<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Det er ikke nødvendigvis i friluftslivet og på tur at slaget står. Verken fjellet, skogen, havet eller Friluftsloven sorterer på kjønn.</p><p>Men det finnes nok av av eksempler på at kjønn ofte betyr noe likevel, og at konstruerte forskjeller oppstår, enten bevisst eller ubevisst. </p><p> </p><p>Skiprofil Johanne Askim Adde skrev en kommentar om <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/kategorien-jenter' target='_self'>kategorien jenter</a> for noen år siden.</p><p>Bloggkollektivet Turtrusa oppstod som følge av et savn etter flere jenter i media som både rollemodeller og inspirasjon. </p><p>Gjengen består av ti jenter som digger å være på tur og dyrker lidenskaper som ski, klatring, sykkel og surf.  </p><p>– Vi ville synliggjøre det vi drev med og inspirere andre til å gjøre det samme, normalisere det vi holdt på med. I dag er situasjonen en annen, med mange plattformer. Man ser et større mangfold, alt fra Hedwig Wessel som drar på i Freeride World Tour, til jentecamper og blogging fra rå jentegjenger i nord. Det er et stort spenn, og jeg håper folk finner raskt sin arena, sier Johanne.</p><p> </p><p>Kanskje er det spesielt viktig nå under pandemien, der mange bekymrer seg for barn og unge på grunn av nedstengte idrettshaller, avlyste konkurranser og fritidstilbud, å få fram de mulighetene som ligger der, uten at alt alltid må være så organisert og tilrettelagt alltid?    </p><p> – Det viktigste er vel bare å ha det gøy med det du driver med, samt at det må finnes arenaer som er synlig slik at man enkelt finner mennesker som deler den samme gleden. Jeg ser mange flere slike plattformer der ute nå, det er veldig kult å se. For jenter som ikke driver aktiv idrett, er det noe med å synliggjøre og spre den gleden. Det har vært intensjonen vår. Jenter er jenter, gutter er gutter, mennesker er mennesker. Vi i Turtrusa har snakket mye om hvor mye og lite fokus som skal til. Jeg tror for eksempel at jentecamper er veldig bra for å skape et miljø der hver enkelt kan bygge veien videre etter campene. Men så er det litt viktig å huske på at vi ikke trenger å bare være rene jentegjenger hele tiden. Fokuset bør kanskje ikke ligge der alltid, fordi det er jo gøy å henge med gutta også!    </p><p> </p><p><em>Når slo det det deg sist, at du var jente, kvinne, dame</em>? </p><p>– Kanskje når jeg begynte å bli eldre. Aldri da jeg var yngre, jeg har aldri hatt begrensninger med det. Jeg merket det kanskje under studiene, da jentene samlet seg og guttene samlet seg veldig. Det er nok litt tilfeldigheter som gjorde at jeg ble mer bevisst på det. Da jeg studerte, fikk jeg masse rå venninner som kan kjøre på ski og ha det gøy. Det handler nok om personer man møter også, hvor inkluderende guttene er til å ha jentene med og motsatt. Jeg liker godt balansen, og jeg synes det er gøy å bli <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk' target='_self'>inspirert av forskjellige mennesker</a> uavhengig av kjønn. </p><p> </p><p><em>Hva setter du mest pris på ved å være kvinne i Norge i 2021?  </em></p><p>– Det har jeg ikke tenkt så mye på. Men vi er veldig privilegert. Vi har ingen store begrensninger annet enn de vi setter på oss selv og det er tross alt enda i verdensperspektiv ganske unikt.  </p><p> </p><p><em>Hva provoserer deg? </em></p><p>– Nylig ble det blant annet like pengepremier i Freeride World Tour for gutter og jenter. Det har vært en irrasjonell greie det er vanskelig å finne argumenter for. I surfing er det nå også endelig like pengepremier. Men det er enda en vei å gå på en del grunnleggende ting, og det kan jo provosere meg på den måten at det bidrar til å bremse en sunn utvikling innen likestilling. Derfor er det viktig at det er flere jenter som finner sin arena, gønner på og koser seg, for da blir det normalisert og selvfølgelig at jenter også er der ute i parken, på sykkelen, i fjellet eller i skatebowlen. Men det er ingenting som kommer av seg selv. Det at guttegjengen i dag er gode på å synliggjøre seg, ja det må vi også tørre å gjøre. Det virker som mange har det engasjementet nå, og det er utrolig inspirerende å se, sier Johanne.    </p><p> </p><p>Tilfeldighetene skal ha det til at hun har bursdag på selve kvinnedagen. </p><p>– Det er jo noen som lurer på om jeg skal gå å i 8. mars-tog. Jeg har aldri gjort det. Jeg har aldri tenkt over at jeg på noe vis skulle stilt svakere fordi jeg er kvinne og føler meg veldig privilegert som har det slik. Så må vi gå de viktige stegene vi må for å få Norge opp på et nivå som er likeverdig for begge kjønn. Andre steder i verden har større utfordringer enn oss, så vi må bidra med det vi kan bidra med, sier hun. </p>


Skiprofil Johanne Askim Adde har bursdag på selveste kvinnedagen. Hun føler seg heldig, samtidig som hun innser at ingenting kommer av seg selv. 

– Vi er veldig privilegert

<p>Ytterduken er Helsports egen Rainguard Superlight i 2000 mm 15D Nylon, en polyamid med mikro-ripstop. Duken er belagt på begge sider med silikon som gjør stoffet mer rive- og slitesterkt.</p><p>Gulvduken er laget i forsterket materiale, med 3000 mm vannsøyle, og vi får fort kvalitetsfølelse av duken.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/helsport' target='_self'><strong>Klikk her for å lese våre tester av telt og utstyr fra Helsport!</strong></a></p><p>Ringstind er ikke like raskt å sette opp som de andre modellene i testen. Her må du slå opp teltet i den ene enden og stramme til, noe som gjør at man bruker litt mer tid, og som kan kreve litt øvelse hvis det er vindfullt. Innerduken er impregnert for å holde ute eventuell kondens som kan dryppe fra ytterteltduken.</p><p>Duken er i en klasse for seg, sammenlignet med de andre i testen. Her er det også mer solide plugger.</p><p>Sittehøyden inni teltet er begrenset, ettersom det skråner og skiller mye fra øverst til bunn. Det er imidlertid god bredde i teltet, selv om romfølelsen ikke er blant de største.</p><p>Det er lufteluker i begge ender, som sikrer god ventilering.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-helsport-ringstind-telt-0004/7991807-1-nor-NO/test-av-helsport-ringstind-telt-0004-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="test-av-helsport-ringstind-telt-0004"  />            
    
    
    
</div><p>Det følger med en del bardunfester, et gode når man er eksponert for vind. Her er også refleksdetaljer.</p><p>Teltet er solid til å være et lettvektstelt, med kvaliteten vi kjenner fra Helsport. Hvis du primært trenger telt til fjellturer, er dette et godt valg.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-helsport-ringstind-telt-0006/7991803-1-nor-NO/test-av-helsport-ringstind-telt-0006-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="test-av-helsport-ringstind-telt-0006"  />            
    
    
    
</div>


Ringstind er Helsport sin lettvektsserie. Helsport Ringstind 1 er det eneste tunnelteltet i denne testen, og framstår som en av de mer solide. 

Test av Helsport Ringstind 1

Avanserte pulsklokker anslår det maksimale O2-opptaket ditt og skal kunne fortelle deg hvor god form du er i. Kan vi stole på Garmin og Polars formberegninger?

Kan du stole på pulsklokkas form-beregning?

<p>I Norge er vi privilegerte, som har like stor rett og muligheter til ferdsel i naturen. Samtidig er det er ingenting som kommer av seg selv, og at kjønn betyr noe.</p><p>I anledning kvinnedagen løfter vi fram noen inspirerende artikler om friluftsliv og jenter – skrevet av begge kjønn – med honnør til alle som har vært med og banet vei. </p><p>  </p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/fjellkroppen' target='_self'>#fjellkroppen</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/er-det-ikke-skummelt-da' target='_self'>Spør du en mann om han tør sove alene i telt?</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecile-skog-eventyrdronningen' target='_self'>Cecilie Skog: – Jeg vokste ikke opp i en friluftsfamilie</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykkelen-en-frihetsmaskin' target='_self'>Sykkelen som </a><a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykkelen-en-frihetsmaskin' target='_self'>kvinnefrigjører</a> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkelen-en-frihetsmaskin-crop1280/9207156-1-nor-NO/sykkelen-en-frihetsmaskin-crop1280-crop1280.jpg" width="1280" height="710"  style="border: 0px;" alt="sykkel og kvinnefrigjøring" title="DAMESYKKEL: Upraktisk klesmote var ikke den eneste sosiale normen som var til hinder for kvinner som ville sykle. Bare det å bestige en sykkel kunne for kvinner være en kontroversiell handling. FOTO: Faksimile fra Norsk Idrætsblad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DAMESYKKEL: Upraktisk klesmote var ikke den eneste sosiale normen som var til hinder for kvinner som ville sykle. Bare det å bestige en sykkel kunne for kvinner være en kontroversiell handling. FOTO: Faksimile fra Norsk Idrætsblad</div>            
    
    
    
</div><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/friluftsliv-og-naturens-kjoenn' target='_self'>Bjørn Tordsson om øko-feminisme og naturens kjønn</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/kategorien-jenter' target='_self'>Et elsk/hat-forhold til #likeagirl</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/havva-cukurkaya-naar-skogen-aapner-doerer' target='_self'>Havva Cukurkaya om den inkluderende skogen</a> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/en-jentecamp-paa-vatnahalsen-crop1280/9207148-1-nor-NO/en-jentecamp-paa-vatnahalsen-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="639"  style="border: 0px;" alt="ivrig jentecamp"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/en-jentecamp-paa-vatnahalsen' target='_self'>På innsiden av en jentecamp</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/kronikk-uansvarlige-jenter' target='_self'>Erfarne fjellmenn og uansvarlige jenter?</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/skog' target='_self'>Skogspilegrimen – Trude Myhre</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skijenter-i-bamiyan/9207172-1-nor-NO/skijenter-i-bamiyan-crop1280.jpg" width="986" height="671"  style="border: 0px;" alt="skijenter i bamiyan" title="VINTERLEKER: Historiske jenter etter tidenes første skiløp for jentene i Bamiyan-provinsen i Afghanistan. Foto: Mads Drange" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERLEKER: Historiske jenter etter tidenes første skiløp for jentene i Bamiyan-provinsen i Afghanistan. Foto: Mads Drange</div>            
    
    
    
</div><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/operasjon-skiglede' target='_self'>Henriette sprer skiglede i Afghanistan</a></p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/svalbards-foerste-fangstkvinne' target='_self'>Svalbards første fangstkvinne, Wanny Wolstad</a> </p>


Den 8. mars er FNs internasjonale kvinnedag. I anledning dagen løfter vi fram noen av våre beste saker om kvinner og friluftsliv.   

12 saker du kan lese på kvinnedagen

<p>Det er fascinerende å se hundene jobbe mens dere snørekjører. Du må bruke både balanse, koordinasjon og rask reaksjonsevne for å følge med og holde deg på beina!</p><p>Her får du noen gode tips hvis du har lyst til å snørekjøre med hund. </p><p>Snørekjøring på ski gir deg god kontroll. Har du en svært trekkvillig hund, kan det å starte på pudderføre være å foretrekke. Da lander du mykt hvis uhellet er ute, og det går heller ikke like raskt i svingene som ved skareføre.</p><p>Er det barn som skal prøve seg bak hunden, kan man koble to kjørestrikker til hunden, en til barnet og en til en voksen ansvarlig. På ski er det enklere å støtte eller motivere hunden dersom den trenger hjelp.</p><p>Snørekjøring er en flott måte å starte deres hundekjørerkarriere på sammen. Det er rett og slett veldig gøy!</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/utstyr-til-snoerekjoering/9203334-1-nor-NO/utstyr-til-snoerekjoering-crop1280.jpg" width="1266" height="935"  style="border: 0px;" alt="utstyr til snørekjøring med hund"  />            
    
    
    
</div><p>Det finnes mye spesialutstyr innen hundekjøring, men for snørekjøring er det ikke så komplisert.  </p><a></a><h3>Du trenger:</h3><p>• Ski</p><p>• Magebelte</p><p>• Trekksele til hunden</p><p>• Kjørestrikk</p><p>• potesokker </p><p>Desto mer ivrig hunden din er til å trekke, desto viktigere er det med en godt tilpasset trekksele. Hvis hunden kommer med hvese-lyder når den trekker, presser den på hundens luftrør. Da bør du bør bytte sele. Selen skal gi hunden frie bevegelser i skuldrene, og ikke sitte for tett bak frambena for å unngå gnagsår.</p><p>Til deg selv bør du ha et magebelte og en line med strikk. Skiene du bruker bør være uten stålkant. Dekken og potesokker kan og være lurt å ha med til pauser, eller hvis det er skarpt eller veldig kaldt føre for hunden. </p><p>Til de aller raskeste hundene i for eksempel nordisk stil og konkurranser, <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skoeyteski-nyhetene-vinteren-20-21' target='_self'>bruker man skøyteski</a>. Men for en liten tregere hund vil det gå altfor fort, da er klassisk bedre. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-brede-fjellskiene/dette-er-jaktski' target='_self'>Fjellski uten stålkant</a> funker både i løypa og utenfor. </p><p>Potesokker bør man ha med i tilfelle hunden skader seg. Eller hvis det er veldig kaldt. Noen hunder løfter på labbene fra alt mellom -10 og kaldere.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hund2/9068429-1-nor-NO/hund2-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="snørekjøring med hund" title="GIRA: Frisk luft og fin framdrift. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GIRA: Frisk luft og fin framdrift. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bygge motivasjon</h3><p>Motivasjon er nøkkelen til suksess med hunden din. Den må ha løpeglede. Dette er medfødt, men det kan også bygges opp med riktig trening. Det kan være lurt å trene sammen med andre trekkvillige og erfarne hunder i begynnelsen.</p><p>Mange hunder kan være ukonsentrerte og stoppe opp underveis. For å unngå dette, kan du ha en «hare» foran deg. Det vil si en annen hund eller menneske som kjører foran dere i løypa som gjør at hunden får ekstra motivasjon til å ville fremover.</p><p>Gi hunden mye ros og gode tilbakemeldinger når den trekker og jobber fremover. For å bygge trekkmotivasjon for hunden, bør det være korte, men svært vellykkede og lystbetonte økter.</p><p>Gjerne i flatt og enkelt terreng hvor tyngdekraften gjør at dere svever av gårde så hunden får langet ut i full galopp. Oversiktlige løyper med god plass kan være lurt. Det anbefales også å unngå svært befolkede skiløyper.</p><p>Ved å koble din egen hund ved siden av en erfaren trekkhund vil du få svært mye hjelp! Erfarne trekkhunder jobber ofte jevn og konsentrert. Dette vil kunne smitte over på din hund. </p><a></a><h3>Fysiske forutsetninger</h3><p>God fysisk form på hunden er svært viktig. Dette er noe som bygges gradvis opp over tid. Trekkhunder som er avlet til å løpe langt eller fort, har et spesialisert eksteriør til nettopp dette. En liten hund med korte ben, må man derimot ta mye mer hensyn til.</p><p>Når du har god glid i skisporet, ligger ofte hunden i full galopp for å holde følge med deg. Å følge deg på ski er mye mer krevende fysisk enn å løpe løs når hunden styrer tempoet selv. Det blir som at vi skal spurte 60-metern over flere timer.</p><p>Gi hunden pauser og tilpass tempoet til hunderasen du har.  I bratte nedoverbakker kan du gjerne ploge og holde tempoet nede. Da unngår du hard belastning på hundens skuldre. For mange spreke hunderaser vil snørekjøring gå som en lek!</p><p>Det viktigste er at du tar hensyn til hundens form og fysiske forutsetninger for at aktiviteten både skal være givende og fysisk oppbyggende. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hundekjoering8_lav-kopi/9068441-1-nor-NO/hundekjoering8_lav-kopi-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="snørekjøring med hund" title="GOD TREKKRAFT: Har du en god trekkhund, vil du få enormt god hjelp når du har tung last. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD TREKKRAFT: Har du en god trekkhund, vil du få enormt god hjelp når du har tung last. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Kommandoer</h3><p>Når hundens motivasjon er på topp, kan det være lurt å lære inn gode vaner og kommandoer i løypa. Du kan lære hunden en «stå» kommando før start slik at den må vente på et «ja» signal før den får løpe.</p><p>«Høyre» og «venstre» er svært nyttig. I tillegg kan det være lurt å lære hunden å gå inntil høyre kant i skiløypa.</p><p>Passering av både andre skiløpere og hunder gjør turene enda mer behagelig og givende. </p><a></a><h3>Næring</h3><p>Rikelig med væske og næringsrik mat er svært viktig dersom dere drar på lange turer. Ha gjerne med en bærbar vannskål og litt energipåfyll for å få i hunden ekstra væske underveis.</p><p>På lange løp over mange dager får trekkhundene påfyll av kjøtt og næringsstoffer jevnlig gjennom hele dagen. Etterfylt av større måltid når de skal hvile. På kortere distanser holder det å gi hunden næringspåfyll etter trening.</p><p>For å få i hunden ekstra vann, kan det blandes ut med noe hunden liker godt som inneholder gode proteiner og fett. Da er det enklere å få i hundene nok væske. </p><p>Hundekjøring skal være gøy både for deg og hunden din. Det viktigste er ikke hvordan dere gjør det, men at dere koser dere på tur sammen! </p>


Snørekjøring med hunden er en ypperlig måte å bli kjent med hundekjøring på. Det er enkelt, praktisk og veldig gøy! Snørekjøring med en eller flere løpeglade sprinthunder gir et enormt adrenalinrush.

Kom i gang med snørekjøring 

<p>I denne artikkelen tar vi for oss de ulike grenene innen hundekjøring. </p><p>Kanskje har din egen hund som du liker å være på tur med, og lurer på hva som skal til får å komme i gang med hundekjøring? </p><p> </p><a></a><h3>Langdistanse</h3><p>I langdistanse hundekjøring brukes godt pelsede polarhunder og blandinger av disse. De er avlet for å ha et jevnt og godt trav. De skal arbeide over lange strekker, mil etter mil. De må ha en god av-knapp, hvile når de kan.</p><p>God appetitt, pels og poter er helt avgjørende for å kunne bruke hunden på lange distanser.</p><p>Finnmarksløpet er Europas lengste sledehundløp. <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/finnmarksloepet-2021-er-avlyst' target='_self'>Løpet går 1200 kilometer gjennom Finnmark</a>. Hundekjørerne og hundene kjører i dagevis gjennom snøføyke, viddelandskap og nordlys. <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/joar-stiller-i-iditarod' target='_self'>Iditarod i Alaska er verdens lengste sledehundløp</a>.</p><p>De polare rasene har en fascinerende evne til å ønske seg fremover. De kommer inn i en løperytme, som gjør at det ser ut som de kan løpe i evigheter. Det brukes ofte mellom 8-16 hunder foran sleden i langdistanse. Hundetypen som ofte benyttes er Alaska husky eller renrasede polarhunder eller blandinger av disse.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hund6/9068399-1-nor-NO/hund6-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="hundekjøring" title="LANGDISTANSE: I roligere tempo gjerne på ubrøyta løyper eller scooterspor på vidda. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGDISTANSE: I roligere tempo gjerne på ubrøyta løyper eller scooterspor på vidda. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Nordisk stil</h3><p>I den andre enden av hundekjørerskalaen, har du nordisk stil. Her brukes 1-4 hunder og du kan enten snørekjøre både med og uten pulk.  </p><p>Snittfarten kan ligge i over 30 km/t på konkurranser på ski. Hundene som brukes i konkurranse er raske, eksplosive og med en enorm løpeglede. Det brukes mye hunder som vorsteh og andre fuglehundraser, gjerne blandet inn med løpshunden greyhound for enda mer eksplosivitet, og lengre rygg og bein.</p><p>Sprint-hundene jobber hardt, raskt og eksplosivt på kortere strekker, mens langdistansehundene kjører lengre strekker og er ofte større spann, helt opptil 12-16 hunder til sammen. Mulighetene er mange, og det er en svært hyggelig aktivitet for både deg og hunden.</p><p>Forskjellige konkurransegrener innen hundekjøring:</p><p>• Nordisk stil: Ski eller ski og pulk. 1-4 hunder. Distanser fra 5 km og opp til 30 km.</p><p>• Slede: Sprint, mellomdistanse, langdistanse. 2-16 hunder. Distanser fra 5-30 km i sprint, 40-100 km per dag i mellomdistanse og 150-1600 km i langdistanse. </p><p>• Barmark: Sykkel, sparkesykkel, snøreløping (canicross) eller vogn. 1-8 hunder.</p><p>• Miljøklasser: Innen de fleste hundekjørergrenene arrangeres miljøklasser. Dette er en åpen klasse hvor alle og enhver kan delta på løp, uansett nivå og forutsetninger.</p><p>De fleste starter med en hund. Blir du bitt av basillen, tar det ikke lang tid før du skaffer deg en til, og plutselig sitter du der med både hundegård, 5-6 hunder og sydenturen blir byttet ut med samlinger og hundetrening – det er bare å holde seg fast!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hund1/9068395-1-nor-NO/hund1-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="hundespann" title="SPRINT: Snøen spruter og tungene veiver når det kjøres slede sprint. Foto: Therese Norman-Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPRINT: Snøen spruter og tungene veiver når det kjøres slede sprint. Foto: Therese Norman-Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Løpeglade hunder</h3><p>Hvis du har en <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/kom-i-gang-med-snoerekjoering' target='_self'>hund, et par ski, sykkel eller joggesko, en sele til hunden og en line</a> som kan festes til deg, har du alt som trengs for å <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering' target='_self'>starte med hundekjøring</a>.</p><p>Alle løpeglade raser kan du både konkurrere med, og bruke innen hundekjøring. Men ønsker du å konkurrere, er det selvsagt hunderaser som egner seg bedre enn andre som nevnt over. Meld deg inn i en trekkhundklubb. De har fellestreninger hvor det trenes både på løping, passeringer, lydighet, mye mer. Da får du også sett flere forskjellige hunderaser, og får kanskje mulighet til å både prøve og låne hunder.</p><p>På denne måten kan du se om hundekjøring er noe for deg, og du får hjelp til å utnytte potensialet i hunden din.</p><a></a><h3>Treningsutstyr om vinteren</h3><p>Ski, kickspark, slede og pulk kan brukes vinterstid. Kickspark er som en spark med ski. Slede finnes i mange varianter. Tyngden og utforming er avgjørende for hvilket formål den passer til.</p><p>Det finnes lettere sleder som brukes av to hunder eller flere. Det finnes og sleder til sprint, tilpasset barn og andre til langdistanse eller turbruk som er tyngre men tåler mye last og ligger stabilt med mange hunder. </p><a></a><h3>Treningsutstyr for hundekjøring på barmark</h3><p>På barmark kan man enten løpe, bruke vanlig sykkel, sparkesykkel eller vogn. Sykling med hunden i front krever at du har en svært trekkvillig hund som løper jevnt og ikke stopper. Hvis ikke kan dere fort skade dere. Gode bremser er svært viktig.</p><p>Sparkesykkel kan for mange føles tryggere enn sykkel. Da er du nærmere bakken og det er enklere å håndtere hunden enn om du sitter på vanlig sykkelsete. </p><p>Vogn krever at du har to eller flere hunder. Har du et stort antall hunder er det vanlig å bruke både ATV og tunge vogner med last under trening. Dette egner seg best til et større antall hunder, og kan være tungvint å frakte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hund7/9068403-1-nor-NO/hund7-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="hundetrening barmark" title="SNØRESYKLING: Er du glad i action, kan sykling med hund være en perfekt treningsform. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNØRESYKLING: Er du glad i action, kan sykling med hund være en perfekt treningsform. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div>


Slede eller ski? Pulk eller vogn? Langt eller kort? Hurtig eller rolig. Hundekjøring gir en enorm frihetsfølelse. Du må være årvåken og bruke sansene dine, være i ett med naturen og hundene.

Hundekjøring for nybegynnere

<p>Der er målet å overrekke gaver til Hennes Majestet Dronningen, men foreløpig har Covid-19 setter en stopper for det målet. </p><p>Men det satte ingen stopper for selve gjennomføringen av turen.</p><a></a><h3>Hele ferden begynner ved at Lothepus frakter dere over fjorden?</h3><p>– Ja, han ringte i stad. Han kommer med en isbryter, som tar oss over Hardangerfjorden fra Øystese til Lofthus. Dronningen har tilknytning til Lofthus så det passer fint å starte turen der. Derfra skal vi slite oss oppover liene i morgen, og holde oss i høyden.</p><a></a><h3>Det blir en annerledes tur enn da dere fulgte Nansen-ruta fra Bergen til Oslo?  </h3><p>– Ja, nå går vi ikke med gamle klær og pulker som alene veide 20 kilo. Det blir en litt lengre tur og færre dager, så dagsetappene blir lengre. Vi har laget oss en rute, men vi må vurdere underveis hvorvidt vi kan følge den. Litt av konseptet er å unngå kluss. Foreløpig er det meldt sur vind. Vi hadde en fantastisk forberedelsestur rundt Hallingskarvet. Det var kaldt, men nydelig føre. Nå får vi håpe at vi får gli litt. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-03-04-kl.-14.25.00/9068325-1-nor-NO/skjermbilde-2021-03-04-kl.-14.25.00-crop980.jpg" width="688" height="499"  style="border: 0px;" alt="dronning sonjas honnørmarsj"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3>Turen er i samarbeid med Hardanger Musikkfest 2021, der temaet er riter mellom øst og vest. Kan du trekke fram noen?  </h3><p>– Det er mange gamle sleper, som vi går langsmed. Vi går blant annet i et område som var inspirasjon til Horr, et bestillingsverk som Benedicte Maurset lagde til Hardanger Musikkfest for noen år siden. Vi stryker langs Hårteigen, som er et landemerke for mange. Folkemusikken står sterkt her, og felespiller Alexander Aga Røynsland har laget en rull til Musikkfest. Alexander er ofte å se i området rundt Rauhellaren. I tillegg har vi med oss reinskjøtt og hjortekjøtt og også cider fra Lofthus. Vi har fått laga den på de eplene som er nærmest Dronningstien i Lofthus.</p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-03-04-kl.-14.25.08/9068329-1-nor-NO/skjermbilde-2021-03-04-kl.-14.25.08-crop980.jpg" width="670" height="481"  style="border: 0px;" alt="dronning sonjas honnørmarsj"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Har dere fått audiens på Slottet? </strong></p><p>– Audiensen er der, men Slottet måtte trekke den på grunn av Covid-19 og situasjonen som er i Oslo nå. Turen hadde blitt noe av uansett, det blir bare en litt annerledes avslutning. Vi gir henne invitasjon til å komme til Hardanger Musikkfest.  </p><a></a><h3>Har noen av karene møtt Hennes Majestet Dronningen tidligere? </h3><p>– <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/hardingsjela' target='_self'>Jeg har</a>. På Finse. Hun pleier å være på Finse om våren, og hun spurte om å få lov til å komme på Harding Symposium et år. Vi hadde plass til en til, vi. </p><p>   </p><p><strong>Hva vil du si om laget som skal på tur? </strong></p><p>– Det er de beste mennene du kan tenke deg. Mye brunst, slit, skjegg, det er gravemaskin-entreprenører og bærekraftsingeniører, en kompetent gjeng.</p><p><strong>Er det en fordel eller ulempe for turen at det ikke ble EXA 2021?</strong></p><p>– Haha. Det har ingen betydning. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/aasnes-expedition-amundsen-2021-er-avlyst' target='_self'>Det hadde vært en tur</a> på linje med alle andre turer, sier Glück-Tegiand. </p><p><em>Turfølget består av Bjørnar Fykse, Eirik Sæbø Nilsen, Morten Laupsa-Borge, Odd Arne Botnen, Knut Skinnes, Are Opstad Sæbø, Arne Lunestad, Terje Langeland, Kjartan Bergsvåg, Asgaut Valland og AK Glück-Teigland, som forøvrig også er daglig leder for Hardanger Musikkfest 2021. </em></p><div class="factboxwrap">
<h3>HONNØRMARSJ FOR DRONNING SONJA</h3>
<div class="factbox">
<p>Start: 11 menn skal fraktes med båt over Hardangerfjorden. Fra Lofthus starter skituren med Dronningstien. Deretter går de over Hardangervidda til Geilo og videre sørover til Noresund. Der venter en biltur før siste etappe gjennom Nordmarka til Slottet.</p>
<p>Tid: 9 dager </p>
<p>Fredag 12. mars hadde de fått audiens hos dronning Sonja.</p>
<p><em><a href='https://map.racetracker.no/?race=honnormarsj' target='_self'>Her</a> kan du følge hardingene på ferden.  </em></p>
</div>
</div>


AK Glück-Teigland er ikke kjent for å velge minste motstands vei. I dag start han og 10 andre karer fra Hardanger ut på ferden fra Lofthus mot Slottet i Oslo med fjellski og pulk, med bud til Hennes Majestet Dronningen. 

Går honnørmarsj for Dronning Sonja 

<p>Du kan laga din eigen omn ute – det einaste du treng er nokre nesten firkanta flate steinar, og det er lett å finne viss du ikkje er for kresen.</p><p>Poenget er å laga ein plass der du kan fyra, og over der eit rom som du kan «lata att» med ei steindør.</p><p>Det er dette rommet som vert bakaromnen, og her kan du laga akkurat det same som du lagar i omnen heime – pizza, bollar og småkaker. </p><p>Om lag slik skal ein sjusteinsovn sjå ut:</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-24-24/4594302-1-nor-NO/14-24-24-crop980.png" width="624" height="954"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-10-04 kl. 14.23.55"  />            
    
    
    
</div><p><em>BOLLE I OMNEN: I ein sjusteinsomn kan du baka det sama som du gjer i omnen heime, som gode rundstykker. Foto: Sigrid Henjum</em></p><a></a><h4>SLIK GJER DU DET:</h4><p>Start med å setta deigen. Her kan du variera med alt frå grove rundstykke med raspa gulrøter, eller søte fastelavnsbollar med vaniljekrem inni.</p><p>Her er ei grunnoppskrift på søte kveitebollar:</p><ul>
<li>1 liter heilmjølk</li>
<li>50 g gjær</li>
<li>1/2 ts bakepulver</li>
<li>200 g sukker</li>
<li>2 ts kardemomme</li>
<li>200 gram kaldt smør</li>
<li>om lag 1,6 kg kveitemjøl</li>
</ul><p>Ha alt det tørre i ein bolle og kna inn smøret. Når smøret er «vekke» i mjølet, tek du i lunken mjølk og blandar alt godt saman. Er deigen for tørr, ha i meir mjølk, og er han for blaut tek du i meir mjøl.</p><blockquote><p>«Medan deigen hevar, kan du laga sjusteinsomnen din.» </p></blockquote><p>Finn deg ein plass du kan rota litt, men det er lurt å spørja grunneigaren om lov om du er i næreleiken av folk. Leit rundt etter det du finn av stainar, men det er lurt at dei er litt tjukke slik at dei ikkje sprekk så lett. Når du har funne steinar som eignar seg set du i gang med å byggja omnen. Prøv å laga omnen stabil slik at den ikke veltar over baksten eller hendene. </p><p>Lag grunnmuren med dei tjukkaste steinane du har funne. Over grunnmuren legg du ein stein som vert golvet i sjølve bakaromnen. Denne steinen bør vera nokså stor, slik at det er plass til tre veggar og ei dør oppå. Når tre veggar er lagt på plass, så legg du steinen som vert tak til omnen over. Då har du att ein åpen vegg på bakaromnen - her skal steindøra plasserast etter du har lagt inn det som skal steikast. </p><p>Då er det klart til fyring: Lag eit godt bål i det nedste rommet i omen - og det gjer ingenting om flammane kjem på utsida av bakaromnen, det kan du regulera seinare. Bruk gjerne pinnar med ein viss storleik slik at varmen held seg jamn ei stund. </p><p>Når du har fått god varme i omnen tek du fram deigen, som har heva i ca ein time. Bruk olje i hendene for å forma bollane. Hiv litt mjøl i botn på bakaromnen, slik at bollane ikkje festar seg. Lag små bollar og legg innpå så mange du får plass til.</p><p>Hugs at dei hevar under steiking og difor treng litt plass rundt seg. Set på døra til bakaromnen og vent minimum 10 minuttar, kanskje lenger.</p><p>Bollane er ferdige når dei er lysebrune på oppsida og heilt brune under. Ta først ut ein som du deler for å sjå om dei er ferdige.</p><p>Del opp og server med godt smør, og kanskje brunost eller heimelaga bringebærsyltetøy? Mmmmm!</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'><strong>Flere gode turmatoppskrifter!</strong></a></p><div class="factboxwrap">
<h3>Utemat</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-55-25/4594310-1-nor-NO/14-55-25-crop400.png" width="200" height="135"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-10-04 kl. 14.54.57"  />            
    
    
    
</div>
<p>Sigrid er UTEs faste turmat-spaltist. Hun driver <a href='https://www.sogndallodge.no/' target='_self'>Sogndal Lodge &amp; Guiding</a> og jobber som både kokk, foredragsholder og turguide. Hun har blant annet padlet kajakk rundt Nordaustlandet, gått på ski over Grønland.</p>
</div>
</div>


Nysteikte kveitebollar eller rundstykke med godt smør, det finst nesten ikkje noko som er betre! Kva med å laga dei ute på tur? 

