<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.  Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>

Gleden ved å være på tur og miljøengasjementet var der helt fra starten av.  – Til tross for det, så skjønte jeg ikke da vi startet at klær er så belastende for miljøet. Jeg tenkte at friluftsliv er så positivt. Ull er positivt. Jeg møtte meg sjøl i døra så kraftig at det nesten ikke motiverte lengre. Konsum er fienden til det meste, og kundene synes det er vanskelig å vite hvilke tekstiler og merker som er best, sier Jo Egil Tobiassen. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURUTSTYR</h3>
<div class="factbox">
I en artikkelserie setter UTE søkelys på bærekraft i friluftsbransjen. 
• Stormberg:<a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stormberg-markerer-10-aar-som-klimanoeytralt-selskap" target="_self" rel="">– 10 år som klimanøytrale</a>
• Norrøna: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/norroenas-baerekraft-direktoer-det-er-komplisert-med-resirkulerte-fibre" target="_self" rel="">– Det er komplisert med resirkulerte fibre</a>
</div>
</div></factboxwrap>Jo hadde statsviter- og journalistbakgrunn og hevder at han ikke kunne noe om verken tekstil eller design da de satte i gang.  – Jeg tror jeg har gjort alle tabbene man kan gjøre. Det å starte et klesmerke er en altfor stor jobb for en person. Vi har lagd klær som ikke har vært bra nok, jeg har brukt mye tid på å sette sammen teamet. Det har vært mye brannslokking og det har vært ensomt. Men jeg har gjort mye som jeg i ettertid er stolt over at vi gjorde, sier Jo.<blockquote>
«Mange er opptatt av hvilke materialer det er i plagget, men informasjonen og fakta-grunnlaget hører ikke helt sammen.»
Jo Egil Tobiassen, Northern Playground-gründer
</blockquote>I det siste har han skjønt at egentlig så er det veldig lett. At det handler om mindre konsum. – Da spiller det mindre rolle hvilket materialer det er snakk om. Det handler først og fremst om å ta vare på de plaggene man har, vaske dem mindre og satse på produkter som kan repareres. Da er det ikke så komplisert for oss som produsenter heller, sier han.  <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jo-northern-playground-7_lh/7296898-1-nor-NO/jo-northern-playground-7_lh-crop980.jpg" width="472" height="709" style="border: 0px;" alt="jo northern playground-7_LH" /> 
 
 
 </a>



</div>I konseptbutikken i Tollbugata i Oslo sitter en dame bak en symaskin. For 300 kroner kan kunder levere sine brukte ulltrøyer, og gi den nytt liv som en hals med påsydd Northern Playground-logo.   En kort spasertur unna – på Schous plass  på Grünerløkka – sitter to damer og strikker Northern Playground-luer. Nahed har 12 luer foran seg som hun skal sy logomerket på. Farida sier at hun ikke snakker så godt norsk, men forklarer at hun liker arbeidet, hun trekker frem det å kunne tjene penger til familien. Har Northern gjort det enklere eller vanskeligere for seg selv ved å igangsette slike småskalaproduksjon i høykostlandet Norge?– Mye vanskeligere. Det var min idé, men det var ikke alle som støttet avgjørelsen internt. Økonomisk sett henger det ikke på greip. Det er dårlige marginer på produktene. Norske lønninger er høyere, dårlig teknologi gjør at arbeidet går sakte. Vi bruker mye tid på det, og det ikke noe vi tjener penger på. Det er mye velvillighet. Det er kraft i de afrikanske damene. Vi får se om det kan skalere. Men det tar tid, sier Jo.  Det finnes de som hevder at det finnes et turliv før og etter zipwear. Og det finnes dem som forteller at de har gått på skitur og brukt samme Northern Playground-trøya på jobb dagen etter. Jo har 150 dager i sin ull- og silketrøye uten at den har vært innom vaskemaskinen. Og uten klager fra medmennesker. <blockquote>
«Produkter for friluftsfolk er det som er overordnet og det å tørre å tenke annerledes».
Jo Egil Tobiassen, Northern Playground-gründer
</blockquote>Men han tror mange misforstår at ull er så mye bedre enn noe annet. – Mange er opptatt av hvilke materialer det er i plagget, men informasjonen og fakta-grunnlaget hører ikke helt sammen. Det er som at hvis du strikker selv, er du en moralsk bra person. Men så strikkes det med merinoull flydd hit fra en annen kant av jorda, og mye garn er superwashbehandlet (en tynn plasthinne som legges utenpå garnet for økt slitestyrke, men som er så tynn at ull kan merkes som 100 prosent ull, red.anm). I vår ull- og silkeblanding brukes det strøm for at ullfibrene skal trekke seg sammen. Behandlingen koster litt mer, gir samme effekt ved at ulla ikke krymper så fort senere. Den ulla er ikke superwashbehandlet, den har ikke plast. Uansett er det viktigste at plagget varer lenger, mener han.  Selskapet har ikke tjent penger ennå. Gjennom crowdfunding er det mange som vil hjelpe. – Vi ønsker vekst. Er du på jakt etter et paradoks, så er det ikke vanskelig å finne. Men jeg er overbevist om at det går an å se for seg forretningsmodeller som tar hensyn til nettopp det, å designe produkter som man ser for seg har livstidselementer i seg, i motsetning til normen som har vært i klesbransjen. Vår forretningsmodell er tilpasset den realiteten. Vi vinner først miljøkampen når det er mindre konsum.– Hvem andre aktører i bransjen lar du deg inspirere av?  – Det er jo klisjé å nevne dem, men jeg må si Patagonia. Ikke for det de lager, men fordi de tør å være politiske. Det er åpenbart at der har de flere guder enn profitt, og de tør å mene noe som kommersiell aktør. Det vil vi også gjøre. For hvert produkt vi selger, donerer vi penger til treplanting i Utviklingsfondet. Det er kvoteordning som vi har pålagt oss selv. Å gi 20.000 kroner før vi hadde tjent en krone selv føltes veldig bra. Ellers er det Nelson Mandela, da. – It always seems impossible untill it's done?– Ja, for eksempel. Jeg tenker ofte på han når jeg synes ting er vanskelig, sier Jo.   Han mener fordelen med innovasjon på tekstil er det kan gjøres forholdsvis fort. Etter ziplongsen, er zip-bh det plagget de selger mest av. – Det var ikke mange som hadde tro på den heller, men jeg så jo damer satt med våt bh overalt og at de frøs. Derfor kjøpte han seg en bh selv som han sydde glidelåser i sidene på, og kjente litt på hvordan den var å ha på skitur gjennom en vinter.– Av og til bruker jeg den fortsatt faktisk, som det innerste laget under trøya. Når den er våt av svette, kan jeg ta den av og holde meg tørr en stund til. – Du har ikke tenkt å utvikle enn egen herrevariant? – Joda, den kommer. Arbeidstittelen er The Magic Shirt. Eller, egentlig er det en singlet. Produkter for friluftsfolk er det som er overordnet og det å tørre å tenke annerledes, sier Jo. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jo-northern-playground-2_nett1/7296887-1-nor-NO/jo-northern-playground-2_nett1-crop980.jpg" width="980" height="1470" style="border: 0px;" alt="jo northern playground-2_nett1" /> 
 
 
 </a>



</div>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/trening-til-fjellskitur" target="_self" rel="">Trening til fjellskitur</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Northern Playground</h3>
<div class="factbox">
Ansatte: 5
Driftsinntekter:  5866 NOK 
Driftsresultat: - 1885 NOK
Produksjon: Litauen
</div>
</div></factboxwrap>

Historien om Northern Playground startet med svette boxere og et youtube-kurs i sying. Nå er det andre utfordringer gründer Jo Egil Tobiassen vil løse.

Northern Playground-gründer: – Det viktigste er at plagget varer lenger

De fleste linjene har et eksotisk reisemål i løpet av studieåret. Slik det er nå, anbefales skolene å fjerne reisemål i linjenavnet og begrense seg til kun en utenlandstur med fly. Sund folkehøgskole på Inderøy i Trøndelag kommer til erstatte flyturen med tog eller annet transportmiddel, i tillegg til at de oppretter en egen bikepacking-linje. – Litt av bakgrunnen for linja er å kunne reise miljøvennlig, og samtidig introdusere flere unge for tursykling, forteller linjelærer Vegard Haugseggen.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/kom-i-gang-med-bikepacking" target="_self">Dette må du vite om bikepacking</a>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ingen-grenser" target="_self">Folkehøgskole på Ingen Grenser-ekspedisjon</a>

Blant norske folkehøgskoler pågår nå diskusjon om å nå å redusere antallet flyturer. 

Folkehøgskole med landets første bikepacking-linje 

<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mikkelsoyaboelstad/7300591-1-nor-NO/mikkelsoyaboelstad-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="MikkelSoyaBølstad" /> 
 
 
 </a>



</div>Her er kveldens program for Eventyraften 29. januar, med forbehold om små endringer.Alle som har billetter, oppfordres til å ha klar QR-koden, slik at du raskt slippes inn på Chateu Neuf.  LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/nyheter/eventyraften-er-utsolgt" target="_self">Eventyraften er utsolgt</a>PROGRAM16:00: Dørene åpner17:05: Oppvarmingskahoot med flotte premier fra sponsorer17:30: Offisielt program starterDEL 1 - MINIFOREDRAG- Lars Erik Mangset- Mikkel Soya<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mina-og-meg-2/7300587-1-nor-NO/mina-og-meg-crop400.jpg" width="400" height="533" style="border: 0px;" alt="Mina og meg" /> 
 
 
 </a>



</div>- Elisa Røtterud- Mina og meg- Are Lerstein / Medvandrerne- Stian AadlandCa. 18:55 - PAUSEDEL 2Ca. 19:15Foredrag med Aleksander Gamme og Petter NyquistKåring av Årets rookie og presentasjon av de nominerte til «Årets Eventyrer 2019»Foredrag med Mike HornCa. 21:00 PAUSEDEL 3 Ca. 21:30Kåring og utdeling av Årets Eventyrer 2019!Foredrag med Børge Ousland23:00 - Offisielt program slutt Etterfest og mingling i biblioteket på Chateu NeufLES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019/finalistene-er-klare" target="_self">Her er finalistene i Årets Eventyrer</a>

Eventyraften nærmer seg med stormskritt og vi håper dere gleder dere like mye som oss! 

Slik blir Eventyraften

VASKEn vaskebøtte, en oppvaskbørste og en brukt tannkost er som regel det du trenger for å gi sykkelen en effektiv vask. Varmt zalo-vann fungerer fint, det er ikke nødvendig med sterkere vaskemiddel, og ikke bruk høytrykksspyler. De elektriske komponentene på sykkelen, som motor, batteri og controller må ikke bli utsatt for mye vann, som for eksempel direkte spyling med høytrykksspyler, eller nedsenkning i vann.Alle slitedeler og bevegelige deler som wire, bremser, kjede og gir må smøres med jevne mellomrom. Hvis du har en elsykkel med krankmotor, vil motorkraften virke direkte på kjedet, som igjen skaper slitasje på både kjede, drev og gir. Manglende vask og smøring øker slitasjen betraktelig.Smør derfor kjedet og kjedehjul med olje ca. en gang i måneden – smør på og lad det sitte på noen minutter før du tørker av. I tillegg er det lurt å sjekke lufttrykk og slitasje i dekkene med jevne mellomrom. Har du for lite luft blir det større rullemotstand, og du kan lettere punktere. Det kan også være stor forskjell i energibruken – både for deg og for batteriet – med lite og mye luft i dekkene. Husk at dekkstrukturen vil ha betydning for rullemotstand og dermed energibruk.LES OGSÅ: <a href="https://www.terrengsykkel.no/test-av/diamant-volt-10" target="_blank">Lettsyklet fra diamant</a>BRUKHar du nettopp kjøpt ny elsykkel bør du kort tid etter at du har tatt den i bruk ta en liten sjekkrunde. Da er det lurt å etterstramme skruer og muttere til utstyr som skjermer, lys og reflekser, bagasjebrett og lignende, og sjekk at dette er festet skikkelig.Du bør alltid teste bremsene på sykkelen før du tar den i bruk. Husk at en elsykkel er tyngre enn en vanlig sykkel, og den krever derfor mer av bremsene. Sjekk også at elektronikken fungerer.Husk å alltid låse fast batteriet når sykkelen er i bruk, og slå av strømmen når du er ferdig.Forsøk aldri selv å åpne batterikassen, motoren eller controlleren. Det kan være farlig, og reklamasjonsrettighetene kan bortfalle. Får du problemer med motor, batteri eller noen av de elektriske komponentene bør du alltid kontakte fagfolk.LES OGSÅ: <a href="https://www.terrengsykkel.no/test-av/ecoride-epix-s1-uni" target="_blank">Komfortabel bysykkel</a> BATTERIAlder og bruk av batteriet påvirker levetid. Stell derfor godt med batteriet. Nøyaktige retningslinjer for hvordan batteriene skal behandles varierer etter merke og produsent, da batteriene har mer eller mindre avanserte BMS (Battery Management System) installert. Se derfor brukermanualen når du har skaffet et nytt batteri.Likevel er det noen gode vaner som er anbefalt for lengre levetid:• Før lading; husk å forsikre deg om at laderen er slått av. Sett så pluggen fra laderen inn i batteriet. Deretter setter du støpselet i stikkontakten, og slår på laderen. • Lading skal helst foregå i tørre og ventilerte omgivelser, og helst i romtemperatur. Lad aldri sykkelen i nærheten av ild og varmekilder. • Unngå voldsom vibrasjon eller støt mot batteriene.• Batterier har best av ikke å bli full-ladet hver gang. Det er best for batteriet om det ikke ligger over lang tid med 100 prosent oppladet batteri.  Skal det ligge en stund, la det være 80 prosent kapasitet i batteriet. • Kjør aldri batteriet helt tomt for strøm, og ikke la det stå tomt for strøm over tid. Dette vil ødelegge batteriet.  • Bytt batteri når det trengs. Batterier svekkes med tiden, men det er stor forskjell mellom de ulike typene, og avhengig av bruk. Svekkes batteriet fortere ved bruk, ta kontakt med leverandøren. LAGRING AV BATTERIETDersom sykkelen i en periode står ubrukt bør du alltid ta batteriet ut av sykkelen og lagre dette separat. Lagring av batteri i temperaturer under -10° og over 60° må unngås. Generelt bør Li-Ion-batterier ikke langtidslagres hverken fulladet eller utladet, men omtrent 50-70 prosent ladet.Hvis batteriet står ubrukt i et lengre tidsrom, for eksempel om vinteren, trenger det en vedlikeholds-ladning på et par timer hver fjerde til sjette uke på grunn av selvutlading.Dersom du har batteri med automatisk lader, vil denne sørge for best mulig batterihelse ved hverdagsbruk, men ikke la laderen stå på konstant ved langtidslagring.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hvor-langt-kan-du-sykle-med-en-elsykkel" target="_self">Hvor langt kan du sykle med en elsykkel?</a>LES OGSÅ:  <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester" target="_blank">Utstyrstester og utstyrstips</a>

Skal elsykkelen fungere optimalt, må den få riktig behandling. 

