresh, for å beskrive henne med ett ord. En småbarnsmor, som sover lite, reiser hit og dit på ulike jobber og likevel har en strålende energi.En hver burde misunne henne, hvis de bare visste hva denne kroppen har vært gjennom.• <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/nordmarkstraver-n-med-cecilie-skog' target='_self'>Cecilie, skogen og jeg</a>(Artikkelen fortsetter under bildene)<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-52-15/4463048-1-nor-NO/13-52-15-crop660.jpg" width="660" height="880" style="border: 0px;" alt="skog-k2" /> 
 
 
 
</div>K2: Akkurat kommet i leir to, 6800 moh., på vei opp K2 i 2008. Dette var en av de sju gangene de etablerte leir her, for å bære utstyr etablere ruta opp og for akklimatisering. K2 er verdens mest krevende fjell.<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-53-49/4463052-1-nor-NO/13-53-49-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="DSC00232" /> 
 
 
 
</div>NORDPOLEN: Vasser i skruis på vei mot Nordpolen. Cecilie Skog gikk - og padlet - sammen med Rune Gjeldnes. De hadde en viss fremdrift i løpet av dagen, men havstrømninger og vind dro dem hver natt tilbake til start. Cecilie syns det aldri har vært lettere å snu. Etter alt det Cecilie har blitt kjent for de siste årene, er det på tide med en oppfriskning. Selv mener hun at hun ikke er unik, at hun bare er helt vanlig med sterke drømmer. Men hør bare her: Cecilie Skog ble den første kvinnen i verden til å nå det høyeste fjellet på hvert kontinent, «seven summits» og den første norske kvinne som har nådd «de tre polene», Mount Everest, Nordpolen og Sydpolen.I tillegg krysset hun, sammen med Ryan Waters, Antarktis uten depot eller etterforsyninger. Hun har også krysset Grønland flere ganger. Hun besteg K2-fjellet, sammen med Lars Nessa, og mistet ektemannen Rolf Bae i et skred på vei ned. Hun har skrevet flere bøker, om sitt friluftsliv, om sine ekspedisjoner og om Rolf.Vi ble fullstendig forelsket i Lillemor som hjalp tjukken over Grønlandsisen. Hun har danset foran nordmenns tacotallerken og fått drømmer til å gå i oppfyllelse. Ikke bare andres, men nå også hennes egen - bli mamma. <blockquote>
«Det viktigste for meg er pusteromma i løpet av uka. Det å kunne gå opp på Kolsåstoppen å steke pannekaker en dag og vise Vilja turglede. Det er ikke nødvendig å trekke tunge pulker lenger.»
Cecilie Skog 
</blockquote>– Hvordan har livet forandret seg etter du fikk datteren din Vilja? – Det er en kjempeberikelse! Tankesettet mitt er annerledes. Nå må jeg hele tida ligge i forkant, alltid forberedt.– Er du egentlig spontan? – Ja, veldig.– Å? – Ja, det handler om den grunnleggende positive innstillinga. Jeg kan ikke si ja til alt selv om jeg har lyst, det var det med å velge igjen.. Det viktigste for meg er pusteromma i løpet av uka. Det å kunne gå opp på Kolsåstoppen å steke pannekaker en dag og vise Vilja turglede. Det er ikke nødvendig å trekke tunge pulker lenger.Skog er forlovet - og har barn - med eventyreren Aleksander Gamme, som også har gjort flere ekstreme turer ispedd en hel del humor. Cecilie har også humor, den lune, ikke den fullt så gale. De må være det eneste paret i verden der begge pryder et par fjellski.– Hvordan er det å være sammen med en som lever et såpass likt liv som deg, er det mye avstand?– Å, nei, vi er oppi hverandre hele tida.Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/en-sint-tjukkas-paa-tur' target='_self'>En sint tjukkas på tur</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-56-00/4463056-1-nor-NO/13-56-00-crop660.jpg" width="660" height="921" style="border: 0px;" alt="prosessen 2" /> 
 
 
 