Med sjusteinsomn kan du steike bollar eller rundstykke på tur. UTEs turmatekspert Sigrid Henjum viser deg korleis. 

Lag boller på bål

Slik lagar du nysteikte bollar ute

<p>I serien av friluftsutstyr vi aldri trodde vi skulle komme til å teste: Munnbind fra Asics.  </p><p>Men etter flere måneders fartstid med ulike munnbind, er ingen tvil om at det er en vesentlige forskjeller på munnbindene som er beregnet på vanlige folk.  </p><p> </p><p>Kanskje har du også erfaring med munnbind, som enten har (for) slapp strikk som gjør det vanskelig å få den til å feste skikkelig.  Andre gnager bak ørene etter kort tids bruk. Noen samler fukt lett, klør og blir klamme og ubehagelige å ha på over tid.  </p><p> </p><p>Det finnes både medisinske og ikke-medisinske munnbind, og Folkehelseinstituttet har laget en egen veiledning for bruk og håndtering. FHI er også opptatt av at vi ikke blander begrepene munnbind med ansiktsmaske – begrepsforvirringen er antakelig avledet av engelske Face Mask (<em>mer om FHIs anbefalinger nederst i artikkelen</em>).   </p><p> </p><p>Asics Runners Face Cover kommer i en størrelse og i mørk blå farge og Asics sin diskrete, men lett gjenkjennelige logo har refleks. 31 prosent av munnbindet kommer fra resirkulerte materialer.</p><p>Dette er et mer teknisk munnbind, konstruert slik at det gir litt mer luftrom mellom nese og maske. Det har mesh-polstring over nesen, som gjør det behagelig å ha på og puste i.  </p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/asics-runners-face-cover-mask-coronavirus-design_dezeen_2364_col_3-852x976/9067308-1-nor-NO/asics-runners-face-cover-mask-coronavirus-design_dezeen_2364_col_3-852x976-crop980.jpg" width="852" height="976"  style="border: 0px;" alt="Asics Runners Face Cover"  />            
    
    
    
</div><p>Munnbindet ventilerer godt, og nederst ved haken er det en luke, som gjør at du umiddelbart kvitter deg med varm luft, samtidig som det hindrer dråper ut. </p><p>Munnbindet har to snorer på hver sin side, der det ene skal gå under øret og det andre over, og som du strammer til i nakken. Slik sitter maska som støpt uten at den gnager, og du kan tilpasse den til ditt hode.  </p><p> </p><p>Det skiller seg ut ved å være litt stivere enn mange andre tøymunnbind, noe som gjør at det ikke sitter så tett mot nese og munn. Dermed blir det ikke så lett fuktig og klamt, som det fort kan bli når du løper eller går raskt. </p><p>Strammemekanismen gjør at det sitter godt på hodet når du er i bevegelse, og selv om vi ikke opplevde særlig gnaging er det fint å vite at justeringsmulighetene kan bidra til å flytte presset om dette skulle skje. Blant de ulike munnbind vi har prøvd i løpet av det siste året, så er dette blant de bedre vi har prøvd.   </p><p>Det å bruke munnbind når man er ute og løper, er kanskje ikke <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/dette-har-du-paa-deg-naar-du-loeper-i-vinter' target='_self'>det mest obligatoriske utstyret for en løpetur</a>.  </p><p>Men i en tid der munnbind er påbudt i alle offentlige sammenhenger, og tometersregelen gjelder, er det kanskje ikke så uaktuelt? Dette gjelder særlig om du løper på steder og til tider hvor det befinner seg flere andre samtidig, <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/10-intervalloekter-du-boer-proeve' target='_blank'>enten det er på stadion eller gatelangs</a>.  </p><p>Teoretisk er det også slik at ved å inhalere oppvarmet luft, så bruker du mindre energi enn når du inhalerer kald luft.   </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/asics-snor/9067338-1-nor-NO/asics-snor-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Asics Runners Face Cover."  />            
    
    
    
</div><p>Vær obs på at hvis du løper med briller, vil de kunne dogge ved samtidig bruk av Asics Cover Mask.  </p><p>Den stramme industrilukten når munnbindet er helt nytt, vil forsvinne etter vask og bruk.  </p><p>Og, for ordens skyld <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping' target='_self'>så du må ikke løpe</a> for å bruke dette munnbindet. </p><p> </p><ul><li>
<a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/aclima-lanserer-korona-inspirert-balaklava' target='_blank'>Aclima lanserer balaklava som kan kombineres med munnbind</a> </li></ul><div class="factboxwrap">
<h3>DETTE MÅ DU VITE OM MUNNBIND</h3>
<div class="factbox">
<p>Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en egen veiledning for bruk og håndtering av munnbind, og det finnes både medisinske og ikke-medisinske munnbind.  </p>
<p>Type I er den typen munnbind som er anbefalt for allmennheten. </p>
<p>Type II og IIR er reservert for helsepersonell.  </p>
<p>Tøymunnbind er ikke-medisinsk munnbind. FHI definerer tøymunnbind som hjemmelagete eller fabrikkproduserte munnbind av tekstiler eller andre vaskbare stoff. </p>
<p><strong>Merk:</strong> FHI har avkreftet at folk som holder løpefart er mer smittefarlige enn gående. </p>
<p><sub>Kilde: fhi.no </sub></p>
</div>
</div>


Et munnbind beregnet på løpere, er det nødvendig? Vi har testet Asics Runners Face Cover.  

Test av Asics Runners Face Cover

Test av munnbind for løping 

<p>Vi står på dekk mens rutebåten siger inn mot land og bryter stillheten i Akkarfjord. En liten bygd på Sørøya, langt mot nord i Finnmark. Vi ser inn mot et tjuetalls hus.</p><p>Det er her vi vil i land. </p><p>Vi har nemlig hørt gjetord om fjellskiterreng av en annen verden. </p><p>Ved første øyekast virker det som om samfunnet i Akkarfjord har funnet fotfeste på et av de karrigste steder langs Norges kyst.</p><p>Her finnes ikke et eneste tre, ikke et eneste ly for nordavinden. Alt som ikke står fast her har blåst bort for lenge siden.</p><p>Men, som snøen på bergnabbene klorer folk seg fast. Før vi fikk gå i land ble kasse på kasse med fersk torsk heist ombord fra det lokale fiskemottaket. Det er havet de lever av her. Men vi har kommet for det som er på land.</p><p>Nå har vi en dag på oss til å utforske nordenden av Sørøya før rutebåten tar oss tilbake til Hammerfest.</p><p>Sørøya er Norges fjerde største øy. Den er 64 kilometer lang, og det bor rundt 1000 mennesker her. Omgivelsene preges av slake vidder, enorme strender og klipper som stuper ut i havet.</p><p>I løpet av de siste tre årene er det blitt merket en sommertursti over den langstrakte øya. Underveis skal det etter planen bli bygget tre små hytter, samt en gapahuk i hver ende.</p><p>Slik vil et mektig friluftsområde bli enda mer tilgjengelig. I hvert fall etter at de røde T-merkene har smeltet fram fra vinterens harde grep. Vinteren er lang på Sørøya. Det er april, men i Akkarfjord ligger snøen fortsatt tykk. På strendene er det bedre å lage snømenn enn sandslott. I veikanten er det snøscooterspor, ikke hestehov. Vi <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>spenner på oss fjellskia</a> og legger Akkarfjord bak oss.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613647991/2021-fri flyt /sørøya-finnmark-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ramsalte svinger: De slake liene ned mot gården Gamvik er som skapt for fjellskisvinger.</div></p><blockquote><p>«Her finnes ikke et eneste tre, ikke et eneste ly for nordavinden. Alt som ikke står fast her har blåst bort for lenge siden.»</p></blockquote><p>Vi følger de duvende heiene nordover og får raskt følelsen av det enorme landskapet. På den andre siden av en liten høyde er hvitt byttet ut med blått.</p><p>Storhavet brer seg utover. Under oss ligger en eventyrlig sandstrand, klemt mellom snødekte klipper og bølger som ruller rolig mot land.</p><p>Synet er ulikt alt annet vi tidligere har opplevd på fjellskitur. Vi er på en fjellvidde i havet.</p><p>Nede ved stranda i Kjøttvika ligger noen fraflyttede hus. Her kommer de polare lavtrykkene som ubudne gjester når de selv finner det for godt.</p><p>Da klirrer det i rutene og uler rundt husveggene. Og en takstein eller to forsvinner med videre, mens sjøsprøyten står. </p><p>Ikke alle er jaget på dør av det lunefulle været. Litt senere passerer vi gården Gamvik.</p><p>Gården har blitt overtatt og videreutviklet av en belgisk familie. De tilbyr gjesterom, samt mulighet for gårdsarbeid. </p><p>Å være på besøk er en ting. Noe annet er det å bo her hele året.</p><p>Sønnen i familien, Adriaan Smis, satte selv ord på det i TV-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. </p><p>– Dette er ingen vanlig plass. Det er ikke for alle å bo her. Men selv kan jeg ikke tenke meg å flytte et annet sted.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613648020/2021-fri flyt /sørøya-finnmark-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Akkarfjord: Sjømat er den viktigste næringsveien.</div></p><p>Lukten av hav. Vanligvis lukter det appelsin og klister på fjellskitur. Nå er duftene byttet ut med tang og tare. Skrapa må fram. Ikke på grunn av is i smøringen, det var sand.</p><p>Så må skiene på sekken. Vi sparker fottak i den frosne sanden opp mot Sandfjellet, før vi igjen kan spenne på oss skia og gli videre. Vi setter noen telemarkssvinger og kommer forbi et digert gult murhus. Det er falmet og slitt. Beliggenheten, med utsikt mot den gedigne Storsanden, er likevel så praktfull at det nesten er en skam at slikt et sted får lov å forfalle.</p><p>Men folk har funnet ut at det finnes enklere måter å livnære seg på. </p><p>Sola varmer så vidt. Vi er tilbake i Akkarfjord etter rundturen og sitter utenfor landhandelen. Skiene har vi stukket ned i brøytekanten. I hånda har vi hver vår cola. Mens vi sitter der kommer kjøpmannskona ut på trammen og myser mot den gule skiva som henger på himmelen. Det virker som om det er noe uvant med å ha den rundt seg igjen. </p><p>– Jeg gleder meg til våren, sier hun. </p><p>– Det er nok snø nå. </p><p>Så snur hun seg og forsvinner inn igjen.</p><a></a><h2>Fakta om Sørøya</h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-03-03-kl.-08.47.52/9066482-1-nor-NO/skjermbilde-2021-03-03-kl.-08.47.52-crop400.jpg" width="400" height="332"  style="border: 0px;" alt="sørøya kart" title="KARTBESKRIVELSE: Sørøya har Lopphavet som nabo. Illustrasjon: Norgeskart.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KARTBESKRIVELSE: Sørøya har Lopphavet som nabo. Illustrasjon: Norgeskart.no</div>            
    
    
    
</div><p>Sørøya er Norges fjerde største øy (areal:  811 km2) og ligger utenfor kysten av Vest-Finnmark i Hasvik og Hammerfest kommune.</p><p>Øya er som en vidde, med lav vegetasjon og få trær. Den er 64 kilometer lang og 23 kilometer på det bredeste.</p><p>Hasvik er det største tettstedet på øya, og sammen med Akkarfjord er dette de beste utgangspunktene for turer på øya.</p><a></a><h2><strong>Sørøya på langs</strong></h2><p>Sørøya på langs er en storslått tur i mektige omgivelser. Turistforeningen har i perioden 2017 til 2020 merket en sammenhengende sommertursti fra Sørvær (like ved Hasvik) til Tarhalsen (nord for Akkarfjord). </p><p>Underveis er det planlagt å bygge tre mindre hytter. </p><p>Det finnes private overnattingsmuligheter i Sandvikbotn og Gamvik, og sikkert på flere av de andre småstedene også. Ta kontakt på forhånd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613648045/2021-fri flyt /sørøya-finnmark-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Mektig kulisse: Nordøst på Sørøya stuper viddene ned i Barentshavets gråblå dyp, og bølgene ruller rolig inn mot sandstranden i Kjøttvika.</div></p><p>Til Akkarfjord går det hurtigbåt fra Hammerfest. Til Hammerfest kan man enten fly, ta Hurtigruten eller komme med bil, buss eller hurtigbåt vel to timer fra Alta. Til Hasvik sør på Sørøya kan man også fly. Med bil/buss tar det vel tre timer fra Alta, inkludert ferge fra Øksfjord. Hurtigruten har også anløp i Øksfjord. I tillegg går det hurtigbåt mellom Hammerfest og Hasvik. Sørøya på langs kan altså kombineres med flere forskjellige reiseruter.</p><a></a><h3><strong>Andre turtips</strong></h3><p>Dersom du ikke har anledning til en skikkelig langtur er Akkarfjord et fint utgangspunkt for mindre eventyr.</p><p>Denne reportasjen er fra en rundtur på 2-3 mil på viddene nord for Akkarfjord. Turen ble gjennomført på en dag. Hurtigbåten fra Hammerfest stopper også på Låtret, Langstrand og Hellefjord.</p><p>En fin to-tre dagers tur er å gå fra et av disse stedene og nordover til Akkarfjord. Ellers er Sørøya som en vidde. Man kan nær sagt gå overalt og kun kreativiteten setter grenser.  </p>


Sørøya i Finnmark er øde og mektig. Møter du på et skispor her ute i havgapet er sjansen stor for at det er ditt eget. 

Sørøya med fjellski 

En fjellvidde i havet

<p>Skal vi virkelig forholde oss til vekthysteriet også på sykler til de minste? Det er ikke så vilt som det kan høres ut.</p><p>For er det ikke snarere litt pussig at barnesykler for seksåringer skal veie så mye mer enn de syklene voksne bruker til trening og jobbsykling?</p><p>Grunnen til at det er slik er pris. 6000-7000 kroner er ansett som en <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>rimelig pris på en voksensykkel</a>, men ville blitt sett på som en uhyrlighet for en liten barnesykkel.</p><p>Når slitesterke rammer, hjul og andre deler skal lages billig, blir det fort tungt.</p><p>Så pynter produsentene opp med farger og ekstrautstyr, for å gjøre produktet attraktivt. </p><div class="factboxwrap">
<h3>LES OGSÅ</h3>
<div class="factbox">
<p>• Test av <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-smaa-barnesykler' target='_self'>små barnesykler</a> (4-6 år)</p>
<p>• Test av <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-juniorsykler' target='_self'>juniorsykler</a> (8 år og oppover)</p>
</div>
</div><p>Men det finnes selvsagt entusiaster som ikke aksepterer at det er slik. Britiske Isla Bikes har skaffet seg mange svorne fans med sine lette barnesykler med slanke aluminiumsrammer og spesiallagde deler.</p><p>Men Isla Bikes har ikke kapasitet til å satse på eksport, og det er såpass dyrt og tidkrevende å få tak i en slik at det blir for de spesielt interesserte. </p><p>Derfor er det flott at også andre sykkelprodusenter har våknet.</p><p>Fellestrekket for syklene i denne testen er at produsentene har anstrengt seg for å holde vekta på komponentene nede. </p><p>Dempegaffelen, som er en selvfølge på terrengsykkel for voksne, erstattet med en stiv gaffel. Rundt en kilo er spart bare der. Så gjelder det å spare gram på ramme, hjul, setepinne, sete, styre og alle de andre delene. </p><p>I denne testen har vi valgt sykler med 20 tommers hjulstørrelse. For de fleste barn vil det være den første sykkelen med gir og de passer fra rundt seks- til åtteårsalderen for de fleste.</p><p>Britiske Frog Bikes er nye på det norske markedet. De er rendyrkede spesialister på barnesykler, men har lavere priser og er lettere tilgjengelig enn referansen Isla Bikes.</p><p>Amerikanske Trek er en av sykkelindustriens giganter, og de lover en ny sykkelopplelse for de minste med Superfly 20.</p><p>Fuji er et merke med røtter i Japan og distribusjon gjennom kjeden Birk Sport, mens Diamant Ultra 20 er resultatet av sykkelgiganten Gresvigs arbeid for å levere lette sykler i alle kategorier. </p><p>Alle syklene er produsert i Østen og utstyr som gir og bremser velger alle sykkelmerker fra noen få produsenter. Dermed blir det ganske likt.</p><p>Disse syklene har seks eller sju gir, med systemer fra Shimano. Girsjalterne er varianter av Shimano Revoshift, der du vrir for å bytte gir.</p><p>V-bremsene virker identiske, og krank og pedaler virker like. Alle har kjedebeskyttere som gjør at buksa ikke havner i kjedet på vei til skolen.</p><p>Likevel skiller det mer enn halvannen kilo mellom letteste og tyngste sykkel i testen.</p><p><strong>FROG 52 </strong></p><p><strong>Vekt: 8,8 kilo | 7 gir (36 T foran, 14-28 bak) | 3000 kroner | <a href='https://www.frogbikes.com' target='_self'>Frog Bikes</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-07-05/3901004-1-nor-NO/11-07-05-crop980.jpg" width="587" height="364"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-04-28 kl. 11.05.56"  />            
    
    
    
</div><p><em>Frog Bikes er spesialister på lette barnesykler.</em></p><p>Frog er et britisk merke som har spesialisert seg på barnesykler. De har to ulike utgaver av sine 20-tommer, og 52 er minste av dem.</p><p>De anbefaler at du måler lengden på innsiden av beinet for å velge størrelse. Frogs erklærte filosofi er enkle og lette sykler – med kjønnsnøytrale farger slik at de kan gå i arv uten krangel. Her er det mange fine detaljer, som de to signalfargene eikene som viser vei til ventilen på hvert hjul. Den har et påfallende smalt styre, som kan være bra for smale barnekropper, men også mindre stødig.</p><p>Det vi liker dårligst er slicksdekkene som bare er egnet på asfalt, men de kan selvsagt byttes. Frog overbeviser på vekt, den er lettest av syklene i testen. Her er både ramme, hjul og øvrige deler valgt ut med omhu. Vær oppmerksom på at den har hurtigkoblinger på hjul og sete. Praktisk for å lappe hjul eller bytte setehøyde, men gjør det også lett for noen som ikke burde løsne dem.</p><p>Bremsene og girene fungerer bra, bortsett fra at vår seks år gamle testsyklist syntes det var litt tungt å vri giret til første gir. Bortsett fra det, er den god og lettmanøvrert.</p><p>Frog 52 er er overbevisende barnesykkel, som holder det den lover på vekta. Med 8,8 kilo er den lettest i klassen, og Frog 52 har det meste en liten syklist kan ønske seg.</p><p><strong>+</strong> Superlett og gjennomtenkt</p><p><strong>–</strong> Dekkene er beregnet på asfalt</p><p><strong><strong>TREK </strong>SUPERFLY 20             </strong> </p><p><strong>Vekt: 8,9 kilo | 6 gir (32 T foran, 14-28 bak) | 2999 kroner | <a href='https://www.trekbikes.com/no/no//' target='_self'>Trek Sykler</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-06-06/3901000-1-nor-NO/11-06-06-crop980.jpg" width="585" height="360"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-04-28 kl. 11.06.02"  />            
    
    
    
</div><p><em>SUPERFLY: Treks nye barnesykkel har navn, stil og vekt felles med toppmodellen for terrengsykling. Foto: Kristoffer Kippernes</em></p><div class="object-right">    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-18-09/3901023-1-nor-NO/11-18-09-crop400.jpg" width="400" height="380"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-04-28 kl. 11.17.03"  />            
    
    
    
</div><p>De store, internasjonale sykkelmerkene – som lager alskens superlette karbonsykler for voksne – har ofte hatt forbløffende tunge barnesykler.</p><p>Giganten Trek hadde som mål å lage en 20-tommers terrengsykkel som var like lett som konkurransesykkelen Superfly. Det har de klart, ikke bare gjennom en lett aluminiumsramme, men også blant annet med et elegant lite sete med tilhørende setepinne og det letteste hjulsettet i testen.</p><p>Delene fra Treks eget komponentmerke Bontrager er fine og lette. Ellers er sykkelen forholdsvis kort, noe som i teorien skal gjøre den mer lettmanøvrert og mindre fartsstabil. Til gjengjeld har den testens suverent bredeste styre (58 cm), noe som ikke nødvendigvis er ideelt for de med smale skuldre, men som garantert gir plusspoeng hos pappaer med sans for sti- og utforsykling. Vår seksåring fant en fin posisjon.</p><p>Siden krankdrevet er lite (32 tenner) er de letteste girene lettere enn på de andre syklene.</p><p>Til gjengjeld kan du gå «tom for gir» når farten øker. Et bevisst valg fra Trek, som det meste annet på denne sykkelen.</p><p>I stedet for hurtigkoblinger på hjulene, har du lette bolter som løsnes med unbrako når du trenger. Da er det ikke så lett for klåfingre å løsne dem. Bremser og gir er som på de andre syklene i testen, også her er girsjalteren litt tung og treg for en liten barnehånd.</p><p>Den har terrengdekk med bra knaster og volum. Treks ingeniører har hatt mye omsorg for de små da de lagde denne sykkelen, med vekt på 8,9 kilo blir dette fort et foretrukket leketøy og transportmiddel for de minste.</p><p><strong>+</strong> Superlett og terrengvennlig</p><p><strong>–</strong> Litt kort, ikke en sykkel å vokse med</p><p><strong>FUJI DYNAMITE 20 LE </strong></p><p><strong>10,9 kilo | 7 gir (36T foran, 14-28 bak) | 2290 kroner | <a href='https://www.birksport.no' target='_self'>Birk Sport</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-04-23/3900996-1-nor-NO/11-04-23-crop980.jpg" width="585" height="358"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-04-28 kl. 10.56.45"  />            
    
    
    
</div><p><em>INNHOLDSRIK: Fuji Dynamite 20 er den eneste av testsyklene som har støtte, skjermer og beskyttelse for bakgiret. Foto: Kristoffer Kippernes</em></p><p>Fuji begynte å lage sykler i Japan allerede i 1899 og er i dag et internasjonalt merke med amerikansk eierskap.</p><p>LE står for Light Edition, og dermed er det litt skuffende at vi veier den inntil 10,9 kilo. Dersom vi tar av støtten, bakgirsbeskytteren og skjermene den er utstyrt med (i motsetning til de andre syklene i testen), forsvinner 2-300 gram, men det er fortsatt over halvannen kilo mer enn lettvekterne i testen. Det merkes i motbakkene. Vår veiing avslører at blant annet sete, og og hjul bidrar til vekten.</p><p>Den har en gammeldags styrelagerløsning som gjør det vanskeligere å justere posisjonen og gir ekstra gram å dra på. Det gjør også de solide, men tunge hjulboltene, som løsnes med fastnøkkel. Men sykkelen er stødig og god i bruk. Fronten er høyere enn på de andre, men vår seksåring sitter avslappet og fint på den. Den vil kunne vare til godt opp i skolealder.</p><p>Det ser også ut til at den har en smidigere utgave av girsjalteren Shimano Revoshift, her er det lett å gire ned til første gir. Vi synes Fujis 20-tommer virker noe utdatert sammenlignet med de nye lettvekterne fra Trek og Frog, men det er ikke tvil om at du får en solid og ikke minst rimelig sykkel. Støtte, bakgirbeskytter og skjermer er praktiske detaljer for daglig sykling og noe du må betale ekstra for på de andre merkene.</p><p><strong>+</strong> God girskifter og lav pris </p><p><strong>–</strong> Tung med gammeldags styrelagerløsning</p><p><strong>DIAMANT ULTRA 20</strong></p><p><strong>10,1 kilo | 6 gir (40T foran, 14-28 bak) | 2798 kroner | <a href='https://www.gsport.no' target='_self'>G-Sport</a> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-01-38/3900989-1-nor-NO/11-01-38-crop980.jpg" width="585" height="361"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-04-28 kl. 10.56.54"  />            
    
    
    
</div><p><em>GRESVIGS EGEN: Diamant Ultra 20 er utviklet i Norge. Dekkene fungerer både på asfalt og i terrenget. Tross lett sete er sykkelen relativt tung. Foto: Kristoffer Kippernes</em></p><p>Gresvigs husmerke, Diamant, har markert seg sterkt med lette og forholdsvis rimelige sykler for voksne.</p><p>Ultra-serien kom for et par år siden med lovnader om at også de minste syklistene skulle få slippe for mye å dra på i motbakkene. Vår veiing viser at den påstanden kan modereres, 10,1 kilo er godt over kiloen mer enn de letteste konkurrentene skilter med, og det merkes når det går oppover. Noe skyldes størrelse, dette er den lengste sykkelen i testen.</p><p>Ellers er vinkler, mål og delevalg ganske likt som hos lettvekterne. Sete og setepinne er lett, mens hjulene er forholdsvis tunge og har tunge hjulbolter som løsnes med fastnøkkel. I bruk virker sykkelen fin. Seksåringen finner seg fint til rette, selv om lengden gjør at posisjonen blir litt framoverlent. Den har middels bredt styre og middels høy front.</p><p>Som på to av de andre syklene er det litt tungt å vri girskifteren slik at du får letteste gir. Leverandøren har valgt et større tannhjul foran enn de andre, slik at de letteste girene blir tyngre. Det merkes. Men til gjengjeld gir det tyngre gir og mer fart på flatene, noe som gjør at sykkelen kan vare lengre opp i alder.</p><p>Diamant Ultra 20 er en god og gjennomført barnesykkel, men skal de konkurrere med de letteste i klassen må Gresvigs sykkelbyggere ut på leting etter lettere rammer, hjul og andre deler for de minste.</p><p><strong><em>+</em></strong> Stødig og gjennomført </p><p><strong>–</strong> Høy vekt og litt tung utveksling </p><p><em>Denne testen ble gjennomført sommeren 2014 </em></p>


En lett sykkel øker gleden og aksjonsradiusen til de minste tohjulstrafikantene. UTE har testet fire letternesykler med 20 tommers hjul.

En lett sykkel øker gleden og aksjonsradiusen til de minste tohjulstrafikantene. UTE har testet fire lette, slanketesykler med 20 tommers hjul.

Test av barnesykler

<p>Selv om plaststøvler gjorde sitt inntog blant telemarkentusiaster på 90-tallet, har de bare delvis overtatt markedet for lærstøvler til fjellskibruk.</p><p>Lærstøvler er mykere og former seg mer etter foten, i tillegg til at de gir lite motstand i lengderetningen.</p><p>Plaststøvler stiver mer av enn fjellskistøvler i lær, noe som betyr noe hvis du prioriterer kjøreegenskapene <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>på fjellski</a>. </p><p>Ofte er disse fjellskistøvlene mest aktuelle i kombinasjon med <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-brede-fjellskiene' target='_self'>de bredere fjellskimodellene</a>. Flere av <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-fjellskisko/test-av-fjellskisko' target='_self'>modellene i denne kategorien kommer i både 75 mm og BC-versjon</a>.</p><p> </p><p>Crispi Svartisen BC  </p><p>4499 kroner </p><p>Crispi Svartisen BC er den kraftigste fjellskistøvelen til Crispi.</p><p>Den har kraftig lær, Gore-tex-membran, to spenner, plastramme rundt hælen og solid skarekant hele veien rundt. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/crispi-svartisen-2/9065167-1-nor-NO/crispi-svartisen-crop660.png" width="660" height="536"  style="border: 0px;" alt="crispi svartisen bc"  />            
    
    
    
</div><p>Scarpa T4 </p><p>4499 kroner </p><p>En kjøreorientert sko som mange sverger til for telemarkkjøring.</p><p>T4 isolerer på høyde med de beste lærskoene, og fungerer med 75 mm både med og uten vaier.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965025/2020-friflyt/scarpa-t4-crop660.jpg' alt='Scarpa t4'/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Rossignol BX11</p><p>3900 kroner</p><p>Selv om Rossignol ikke har prioritert backcountry-utstyr, så lager også de fjellskistøvler. </p><p>Rossignol BC X11 er laget for bruk av brede (+80 mm) fjellski. Disse fungerer med 75 mm. Finnes kun som herremodell.</p><p> </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965069/2020-friflyt/rossignol-bx11-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Fjellskiskoene i denne kategorien er både høyere og stivere, noe som avlaster fot og ankler når du beveger deg i bratt og ulendt terreng – og med bredere ski.

Fjellskisko til brede fjellski 

<p>«En tøff fjellski som tåler det meste av ekstreme miljøer. Expedition er skia for deg som søker til upløyde områder innover vidda, som trenger bæreevne og harde kanter for eventuell is og skare. Eller for deg som vil ha en ski til oppdagelsesferden til knausen du alltid har hatt lyst å gå til.»</p><p>Slik beskrives den nye fjellskien fra Rønning, som produserer håndlagde treski for tur og friluftsliv. </p><p>Skiene kommer i en lengde, 200 cm, og har målene 75-60-70. Skiene har dermed samme geometri som <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-fjellski/test-av-roenning-discover' target='_self'>Rønning Discovery-skien</a>, men i et annet design.  </p><p>Rønning benytter lignostone som forsterkninger i kantene, et hardere tremateriale i stedet for stålkanter, som gjør dem bedre egnet for hundeeiere. </p><p>Lars Monsen Expedition Ski  er designet av Teresa Bergerud, og blir tilgjengelig for salg via Lars Monsens egne butikker eller via nettbutikken.</p><p>Prisen på skiene er satt til 7499,- inkludert BC-magnum-binding.  </p>


Rønning Treski har samarbeidet med Lars Monsen Expedition om en fjellski utenfor preparerte løyper. 