Ta vare på elsykkelen

Det har vært et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen siden 1965. Likevel bygges strandsonen gradvis ned. I Indre Oslofjord er nå bare 30 prosent av strandsonen som ikke er utbygd og privatisert, ifølge tall fra SSB. Mye av problemet er at utbyggingen skjer bit for bit, hvor summen av utbygginger over tid utgjør hovedutfordringen. Nedbyggingen har store konsekvenser som tap av natur, økt privatisering og stengsel for allmennhetens friluftsliv. Utviklingen skaper også ulemper for den kystnære fiskerinæringen, særlig på Sør-Østlandet, hvor store deler av strandsonen er utbygd med hytter, brygger og småbåthavner. Mange unntak fra byggeforbudet er hovedårsaken til nedbyggingen, særlig i form av kommunale planer og dispensasjoner etter plan- og bygningsloven (PBL). Hovedansvaret for disse beslutningene er delegert til kommunene og våre folkevalgte. Byggeforbudet i strandsonen er strammet inn med revisjonen av PBL i 2008. Noen av de viktigste forbedringene var at hensynet til natur, friluftsliv, landskap og andre allmenne hensyn er vektlagt i loven, samtidig som dispensasjonsbestemmelsen ble endret. Samtidig kom statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen i 2011. Hovedgrepet er å dele vår langstrakte kyst i tre soner med ulike retningslinjer for hvor strengt byggeforbudet skal håndteres. I et pågående forskningsprosjekt ledet av Norges miljø- og biovitenskap i Ås, kalt PlanCoast, har vi undersøkt hvordan loven og retningslinjene for strandsonen har fungert i praksis.<blockquote>«Nedbyggingen har store konsekvenser som tap av natur, økt privatisering og stengsel for allmennhetens friluftsliv.»</blockquote>Vi finner at de statlige føringene for strandsonen er for utydelige. Jeg vil illustrere dette med bestemmelsen om «annen byggegrense» som kom i 2008, og som er formulert slik i loven: «Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan» (PBL § 1-8, 3. ledd). Dette er i utgangspunktet et fornuftig grep for å sikre en mer planstyrt og differensiert utvikling i strandsonen i vårt langstrakte land.Men problemet er at det ikke ligger ved noen klare retningslinjer for hvordan dette skal gjøres. Dette har medført at mange kommuner ønsker å sette «annen byggegrense» så nærme sjøen som mulig, gjerne helt i sjøkanten. Det kan i praksis uthule byggeforbudet og føre til ytterligere utbygging og privatisering av strandsonen.Tidligere Vestfold fylke har sett dette problemet og gitt nærmere retningslinjer for «annen byggegrense». I forbindelse med utarbeidelsen av regional kystsoneplan har fylkeskommunen også laget en veileder for hvordan kommunene kan tegne inn annen byggegrense i sine planer, i nært samarbeid med fylkesmannen og kystkommunene i fylket.I veilederen blir det blant annet påpekt at «annen byggegrense» bare skal brukes i kystområder med eksisterende bebyggelse. I ubebygd strandsone skal byggeforbudet fremdeles være 100-meter fra sjøkanten. I tillegg skal grensen uansett ikke legges nærmere sjøen enn 15 meter, for å kunne sikre ferdsel langs sjøkanten. Sikring av eksisterende adkomstmuligheter ned til sjøen er også et viktig prinsipp i veilederen. Vår forskning viser at kommunene i fylket i stor grad har fulgt opp veilederen i egne planer. Både fylkeskommunen og fylkesmannen har også fulgt nøye med og varslet innsigelse til kommunale planer som ikke følger de regionale føringene.Bestemmelsen om «annen byggegrense» uten nærmere angivelser kan føre til uthuling av byggeforbudet. Dette må staten ta tak i og trekke lærdommer fra erfaringene fra blant andre Vestfold. Og nå har vi sjansen: De statlige planretningslinjene for strandsonen er for tiden under revidering. Det gir mulighet til å komme med tydeligere føringer for «annen byggegrense» i kommunale planer for de ulike sonene. Selve soneinndelingen bør også vurderes på nytt.Presset på strandsonen er ikke lenger bare noe som er forbeholdt Oslofjorden og Sørlandet. Presset har de siste årene vært størst på Vestlandet, og presset øker også i deler av Trøndelag og Nord-Norge. Behovet for sterkere og klarere statlige føringer for strandsonen er derfor viktig, og det haster!<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KRONIKK</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/knut-bjoern-stokke/7300400-1-nor-NO/knut-bjoern-stokke-crop400.jpg" width="263" height="305" style="border: 0px;" alt="Knut Bjørn Stokke" /> 
 
 
 </a>



</div>
Knut Bjørn Stokke er geograf og førsteamanuensis ved fakultetet for landskap og samfunn ved NMBU.
</div>
</div></factboxwrap>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/folkets-faerder" target="_self" rel="">Vestfold vil ta det enkle friluftsliv tilbake</a> LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/hit-kommer-du-kun-med-kajakk" target="_self" rel="">Hit kommer du kun med kajakk</a>

Det er behov for klarere statlige føringer for strandsonen, skriver Knut Bjørn Stokke i kronikk. 

Hardt press på strandsonen

– For oss handler bærekraft om å minimere avtrykket og utvikle produkter av høy kvalitet med et langt livsløp. Vi fokuserer på å levere sirkulære tjenester, resirkulere, redesign, reparere og gjenbruke, sier Jan Tore Jensen i Bergans. Selskapet med hovedkvarter i Hokksund har alltid hatt reparasjonsavdeling. De siste årene har det vært flere framstøt som «Lenge leve produktet», og utleiemuligheter av telt, soveposer og klær. – Bærekraft er lønnsomt for alle. Særlig for oss som elsker å ferdes i naturen. Det er ikke alt som er pengemessig lønnsomt ennå, men vi fortsetter å prøve, fortsetter å påvirke. Vi ser at et skifte er på gang, men at det er krevende. Nå må vi mobilisere, stå sammen med våre konkurrenter, få med våre konsumenter og ta et felles ansvar, sier han.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/vpg-vil-gjoere-det-enklere-aa-handle-miljoevennlig" target="_self" rel="">VPG vil gjøre det enklere å handle miljøvennlig</a>Bergans-direktøren erfarer at mange misoppfattelser angående stoffkvaliteter som virker mer bærekraftige enn de er grunnet fremstillingsprosessen, som for eksempel viskose og bambus. – Det viktigste er uansett at hovedproblemet, konsum, er underkommunisert. Vi forbruker dobbelt så mye som vi gjorde for 20 år siden. Forbruket må ned, som igjen betyr at produktet må brukes flere ganger. Her må vi tenke kvalitet og sirkulære modeller. Vi ser mye forvirring av begrepene resirkulert og resirkulerbart. Det samme kan sies om forskjellen mellom økologisk og organisk. Slutten av produktets livsløp bør være utgangspunktet for all produktutvikling.– Hvis tekstil og overproduksjon er utfordringen, hvorfor satser dere på hverdagsklær, framfor å konsentrere dere om klær for vind og vær?– Oslo-kolleksjonen vår har eksistert i over ti år. Da årets nyheter ble lansert, var det vi gjorde å bruke tekniske egenskaper fra nettopp friluftsliv og trekke det inn i livsstil. Vi designet på samme måte da som vi gjør nå med fokus på kvalitet, noe som gjør at våre produkter lever lengre og er mer bærekraftige enn andre alternativer i fast fashion, sier Jan Tore.<blockquote>
«Det viktigste er uansett at hovedproblemet, konsum, er underkommunisert.»
Jan Tore Jensen, Bergans
</blockquote>Han mener bærekraft ikke automatisk må koste mer for kundene, tvert imot.– Når man fokuserer på kvalitet så er kanskje materiale og produktkostnader høyere, men man vil samtidig få mindre reklamasjoner og flere fornøyde kunder. Fornøyde kunder kommer tilbake, påpeker han.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/det-groenne-klesskiftet" target="_self" rel="">Det grønne klesskiftet</a><blockquote>
«Mye av det som skjer her nå har allerede skjedd ute. Sånn sett er det internasjonale mer stabilt. I Norge er vi en stor og veletablert aktør, mens på det internasjonale markedet er vi i utfordrerposisjon.»   
Jan Tore Jensen, administrerende direktør i Bergans
</blockquote>En av de største nyhetene fra Bergans er det nye samarbeidet med den finske fiberprodusenten Spinnova, som utvinner tekstiler av cellulose. – Det var nesten umulig å komme i kontakt med Spinnova, men vi samarbeider med én av investorene i selskapet og som vi overtalte til å introdusere oss. Den første videokonferansen var helt utrolig og vi skjønte raskt at ikke bare hadde selskapene våre de samme verdiene, men også den samme problemløser-innstillingen. Vi har utfordret hverandre, sett muligheter og fjernet hindre. Slik har det fortsatt, og utover taushetserklæringer på tekniske hemmeligheter har vi aldri sett behovet for en skriftlig kontrakt på noe. Som to små selskaper har vi direkte kontakt mellom alle mulige ledd i begge organisasjoner, og fraværet av hierarkier og «tjenestevei» har gjort at vi kan jobbe mye raskere og mer presist.Fiberet kan minne om bomull eller lin, men er faktisk klassifisert som papir. Den mekaniske fremstillingsprosessen gjør at det er mye sterkere enn papir og har helt andre kvaliteter.  – Det fantastiske med denne historien er at fiberet egentlig ikke kommer fra trær. Det vi brukte her var biprodukter/avfall fra treindustrien. Selv om produktet består av flere ulike materialtyper, er det designet slik at de alle kan inngå som råvarer i Spinnovas prosess. Det gjør at produktet kan resirkuleres uten å måtte demonteres, og uten å bruke farlige kjemikalier. Sist, men ikke minst så kan fibret gjenoppstå uten kvalitetsforringelse. Dette skiller teknologien fra andre metoder på disse tre områdene, forklarer Jan Tore.De siste årene har ikke Bergans drevet bare med  klær, men de har også blitt en turoperatør gjennom Bergans Adventures.  – Det viktigste formålet Bergans Adventures har, er å rekruttere miljøambassadører. Vi tror på det å få mennesker ut og oppleve naturen slik at de kan bli like glad i den som vi er, og hjelpe oss å beskytte den på alle mulige måter. Gjennom det er det naturlig at vi må ha et mye høyere miljøfokus enn andre operatører, sier han. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-01-24-kl.-13.11.09/7297940-1-nor-NO/skjermbilde-2020-01-24-kl.-13.11.09-crop980.jpg" width="980" height="644" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2020-01-24 kl. 13.11.09" /> 
 
 
 </a>



</div>Norge beskriver han som et krevende marked.– Mye av det som skjer her nå har allerede skjedd ute. Sånn sett er det internasjonale markedet mer stabilt. I Norge er vi en stor og veletablert aktør, mens på det internasjonale markedet er vi i utfordrerposisjon.   – Hva skal Bergans gjøre mindre av framover?– Som alle andre må vi også effektivisere. Vi må passe på at vi ikke bare gjør ting riktig, men også gjør de riktige tingene. Jeg tror det gjelder generelt i alle ledd, sier Jan Tore Jensen.<blockquote>
«Slutten av produktets livsløp bør være utgangspunktet for all produktutvikling.»
Jan Tore Jensen, administrerende direktør i Bergans
</blockquote><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Bergans Fritid AS</h3>
<div class="factbox">
Ansatte: 73
Driftsinntekter 2018: 557 690’ NOK
Driftsresultat 2018: -3 491’ NOK
Produksjon: Kina og Vietnam
</div>
</div></factboxwrap><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURUSTYR</h3>
<div class="factbox">
I en artikkelserie setter UTE søkelys på bærekraft i friluftsbransjen.
• Norrøna: <a href="brad-boren-vi-proever-aa-rydde-saa-godt-vi-kan" target="_self" rel="">– Vi prøver å rydde så godt vi kan</a>
• Stormberg: <a href="stormberg-markerer-10-aar-som-klimanoeytralt-selskap" target="_self" rel="">10 år som klimanøytralt selskap</a>
• Northern Playground: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/northern-playground-gruender-det-viktigste-er-at-plagget-varer-lenger" target="_self" rel=""> Det viktigste er at plagget varer lenger</a>
</div>
</div></factboxwrap>

Bergans-direktør Jan Tore Jensen mener bærekraft-arbeidet har blitt mer profesjonelt de siste årene.  