</div>PROSESSEN: Kortreist moro har blitt viktig. Her er Cecilie i ruta Prosessen 7+/8 ved Hauktjern i Oslo, så godt som hennes bakgård. – Så det er egentlig bare deilig når han drar?– Ja!Hun ler. Legger til at det kanskje ikke er greit å si. Men så tenker hun seg litt om.– Jeg vil at han skal dra på gutteturene, da kommer han hjem igjen med frisk energi som smitter. Han må få være Aleksander, jeg må få være Cecilie. Det er viktig å være raus mot hverandre. Dessuten drives Aleksander av adrenalin. Jeg hater adrenalin. Jeg trenger det ikke. Det var ikke det som drev meg, det har aldri vært drivkrafta. Jeg kan ikke fatte at man skal kaste seg utfor et fjell. Kan du?– Nei...– Da <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/gamme-til-dronning-maud' target='_self'>Aleksander dro til Dronning Maud land i 2013</a> var jeg kjempebekymret og tenkte på han hele tida. Da han kom hjem fra den turen, ble vi kjærester. Redsel er vel en måte å sortere det som er viktig.– Alle de lange ekspedisjonene du har gjort har du gjort sammen med andre, hvorfor drar du ikke på tur aleine? – Jeg liker det ikke. I 1998 dro jeg aleine til Thailand på klatreferie, og en annen gang var jeg seks uker i Rondane. De turene har jeg nesten glemt. Også er det hele pakka: planleggingen, forventningene, øyeblikkene og mestringsfølelsen. Jeg søker woho-følelsen når jeg drar på tur, og den blir forsterket når jeg deler den med andre.<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/14-00-39/4463064-1-nor-NO/14-00-39-crop660.jpg" width="660" height="880" style="border: 0px;" alt="everest0508" /> 
 
 
 
</div>EVEREST: Cecilie er blå på leppene, et tegn på at hun kanskje trenger oksygen. Hun går nemlig uten ekstra oksygen til verdens høyeste fjell. Her er hun på 8000 moh. i 2001, på vei til siste leir på Mt. Everest. – Hvordan er ekspedisjonslivet sammelignet med familielivet? – Turlivet er ren luksus, folk vet ikke hvor enkelt det er. Man kan jo sove masse! Jeg har vært vant til å få kred for det jeg driver med, men ingen ser at jeg vasker klær og hus.– Hvor kommer friluftslivinteressen fra? – Familien min var ikke friluftsfolk. Jeg ble nærmest marinert i røyk da jeg var lita, men vi dro på hytta i fjellet. Der fisket vi, hogg ved og leken skjedde ute uten at vi hadde noe definisjon på friluftsliv.  På skolen var jeg urolig og ufokusert. Drømte om å være Ronja som kunne leke med Birk. En lærer jeg hadde skjønte heldigvis at ikke all læring måtte skje inne foran en tavle.– Interessen for høye fjell startet da søsteren min og jeg var på et hotell i Sæbø. Jeg leste Vi menn og kom over en artikkel om noen som hadde gått rundt Mont Blanc. «Jeg vil på toppen» sa jeg. «Vet du hvor høyt det er» spurte kameratene mine og sa «det er fjell for eksperter, du kan ikke dra dit». Jeg skal prøve, tenkte jeg, det er vel bare å snu. Også kom jeg meg på toppen av Mont Blanc.<blockquote>Da Aleksander dro til Dronning Maud land i 2013 var jeg kjempebekymret og tenkte på han hele tida. Da han kom hjem fra den turen ble vi kjærester. Redsel er vel en måte å sortere det som er viktig.</blockquote>– Jeg har aldri vært nødt til å vite at jeg kan noe før jeg prøver det. Folk er for redde for å feile. Det er bare å løpe, vel?Aleksander og jeg meldte oss på Oslo Skogsmaraton i fjor. Vi visste ikke at det var så mye til skogs. Det ble faktisk litt småkrangling, men vi løste det med at en bar ungen og den andre bar vogna, også heia vi hverandre framover.– Det høres ut som «gøy» er et nøkkelord for dere? – Ja, nå skal vi snart gå Birken sammen, med Vilja i pulken. Det handler om fellesskapfølelsen.• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/ti-kvinnelige-forbilder' target='_self'>Ti kvinnelige forbilder</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-58-51/4463060-1-nor-NO/13-58-51-crop660.jpg" width="660" height="440" style="border: 0px;" alt="Familien-min-var-ikke-friluftsfolk_lightboxorg" /> 
 
 
 