Rønning og Lars Monsen lanserer ny fjellski

<p>Uansett om du opplevde 80-tallet eller ikke, så er sjansen faktisk ganske stor for at også du har et fleece-plagg som sporer tilbake til Polartec.  </p><p>Gjennom den internasjonale kampanjen «Peaking since 91» ønsker Polartec bilder som kan være med og vise historien og hva klærne deres har vært med på.   </p><p>– For oss handler det like mye om å se framover som å se bakover. Fra vi fant opp teknologien som gjør plast til klær, til å være en pioner med fokus på sirkulære, bærekraftig teknologi som skal drive oss framover de neste tretti årene, sier Polartec-president Steve Layton. </p><p> </p><a></a><h3>Revolusjonerte friluftsbransjen   </h3><p>Da amerikanske Malden Mills (Polartec siden 1991) lanserte den syntetiske fleecen i 1981, var det et forsøk på å gjenskape noen av ullfibernes isolerende egenskaper, kombinert med lav vekt.   </p><p>På 80-tallet ble polarfleecen omfavnet av både ekspedisjonsfarere, klatrere og skikjørere, som fikk et plagg om isolerte like godt som ull, men som veide mye mindre. </p><p>Ikke klødde de, heller.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/familyalbum_3_hr-2/9064272-1-nor-NO/familyalbum_3_hr-crop1280.jpg" width="597" height="375"  style="border: 0px;" alt="polartec family album"  />            
    
    
    
</div><p>Polartec-teknologien benyttes i klær som må være vanntette, vannavvisende, temperaturregulerende, pustende og flammehemmende. </p><p>Verdensomspennende aktører som Patagonia, North Face, Houdini, Marmot og andre kjente friluftsmerker samarbeider med Polartec, som i tillegg tekniske arbeidsklær og til militært bruk i USA og andre land.  </p><p>Også Norrøna, Bergans og Helly Hansen bruker Polartec i mellomplagg og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-isolasjonsjakker' target='_self'>isolasjonsjakker</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/patagonia_fleece_snapt_lr/9064306-1-nor-NO/patagonia_fleece_snapt_lr-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="PATAGONIA SNAP T" title="PATAGONIA SNAP T: Et plagg som har eksistert lenge, og som nå 100 prosent resirkulert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PATAGONIA SNAP T: Et plagg som har eksistert lenge, og som nå 100 prosent resirkulert.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Redusert mikroplast-utslipp</h3><p>I dag fremstilles ofte <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-turskjorter/test-av-turskjorter' target='_self'>resirkulert polyester som et miljøvennlig valg</a>, men dette gjelder bare hvis vi ser på produksjonen.  </p><p>Polartec Power Air fleece er designet på en annen måte. Ved at fibrene vender mot dem selv, kapsles de inn som små luftlommer.</p><p>Ifølge Polartec gjør den nye metoden at de har klart å redusere tap av mikrofiber gjennom vask over enn fem ganger mer enn tidligere. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-03-01-kl.-14.54.29/9064302-1-nor-NO/skjermbilde-2021-03-01-kl.-14.54.29-crop980.jpg" width="454" height="405"  style="border: 0px;" alt="polartec power air"  />            
    
    
    
</div><p>– Det er åpenbart mer estetisk finesse på fleecen i dag enn før. Men den største forandringen er det som har skjedd på innsiden, sier Per Øivind Saksberg Marriott, som er markedsansvarlig for Polartec i Skandinavia og England.</p><p>I 1981 ble all fleece laget av jomfru-polyester, eller virgin polyester.  </p><p>– Med Polartec Power Air er vi bare i startfasen når det gjelder utfordringen med mikroplast. Vi har tatt det første steget og vi vet at vi kan ta det videre. Med tanke på en mer bærekraftig produksjon var resirkulerte plastflasker en seier, men vi resirkulerer materialer vi ikke benytter, har redusert Co<sub>2</sub>-utslipp, vannforbruk og energi der vi kan. Dette har vi holdt på med siden 1993, legger han til. </p><p><strong><a href='https://www.polartec.com/na-family-album-photo-contest' target='_self'>Her kan du delta i konkurransen</a> </strong></p>


Polartec markerer 30 år som leverandør av smarte frilufts- og arbeidsklær. Nå vil de se bilder fra folks familiealbum med plaggene i bruk, og håper på mange norske bidrag.

Polartec inviterer til fotokonkurranse

<p>For mange er padlingen den ultimate formen for friluftsliv langs kysten. Mange benytter kajakken hele året, mens for enda flere er det en vår- og sommeraktivitet.</p><p>I denne artikkelen får du tips til fine padleturer i sør i Rogland, som egner seg for både dagsturer og helgeturer. </p><p>Med egen eller leid kajakk, har du muligheter til å ut muligheter til å både oppdage kjente og ukjente perler i Norge. </p><a></a><h3>
<strong>Rundt </strong>Eigerøya</h3><p>Langs kysten er Eigerøya utenfor Egersund og Songdalstrand en skikkelig perle. Her finner du to fyr, en lang sandstrand, flere leirplasser og nærhet til Egersund med muligheter for innkjøp.</p><p>Du kan komme rundt øya på en lang dag, men den egner seg best for en helgetur. Sydsiden er veldig eksponert, så det er ikke alle dager som gir muligheten til å padle rundt øya.</p><a></a><h3><strong>Songdalstrand - Nesvåg</strong></h3><p>Songdalstrand og strekningen vestover er en eksponert perle langs kysten. Her passeres blant annet Lille Prestskjær fyr. Det ligger utsatt til, og det er fascinerende å tenke seg livet her da det var bemannet.</p><p>Mellom Songdalstrand og Nesvåg er det ikke langt, og du kan godt padle t/r på en fin dag. Hvis vinden øker på er det veldig åpent, men greit å komme i land flere steder.</p><p>Songdalstrand er forøvrig en liten perle av et sted, og her er det ildsjeler som passer på at området holdes vedlike.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-31/4105408-1-nor-NO/15-22-31-crop980.png" width="1211" height="862"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-10-07 kl. 15.21.03"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Hellelandselva</strong></h3><p>Hellelandselva går delvis langs E39, og svinger seg fra kontoret til Dalane Friluftsråd og et stykke nedover.</p><p>Dermed er det en lett tilgjengelig ettermiddagstur i kano eller kajakk. Helt i syd er det også mulighet for telt. Turen egner seg svært godt for en familie i kano.</p><a></a><h3><strong>Røyslandsvatnet</strong></h3><p>Langs Bueveien vest for E39 finner du Røyslandsvatnet og flere andre småvann. De egner seg godt for ettermiddagsturer og fiske. Mellom vannene går det ofte tunneller under veien som du kan padle gjennom. Skal du padle hele strekningen må du regne med et par bæringer, men har du trille er det ingen utfordring. En stille dag med solnedgang over disse vannene kan absolutt anbefales!</p><a></a><h3><strong>Nodlandsvatnet</strong></h3><p>Nodlandsvatnet ligger vilt og vakkert til syd av Helleland. Vannet brukes en del av Dalane Friluftsråd, og de har satt opp to gapahuker og ei hytte som heter Storlibu.</p><p>Dermed har du svært gode muligheter for overnatting. Vannet er ikke så stort, så det egner seg godt til en dagstur. Blåser det for mye, finnes det også gode stier på land der du kan ta beina fatt.</p><p>Faktisk kan du følge stinett <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/guiden-til-haukeliseter-porten-til-vidda' target='_self'>helt til Haukeliseter herfra</a>!</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-26-003/4105427-1-nor-NO/15-26-00-crop980.jpg" width="1302" height="857"  style="border: 0px;" alt="Nodlandsvatnet"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Eiavatnet</strong></h3><p>Eiavatnet inngår i en kjede av vann som er fine i kajakk. Turen kan starte i Spjodevatnet, og så gå inn i Eiavatnet via Fossvatnet. Både syd og nord for Eiavatnet er det også vann som er beskrevet i guiden.</p><p>Eiavatnet er mest brukt, og her er det fine leirplasser på en øy omtrent midt i vannet. Tilgjengeligheten er god med vei både i syd og nord. Dette er en perle både for en dag og for en helg.</p><a></a><h3><strong>Vinjevatna</strong></h3><p>Et stykke mot Byrkjedal finner du Vinjevatna. I det Indre Vinjevatnet finner du Gloppedalsura med fantastisk buldring. Lenger mot syd kan du også komme inn i Byrkjelandsvatnet. Vannene er lett tilgjengelige fra vei, og sandstranden helt øst i Indre Vinjevatnet glemmer du ikke med det første!</p><a></a><h3><strong>Sirdalsvatnet og Lundevatnet</strong></h3><p>Sirdalsvatnet og Lundevatnet er voksne vann. Det betyr at det er mulighet for bølger ved mye vind. Ikke er det lett å komme i land alle steder heller.</p><p>Likevel er dette veldig fine padlevann, og du kan sette sammen en rundtur på nesten 15 mil! Da holder det ikke med en dag.</p><p>Det er også mulig å ankomme Flekkefjord med kajakken på dressin langs en nedlagt jernbane.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lars Verket</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-19-32/4105389-1-nor-NO/15-19-32-crop400.png" width="400" height="376"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2015-10-07 kl. 15.19.16"  />            
    
    
    
</div>
<p>Bor i Kristiansand, og har siden 2006 levd av å skrive padleguider. I 2006 var det innlandsvann i Agder, fra 2007-2009 var det kystlinjen i Agder og Telemark, og i 2010 kom Padleguide for Dalane. Du finner mer om padleguidene hans på nettstedet <a href='https://www.padleguiden.no' target='_self'>www.padleguiden.no</a>, og på <a href='https://www.homoludens.no' target='_self'>bloggen hans</a>. Les også </p>
</div>
</div><p><strong> </strong></p>


Syd i Rogaland finner du Dalane, med flott turterreng. Padlingen er svært variert fra små vann til vilter kyst. Lars Verket deler åtte turtips til hvor du skal sette åra.


Padleturer i Dalane

Planer om padleferie i sommer? 

<p>Fjällräven er kjent for slitesterke, varige friluftsplagg, og for tidløse farger og med en nedtonet stil.</p><p>Nå har de benyttet overskuddsmateriale fra produksjonen til å skape nytt liv til produkter. Resultatet er en kolleksjon i et mer lekent design enn hvordan vi vanligvis kjenner Fjällräven. </p><p>Tidløse Fjällräven-klassikere som Kånken og Greenland Jacket fått et nytt løft.</p><p>  </p><p>Serien har fått navnet «Samlaren» (the Gatherer på engelsk), og er en såkalt kapselkolleksjon. Tanken er at du bare har noen få ting som utgjør en hel garderobe, takket være et stort antall mulige kombinasjoner.</p><p>Overskuddsmaterialet som er brukt, er stoffer som har blitt samlet opp de ti siste årene, og ingen av stoffene har fått ny fargekode eller blitt behandlet på annet måte. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_samlaren_tote_1c_-front-kopi/9063596-1-nor-NO/_samlaren_tote_1c_-front-kopi-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="samlaren tote pack" title="TOTE PACK: De populære skulderveskene kommer i flere farger i begrenset opplag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOTE PACK: De populære skulderveskene kommer i flere farger i begrenset opplag.</div>            
    
    
    
</div><p>Kombinert med få plagg i hver serie, er Samlaren en del av Fjällrävens fokus på oppsirkulering og en mer bærekraftig produksjon.</p><p>– Du kan sammenligne det med å tapetsere enn vegg. Det blir alltid noe til overs, sier Christiane Törnberg i Fjällräven.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/samlaren-jacket-1c_m_front/9063433-1-nor-NO/samlaren-jacket-1c_m_front-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="fjällräven samlaren greenland jacket" title="GREENLAND JACKET: Bortsett fra noen småjusteringer på lommene og de forskjellige fargene fra overskuddsmaterialet, er designet til Samlaren Greenland Jacket inspirert av originalen. Veil pris: 3299,- &nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GREENLAND JACKET: Bortsett fra noen småjusteringer på lommene og de forskjellige fargene fra overskuddsmaterialet, er designet til Samlaren Greenland Jacket inspirert av originalen. Veil pris: 3299,- &nbsp;</div>            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-25-kl.-11.03.53-2/9063463-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-25-kl.-11.03.53-crop980.jpg" width="946" height="725"  style="border: 0px;" alt="GREENLAND JACKET"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tekstiler med spesialbehandling </h3><p>Fjällräven har i fem tiår laget funksjonelle friluftsklær med materialer som som skiller dem fra andre.</p><p>• G-1000 er Fjällrävens egne tettvevde tekstil, bestående av 65 prosent polyester og 35 prosent bomull, som er voksbehandlet. Dette materialet har de utviklet flere varianter av, Original, Silent, Lite og Eco. </p><p>• Vinylon F benyttes i blant annet noen av Kånken-sekkene, som <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/naa-kommer-kaanken-i-ull' target='_self'>ifølge Fjällreven er verdens mest solgte sekk</a>. Vinylon er et syntetisk materiale som er fremstilt av en fiber som kalles polyvinylalkohol. Stoffer til ryggsekker må vanligvis påføres et belegg, som polyuretan (PU) eller silikon, for å bli vannavstøtende. Vinylon-fiberen oppfører seg derimot som et naturmateriale og utvider seg når den blir fuktig. Fuktigheten øker stoffets tetthet slik at det blir vannavstøtende uten at det er nødvendig med noe belegg.</p><p> • Ulltypene som Fjällräven benytter, er både saueull, lammeull og merinoull, i større grad resirkulert ull i sine produkter enn tidligere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/samlaren_kaanken_1d_-front-2/9063437-1-nor-NO/samlaren_kaanken_1d_-front-2-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="fjellreven samlaren kånken" title="RÄ-KÅNKEN: Kommer i flere farger.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RÄ-KÅNKEN: Kommer i flere farger.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>De første plaggene i Samlaren som er tilgjengelig fra mars, består av et utvalg fra Kånken (ryggsekk), Greenland (jakke), en totebag og caps.  </p><p>Nærmere 300 av nesten 13.000 Samlaren-produkter vil bli tilgjengelig i Fjällräven Brand Center i Oslo.   </p>


Fjällräven har latt seg inspirere av samleren i sin nye kapselkolleksjon. Plaggene blir tilgjengelig i norske butikker fra 1. mars.

Vårens nyheter fra Fjällräven  

<p>Uansett om du er ute etter et par billige skøyteski, allsidig ski til trening eller racingski, finnes det flere modeller å velge i blant  innen skøyteski. </p><p>Mens klassiske langrennsski deles inn i kategoriene nordic touring/marka, trening/semi-racing og konkurranse/racing, er det to dominerende kategorier innen skøyteski:  </p><p>1. Treningsski/endurace  </p><p>2. Racing/konkurranse   </p><p>Både Salomon og Fischer selger kombiski som kan brukes til både klassisk og skøyting. Likevel er det aller fleste skøyteski er spesialisert for – <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/god-paa-langrenn/dette-sliter-vi-med-naar-vi-skoeyter-paa-ski' target='_self'>nettopp skøyting</a>. Prisene varierer fra 2300 til 8000 kroner. </p><p>Se også <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/guide-til-ulike-typer-langrennsski' target='_self'>UTEs guide til ulike typer langrennsski</a>. </p><p> </p><a></a><h3>Skøyteski fra Atomic </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/atomic-s9-redster-2/9059760-1-nor-NO/atomic-s9-redster-crop980.jpg" width="980" height="156"  style="border: 0px;" alt="atomic s9 redster"  />            
    
    
    
</div><p>Atomic-skiene lages på samme fabrikk som Salomon og skiene deres kan minne om hverandre, selv om de har sine forskjeller. </p><p>Denne sesongen vinteren lanserte Atomic en helt ny skøyteski: Redster S9 Gen S. Tanken bak disse skiene har vært å utvikle en ny skøyteski som øker kraften i hvert skyv, og som gir et lengre, mer effektivt og direkte skyv. </p><p>Skien skiller seg ut med målene 47-40-47, som tilsier en bredere tupp og ende. Men innsving på 7 millimeter er ideen å å gjøre skyv-fasen lenger, samtidig som skien vil akselerere i siste del av fasen. Atomic kaller denne teknologien Speedline. </p><p>Det spesielle med Redster S9 Gen S er at den kun kommer i en lengde: 183 cm, som ifølge Atomic selv er en optimal lengde på skøyteski. Pris: 7360,-  </p><p>Redster S5, S6,S7 er noe rimeligere enn toppskiene. Prisene i Redster-serien varierer fra 4000-7900,-  </p><p>De rimeligste Atomic-skiene tilhører Pro-serien, Pro S1 og S2, som ligger i prisklassen 2500-300,-  </p><p>Atomic benytter betegnelsen UNI om skiene er ideelle for 2 minusgrader og kaldere. Pluss gjelder for ti minusgrader og varmere.   </p><p> </p><a></a><h3>Skøyteski fra Salomon  </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/salomon-rs-8-extra-stiff__/9059726-1-nor-NO/salomon-rs-8-extra-stiff__-crop980.jpg" width="980" height="264"  style="border: 0px;" alt="salomon x-stiff"  />            
    
    
    
</div><p>Salomon er velkjent for alle som driver med utendørsaktiviteter, ettersom de lager både sko, klær og ski til alt fra stiløping, vandreturer, langrenn og alpint.  </p><p>R-serien er Salomons rimeligste skøyteski-serie. RX6 er en kombiski til både klassisk og skate, mens RS 6, RS 7 RS 8 og RS XSTIFF  er rendyrkete skøyteski. Prisene varierer fra 2300,- til 4300,- </p><p>S/max er semi-racing-serien til Salomon karbonski med allround-egenskaper. Målene er 43-44-43 og prisene ligger på mellom 2300-3500,-  </p><p>S/Lab er toppskiene til Salomon, for deg som går en del på ski, har teknikken inne, og og er ute etter ett par lette skøyteski. Målene er 44-43-44. og og dermed også noe dyrere i pris. Prisen ligger på rundt 5000,-    </p><a></a><h3>Skøyteski fra Madshus  </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/madshus-pro-skate_1-2/9059790-1-nor-NO/madshus-pro-skate_1-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="madshus pro skate"  />            
    
    
    
</div><p>K2-eide Madshus lager skiene sine i Kina og Mellom-Europa, men toppskiene produserer de fremdeles på Biri. Det har gjort det mulig for Madshus å etterfylle butikkene med ski denne vinteren, der mange andre er i ferd med å gå tomme. </p><p>Den rimeligste skøyteskiene fra Madshus heter Active Pro. Denne promoteres som en stabil og trygg ski å øve inn skøyteteknikken med. Pris: 3300,- </p><p>Endurace-skiene er konstruert som en kombiski, for deg som veksler litt mellom klassisk og skøyting. Pris: 3600,- </p><p>Toppmodellene fra Madshus er Race Pro og Redline-serien, som ligger i prissjiktet 4500-7500,-  </p><p> </p><a></a><h3>Skøyteski fra Fischer  </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-24-kl.-15.35.27/9059734-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-24-kl.-15.35.27-crop1280.jpg" width="1083" height="152"  style="border: 0px;" alt="fischer speedmax skate"  />            
    
    
    
</div><p>Skøyteski er et prioritert felt hos Fischer, som leverer ski til både familiebruk og verdensup-enere, uansett nasjonalitet.  </p><p>Fischer Universal er kombiski for barn som kan brukes til både skøyting og klassisk fra 6-8 år, for barn som vil lære seg å skøyte.  </p><p>Fischer Aerolite er ny og prisgunstig treningsski denne vinteren, Den har fått samme geometri som konkurranseskiene (41-44-44), og har forsterkete sidekanter som ifølge Fischer skal gi god glid og lengre levetid. Aerolite kommer i lengdene 166-91 cm. Prisnivået på disse: 3300,-.  </p><p>Innen semiracing-segmentet finner vi også SCS Skate og RCR Skate, som ligger i prisklassen 4500-5000,-   </p><p>Speedmax er toppskiene til Fischer, som særpreges ved at de har hull i tuppen. Dette skal gi redusert vekt og svingvekt for at løperen kan starte fraskyvet tidligere.  </p><p>Speedmax-serien inneholder flere typer ski for kresne skiløpere, både rene sprint-ski, for kaldt (tørr og finkornet snø) og varmt føre/omdannet snø. Prisene på Speedmax-ski varierer fra 6000-8000,-  </p><a></a><h3>  </h3><a></a><h3>Skøyteski fra Rossignol </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rossignol-x-ium-classic-wcs-c2-r-grip-2/9059756-1-nor-NO/rossignol-x-ium-classic-wcs-c2-r-grip-crop1280.jpg" width="998" height="109"  style="border: 0px;" alt="rossignol x-ium"  />            
    
    
    
</div><p>Franske Rossignol har både nybegynnerski, treningsski og proffski å velge blant, også innen skøyteski.  </p><p>Delta-serien er de rimeligste, designet for tur og trening. Prisen ligger på 3000-4000,- </p><p>Nordic Racing er treningsskiene i 5000-6000,- </p><p>Prisnivået ligger på 6800-7800,- </p>


Det er ikke så lett å skøyte med klassiske langrennsski. Her er noen av skøyteskiene denne sesongen, fra produsenter som Fischer, Madshus, Atomic, Salomon og Rossignol. 

Skøyteski-nyhetene vinteren 20/21

<p>For en glid! Bjørn Dæhlie vant et testrenn i West Yellowstone i USA i desember 1989, han og Terje Langli gikk på såkalte steinslipte ski, og slo nestemann med to minutter.</p><p>Det var ingen nyhet. Kneissl prøvde det tidlig i 1980-åra uten suksess. Terje Olav Seim fra Hol i Hallingdal fikk et par Karhu som var planslipt fra fabrikken.</p><p>Ifølge fabrikken skulle en bryte ned slipen med stålsikling. Men Seim brukte skiene slik de kom fra fabrikken og de gled bra, det slo alt annet. Ingen ga slipen æren for gliden, bortsett fra Terje Olav Seim.</p><p>Karhu-paret hans var trolig det første steinslipte paret i verden som en langrennsløper tok seriøst.</p><p>På det paret hadde Karhu tilfeldigvis lagd en slip som passet på all slags føre. Seim fikk aldri så bra glid på noe annet Karhu-par.</p><p>Olav Stuvseth i Hokksund kunne litt om alpinski. I 1985, da <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skoeyting-paa-ski-for-nybegynnere' target='_self'>skøytinga kom for fullt</a>, kjøpte han en slipemaskin fra Østerrike beregnet på alpinski. Han gjorde om slipeutstyret og tilpasset det langrennsski. En diamant satte mønster i en slipestein, så føres skien over slipesteinen.</p><p>           </p><p>Stuvseth bodde nær landslagsløperne Geir og Tor Håkon Holte og slipte noen av parene deres våren 1985. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/hvem-husker-tor-haakon-holte' target='_self'>Fischer-løper Tor Håkon</a> fikk kjeft av Fischer-importør Odd Martinsen fordi slipingen angivelig ødela sålene.</p><p>Holte-brødrene merket en positiv forskjell. For å holde det skjult for Fischers servicemenn smurte Tor Håkon selv skiene på renn i verdenscupen. Han tok kun med steinslipte ski til VM i 1987, men fikk ikke gå. Det mesterskapet huskes best fordi italienerne <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/cera-f-vidunderpulveret' target='_self'>gikk på det nye pulveret Cera F</a>. Det utgjorde en enorm forskjell.</p><p>I 1989 begynte Terje Olav Seim å arbeide for Norges Skiforbund. Med sine egne Karhu-ski i minnet, kontaktet han Olav Stuvseth.</p><p>Steinslipte ski var ennå ikke brukt systematisk av det norske landslaget. Men på kretsplan hadde flere testet det grundig.</p><p>Seim trodde sterkt på steinsliping. På landslaget i 1989 virket kun Bjørn Dæhlie og Terje Olav Seim interessert. Få visste når det fungerte optimalt, det fant de to ut i testrennet i Yellowstone. Slitasjen på nysnøen gjorde traseen blank, og det ble perfekte forhold for steinslipte ski, uten at noen visste det. De valgte parene tilfeldig, og et annet føre ville gitt andre utslag.</p><p>Etter Dæhlies seier ble gutta ivrige. De ringte Seim som var i Salt Lake City for å forberede et renn i verdenscupen.</p><p>«Alt må slipes», sa de.</p><p>«Ta det med ro», sa han, og ville teste først.</p><p>Fra da ble steinsliping norsk langrenns hemmelige og effektive våpen. Kun ett renn i verdenscupen er senere vunnet av nordmenn uten steinslip.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kollen_bjoern-daehlie/9059864-1-nor-NO/kollen_bjoern-daehlie-crop980.jpg" width="282" height="426"  style="border: 0px;" alt="bjørn dæhlie holmenkollen langrenn" title="I KOLLEN: Bjørn Dæhlie på hjemmebane. Foto: Ukjent" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I KOLLEN: Bjørn Dæhlie på hjemmebane. Foto: Ukjent</div>            
    
    
    
</div><p>Skiindustrien manglet kunnskap og de store aktørene viste liten interesse. Fischer ofret det liten oppmerksomhet. Sjefssmøreren deres, Gerhard Thaller, stolte på det hjemmelagde rilleapparatet sitt. De nasjonale smøreteamene var ennå ikke godt ubygd. De som smurte tenkte mest på glider og festesmurning.</p><p>           </p><p>Glidprosjektet. Våren 1990 kontaktet Terje Olav Seim en viktig person, Bjørge Stensbøl i Olympiatoppen, med tanke på et samarbeid. Seim så steinslipingens fortrinn, resultatet var det såkalte glidprosjektet. Stensbøl åpne pengepungen og betalte Olav Stuvseths steinsliping, og Terje Olav Seim testet skiene han klargjorde. Slik gikk samarbeidet fram til 1994 og OL på Lillehammer.</p><p>           </p><p>Norge klarte å holde på hemmeligheten. Den norske framgangen begynte for alvor fra 1991, da gled de norske utøverne ekstremt bra. På førsteetappen i stafetten i VM det året var Øyvind Skaanes i kjempeslag, men satt også i spiss og akte fra hele feltet, på ski smurt av Oddvar Brå.    </p><p>           </p><p>Det samme gjentok seg i OL i Albertville i 1992, nordmennene hadde størst fart i utforbakkene. På 50-kilometeren passerte Bjørn Dæhlie svensken Torgny Mogren, som åpenbart hadde tråere ski.</p><p>«Stakkars Torgny», tenkte Bjørn. De brukte samme skimerke, men svensken gikk uten steinslip.</p><p>           </p><p>Rykene svirret og utlendingene lurte fælt på hva som foregikk. De så tydelig forskjeller i særlig lette partier. Men fordi det ennå ikke var fellesstart i verdenscupen, så en det ikke så tydelig som en ville gjort med den startformen. Før VM i Falun i 1993 visste de andre skinasjonene om steinslipen, og da begynte også de å eksperimentere seg fram til brukbare løsninger. Men da hadde nordmennene dratt nytte av fordeler i flere sesonger og tjent mye på det i renn. Hvor mye det utgjorde er umulig å si, og det varierte selvsagt.</p><p>           </p><p>På ei femmil som i OL i 1992, utgjorde det sannsynligvis flere minutter. Dessuten ga det et viktig psykologisk overtak. Nordmennene gikk til start og visste at de hadde best ski. Det var nytt for dem og ga bedre resultater.</p><p>I den tida Norge hadde best glid – fra vinteren 1990 og noen sesonger framover, vet man i ettertid at flere nasjoner i langrenn drev med utstrakt doping. Dopete utøvere gikk selvsagt fortere, særlig i mesterskap. Effekten av doping utlignet noe av fordelene de norske fikk med steinslipte ski, som altså ikke utlendingene først hadde tilgang til. Slik sett var det urettferdig. Men historien i langrenn viser at de beste ofte har ulike fortrinn. I en så sammensatt gren teller <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>utstyret og skipreparering</a> enormt mye for sportens beste.         </p><p>                         </p><p><em>Skihistoriker og folklorist Thor Gotaas er fast spaltist i utemagasinet.no. </em></p>


Historien om hvordan Bjørn Dæhlie, langrennslegenden fra Nannestad, knuste konkurrentene med finslipte ski. 

Historien om det store glidprosjektet som revolusjonerte langrennssporten.  

Suksess med steinslipte ski 

<p>Selv de som ikke er en del av hundekjøringsmiljøet har hørt om Iditarod, som anses som verdens hardeste hundekjøringsløp.</p><p>Antakelig skyldes det at norske hundekjørere pleid å gjøre det sterkt her. I 2018 <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/hundekjoerer-joar-ulsom-ble-historisk' target='_self'>kjørte Joar Leifseth Ulsom inn til seier</a>.</p><p> <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/iditarod-vinner-thomas-byfuglien-werner-hylles' target='_blank'>I fjor kjørte Thomas Byfuglien Wærner inn til seier</a> – som av pandemiske årsaker naturlig nok ikke får tatt turen over i år.   </p><p>Joar Ulsom dro til Alaska i 2011, <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/joar-ulsom-lever-droemmen-i-alaska' target='_blank'>og har blitt værende i Willow, hvor han driver Sivo Racing Kennel</a>, sammen med kona Margot. </p><p>Han representerer fremdeles Mo i Rana Trekkhundklubb («det må man gjøre»). Han er også en del av Qrill Pet Mushing Team.</p><p><strong>Hvordan har covid-19 preget livet i Willow?  </strong> </p><p>– Det har i grunnen vært mye styr. Jeg har gått med munnbind i butikken og det er vel den største forskjellen. Mye av reiseplanene ble endret ved at jeg ikke kunne reise hjem til Norge, som var planen. Men selve livet her med det jeg holder på med, foregår stort sett ute med hundene i villmarka, ser lite folk. Det er mye tid og arbeid som går med til å kjøre lange løp. De siste par ukene nå handler det det å holde hundene i form, unngå skader og litt roligere trening.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alaska/9058591-1-nor-NO/alaska-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="willow alaska joar ulsom siva racing kennel" title="SOMMERTUR: Kos med Chief. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMERTUR: Kos med Chief. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvordan blir Iditarod 2021?</strong> </p><p>– Det blir mange endringer. Ingen showstart i Anchorage og folkefest slik det pleier å være, alt av møter blir på Zoom og traseen er lagt om, fra Willow til Iditarod og tilbake i samme trasé. Det gjør at løpet blir 16 mil kortere. Vi har ikke tilgang til landsbyene og sivilisasjonen, den eneste landsbyen vi er innom blir Nikolai. Det blir telt og ingen tilgang til overnatting og hvile på skoler, som det normalt gjør. Iditarod har kjøpt inn flere telt med ovn i, som blir satt opp på sjekkpunktene, slik at det vil bli mulighet til å sove og hvile. Vi har fått beskjed om å ta med eget telt i år og være mest mulig selvhjulpne. I Iditarod er det ingen måte for andre å komme seg til sjekkpunktene. Jeg sendte akkurat ut depot-sekkene med alt av hundemat og utstyr til meg selv, 1200 pounds med mat og utstyr – det blir vel 550 kilo.</p><p><strong>Du begynner å få en del erfaring med dette løpet, hva tenker du om årets opplegg?</strong> </p><p>– Det er en nordlig og sørlig rute i Iditarod. I år er det den fjerde forskjellige ruta jeg opplever. Ett år startet vi i Fairbanks på grunn av for lite snø. Det blir et helt nytt løp fordi vi ikke kjører på den <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/neste-stopp-alaska' target='_blank'>mektige Yukon River eller på kysten</a>. Vi har hatt mye snø i år og det er flere spann som pleier å kjøre bra fram til vi kommer til kysten, da detter mange av. Det er hardt psykisk å komme ut dit. I år blir mer innlandsklima som kan gjøre det litt enklere for mange av de mindre erfarne løpere.</p><p><strong>Hvordan passer det for deg?</strong> </p><p>– Jeg skulle likt å kjøre til Nome, som normalt. Jeg liker tunge forhold med mye snø, men mye kan endre seg. De fleste må legge opp til et annet løp enn de pleier.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/misty-morning/9058583-1-nor-NO/misty-morning-crop1280.jpg" width="1000" height="779"  style="border: 0px;" alt="alaska" title="TRENING: Disig morgen. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRENING: Disig morgen. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvilke hunder har du med deg i år? </strong> </p><p>– Det blir mye av de samme hundene som i fjor. De har fått litt mer erfaring i år. Noen av de gode hundene har gått av med pensjon, om vi kan si det slik og det siste året har jeg holdt dem i trening og håpet at de holdt en sesong til, men jeg tror ikke de blir med i år. Vi må satse litt på nye lederhunder som tar ansvar. </p><p><strong>Hundene er viktigst, pleier kjørerne å si, men hva trenger du underveis? </strong></p><p><strong>– </strong> Jeg har med gode hjemmelagete middager, som jeg har ekstra smør og olje i og <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/utstyr-til-toerking-av-turmat' target='_blank'>som er vakuumpakka</a>. Spagetti, meksikanske retter, chicken curry, potetstappe med kjøtt. Pluss at jeg spiser lite sukker, for å unngå kræsj. Mange av etappene er lange, du kjører mellom seks til åtte timer i strekk, kanskje fjorten timer, så du må stå på sleden og spise og drikke underveis. Det er viktig. Handleren min fikk kra vondt i ryggen under Willow 300, som følge av at han hadde glemt å drikke nok. Noen ganger er det så kaldt at det siste man vil er å ta av seg vottene og finne fram mat, men det har mye å si. </p><p><strong>Enn søvn?</strong> </p><p>– Også viktig. Det å få seg en 20-minutters blund om man har muligheten til det, har mye å si i forhold til å ikke gjøre det. Man blir mer på hugget. Noen ganger er man nervøs for å ikke våkne at man får man panikk, men med trening har jeg vendt meg til å klare å sovne ganske fort. Jeg legger meg på siden av sleden og har en liten alarmklokke som vibrerer. Det fungerer bra.   </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ivrige-hunder/9058595-1-nor-NO/ivrige-hunder-crop1280.jpg" width="1000" height="667"  style="border: 0px;" alt="hundekjøring sivo racing kennel"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Hva er målet?</strong> </p><p>– Jeg har sjuende plass som dårligste plassering og jeg vil ikke gjøre det noe dårligere enn det. Jeg håper og tror at det kan gå bra, men det er mye som kan skje.  </p><a></a><h4>Slik blir Iditarod 2021</h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-23-kl.-12.29.56/9058149-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-23-kl.-12.29.56-crop660.jpg" width="660" height="577"  style="border: 0px;" alt="iditarod 2021" title="TRASEEN: Det offisielle kartet, med forbehold om at det kan oppstå endringer underveis" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRASEEN: Det offisielle kartet, med forbehold om at det kan oppstå endringer underveis</div>            
    
    
    
</div><p>Startdato: 6. mars </p><p>2021-versjonen har fått navnet Iditarod Golden Trail Loop, og går i store deler av den sørlige ruten, fra Willow til den fraflyttete landsbyen Flat. Underveis er de innom Dalzell Gorge and Farewell Burn.</p><p>47 kjørere (hver med 14 hunder mot normalt 16 hunder) er påmeldt, blant annet Aily Zirkle, Martin Buser, Dallas Seavey, Peter Kaiser, Joar Leifseth Ulsom, and Nicolas Petit.</p><p>Normalt går løpet fra Anchorage i sørøst til Nome nordvest i Alaska.</p><p>Det legendariske undesledeløpet ble arrangert for første gang, etter initiativ fra forfatteren Dorothy Page. Løpet er oppkalt etter den fraflyttede gruvebyen Iditarod, og er inspirert av serumløpet til Nome i 1925. Totaldistansen i Iditarod er 1600 km, en distanse som tilsvarer omtrent Oslo-Tromsø. Deltakerne bruker mellom 8-10 dager å fullføre. Alle konkurrerer likt på tvers av alder og kjønn. </p><p>Annethvert år er det en sørlig og en nordlig rute. Den sørlige ruta går i oddetallsår.</p><p>Underveis er deltakerne innom 23 landsbyer, sjekkpunkter, og på hvert sjekkpunkt kan kjørere sende opptil tre depotsekker med proviant til seg selv og hundene. Disse blir fløyet ut, da alle landsbyene har korte landingsstriper til småfly.</p><p>Hver løper/musher starter med 16 hunder og må ha fem hunder inn til mål. De kan sette igjen hunder på sjekkpunkt, hvor de blir tatt hånd om av veterinærer. Hvert sjekkpunkt har minst tre veterinærer som undersøker alle hundene når de kommer inn.</p><p>Kilde: <a href='https://iditarod.com/' target='_self'>Iditarod</a> </p>


Det nærmer seg for hundekjøringsløpet Iditarod, som strekker seg tvers gjennom Alaska. Joar Ulsom stiller for niende gang. Han begynner å bli vant til at ingen løp er likt.   