Bergans: – Det er lønnsomt for alle

Arne Hjeltnes er turkameraten som alltid leverer. Og promoterer. Etter å ha dratt nordmenn verden rundt med gutta på tur, vært turistsjef i Amerika og solgt laks i Asia, har Hjeltnes vendt hjem til steinrøysa. Heftig begeistra. Verden må pent vike for Voss, finansfester i Nice for norgesferie. Resultatet er reiseboka «101 norgesturer». Tross en skuffende uinspirert tittel og ditto coverdesign, evner Hjeltnes igjen å begeistre. 20 svært appetittvekkende feriemål blir presentert i hver landsdel, forbilledlig presenter av en forfatter som selv har satt seg som mål å besøke alle landets fylker hvert år - og lykkes.<blockquote>«Her har du enda en grunn til å droppe flyturen».</blockquote>Kjernekaren fra Voss kjenner åpenbart ditt nærmeste ferieland som sin egen bukselomme, her byr hvert eneste kapittel både på suverent overblikk og artige avstikkere. Summen av omtalte spisesteder, krypinn og severdigheter er en imponerende encyclopedia av norske reiselivsattraksjoner anno 2019, krydret med fun facts og personlige møter som få gjør Hjeltnes etter. Bildematerialet er delikat, og den enkle oppbyggingen forbløffende effektiv: I «101 norgesturer» er alle faktabokser, nettadresser og annet tekstkrydder droppet – med det resultat at Hjeltnes sine inviterende og inspirerende tekster holder enda bedre på oppmerksomheten.Med «101 norgesturer» har forfatter Hjeltnes og forlagsredaktør Kagge begått en guidebok som Visit Norway garantert har ønsket seg til jul – og godt mulig kommer til å få utgitt på en rekke språk i 2020.Til deg som er så heldig å allerede bo her: Her har du enda en grunn til å droppe flyturen, senke skuldrene, løfte blikket og dra på oppdagelsesferie i eget land.Sigurd Rønningen er UTEs bokanmelder. <a href="mailto:gunhild@friflyt.no" target="_self" rel="">Tips oss</a> om bøker!

Nasjonalturkameraten trigger norgesferielysten.

Høy på landet

– Alle delene hadde Rottefella jo fra før, det var bare å sette dem sammen så fikk vi en ny fjellskibinding med hælbøyle, forteller salgssjef Espen Berglund.Rottefella har brukt både bindingshuset fra velkjente Super Telemark og fjærene fra telemarkbindingen Cobra og koblet dem sammen for å tilby en ny 75 mm-binding til fjellski som ikke veier mer enn 410 gram. Fjærene er gjort litt slankere og lettere, og fjærstyrken er tilpasset lærsko.Bindingen er ikke laget kraftig nok for høye plaststøvler, og ment for  Innfestingen er direkte i skien gjennom tre skruehull.  – Jeg tenker nå at det var feil da vi kuttet ut tilbudet vårt av 75 mm-bindinger for å få folk til å velge NTN telemarkbinding eller BC-bindinger. Spesielt for Vestlandet, der det er sterk tradisjon for å gå bratte turer med fjellski, har vi fått sterke oppfordringer om å komme tilbake med en lettere 75-binding som også går rundt hælen. Nå byr vi på 100 prosent norskprodusert binding som møter dette behovet, sier Berglund.  UTE-TV: <a href="https://www.utemagasinet.no/ute-tv/fjellskiskolen/telemarksvinger-paa-fjellski/telemark-for-svingende" target="_self" rel="">Fjellskiskolen – Telemark, for svingende</a>LES OGSÅ <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-her-er-13-fjellskibindinger" target="_self" rel="">Her er 13 fjellskibindinger</a>  Mange sportsbutikker synes det har vært vanskelig å kutte til bøylen på amerikanske Voile sin 75 mm-binding. Distribusjonen av Voile har også blitt utfordrende for butikkene nå som bestillinger må gjøres direkte til USA. Sammenlignet med Voile sin populære fjellskibindng, kan den nye bindingen fra Rottefella enkelt strammes og slakkes uten demontering av hælbøylen. Fjærene gir oss en jevnt økende motstand. Vekten er også bare 25 gram mer.Kanskje kan denne bindingen, sammen med stabile sko og svingvillige, og gjerne smørefrie, fjellski bidra til at vi får flere til å bevege seg lettere og raskere i fjellet? En annen fordel er mer effektiv gange med sko som bøyer seg i sålen. Bindingen er nå er tilgjengelig i butikk. Prisen ligger på 1499 kroner. Som tilleggsutstyr kommer 10 mm plater for bedre støtteflate mot skoen og hælløfter.  Bindingen leveres med to ulike lengder på hælbøylene, Kort hælbøyle str 36-44, og lang bøyle  str 42-49.UTE kommer tilbake med testresultater av bindingen.

Kan den nye bindingen fra Rottefall gi oppsving på telemarkinteressen? 

Ny, helnorsk fjellskibinding fra Rottefella

Allerede tidlig på høsten besøker nåla i gradestokken hyppig det blå i Åkersjø. Den røde stripen krangler tidvis med den blå stripen om oppmerksomheten, men er snarlig dømt til å tape. Snøen legger seg gjerne allerede i november. Det er få av områdene i og omkring Åkersjö, som stikker opp over tregrensen. Her er stort sett skog, mye barskog og litt løvskog, myrer, elver, sjøer og vann. På denne tiden av året har bjørnen nettopp gått i hi, og svenskene har ikke helt kommet seg på plass i scooterdressen enda. I tidsvinduet mellom bjørnens dvaleinnsoving og svenskenes vinteroppvåkning er det stille og rolig i Åkersjö. Kanskje med unntak av lyden fra børsa til en og annen posterende elgjeger langs en traktorvei, eller en ivrig skogsfugljeger som enda ikke har pakket bort våpenet. Sjøene har så vidt fått en trygg is, men isfiskehullene er det fortsatt langt mellom. Scootertrasene har enda ikke fast dekke. For det meste er det stille og rolig. Det var så vidt vi fikk plugget lavvoen den første natten. Bakken er telet, men snøen som dekker den er ikke mer enn ei tynn skorpe. Vi vasser ikke i dypsnø. Men det er nok. Jeg, Björn Benz, Pulkeladden, Askepulk og hunden Kara har lagt i vei på sesongens første skitur. Björn bor her i Åkersjö, og vi har vært turkamerater i mange år. Han er opprinnelig fra Tyskland. For et par år siden flyttet han og familien til Åkersjö for å overta og drive et gjestgiveri. Det går oppover. Skituren altså. Ja, gjestgiveriet også for så vidt. Oppover langs en grusvei som nå er dekket av snø. Sporløs snø. Foran oss vel og merke. Bak oss er det spor av to par ski og to pulker og flere hundepoter. Björn har lyst til å se på et område han hittil ikke har hatt tid til å utforske helt nøye. Ansettfjällen. Langs ruten vi har planlagt er det blant annet et åpent skjul, et oppdemt vann, et vanlig vann, en gamme, ei elv, ei hytte i skogen, et par nedlagte småbruk og til sist en skiheis opp til et utsiktspunkt med servering. Skiheisen kommer opp fra motsatt side av oss. Det er for tidlig i sesongen til at både heis og servering er åpnet, men herfra går det en fin trase ned til en restaurant langs hovedveien. Som serverer vafler det ryktes skal være nydelige. Det er turens planlagte endeholdeplass. Björn og Askepulk går foran. Det stiger jevnt og trutt. Jeg er en tregstarta kar, så jeg går bak med pulkeladden på slep. Jeg er faktisk så tregstarta at det tar meg 5-7 dager å komme skikkelig i gang med en langtur. Vi skal være på tur i tre dager. Vi tar det med ro, lar timene gå, og nyter kald og frisk luft fra klar og blå himmel. Vi stopper to ganger. Første gang for å sette på Compeed på hælene, andre gang for å rulle ut soveposene. Vi har ikke gått så veldig langt, men vi har kommet oss fint opp i høyden. Vi skal i det store og hele ikke gå så veldig langt hver dag. Nå skal vi forsøke å sove veldig lenge i stedet. Jeg kjenner mitt gode sovehjerte. Jeg greier fint å sove 15 timer i strekk i telt om vinteren. Det har jeg lært meg å like, og funnet ut at jeg må lære Björn også. Og det virker. <blockquote>«Jeg er faktisk så tregstarta at det tar meg 5-7 dager å komme skikkelig i gang med en langtur.»</blockquote>(Artiikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-06-003/4974920-1-nor-NO/10-06-00-crop1600.jpg" width="2400" height="1600" style="border: 0px;" alt="Pulktur: Isen er trygg allerede på senhøsten. Det gjør deler av skituren flat og fin. Noe av krongleterrenget er derimot sensurert fra artikkelen. Foto: André Spica" /> 
 
 
 </a>



</div>I 15 timer. Gammen vi har funnet har ikke noe særlig til vinduer å snakke om. Det lille den har, er dekket av snø, så dagslyset slipper ikke inn. Vi våkner trette og uthvilte og enige om at vi godt kan sove enda lengre om vi vil. Men det vil vi ikke. I stedet vil vi spise frokost, drikke te og gå videre. I dag venter et nytt vann, flere myrer, noen scooterleder (forhåpentligvis uten scooterspor) og ei koie i skogen. Som seg hør og bør skinner solen fra blå himmel når bindingene låser skiskoene på plass. Vi går ned til vannet og ut på isen. Ispiggene dingler rundt nakken selv om en liten sjekk viser trygg is. Det er aldri godt å si om enkelte partier kan være mindre trygge. Naturen viser seg fra sin beste side, kulda får nesen til å henge seg opp, og i det store og hele er livet en fornøyelse. Et sted må vi krysse litt slapsete oversnø som medfører en liten stubb med klabber før vi blir kvitt problemet, og vi roter litt i noen krattpartier langs land før vi finner scooterleden vi skal følge når vi forlater vannet. Den er sporløs. – Herlich, utbryter Björn sånn omtrent midt på dagen. – Juppjupp, responderer jeg. – Borti der ligger koia, Björn peker mot et fjell et godt stykke unna. Mesteparten av den gjenstående traseen dit er nedoverbakke, så det tar ikke så lang tid før ellet er ganske mye nærmere. Over ei islagt elv er ei bro, og etter den litt skog. Vi har så vidt sneiet borti et scooterspor i nedoverbakkene, og vi har så vidt sett og hørt en også. Broen er delvis ødelagt. På motsatt side er den veldig vridd. Vi er usikre på om broen egentlig lar seg forsere. – Bare en måte å finne det ut på. Jeg manøvrer meg opp trappestigen til selve broen, drar Pulkeladden etter, og begir meg i vei over elvens is. I enden av broen finner jeg ut at det bare nesten lar seg gjøre å forsere hele broen. Jeg kan nesten nå frem til der gelenderet slutter når pulken sklir ut på siden. Jeg roper til Björn at han må hute seg farlig fort over isen og ta imot pulken som nå henger i løse luften. – Det er litt tungt å ha en litt tung pulk hengende etter hoften slik, formaner jeg. Björn tar seg tid til en liten lattermild respons før han går ut på elven. Isen bærer Björn, og straks etter kan hoftebeltet spennes av. Björn tar imot og Pulkeladden ender i et kontrollert sammenstøt med isen. Så går vi inn i barskogen og lager skispor der en times tid før koia dukker opp. Inne i koia er det en kjøkkenbrisk, en vedovn, nok ved, to køyesenger, et bord og noen stoler. Utenfor er det et vedskjul, en utedo og en vedstubbe. Og masse lyder. Skogens lyder. Og et fantastisk månelys. Jeg tilbringer litt tid utenfor koia og foreviger litt stemning med kameraet. Så kveldshygger vi oss med kortstokk og enda mere mimring enn i går. Også sover vi. <blockquote>«Naturen viser seg fra sin beste side, kulda får nesen til å henge seg opp, og i det store og hele er livet en fornøyelse.»</blockquote>(Artiikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-31-002/4974961-1-nor-NO/10-31-00-crop1600.jpg" width="1424" height="2144" style="border: 0px;" alt="Idyll: Fullmåne på vei opp og sol på vei ned gir flotte fargenyanser i den vinterklare skumringsstunden. Foto: André Spica" /> 
 
 
 </a>



</div>I 13 timer. Deretter våkner vi, spiser muslifrokost, drikker te, klapper Kara, spenner på oss ski og pulker, registrerer gråværet, forlater barskogen, går oppover blant bjørketrær, passerer to nedlagte småbruk, når toppen hvor den stillestående skiheisen og det stengte serveringshuset er. Vi tar en sjokoladepause, kjører nedover, støkker et rypekull, passerer et hyttefelt og stopper der det lukter vafler. Der går vi inn og sier hei til vertinnen og spiser nystekte vafler med multesyltetøy og rømme. Vi forteller at vi har støkket opp ryper ved Marsfjället lengre oppi lia, for hun lurer på om vi har sett noen. Hun vet om noen jegere som skal ut på rypejakt. Også henter hun enda mer velsmakende vafler til oss og skjenker enda en kopp kaffe, for nå er vi ferdig med vår tidlige vinterskitur. Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ny-vri-over-svartisen" target="_self">En ny vri over Svartisen</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-39-20/4974993-1-nor-NO/10-39-20-crop400.png" width="200" height="124" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-02-20 kl. 10.35.47" /> 
 
 
 </a>



</div>
Åkersjö ligger i Krokom kommune i Jämtland i Sverige. Det er et populært helgeutfartssted for svensker, så vel sommer som vinter. Her er mange og varierte muligheter for friluftsmuligheter, som skigåing, isfiske og hundekjøring og et familievennlig skisenter. Området for denne skituren heter Ansättfjellen. Nærmeste større by er Östersund, som ligger åtte mil unna. 
ADKOMST: Det er lettest å komme seg til Åkersjö med bil, kollektivtilbudet er så som så. Alternativt kan du fly til Östersund eller ta tog fra Trondheim til Krokom og avtale henting der. Flere av de som tilbyr overnatting i Åkersjö henter mot betaling. 
OVERNATTING: Det er flere muligheter for overnatting i Åkersjö. Som <a href="http://www.brannagarden.se/" target="_self">Brännagården</a>, <a href="www.fjallspirit.com" target="_self">Fjällspirit</a>, <a href="www.akersjon.com" target="_self">Åkersjön</a> og <a href="www.rorvattnet.se" target="_self">Rörvattnet</a>.
</div>
</div></factboxwrap>

Nordmenn har knapt hørt om Åkersjö. Svenskene elsker stedet. I Krokom kommune i Jämtland blir det tidlig vinter.