</div>GRØNLAND: Bad hair day, men også en helt vanlig frisyre på tur. Her fra Cecilie på tur med Truls Svendsen, og det som ble TV-serien Tjukken og Lillemor. De to krysset Grønland i 2014.– Hvor er du mest konsentrert? – I klatreveggen. Der må man være fullstendig tilstede for å gjennomføre en oppgave.Jeg klatret fram til dagen før jeg fødte Vilja. I klatreveggen følte jeg meg så grasiøs, nesten vektløs, selv om jeg var høygravid.Nå er Vilja med og buldrer, og vi drar alle tre og klatrer sammen, men jeg blir fryktelig fort distrahert nå.– Når jeg driver yoga og i øvelser der jeg skal lære å være tilstede faller jeg raskt ut og mister fokus. Den roen og tilstedeværelsen man ofte søker, har jeg opplevd når jeg leker med Vilja, og det er akkurat som meditasjon. Folk opplever meg kanskje som distré, men det er bare jeg som tar pauser.– Hva står på planen framover nå?– Vi skal på tur i campingvogn i to måneder!– Hva er prosjektet? – Vi skal reise rundt som to misjonærer for friluftslivet. Vi skal leke i fjæra, padle, klatre og dra på fjellturer. Vi håper å bli invitert med på tur, men også invitere lokale til å bli med på tur. Vi føler det liksom er vår måte å kunne brette opp ermene og ta ansvar. Hva trenger ungdommen? Er det nok arbeidsplasser? Hvem trenger aktiviseres? Både Aleksander og jeg ser at dette er måten vi kan bidra på.– For noen år siden ble du også portrettert i Ute og da var drømmeturen din å seile langs norskekysten. Har du fått gjort det? – Nei, det er fremdeles en drømmetur! <div class="factboxwrap">
<h3>Cecilie Skog</h3>
<div class="factbox">
Alder: 41 år
Yrke: Polfarer, eventyrer
Fra: Ålesund
Bosted: Oslo
</div>
</div>

Eventyrer Cecilie Skog mener hun aldri har likt adrenalin.


Cecile Skog – eventyrdronningen 

– Familien min var ikke friluftsfolk. Jeg ble nærmest marinert i tobakksrøyk da jeg var lita, men vi dro på hytta i fjellet. Der fisket vi, hogg ved og lek skjedde ute uten at vi hadde noe definisjon på friluftsliv. På skolen var jeg urolig og ufokusert. Drømte om å være Ronja som kunne leke med Birk. En lærer jeg hadde skjønte heldigvis at ikke all læring måtte skje inne foran en tavle, sier Cecilie Skog til Utemagasinet. Hun forteller om oppveksten, som ikke akkurat tilsa at hun skulle bli en av Norges mest kjente friluftspersonligheter. Det var nemlig først på et hotell i Sæbø hun fikk smaken på høye fjell.<ul><li>
Les også: <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/nordmarkstraver-n-med-cecilie-skog' target='_self'>Cecilie, skogen og jeg</a>
</li></ul>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-19-21/4449060-1-nor-NO/13-19-21-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="nordpolen" /> 
 
 
 
</div>NORDPOLEN: Vasser i skruis på vei mot Nordpolen. Cecilie Skog gikk - og padlet - sammen med Rune Gjeldnes. De hadde en viss fremdrift i løpet av dagen, men havstrømninger og vind dro dem hver natt tilbake til start. Cecilie syns det aldri har vært lettere å snu. Foto: Marte Stensland Jørgensen– Interessen for høye fjell startet da søsteren min og jeg var på et hotell i Sæbø. Jeg leste Vi menn og kom over en artikkel om noen som hadde gått rundt Mont Blanc. «Jeg vil på toppen» sa jeg. «Vet du hvor høyt det er» spurte kameratene mine og sa «det er fjell for eksperter, du kan ikke dra dit». Jeg skal prøve, tenkte jeg, det er vel bare å snu. Også kom jeg meg på toppen av Mont Blanc. Jeg har aldri vært nødt til å vite at jeg kan noe før jeg prøver det. Folk er for redde for å feile. Det er bare å løpe, vel?, forteller Skog.41-åringen har vært på utallige ekspedisjoner verden rundt siden den gang, og har fått noen av livets store oppturer og nedturer i fjellet. Nå er det campingvogn og norske turperler som venter polfareren.– Vi skal reise rundt som to misjonærer for friluftslivet. Det viser seg at 76 prosent som er innaktive egentlig ønsker å være aktive og å være på tur, spesielt sammen med andre, sier Skog til Utemagasinet.Resten av intervjuet kan du lese i E-magasinet, i utgave 88.I magasinet kan du blant annet også lese om padlelykke, om tur til Grønland og en fortelling om brekurs. Vi har også testet kompaktkameraer - og vært på stiløping på Stranda. <div> 


 
 
 
 <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-08-34/4449038-1-nor-NO/13-08-34-crop660.jpg" width="660" height="834" style="border: 0px;" alt="UTE-Cover" /> 
 
 
 
</div>

Cecilie Skog har blitt friluftsdronning, uten å ha oddsen på sin side.