Joar stiller i Iditarod  

<p>Det å leve og ferdes i det norske, snødekte fjellandskapet krever kunnskap om når man kan forvente økt skredfare – og hvordan skredfaren utvikler seg i et framtidig klima.</p><p>Mer ekstremt vær gir usikker konsekvens for skredfaren. Så det vi spør oss som skredforskere, og som har likt betydning for friluftsentusiaster, beslutningstakere og forvaltning, er om hvor hyppig store skredsyklus er – og om vi klarer å varsle dem. </p><a></a><h4>Skredvintre er et produkt av spesielle storskala værforhold </h4><p>Som vi alle vet er skredaktivitet et produkt av hvordan atmosfæren påvirker snødekket som dekker bratt terreng. Hele prosessen fra skred-utløsning til akkumulasjon av skredmassene i dalen skjer i løpet av noen få minutter.</p><p>Men prosessene involvert i utløsning av et skred er avhengig av været som var dager eller til og med måneder før selve skredet gikk.</p><p>Særlig været som utvikler seg over flere måneder og fører til spesielle snøforholdene i fjellet. For eksempel danning av vedvarende svake lag om senhøsten, som fører til skredaktivitet i dette svake laget en gang i våren. </p><p>Spesielle værforhold fører til vintre med økt skredaktivitet. Vi kaller dem gjerne skredvintre med enten noen katastrofale skred, eller mange ulykker blant friluftsfolk i fjellet. Disse spesielle værforholdene må skyldes atmosfærens spesielle sirkulasjonsmønster i løpet av disse vintrene.</p><p>Når vi snakker atmosfærisk sirkulasjon, så snakker vi om værfenomener som foregår på en synoptisk skala, det vil si for eksempel sykloner (område med lavt trykk hvor vinden på den nordlige halvkulen blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret) med en størrelse av flere tusen kilometer.</p><p> </p><a></a><h4>Når sørvesten treffer Norge</h4><p>En skredforsker fra New Zealand, Blair Fitzharris, har sammen med Steinar Bakkehøi fra Norges Geoteknisk Institutt (NGI) publisert en vitenskapelig studie i 1986 hvor de har klassifisert 12 av 130 vintre som skredvintre med mer enn 20 skreddøde i Norge.</p><p>De sjekket også hvilke atmosfæriske sirkulasjonsmønstre (såkalte ‘Grosswetterlagen’) som fantes i disse 12 skredvintre.</p><p>De gjorde dette ved å se på kart over Europa og Nordatlanteren med lufttrykk visualisert som isobarer (kjent fra værkartene vi ser hver dag på TV, hvor linjene viser områder med konstant trykk) på havnivået.</p><p>Disse isobarer er knyttet opp til vindfelt og viser retning og styrke (kalles for en vektor) av vinden på overflaten. Hvis samme trykkmønster oppstår i flere dager, kalte de det da en ‘Grosswetterlage’.</p><p>Til slutt sammenlignet de disse ‘Grosswetterlagen’ som fantes i skredvintre med gjennomsnitts synoptiske værforhold i alle vintrene for å se på avvik fra normalen (som vi kaller anomali).</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vindkartet/9060486-1-nor-NO/vindkartet-crop1280.jpg" width="1280" height="631"  style="border: 0px;" alt="vindkart" title="VINDKART: Figuren viser vindhastighet på jordens overflate med høy vindhastiget farget i grønt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINDKART: Figuren viser vindhastighet på jordens overflate med høy vindhastiget farget i grønt.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er situasjonen tidlig om morgenen den 19. desember 2015, og man ser et stort lavtrykksystem som har nådd Norges-kysten med flere lavtrykk som er i Atlanterhavet og på veg mot Norge. </p><p>Det var også et lavtrykksystem over Svalbard som førte til mye vind og snø i Longyearbyen og løste ut et skred på Sukkertoppen som ødelagte flere hus og drepte to mennesker. </p><p>Som resultat fikk Fitzharris og Bakkehøi bekreftet som de eldre blant oss vet av erfaring. Vintre med mye skred-aktivitet er ofte unormalt kaldt i desember og januar, som fører til lite snø og danning av svake lag som ble etter hvert nedsnødd og til vedvarende svake lag som lager problemer senere i vinteren.</p><p>Disse vintrene er gjerne preget av atmosfæriske sirkulasjonsmønster som medbringer meridional luftstrøm, for eksempel fra nord til sør. Det kan føre til ekstremvær med stormvær og også utbrudd av kald luft.</p><p>Det skjedde for eksempel i de første to måneder av 2021 hvor kald luft strømmet fra de arktiske strøkene i Sibir til Skandinavia og Europa. En ant mekanisme som er ansvarlig for økt skredaktivitet i Norge er for eksempel et blokkerende høytrykksystem over de britiske øyene som bygger en kanal for lavtrykkene inn mot vestkysten, noe som fører til økt nedbør og kraftig vind og dermed <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/typiske-faretegn-paa-snoeskred' target='_self'>skredproblemer med nysnø og fokksnø.</a> </p><a></a><h4>Typisk skredvær på Svalbard</h4><p>Vi har tatt utgangspunkt i beskrevet studie og en rekke studier som bygget på ideen fra Fitzharris og Bakkehøi fra 1986 og gjort lignende for Svalbard.</p><p>Vi har mistet både turfolk og fastboende i sine hus i skred i de siste årene og ser dermed behov for å styrke kunnskap om skred på Svalbard.</p><p>NVE har også sett behov for forbedret risikovurdering og initiert både regional skredvarsling på Nordenskiöld land og lokal skredvarsling i Longyeardalen.</p><p>Vi antok at økt skredaktivitet på Svalbard styres også i stor grad av synoptiske værfenomener.</p><p>Samtidig var vi også bevisst på at Svalbard ligger på et klimatisk høyt komplekst og dynamisk sted, som gjør at Svalbard er både varmere og våtere enn andre steder på samme geografisk høyde.</p><p>Det er særlig den havstrømmen som går fra Atlanterhavet forbi Svalbards vestkyst og opp til Polarhavet (West Spitsbergen Current eller en del av Golfstrømmen) og havis-dynamikken på østkysten som gjør området klimatisk interessant.</p><p>Vi hadde bare fire vintre med skredobservasjoner rundt Longyearbyen fra <a href='https://www.regobs.no' target='_self'>www.regobs.no</a> for å klassifisere tidsperioder med økt skredaktivitet. Etter vi identifiserte dager med økt observert skredaktivitet i varslingsregionen Nordenskiöldland  i regObs sin database, sjekket vi atmosfærisk sirkulasjonsmønstre i området rundt Svalbard på disse dager.</p><p>Vi brukte composite analysis (hvor man tar gjennomsnittet av for eksempel sirkulasjonsmønstre på alle dagene med økt skredaktivitet) for å vise hvordan atmosfæriske forhold i synoptisk skala førte til økt observert skredaktivitet i vintrene 2016 – 2020.</p><p>Da sammenlignet vi disse composites med «normalt» atmosfærisk forhold – definert som gjennomsnittlige forhold over de fire vintrene vi analyserte – for å sjekke hvordan disse værmønstre avviket fra normalt forhold.</p><div class="factboxwrap">
<h3>EKSTREMVÆR</h3>
<div class="factbox">
<p>Meteorologisk institutt sender ut <em>ekstremvarsler</em> når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Dette gjelder ved</p>
<ul>
<li>Sterk vind (storm)</li>
<li>Store nedbørsmengder og/eller temperaturendringer med fare for skadeflom</li>
<li>Ekstremt stor snøskredfare i store områder</li>
<li>Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)</li>
</ul>
<p>Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til Hovedredningssentralen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Deretter til Justisdepartementet, fylkesmennene i de utsatte områdene, Politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og NTB.</p>
<p><sub>Kilde: Wikipedia</sub></p>
</div>
</div><p>Forskjellen mellom gjennomsnittet mean sea level pressure (MSLP) og nedbør fra vintrene 2016-2020 og «composite» for dager med økt tørrsnøskredaktivitet kalles for en anomali.</p><p>Det vi fant ut er at atmosfærisk sirkulasjon som førte til varme, våte vindfulle forhold, førte også til økt skredaktivitet.</p><p>Det er vanligvis sykloniske luftmasser relatert til lavtrykk systemer som krysser Atlanterhavet fra sørvest til nordost langs det nordatlantiske stormsporet.</p><p>Det er et resultat som er ganske sterkt, siden dager uten skredaktivitet har i gjennomsnitt lavere vindhastighet, nedbør og lufttemperatur.</p><p>Mens sykloniske luftmasser kontrollerer skredaktivitet generelt, så kontroller hvor luftmassene strømmer til Svalbard hvilken type skredaktivitet vi ser.</p><p>Våtsnø-skredaktivitet resulterte primært fra sør til sørvestlige luftmassene, mens tørrsnøaktivitet resulterte fra nord til østlige luftmassene.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lavtrykk_figur/9060482-1-nor-NO/lavtrykk_figur-crop980.png" width="796" height="435"  style="border: 0px;" alt="lavtrykk"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Betydning av forskning på værmønstre som danner skred-aktivitet</h4><p>Resultatene kan umiddelbart brukes av skredvarslinger for å varsle økt skredaktivitet og dermed skredfare i god tid.</p><p>Værmodellene, også i arktiske strøk, har betydelig redusert usikkerheten i å varsle synoptiske værfenomener opp til 10 dager per forhånd.</p><p>Samtidig er arbeidet også en første skritt mot et langtidsperspektiv av skredvarsling i forhold til klimaendringene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/wetsnowavalanche_svalbard_me/9059996-1-nor-NO/wetsnowavalanche_svalbard_me-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="våttsnøskred svalbard skredforskning markus eckerstorfer" title="VÅTTSNØSKRED:Prosessene bak utløsning av et skred er avhengig av været som var dager eller til og med måneder før selve skredet gikk. Foto: Markus Eckerstorfer" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅTTSNØSKRED:Prosessene bak utløsning av et skred er avhengig av været som var dager eller til og med måneder før selve skredet gikk. Foto: Markus Eckerstorfer</div>            
    
    
    
</div><p>Særlig på Svalbard har endret seg klimaet mye mer enn på fastlands-Norge, og vil også endre seg mer i framtiden (arktisk amplifikasjon). Ved bruk av regionale klimamodeller prognostiserer Norsk Klimaservicesenter en økning i lufttemperatur, nedbør og forandring i stormsporene.</p><p>Særlig sistnevnte gir oss mulighet til å se på endringene i synoptiske sirkulasjonsmønstre og dermed økt skredaktivitet.</p><p>Synoptiske værmønstre utøver en viktig kontroll på regionalt skredaktivitet ved å påvirke utvikling av snødekke og dermed skredutløsning.</p><div class="factboxwrap">
<h3>DETTE ER REGOBS</h3>
<div class="factbox">
<p>Regobs er et verktøy i Varsom-plattformen for registrering og deling av observasjoner og hendelser. Tjenesten er en del av beredskap, farevurderinger og varsling av snøskred-, jordskred-, is- og flomfare. <br>Regobs finnes både som en mobilapp og <a href='https://www.regobs.no.' target='_self'>nettside. </a></p>
<p>Regobs er et samarbeid mellom NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. </p>
</div>
</div><p>Vi hevder at det å koble observert skredaktivitet til synoptiske atmosfæriske sirkulasjonsmønstre hjelper med å ramme inn <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/global-oppvarming-gjoer-fjellene-farligere' target='_self'>skredprosesser i større sammenheng med miljøendringer som følge av klimaendringener</a>. Men for å levere nøyaktige prognoser om framtidig skredaktivitet på Svalbard, er vi avhengig av lengre tidsserier med skredobservasjoner.</p><p>Det er derfor viktig at den nasjonale dugnaden med å bidra med <a href='https://%20https://www.friflyt.no/frikjoering-ski/regobs-appen-er-kraftig-oppgradert-viser-baade-bratthetskart-og-observasjoner' target='_self'>observasjoner til regObs</a> skal fortsette også i de neste årene.</p><p><em>Markus Eckerstorfer er seniorforsker hos NORCE og Holt Hancoc er doktogradsstipendiat i snøforskning ved Universitetet på Svalbard (Unis)</em></p>


I Norge og Svalbard krever skred mer liv enn andre naturfarer. Forskning på værmønstre er til stor nytte, og dine observasjoner teller, skriver skredforskerne.

 I Norge og Svalbard krever skred mer liv enn andre naturfarer. Forskning på værmønstre er til stor nytte, og dine observasjoner teller,

Berit, Mads og Cato: Ekstremvær som øker skredfaren

Vi kan ikke slutte å bry oss om været

<p>Vinteren 2021 skulle det vært yrende liv på den ni kilometer lange skiløypa mellom Osen og Gjevilvasshytta i Oppdal. Aldri har det vært mer folk i den trønderske fjellbygda, som i koronarestriksjonenes tid verken har Åre eller Syden som konkurrenter.</p><p>Uke etter uke med kaldt, stabilt vintervær, men ikke mer snø enn at det trengs. </p><p>Da er det ideelt å ha skiløypa på vei, gjennom en vakker seterdal med fjell på begge sider og turmål i form av en turistforeningshytte som er kåret til Norges vakreste. </p><p>Problemet er bare at skiløypa som har gått gjennom vinterlandskapet i 40 år ikke er mer. Veien der den lå, er brøytet.</p><p>Dette til tross for at ikke bare tilreisende turister, hyttefolk og lokalt næringsliv har kjempet for bygdas mest populære skiløype. Også grunneierne i området er det stort flertall for å ha skiløype på vei. Det er samlet tusenvis av underskrifter og mobilisert på sosiale medier. </p><p>Ingenting av dette hjelper, når 13 grunneiere likevel har bestemt seg for at de vil brøyte. </p><p>I vinter ligger en brøytet grusvei inn til en stengt turisthytte taust og vitner om hvor trist ting kan bli. Hytteeiere som <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen/pulk-eller-sekk' target='_self'>har vært vant til å dra bagasjen sin i pulk</a>, må enten traske langs veien eller betale for å bruke bommen. Mange blir hjemme i stedet. </p><p>De 13 som har organisert brøyting av veien har retten på sin side. Den har de fått stadfestet både i jordskifteretten og nå sist i lagmannsretten, som høsten 2020 fastslo at kommunens vedtatte reguleringsplan måtte kjennes ugyldig.  </p><p>Men hvorfor vil de egentlig brøyte en vei som har fungert som skiløype i 40 år? Sammenlignet med tapet av en skiløype brukt av tusener, ser ikke grunnene til å være de mest vektige. Det er snakk om muligheter for å hente ved og tapte inntekter fordi setre langt inne i dalen kan leies ut til en høyere pris med vei. </p><p>Da er det større format over den store utbyggingssaken som verserte i dalen på 1990-tallet.</p><p>Planen om å bygge 250 «høystandard fritidsboliger» spredt i dalen hadde fått lokal godkjenning, men ble til slutt endelig stanset av miljøvernminister Siri Bjerke.</p><p>På høyeste hold ble det bestemt at Gjevilvassdalen skulle bevares som en fredelig seterdal, der kulturlandskap og allmenn tilgang skulle prioriteres. </p><p>Oppdal nærmer seg 4000 hytter, mer enn antall boliger, og et par hundre boenheter kommer til hvert år. Her er det årlig nye grunneiere som blir millionærer på salg av hyttetomter.</p><p>Det er lett å tenke at brøyting av veien er en takk for sist fra de som opplever at de ble fratatt store muligheter, eventuelt et første skritt i en omkamp om hvordan dalen skal forvaltes. </p><p>Selv hevder de brøytende grunneierne at de også vil ha skiløype i dalen. Advokaten deres understreket nylig at hans klienter «på det sterkeste» ønsker dette. Den må bare gå et annet sted enn på veien. En øvre og en nedre trasé er foreslått. Felles for alternativene er at de vil medføre naturinngrep og neppe vil ha like lang sesong. Alle som har <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>gått på ski</a> i snøfattige vintre rundt Trondheim eller Oslo, kjenner til fordelene med å kunne legge løypa på en eksisterende vei sammenlignet med en trasé som krysser skogholt, bekker og myrer.  </p><p>I fjor ble det kjørt en løype nedenfor veien. Denne vinteren nekter grunneiere som ønsker å ha løype på veien at det blir lagt løype over deres grunn. </p><p>Politikerne i Oppdal har brukt utallige timer på saken, men hvor helhjertet forsøkene har vært, kan diskuteres. De har i alle fall verken stått samlet eller fått til noe synlig resultat.</p><p>Før siste valg var det flertall for å ekspropriere, det vil si å overta eiendomsretten over veien, de fem månedene det er aktuelt å ha skiløype der. </p><p>En stund så det ut til å bli løsningen. I tingretten ble det fastsatt en erstatning på 10 millioner kroner til grunneiere som måtte avstå fra retten til å brøyte. </p><p>Men da de såkalte brøyterne anket til lagmannsretten, fikk de medhold i at den nye reguleringsplanen og ekspropriasjonen måtte kjennes ugyldig, fordi alternative traséer for skiløype ikke var godt nok utredet. </p><p>Og i mellomtiden var kommunestyret byttet ut, diskusjonen endret retning, og et nytt flertall bestående Høyre og Senterpartiet bestemte seg for at saken ikke skulle ankes videre til høyesterett, til tross for at kommuneadministrasjonen jobbet med en slik anke og Miljøverndepartementet støttet deres vurdering av at dommen var dårlig fundert. </p><p>Hvis det igjen skal bli skiløype i Gjevilvassdalen, må det baseres på frivillighet. </p><p>Og slik går dagene. Gjevilvasshytta, drevet av Trondhjems Turistforening, i enden av det som ikke lengre er en skiløype, holder stengt.</p><p>Joker-butikken ved innkjøringen til dalen sliter. </p><p>På veien kjører én og annen bil, etter avtale med de som har brøytet veien. Joggesko eller sykkel er de andre mulighetene. </p><p>Samtidig som et nytt hyttefelt, Solgrenda, visstnok resultat av en glipp i den kommunale godkjenningapparatet, er i ferd med å bli realisert.  </p><p>I lokalmedia handler mye av debatten om debatten, oppgjør med hets og formaninger om at barna ikke må bli dratt inn i striden. Folk er lei. Men de må nok bare stålsette seg for at striden fortsetter. </p><p>For løsningen på hvordan det igjen skal bli skiløype gjennom Gjevilvassdalen er fortsatt helt i det blå.  </p>


Den sørgelige historien om hvordan Oppdal, en av Norges største hyttekommuner mistet sin mest populære skiløype, en turisthytte måtte stenge og en nærbutikk mister kundene sine, bare fordi noen absolutt ville bruke sin rett til å brøyte en vei. 

Skiløypa som ble brøytet bort

<p>I Norge har mange sine aller første skiturer i preparerte klassisk-spor. Klassisk har tradisjonelt vært den dominerende stilarten i skandinavisk langrenn.   </p><p>I de alpine skinasjonene lengre sør i Europa er langrenn i større grad en vinteraktivitet som foregår nede i dalene, og skøyting er den mest utbredte langrennsformen. </p><p>Mange skientusiaster liker å veksle mellom klassisk og skøyting, både ut fra hvordan skiforholdene er, og som en måte å holde <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_blank'>langrennsmotivasjonen</a> oppe.</p><p>Men om du prøver å skøyte med klassisk-ski og staver, vil du raskt erfare at det ikke er optimale å skøyte med. I denne artikkelen tar vi for oss det grunnleggende med skøyteski.  </p><p> </p><p><strong>Hva kjennetegner en skøyteski?</strong> </p><p>De fleste som produserer langrennsski, lager også skøyteski. <a href='https://utemagasinet.no/langrenn/skoeyteski-for-langrenn' target='_self'>Skøyteski skiller seg først og fremst fra klassisk-ski ved at de har spenn og glidsone</a> i hele lengden. De er i tillegg litt stivere, mer rigide i konstruksjonen sammenlignet med klassiske smøreski, og de skal være noe kortere.  </p><p><strong>På hvilket føre fungerer skøyteski best? </strong> </p><p>De beste skøyteforholdene er gjerne når snøen er hardpakket og løypene faste, men det kan være fint å gå når det er et lett lag med nysnø over også. Skøyteski kan på samme måte som smøreski behandles med glider tilpasset ulikt føre og temperaturer. Grovt sagt velges myke skøyteski til løyper som er løse, mens ski med stivt spenn kommer best til sin rett når løypene er fastere og harde. Derfor kan det være greit å tenke gjennom hvordan skiløypene er der du bor, eller der hvor du som oftest går på ski.  </p><p>Skøyting krever litt mer plass i skisporet og midtpartiet i langrennstraseen er gjerne forbeholdt skøyting. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene' target='_blank'>Her gjelder altså ikke regel # 9 om å holde seg til høyre i løypa</a>. Det kan også være fint å skøyte på snødekte, lite trafikkerte skogsbilveier om vinteren, om det ikke er grus eller klink-is i veien.</p><p><strong>Hvor lange skal skøyteski være? </strong> </p><p>Skøyteski er kortere enn klassisk-skiene. Kroppslengden din er et godt utgangspunkt. Normalt varierer det fra fem til ti centimeter lenger enn deg selv er normalt. Kortere ski er enklere å manøvrere, mens erfarne løpere kan ha glede av lengre ski for mer glid. Faktorer som teknikk og kraft slår inn her.  </p><p><strong>Hvilken rolle spiller kroppsvekt for skøyteski? </strong> </p><p>Vekt er ikke like avgjørende for skøyteski som på klassiske smøreski eller felleski, for her er det ikke noen festesone å forholde seg til. Men det betyr litt likevel, siden de fleste ski-serier har ski med ulikt spenn. Det mest avgjørende er løypene skiene skal brukes i. </p><p><strong>Hva kan være problematisk med skøyteski?</strong> </p><p>Hvis du har for lange og stive ski, kan de bli problematiske å manøvrere. Skøyteski bør ideelt ikke være mer enn 10 cm lengre enn kroppslengde. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-over-tregrensa-crop1280-2/9059890-1-nor-NO/langrenn-over-tregrensa-crop1280-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="llangrenn på hovden" title="FRED OG FORDRAGELIGHET: Fra snaufjellet på Hovden. Foto: Tor Ulstein" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRED OG FORDRAGELIGHET: Fra snaufjellet på Hovden. Foto: Tor Ulstein</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvorfor er det forskjell på skøyteski for nybegynnere og erfarne langrennsløpere? </strong> </p><p>Skøyting på ski handler mye om balanse og vektoverføring. En veldig stiv ski vil være vanskeligere å manøvrere enn en mykere ski. Er du fersk på skøyteski, vil du muligens kunne få mer glede og oppleve progresjon med en mykere ski, ettersom stivere ski fordrer mer kraft i fraskyvet.  </p><p>Har du allerede teknikken inne, vil du få mer kraft, større fart og retningsstabilitet med en stivere ski. Det blir gjerne sagt at en stiv nok skøyteski bør være fra 10 kilo over kroppsvekt for at skien lukkes mot underlaget.  </p><p><strong>Hva innebærer uttrykk som </strong><strong>kaldski</strong><strong>, våtski og universalski? </strong> <br>Dette handler om såleslipen og strukturen i skiene. Universalslip gir allround-egenskaper på varierende snø, som gjør at den vil fungere på de fleste sorter snø. Kaldslip er beregnet for skiføre når det er minusgrader, tørr og finkornet snø. Varme ski, også omtalt som våtski/wet ski eller pluss-ski, er aktuelt når det er varmere i været og snøen mer omdannet og grovkornet.    </p><p><strong>Hvordan behandler/preparerer du skøyteskiene best mulig? </strong> </p><p>Om du har kjøpt deg nye skøyteski, bør du starte med å mette skiene med myk glider, for å unngå at sålen blir tørr. Det bidrar til bedre glid pluss forlenget levetid på skiene. Noen sportsbutikker tilbyr seg å gjøre dette for deg.  </p><p>Ser du tegn til at sålen er blitt grå eller hvit under, er det et varsel om at skiene fortjener en runde med vedlikehold. Du får kjøpt både glider som du påfører under hele sålen, og deretter børster av, samt sprayglidere. Selv om det har vært mye fokus og <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/nye-fluorfrie-loesninger-for-langrenn' target='_blank'>forskning på fluorfrie smøreløsninger i langrenn</a>, har det lenge eksistert fluorfrie alternativer. Fikk du med deg nyheten fra <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/nye-fluorfrie-loesninger-for-langrenn' target='_blank'>Mounainflow, med vegansk, plantebasert glider</a>?  </p><p><strong>Hva er viktig hvis man skal kjøpe brukte ski? </strong> </p><p>Det er en fordel om både selger og kjøper følger hverandre i vekt og lengde. Vær oppmerksom på om skisålen har mye riper, og spør gjerne om de har vært gjennom steinslip– eller se an om de fortjener en slik behandling.   </p><p> </p><p><strong>Hva med bindinger til skøyteski? </strong> <br>De samme type langrennsbindinger som til klassisk-ski fungerer for skøyteski også, det gjelder både Prolink, Rottefella NNN og Turnamic, som er de gjeldende bindingssystemene for langrenn. Det som kjennetegner spesialiserte skøytebindinger er at de har mer motstand i fleks-klossen, med den hensikt å kunne returnere raskere og løfte skien til neste tak.  </p><p><strong>Hvor lange skal stavene være? </strong> </p><p>Som utgangspunkt blir det det gjerne sagt at stavene skal være ca. 20 centimeter kortere enn din kroppslengde. Her er det gjerne litt individuelle preferanser også, men stavlengden betyr mye for skiopplevelsen og -utførelsen, så mer enn 5 centimeters avvik fra utgangspunktet er sjelden gunstig. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har egne regler for maksimalt tillatt stavlengder i konkurranser. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-24-kl.-12.38.37/9059912-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-24-kl.-12.38.37-crop1280.jpg" width="1264" height="781"  style="border: 0px;" alt="swix sin stavlengdetabell" title="ANBEFALTE STAVLENGDER FOR LANGRENN: Her er Swix sine råd om stsavlengder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ANBEFALTE STAVLENGDER FOR LANGRENN: Her er Swix sine råd om stsavlengder.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hva kjennetegner </strong><strong>skøytesko</strong><strong> for langrenn?</strong> </p><p>Skøytesko for langrenn skiller seg fra klassisk-sko ved at de har høyere og stivere ankelstøtte. Det bidrar til å avlaste og ankelen økt sideveis stabilitet og kraft. Selve skosålen er også stivere. Kombisko er et kompromiss om du er ute etter skisko til både langrenn og klassisk. Vi har laget en <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skisko/slik-velger-du-skisko-for-langrenn' target='_blank'>egen guide til skisko for langrenn</a>. </p><p><strong>Er det teknisk mer krevende å skøyte på ski enn å gå klassisk? </strong> <br>Noen vil si ja, mens andre vil svare nei på det spørsmålet. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene' target='_self'>Vårt svar er at det ikke blir lettere. Det går bare fortere</a>. Grunnen til at det kan være vanskelig å finne flyten på skøyteski i starten, skyldes at det er en teknisk krevende aktivitet der mye handler om balanse og tyngdeoverføring i vekslende terreng og snø. </p><p>Som det meste annet kommer man langt med å øve og bruke tid på å lære seg teknikken. Når du senker farten, er skøyting ansett som en mer naturlig og rasjonell stilart enn klassisk. </p><p>Det kan være <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skoeyting-paa-ski-for-nybegynnere' target='_blank'>bra å finne et slakt parti, stresse ned</a> og gjerne bruke tid sammen med noen som kan dette fra før.</p><p><strong>Hva menes med ulike gir i skøyting? </strong> </p><p>Det var den svenske skilegenden Gunde Svan sin idé å sammenligne de ulike skøyteteknikkene med hvordan du girer en bil. Antakelig har du hørt om <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/girene-du-maa-kunne-i-skoeyting-paa-ski' target='_blank'>enkeltdans, dobbeltdans og padling</a>, som er hovedgirene du veksler mellom, ut fra hvordan terrenget er, om det er flatt, slakt eller bratt. Det finnes noen flere varianter. Sjekk gjerne ut episoden om <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/god-paa-langrenn/kan-du-skoeyteteknikkene-paa-langrenn' target='_blank'>skøytegir du må kunne i nettserien vår God på langrenn.</a>  </p><p>  </p><p><em>Lurer du på mer om skøyteski? <a href='mailto:gunhild@friflyt.no' target='_self'>Spør oss!</a> </em></p>


Er du mer opptatt av god glid enn av godt feste? Vi har samlet noen typiske spørsmål som mange lurer på når de skal kjøpe skøyteski. 