Fjellskitur i Åkersjö

Jeg har aldri vært på lange og krevende turer, men jeg er ofte på tur alene og er veldig glad i å sove ute. Jeg synes det er viktig å få fram at friluftsliv kan passe for alle, det trenger ikke være vanskelig eller dyrt – og frisk luft får deg garantert i godt humør. Selv er jeg langt ifra utlært, men jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg gjerne deler. Jeg husker ikke konkret når min første ute-natt var, men det var sannsynligvis på sommeren med familien da jeg var liten. For noen år siden kjøpte jeg telt til meg selv i bursdagsgave og etter det har det blitt mange fine netter ute året rundt, både alene og med venner. Når jeg trenger et lite avbrekk fra verden synes jeg det beste er å være ute en natt og sette mobilen i flymodus. 1. Å få til noe på egen hånd gir mestringsfølelse og fine naturopplevelser lever du lenge på. Ønsker du å dra på telttur for deg selv, men ikke har så mye erfaring, bør du starte et sted du er kjent. Du trenger heller ikke gå langt for å få en bra tur!2. Vent på godt vær – første overnattingstur alene bør ikke gi større utfordringer enn nødvendig, og det er viktig at turen blir fin og gir mersmak. Sprengkulde eller sterk vind kan ødelegge nattesøvnen. 3. Lys! Du trenger ikke en dyr hodelykt, men sjekk på forhånd at den gir godt nok lys og husk ekstra batterier. Jeg har ofte med to hodelykter og henger en inne i teltet – kjekt hvis jeg for eksempel må lete etter ved, så er det lett å finne hjem igjen. 4. Test utstyret og vær sikker på at du vet hvordan det brukes før du legger ut på tur alene. Å sette opp telt i snøen kan under noen forhold være krevende, så pass på at du har med riktig utstyr, som for eksempel lange teltplugger. Er du avhengig av primus må du også vite at du har drivstoff som fungerer i kulden. Vær veldig forsiktig med primus i telt. Er det mye snø graver jeg en stor grop i forteltet og bruker primusen der, i tillegg blir det lettere å skifte og det blir bedre plass til utstyr og matlaging.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-unngaar-du-kullosforgiftning" target="_self">Gjør snøsmeltingen trygg – dette må du vite om kullos</a><blockquote>«Når jeg trenger et lite avbrekk fra verden synes jeg det beste er å være ute en natt og sette mobilen i flymodus.»</blockquote><div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-09-21/4927734-1-nor-NO/16-09-21-crop1600.jpg" width="1600" height="1067" style="border: 0px;" alt="telttur_gravdalen_2015-res" /> 
 
 
 </a>



</div>5. Det blir fort dyrt å kjøpe turutstyr hvis du ikke har det du trenger, men å låne av andre eller å kjøpe brukt er bra både for deg og planeten!6. Med snø på bakken er det ekstra viktig med et skikkelig liggeunderlag, de oppblåsbare er gode og tar liten plass i sekken. Er det noe du først skal bruke penger på, så foreslår jeg at liggeunderlag bør prioriteres.   Et telt som tåler sterk vind og tung snø er også helt nødvendig – du ligger dårlig an med et telt med tynn duk og svake stenger hvis været blir rufsete. Robuste telt koster, så det beste vil være å låne et i starten med mindre du er helt sikker på at teltet vil bli mye brukt.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/best-i-test" target="_self">Se oversikt alle våre testvinnere</a>7. Ta med litt mer varme klær enn du tror du trenger og selvsagt tørt skift (ull innerst). Når jeg sover ute bruker jeg vanligvis ullstillongs og ulltrøye med høy hals (pluss primaloft-vest eller tynn dunjakke hvis det er kaldt), ullbuff på ører og hals, et par tynne votter, og så legger jeg dunjakka under baken eller i fotenden for ekstra isolasjon. Jeg har alltid med minst to par tørre ullsokker. Husk også å rulle ut soveposen når teltet er satt opp så den får tid til å "blåse seg opp". Lakenpose inni soveposen isolerer litt ekstra og gjør at soveposen holder lengre. 8. Føttene fryser lett. Jeg pleier å ha med raggsokker til å ha på når jeg kryper nedi soveposen, og er det ekstra kaldt koker jeg vann og heller det på drikkeflaska. Du må ha en flaske (lexan/polykarbonat) som tåler varmt vann. Pakk noe tøy rundt flaska før du legger den i enden av soveposen, så holder varmen litt lengre og du slipper å nesten brenne deg på tærne. Dette kan være lurt å gjøre uansett for å unngå at vannet fryser i løpet av natta. 9. Ha med mye og skikkelig mat! Tung sekk og kuldegrader gjør at du trenger påfyll oftere – ha noe enkelt (nøtteblanding, energibar e.l.) lett tilgjengelig når du går, så kan du glede deg til et ordentlig måltid når teltet er satt opp. Det er mange gode og enkle oppskrifter som kan forberedes på forhånd – og mat smaker uansett best ute. 10. Kom deg ut! Friluftsliv kan gjøres på mange måter, en lærer fort og finner også sine egne måter å gjøre ting på. Det viktigste er å komme seg ut og ha det gøy!<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-10-022/4927738-1-nor-NO/16-10-02-crop1600.jpg" width="1600" height="1066" style="border: 0px;" alt="nonshaug_15" /> 
 
 
 </a>



</div> LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/blogg/turmat-uten-kjoett" target="_blank">Turmat uten kjøtt</a>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/Test/Test-av-varmt-ullundertoey" target="_self">Test av varmt ullundertøy</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Liv Andrea Sulheim</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-04-14/4927683-1-nor-NO/16-04-14-crop400.png" width="200" height="219" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-01-31 kl. 16.03.44" /> 
 
 
 </a>



</div>
Live Andrea bor i Lom og jobber på Leirvassbu når det er åpent der. I høst begynte hun å studere dokumentarfotografi i Volda. Bortsett fra en 4000-meterstur til Nepal er det i Jotunheimen hun er mest og trives aller best. Instagram: @liveandrea
</div>
</div></factboxwrap>

Før du drar på din første – eller neste – overnattingstur, bør du ta med deg disse tipsene fra Live Andrea Sulheim. 

Ti tips til en god natt ute

Finalist i Årets eventyrer, Kjartan Bergsvåg, har padlet 2000 kilometer på elva Kolyma i Sibir. Her forteller han hvordan han fikk til turen, og hvilke møter underveis som ble sterke for han. Les også <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/padlekspedisjon-i-sibir" target="_self" rel="">denne saken om turen vi skrev i sommer.</a>– Kan du fortelle kort om utgangspunktet for turen?– Jeg har vært på mange til dels lange turer i Nord-Amerika, både Canada og Alaska. Det er often villmarksdrømmen fro mange nordmenn, med jakt og fikse. Helge Ingstad har nok inspirert mange. Det er veldig likt der borte, naturen er veldig lik Norge. Bare ufattelig mye større. Så har du en villmark som er enda større, men som ikke så mange ikke reiser til, altså Sibir, som ikke er så tilgjengelig. Det gjør den også mer eksotisk. Det er veldig vanskelig å få til noe der, og du må blant annet ha et forretnings-visum. I områdene i nord må du også ha en spesialtillatelse. Jeg var i kontakt med noen som arrangerte jaktturer der, men de trakk seg da jeg sa hva jeg ville. Etterhvert tok jeg kontakt med Børge Ousland som satte meg i kontakt med de rette folka, og da fikk jeg ordna det. Hadde det ikke vært for han hadde jeg padla Sibir. <div>

 

<a rel="lightbox" title="GJESTFRIHET: Kjartan Bergsvåg ble overrasket over gjestfriheten i Sibir. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/kjartan-bergsvag-sibir-2/7296178-1-nor-NO/kjartan-bergsvag-sibir-2-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Kjartan Bergsvåg i Sibir" title="GJESTFRIHET: Kjartan Bergsvåg ble overrasket over gjestfriheten i Sibir. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GJESTFRIHET: Kjartan Bergsvåg ble overrasket over gjestfriheten i Sibir. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>– Kan du si noe om det å justere turen underveis?– Jeg hadde og følte jeg hadde ganske god oversikt. Det var litt vanskelig å finne informasjon om elva, men jeg så mye på Google Maps, og sammenligna det med elver i Canada og Alaska. Men det som ble litt annerledes, var at det bodde flere folk der enn jeg trodde. Da er det fastboende som bor i villmarka hele året, eller sesongvis bor der i jakt- og fisketidene. Jeg møtte stort sett folk hver dag. Det var jeg ikke helt forberedt på. Det ble litt mindre natur, og mer kultur enn jeg så for meg. De er jo heller ikke vant til turisme, og det er mange år mellom hver gang noen padler elva.– Hva ble de største oppdagelsene for din del? – Det var ikke en oppdagelsesreise jeg var på, men det var å møte Øst-Sibirisk og Jakutisk kultur. Johan Koren var jo i dette område, så egg synes det var fryktelig spennende å padle til landsbvyen han hadde bodd, og se om jeg fant noe etter han. Det gjorde jeg for så vidt i liten grad.– Lærte du/dere noe nytt underveis?– Aldri dra på lang padletur i dårlig kajakk. Jeg var så usikker på om turen lot seg gjorde, så å få sendt bort en kajakk helt bort var veldig dyrt og byråkratisk. Jeg hadde en kajakk jeg kunne ta med som ekstra bagasje, så jeg valgte heller det. Når jeg hadde sidevind og høye bølger angret jeg på det.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Kandidat 2</h3>
<div class="factbox">
I sommer solopadlet Kjartan Bergsvåg den over 2000 kilometer lange elven Kolyma nordøst i Sibir. Elva er isfri bare mellom tidlig i juni og oktober, og munner ut i Østsibirhavet. Underveis hadde Kjartan et håp om å finne spor etter polarhelten og zoologen Johan Koren, som bodde i området en periode. Et ekte gutteeventyr i et område han hadde drømt om lenge. Det var ikke første gang Kjartan er på langtur. Tidligere har han krysset fra Hudson Bay til Bering Sea 2005 og 2006, en tur på cirka 7000 kilometer i egenbygd neverkano. Han har tidligere padlet flere elver i Alaska, og Norge på tvers (2016). 
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019" target="_self">HER ER FINALISTENE I ÅRETS EVENTYRER</a> <a href="https://www.netigate.se/ra/s.aspx?s=842177X210590778X33120" target="_self">STEM PÅ DIN FAVORITT</a>
</div>
</div></factboxwrap>– Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk?– Jo lengre nord du kommer jo mer gjestfrie er folk. Men jeg har aldri møtt sånn gjestfrihet som jeg møtte i Øst-Sibir. Jeg ble alltid invitert inn på te uansett hvor jeg stoppet, og daa var det innforstått at det i mange tilfeller er mat. Jeg fikk tilbud å overnatte inne hos de. Den største utfordringene var jo at språkbarrieren var betydelig.– Hvilke høydepunkter vil du trekke fram? – Det var ingen euforiske aha-øyeblikk, men det var kult å nå havet og være ferdig. Jeg var veldig usikker på hvordan siste del av turen skulle være, hvor du er veldig eksponert for vind. Særlig med kajakken jeg hadde. Da har du Nordishavet rett inn, og elva er en mil bred på slutten. Men jeg fikk gode forhold, og det var bortimot vindstille og greit å padle. Det var en slags lettelse og lettelsen over å klare å gjennomføre. Jeg var glad for å klare det. Det var en tur fra a-b, jeg skulle ikke bare surre rundt der i en måned. Jeg hadde et klart mål om å padle hele Kolyma.– Hva motiverer deg til å dra på tur? – Det er et vanskelig spørsmål, men jeg har en slags dragning mot det. Jeg trives veldig godt ute inne i naturen, og jeg liker den livsstilen. Jeg liker også å leve litt hardt. Vanlig A4-liv vil nok kjede meg.– Hva gjør du når du ikke er på tur?– Da er jeg for så vidt en travel mann, jeg har mange jern i ilden. Jeg er bonde, også driver jeg sagbruk og har et lite tømrerfirma. Jeg er helt avhengig av å være fysisk aktivitet. Jeg kunne aldri vært på et kontor. I tillegg er jeg tobarnsfar, og er bevisst på at selvrealiseringen jeg driver med ikke skal gå for mye på bekostning av de.<div>

 

<a rel="lightbox" title="PADLET: Kjartan Bergsvåg padlet 2000 kilometer i Sibir. Foto: Privat">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/kjartan-bergsvag-sibir-3/7296182-1-nor-NO/kjartan-bergsvag-sibir-3-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Fra Sibir" title="PADLET: Kjartan Bergsvåg padlet 2000 kilometer i Sibir. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PADLET: Kjartan Bergsvåg padlet 2000 kilometer i Sibir. Foto: Privat</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva er en eventyrer for deg? – Dette har jeg tenkt en del på. Men en eventyrer er de vi vokste opp med, Askeladden, så det å være en eventyrer har noe med fantasi å gjøre. At du fantaserer, og at du gjør noe ut av de fantasiene og drømmene du har. En eventyrer er en som lever ut drømmene sine, sånn som jeg ser det. Men et eventyrer er veldig individuelt. Det er ikke nødvendigvis å padle en elv i Russland, eller gå på ski over Nordpolen på isen. Det kan være bare en familie som er masse på tur.– Hva kan andre lære av din tur?– Mange tenker fort sponsor, sosiale medier og sånne ting når de skal på lengre turer. Det er noen få som kan drive med, og klare å få økonomi i det., men det markedet blir fort metta. Det er ikke feil å lage blogg og holde på, men ta det viktigste først og gjør det for din egen del. Så får du heller spare opp penger, og bruke tid. Ha langsiktige mål, og glem sponsorene. Det er selvfølgelig kostbart å reise til for eksempel Sibir, men du kan gjøre veldig masse kult i Norge og. Jeg har for eksempel padla Norge på tvers. Så for de som går med en drøm om å gjøre en stor tur, så vil jeg anbefale det. Det er der jeg kan ha noe å lære andre. – Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer? – Det er stas å bli nominert, det synes jeg. Jeg er ganske overbevist at jeg ikke kommer til å vinne, men det går helt fint. De som har nominert meg er folk jeg ser opp til. Det er stas å bli lagt merke til, særlig siden jeg har gjort turene for min egen del uten å gjøre for mye ut av de.