– Familien min var ikke friluftsfolk

Jeg vet ikke om jeg vil innrømme at jeg var star struck, men det er klart: Du blir ikke mindre nervøs, når du er nervøs og spent fra før, og ser at den som sitter og slapper av i solveggen sammen med kompisen din er Cecilie Skog. Selveste.Nordmarkstraver´n starter på Stryken, nord i Nordmarka og går på stier og grusveier helt til Sognsvann.Når startskuddet går, står vi tett sammen, Cecilie, vår felles kompis og jeg.– Jeg er fryktelig dårlig til å løpe nedover, sier Cecilie. Så får jeg hente meg igjen der, tenker jeg. Kompisen vår har også fått med seg informasjonen. Han velger et underlig løpsopplegg, der han sakker akterut i motbakkene og beiner forbi i lange klyv i unnabakkene. Cecilie og jeg løper jevnt. Etter den tredje motbakken ser vi ikke noe mer til kompisen. Han har ikke dagen. Vi har ikke tid til å vente. Fra nå av, er det oss. Cecilie løper lett.– Dette er bra fart. Rundt fem minutter på kilometeren, sier jeg.Det er fortere enn jeg hadde tenkt. Men det føles greit.Så langt som tre mil, har jeg aldri løpt før. Hvor tunge motbakkene vil være, er vanskelig å beregne. På forhånd har tenkt at jeg skal under tre timer. En bekjent  klarte det i fjor. Tanken var å ta det helt rolig. Ikke kjase, slik jeg har gjort i gateløp. Men det var helt til jeg møtte Cecilie Skog. Hun har vært på Sydpolen, Nordpolen, Everest og K2. Hun har ambisjoner.– Vi må ikke øke farten nå. Vi prøver å løpe jevnt, sier jeg. – Det er bra du passer på, sier Cecilie.Jeg har en stor oransje GPS-klokke som gjør at jeg til enhver tid vet hvor langt vi har løpt og hvor fort det går. For hver kilometer breker og rister den, slik at jeg får meg den nøyaktige kilometertida. Med dette verktøyet blir jeg Cecilie Skogs fartsholder og sekundant. Det er er ærefullt. Og hyggelig! <div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-44-35/3415525-1-nor-NO/22-44-35-crop980.jpg" width="1200" height="675" style="border: 0px;" alt="Nordmarkstravern" /> 
 
 
 
</div>LYSNING: Svabergpartiene er karakteristisk for stiene i Nordmarka. (Illustrasjon basert på film fra fjorårets løp fra Falkeblikk AS) Vi småprater mens vi løper inn på sti. Det er en strålende dag. Stiene er knusktørre. En tett rekke skogsløpere flyter av gårde på smal sti. Min nye løpevenninne virker skummelt sprek, men ennå går det lett. I en lang nedoverbakke med mye røtter blir hun ganske riktig litt etter. Men det er snakk om tideler, ikke sekunder. Løypa i Nordmarkstraver´n veksler mellom sti og grus. Denne vekslingen driver oss framover. Når du er passe lei av monoton grusvei, kommer du inn på en nydelig smalsti av den typen syklister kaller singletrack. Når du er sliten av røter, stein og kneiker, kommer det igjen lettere terreng. Jeg har løpt meg varm i passe fart, og kjenner at kroppen fylles av endorfiner.– For en fantastisk løype, sier jeg.– For en fantastisk dag, sier Cecilie.Stadig når vi milepæler, fem kilometer, ti kilometer, halvveis. Toppunktet på Gørja, drøye 400 meter over havet. Hele tida lurer jeg på hvor lenge dette kan holde. Vi traver forbi folk på grusstrekningene. Fortsatt er farten fem minutter per kilometer, pluss minus. I de bratteste kneikene i stipartiene må jeg gå. Jeg vet ikke om Cecilie må det, men heldigvis gjør hun det. Det er ikke lengre mulig å få noe forsprang i nedoverbakkene. Det er en stund siden det gikk lett.Rundt 20 kilometer begynner jeg virkelig å merke kjøret. Cecilie prøver å motivere meg.– Dette klarer du, sier hun.Hun hjelper meg med å få fram den siste pakken med gel som har kilt seg fast i baklomma på shortsen. Jeg har to sånne, hun ingen. Jeg burde spandert. Men jeg har nok med meg selv. Cecilie er ikke opptatt av ekstra energi, hun er opptatt av at vi holder farten oppe. Kan det bli under 2.50, tro?<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-52-59/3415557-1-nor-NO/22-52-59-crop980.jpg" width="1200" height="1800" style="border: 0px;" alt="IMG_5292_2" /> 
 