Vil du investere i skøyteski? Vi har samlet noen typiske spørsmål som mange lurer på når de skal kjøpe skøyteski. 

Dette må du vite om skøyteski  

Guide til skøyteski 

<p>Hvordan oppleves det å være langt inne på Finnmarksvidda når en global pandemi herjer? </p><p>Det å få stille til start på den gjeve og lengste 1200 kilometer-distansen i Finnmarksløpet når du ikke har ditt eget spann, er en opplevelse man ikke får så ofte.  </p><p><strong>I 2015 <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/mitt-foerste-finnmarksloep' target='_blank'>debuterte Marte i Finnmarksløpet</a> </strong>og kjørte inn til 3. plass og VM-bronse i klassen RNB (registered nordic breed, red.anm). </p><p>I mars 2020 fikk hun anledning til å stille på 1200K-distansen, med <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/sigrid-ekran-livet-til-en-verdensmester' target='_self'>hundene til Sigrid Ekran</a> og med venninnen Oda Ingstad som handler.  </p><p>– Jeg lå langt bak, men helt etter planen i mitt aller første 1200 km-løp. Jeg var på sjekkpunkt Neiden 2 og planla neste etappe ut i dårlig vær, mens hundene hvilte. Så ringte en veterinær jeg kjenner godt og fortalte at vi måtte pakke sammen og reise derfra så fort vi kunne, forteller Marte.  </p><p>Selv ikke Finnmarksvidda er frakoblet omverdenen når en global pandemi herjer.  </p><p>Sjekkpunkt og alt stengte på flekken.  </p><p>– Jeg gråt, handleren min gråt og sjekkpunkt-ansvarlig fortalte at løpssjefen gråt på telefonen. Vi som lå bak fikk kjørt nesten 800 av 1200 kilometer, forteller Marte.    </p><p> </p><a></a><h3> </h3><p>Alle hundekjørere har et lag med handlere, som hjelper til med hundestell i det daglige. </p><p>I Finnmarksløpet består oppgavene av å ta seg av hundene som blir tatt ut underveis i løpet, og å hjelpe til på sjekkpunkt.   </p><p>Oda Mortensen Ingstad, som var handler for Marte, beskriver hele sitasjonen som absurd.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/martes-finnmarksloep/9057595-1-nor-NO/martes-finnmarksloep-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="finnmarksløpet marte stensland jørgensen" title="FINNMARKSLØPET: Her fra 2015 ved sjekkpunktet på Skoganvarre. Marte Stensland Jørgensen masserer den såre skuldra til hunden Juluss. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINNMARKSLØPET: Her fra 2015 ved sjekkpunktet på Skoganvarre. Marte Stensland Jørgensen masserer den såre skuldra til hunden Juluss. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm</div>            
    
    
    
</div><p><strong>– Jeg husker at</strong> vi satt i Neiden og ventet på Marte og hundene da vi fulgte pressekonferansen med beskjed om at det ble lock down. Det føltes som om vi var i krigsfilm. Alle samlet seg rundt tv-en og ingen skjønte hva som skjedde. Det at Finnmarksløpet skulle bli påvirket, var ekstra spesielt. Man føler seg alene og ubetydelig ute på vidda. Det gikk noen timer før jeg fikk melding fra veterinæren. Da satt vi i teamet med Marte og diskuterte neste steg og sjekket hvordan det gikk med hundene. Da vi fikk beskjeden, raste alt sammen. Det gjelder for så mange. Det å kjøre Finnmarksløpet er en mulighet man ikke får så ofte. Jeg husker han som kom inn fra løypa til sjekkpunktet, som skulle gi seg med hundekjøring, bare fullføre dette løpet. Ofte er det den ene sjansen, forteller Oda. </p><blockquote>
<p>«Både kjørere og handlere skulle testes, så det føles ganske dust med en slik avgjørelse samtidig som myndighetene sender hele Norge på vinterferie.»</p>
<p><sub>Oda Mortensen Ingstad, hundekjører</sub></p>
</blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trening-hundekjoering-marte-stensland-joergensen/9057599-1-nor-NO/trening-hundekjoering-marte-stensland-joergensen-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="trening for hundekjøring" title="TRENINGSTUR: Gode treningsforhold i Alvdal. Her på Savalen der det er fint å trene uspora og på kommandoer. Foto: Marte Stensland Jørgensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRENINGSTUR: Gode treningsforhold i Alvdal. Her på Savalen der det er fint å trene uspora og på kommandoer. Foto: Marte Stensland Jørgensen</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Sammen med Marte har </strong>hun bodd og trent spannet til Team Kvam siden november, under fine forhold i Alvdal. Det store målet var egentlig Femundsløpet, med start og slutt på Røros, men som også ble avlyst av smittevernhensyn. </p><p>Team Kvam valgte å holde treningen oppe med mål om Finnmarksløpet i stedet.</p><p>Oda var påmeldt til 600 km-distansen, som hun beskriver som mer overkommelig med tanke på antall hunder og økonomi.  </p><p>– Vi hadde veldig lyst til å teste hundene hva de er gode for. Man tenker på langløpene på hver eneste treningstur og selv om det har vært mange fine treningsturer, blir man frarøvet det store målet. Alt man gjør med hundene dreier seg om å forberede seg til det løpet.   </p><p><em> – Hva kan du si om spannet?   </em></p><p>– Det er et ungt spann, treåringer stort sett som har lite løpserfaring, så det kunne blitt gøy å se hva de unge og lovende kunne duge til. Vi har en niåring, Pakea og hun var i storform, forteller Oda.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oda-mortensen-ingstad/9057603-1-nor-NO/oda-mortensen-ingstad-crop980.jpg" width="957" height="920"  style="border: 0px;" alt="oda mortensen ingstad" title="VAR KLAR: Hundekjøring er lidenskap nummer én for Oda Mortensen Ingstad." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VAR KLAR: Hundekjøring er lidenskap nummer én for Oda Mortensen Ingstad.</div>            
    
    
    
</div><p><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/korona' target='_blank'>Frykt for korona-smitte</a> </strong>har knapt vært noe tema, utover at det ene hundesledeløpet etter det andre har blitt avlyst. </p><p>Hunder har for øvrig sin egen type korona-virus, ikke den humane varianten.   </p><p> 24-åringen legger ikke skjul på at hun er <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/finnmarksloepet-2021-er-avlyst' target='_blank'>skuffet over avgjørelsen om å avlyse Finnmarksløpet</a>.   </p><p>– Jeg tviler ikke på at både Femundsløpet og Finnmarksløpet har gjort alt i sin makt for å få lov til å arrangere løpene, men det hjelper ikke når de vil overbevise firkanta regelryttere som heller vil støtte seg til rigide retningslinjer enn å bruke sunn fornuft. Begge løp var tilrettelagt med et bunnsolid opplegg, uten publikum, med villmarks-sjekkpunkt, koronatester av både kjørere og handlere, digital bankett, så føles det ganske dust med en slik avlysning – samtidig som myndighetene sender hele Norge på vinterferie. Enten har de ikke <a href='https://www.utemagasinet.no/search?q=hundekj%C3%B8ring' target='_self'>peiling på hundekjøring</a>, eller så forteller det at vi holder på med er noe ubetydelig og at det er for lite penger involvert, sier Oda. </p><p><em>– Hva er plan b?   </em></p><p>– Nå handler det om å prøve å legge skuffelsen bak seg og komme seg ut på tur. Det er jo den fineste tiden vi går i møte, vårturene med å cruise rundt på vidda. Det er ikke våre hunder, så det kommer an på. Hundene må trenes litt gradvis ned, men det går av seg selv i og med at vi gjerne vil på tur med bålpauser, sier Oda. </p>


I fjor fikk Marte Stensland Jørgensen beskjed om å avbryte Finnmarksløpet på grunn av lockdown. Nå var hun og venninnen Oda Mortensen Ingstad klar for revansj. 

Hundekjøring som jobb og lidenskap

Om å miste et stort løp 

<p>Om vi skal trekke fram en fordel med dagens langrennssko, så er det at samtlige sko for langrenn passer med NNN-systemet (New Nordic Norm). </p><p>Det betyr at de aller fleste skisko for langrenn kan benyttes med enten Turnamic-, Prolink- eller Rottefella-bindinger. Det gjør skovalget mindre låst til bindingsvalg enn tidligere.   </p><p>Velkjente Salomon selger fremdeles langrennsstøvler med SNS-såle og SNS-binding, men de er langt på vei i overgangsfasen mot den nye Prolink-bindingen, som kom på markedet sist vinter – og som altså fungerer med NNN.    </p><p>Vi er litt forskjellige når det kommer til føtter. Noen vil noen vil være mest opptatt av at skoene holder deg varm og tørr, og at de er komfortable på <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_blank'>skitur hele dagen</a>.  Andre vil være fokusere mer på vekt og hvordan skoen oppfører seg når du går aktivt langrenn.   </p><p>UTE har tidligere testet <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skisko/test-av-klassiske-langrennssko' target='_blank'>klassiske langrennssko</a> beregnet på fritidsmosjonister, tur og trening.  Nedenfor tar vi for oss ulike kategorier innen langrennssko, med tips til aktuelle modeller i ulike prisklasser. Selv om vi opererer med veiledende priser her, så vil du antakelig oppleve at prisene ofte varierer fra butikk til butikk. Ofte følger skisko med i pakkekampanjer når du kjøper langrennsutstyr.</p><p>    </p><a></a><h2>Klassisk-sko  for langrenn</h2><p>I klassisk langrenn <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/god-paa-langrenn/slik-faar-du-bedre-teknikk-i-klassisk' target='_blank'>går du som oftest i tilrettelagte skispor</a>. Rendyrkete klassisk-sko har lite støtte over ankelleddet, ofte er det mer som en isolerende strømpe. </p><p>Mange velger å kompensere med sko-overtrekk eller gamasjer på kalde dager, for ekstra varme og beskyttelse mot snø.  </p><a></a><h4>Atomic Pro C1  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/atomic-pro-c-1/8735478-1-nor-NO/atomic-pro-c-1-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="atomic pro c1"  />            
    
    
    
</div><p>En rimelig og ny klassisk-sko fra Atomic, som kommer med både dame- og herrelest. Støvelen har litt ekstra ankelstøtte, som gjør den lettgått for tur og trening i skisporet. </p><p>Pris: 1500,-  </p><a></a><h4>  </h4><a></a><h4>Alfa Horizon  Perform 2.0 GTX</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alfa-horizon-perform-2.0-gtx/8735168-1-nor-NO/alfa-horizon-perform-2.0-gtx-crop660.jpg" width="452" height="469"  style="border: 0px;" alt="alfa horizon perform gtx"  />            
    
    
    
</div><p>Norske Alfa er den eneste skiskoprodusenten som benytter Gore-Tex-membran nærmest foten, og begrunner det med å holde fukten vekk fra foten. Denne skoen er beregnet for turgåing på ski og klassisk stil. Yttermaterialet er spesialbehandlet for å avvise snø og smuss. Alfa benytter isolerte binnsåler i naturmaterialer i sine modeller, som ifølge produsenten skal unngår mer varmetap og er mer fuktabsorberende enn såler med plast. Passformen beskrives som vid. Skoene leveres i størrelsene 36-48.  </p><p>Pris: 2699,-  </p><p>   </p><a></a><h4>Salomon RC9 Nocturne Prolink   </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/salomon-rc/8735172-1-nor-NO/salomon-rc-crop660.jpg" width="660" height="486"  style="border: 0px;" alt="salomon rc nocturne"  />            
    
    
    
</div><p>En populær klassisk-sko fra Salomon, utviklet med tanke på aktive skiløpere og mosjonister som liker å gå langt og fort på ski.  Salomon beskriver den som en stabil, presis og lett skisko med lav profil. Skoene er isolert med Thinsulate for å holde føttene varme. De har et enkelt og fleksibelt snøresystem, med en egen justerbar hælstrammer på baksiden av skoen for ekstra støtte.  </p><p>Pris:  3500,-  </p><a></a><h4>Madshus Race Pro Classic Boot  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/madshus_2021_boot-race-pro-classic_1-2/8735180-2-nor-NO/madshus_2021_boot-race-pro-classic_1-crop660.jpg" width="660" height="589"  style="border: 0px;" alt="madshus race boot classic"  />            
    
    
    
</div><p>Madshus sin nye konkurransesko for klassisk er spesialisert for rask og effektiv framdrift. Den har jevn fleks i forfoten, og en utforming som ifølge Madshus skal gi mest mulig stabilitet i frasparket.  Skoen har yttermateriale i softshell. Størrelser i 35 til 48, inkludert halve størrelser mellom 39,5 og 44,5.   </p><p>Pris: 3700,-  </p><p> </p><p>   </p><a></a><h2>Kombisko for langrenn   </h2><p>Mange mosjonister foretrekker kombisko, som kan brukes til både klassisk og skøyting, eller skiathlon. Kombisko er gjerne litt varmere og mer komfortable enn de mer spesialiserte klassisk-skoene. </p><p>De er noe høyere over ankelen og beskytter bedre mot at snø kommer inn i skoen. Kombiskoene er ofte mer stabile og nærmer seg skøytesko i stivhet og er et kompromiss mellom mer spesialiserte sko for klassisk og skøyting. </p><p>De kan også være et alternativ til fjellskisko i kombinasjon med smale fjellski eller markaski, hvis <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/bc-binding-vs.-75-mm-binding' target='_blank'>BC-binding blir et for kraftig alternativ</a>. </p><p>   </p><a></a><h4>Alpina A Combi Eve  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alpina-combi-w/8735184-2-nor-NO/alpina-combi-w-crop660.jpg" width="660" height="511"  style="border: 0px;" alt="alpina combi w"  />            
    
    
    
</div><p>Alpina har egne skomakere, som også utvikler sko for andre skiskomerker. I tre av skoseriene sine har Alpina implementert en såkalt 4dry-membran, med mål om en tørrere og varmere skistøvel.   </p><p>Dette kombinert med Thinsulate, skal bidra til å holde skiløperen tørr og varm på føttene. Disse skoene har plastmansjett og borrelåsstropp for ekstra stivhet, bedre kraftoverføring og skikontroll. Lesten på Alpina er generelt kjent for å være litt bredere. </p><p>Pris: 1199,-  </p><a></a><h4>  <br>Rossignol  X-6 Combi  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rossignol-x6/8735188-1-nor-NO/rossignol-x6-crop660.png" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="rossignol x6"  />            
    
    
    
</div><p>En klassisk-sko fra franske Rossignol med ankelmansjett, beregnet på trening og fritid. Hvis du ønsker å prøve litt skøyting i blant, så får du litt ekstra støtte i disse skoene. Den varme og formbare innerskoen med Thermo Moldable Fit tilpasser seg foten rundt hæl- og ankelpartiet. Unisex-modell som passer til tur- og marka-bruk.  </p><p>2499,-  </p><p>    </p><a></a><h4>Fischer RC3 Combi  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fischer-rc3/8735196-1-nor-NO/fischer-rc3-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="fischer rc3 kombi"  />            
    
    
    
</div><p>En kombisko fra Fischer med relativt bred lest og som gir ekstra støtte oppover foten og som har medium fleks. Skoen passer til både markaski og semiracingski, og gir litt mer støtte i klassisk – eller om du er ute etter et par skisko som kan brukes til begge stilarter.  Skoene er forøvrig innsatt med Fischer Fresh, et naturlig enzym som skal redusere vond lukt. RC3 Combi er koster en tusenlapp mindre enn racing-modellen RC5, som forøvrig var den skistøvelen <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/stakepioneren-anders-aukland' target='_self'>Anders Aukland valgte under fartsrekordforsøket over Grønland</a>.   </p><p>Pris: 3000,-  </p><p>   </p><a></a><h2>Skøytesko for langrenn </h2><p>Skoene som skøyteløpere bruker på isen er kuttet rett under ankelen, men når det er snakk om skøytesko for langrenn er det stiveste sort du blir presentert for. </p><p>Denne typen skisko har som oftest ankelstøtte som gir mer stabilitet for ankelleddet og bedre kraftoverføring når du glir avsted i <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/god-paa-langrenn/kan-du-skoeyteteknikkene-paa-langrenn' target='_self'>enkel- eller dobbeldans</a>. </p><p>Skøytesko vil også fungere bra med <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/test-turskoeyter/test-av-turskoeyter' target='_blank'>turskøyter og NNN-binding. </a>         </p><p>   </p><a></a><h4>Atomic Redster S7  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/atomic-s7/8735258-1-nor-NO/atomic-s7-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="atomic redster c7 skate"  />            
    
    
    
</div><p>En helt ny trening og semi-racing skøytesko fra Atomic i 2021, som også har flere, rimeligere alternativer. Ankelstøtten på S7 bindes sammen av én stropp som strammes rundt hele leggen. Dette skal gi gode tilpasningsmuligheter.  Atomic har lagt sin flid i lissesystemet som skal stramme bedre rundt foten. En varm innersko skal også øke komforten. Skoen kommer i størrelsene 36-48.      </p><p>Pris: 3200,-   </p><p> </p><a></a><h4>Madshus  Nano Carbon Skate  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/madshus_nano_carbon_skate1/8735254-1-nor-NO/madshus_nano_carbon_skate1-crop660.jpg" width="660" height="562"  style="border: 0px;" alt="madshus nano carbon skate"  />            
    
    
    
</div><p>En lett skøytestøvel fra Madshus. Passformen på Nano Carbon er litt større i volum enn Madshus sin Redline Skate, for føtter som trenger mer plass. Har du smalere føtter, anbefales heller Madhus Redline Skate-skoen.   </p><p>Nano Carbon er forsterket med karbonkompositt i hælkappen for bedre kraftoverføring. Det er kun brukt ett materiale inni, for å minimere sømmer og skjøter. Yttermaterialet består av MemBrain softshell. UTE har tidligere testet <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skisko/test-av-madshus-nano-carbon-classic' target='_blank'>klassisk-modellen</a> av disse.  </p><p>Pris: 5500,-  </p><p>   </p><a></a><h4>Fischer Speedmax Skate  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fischer_speedmax_skate_01_915x915/8735230-2-nor-NO/fischer_speedmax_skate_01_915x915-crop660.jpg" width="432" height="460"  style="border: 0px;" alt="fischer speedmax skate"  />            
    
    
    
</div><p>Tyske Fischer har flere skøytemodeller  i ulike prisklasser. Speedmax Skate skiller seg ut med ekstremt lav vekt og denne benyttes av verdenscup-løpere. Nå med en videreutviklet, ny ankelstøtte bestående av tredimensjonalt karbonskall. En ny såle med  racinglest og nytt lissesystem gjør at skoen sitter tett på foten, og som skal sørge for maksimal stabilitet og kraftoverføring. Disse finnes som skiathlon-modell for både klassisk og skøyting, og for begge kjønn. Innleggssåler for å gjøre skoene en størrelse mindre følger med. Vekt per skistøvel: 450 g (str. 42).    </p><p>Pris: 10.000,-  </p><p>   </p>


Både rene skoprodusenter som Alpina og Alfa og også kjente skiprodusenter som Madshus, Fischer, Rossignol og Atomic  lage flere typer skisko for langrenn. Her er  noen av sesongens utvalg innen klassisk, skøyting og kombisko for langrenn.    
 

Langrenn foregår på smale ski, men utvalget innen skisko er bredt. Her er noen av valgmulighetene innen klassisk, skøyting og kombi-sko for langrenn.  

Slik velger du  skisko  for langrenn

Skisko for langrenn

<p>Disse turforslagene passer godt for de som vil gå sine aller første alpine skiturer på egenhånd, de som har gått litt før og som vil utforske andre fjell og områder.</p><p>De utvalgte rutene går i terreng som er slakere enn 30 grader, og i god avstand til mulige utløpssoner for skred, og anses som trygge toppturfjell.</p><p>Mange av disse fjellene er blitt populære, lett tilgjengelige fjell <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee' target='_self'>for toppturentusiaster</a>.</p><p>Som ved all ferdsel i naturen vinterstid kreves det ferdigheter og vurderingsevne. </p><p>Er du klar over disse og tar hensyn til vær og egne begrensninger, så vil dette være turforslag til enkle og oversiktlige fjell i noen av landets mest attraktive topptur–områder.  </p><a></a><h3><strong><strong>1. NORDRE DYRHAUGSTIND</strong></strong></h3><p><strong><strong>2100 moh.</strong></strong></p><p><strong><strong>HURRUNGANE</strong></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-56-40/5808723-1-nor-NO/12-56-40-crop660.png" width="660" height="468"  style="border: 0px;" alt="NordreDyrhaugstind"  />            
    
    
    
</div><p><em>Dyrhaugstind sett fra nord. Foto: Thomas B. Svendsen</em></p><p>Nordre Dyrhaugstind er en av de klassiske skiturene i Hurrungane, lett tilgjengelig med start på trappa til Turtagrø Hotell.</p><p>Fra toppen har du flott utsikt mot Store Skagastølstind og kan se frem til en lang, nordvendt nedkjøring i moderat terreng.</p><p>STARTSTED: Turtagrø</p><p>OPP: Fra Turtagrø krysser du vegen og holder deg langs vestsida av elva fra Skagadalen. Rundt 1050 meter trekker du vestover mot vannet på 1176 moh. Fortsett sørover herfra. Fra 1200 moh følger du det laveste punktet på denne brede ryggen til 1500 meter, der det blir et brattere parti. Dette er også slakest mot vest. Følg den brede ryggen videre til den smalner mot toppen av Nordre Dyrhaugstind.</p><p>NED: Nedkjøringen langs nordryggen er en lang, fin skibakke uten for mange faremomenter. Du skal likevel være oppmerksom på de små, bratte hengene som du går utenom på vei opp. Fra toppen finner du ofte den beste snøen i fonna som er avmerket på kartet. Dette vesle søkket gjør at det blir mindre steinete, særlig etter snøfall.  </p><p>Høydemeter:  1180</p><p>Kilometer:  5,1</p><p>Tid: 5 timer</p><p>Kart: Hurrungane 1:25000 Mesterkart</p><p>Himmelretning: N </p><p>Bratteste punkt: 30-32 grader  </p><p>Ates: 1 – Enkelt</p><p> </p><a></a><h3><strong>2. TROLLTIND</strong></h3><p><strong>1347 moh.</strong></p><p><strong>SUNNDAL</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-57-043/5808727-1-nor-NO/12-57-04-crop660.png" width="660" height="423"  style="border: 0px;" alt="Trolltinden"  />            
    
    
    
</div><p><em>Trolltinden sett fra nordøst. Foto: Ludvig Killingberg </em></p><p>Trolltind er en av de mest populære turene i Sunndalsfjellene, blant annet fordi en vei opp til 500 moh. gjør toppen lett tilgjengelig i store deler av sesongen.</p><p>Toppryggen er svært bratt på sørsiden. Vær obs de siste 50 høydemeterne, som går i eller nær skredterreng.</p><p>STARTSTED: Jordalsgrenda</p><p>OPP: Om lag 350 meter før Skreøtunnelen i Jordalsgrend tar du opp vei til venstre. Følg veien langs venstre side av elva til bom. Derfra fortsetter du på bomvei til kraftverket på høyre side av elva. Her kan du parkere eller kjøre så langt veien er åpen. Fra parkeringen følger du veien opp til demningen. Deretter er det bare 15 minutter til du er over skoggrensa. Her flater terrenget ut. Du passerer Varghaugen, en fin rasteplass. Så begynner jevn stigning til toppen. Siste del ser bratt ut, men den unngår du ved å gå nedenom toppen og følge eggen til topps fra nord.</p><p>NED: Følg samme vei ned igjen.</p><p>Høydemeter: 800-1000</p><p>Kilometer: 5,4</p><p>Tid: 4 timer</p><p>Kart: 1420 III Sunndalsøra</p><p>Himmelretning: NØ</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader, unntatt siste 50 meter opp til toppen som er bratt. </p><p>Ates: 1 – enkelt </p><a></a><h4><strong>3. SMØRBOTTFJELLET</strong></h4><p><strong>1188 moh.</strong></p><p><strong>ROMSDALEN</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-01-193/5808751-1-nor-NO/13-01-19-crop660.png" width="660" height="503"  style="border: 0px;" alt="Smørbottfjellet"  />            
    
    
    
</div><p><em>Smørbottfjellet sett fra sørvest. Foto: Halvor Hagen</em></p><p>Smørbottfjellet er et av de mest besøkte i området, lett tilgjengelig med flere nedkjøringsmuligheter og ofte fine snøforhold.</p><p>Fjellet har to topper som er omtrent like høye, men det er den østligste som er mest vanlig å gå på.</p><p>Selve botnen som har gitt navnet til fjellet er godt skjermet for vær fra nord, øst og vest og holder lenge på snøen.</p><p>STARTSTED: Skorgedalen (bomvei)</p><p>OPP: Fra parkeringsplassens nordende, går du omtrent 100 meter nordover til du kommer til en bro som krysser Skorgedalselva. Gå over denne og følg østsiden av Fuglehaugen. Ta sikte på åpne parti i bjørkeskogen på østsiden av elva fra Smørbotnen. Over tregrensa holder du jevn stigning langs østsiden av botnen og videre opp i skaret mellom de to høyeste toppene. Deretter langs ryggformasjonen til Østtoppen.   </p><p>NED: Nedkjøringen følger omtrent samme vei som oppstigningen.</p><p>Høydemeter: 880</p><p>Kilometer: 3,4</p><p>Tid opp: 4 timer</p><p>Kart: Toppturer i Romsdalen – skikart 1:50000</p><p>Himmelretning: Sør-sørvest</p><p>Bratteste punkt: 25 grader</p><p>Ates: 1 - Enkelt</p><a></a><h3><strong>4. RYPTINDEN</strong></h3><p><strong>1111 moh.</strong></p><p><strong>BODØ</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-01-392/5808755-1-nor-NO/13-01-39-crop660.png" width="660" height="500"  style="border: 0px;" alt="Ryptinden"  />            
    
    
    
</div><p><em>Børtindan, med Ryptinden i midten, sett fra nordøst. Foto: Torgeir Kjus </em></p><p>Ryptinden, også kalt «Elleve elleve» blant skifolk er en velkjent vårklassiker i Børtindan, flankert av de mer krevende naboene Børtinden og Store Åselitinden.</p><p>Søkkeformasjonen like øst for toppen gir 30 grader bratt skikjøring i nordøstlig eksposisjon.</p><p>STARTSTED: Børvatnet</p><p>OPP: Fra parkeringen ved Børvatnet krysser du brua og følger Turistforeningens merking mot Lurfjellhytta ca 150 meter og drei i retning Trollhola. Følg fjellryggen sør for Trollhola og hold en rett sørvestlig kurs til du står på ca 500 moh.</p><p>Herfra sklir du ned på Nedre Tindvatnet 437 moh. og følger den markerte søkkformasjonen som buer i en vestlig retning til skaret mellom P1111 og Børtind.</p><p>Herfra følger du nordvestryggen til toppen av P111 eller Ryptinden.</p><p>NED: Den tryggeste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen. Det er flere andre aktuelle nedfarter fra toppen, men disse krever at du ferdes i brattere og mer eksponert terreng.</p><p>Høydemeter: 1060</p><p>Kilometer: 5,9 </p><p>Tid: 5-6 timer</p><p>Kart: Saltstraumen 2029 III 1:50000</p><p>Himmelretning: N-NØ</p><p>Bratteste punkt: 30 grader</p><p>Ates: 1 - Enkelt </p><a></a><h3><strong>5. TREDJE SVANFJELL</strong></h3><p><strong>898 moh. </strong></p><p><strong>SENJA</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-01-592/5808759-1-nor-NO/13-01-59-crop660.png" width="660" height="422"  style="border: 0px;" alt="TredjeSvanfjell"  />            
    
    
    
</div><p><em>Tredje Svanfjell fotografert fra sørvest. Foto: Jan R. Olsen</em></p><p>Tredje Svanfjell er en av klassikerne i Kaperdalen, fjellet er sørvendt og gir ofte et magisk lys i mørketiden når sola lyser opp skyene sør i horisonten.</p><p>Det er også et fjell som kan åpne for skikjøring tidlig i sesongen og ofte ut mai måned.</p><p>STARTSTED: Parkeringsplass ved kommuneskillet mellom Torsken og Tranøy.</p><p>OPP: Fra parkeringen velger du slakeste vei i mikroterrenget opp mot skaret på 460 moh. Herfra får du en jevn stigning oppover til til Njuckcavarri 870 moh før du bare traverserer bort til toppen av Tredjefjellet 898moh.</p><p>Njuckavarri toppen kan være ganske avblåst på toppen og på dager med vind fra vest kan det blåse hardt der oppe.</p><p>NED: Det mest vanlige er å velge samme rute ned.</p><p>Høydemeter:  658</p><p>Kilometer: 6 tur/retur.</p><p>Tid opp: 2,5 timer</p><p>Tid ned: 0,5 timer</p><p>Kart: Turkart Senja 1:50000</p><p>Himmelretning: S-SV</p><p>Bratteste punkt: Under 25 grader</p><p>Ates: 1 ­– Enkelt</p><p>   </p><a></a><h3><strong>6. TORSKMANNEN</strong></h3><p><strong>755 moh.</strong></p><p><strong>LOFOTEN</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-02-16/5808763-1-nor-NO/13-02-16-crop660.png" width="660" height="469"  style="border: 0px;" alt="Torskmannen"  />            
    
    
    
</div><p><em>Torskmannen sett fra sørøst. Foto: Espen Mortensen</em></p><p>Enkel tur som ofte har fine skiforhold.</p><p>Her kan snøen ligge beskyttet når det er vindblåst andre steder. </p><p>STARTSTED: Kvifossen kraftstasjon i Vestpollen.</p><p>OPP: Torskmannen er den spisseste toppen i tinderekka som strekker seg mot dalen der veien går videre til Laukvik.</p><p>Den ligger litt tilbaketrukket og ser lavere ut enn nabotoppene til høyre, men kjennetegnes ved at snøsida strekker seg nesten helt til toppen. Fra kraftstasjonen sikter du mot toppen i retning nordvest og spaserer inn marka mot toppen dalbunnen.</p><p>Halvveis opp på Torskmannen ser du en forsenking i terrenget hvor det ligger et lite vann.</p><p>Gå så tidlig som mulig inn i dalen og følge venstresida av dalen opp mot vannet.</p><p>Fra vannet og opp er det bare å krysse i vei mot skaret til høyre for toppen, for så å følge ryggen den siste biten til topps.</p><p>NED: Det er vanlig å starte nedkjøringen litt nedenfor det steinete toppartiet. Med utgangspunkt i ruta du fulgte opp, er det flere nedkjøringsmuligheter.</p><p>Høydemeter: 740</p><p>Kilometer: 3</p><p>Tid: 2,5 timer</p><p>Kart: Turkart Vågan 1:50000</p><p>Himmelretning: Sørøst</p><p>Bratteste punkt: 35 grader</p><p>Ates: 2 - Utfordrende</p><a></a><h4><strong>7. MOLDEN, 1116 moh, SOGN</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-02-512/5808767-1-nor-NO/13-02-51-crop660.png" width="660" height="384"  style="border: 0px;" alt="Molden"  />            
    