Årets eventyrer-finalist Kjartan Bergsvåg fikk et sterkt møte med kulturen i Øst-Sibir da han padlet Kolyma.

Kjartan Bergsvåg: – Aldri møtt den gjestfriheten jeg møtte i Øst-Sibir

For 12 år siden endret Norrøna en av de mest populære fleece-jakkene sine fra å inneholde ny polyester til resirkulert polyester. Intensjonen var å gjøre plagget mer miljøvennlig. – Det var en katastrofe. Etter en måned begynte den å nuppe. Vi hadde ikke gjort leksen vår, forteller Brad Boren, som er direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna.  Norrøna brukte anledningen til å etablere 14 kvalitetspunkter som alle nye produkter nå må igjennom. Det tar omtrent tre år med testing og utvikling før produktet er klart for markedet.   – Det er komplisert med resirkulerte fibre. Kanskje må vi endre strukturen fordi fibrene er svakere, forteller Brad. Da isklatreren og skikjøreren fra Colorado begynte i Norrøna for 21 år siden, var materialene primært bomull og Gore-Tex. Klærne fra Norrøna var kjent for kvalitet – og for at de var dyre. De dominerende kolleksjonene var Trollveggen og Finnskogen. I dag er det en betraktelig videre skala – med dedikerte kolleksjoner for ulike aktiviteter.   – Bruken har endret seg med årene. I dag er det et større marked for lettvektsprodukter. Man trenger ikke nødvendigvis en kraftig Gore-Tex på en sommertur. Kvalitet er en av grunnpilarene våre. Vi oppfordrer til at klærne våre skal være noe man kan bruke lenge og være stolt av, sier Brad.Gjennom jobben er han engasjert i  i ni internasjonale bærekraft-programmer i friluftslivs- og tekstilbransjen. Blant dem er <a href="https://fashionforgood.com" target="_self" rel="">Fashion For Good</a> (FFG), et globalt initiativ med et felles mål om en renere tekstilindustri. Ifølge FFG kjøpes det i gjennomsnitt 60 prosent mer klær enn for femten år siden, men vi beholder dem halvparten så lenge som før. Her er store multinasjonale merker som Adidas, Zalando, Chanel, PVH og Stella McCartney representert. Norrøna er minst. – Vi er egentlig for små til å være med, men FFG gjorde et unntak for oss. Fra vår side er det interessant å være med å utvikle, gi råd ved teknologiske aspekter og innovasjoner. Vi må også sørge for at vi har de beste råmaterialene hvis vi skal nå målene våre.– Hvordan erfarer du arbeidet med nye materialer og fibre sammenlignet med hvordan det var da du kom til Norrøna? – Vi ser på de gamle klærne våre at mange vil reparere dem, ofte er det de som kundene vil fikse på og det er vi stolte av. Reparering er en del av vår arv siden 1929 og det påvirker også hvordan vi utvikler klær, sier Brad.<blockquote>
«Vi må også sørge for at vi har de beste råmaterialene hvis vi skal nå målene våre.»
Brad Boren, direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna
</blockquote>Norrøna har laget et veikart som ligger tilgjengelig for publikum på nettsidene, med mål om å være så sosialt og miljømessig ansvarlig som mulig.I praksis handler det blant annet om inspeksjoner ved fabrikker, at produksjon skjer i lavsesong for å redusere overtid og fasilitere levelønn hos fabrikkansatte.Ett av målene for 2020 er å benytte 100 prosent resirkulert polyester. I 2014 var det 16 prosent. I 2018 var det 58.<blockquote>
«Ja, det koster oss mer, men vi prøver å ikke overføre det til kunden.»
Brad Boren, direktør for bærekraft og innovasjon i Norrøna
</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet) <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/3-turutstyr-baerekraft-norroena/7286131-1-nor-NO/3-turutstyr-baerekraft-norroena-crop980.jpg" width="980" height="1470" style="border: 0px;" alt="3-Turutstyr-Bærekraft-Norrøna" /> 
 
 
 </a>



</div>– Ved 2017-målingen Norrøna nummer fire når det gjelder andel resirkulert polyester. Patagonia, det eneste andre friluftsmerket som var nær toppen lå på 10. plass. Det er det ikke så mange som vet, sier Brad, smiler, og skylder på at det er fordi han er amerikaner i Norge. Ofte blir blir bærekraftige plagg og produkter knyttet til høyere kostnad.  – Ja, det koster oss mer, men vi prøver å ikke overføre det til kunden. Vi burde nok snakket mer om dette, for folk vet ikke hva som koster. Rick Ridgeway i Patagonia (visepresident for miljøsaker i Patagonia red.anm.) sa til oss da han var på besøk for noen år siden at dere må jo fortelle det, slik at det kan inspirere andre produsenter. Jeg sa, ok, great, forteller Brian og fortsetter: – Det er komplisert. Jeg liker å dykke inn i dette og stille spørsmål til industrien. Ofte er mye av det knyttet til tunge dokumenter og byråkrati. Jeg ble irritert da jeg så alle dokumentene til Sustainable Index, for hvis ideen er å gjøre det komplisert så blir det altfor tungt og kostnadskrevende for de små selskapene. Vi ble medlemmer av Bluesign i 2016 fordi de gjør mye godt arbeid innen kjemikaliebruk ved fabrikkene. Men jeg er tilhenger av å automatisere så mye vi kan. Finne gode modeller som fanger alt fra kjemikalier, hvor lett klærne er for forbrukerne å vedlikeholde, sosiale aspekter. Slik får vi til en endring i industrien, mener Brad.   <blockquote>
 
I tekstilindustrien benyttes i dag 13 prosent resirkulert polyester. Altså ligger Norrøna foran, 42 prosent av nylonen er også resirkulert. Metoden har vært å dele veikartet med forandlerne, og involvere dem i hvordand de skal klare å få til forbedringer. Norrøna er sjelden den største kunden ved tekstilfabrikkene. 
</blockquote>– Bransjen har en lang vei å gå. Vi prøver å rydde så godt vi kan. Folk forstår ikke alltid forskjellen mellom fibrene og det kompliserte arbeidet med få ned karbonavtrykket. Buksa i Lofoten-kolleksjonen vår har nå 95 prosent resirkulert polyester. Det har vært litt av en prosess å komme dit. Vi må nå 100 prosent på en måte som ikke kompromisser på varigheten til plagget. Det jeg pusher hardt, er at vi må gjøre leksa vår først. Det er realiteten vår, sier han.  Norrøna bærekraft-sjef er også leder i Textile Exchange (TE) sitt forum for biosyntetiske fibre, i selskap med aktører som Patagonia, Gap, Adidas, Columbia, Nike, REI og Ikea. – Vi er involvert der vi tenker at vi kan være med og få til en endring. Selv er jeg opptatt av at vi ikke repeterer hverandre. Er plantebaserte produkter mer varig enn oljebaserte produkter? Alt dette er komplisert. Jeg vil gjerne være med i disse diskusjonene. – Det å benytte resirkulerte plastflasker i tekstiler, var det en bra løsning eller et feilspor med tanke på det vi nå vet om mikroplast?– Jeg mener det er ok fordi mange land ikke har panteordning, og at flaskene dermed blir til noe annet enn søppel. Dette er også et spørsmål om teknologi. Det er ofte lite som kan gjenvinnes til ny fiber, ofte er det snakk om kun 1-2 prosent, forteller Brad.  <blockquote>«Når du tør å riste i det, studerer hvordan et fiber kunne vært, hva ville vært den perfekte Lofoten-jakka, kan vi gjøre noe bra med den?»</blockquote>Han mener industrien må dele kunnskap og erfaringer med hverandre og være ærlige i det arbeidet.– Noen vil holde tilbake inntil de kan bevise noe, og så oppfordre alle til å følge etter. Vi prøver ikke å si at vi er best, og det er heller ikke viktig å være først. Mye er gjort og det bra, for det er en skitten industri. Vi må jobbe mot syntetiske fibre som hjelper miljøet. Hvordan kan vi lage produkter som fanger karbon? Hele prosessen må forandre seg, og det er det som gjør dette spennende.  Boren mener Patagonia var forbilledlige med inntoget av økologisk bomull, som har blitt betraktelig mer utbredt i tekstilbransjen. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/det-groenne-klesskiftet" target="_self" rel="">Det grønne klesskiftet</a>– Det var dem jeg lærte av i 2002-2004, også  i arbeidet med resirkulert polyester. Jeg er nok mer orientert mot fiberselskaper enn mot mote. Kanskje er mitt talent å kombinere gode ideer? For meg handler alt som råvarene, sier han. I fjor lanserte Norrøna en egen Oslo-kolleksjon, med mer urbant preg. Klærne ble superpopulære. Men hva var den utløst av? Var det identiteten til Norrøna som slo inn, eller var det kvaliteten på klærne? – Vi vil være forsiktige med å selge for mye av en stil og overfylle markedet, fordi vi er mer interessert i bærekraftig vekst enn raske trender, sier han. <blockquote>« Vi må jobbe mot syntetiske fibre som hjelper miljøet. Hvordan kan vi lage produkter som fanger karbon? Hele prosessen må forandre seg, og det er det som gjør dette spennende.»</blockquote>I desember 2019 åpnet Norrøna en egen flaggskipbutikk i New York. – For oss handler det om synlighet. De som kjenner oss rangerer oss høyt, men de er få. I New York er vi nå ved siden av Patagonia og Burton lar folk få se fargene, kjenne materialene. Flaggskipbutikkene har vært en suksess. Folk er interessert i Norrøna, vi tar det steg for steg. Det er slik vi gjør det. – Hva tenker du om tiåret vi nå er inne i? – Spør du meg, synes jeg at alt er spennende. Om ingenting skjedde, ville alt vært som før, produksjonen ville vært lineær. Når du tør å riste i det, studerer hvordan et fiber kunne vært, hva ville vært den perfekte Lofoten-jakka, kan vi gjøre noe bra med den? Det synes jeg er kult. Og også hvordan kan Gore lage noe bedre og mer varig. Alle partnerne våre har blitt med på å bevege seg i samme retning som oss. Det er så mye kulere enn at vi repeterer oss selv, og da er mulighetene også store. Jeg får ikke gjort alt jeg vil, men vi har en tiårsplan og høye mål. I dag vet jeg ikke hvordan vi skal komme oss dit. Men med et steg av gangen, kanskje vi kan endre dynamikken, sier Brad Boren.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-vasker-du-turklaerne" target="_self" rel="">Slik vasker du turklærne dine</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Norrøna Sport AS</h3>
<div class="factbox">
Ansatte: 104
Driftsinntekter: 534 923 NOK
Driftsresultat: 73 253´ NOK (2018)  
Produksjon: Kina, Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Danmark, Litauen
</div>
</div></factboxwrap><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURUTSTYR</h3>
<div class="factbox">
I en artikkelserie setter UTE søkelys på bærekraft i friluftsbransjen.
• <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stormberg-markerer-10-aar-som-klimanoeytralt-selskap" target="_self" rel="">Stormberg</a>
• <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/northern-playground-gruender-det-viktigste-er-at-plagget-varer-lenger" target="_self" rel="">Northern Playground</a> 
</div>
</div></factboxwrap>

I gjennomsnitt handler vi 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, men vi beholder dem halvparten så lenge. Plagg fra Norrøna er det gjerne annerledes med. 