 
 
</div>I STEGET: Cecilie Skog leder gruppa. Artikkelforfatteren merker at tre mil er langt. Foto: Harald J. NilsenVi nærmer oss 25 kilometer. Nedoverbakker fra Kamphaug til Skjærsjøen. Kanskje handler det bare om vilje? Jeg tør knapt tenke på hva slags vilje min nye løpevenninne kan mobilisere når det trengs.På den siste drikkestasjonen møter jeg naboen. Hun kjenner meg ikke igjen. Jeg er kjørt. Nå skal vi løpe opp Ankerveien mot Sognsvann og jeg vet akkurat hvor tunge de kneikene som venter er. Pulsen er for høy, beina for slitne.     – Bare løp du, Cecilie! sier jeg.– Nei, kom an!Hun protesterer. Jeg forsikrer om at det er det beste for begge og at jeg kommer etter. I løpet av sekunder har hun en luke som er umulig å tette. Så forsvinner hun. Jeg går en motbakke, så en til. Men etter å ha fått pulsen litt ned, er jeg klar til å lunte igjen – i joggetempo. I nedoverbakkene mot Sognsvann kommer jeg opp i marsjfart. Når jeg ser målseilet, blir til og med en liten spurt. Jeg er kjempefornøyd. – Takk for hjelpen, dette hadde jeg aldri klart uten deg, sier jeg når jeg finner igjen Cecilie. – Takk det samme! sier hun. Etter avskjedsklemmen i målområdet har jeg ikke sett henne. Denne høsten har Cecilie andre oppgaver, med en ny liten spreking i magen. Så jeg må klare meg selv i år. Lørdag smeller startskuddet for skogsløpingens høydepunkt: Tre nye mil gjennom Nordmarka. Cecilie Skog løp på 2.44.28 og inn til fjerdeplass i klasse kvinner 35-39 år i Nordmarkstraver´n 2013. Artikkelforfatteren løp på 2.47.05 og ble nummer 54 i klasse herrer 40-44. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='375' height='217' src='//www.fftv.no/8814946.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10281951' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div><div class="factboxwrap">
<h3>Nordmarkstraver´n</h3>
<div class="factbox">Nordmarkstraver’n er 30 km på sti og grusveier fra Stryken til Kringsjå ved Sognsvann, en klassisk tur gjennom noen av Nordmarkas vakreste partier. Halvparten av løypa går på smale stier, resten på skogsbilvei. Deltakerne fraktes inn til Stryken med buss på lørdag morgen. Halvtraver´n på 15 kilometer har start ved Skar innerst i Maridalen.  </div>
</div>

Her er historien om et forsøk på å holde følge med Cecilie Skog i skogsløpet Nordmarkstraver´n i Oslo

Nordmarkstraver´n med Cecilie Skog 

24. november kl 19.30 er Cecilie Skog på plass med et foredrag der du får være med på mange spennende turer. Du får en tur ut på Polhavet, fra Canadas kyst, over havisen mot Nordpolen. Hun tar deg også med på en lang skitur gjennom det store isødet Antarktis, over Sydpolen, da hun krysset kontinentet fra kyst til kyst fra november 2009 til januar 2010. På slutten av denne turen kunne hun gå ned den mektige Axel Heibergbreen, og ut på havisen, nesten 100 år etter at Amundsen gikk opp samme vei.Dette er et foredrag om turglede, mestringsfølelse, meningen med livet, og om det å følge drømmene sine. Foredraget holdes på Oslo kongressenter - Folkets hus i Oslo.

Cecilie Skog