    
    
</div><p><em>Molden sett fra vest. Foto: Espen Schive</em></p><p>Fjordutsikta alene er grunn nok til å ta denne turen.</p><p>Nyt Lustrafjorden og utsikten mot Hurrungane.</p><p>Kveldssol og bilvei et stykke opp gjør denne turen til en flott vårtur.</p><p>STARTSTED: Mollandsmarki</p><p>OPP: Kjør opp mot Mollandsmarki og parker ved tydelig parkering. Følg veien mot Garden og videre opp mot sommerstien som tar deg gjennom skogen.</p><p>Over skogen dreier du etterhvert inn på den sørvest vendte ryggen som tar deg opp mot toppen. Ta gjerne turen bort til 1118 toppen (øst om hovedtoppen), her er det utsikt.</p><p>NED: samme vei som opp, men hvis forholda tillater det, er det fin bakke rett fra toppen og vestover, men pass på så du ikke kjører for langt ned. Du må dreie tilbake mot oppover sporet ellers havner du i svært tett skog.</p><p>Høydemeter:  640</p><p>Kilometer:  4 km (en vei)</p><p>Tid opp: 2 timer</p><p>Tid ned: 1 timer</p><p>Kart: Kartverket: Jostedalsbreen 75, Breheimen 76 Nordeca: Jostedalsbreen 100063 Sogndal 10055</p><p>Himmelretning: SV-V</p><p>Bratteste punkt: 30 grader</p><p>Ates: 1 - Enkel</p><a></a><h4><strong>8. NIBBI, 1741 moh, HEMSEDAL</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-03-46/5808771-1-nor-NO/13-03-46-crop660.png" width="660" height="420"  style="border: 0px;" alt="Nibbi"  />            
    
    
    
</div><p><em>Nibbi sett fra sør. Foto: Espen Schive</em></p><p>Nibbi er fjellet der du godt kan både starte og avslutte skisesongen i Hemsdal. Her er det som regel forhold fra november til mai.</p><p>En forsenkning i terrenget ligger på tvers av hovedvindretningen og samler snø tidlig.</p><p>Gjennom sesongen får det et tykt snødekke som varer lenge. Nede i renna skjermes den gode snøen for vind.</p><p>Om våren kan du nyte at dette er en sørvendt side som får sløsj midt på dagen. Her er det mye skikjøring for hver høydemeter opp.</p><p>Du kan kjøre fra toppen og helt ned til bilen, så dette er også en topp velegnet for snowboard. Nibbi er populær, men det er en bred side med plass til mange skispor.</p><p>STARTSTED: Lykkjastølen. Her brøytes det opp en stor parkeringsplass med god kapasitet. Bruk denne, og ikke still bilen inne blant hyttene.</p><p>OPP: Fra Lykkjastølen sees en foss omtrent hundre høydemeter opp i fjellsiden. Det enkleste er å gå på vestsiden av denne.</p><p>Skrå videre oppover etter fossen og følg deretter i eller til høyre for den naturlige renneformasjon. Følg denne hele veien oppover til toppen på 1741 moh.</p><p>NED: Den enkleste nedkjøringen følger den samme ruta ned som oppstigningen.</p><p>Tid: 3 timer </p><p>Kart: Turkart Hemsedal (1:30 000) eller 1616 IV Hemsedal  1:50000</p><p>Himmelretning: S</p><p>Høydemeter: 800 meter</p><p>Bratteste punkt: 35 grader</p><p>Ates: Lett 1</p><a></a><h4>
<strong>9.</strong> <strong>SÆTRESKARFJELLET, 1604 MOH, </strong>
</h4><a></a><h4><strong>OPPSTRYN</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-04-004/5808775-1-nor-NO/13-04-00-crop660.png" width="660" height="423"  style="border: 0px;" alt="Sætreskarsfjellet sett fra nord. Foto: Håvard Myklebust"  />            
    
    
    
</div><p><em>Sætreskarsfjellet sett fra nord. Foto: Håvard Myklebust</em></p><p>Sætreskarsfjellet er en fin høyfjellstopp, og egner seg godt som forsommertur i kombinasjon med sommerskisenteret på Strynefjellet.</p><p>STARTSTED: Mellom tunnellene ved Grasdalen</p><p>OPP: Parker ved innkjøringen til Oppljostunellen og gå nordover langs kraftlinja innover i dalen.</p><p>Rundt 900 moh. dreier du vestover og sikter på ryggen 1500 moh. Vel oppe på ryggen går du sørover mot toppen av Sætreskarsfjellet. </p><p>NED: Følg samme rute som opp for å holde deg i trygt terreng.</p><p>Høydemeter:  770</p><p>Kilometer:  3,4</p><p>Tid opp: 2,5 timer</p><p>Kart: Nordeca 10071 Tafjord 1:50000  </p><p>Himmelretning: Øst</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader</p><p>Ates: 1 - Enkelt</p><p> </p><p><strong>10. BLÆJA, 1420 moh, </strong></p><p><strong>SUNNMØRE </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-04-003/5808787-1-nor-NO/13-04-00-crop660.png" width="660" height="423"  style="border: 0px;" alt="Blæja sett fra sørøst. Foto: Håvard Myklebust"  />            
    
    
    
</div><p><em>Blæja sett fra sørøst. Foto: Håvard Myklebust</em></p><p>Turen til Blæja er en skikkelig klassiker ved vakre Hjørundfjorden, midt i hjertet av Sunnmørsalpene.</p><p>Turen er relativt kort og går i moderat terreng, men returen byr på artig kjøring, enten i puddersnø tidlig på sesongen eller på fin kornsnø på senvåren.</p><p>STARTSTED: Villa Norangdal</p><p>OPP: Fra Villa Norangdal følger du dalføret vestover hele vegen opp til Urbakken, der du tar nordover og følger ryggen til topps.</p><p>NED: Den vanligste nedkjøringen følger samme vei som oppstigningen.</p><p>Høydemeter: 1400 meter</p><p>Kilometer: 4,3</p><p>Tid: 5 timer</p><p>Kart: Turkart Sunnmøre Øst 1:50000</p><p>Himmelretning: S-Ø</p><p>Bratteste punkt: 30 grader</p><p>Ates: 2 – Utfordrende</p><p><em>Turforslagene vil du også finne i <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/trygge-toppturer' target='_blank'>boka Trygge Toppturer</a> (Fri Flyt), som har forslag til 111 skifjell fra de mest populære turområdene i landet. </em></p>


På leting etter trygge skifjell med muligheter for fin nedkjøring? UTEs topptureksperter har plukket ut 10 fine og trygge skiturer for vårskisesongen.  

10 enkle toppturer i Norge

<p>Avgjørelsen er tatt. Finnmarksløpet 2021 avlyses. For første gang siden løpet oppstod i 1981 kan løpet ikke gjennomføres, skriver Finnmarksløpet i en pressemelding.</p><p>Den muterte varianten av korona-viruset satte en stopper for det tradisjonsrike hundeløpet over Finnmarksvidda, Europas lengste hundeløp.</p><p>Etter planen skulle løpet avvikles 12. – 21. mars, og løypekjørerne hadde allerede har tilbakelagt tusenvis av kilometer for å sette spor for deltakerne.  </p><p>– Ut fra smittetallene rundt jul så det ut som det ville gå vår vei. Det er de muterte variantene av Covid-19 som gjør at vi blir nødt til å avlyse, forteller kommunikasjonsansvarlig Trond Andersen for Finnmarksløpet.</p><p>Finnmarksløpet er innom seks kommuner underveis, Alta, Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Sør-Varanger og såvidt innom Lebesby. </p><p>De gjeldende retningslinjene i forbindelse med pandemien er klare på at store arrangementer som samler deltakere fra flere kommuner og flere deler av landet ikke anbefales.</p><p>Dermed er Finnmarksløpet i samme situasjon som <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/aasnes-expedition-amundsen-2021-er-avlyst' target='_self'>Expedition Amundsen, som går over Hardangervidda</a>.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/mitt-foerste-finnmarksloep' target='_self'>Blant hundekjørere</a> er Finnmarksløpet noe av det største man kan være med på, og mange er skuffet. I fjor <a href='https://www.utemagasinet.no/hundekjoering/hundekjoering-som-jobb-og-lidenskap' target='_self'>opplevde flere å få løpet avbrutt midtveis som følge av at Norge stengte ned</a>.</p><p> Til Finnmarksløpet 2021 var det ventet deltakere fra både Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-22-kl.-09.10.00/9056165-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-22-kl.-09.10.00-crop660.jpg" width="660" height="466"  style="border: 0px;" alt="finnmarksløpet"  />            
    
    
    
</div><p>– Det var noen færre fra mellom-Europa enn i normale år. Vi synes selv at vi hadde en veldig god plan. I samråd med kommuneleger hadde vi lagt opp til et nivå med strengt testregime, små kohorter for de involverte, samt strategier for registreringer som ville gjort det lett å iverksette tiltak hvis noen tester positivt på korona. Men vi kan ikke begynne å overprøve nasjonale retningslinjer, og det gis ikke unntak, sier Nystad. </p><p>Arrangørene vurderte å flytte det populære løpet til etter påske, men kom fram til at situasjonen kan være en ganske annen da, både med tanke på føreforhold og smitte-situasjon.</p><p>I stedet velger de å se fram mot Finnmarksløpet 2022.  </p><p>– Vi takler det fint. De vi er lei oss for, er aller mest kjørerne. Finnmarksløpet betyr mye for mange. Med tanke på alle som har kommet i disfavør på grunn av korona, har ikke vi det så ille og vi må være ydmyke for det i det store bildet, sier Andersen.</p>


Finnmarksløpet vurderte å flytte løpet til etter påske. Nå velger arrangørene heller å se fram mot 2022. 

Finnmarksløpet 2021 er avlyst

Finnmarksløpet 2021 utgår 

<p>Garmin har vist flere ganger de siste årene at de ikke har noen skrupler når det kommer til å lansere dyre klokker til spesialisert bruk. </p><p>Pulsklokker til både sju, åtte og ti tusen kroner er ikke lenger uhørt. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/garmin_enduro1/8785160-1-nor-NO/garmin_enduro1-crop980.jpg" width="600" height="600"  style="border: 0px;" alt="Garmin Enduro" title="FRISKUS-KLOKKE: Nye Garmin Enduro har lengre batterikapasitet enn andre GPS-klokker på markedet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRISKUS-KLOKKE: Nye Garmin Enduro har lengre batterikapasitet enn andre GPS-klokker på markedet.</div>            
    
    
    
</div><p>Fenix-seriens popularitet har vist at markedet for <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/de-beste-dyre-pulsklokkene' target='_self'>dyre livsstilsklokker er stort</a>. </p><p>Deres <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/garmin-marq' target='_self'>Marq-serie</a> med ekstra spesialiserte klokker til forskjellige aktiviteter fra seiling til bilsport, flyving og friluftsliv har så langt markert et prisessig toppunkt. </p><p>Nye Garmin Enduro går inn i samme kategori, men er en sportsklokke myntet på de virkelig aktive, like mye som på dem som ønsker å fremstå som virkelig aktiv i selskapslivet. </p><p>De to modellene av klokka koster rett under for 10 000 kroner for stålmodellen og rett over 10 000 kroner for lettvektsmodellen i titan. </p><p>Garmin Enduro minner mye om Fenix 6 Solar, som er en toppspekket klokke med eget solcellepanel i urskiven for å forlenge batteritiden. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/garmin_enduro2/8785164-1-nor-NO/garmin_enduro2-crop980.jpg" width="600" height="600"  style="border: 0px;" alt="Garmin Enduro" title="SOLCELLER:&nbsp;Solcellene integrert i urskiven forlenger batteritiden fra 50 til 60 dager i klokkemodus." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOLCELLER:&nbsp;Solcellene integrert i urskiven forlenger batteritiden fra 50 til 60 dager i klokkemodus.</div>            
    
    
    
</div><p>Men Enduro-klokka er tilpasset ekstra langvarige treningsturer eller konkurranser og har fått en batteritid som ingen andre moderne pulsklokker kan matche, heller ikke <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/polar-grit-x.-friluftsklokken-som-forteller-deg-naar-du-maa-drikke' target='_self'>Polars Grit X</a>, som også er en klokke tiltenkt ultraløperen.</p><p>I pulsklokkas barndom, da disse var enklere digitale klokker uten oppladbare batterier, var det vanlig at en pulsklokkes batteri varte i et par år før man måtte levere den til Polar for batteribytte. </p><p>I disse dager er vi vant til å lade de mye <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/dette-maa-du-se-etter-i-en-pulsklokke' target='_self'>mer avanserte klokkene vi bruker</a> med noen dagers mellomrom.</p><p>Vi har også vent oss til at klokka kan gå tom for batteri hvis vi trener mange timer i skog og fjell, med GPS-navigering og musikkavspilling på og hyppig bruk av de lyssterke skjermene.</p><p>Enduro-klokka har ikke fått Fenix og <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/de-beste-pulsklokkene-mellom-3000-og-5000-kroner' target='_self'>Forerunner-seriens</a> mulighet til å lagre musikk lokalt på klokka, men du kan bruke den til å kontrollere musikkspilleren på mobilen din. </p><p>Garmin Enduro skal gi deg muligheten til å trene sammenhengende i hele 80 timer med alle GPS- og pulsfunksjoner i bruk. Bruker du klokkas batterisparingsfunksjoner kan du strekke denne tiden til hele 300 timer – altså nesten ti dager med sammenhengende trening- og GPS-logging.</p><p>Du skal være på skikkelig langtur hvis ikke du finner deg en USB-port innen disse rammene. </p><p>Bruker du klokka i vanlig smartklokke-modus kan du ved hjelp av solcellepanelet strekke batteritiden til hele to måneder. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/garmin_enduro3-2/8785172-1-nor-NO/garmin_enduro3-crop980.jpg" width="600" height="600"  style="border: 0px;" alt="Garmin Enduro" title="Garmin Enduro" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Garmin Enduro</div>            
    
    
    
</div><p>Klokkas lange batteritid gjør at den henvender seg til personer som driver med <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-allsidige-loepesko' target='_self'>ultraløp</a>, lange fotturer, lange terrengsykkelturer eller mindre ekspedisjoner ute i villmarka. </p><p>Som Fenix-klokkene, er Garmin Enduro laget i robust metall og er vanntett ned til 100 meter. For at den ikke skal føles for tung på armen når du løper har den fått lett, slank og elastisk nylonrem. I tillegg kan den fåes med urkasse i lett titan. Versjonen med titan-kasse veier 58 gram.</p><p>Til sammenligning veier stålversjonen av Enduro 72 gram. Stålversjonen av Fenix 6 Solar, som er noe mindre enn Enduro - 33 mm kontra 35,6 mm, veier 85 gram. Den ekstra vekten ligger i remen og ikke i selve urkassen. Uten rem er Enduro 4 gram tyngre enn Fenix 6, både i stål og titan-versjon. </p><p>Av funksjoner, i tillegg til batteritiden som er unike på Garmin Enduro kan vi nevne muligheten for å estimere <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/ord-og-utrykk-i-langrenn' target='_self'>Vo2-maks</a> basert på terrengløping. De fleste av Garmins sportsklokker gir deg et Vo2-estimat basert på din løpefart og puls i flatt terreng, på fast underlag. Garmin Enduro skal kunne estimere din Vo2-maks også basert på turer i kupert terreng og på mer variert underlag. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/garmin_enduro5/8785176-1-nor-NO/garmin_enduro5-crop980.jpg" width="600" height="600"  style="border: 0px;" alt="Garmin Enduro" title="O2-BEREGNING:&nbsp;Foretrekker du å løpe i terrenget kan Garmin Enduro estimere o2-opptaket ditt etter løpeturen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>O2-BEREGNING:&nbsp;Foretrekker du å løpe i terrenget kan Garmin Enduro estimere o2-opptaket ditt etter løpeturen.</div>            
    
    
    
</div><p>Garmin Enduro har også funksjoner som estimerer ditt o2-opptak med hensyn til høyde over havet og temperatur. Begge disse tingene påvirker o2-opptaket negativt og et estimat som tar hensyn til dette kan gi deg grunnlag for å justere <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/trening-med-pulsklokke' target='_self'>treningen</a> deretter. </p><p>Selv om Garmin Enduro ikke har muligheten til å vise kart på skjermen slik du kan på Fenix 6 og Forerunner 945, gir navigasjonsfunksjonen på Garmin Enduro flere nye muligheter. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/har-du-faatt-med-deg-disse-funksjonene-i-strava' target='_self'>Du kan legge inn ruter på klokka</a> og navigere etter en enkel linje på skjermen. Klokka vil gi deg varslinger om svinger i løypa. I tillegg har den nye klokka en funksjon som Garmin kaller ClimbPro trail som varsler deg om klatringer foran deg på ruta og gir deg tall for hvor bratte og lange kommende motbakker er. Den samme funksjonen gir deg også varsler for utforkjøringen på den andre siden slik at du slipper å bli overrasket av en brå sving, eller en plutselig bratt dropp i terrenget. </p><p>En egen terrengsykkel-funksjon, MTB Dynamics vurderer vanskelighetsgraden for terrenget du sykler på og gir deg en score for hvor bra flyt du har i terrenget. Denne kan du så konkurrere mot ved senere forsering av samme løype. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/garmin_enduro4/8785180-1-nor-NO/garmin_enduro4-crop980.jpg" width="600" height="600"  style="border: 0px;" alt="Garmin Enduro" title="STATISTIKK: Du får mye informasjon ut av en toppspekket pulsklokke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STATISTIKK: Du får mye informasjon ut av en toppspekket pulsklokke.</div>            
    
    
    
</div><p>Som på Fenix-serien tilbyr også Garmin Enduro alt av livstilsfunksjoner og målinger forøvrig. <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/pulsklokka-di-kan-oppdage-korona-viruset-foer-deg' target='_self'>Alt fra puls til oksygenmetning og søvnkvalitet måles av klokka i det daglige.</a></p><p>Du kan også bruke klokka med <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/hva-er-en-wattmaaler-og-hvorfor-snakker-alle-syklister-om-det' target='_self'>wattmålere</a> på sykkelen, på tredemølle og som golf-klokke som gir deg innsikt i de 42 000 golfbanene som Garmin har lagt inn i en database som klokka kan laste ned aktuell bane fra. </p><p>Pulsmåleren i klokka, som måler pulsen på håndleddet fungerer også under vann, slik at du kan styre svømmetreningen din etter puls, uten bruk av <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/polars-nye-sensor-maaler-puls-og-lagrer-600-treningstimer' target='_self'>ekstern pulsmåler</a>. </p><p><a href='https://buy.garmin.com/' target='_self'>Garmin Enduro</a> koster 9 599 kroner med stålkasse og 10 799 kroner med den lettere titankassen. </p>


Garmins nye GPS-klokke Enduro skal være en pulsklokke som byr på ekstra lang batteritid for deg som løper ultralangt i skog og fjell. Den nye klokka til ultraløp og andre tidkrevende ute-aktiviteter er basert på den populære Fenix-serien. 

Nye Garmin Enduro har rekordlang batteritid

<p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h2>Overskrift 1</h2><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h3>Overskrift 2 .</h3><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h4>Overskrift 3</h4><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h5>Overskrift 4.</h5><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h6>Overskrift 5 .</h6><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p><a></a><h7>Overskift 6 .</h7><p>Torsdag for to uker siden var Patrik Jonsson på topptur på Beretlia i Lyngen sammen med Sanna, Kjetil og hunden Kiko. Da hunden løp ned fjellsiden sist, løsnet imidlertid mer eller mindre hele siden.</p>


test content

Test content

Langrennsikonet Anders Aukland (48) om å ikke legge opp, prøve å legge opp – og om selve hemmeligheten bak staking. 

Stakepionéren Anders Aukland 

Langløperen

<p>Polars nye Verity pulsmåler har mange funksjoner og tilbyr for første gang fra et Polar-produkt overføring med Ant+ signaler. </p><p>Dette betyr at måleren også snakker med <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/dette-maa-du-se-etter-i-en-pulsklokke' target='_self'>Garmins og andre produsenters klokker og enheter</a>. </p><p>Ikke bare måler Polars nye pulsmåler pulsen mer nøyaktig enn pulsmålingene i en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/polar-grit-x.-friluftsklokken-som-forteller-deg-naar-du-maa-drikke' target='_self'>pulsklokke alene</a>, men den kan også lagre treningsinformasjonen i selve sensoren for så å sende denne til ønsket mottaker etter endt økt. Verity-sensoren fungerer på samme måte som pulsmåleren i klokka di. Den sender lys ned i armen din, eller inn i tinningen din og registrerer pulsen i blodårene lyset treffer der inne. Ved å ha måleren på overarmen, øverst på underarmen eller på tiningen får du mer presise målinger enn du får på håndleddet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/polar-verity-sense_hiit3/8784145-1-nor-NO/polar-verity-sense_hiit3-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Polar Verity Sense" title="PÅ&nbsp;ARMEN: Polar Verity Sense kan festes rundt overarmen og sende til både mobil og pulsklokke. Foto: Polar" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ&nbsp;ARMEN: Polar Verity Sense kan festes rundt overarmen og sende til både mobil og pulsklokke. Foto: Polar</div>            
    
    
    
</div><p>At sensoren kan lagre informasjon mens du trener uten å sende den fra seg er spesielt ønskelig under svømmetrening da verken Ant+ eller Blåtann klarer å sende signaler gjennom vannet. Når du bruker sensoren under svømming kan du feste den på svømmebrillene å la den registrere pulsen din i tinningen. Under annen trening kan du ha sensoren i en strikk rundt overarmen eller på underarmen. Inkludert i denne strikken sitter en holder som gir sensoren ekstra rekkevidde slik at den kan sende signaler til en mottaker hele 150 meter unna. Uten holderen i strikken sender sensoren informasjonen 40 meter. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/polar-verity-sense_armband_frontleft-1/8784149-1-nor-NO/polar-verity-sense_armband_frontleft-1-crop980.jpg" width="1280" height="1280"  style="border: 0px;" alt="Polar Verity Sense" title="ARMBÅND: Polar-sensoren kan festes i et armbånd, eller i strikken til svømmebrillene. Foto: Polar" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ARMBÅND: Polar-sensoren kan festes i et armbånd, eller i strikken til svømmebrillene. Foto: Polar</div>            
    
    
    
</div><p>Sensoren har 16 MB lagringskapasitet, noe som ifølge Polar tilsvarer 600 treningstimer - altså et ganske solid treningsår for de aller fleste.</p><p>I tillegg til å registrerte puls og lagre treningsinformasjon i selve sensoren mens du trenger kan du også pare sensoren med to separate blåtann-mottakere samtidig som du også parer den med en Ant+-mottaker. Dette betyr at du kan sende pulsinformasjon til <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/test-av-klokker-med-gps-og-pulsmaaling' target='_self'>pulsklokka</a>, sykkelcomputeren og <a href='https://www.landevei.no/zwift' target='_self'>Zwift-datamaskinen på en gang</a>. Eller du kan logge turen samtidig både på mobilen og på pulsklokka. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/polar-verity_sense_ecosystem-1/8784153-1-nor-NO/polar-verity_sense_ecosystem-1-crop980.jpg" width="1280" height="1280"  style="border: 0px;" alt="Polar Verity Sense" title="MED&nbsp;APP: Du kan pare sensoren med Polars egen app, eller bruke en annen tredjeparts app som Strava. Foto: Polar" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MED&nbsp;APP: Du kan pare sensoren med Polars egen app, eller bruke en annen tredjeparts app som Strava. Foto: Polar</div>            
    
    
    
</div><p>Det at senderen er i stand til å sende informasjonen hele 150 meter gjør at en trener kan følge med på økten din mens du trener. Eller du kan ha pulsklokka liggende på startstreken mens du løper <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/10-intervalloekter-du-boer-proeve' target='_self'>runder på friidrettsbanen</a>. </p><p>Sensoren er vanntett ned til 50 meter og har batterikapsitet som lar deg trene i 20 timer mellom hver lading. </p><p><a href='https://www.polar.com/nb/produkter/tilleggsutstyr/polar-verity-sense?utm_source=facebook&utm_medium=cpc&utm_campaign=no_verity_sense_launch&utm_content=carousel&fbclid=IwAR2i9MMSXTZ7Q5o-Gv3avzVJtgBgkN9Q2His8UBSXHtUnxKzlG1Ju3MpmDc' target='_self'>Polar Verity-sensoren</a> koster 949 kroner inkludert armbånd, lader, svømmebrilleholder og oppbevaringspose. </p>


Enten du ønsker mer nøyaktig pulsmåling enn håndleddsmålingen i klokka gir deg, eller får gnagsår rundt brystet og ryggen med standard pulsbelte? Polars nye Verity Sense pulsmåler skal løse begge problemene og sender både med Ant+ og Blåtann. 

Polars nye sensor måler puls og lagrer 600 treningstimer

<p>Andreas Breden har lang fartstid i norske fjell. Han har vært mye på tur og har dessuten drevet frivillig arbeid med fjellredning i mange år.</p><p>Andreas er en tilhenger av kantgropa når han skal lage seg en bolig i snøen og fremhever flere fordeler med denne boformen:</p><p>– For det første går det raskere enn å <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-bygger-du-snoehule' target='_self'>grave en tradisjonell snøhule</a>, sier han og forklarer at det er enklere å bli kvitt snøen fra hula når man kan stå oppreist å skuffe den ut. </p><p>– Dessuten klarer du deg med en grunnere snøskavl når du legger taket på toppen i etterkant. Det gjør det lettere å finne et egnet sted, samtidig som du kan holde deg unna store skavler med potensiell skredfare.</p><p>Det er også et viktig poeng at man kommer seg mye fortere i le for vinden <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/laer-deg-aa-bygge-kantgrop-i-vinter' target='_self'>når man graver kantgrop</a>.</p><p>Allerede når du har gravd ned gangen i toppen av snøen er du ute av den verste blåsten, og så fort oppholdsrommet er gravd ut kan nedkjølte personer krype inn.</p><p>Dessuten blir man generelt mindre våt av å grave kantgrop, sammenlignet med en vanlig snøhule. </p><p>Om Andreas skal gi ett enkelt råd for å gjøre graveprosessen lettere så er det å ikke gjøre gangen du starter med for bred. Da blir det fort vanskelig å få lagt på taket.</p><p><strong><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1608113723/2020-utemagasinet/kantgrop-randulf-valle-crop980.jpg' alt='nÃ¸dbiuvakk kantgrop'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">RIKTIG STED: Kantgrop graves på kanten av en skavl. Foto: Randulf Valle</div></strong></p><p><strong>1: Finn riktig sted</strong></p><p>Kantgropa graver du på kanten av en skavl. Har du søkesstang bruker du den til å sjekke snødybden. Et par meter snø holder i massevis, men i nødsfall går det faktisk an å grave kantgrop på snødybder mindre enn en meter.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-pad/v1608113720/2020-utemagasinet/nødbiuvak-crop980.jpg' alt='kantgrop nÃ¸dbiuvakk'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GRAV DEG NED: Grav ned til skulderhøyde, og passe på at du ikke graver for bredt. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>2: Grav deg ned </strong></p><p>Grav en gang ned, minst til skulderhøyde. Pass på at gangen ikke blir for bred. Klarer du akkurat å snu deg i gangen er det nok. Graver du for bredt blir det vanskelig å få på taket. </p><p><strong>3: Lag liggeplass </strong></p><p>Når gangen er gravd ut lager du liggeplass. Grav ut et hvelvet tak og en snøseng. Du kan grave slike rom på begge sider av gangen, slik at det blir plass til flere personer. </p><p>Taket bør være minst 30 cm på det tynneste. En stor fordel med kantgropa er at personen som graver allerede på dette tidspunktet er godt i le av vinden.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-pad/v1608114540/2020-utemagasinet/grave-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FJERN SNØ: Du kan stå oppreist og måke bort snøen når du lager en kantgrop. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>4: Kvitt deg med snøen</strong></p><p>Underveis kvitter du deg enkelt med snøen. Dette er en av fordelene med en kantgrop i forhold til den tradisjonelle snøhula. Du kan stå oppreist og måke bort snøen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1608114516/2020-utemagasinet/takblokker-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TAKBLOKKER: Skjær ut takblokker som er cirka 50 cm bredere enn gangen. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>5: Skjær ut takblokker </strong></p><p>Fra vindpakket snø skjærer du ut takblokker som er ca. 50 cm bredere enn gangen du har gravd ut i snøen. Ikke lag blokkene for tykke og dype, da blir de vanskelige å flytte og har lettere for å brekke.</p><p>Det er lettere å løsne blokka om du skjærer et v-formet snitt i hver ende. Spaden er også god å ha for å løsne blokkene. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1608114543/2020-utemagasinet/justere-tak-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LEGG PÅ TAKET: Her kan turfølget mulititaske. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>4: Legg på taket </strong></p><p>Dra blokkene på plass. Dersom det er vanskelig å finne snø som er sterk nok til å lage blokker av, kan du legge ski og staver på tvers av åpningen for å stive av.</p><p>Er dere flere personer i følget kan en starte med å skjære blokker mens den andre graver ut gangen. En eventuell tredjemann kan hjelpe til med å skuffe bort snø fra gangen og flytte blokkene.</p><p>Nedkjølte personer kan krype inn hula og søke ly allerede i det man begynner å jobbe med taket.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1608114541/2020-utemagasinet/justere-og-pusse-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FINPUSS: Bruk verktøyet du har tilgjengelig og puss og juster blokkene. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>5: Puss og juster</strong></p><p>Bruk snøkniven til å pusse og justere blokkene så de slutter så tett som mulig til hverandre.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1608114516/2020-utemagasinet/tette-tak-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TETT TAKET: Tett eventuelle åpninger fra innsiden. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>6: Tett taket </strong></p><p>Åpninger i taket tettes fra innsiden. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-pad/v1608114542/2020-utemagasinet/ferdig-kantgrop-crop980.jpg' alt='kantgrop randulf valle'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FERDIG: Gjør den siste finishen, og lag en luftekanal opp gjennom taket. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>7: Flytt inn </strong></p><p>Etter hvert som taket nærmer seg åpningen kan du skjære «trappetrinn» å legge takblokkene på. Åpningen kan du tette med ryggsekk, pulk eller to snøblokker på høykant.</p><p>Lag en luftekanal gjennom taket med skistaven og ta med spaden inn i tilfelle snøskavlen vokser i løpet av natta. Sørg for skikkelig lufting om du <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-bruker-du-primusen' target='_self'>fyrer opp primusen</a>.</p>


Kantgrop er en rask og enkel snøbiuvakk. Når uværet kommer uventet i fjellet, kan du grave deg ned. Velger du å grave kantgrop kan du komme deg raskere i le.  