Norrønas bærekraft-direktør: – Det er komplisert med resirkulerte fibre

– Kan du fortelle kort om utgangspunktet for turen? – Drømmen ble til i 2015. Etter en travel og utfordrende småbarnsperiode, og en svært krevende arbeidssituasjon for Christer, følte hele familien et stort behov for få et pusterom.  Vi hadde en drøm om å gjøre mer av det vi elsket mest, sammen som familie. Naturen i Norge har gitt oss mange flotte opplevelser og gode minner. Vi hadde sett oss ut mange spennende steder i Norge vi ønsket å utforske nærmere. Valget av reisemål for annerledesåret ble derfor enkelt – ett helt år på tur i norsk natur. – Kan du si noe om det å justere turen underveis?– Vi hadde laget en ønskeliste og en grovplan over steder og aktiviteter vi ønsket å oppleve gjennom året. Været førte til at vi måtte improvisere og endre reiserute underveis. Vi erkjente tidlig at det ikke handlet om å oppleve flest mulig steder på kortest mulig tid, men heller å prioritere å være lengre på et sted. Vi kuttet derfor ned på antall reisemål og brukte heller mer tid på færre steder. Det gav oss muligheten til å bli bedre kjent med folk og området. <div>

 

<a rel="lightbox" title="FINT: Det er ikke rart familien forelsket seg i naturen. Foto: Christer Rognerud">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-05/7295193-1-nor-NO/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-05-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Nordlys på tur" title="FINT: Det er ikke rart familien forelsket seg i naturen. Foto: Christer Rognerud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINT: Det er ikke rart familien forelsket seg i naturen. Foto: Christer Rognerud</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva ble de største oppdagelsene for deres del?– Vi oppdaget at det enkle og tradisjonelle villmarkslivet i telt, i ei bortgjemt hytte og julefeiring i snøhule, borte fra hverdagslivets luksus gav oss de beste opplevelsene og samholdet. Vi erfarte at ungene har en mye større kapasitet til å gå, bare man setter av god tid og gjør turen til en vandring, og ikke en transportstrekning. Veien ble selve målet. – Lærte dere noe nytt underveis?– Vi voksne har lett for å se langt fram og fram mot neste blåne. Barn ser det store i det små. De er nysgjerrige på alt som rører seg på veien og er flinke til å være i nuet. Vi voksne ble flinkere til å legge til rette for mer undring og lek på barnas premisser. Vi stoppet oftere og oftere opp for å utforske den lille frosken, røyskatten eller bloddråpesvermeren nærmere, noe som gjorde turene til en enda bedre opplevelse, både for liten og stor. Vi ble flinkere til å se det store og det fine i det små. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Kandidat 5</h3>
<div class="factbox">
Fra august 2018 til august 2019 tok familien Holstad Rognerud seg fri for å reise rundt i Norge for å oppleve og dyrke friluftslivet. De kaller seg Villmarksfamilien, og har gjennom formidlingen av turene sine blitt et forbilde for mange familier som ønsker å oppleve naturen, men som synes at dørstokkmila er litt for lang. Christer og Anne Karen tok permisjon fra lærerjobbene, og Ylva (6) og og Isak (8) ble tatt ut av barnehage og skole, for å trekke pusten og gi hele familien opplevelser og minner for livet. Med bobil som base, og gjennom jakt, fiske og sanking har de prøvd å være mest mulig selvforsynte underveis. De har et ønske om å inspirere andre, særlig barnefamilier, til aktivt friluftsliv i norsk natur.
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019" target="_self">HER ER FINALISTENE I ÅRETS EVENTYRER</a> <a href="https://www.netigate.se/ra/s.aspx?s=842177X210590778X33120" target="_self">STEM PÅ DIN FAVORITT</a>
</div>
</div></factboxwrap>– Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk? – Vi har møtt utrolig mange hyggelige mennesker i løpet av året vårt på tur. Folk har vært gjestfrie og rause, lånt bort huset sitt, båten sin, vist oss sine hemmelige fiskevann og foreslått steder vi burde dra til. Møtet med makrellstørja i Vestfjorden og jerven på selveste 17. mai, er møter vi også sent vil glemme.    – Hvilke høydepunkter vil dere trekke fram? – Vi har opplevd mye i løpet av året, men de lengste villmarksturene er nok det vi husker best. Børgefjell på langs med fiskestang og packraft fra nord til sør, 17. mai turen innerst i Lierne nasjonalpark, sjøørretfiske i Steigens villmark og ikke minst månedsoppholdet i Lierne med julefeiring i snøhule og toppjakt i den mørkeste årstida. <div>

 

<a rel="lightbox" title="VILLMARKSFAMILIEN: Her er hele familien Holstad Rognerud, med Christer, Anne, Ylva (6) og Isak (8).">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-01/7295197-1-nor-NO/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-01-crop980.jpg" width="980" height="658" style="border: 0px;" alt="Hele Villmarksfamilien" title="VILLMARKSFAMILIEN: Her er hele familien Holstad Rognerud, med Christer, Anne, Ylva (6) og Isak (8)." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VILLMARKSFAMILIEN: Her er hele familien Holstad Rognerud, med Christer, Anne, Ylva (6) og Isak (8).</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva motiverer dere til å dra på tur?– Vi liker å fiske, jakte, sanke og være på tur. Naturen skaper drømmer og forventninger om hva vi kan oppleve. Det å være på tur gir oss en god følelse og spesiell ro, og et pusterom vi ikke får andre steder. Noen ganger er det nok å ta med seg middagen ut i skogen, fyre opp et bål, la barna klatre i trærne og nyte middagen rundt bålet for å få kontrast til det hverdagslige – maten smaker utrolig mye bedre på tur enn hjemme!     – Hva gjør dere når dere ikke er på tur?– Vi voksne jobber nå som frilansjournalister og formidler friluftsliv, jakt og fiske. Akkurat nå skriver vi ei bok om Snåsamannen som skal gis ut til høsten i samarbeid med Aschehoug forlag. Ylva begynte i 1. klasse når vi kom tilbake fra året vårt på tur, og Isak går i 3. klasse ved Snåsa skole. – Hva er en eventyrer for dere?– En eventyrer er en som er nysgjerrig på livet og naturen, og er en som ikke er redd for å utfordre seg selv og bryte med det vante. Eventyreren har evnen til å gjøre det mange andre bare drømmer om.<div>

 

<a rel="lightbox" title="OPPLEVELSER: Familien har opplevd mye i løpet av året. Foto: Christer Rognerud">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-08/7295201-1-nor-NO/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-08-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Måke på Villmarksfamilien" title="OPPLEVELSER: Familien har opplevd mye i løpet av året. Foto: Christer Rognerud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OPPLEVELSER: Familien har opplevd mye i løpet av året. Foto: Christer Rognerud</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva kan andre lære av din tur?– Å dra et helt år tur passer ikke alle. Rådet vårt er å være ærlig med deg selv og gjøre det du liker best, eller drømmer om. Det er viktig å ha en god plan og være godt forberedt, men alt trenger ikke være på plass eller perfekt når man starter. Det viktigste er å tørre å ta steget og følge drømmen – det som skjer på veien er det største eventyret. Det viktigste er at du følger din drøm. – Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?– Det er en stor ære å bli nominert til årets eventyrer. Hvis Villmarksfamilien skulle bli kåret til årets eventyrer, er det først og fremst en anerkjennelse til alle som er glad i norsk natur. Det minner oss om at vi ikke må ut av vårt eget land for å oppleve store eventyr. Hvis vi blir årets eventyrer vil vi få muligheten til å inspirere flere til å legge ut på små og store eventyr i dette fantastiske landet vårt. <div>

 

<a rel="lightbox" title="Foto: Christer Rognerud">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-06/7295205-1-nor-NO/villmarksfamilien-aarets-eventyrer-06-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Villmarksfamilien-Aarets-eventyrer-06" title="Foto: Christer Rognerud" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Christer Rognerud</div> 
 
 
 </a>



</div>

Villmarksfamilien Holstad Rognerud tok et år fri for å oppleve naturen. Nå er de en av finalistene i Årets eventyrer.