Feilene du må unngå når du graver kantgrop

<p>Dynafit Jotunheimen Challenge starter på Glitterheim nordøst i Jotunheimen, og fortsetter over både Glittertind (2452 moh.) og Galdhøpiggen (2469 moh.). Målgang blir på Juvasshytta. </p><p>Distansen på Dynafit Challenge Jotunheimen blir omtrent 36 kilometer og 3500 høydemeter.  Det er lagt opp til mellomstasjoner på både Glittertind og Galdhøpiggen. </p><p>– Det bør være løpsterreng. Det er T-merket rute hele veien og løpet følger sommertraseen. Det er mange som har gått Glittertind og Galdhøpiggen på en dag. I Jotunheimen finnes det ikke noe tilsvarende løp, og vi tenkte at det ville vært artig å få i stand noe slikt over de to høyeste fjellene i Nord-Europa, sier Knut Vole.    </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glittertind-2/8785116-1-nor-NO/glittertind-crop1280.jpg" width="1280" height="848"  style="border: 0px;" alt="glitterheim dnt jotunheimen" title="GLITTERHEIM: DNT-hytta ligger flott til i Veodalen. Foto: Louise Franklin" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLITTERHEIM: DNT-hytta ligger flott til i Veodalen. Foto: Louise Franklin</div>            
    
    
    
</div><p>Deltakerne vil videre følge den vardete ruta opp til Juvasshytta i stedet for over Styggebreen. </p><p> – Vi unngår breen, det har med sikkerheten å gjøre, forklarer Vole. Fordi storde deler av løpet foregår i nasjonalparken, må det søkes løyve om å få arrangere et slikt løp. De fikk egentlig tillatelse i 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien.</p><p>Nå har de fått godkjenning for ett år, og interessen foreløpig har vært enorm.  Knut tror tidspunktet med den første helga i juli erfaringsmessig bør passe bra, med tanke på snø og værforhold.  </p><p>– Det er slutt på årstidene. På Glittertind ligger det snø hele året, mens på sommerruta er det stort sett bart hele året. Store deler av sommerruta til Galdhøpiggen er bar hele året, mens det på vinterrutene er godt skiføre. Det er ikke uvanlig å gå på beina på Glittertind om vinteren, heller, sier Vole.  </p><a></a><h3>En ny klassiker?  </h3><p>De største konkurransene går lengre sør i Europa, men mye tyder på at pandemien har blitt en større øyeåpner for mulighetene som finnes i egen bakgård og i eget land.  Det er ikke første gang det arrangeres fjelløp i Jotunheimen. I 2017 gikk <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loeping-i-jotunheimen' target='_self'>Jotunheimen </a><a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loeping-i-jotunheimen' target='_self'>Xreid</a> fra Turtagrø via Fanaråken, Vetti og Tyinholmen til Beitostølen. Xreid arrangeres på ulike steder fra år til år, og er lagt til Femunden i 2021. <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/besseggloepet-2019-se-bildene' target='_self'>Besseggløpet, med start fra Memurubu til Gjendesheim er Norges eldste fjelløp</a>.  </p><p>– Jeg tror det er en veldig interesse blant mange for å få gjort noe, etter mange avlyste løp i året som har gått, og vi håper det lar seg gjøre. Det blir en maksgrense på xx deltakere. På grunn av nasjonalparkhensyn er vi ekstra strenge med søppel underveis, det kvalifiserer til disk, sier Vole.     </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/06-46-09-crop980/8784097-1-nor-NO/06-46-09-crop980-crop1280.jpg" width="980" height="650"  style="border: 0px;" alt="fjelløping i jotunheimen" title="FJELL-PROFIL: Dynafit er hovedsponsor for det nye fjelløpet. Her fra Besseggløpet i 2019. Kjell M. Berli i fint driv. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELL-PROFIL: Dynafit er hovedsponsor for det nye fjelløpet. Her fra Besseggløpet i 2019. Kjell M. Berli i fint driv. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Merker økt løpsinteresse i fjellet  </h3><p>Glitterheim ligger på flott til i Veodalen, 1387 meter over havet. Hytta er utgangspunkt for turer til Glittertind, Natugardstinden, Memurutinden og det pleier å være breføring på Veobrean. Glitterheim inngår også i <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/hoegruta-i-jotunheimen' target='_self'>Høgruta i Jotunheimen</a>.Normalt har DNT-hytta kapasitet til å ta imot 180 overnattingsgjester, men slik korona-forholdene er nå er 80 gjester maksimal kapasitet.  <br>Vole har merket en økning av <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeturtips-i-jotunheimen' target='_self'>folk som skal på joggetur i fjellet</a>.</p><p> – Særlig de to siste årene. Jeg var skeptisk da de første kom, jeg må få lov til å si det. Det hjelper ikke å være i god form og ha lite utstyr om det er uvær, det er ikke for alle. Men det er fortsatt fra hytte til hytte som gjelder, og det er hyggelig at de benytter seg av det og ikke må på en topp. De tar til gjengjeld flere dagsetapper om gangen. I fjor var det naturlignok mye nordmenn, sier Vole. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glittertind-i-solnedgang/8784017-1-nor-NO/glittertind-i-solnedgang-crop1280.jpg" width="1280" height="848"  style="border: 0px;" alt="glittertind fjell i jotunheimen" title="GLITTERTIND: Norges nest høyeste fjell. Foto: Louise Franklin" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLITTERTIND: Norges nest høyeste fjell. Foto: Louise Franklin</div>            
    
    
    
</div><p>Han håper og tror at Dynafit Jotunheimen Ultimate Challenge vil fenge ivrige fjelløpere.  </p><p> – Det er et unikt løp ved at det går over de to høyeste toppene i Europa, og over fjell som mange har et forhold til. Jeg har lekt med denne tanken i ganske lang tid. Vi er en gjeng i Lom som har arrangert mange ting opp gjennom. Jeg har vært med å arrangere både NM i friidrett og telemark og Lomseggen opp, men jeg har aldri opplevd tilsvarende interesse som for dette løpet, sier Vole.  </p><p>Påmeldingen åpner mandag 1. mars.</p>


Den 3. juli er startdato for et helt nytt fjelløp i Norge. Glitterheim-vert Knut Vole medgir har aldri opplevd maken til interesse for et arrangement.  

Den 3. juli går starten for et helt nytt fjelløp i Norge. Initiativtaker og Glitterheim-vert Knut Vole har aldri opplevd maken til interesse for et arrangement.  

Snart åpner påmeldingen til Dynafit Jotunheimen Ultimate Challenge 

Nytt fjelløp på gang i Jotunheimen

<p>En natt eller to i hengekøye en helt annerledes opplevelse enn å sove hjemme i din egen seng. Du trenger ikke en gang å reise så langt for å komme inn i en helt annen verden. Med denne pakkelisten er du raskt avgårde.</p><p>Det er nesten litt motiverende å pakke til hengekøyetur fordi utstyret tar betraktelig mindre plass i sekken enn for eksempel med telt.</p><p>Mindre utstyr gjør det også lettere å bære eller frakte. Slik får du rom til andre saker og ting – en bok, den varme dunjakka, eller noe ekstra godt å spise, mens du <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/overnatting-i-hengekoeye' target='_self'>dingler mellom trærne</a>.</p><p>Hva du putter i sekken er selvsagt helt opp til deg, og du må gjerne utgangspunkt i denne lista!    </p><p>• Hengekøye. Avbildet er Exped Travel Lite Hammock, ment for friluftsbruk. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/slik-setter-du-opp-en-hengekoeye' target='_self'>Lær hvordan du får en optimal bue for å sove i hengekøye</a>.</p><p>• Tarp. Selv om du slipper fukt fra bakken, så kan det bli nedbør – også uten at Yr har meldt fra før du dro. Liker du å ha det mørkt om natta for å sove, <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips/10-maater-aa-sette-opp-tarp' target='_self'>så løser tarpen også det</a> på lyse kvelder.  </p><p>• Myggnetting. Om sommeren kan det være uutholdelig å sove ute i det fri uten myggnetting. Men også utover senhøsten og vinterstid har nettingen sin misjon – når den sørger for at rim og snø ikke faller ned på nesa di. Desto hyggeligere er det å gløtte opp på noe hvitt på morgenkvisten. </p><p>• Sovepose. Den tar mindre plass enn dyna, er lettere å pakke, og den er alltid god å krype inn i.</p><p>• Liggeunderlag/underdyne. Dette oppblåsbare liggeunderlaget fra Exped (se bildet) fungerer utmerket i kombinasjon med hengekøya fra samme produsent. Det gir isolasjon nedenfra i tillegg til en komfortabel liggestilling, for det kan bli både kjølig og vrient å finne en god liggestilling med bare sovepose. </p><p>• Lykt. Hvis mørket faller på og du ennå ikke har fått montert opp køya, vil du ha glede av medbrakt lys.</p><p>• Gass. Vil du ha varm mat og bål ikke er et alternativ, så gir primusen uante muligheter. </p><p>• Mat. Havregrynsgrøt og kaffe er et minimum, joda, vi ser den. Men det gir akkurat nok frokost og energi til å rekke tilbake til kontoret eller sivilisasjonen igjen.</p><p>• Varme klær. Når det ikke er superkaldt, men ikke supervarmt heller, må du ha med klær som gjør at du slipper å fryse når du kommer fram. Eventuelt tørt skift om du har blitt svett eller våt. Vi gleder oss hvert år til å finne fram igjen Canada-skjorta, Fjällrävens bestselger av en grunn. </p><p>• Vann. Med mindre det er vann dit du har tenkt deg, så kan det være kjekt å ha med seg drikkevann.  </p><p>• Kokeutstyr. Dette X 32-settet fra Sea To Summit veier 779 gram og er imponerende fem centimeter høyt i sammenpakket tilstand. Med andre ord: Det tar minimalt med plass i sekken eller sykkelveska. </p><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-verner-du-brenneren-din-fra-vinden' target='_self'>Vindskjerm korter ned koketiden </a>når det blåser. Energieffektivt og gassbesparende. Smart, ikke sant?  </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye' target='_self'>Les tester av hengekøye</a></p>


Hva må du ta med på hengekøyetur? Her er pakkelisten du trenger for din hengekøyetur, og gir deg enkelt oversikt over det mest vesentlig og nyttig å ha med.

Pakkeliste til hengekøyetur

<p>Som stiløper er det litt tungt nå på vinteren. Jeg føler meg som et hamster der jeg sirkler rundt og rundt under Bislett stadion, stamper på tredemølla eller ufrivillig inhalerer svevestøvet langs Frognerkilen.</p><p>Savnet etter å løpe i skogen er stort. Heldigvis blir det minst én tur i uka. For vi er en svoren gjeng som hver tirsdag møtes og løper i Lillomarka. </p><p><em>Stirsdag</em>, som vi kaller det, har vi hele året. Denne snørike vinteren har vi fått erfare hvor gøy det kan være å løpe i puddersnø.</p><p>Det er kanskje lite som minner om løping når vi tråkker oss gjennom snøen og opp til en topp, men den barnslige gleden er stor når vi kan flakse nedover med løssnø til knærne.</p><p>Frister det? Ja, da må du lese videre for mine tips og erfaringer fra stien midt på vinteren.</p><p><strong> </strong></p><a></a><h4><strong>First track</strong></h4><p>Førstemann ut etter et snøfall får æren av å tråkke opp stien. Det er en slitsom affære. Du må lese terrenget, finne den beste linjen og brøyte deg gjennom snøen. Kanskje elgen eller et rådyr kan vise vei?</p><p>For er det noe du oppdager når snøen avslører alle spor, så er det at dyrene er overalt i skogen. De viser seg sjelden, men nå kan du tydelig se sporene fra haren som hoppet på kryss og tvers, elgen som fulgte stien for så å skjene over myra, rådyrfamilien som tok seg en rast ved et tre og skogsmusa som pilte inn i skogen. Søkte den tilflukt fra en hønsehauk, kanskje?</p><p>Der ute i dyrenes rike, omfavnet av mørket, med kun en hodelykt og apostlenes hester til rådighet, får du virkelig føle naturen på kroppen. For en ting er sikkert: du kommer ikke til å møte noen mennesker mens du kaver deg gjennom snøen.</p><p>Det er ingen andre som er dumme nok til å begi seg ut på en løpetur i en bekmørk, snødekt skog. Uttrykket «skogens ro» har sjeldent vært mer passende.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-55-43/6448804-1-nor-NO/13-55-43-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="vinterløping-pudderløping-johannes rummelhoff3"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Single track</strong></h4><p>Smale preparerte stier uten røtter, stein og andre hindringer blir ofte kalt for «single track».  Slike stier er det lite av i norske skoger. Nå på vinteren kan vi derimot få en liten smakebit, for når nysnøen har lagt seg og tråkkes opp, da pakker nemlig snøen seg hard og visker bort hver eneste rot og stein så vi sitter igjen med en nordiske versjon av disse lettløpte stiene.</p><p>Hardpakkede og oppgåtte stier finner du som oftest nærme marka-grensa og tettbygde strøk. Her er det gjerne mange som går tur og tråkker opp stien, selv på vinteren.</p><p>Noen løpe-apper som <em>Strava</em> og <em>Movescount</em> har varmekart over stier, som viser hvilke stier som brukes mest og det er naturlig nok større sannsynlighet for at snøen på disse stiene er godt pakket nå på vinteren, selv om det ikke er en selvfølgelighet. </p><a></a><h4><strong>Hvordan unngår du skiløpere?</strong></h4><p>Det er ganske mange stier som blir til skiløyper på vinterstid og <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene' target='_self'>jeg vil på ingen måte oppfordre til å løpe i preparerte langrennsspor</a> (med mindre du liker sure miner).</p><p>For å finne stier som ikke er preppet for langrenn, kan du kryssjekke hvilke stier og skiløyper som overlapper hverandre ved å sjekke et vinterkart for langrenn opp mot et sommerkart med vandreruter.</p><p>Da ser du fort hvilke stier som har blitt til skiløyper og kan legge løpeturen til stier som unngår disse.</p><a></a><h4><strong>Spor i snøen</strong></h4><p>Jeg skal innrømme det: Når snøen laver ned og stien dekkes av et dypt lag pudder, da frister det ikke alltid å oppsøke skogen.</p><p>Det er kanskje bekmørkt og ekstra tungt, men når bena omkranses av fløyelsmyk nysnø og hvert steg jeg tar setter ferske spor i urørt snø, da føler jeg ikke bare naturen på kroppen. Jeg <em>blir</em> en del av naturen. Lik haren, elgen, rådyret og skogsmusa setter jeg mine spor. Akkurat da, for et lite øyeblikk føler jeg meg som dyrene i skogen – fri.</p><p><strong> </strong></p><a></a><h4><strong>Utstyr du trenger til pudderløping</strong></h4><p>Å løpe i snø krever ikke veldig mye mer utstyr enn <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/dette-har-du-paa-deg-naar-du-loeper-i-vinter' target='_self'>en vanlig løpetur på vinteren</a>. Terrengsko med grove knaster gir best grep. <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/brodder-piggsko-eller-piggfritt-hva-er-best-for-vinterloeping' target='_self'>Piggsko</a> er smart, for du ser ikke is som eventuelt ligger under snøen. Er det derimot mye snø, så går det fint å løpe uten pigg. Gamasjer hindrer snøen å snike seg inn i skoene, og er en selvfølge. Ellers så er det bare å kle seg etter temperaturen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-23-002/6448796-1-nor-NO/13-23-00-crop1280.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="vinterløping-pudderløping-johannes rummelhoff"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Sikkerhet blir ekstra viktig på vinterstid. Jeg løper med sekk. I den har jeg <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-hodelykt/test-av-hodelykter' target='_self'>ekstra hodelykt</a>, enkeltmannspakke, førstehjelpsutstyr, ekstra ullgenser, votter, buff, lue og en dunjakke. Det burde holde hvis et uhell skulle oppstå.</p><p>I tillegg er det helt suverent å skifte ulltrøye og få på seg en dunjakke når du er ferdig med turen og venter på kollektivtransport tilbake til byen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-32-303/6448800-1-nor-NO/13-32-30-crop1280.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="vinterløping-pudderløping-johannes rummelhoff_5"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Stirsdag</h3>
<div class="factbox">
<p>HVA: Hver tirsdag samles et tjuetalls løpere til en fast runde på 12kilometer/550 høydemeter. Hele året. Åpent for alle og egnet for de som er i noenlunde bra form.<br>MØTESTED: Trikkestoppet på Disen, Oslo<br>FORDI: Vi digger Sky Running – «less cloud, more sky», som det heter på fagspråket.</p>
<p>12 kilometer<br>⛰ 470 høydemeter stigning<br>80 prosent teknisk skogssti med innslag av grus og asfalt<br>Flere flotte utkikkspunkter<br>Matbutikk ved start og slutt. Servering på Grefsenkollen og Trollvann</p>
</div>
</div><p><em>   </em></p>


Det er ingen grunn til å løpe i langrennsløypa. En artikkel om å pudderløping og om hvorfor løpe på snødekte skogsstier.

En artikkel om pudderløping og om hvorfor løpe på snødekte skogsstier.

Stiløping om vinteren

<p>Nordlyset, aurora borealis, spiller over himmelen, og som fotograf er det spennende lys å leke med. </p><p>For å fange nordlys på kamera, bør du bruke både stativ, fjernutløser og manuelle innstillinger i kameraet. Det er fullt mulig å fange nordlyset på mobil- og kompaktkamera, men det aller beste resultatet blir helt klart ved bruk av systemkamera.</p><p>Ved bruk av en vid vinkel på objektivet med en stor blender vil du ofte få de beste resultatene når du fotograferer. <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/fotoskolen/slik-velger-du-rett-kameraoptikk' target='_self'>Med vidvinkelobjektiv</a> vil du kunne fange større deler av selve nordlyset som ofte brer seg over store deler på himmelen.</p><p>Husk at mange timer utendørs i kulda, kan ta knekken på batteriene på kamera ditt. Så sørg for å ha med ekstra batterier!</p><p>Se også <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-kan-du-oppleve-nordlys' target='_self'>artikkelen om hvor og når du best kan oppleve nordlys</a>.</p><a></a><h4>Utstyret du trenger for å fotografere nordlys</h4><p>• Stativ</p><p>• Fjernutløser</p><p>• Kamera eller mobil med manuelle innstillinger</p><p>• Vidvinkelobjektiv</p><p>• Ekstra batterier</p><a></a><h4><strong>Finn riktig fokus</strong></h4><p>For å stille inn riktig fokus, bør du sette fokuseringsmetode til manuell fokus. Årsaken til dette er at autofokus sjelden klarer å fokusere når det er mørkt. Du vil kunne fange grønnfargen på kamera, men stjernene og landskapet vil være uklare.</p><p>Dette stilles ofte ved å vri fra auto og til manuell på en knapp på selve kameraobjektivet. Dette kan variere fra utstyr til utstyr, og bør derfor sjekkes ut før du drar på nordlystur. Hvor fokuset bør settes varierer. Men den skal fokusere i nærheten av uendelig/lang borte. Når du først har funnet riktig fokus, bør du memorere eksakt hvordan den manuelle fokuset var plassert.</p><p>I tilfelle du skumper borti fokusringen, vil du kunne vri den tilbake på eksakt samme sted. Zoom inn på bildet du tar underveis, for å være helt sikker på at <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/fotoskolen/tenk-paa-komposisjonen-naar-du-fotograferer' target='_self'>fokuset er rett</a> og stjernene og landskapet ser skarpt ut.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordlys1/8783086-1-nor-NO/nordlys1-crop980.jpg" width="980" height="1277"  style="border: 0px;" alt="nordlys aurora boralis" title="STERKT SKINN: Denne kvelden var det fyr og flamme over himmelen. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STERKT SKINN: Denne kvelden var det fyr og flamme over himmelen. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Manuelle innstillinger</strong></h4><p>Blender: Ved nordlysfotografering, brukes den største åpningen, det vil si det laveste f-tallet på objektivet.<br>Iso: kontrollerer lysfølsomheten. Lav iso gir ofte gode kvalitetsbilder, men krever lenger eksponeringstid. Høyere iso vi si at du kan bruke kortere eksponeringstider. Bakdelen med høy iso er at du kan få svært kornete bilder. Prøv deg frem og se hva utstyret ditt tåler av høy iso før det går veldig utover kvaliteten.<br>Lukkertid: Ved lav nordlysaktivitet, kan du ha ganske lange lukkertider. Mellom 10-30 sekunder er helt vanlig. Da vil det males grønt over større deler av himmelen. Derimot når det er mye- og bevegelig nordlys høyt på himmelen bør du bruke raskere lukkertider.</p><p>For å fange for eksempel det man kaller «korona», må man bruke ganske raske lukkertid rundt 1 sekund. Både iso og lukkertiden må stilles inn ut ifra ditt laveste f-tall, mengde nordlys og eventuelt lys fra månen.<br>Sett opp kamera og prøv deg frem med fokus, iso og lukkertider. Lær ditt kamera på forhånd, hvis du ønsker å få noen skikkelig blinkskudd når du drar på nordlysssafari.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordlys3/8783090-1-nor-NO/nordlys3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="nordlys trugetur tromsø" title="NORDLYSSAFARI: PÅ rett sted til rett tid. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORDLYSSAFARI: PÅ rett sted til rett tid. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Fototips for den viderekomne</strong></h3><p><a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto' target='_self'>Naturfoto er et eget fag</a> og det er mange som holder et høyt nivå. Ønsker du å ta <a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/nordlysfotografene' target='_self'>nordlysfotografering</a> et steg videre, så kan du lyse opp enten deg selv, teltet eller andre objekter i bildet. Dette gjøres ved å bruke lyskilder som enten månen, eller en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hodelykter-for-tur-og-trening' target='_self'>svært svak hodelyk</a>t.</p><p>Lykta kan du sette inne i teltet, så det lyser jevnt opp. Det er viktig at dette lyset er ganske svakt.</p><p>Deretter må du eksponere, så du både får fanget nordlyset, og at du ikke overeksponerer (at teltet blir altfor lyst) selve teltet. Du kan også ta bilder av trær eller personer som lyses opp med en svak hodelykt.</p><p>For å få til dette, må fokuset også stilles på manuelt. Når du ønsker at menneskene skal være i fokus, må nemlig fokuset endres fra uendelig og til å være nærmere (på menneskene).</p><p>Lykke til med nordlysjakten!</p>


Det er ikke lett å fotografere nordlys, og det er mye som skal klaffe for å få skarpe nordlysbilder. Lær hvordan du kan bli en enda bedre nordlysfotograf.   

Her får du noen smarte tips til enda bedre bilder av nordlys. 

Lær hvordan du tar gode bilder av nordlys

Hvorfor er det så vanskelig å ta gode nordlysbilder? 

<p>Nordlyset er synlig i Nord- Norge når mørket viser sin ankomst. Det er nordlysaktivitet hele året, men det er kun synlig for det blotte øye når det er mørkt. Nordlyset kan være synlig fra midten av august til midten av april.</p><p>Tidlig og sent i sesongen er det derimot svært få timer med mørke. I denne artikkelen får du vite mer om hvordan du selv kan få oppleve lysfenomenet over himmelen! </p><p>Desto flere antall timer det er mørkt, desto større sjans er det for å se nordlyset. Det er ofte høyest aktivitet av nordlys mellom kl 21.00 og 01.00, men nordlyset kan likevel dukke opp når som helst. Det er uforutsigbart og lekent.</p><p>Marcus Åhlund er inne i sin 11. sesong som nordlysguide i Tromsø. Han driver firmaet Explore the Arctic på Kvaløya og har jaktet på dette fenomenet i årevis.</p><p>Han er godt lokalkjent, og er ekspert på å finne klarvær. Han kjenner klimaet svært godt ved kyststrøkene langs Tromsø.</p><p>– Områdene rundt Tromsø er en ypperlig plass å se nordlyset. Nordlysaktiviteten her er svært jevn i området da Tromsø ligger midt i nordlysovalen, forklarer Marcus.</p><p>Han vil gi oss noen gode tips til hvordan vi kan få gode nordlys-opplevelser.</p><p>Utfordringen er å finne klarvær, for nordlyset kan danse under skyene uten at vi får ta del i showet.</p><div class="object-right">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-02-17-kl.-09.31.34/8782690-1-nor-NO/skjermbilde-2021-02-17-kl.-09.31.34-crop980.jpg" width="494" height="322"  style="border: 0px;" alt="marcus åhlund" title="NORDLYSGUIDE: Marcus Åhlund har mange års erfaring med å finne gode nordlys-forhold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORDLYSGUIDE: Marcus Åhlund har mange års erfaring med å finne gode nordlys-forhold.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Klarvær og mørke</strong></p><p>Nordlyset kan vise seg når som helst på himmelen så lenge det er mørkt og klarvær. Men i noen sesonger er det topper i aktivitet, nemlig rundt vår- og høstjevndøgn.  </p><p>Det trenger ikke være kaldt, for at man skal kunne se nordlyset. Derimot kan kulda skape stabilt og fint klarvær, noe som absolutt er en fordel.</p><p>Vintermånedene med mørketid  gir mange timer med mørke. På høsten er det vakkert å se refleksjonen av nordlyset i et speilblank fjellvann. Våren gir en god balanse mellom vakkert vinterlandskap med lys på dagtid, og tilstrekkelig antall timer til nordlysjakt på natta.</p><p>Midtvinters, Spesielt før mørketiden kommer for godt og når sola vender tilbake, vil man få et fantastisk flott lys på himmelen ved soloppgang- og nedgang. Eksakt når mørketiden starter og slutter, beror på hvor langt nord du befinner deg. Når du bør reise avhenger av hva annet du ønsker å gjøre i området.</p><a></a><h3><strong>Hvor kan du se nordlyset?</strong></h3><p>Nordlyset er vanligst å se i et belte på omkring 2000 km fra den magnetiske nordpolen. Nordlys-ovalen, som den og kalles, strekker seg gjennom Nord-Norge, de nordlige delene av Sverige og Finland, gjennom Sibir, Alaska og det nordlige Canada, og videre til det sørlige Grønland og Island.</p><p>Her til lands er det vanligst å se nordlyset i Nord-Norge, men ved svært høy aktivitet, kan det og være godt synlig langt sør i landet vårt.</p><a></a><h3><strong>Hvordan oppstår nordlys?</strong></h3><p>Solen sender ut solvind bestående av ladede partikler, elektroner og protoner. På sin vei mot jorden, kolliderer solvindene med jordens magnetfelt. Når solvindpartiklene treffer partiklene i jordas atmosfære, oppstår et energiutbytte på grunn av kollisjonen mellom dem.</p><p>Den frigjorte energien resulterer i et lys. Når dette skjer i stor skala, oppstår nordlyset. Solvinden har vanligvis en hastighet på rundt 400 km/s og når jorda etter tre dager.</p><p>Sola har også jevnlige solstormer. Da slippes store mengder energi ut fra sola. Kraftige geomagnetiske stormer kan komme opp i en hastighet på 8 millioner km/t og bruker 20 timer før den når jorda. Dette kan føre til svært kraftig nordlys, som også kan ses utenfor nordlysovalen.</p><a></a><h4><strong>Fargevariasjoner</strong></h4><p>Den vanligste fargen vi ser av nordlyset er grønn. Denne fargen kan sees når solpartikler reagerer med oksygen i høyder mellom 100-250 km. Når nordlysaktiviteten er høy, ser vi ofte rosa og lilla farger. Disse fargene oppstår når solpartikler reagerer med nitrogen, vanligvis i omtrent 100 km høyde.</p><p>Rødt nordlys kan sees når solpartikler reagerer med oksygen i større høyder, vanligvis over 250 km. Hvert ellevte år går solen inn i en periode med solmaksimum med mange store solflekker og høy solaktivitet.</p><p>Solflekkesyklusene har imidlertid liten innvirkning på nordlyset i områder som ligger i nordlysovalen, der vil det være jevn nordlysaktivitet uansett. Det som derimot skjer er at nordlysovalen strekker seg lenger sørover i denne perioden.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordlys2/8782686-1-nor-NO/nordlys2-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="nordlysfarger aurora borealis" title="FARGERIKT: Det vanligste nordlysfargen er grønn. I blant kan du oppleve hele spekteret. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FARGERIKT: Det vanligste nordlysfargen er grønn. I blant kan du oppleve hele spekteret. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Variabel aktivitet på nordlyset</strong></h3><p>Nordlysaktiviteten varierer i stor grad. Noen dager kan man så vidt skimte en grønn stripe i horisonten i nord. Andre dager danser nordlyset som flakkende bølger på himmelen. Da kan du se både grønt-, rødt- og lilla fargespill, og aktiviteten er både høy og jevn over flere timer.</p><p>Et vakkert maleri som dannes på himmelen over deg. Nordlyset er ofte først synlig i horisonten i nord. Dersom aktiviteten øker, stiger nordlyset og du vil kunne se det rett over deg på himmelen. Nordlyset bygger seg ofte opp og kan eksplodere i et skikkelig klimaks.  </p><p>Aktiviteten kan komme og gå, og et fantastisk lysshow kan være over på bare få sekunder. Plutselig kan det eksploderer igjen med et fantastisk dansende fargespill. Andre dager oppfører nordlyset seg roligere. Det kommer og går, men når aldri noe stort klimaks. Men du vil likevel få se et flott grønt teppe som ligger over himmelen.</p><p>Stillheten fra naturen og skarpheten fra en skyfri stjernehimmel, er aldri å forakte.</p><a></a><h4><strong>Vær tålmodig</strong></h4><p>Det gjelder å være mange timer utendørs, ha god tålmodighet og varme klær! Dersom du ønsker å se nordlyset, <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/svalbard-med-fjellski-og-telt' target='_self'>anbefales det at man er i områder over flere dager</a>. Kanskje opptil fem dager. Da øker mulighetene til å se variert nordlysaktivitet og for å treffe på klarvær. Et nordlysshow kan som sagt være over på bare få sekunder, så du bør være på våken når det først dukker opp.</p><p>Ta med deg litt varm drikke og vær beredt. Du har aldri noen garanti for hvordan kvelden vil se ut, eller om aktiviteten vil forsvinne eller øke. Det finnes forskjellige telefon-apper som gir nordlysvarsel. Marcus forklarer at dette er ganske uforutsigbart og ikke helt til å stole på.</p><p>Ofte opplever han at den meldte nordlysaktiviteten ikke stemmer med hva som er varslet å komme.</p><p>– Det aller beste er å dra ut i mørket, og prøve lykken uansett hva apper og værmeldinger sier, forteller Marcus.</p><a></a><h4><strong>Unngå lysforurensning</strong></h4><p>Mange lurer på om det er mulig å se nordlyset, selv om det er fullmåne ute. Det gjør det helt klart. Månelyset kan være til god hjelp <a href='https://www.utemagasinet.no/naturfoto/laer-hvordan-du-tar-gode-bilder-av-nordlys' target='_self'>dersom du er en ivrig fotograf</a>, da lyset fra månen vil kaste lys på landskapet omkring.</p><p>Det man derimot bør unngå er å være i områder med lysforurensning, gatelys eller lignende. Reis ut i bekmørket. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/hvordan-finne-roen' target='_self'>Ut i skogen eller opp på fjellet</a>. Da vil du se både stjernene, oppleve stillheten og nordlyset vil kunne vise seg tydelig for deg.</p><p>Du vil selvsagt kunne skimte nordlyset i byen også, men med mye kunstig lys, vil dette forstyrre, og kontrastene på himmelen blir ikke like tydelige.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordlys_2_therese-andersen/8782682-1-nor-NO/nordlys_2_therese-andersen-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="nordlysjakt therese norman andersen" title="NORDLYSJAKT: En magisk kveld. Foto: Therese Norman Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORDLYSJAKT: En magisk kveld. Foto: Therese Norman Andersen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Syv tips for å se nordlyset</strong></h4><p>1. Opphold deg under nordlysovalen, f.eks i Nord-Norge</p><p>2. Det må være mørkt </p><p>3. Det må være klarvær </p><p>4. Unngå lysforurensning </p><p>5. Oppsøk mørke omgivelser med god utsikt mot nord</p><p>6. God tålmodighet</p><p>7. Ha helst flere dager til rådighet </p>


Hva er nordlys og hvordan oppstår det spesielle lysfenomenet? Må det være mørkt for at himmelen skal eksplodere i farger? Og hva er egentlig nordlysovalen? 

Intenst og mystisk, men likevel så vakkert. En eksplosjon av farger som danser blant stjerner på nattehimmelen. Aurora borealis er et naturfenomen som bør oppleves.

Slik kan du oppleve nordlys

Hva er best å ha på seg når du går på ski? Her er 18 plagg som egner seg for både korte og lange skiturer. 

Hva er best å ha på seg når du går på ski? Vi har funnet fram 18 plagg som egner seg for både korte og lange skiturer. 

Klær for langrenn 

Kledd for langrenn

<p>Gode skikjørere mestrer ulike typer ski og føre. Men for de aller fleste vil mål, bredde og vekt bety noe for skitur-opplevelsen.   </p><p>Enten så vet du at du vil ha et par ski som koster lite krefter å gå oppover og lengre med, samtidig som du kommer deg brukbart greit nedover med.    </p><p>Eller så er du villig til å ha bredere og tyngre ski på vei opp, for å få en mer fartsstabil ski med gode flytegenskaper på nedoverturen.  </p><p>Toppturski kommer med ulike spissegenskaper, og ski med midtbredde fra 90 til 100 millimeter er et godt kompromiss for de som ønsker lav vekt i motbakkene, kombinert med brukbare kjøreegenskaper nedover.   </p><p>Hvert år gjennomfører tester Fri Flyt-redaksjonen tester av skimodeller i ulike kategorier. Nedenfor finner du de nyeste testvinnerne i segmentet <a href='https://www.friflyt.no/topptur/hva-er-randonee' target='_blank'>topptur/randonnée.</a> Som UTE-abonnent har du som kjent full tilgang til <a href='https://www.friflyt.no/skitest' target='_blank'>hele skitest-arkivet</a>. </p><p>Ta også en titt på <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/ditt-foerste-topptur-utstyr' target='_self'>guiden til deg som skal kjøpe ditt aller første toppturutstyr</a>, og tester av relevant topptur-utstyr som <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-softshellbukser/test-av-softshellbukser' target='_self'>skallbukser til topptur</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-sender-mottaker/test-av-skredsoekere-2' target='_self'>skredsøkere</a>.</p><p> </p><a></a><h2>Testvinner: Smale toppturski  </h2><p>Black Diamond Helio Carbon 88  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/black-diamond-helio-carbon-88-crop450-3/8692743-1-nor-NO/black-diamond-helio-carbon-88-crop450-crop980.jpg" width="980" height="186"  style="border: 0px;" alt="bladk diamond helio carbon 88"  />            
    
    
    
</div><p>Helio Carbon er den letteste av Black Diamonds to toppturski-serier (den andre heter Helio Recon). Denne skia, som er den smaleste i Helio Carbon-serien imponerer med gode frikjøringsegenskaper.</p><p>Lang og lav rocker gir god flyt og absorbsjon, og fører dermed til fartsstabilitet på variert føre. Skia er riktignok ikke like kontant på fast underlag som noen konkurrenter, men til leken og allsidig frikjøring er den uvanlig bra til å være så smal.</p><p>Slik sett minner den om forrige utgave, men siden denne har hakket jevnere fleks blir de gode egenskapene enda bedre. </p><p>Denne skien har vi testet før, men i vinter har Helio Carbon 88 fått ny karbonforsterkning rundt trekjernen.</p><p>Det har gitt en modell med jevnere fleks-kurve (den forrige var uvanlig ujevn) sammenlignet med 2018-modellen som vi testet sist.  </p><p>Helio Carbon 88 vil passe bra til alle frikjørende toppturfolk som vil prøve en smal ski. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-diamond-helio-carbon-88' target='_blank'>Les mer om Helio Carbon 88</a> </p><p><strong>Hard snø</strong>: 8 av 10 poeng</p><p><strong>Myk snø:</strong> 9 av 10 poeng</p><p><strong>Totalvurdering</strong>: 8 av 10 poeng  </p><div class="factboxwrap">
<h3>HELIOS CARBON 88</h3>
<div class="factbox">
<p>Vekt: 1320 gram </p>
<p>Midtbredde: 88 mm </p>
<p>Testet lengde: 179 cm </p>
<p>Pris: 7299,- </p>
<p>Årsmodell: 2021</p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h2>Testvinner: Allsidig toppturski </h2><a></a><h4>Völkl Blaze 94 </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/voelkl-blaze-94-2/8692791-1-nor-NO/voelkl-blaze-94-crop980.jpg" width="980" height="191"  style="border: 0px;" alt="völkl blaze 94"  />            
    
    
    
</div><p>Dette er en helt ny ski, og om du går på nettsiden til Völkl, sorterer de den under «freeride-ski».</p><p>Blaze ligger helt i skjæringspunktet mellom topptur og frikjøring. Skiene har et lag med titanal i bindingsområdet. Formen er klassisk Völkl med lavt spenn og lang, lav rocker.</p><p>Skiene er stivere mot tuppene. Innsving-radiusen er gjennomsnittlig, og varierer noe gjennom skia. Den er krappest på midten. </p><p>Sjelden har testteamet vært mer samstemte: Nye Völkl Blaze er en drøm å svinge. Den er lett å få på kant, gir bra respons i svingen og den tilgir deg enkelt om du ønsker å sladde en gang i blant. Fartsstabil? Ja. Forutsigbar? Ja. Tilgivende? Ja.</p><p>Den minner noe om storebroren Völkl Mantra – men der Mantra kan være nesten for responsiv, er Blaze mer lettkjørt.</p><p>Det eneste vi kan trekke noe for er vekta, som ligger klart i øvre sjiktet.</p><p>Men i Blaze får du så mye kjøreglede i hvert gram! Og skiene er dessuten blant de billigste i årets skitest. </p><p><a href='https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-diamond-helio-carbon-88' target='_blank'>Les mer om Völkl Blaze 94</a> </p><p>Hard snø: 10 av 10 poeng</p><p>Myk snø: 9 av 10 poeng</p><p>Totalvurdering 9 av 10 poeng</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>VÖLKL BLAZE 94</h3>
<div class="factbox">
<p>Vekt: 1576 gram </p>
<p>Midtbredde: 94 mm  </p>
<p>Testet lengde: 179 cm </p>
<p>Pris: Kr 6 999,- </p>
<p>Årsmodell: 2021</p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h2>Testvinner: Brede toppturski  </h2><a></a><h4>Black Diamond Helio Carbon 104  </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/black-diamond-helio-carbon-104-5/8692767-1-nor-NO/black-diamond-helio-carbon-104-crop980.jpg" width="980" height="194"  style="border: 0px;" alt="black diamond helio carbon 104"  />            
    
    
    
</div><p>Dette er den nest bredeste modellen fra Black Diamond, som har blitt en millimeter smalere enn fjorårets ski. </p><p>De er laget i sandwich-konstruksjon med karbonforsterket kjerne i keisertre (paulownia). </p><p>Fleksen er jevn og litt myk, vekta nokså lav og svingradiusen litt lenger enn «standarden» som er rundt tjue meter. </p><p>Kombinasjonen av rocker, taper, fleks og svingradius oppleves som veldig vellykket: Skiene flyter godt i pudder og er veldig fartsstabile.  </p><p>Den litt lange svingradiusen gjør de kanskje litt mindre lettsvingte enn noen konkurrenter, og det fins tyngre ski som er enda mer fartsstabile.</p><p> Likevel har Black Diamond lyktes svært godt med denne skien, som vil passe svært mange under alskens forhold.  </p><p><a href='https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-diamond-helio-carbon-104' target='_blank'>Les mer om Helio Carbon 104</a> </p><p>Hard snø: 8 av 10 poeng</p><p>Myk snø: 9 av 10 poeng</p><p>Totalvurdering: 9 av 10 poeng</p><div class="factboxwrap">
<h3>BD HELIO CARBON 104</h3>
<div class="factbox">
<p>Vekt: 1610 gram </p>
<p>Midtbredde: 104 mm </p>
<p>Testet lengde: 184 cm </p>
<p>Pris: 8299,- </p>
<p>Årsmodell: 2021</p>
</div>
</div>


Nye ski til topptur? Her er de randoskiene som kom best ut i testene forran vintersesongen 2021. 

De beste toppturskiene i 2021 

<p>Om det faktisk blir gondol på Kilimanjaro ennå ikke sikkert. </p><p>Kilimanjaro (5895 moh.) ligger i Kilimanjaro nasjonalpark i Tanzania. Planene om å bygge en taubane for turister ble bestemt i mai 2019.</p><p>Før Covid-19, var det årlig rundt 50.000 tilreisende som besøker Kilimanjaro og nærmere 35.000 som prøver seg mot toppen av det som er verdens høyeste, frittstående fjell. </p><p>Ett av argumentene for gondol er at også ungdommer under 15 og eldre enn 50 år skal få oppleve <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/kilimanjaro-frihetens-fjell' target='_blank'>«det skinnende fjellet»</a>.  </p><p>Det finnes flere ruter opp til toppen av fjellet, som er en av <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/verdens-mest-populaere-fjellturer' target='_self'>verdens mest populære fjellturer</a>. Målet er å øke turismen med 50 prosent.</p><p><a href='https://www.outsideonline.com/2420863/cable-car-mount-kilimanjaro' target='_blank'>Outside-reporter</a> Stephanie Vermillion har fulgt gondol-prosessen de to siste årene. Hun skriver at både klatregrupper og sosiale medier har bedt myndighetene om å revurdere konsekvensene av gondol, blant annet av naturhensyn.</p><p>Myndighetene ga likevel klarsignal i desember 2020, og Tanzania nasjonalpark (TANAPA) avventer nå eventuelle investorer, før videre avklaringer.  </p><p> </p><a></a><h3>Hvor vil gondolen på Kilimanjaro gå?  </h3><p>Mye tyder på at den vil knyttes til Machame-ruta ligger på østsiden av fjellet, og 85 prosent av de som bestiger fjellet fra denne siden når toppen, som beregnet som en sju-dagers tur. Planen er å etablere seks pilarer som kan bære 15 gondolkabiner. Hver kabin vil ha plass til seks personer opp fra Machame (1639 moh.) og forsere omtrent 2133 meter opp til Shirea-platået i løpet av tjue minutter. Det neste punktet er Kibo, før selve toppunktet Uhuru Peak (5895 moh).  </p><p> </p><a></a><h3>Kan turister utvikle høydesyke ved å benytte gondolen?  </h3><p>Luften er tynnere høyt til fjells, og det er normalt å reagere med mild høydesyke ved 3000 meter over havet. Gitt at gondolen vil bygd på den måten som er forespeilet, kan høydesyke forekomme i form av hodepine, svimmelhet og kortpustethet. Men her er det <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-unngaar-du-hoeydesyke' target='_blank'>mange faktorer som vil slå inn, blant annet hvor lenge man oppholder seg i høyden</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/killimanjaro/8781015-1-nor-NO/killimanjaro-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Kilimanjaro fjelltur reise" title="ØKO-TURISME: Kilimanjaro er ikke bare et fjell, men&nbsp;enn del av en afrikansk kultur der mange 1000 bærere, kokker og guider vier livet til fjellet for å hjelpe turister til å krysse av på lista over ting vi må gjøre før vi dør. Foto: Matti Bernitz Pedersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ØKO-TURISME: Kilimanjaro er ikke bare et fjell, men&nbsp;enn del av en afrikansk kultur der mange 1000 bærere, kokker og guider vier livet til fjellet for å hjelpe turister til å krysse av på lista over ting vi må gjøre før vi dør. Foto: Matti Bernitz Pedersen</div>            
    
    
    
</div><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>KILIMANJARO</h3>
<div class="factbox">
<p>«Kilemia» og «ngaruo» betyr «vanskelig å klatre». Chaggafolket er jordbrukere ved foten av Kilimanjaro. Fjellet har tre topper hvis navn også er fra kichagga-språket: Kibo fra Kifwo som i kichagga betyr «til stede», Mawenzi fra Kimawenje som betyr «brudd/brukket», og Shira som betyr «krig», ettersom toppen ble knyttet til strid mellom chagga og masaier. Disse navnene er eldre enn de europeiske oppdagelsesreisende sine betegnelser. På masai er fjellet kjent som <em>Ol Doinyo Oibor</em><em>,</em> som kan tolkes som «Det hvite fjellet», eller «Det skinnende fjellet».</p>
<p><sub>Kilde: Wikipedia </sub></p>
</div>
</div><a></a><h3>Vil en gondol påvirke biomangfoldet på Kilimanjaro?  </h3><p>Påvirkningen av sårbar natur er noe av det som bekymrer motstanderne av gondol på Kilimanjaro. Hele lokalsamfunnet påvirkes av fjellets økosystem, med ulike naturtyper som skog, gressletter, ørken og ikke minst isbreer – som har krympet med 85 prosent i perioden 1912 til 2013. </p><p>Dyrelivet i nasjonalparken består blant annet av elefanter og trekkfugler.  </p><p>Kilimanjaro fikk verdensarvstatus i 1987, og International Council for Conservation of Nature, som blant annet er naturrådgiver for Unesco World Heritage Center, har sendt brev til myndighetene i Tanzania hvor de advarer mot mulige negative konsekvenser med en gondolbane. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.</p><p>Samtidig er Kilimanjaro allerede påvirket av tusenvis av klatrere som forsøker seg på toppen. Steven Dale, som jobber for ingeniørfirmaet SCJ Alliance, og som ikke er involvert i prosjektet, sier at det sannsynligvis ikke er noen bedre måter å gjøre det på enn en gondol, som middel til å frakte folk fra bunnen til toppen av et fjell i et sårbart naturområde.    </p><a></a><h3>Vil gondolen påvirke arbeidsplassene til bærere og guider? </h3><p>Klatre- og guidemiljøet i Tanzania reagerte med sjokk da gondolplanene ble kjent. Ville de reisende nå benytte seg av den raskeste og billigste løsningen til topps, i <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/gjoer-kroppen-klar-for-hoeyden' target='_blank'>stedet for å gå i seks-syv dager for å nå toppen</a>. En anti-gondol-lobbyist-gruppe ble etablert for å verne Kilimanjaro mot planene. </p><p>– Jeg tror de som vil klatre Kilimanjaro vil velge å gjøre det selv, i stedet for å ta den raske veien, sier Vivian Tempa til Outside Magazine, som driver guideselskapet Amani Afrika. </p><p>De organiserer Kili-turer, i tillegg til andre vandreturer og safariturer i Tanzania. Tempa tror likevel at fjellets appell som en naturattraksjon vil kunne bli svekket. </p><p>– Se for deg at du begynner på Kili-turen, og i stedet for fjellet ser du ståltårn og kabler, sier hun.   </p><p> </p><a></a><h3>Er det realistisk med gondol på Kilimanjaro?  </h3><p>Ja, rent logisk, vil det kunne skje, kanskje i løpet av et år eller to. Som <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/sa-ja-til-omstridt-gondol-i-rauma' target='_blank'>i de fleste gondol-saker</a> avgjøres beslutningen av økonomi og politikk, og myndighetene har gitt sitt tilsagn. Ifølge Outside, som har vært i kontakt med de som kjenner de politiske prosessene i Tanzania. Regjeringspartiet er opptatt av industrialiering og økonomi, og gondolbanen er industri. Inntil videre er det et tvilsprosjekt, der mange nå holder pusten.  </p>


Kilimanjaro er i endring, ikke bare på grunn av at iskappen smelter, men ved at myndighetene i Tanzania har godkjent gondol på Afrikas høyeste fjell.

Planer om gondol på Kilimanjaro

<p>Under krigen var Flyktningruta fluktvei for opptil 40.000 nordmenn på Østlandet som flyktet over grensa til det nøytrale Sverige. </p><p>I dag er det historisk vandrerute, med start fra Skullerudstua i Oslo til svenskegrensa ved Eidskog. </p><p>Lars Lindland er ivrig turskøyter og driver også bloggen Oslomarkalove. I fjor gikk han <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/nordmarka-paa-langs-med-turskoeyter' target='_self'>Nordmarka på langs</a>. Hittil i vinter har det vært <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/skoeyteturer-fra-vann-til-vann' target='_self'>fine forhold på innlandsisen</a> og på fjordis flere steder på Østlandet. Så kom ideen om å gå Flyktningruta fra vann til vann. </p><p><strong>– </strong>Jeg har gått Flyktningeruta sammen med en annen turkompis for omtrent ti år siden, men det var på sommeren. På denne turen skisset vi opp vår egen variant med flest mulige vann å turskøyte.</p><p>I stedet for å dra rett østover mot grenserøys 53 fra Øyeren, fulgte vi vannveien til grenserøys 25 ved Store Le, forteller Lars Lindstad til utemagasinet.no. </p><p><strong>Hvordan var det å benytte turskøyter med så store sekker? </strong></p><p>– Vi gikk med tursekker på henholdsvis 110 og 120 liter. Min sekk veide ca. 22 kilo, mens turkompisen Marius Angvik sin var ca. 26 kilo. Han er jo vant til å bære 100 så det skulle bare mangle. To staver (isstaver) var en fordel med kombinasjonen turskøyter og stor sekk der forholdene ikke var optimale. Man har da mulighet for å hente seg inn og komme i tilbake i balanse når man møter på tilfokket og fastfryst snø, samt sprekker i tjukk-isen. </p><p>Alt i alt vil jeg si at det gikk over all forventning, men klarer man å tyne sekken ned til 20 kilo tror jeg det er perfekt. Men det er vanskelig å pakke lett på en tur over flere dager i kaldt vær. Det blir ekstra viktig med støvler med god ankelstøtte, og ellers fordel å bytte til andre vandre-vennlige sko med bedre støtdemping mellom vannene. Ellers fant vi fort ut at å gjøre flere ting mens man skøyter (ta bilder, filme etc.) lettere fører til fall, så skøyting med tung sekk fordrer noe mer konsentrasjon. </p><p>Et tilleggs-aspekt er at man ønsker større marginer på isen når sekken veier mer. Det var uproblematisk på denne turen da all is vi gikk på var over 15 cm. Store deler av turen var den 30 eller mer. Når det er sagt møtte vi på åpne partier ved trange sund og inn- og utos. Det minner en bare på at det ikke finnes trygg is, <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter' target='_self'>bare trygge turskøytere</a>.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Hva slags utstyr brukte dere, og hvordan synes du det fungerte?</strong></p><p>– Vi brukte normal vinterutrustning, hvis man kan kalle det for det. Vi baserte oss på å sanke ved og fyre bål, men hadde med primuser som backup. Her kunne vi fint klart oss med <em>en.</em> Varme soveposer og liggeunderlag, tarp, to ekstra skift, enkel turmat, kaffekjele, førsthjelps-kit, vandrestøvler, den største dunjakka i skapet og <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/utstyr-for-turskoeyter' target='_self'>naturligvis sikkerhetsutstyr som ispigger, isstaver og kasteline</a> –  i tillegg til turskøyter og fjellskisko og en del småtterier man trenger på tur.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Var det noen særlig forskjell på vannene i løpet av de tre dagene? </strong></p><p>– Ja. Vi begynte på et helt umulig føre på Nøklevann i Østmarka. Vannet er et populært og lett tilgjengelig turmål, og var fullstendig nedtråkka. Det ble ikke mange meterne på skøyter før vi fant ut at det gikk raskere til fots. Allerede på neste vann løsnet det, og vi kunne skøyte med en viss hastighet. Resten av vannene i Østmarka gikk forholdsvis greit. På Øyeren gikk det trått, men også den hadde tidvis fine partier. Alle vannene på turen var snødekt, men siden det var såpass lite snø på turen videre hadde det lite å si. Vi hadde medvind og god glid på alle vannene øst for Øyeren. På Øgderen/Hemnessjøen, Rødenessjøen og Øymarksjøen lå vi jevnt over 15 km/t, og tidvis rundt 20 km/t.<strong> </strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningeruta5/8767233-3-nor-NO/flyktningeruta5-crop980.jpg" width="980" height="733"  style="border: 0px;" alt=" øst for Øyeren." title="LANGTUR: Ikke like god glid overalt, men nok til at det er mulig å holde stødig kurs. Foto: Lars Lindland&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGTUR: Ikke like god glid overalt, men nok til at det er mulig å holde stødig kurs. Foto: Lars Lindland&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvor hadde dere den beste skøyteopplevelsen – og hvorfor?</strong></p><p>— Jeg tror nok det må være et lite parti på Øyeren. Her var det større «gardiner» i isen enn vi har sett noe sted tidligere. Det må ha vært rundt 40-50 cm blank stålis med digre sprekker. Det var en liten følelse av å være på en <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/skoeytetur-i-sibir' target='_self'>miniatyr-variant av Baikalsjøen</a>; enhver turskøyter sin store drøm.</p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningeruta4/8767225-1-nor-NO/flyktningeruta4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="flyktningeruta4"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Det har vært noen kalde dager på Østlandet. Hvordan løste dere kulden? </strong></p><p>– Store bål, store dunjakker og ikke minst tørt skift og tørking av gjennomsvette klær etter dagens økt. Vi tunet oss inn på plasser med rikelig ved-tilgang. Dagen var ikke over selv om skøytene var parkert, og dagens viktigste gjøremål var å få skikkelig fres i bålet, og å sanke nok ved til morgenbål dagen etter så man bare kunne smette ut av soveposen og raskt få fyr på bålet.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Overnatting i tarp, hvordan funka det?</strong><br>– I og med at vi var i skogsområder valgte vi tarp. Den beskytter godt mot varmetapet til atmosfæren på krystallklare, kalde netter. Da sparte vi også en god del vekt.<a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips/10-maater-aa-sette-opp-tarp' target='_self'> Tarp fungerer stort sett alltid godt</a> på vinteren i slikt terreng.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningeruta3/8767229-1-nor-NO/flyktningeruta3-crop980.jpg" width="980" height="793"  style="border: 0px;" alt="flyktningruta bål" title="LYS OG VARME: Bål til kvelds og frokost. Foto: Lars Lindland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYS OG VARME: Bål til kvelds og frokost. Foto: Lars Lindland</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Var det noe du skulle ønske at dere hadde med dere?</strong></p><p>– Kamera! Det ble en hard prioritering, men vi endte med at mobilene måtte duge på denne turen. Heldigvis er de greie nok til å få ok bilder, men det er klart jeg savner noen lange eksponeringer med bål, stjernehimmel og kald vinterskog. Sukk!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningruta2/8767221-1-nor-NO/flyktningruta2-crop1280.jpg" width="1280" height="773"  style="border: 0px;" alt="flyktningruta" title="RETT FRAM: Det enkle er ofte de beste. Foto: Lars Lindland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RETT FRAM: Det enkle er ofte de beste. Foto: Lars Lindland</div>            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p><strong>Hvilke steder var dere innom? </strong></p><p>– Mariholtet og Vangen serverte oss <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/guiden-til-markastuene-i-oslo-med-servering' target='_self'>nydelige marka-boller</a>. Med ellers kjedelig turmat gjorde det godt, selv om alle bollene ble inntatt første dagen. Med bollene fikk vi spedd på litt ekstra isolasjon på kroppen med god samvittighet. Bestyrerne på Mariholtet Sportsstue, Jan Erik og Kristin, sendte også med oss ei krukke av den utsøkte Mariholtet-honningen som ga ekstra krefter på ferden videre.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Dere møtte Politiet på turen, fortell! </strong></p><p>– En ren tilfeldighet. På grusveien ca. en kilometer fra svenskegrensa kommer en turkamerat for å hente oss når vi når grensa. Han passerer oss, og etter han kommer en politibil. De var bare ute på en tilfeldig runde, men sveivet ned ruta og spurte oss litt om turen. Det var bare positive tilbakemeldinger, og de heia oss videre. Vi var frekke nok til å ta et bilde, og det var null problem. Da vi satte oss inn i hentebilen etter å ha nådd grensa og er på vei tilbake, står politiet i enden av grusveien og venter. De hilser og fyrer av en blålys-salutt for oss. Det var en morsom avslutning på det hele.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningeruta-8/8767237-1-nor-NO/flyktningeruta-8-crop980.jpg" width="768" height="1024"  style="border: 0px;" alt="flyktningeruta"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Er Flyktningeruta egnet eller uegnet som turskøyte-tur?</strong></p><p>– Vi mener den er egnet, men det er mange brikker som må falle på plass. At alle vannene skal være islagt, og faktoren med at det ikke må være for mye snø til å hindre fremdrift gjør nok at det ikke skjer hvert år. Denne turen hadde mange av momentene man gjerne opplever på <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon' target='_self'>lengre turer og ekspedisjoner</a>, i en komprimert og fin variant! Det hadde jo vært morsomt om flere fulgte i skøytesporene, eller lager sin egen skøyte-vri på <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/slik-er-flyktningeruta' target='_self'>Flyktningruta.</a> Det er jo ingen krise om man ikke klarer å gjennomføre, og vi var slett ikke overbevist om at vi kom til å klare denne turen på de dagene vi hadde til rådighet før det nærmet seg slutten. Mye av spenningen på slike turer ligger i alt en ikke kan forutse. Planlegg turen, men la det også være rom for tilpasninger og justeringer underveis. Med den innstillingen er det uendelig mange små og store tureventyr som venter der ute. Også på turskøyter.  </p><p><strong>FLYKTNINGRUTA</strong></p><p>Under krigen var Flyktningruta fluktvei for opptil 40.000 nordmenn på Østlandet som flyktet over grensa til det nøytrale Sverige. Ofte med hjelp fra motstandsfolk i Milorg og grenseloser, og ofte med nazistiske tropper i hælene. I dag er den <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/slik-er-flyktningeruta' target='_self'>skiltet som historisk vandrerute</a>. </p><p><strong>Ruta vår:</strong> Skullerudstua –Grenserøys 25, via vann som Nøklevann, Øyeren, Øgderen/Hemnessjøen, Rødenessjøen og Øymarksjøen. </p><p><strong>Distanse:</strong> 130 kilometer</p><p><strong>Tid:</strong> Tre dager </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyktningruta-kart/8767241-1-nor-NO/flyktningruta-kart-crop660.jpg" width="660" height="639"  style="border: 0px;" alt="flyktningruta kart"  />            
    
    
    
</div>


Iskalde vinterdager åpner muligheter for ivrige turskøytere. Lars Lindland og Marius Angvik sjansen til en mini-ekspedisjon på 130 kilometer med turskøyter og storsekk. 

Iskalde vinterdager åpner muligheter for turskøyterne. Lars Lindland og Magnus Angvik sjansen til en mini-ekspedisjon på 130 kilometer med turskøyter og storsekk. 

Flyktingeruta med turskøyter 

Fra Norge til Sverige med turskøyter

<p>Det er ikke alltid lett å vite akkurat når og hvor fisken biter.</p><p>Det er heller ikke så lett å være sikker på hva faktisk er greit og ikke greit å gjøre når man fisker på isen.  </p><p>Å bruke kunstig lys som lokkemiddel er faktisk i en gråsone med tanke på lovlighet, ifølge Øyvind Fjeldseth, som er fiskebiolog i Norges Jeger- og Fiskeforbund.</p><p>– Skal man tolke loven helt bokstavelig er det å benytte kunstig lys som lokkemiddel for å fange fisk ulovlig. Det var ikke denne typen lys en tenkte på da loven ble skrevet, men det gjør at lysbruk for noen anses å være i en gråsone.</p><p>Fjeldseth har en del andre triks på lur for <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/isfiske-med-barn' target='_blank'>ferske isfiskere som er på pilketur for første gang</a>.</p><p>– Det er abbor og ørret man ofte pilker etter, og man kan også fiske gjedde. Sik og røye er også aktuelt, og spesielt røyefiske i fjellet er populært. Ørret kan være litt vanskeligere å fiske enn abbor, da må du ofte sitte og vente til den svømmer forbi, og kanskje den ikke vil ha agnet. Slipper du agnet rett ned der abboren står, så biter den, sånn er det ofte. Derfor er det et viktig moment å forflytte seg, ikke sitte og vente på fisken. Ikke vær redd for å borre nye hull. Leit heller etter fisken enn at fisken skal leite etter kroken. Husk også å feste agnet sånn at maggoten lever og beveger seg godt. Ved abborfiske foregår det meste av fisket på tre-fire meter dyp. Fisken står ganske tett på land, og lenger ut på året, kan den holde seg på 30 – 60 cm dyp, langs land, inne i bukter, rundt odder, eller på grunne partier ute i innsjøen.</p><p><em>Hvordan finner man de gode pilkevannene?</em><br>– Du finner abbor og ørret nær sagt over alt, den overlever der den har gytemuligheter. Det enkleste er å spørre andre som er ivrige fiskere. I Oslomarka har du Oslomarka Fiskeadministrasjon som har god oversikt over fiskevannene de forvalter, og hva slags fisk du finner hvor. Jeger- og fiskerforeninger over hele landet kjenner også til sine lokale vann. Bare sjekk om det er fiskekort, men barn fisker gratis opp til 16 år, og noen steder har de lokale regler om gratis fiske opp til 18 år, forteller Fjeldseth. </p><p>Når det blir litt varmere i været, må du tenke mer på isforhold og ta forholdsregler når du ferdes på isen, men det blir også litt hyggeligere å isfiske. Da biter visstnok også fisken litt oftere, ifølge Fjeldseth.</p><p>– Hovedårsaker til at det kan være litt dødt i januar, kan være at det ikke er så lenge siden fisken var full-ernært, den blir mer sulten utover vinteren. Februar og mars er gode abbormåneder. Nede ved bunnen der abboren står er det stort sett fire grader hele vinteren, og de merker nok ikke så mye til om det er tjue minus over vannet. Abboren gyter også når isen begynner å gå, og da krever den også litt mer energi. Men mange mener abbor har litt humørsvingninger, spesielt ved raske trykkforandringer, spesielt når vi brått får et lavtrykk. Da kan de ofte bli litt dovne. Årsaken er at abbor har lukket svømmeblære, og derfor trenger noe tid på å justere trykket i denne i forhold til omgivelsene. Dette kan den enten gjøre ved å flytte seg til grunnere eller dypere vann, eller stå stille og la fysiologien gjøre jobben, forklarer Fjeldseth.</p>


Finnes det noen triks vi kan bruke for å få bedre fiskelykke på pilketur? Fiskebiolog Øystein Fjeldseth gir deg gode tips til vinterens isfisketurer. 

Pilking kan være spennende greier for både store og små. Her er fiskebiologens tips til vinterens isfisketurer. 

Isfiske med barna 

Hva med å prøve fiskelykken i vinterferien?

<p>Camembert er fransk, og berømt hvitmuggost som er mild og fyldig i smaken. Det er en klassisk dessert-ost, som både kan spises som den er, og som kan brukes i paier, salater og sandwicher.</p><p>Når du har fått fyr på bålet, er det ikke mye som gjenstår hvis du følger oppskriften nedenfor. </p><p>Lun camembert blir flytende i konsistensen, og ved bålet blir det skikkelig kosemat. Enten som dessert, smårett, eller kanskje i kombinasjon med flere <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-tapas-paa-baal' target='_self'>tapas-retter</a>? </p><p>– Dette måltidet ble tilberedt på tur med familien forleden. Mor er lei av pølser og trenger variasjon og prøver derfor stadig litt nytt. Det er perfekt med mat som praktisk talt kan tilberedes i egen innpakning, forteller Camilla Otnes, som har delt dette turmat-tipset med UTE-leserne. </p><p> </p><a></a><h3>Oppskrift </h3><p>1 boks Camembert </p><p>Kjeks (etter eget ønske) </p><p>Litt aluminiumsfolie </p><a></a><h4>Slik gjør du </h4><p>Osten pakkes ut av emballasjen og et tynt lag av bunnen skjæres av for å bli kvitt det hvite faste laget. Deretter plasseres osten i lokket på emballasjen den kom i (fordi det er den eneste delen som er av tre og ikke smelter).</p><p>Sett osten på aluminiumsfolie i bålet slik at den ikke brenner opp.</p><p>Det er mange variasjonsmuligheter for topping, her brukte jeg hakket fersk oregano, men bacon, valnøtter og sirup eller kanskje hvitløk er også veldig godt. </p><p>Man må ikke la seg lure av lukten på osten for den er litt stram, men smaken er veldig god. <em> </em></p><div class="factboxwrap">
<h3>TUREKSPERTENS TIPS</h3>
<div class="factbox"><p>Camembert er en ost som kan fryses, men den må spises rett etter tining. </p></div>
</div><p><em>Har du en oppskrift eller lagd noe på tur som du synes flere burde prøve? <a href='mailto:redaksjon@utemagasinet.no' target='_self'>Tips oss</a>! </em></p>


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.