Villmarksfamilien: – Naturen skaper drømmer

Kan du fortelle kort om utgangspunktet for turen, Even? – Det hele startet for 5-6 år siden, da jeg halvveis på fleip og halvveis på alvor sa: «Dersom vi en gang gifter oss, så skal bryllupsreisen bli Alaska på tvers». – Mitt noe fleipete kriterium ble etter hvert en realitet. Så da jeg fridde til Kristina på kanten av isbreen Vatnajökull sa hun ikke bare ja til å dele livet med meg, men også ja til å legge ut på en 1800 kilometer lang ekspedisjon gjennom Alaska. Etter ti intense måneder med trening og planlegging, la vi avgårde fra eskimolandsbyen Kaktovik på Barter Island i nordøst Alaska. Målet var Unalakleet på sørvestkysten. Mellom start og mål ligger 1800 kilometer krevende villmark bestående av tundra, fjell, store elver, sumper og tett krattskog – hjemmet til ca 135.000 bjørn. Ruta hadde ingen gjennomført tidligere. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KANDIDAT 1</h3>
<div class="factbox">
Ekteparet Even Augdal og Kristina Lund Leivestad krysset Alaska til fots og ved hjelp av packcraft. Ruta gikk fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest, og mellom start og mål ligger 1800 kilometer krevende villmark bestående av tundra, fjell, store elver, sumper og gjengrodd vegetasjon, og et rikt dyreliv. Turen skulle bli deres optimale bryllupsreise. Reisen ble imidlertid ikke helt som planlagt. De holdt på å drukne, mistet årer og utstyr, og turen ble spesielt krevende for Kristina som slet med betennelser, infeksjoner og sykdom underveis. De klarte likevel å fullføre hele turen, og etter 5-6 års planlegging klarte de å gjennomføre turen på kortere tid enn forventet., i alt 57 dager på tur.
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019" target="_self" rel="">HER ER FINALISTENE I ÅRETS EVENTYRER</a> <a href="https://www.netigate.se/ra/s.aspx?s=842177X210590778X33120" target="_self" rel="">STEM PÅ DIN FAVORITT</a>
</div>
</div></factboxwrap>Kan du si noe om det å justere turen underveis?– En ekspedisjon som denne, krever nøye planlegging. Det finnes gjerne en Plan A, en Plan B og gjerne en Plan C. Man har et startpunkt og en destinasjon, og opptil flere planer på hvordan man kommer seg fra start til mål.  Tross nøye planlegging, så kan man ikke forutse alle aspekter for hvordan turen utarter seg. Uforutsette hendelser skjer! For oss var det flere hendelser som gjorde at vi måtte gjøre mindre tilpasninger underveis. Likevel holdt vi oss til planlagt rute og gjennomførte på kortere tid enn planlagt. Turen startet på klissvåt tundra hvor vi vasset i smeltevann og kjempet mot råtten lårdyp snø. Vi mistet raskt følelsen i føttene, og det resulterte i at Kristina fikk sterke betennelser i beina. Dette forsinket oss i henhold til tidsplanen vår. Vi måtte legge inn to hviledager og behandle Kristina med betennelsesdempende og smertestillende før hun etterhvert kunne halte videre. Hun beveget seg saktere enn vi hadde planlagt og vi ble nødt til å gjøre justeringer i tidsplan og rasjonere mat underveis. Sterke medisiner over tid svekket immunforsvaret til Kristina og hun pådro seg etterhvert gule stafylokokker. En bakteriell infeksjon som kan bli alvorlig uten behandling. Vi ble nødt til å teipe de åpne sårene for å forhindre videre spredning og sette henne på en antibiotikakur for å ta knekken på infeksjonen. Ikke nok med betennelser og gule stafylokokker, Kristina fikk også Beaver Fever (Giardiasis). Vi renset alt vann vi drakk, men Kristina hadde jukset med tannpussen og brukt vann rett fra elva. Vannet er full av protozoen Giardia lamblia som forårsaker sterke magesmerter, diaré og oppkast. Dessverre hadde vi ikke med den nødvendige medisinen Metronidazol. I to uker slet Kristina med å ta til seg væske og næring. Hun mistet trolig mer enn 10 kilo kroppsvekt, var svært slapp og fikk flere anfall. Tilstanden var på kanten av hva som var forsvarlig, men vi kom oss til indianerlandsbyen Ruby hvor vi fikk tilsendt den nødvendige medisinen med fly fra en venn i Fairbanks. En uklok vurdering vi gjorde av en elv med svært stor vannføring, resulterte i at vi begge nesten druknet. Vi padlet nedover elva i høy fart da den plutselig førte oss inn i en isfelle. Med høye isbanker på begge elvebredder var det umulig å stoppe før vi traff isen foran oss - der elva forsvant inn under isen. Vi krasjet i halvannen meter høy is, Packraften kantret og vi havnet i vannet. Vi ble dratt inn under isen, men hadde flask. Utrolig flaks! Elva var ikke dypere enn at vi kjapt fikk fotfeste og kunne kjempe oss skrått ut av isen. Båten med alt utstyret faststroppet var på god vei ned en råk, men jeg klarte heldigvis å ta den igjen. Likevel mistet vi en åre og diverse utstyr. De neste 150-200 kilometerne padlet vi med én åre og en stokk vi fant. Uhellet gjorde at vi måtte bli fem dager i landsbyen Arctic Village i påvente av en forsending med ny åre. Hell i uhell, så var det en utrolig opplevelse å bo med indianerne og lære om deres levemåte i pakt med naturen.<blockquote>
«Det høres litt klisjéaktig ut, men sannheten er at man kommer hjem fra en slik tur som et litt bedre menneske.»
Even Sverdrup Augdal
</blockquote> Hva ble de største oppdagelsene for din del? – For oss var det spesielt to oppdagelser som gjorde inntrykk: Klimaendringene og bosettelsen i villmarka. Allerede før turen kom ordentlig i gang, fikk vi se direkte konsekvenser av klimaendringene. I Kaktovik landet flyet vårt på et helt annet sted enn der flystripa var merket på kartet. Hvorfor? Fordi den opprinnelige flystripa nå lå delvis under vann på grunn av at havnivået stiger. Videre fikk vi vite av en innbygger at alle husene var blitt flyttet, på grunn av at permafrosten i bakken har begynt å tine slik at husene synker og får store setningsskader. Nå står alle husene litt lenger inn på øya og på påler som kan justeres opp og ned. Det som gjorde størst inntrykk var isbjørnen, og hvordan den endrer oppførsel i takt med klimaendringene. De voksne kunne fortelle hvordan de trygt kunne leke rundt landsbyen i sin barndom. I dag er de på vakt hele tiden. I alle oppholdsrom står det ladde hagler eller rifler, og de er nødt til å ha bjørnepatrulje ute døgnet rundt for å skremme vekk nærgående isbjørn. Kun et par uker før vi ankom hadde en isbjørn brutt seg inn i en garasje og forsynt seg av en fryser. Havisen har trukket seg tilbake og gjort det vanskelig for bjørnen å jakte sel. For å overleve blir bjørnen fristet til å forsyne seg av søppel og mat rundt landsbyen. Den andre oppdagelsen som ga inntrykk er bosettingene i villmarka. Spesielt Arctic Village som ligger fullstendig isolert, hvor fly er eneste måte å ta seg dit, med mindre man følger våre fotspor. Her lever et lite samfunn bestående av drøyt hundre innbyggere. De bor under svært enkle kår, i et værhardt klima. De fleste innbyggerne kjenner ikke verden utenfor sitt lille samfunn, mens de få bereiste gjerne har vært i Fairbanks og/eller Anchorage (begge i Alaska). Vår levemåte er helt fjern for de som bor i Arctic Village. Her dreier det seg om å få mat på bordet, og det er lettere sagt enn gjort når det knapt finnes jobber. Det fiskes og jaktes aktivt året rundt, og fangsten deles mellom innbyggerne. Myndighetene har forsøkt å bedre levekårene deres ved å bygge en flott skole, et vannrenseanlegg, to toaletter, to dusjer, et postkontor og en helseklinikk. Tenk dere to dusjer og to toalett på 100 innbyggere! Utover de offentlige bygningene er det svært enkle tømmerhus med blikktak som innbyggerne bor i. Utenom flott natur er det lite å ta seg til. Det merkes spesielt på ungdommen. De kjeder seg, ser ingen fremtid og flere dropper ut av skolen. Selv om landsbyen har et forbud mot alkohol, så har det utviklet seg et stort rusproblem i landsbyen. Narkotika smugles inn med småfly, og den lille lokale helseklinikken har fokus på rusavhengighet. Tross sine utfordringer, så har vi mye å lære av indianerne. Spesielt hva gjelder å verne om natur, samhold og det å hjelpe hverandre. Deres gjestfrihet er utrolig. Til tross for at vi hadde fancy utstyr og mat, ville de dele sin mat, hjelpe oss med deres kunnskap og dele historier – både positive og negative, slik som undertrykkelse og kampen om eget landområde. Lærte dere noe nytt underveis?– Utover mange nyttige erfaringer, så vil jeg si at vi fikk et større perspektiv på hva som er viktig her i verden. Det høres litt klisjéaktig ut, men sannheten er at man kommer hjem fra en slik tur som et litt bedre menneske. Man får øynene opp for de små øyeblikkene man ofte ikke har tid til å nyte, man opplever en mestringsfølelse som gir følelsen av at alle utfordringer er håndterbare, og man lærer seg å verdsette tid og opplevelser over materialistiske ting.<blockquote>«Vår levemåte er helt fjern for de som bor i Arctic Village. Her dreier det seg om å få mat på bordet, og det er lettere sagt enn gjort når det knapt finnes jobber.»</blockquote>Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk? – I tillegg til hundrevis av caribou, masse elg, bever og fugl, så var vi heldige å møte 16 bjørn og én ulv. De fleste bjørnemøtene var greie, men to av møtene var spesielle: Den ene morgenen våknet vi til lyder av noe stort som tuslet i lyngen rett utenfor teltet. Vi spratt opp og jammen var det en svartbjørn som var på vei rett mot teltet. Den var knappe 10 meter unna da jeg tok ladegrep på pumpehagla og ropte til den. Heldigvis en lettskremt bjørn! På slutten av turen padlet vi en smal elv som var knappe 10 meter bred. Vi padlet i skumringen og kom rundt en sving, og der stod to ettåringer i vannkanten. Det var for stor strøm i elva til å kunne stoppe, så vi hadde ikke noe annet valg enn å følge på. Vi lå midt i elva og passerte de to bjørnene med knappe 5 meters avstand. Ettåringene hadde trolig akkurat blitt sluppet av mora, og var nysgjerrige på hva vi var. Så de bykset etter oss to, tre ganger nedover elva før vi klarte å skremme de vekk. Bjørnene oppførte seg ikke truende, men de var ubehagelig nysgjerrige. Ellers møtte vi eskimoer og indianere i landsbyene vi dro innom. Samtlige, med unntak av én landsby, var svært positive opplevelser. Vi fikk et spesielt forhold til Arctic Village, hvor vi oppholdt oss i hele 5 dager. Der fikk vi nok tid til å knytte god kontakt med enkelte av de knappe 100 innbyggerne som bor svært isolert fra samfunnet ellers. De bor i enkle tømmerhus med blikktak, og må takle det tøffe klimaet så langt nord. Myndighetene har bygd ett vannrenseanlegg samt to dusjer og to toalett som samtlige innbyggere deler. Bebyggelsen bærer preg av at det er få jobber og lite inntekter, men det lille samfunnet har funnet en måte å overleve på. Det jaktes og fiskes, og fangsten fordeles mellom innbyggerne. De har en fascinerende tilknytning til naturen og vet å sette pris på det den bringer dem. I landsbyen Ruby møtte vi en hyggelig mann med en utrolig historie. Bob var selv en eventyrer i sine yngre dager, og hadde padlet deler av Yukon River som 20-åring. Den gangen stoppet han i Ruby hvor han ble værende i tre år. Siden flyttet han tilbake til New Jersey og jobbet der, men det var alltid noe som manglet i livet hans. 41 år senere sa han til kona at han ville flytte tilbake til indianerne i den lille landsbyen, og siden har han blitt værende der. Når han kom tilbake, hele 41 år etter at han først forlot Ruby, hadde indianerne fortsatt utstyret han etterlot seg da han dro. Bob lever nå et lykkelig liv i villmarka og får årlig besøk av kona om sommeren. Hvilke høydepunkter vil dere trekke fram? – Det var mange høydepunkter underveis, men høyest står følelsen av total frihet. Langt vekk fra hverdagen og forpliktelser, så var det bare oss og naturen. Etter hvert som ukene går gir man slipp på tanker som omhandler det som er hjemme, og alt handler om det som skjer akkurat her og nå.  Videre vil vi trekke frem mestringsfølelsen. God planlegging og trening i forkant av turen gjorde at vi håndterte utfordringer som betennelser, infeksjoner, sykdom, bjørnemøter og tunge tak, på en god måte og fikk følelsen av at vi mestrer livet på ekspedisjon. Det var uten tvil den største utfordringen vi har stått i så langt, og det at det gikk så bra gir motivasjon til flere store ekspedisjoner. <blockquote>«Det som gjorde størst inntrykk var isbjørnen, og hvordan den endrer oppførsel i takt med klimaendringene. De voksne kunne fortelle hvordan de trygt kunne leke rundt landsbyen i sin barndom. I dag er de på vakt hele tiden».</blockquote>Hva motiverer dere til å dra på tur?– Det som motiverer oss for å reise på tur er det å oppleve og oppdage. Naturen, enten det er nærmarka eller på et annet kontinent, har så mange flotte opplevelser og fine steder å by på. Naturen er en fantastisk arena for mental avkobling og fysisk utmattelse. Man får utfordret seg selv, både fysisk og mentalt!Hva gjør dere når du ikke er på tur?– Når vi ikke er på tur, så fyller vi dagene med trening, jobb og ulike husprosjekter. Even jobber som mellomleder i et IT-sikkerhetsfirma, og Kristina jobber som konsulent innen strategi. Fritiden bruker vi helst i naturen. Vi har et allsidig friluftsliv bestående blant annet av terrengløping, terrengsykling, padling, langrenn, randonee, jakt, fiske og mange korte- og lange teltturer på ski og på beina. Hva er en eventyrer for dere?– For oss er en eventyrer en person som drives av å utforske og oppdage, gjerne områder langt fra sivilisasjon og det moderne samfunnet. De største profilene og forbildene er helt klart polfarere og oppdagere som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Otto Sverdrup, som med enkelt utstyr utforsket det ukjente. En moderne eventyrer har et helt annet utgangspunkt – Med moderne klær, mat, kunnskap om områder, satellittbilder, -kommunikasjon og -navigasjonsutstyr, så er ekspedisjonene mer tilgjengelig. Likevel finnes det heldigvis fortsatt noen få isdekte områder og store villmarksområder igjen. At noen har vært der før, det betyr ikke stort!(Intervjuet forstsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eventyrlig-bryllupsreise/7294796-1-nor-NO/eventyrlig-bryllupsreise-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="eventyrlig bryllupsreise" /> 
 
 
 </a>



</div><div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/in-brooks-kopi/7294859-1-nor-NO/in-brooks-kopi-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="In Brooks kopi" /> 
 
 
 </a>



</div>Hva kan andre lære av deres tur?– Det må være at dersom man setter seg et hårete mål og jobber målrettet mot det, så klarer man det utroligste. Når vi fortalte om planen vår, var det nok få som trodde at vi ville klare å gjennomføre ekspedisjonen. Folk spurte ofte om vi hadde erfaring med å legge ut på så ekstreme turer fra før. «Nei, en gang må være den første!». Hva vil det bety for dere å bli kåret til Årets Eventyrer?Årets Eventyrer er en pris som står svært høyt. Vi er ydmyke over å være en av finalistene i årets kåring. Det er mange dyktige og inspirerende eventyrere der ute, så dersom vi er så heldige å bli kåret vil det uten tvil være stort!<a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>
LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer" target="_self" rel="">Alt om Årets Eventyrer 2019</a>
</h2>

Ekteparet Even Augdal og Kristina Lund Leivestad benyttet bryllupsreisen til å krysse Alaska på tvers.

Even Augdal: – Vi lærte hva som er viktig her i verden

– Jeg har vært nysgjerrig på oppdagelser og ekspedisjoner hele livet, og hentet inspirasjon ved å lese bøker om eventyrere som Amundsen, Erling Kagge, Børge Ausland, Messner osv. Etter å ha pushet mine grenser ved utskrevet befalskurs i Forsvaret følte jeg meg klar for å prøve min første tur i høyden, Kilimanjaro. Jeg ble totalt bitt av basillen og har ikke sett meg tilbake siden, forteller Thomas Lone. Han er nå i Chile etter å ha fullført Seven Summits, det høyeste fjellet på verdens sju kontinenter. Det er imidlertid hans utradisjonelle akklimatiseringsprosjekter som har ført han blant finalistene til Årets Eventyrer. I 2019 besteg han Chimborazo, Mauna Kea og Everest. – Mitt viktigste ekspedisjonsprinsipp er å følge Amundsens ord, suksessen ligger i forberedelsene. Jeg prøver alltid å tenke worst-case scenario når jeg planlegger turer og lage en tilhørende plan B og C for å ha sikkerhetsmargin når noe uventet skjer. For eksempel ble jeg på tross av grundig fokus på hygiene skikkelig syk i Base Camp på Everest. Legene vurderte å sende meg ned med helikopter og jeg måtte se resten av laget klatre videre uten meg. Takket være 2-3 uker pre-akklimatisering i Sør-Amerika var jeg allerede godt tilpasset høyden. Kroppen ble frisk etter en ukes tid og jeg hadde tid til å bli med laget på toppstøt.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KANDIDAT 4</h3>
<div class="factbox">
For de fleste er Thomas Lone kjent som den yngste norske som har nådd Everest og Seven Summits. Men det er hans særegne akklimatiseringsprosjekter før Everest som gjør han til en av finalistene i Årets Eventyrer. I 2019 nådde Thomas toppen av Chimborazo (6268 moh.) i Andesfjellene, som i tillegg til å være Equadors høyeste fjell er det punktet på kloden som regnes å være lengst vekk fra jordens innerste punkt. Her kjørte han ned på ski fra toppen. Han besteg også Mauna Kea på Hawaii (4207 moh.), som både er øygruppens høyeste fjell og verdens høyeste fjell målt fra havbunnen. Fra før har han bakgrunn som padler på juniorlandslaget, og han har også 4 NM-titler på rad i kiting. 
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019" target="_self" rel="">DETTE ER FINALISTENE</a>
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019/finalistene-er-klare" target="_self" rel="">STEM PÅ DIN FAVORITT</a>
</div>
</div></factboxwrap>Hva ble de største oppdagelsene for din del? – The Seven Summits har tatt meg med på en vanvittig reise verden rundt. Man møter mange fantastiske personer og besøker nye kulturer på alle kontinenter. Å gjøre de tre høyeste fjellene i verden, Chimborazo, Mauna Kea og Everest, med ulike definisjoner – noe veldig få andre har gjort på samme tur var utrolig spennende. Det gav oss et fantastisk grunnlag for å takle den ekstremt tynne luften Everest byr på, samtidig som det gjorde hele eventyret unikt. Vi reiste hele jorda rundt på 80 dager. Min største oppdagelse er hvor vanvittig nydelig natur verden har å by på, og hvor befriende det er å komme seg ut på tur uavhengig om det er en sekketrening i marka eller en 80 dagers ekspedisjon til Mount Everest. Lærte du/dere noe nytt underveis?– Den største lærdommen for min del var viktigheten av å være tro mot seg selv og holde fast i drømmen og målet på tross av alle utfordringene, motgangen og nedturene man opplever på veien. Videre er det mulig å gjennomføre et stort krevende mål uten å sette seg delmål og få hjelp av andre på veien. Vi har et lite, men imøtekommende og hjelpsomt ekspedisjonsmiljø i Norge, og jeg lærte fort å ta kontakt med de som hadde erfaring og absorbere så mye som mulig. Det er bare å ringe, det verste man får er et nei. Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk? Det har vært et privilegium å bli kjent med sherpaene som folkeslag og klatre sammen med dem på mine to ekspedisjoner til Himalaya så langt. Spesielt ble jeg kjent med en barneskole i sherpanes «hovedstad» Namche Bazar gjennom en amerikansk veldedighetsorganisasjon. Jeg gjennomførte en fundraiser på deres vegne for min ekspedisjon til Everest, og møtte barna på veg til toppen for å overføre pengene. Det var en fantastisk følelse, og samtidig en påminnelse på hvor privilegerte vi er i Norge.Hvilke høydepunkter vil du trekke fram? – Det største høydepunktet på turen var definitivt å nå toppen av Mount Everest grytidlig på morgenen 16. mai. Det er vanskelig å beskrive blandingen av følelser ved å gjennomføre noe jeg hadde jobbet så hardt og målbevisst for i mange år og ikke minst drømt om hele livet. Tsering Sherpa og jeg hadde toppen for oss selv i hele 75 minutter, og nøt en uvirkelig soloppgang over Tibets slettelandskap. Jeg kunne se jordens krumning med det blotte øye. Det er den flotteste naturopplevelsen i mitt liv. <blockquote>
«Det var en fantastisk følelse, og samtidig en påminnelse på hvor privilegerte vi er i Norge.»
Thomas Lone
</blockquote>Hva motiverer deg til å dra på tur?– Jeg har alltid vært nysgjerrig på nye opplevelser og ikke minst utfordringer. Mount Everest hadde en spesiell dragning ettersom toppen symboliserer et utrolig unikt punkt på kloden. Det å nå helt opp krever grundige forberedelser og ikke minst sterkt fysikk og psyke. Å gjennomføre et slikt mål gir en fantastisk mestringsfølelse, men viktigst av alt er reisen til målet. Menneskene man møter, landene man besøker og den personlige utviklingen man har på veien er helt fantastisk. Jeg er mer motivert for lange ekspedisjoner nå etter Seven Summits enn noen gang!– Hva gjør du når du ikke er på tur?Jeg har siden min tid i Forsvaret vært fulltidstudent ved MIT og NTNU for å bli sivilingeniør. Det har vært krevende å kombinere studietiden med eventyr og ekspedisjoner og jeg har til tider studert 200 prosent for å frigjøre tid til å dra på tur. Jeg leverer masteroppgaven i juni og skal begynne å jobbe i shipping fra og med høsten 2020. (Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thomas-lone2/7293858-1-nor-NO/thomas-lone2-crop1280.jpg" width="1280" height="854" style="border: 0px;" alt="thomas lone2" /> 
 
 
 </a>



</div>Hva er en eventyrer for deg?– En eventyrer er en nysgjerrig person som søker nye perspektiver, erfaringer og opplevelser enten for seg selv eller andre, og ikke er redd for å ta noe risiko for å nå ambisiøse og unike mål. For meg vil en god eventyrer evne å skape engasjement og motivere og inspirere andre til å sette seg egne mål, utfordre egne evner og dermed bidra til at andre kan få et bedre liv. Hva kan andre lære av dine turer?– Det begynner å bli en god del mennesker som har nådd toppen av Mount Everest og The Seven Summits gjennom tidene. Dog har jeg med mine turer forsøkt å vise hva man kan få til selv i ung alder, ved siden av en svært hektisk hverdag og med et begrenset budsjett. Jeg håper dette kan inspirere andre til å tørre å drømme stort og sette seg ambisiøse mål. Hardt gjennomtenkt arbeid over tid kan gi utrolige resultater, og en slik livsstil har gitt meg utrolig mye mening og glede i livet. Dette mener jeg har overføringsverdi til mange mennesker, ikke kun andre eventyrere. –Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?– Det er en stor ære å få være blant årets nominasjon, sammen med to av mine store forbilder Mike Horn og Børge Ousland. Å bli kåret til Årets Eventyrer ville for meg representert å bli anerkjent av det norske ekspedisjonsmiljøet for mine ekspedisjoner til høye fjell, og det ville vært veldig motiverende for fremtidige turer og eventyr. Å finansiere The Seven Summits som student med deltidsjobber, sponsoravtaler og lån har vært veldig krevende på mange plan. Jeg har det siste året startet som foredragsholder om mine eventyr og ønsker å gjøre mer av dette i året som kommer. Jeg tror tittelen Årets Eventyrer ville gitt meg en svært verdifull troverdighet som foredragsholder og ikke minst overfor fremtidige samarbeidspartnere. Det ville bidratt til å muliggjøre fremtidige turer så jeg kan fortsette og motivere og inspirere andre til å nå sine mål. <blockquote>«Jeg kunne se jordens krumning med det blotte øye. Det er den flotteste naturopplevelsen i mitt liv.»</blockquote>

Thomas Lone er mer motivert for lange ekspedisjoner enn noen gang.   

Thomas Lone:–  Min største oppdagelse er hvor vanvittig nydelig natur verden har å by på

Når det regner ute, og snøen glimrer med sitt fravær, er det litt av en kontrast å komme inn i en hall med snø, minusgrader og frostrøyk. Er det å gå på ski innendørs noe for oss? På den andre siden har vi forlengst både utendørs og innendørs islagte skøytebaner, klatrehaller og svømmehaller.  Kanskje er tiden moden for en innendørs langrennsløype i Norge?   Har man med seg egne ski? Ja. Hvis du mangler du langrennsski ønsker å prøve deg fram, så er det mulig å leie komplett langrennsutstyr.  Hvordan er snøen her inne?Produksjonssnøen er helt ok å gå på, og når den først er laget, er den er laget for å vare noen måneder. Skihallen holder stabilt fire minusgrader, og snøkvaliteten er dermed ganske konstant. På åpningsdagen var det kun tilrettelagt for fristil, men det er laget et klassiskspor. Men mens du utendørs skal holde deg til høyre i sporet, er det motsatt inne på Snø. Her har de lagt sporet helt til venstre.  Hvordan er traseen? Langrennsløypa er lagt helt øverst i hallen over alpinbakken i en messanin. Traseen er omtrent en kilometer lang, fem meter bred og til sammen 31 høydemeter. Med andre ord er det en variert løype, med både flater, motbakker, nedoverbakker og tilhørende svinger. Det er det mulig å forlenge løypa med 500 meter. For deg som vil monsterbakke-trene, er det muligheter for det mellom klokka 6 og 10 på morgenen, før alpinbakken åpner.   Er det verdt å betale 350  kroner for å gå på ski innendørs?  Tja, det er i hvert fall en påminnelse om at tilrettelagte skispor utendørs ikke er gratis det, heller. Vårt inntrykk er at løypa er spesielt egnet som treningstrasé hvis du trenger, eller ønsker, å gå på snø. De som vil dra hit for å gå på ski, er nok primært de som drar hit for å trene eller terpe teknikk. Når det er er gode snøforhold utendørs i nærheten av der du bor, så er nok ute-varianten det de fleste vil foretrekke. Vi møtte på flere i løypa som allerede hadde kjøpt pass, med mål om å legge ned treningstimer her framover. Her vil det være snø hele året. • <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/rullings2" target="_self" rel="">Rulleski for vanlige</a>• <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/verdens-beste-langrennsloeyper" target="_self" rel="">Verdens beste langrennsløyper</a>• <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/naar-barna-vil-skoeyte" target="_self" rel="">Når barna vil skøyte på ski</a> <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>FASILITETER</h3>
<div class="factbox">Det snødekkede arealet er på 36.000 m2. Den varme delen med sportsbutikker, treningssenter, restauranter og andre relevante servicetilbud fordeler seg over tre etasjer. Herfra har du innsyn til skihallen. Det er kun snøhallen som krever skipass.</div>
</div></factboxwrap>LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/nyheter/saann-er-snoe" target="_self" rel="">Sånn er alpinbakken på Snø</a>Hvem møter du i løypa? Her møter du folk som vil ha snø under skiene, enten det er klubbløpere, mosjonister, nybegynnere eller proffer – løypa er åpen for alle. Ifølge Snø skal det være plass til 200-400 løpere. Vi synes høres det mye ut, med mindre alle går i samme takt. Inntil videre er vår erfaring at det jevner seg fint ut. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>ÅPNINGSTIDER</h3>
<div class="factbox">
Mandag-fredag: 06-22
Lørdag-søndag: 17-22
</div>
</div></factboxwrap>Hva trenger du av klær? Det samme som om du skulle gått på ski ute. Vi var glade for at vi husket stillongs, hansker og lue/pannebånd. Selv om fire minusgrader utendørs er relativt, er det konstant inne på Snø. Om det er noe du har glemt eller får behov for, så er sportsbutikken fordelt over tre etasjer og 2000 kvadratmeter. Hva smører du med? Her har vi ikke fasiten ennå, dessverre. Snø har et ønske om å tilby føre for blå festevoks. Er du opptatt av feste ville vi nok heller gått for varmere varianter. Kunstsnø er forholdsvis grovkornet og sliter dessuten mer på smurningen. Klister er ikke tillatt her. (Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="JENTENE PÅ BROEN: Langrennstraseen strekker seg over alpinbakken, med et møtepunkt øverst i den en kilometer lange langrennsløypa. Foto: Gunhild Aaslie Soldal">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-paa-snoe2-2/7293660-1-nor-NO/langrenn-paa-snoe2-crop980.jpg" width="980" height="651" style="border: 0px;" alt="langrenn på snø2" title="JENTENE PÅ BROEN: Langrennstraseen strekker seg over alpinbakken, med et møtepunkt øverst i den en kilometer lange langrennsløypa. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>JENTENE PÅ BROEN: Langrennstraseen strekker seg over alpinbakken, med et møtepunkt øverst i den en kilometer lange langrennsløypa. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div> 
 
 
 </a>



</div>Er det lov å ha med hund?  Nei. Kommer man seg hit uten å ha bil?Ja, med tog eller buss er det omtrent 500 meter å gå til skihallen. Hva får du ikke inne på Snø?  Naturopplevelsen, slik man får ved skiturer i marka eller til fjells, får du ikke her. Men skigåingen får du. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-klassiske-langrennssko" target="_self" rel="">Test av klassisk-sko for langrenn</a>

Snø på Lørenskog er Skandinavias største innendørs skianlegg. Lurer du på hva som venter deg der inne? 

Langrenn på Snø

En hjelm til topptur kan godt være samme hjelmen som du bruker i bakken. Men er du opptatt av å minske vekten, og kanskje også ha på deg hjelmen på vei oppover, er det flere løsninger å tenke på ved kjøp av hjelm. Mange er opptatt av vekt, da det som regel er nok å ha med seg på turen oppover, og dermed blir vekten et vesentlig kriterium. Når intensiteten er høy oppover fjellsidene vil du også sette pris på god ventilering. Mange tar skiene fatt på kveldstid også, og da vil praktiske løsninger som hodelyktfester være lurt.Flere av hjelmene har en såkalt in-mould-konstruksjon, der skallet og innermaterialet er laget i ett. Det er med på å kutte vekten og gjør hjelmen mindre. Innerpadding gjør hjelmen mer komfortabel. Kan den i tillegg tas ut og vaskes eller byttes, er dette et pluss. Er du blant dem som snuser på randonnée-konkurranser, bør du vite at det internasjonalt nå kreves dobbel sertifisering, altså at hjelmen er godkjent både til oppover- og nedoverturen. Hittil er det ikke påkrevd i Norge, men mye tyder på at det vil komme også hit etter hvert.<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="HJELM FOR TOPPTUR: Vi har testet hjelmer både oppover og nedover, som her med Salomon MTN Lab. Foto: Erlend Sande">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-toppturhjelmer-crop1280/7293635-1-nor-NO/test-av-toppturhjelmer-crop1280-crop400.jpg" width="400" height="267" style="border: 0px;" alt="Test-av-toppturhjelmer-crop1280" title="HJELM FOR TOPPTUR: Vi har testet hjelmer både oppover og nedover, som her med Salomon MTN Lab. Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJELM FOR TOPPTUR: Vi har testet hjelmer både oppover og nedover, som her med Salomon MTN Lab. Foto: Erlend Sande</div> 
 
 
 </a>



</div>ALPINKLATREHJELMER Denne typen hjelmer, som Skitrab Attivo, er det flere leverandører som har – og mange som bruker i forbindelse med topptur. Merk at disse kun er godkjent til såkalt mountaineering, eller alpinklatring, med EN 12492-sertifisering. De er lettere på hodet, men gir mindre beskyttelse enn de godkjente skihjelmene.MIPS Hjelmer som er utrustet med MIPS (Multi-directional Impact Protection System), er laget for å minske hodets rotasjon ved et slag. Beskyttelsen bygger på et ekstra lag på innsiden av hjelmen, som kan gli på hjelmens innside ved slag og ytre påvirkning. Dette blir i tester bevist å gi ekstra med beskyttelse for hodet. Foreløpig er det få skihjelmer med MIPS. I denne testen er det kun Dynafit St Helmet som har det.SERTIFISERINGER AV HJELMER Det er hovedsakelig to ulike sertifiseringer som brukes på ski-og klatrehjelmer. UIAA 106 og EN 12492-standarder tester og godkjenner hjelmer for eksempelvis fallende steiner, og ble i utgangspunktet laget for klatrehjelmer. EN 1077-standard tester og godkjenner hjelmer for alpin skikjøring, hvor største belastning skjer i kollisjoner eller når skikjøreren faller. Statistisk kommer den største belastningen på siden eller bak på hjelmen. Denne standarden deles videre opp i klasse A og B, som i hovedsak forteller hvor stor del av siden og bakhodet som er beskyttet av hjelmen. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Om testen</h3>
<div class="factbox">Vi ba om produsentenes anbefaling for toppturhjelmer, og fikk tilsendt et utvalg ulike hjelmer. I testen har vi ikke undersøkt slitestyrke eller hvilke påkjenninger de tåler, men vi har lagt vekt på ventilering, komfort, vekt, og ulike praktiske løsninger som brilletilpasning, hodelyktfester og lignende. Vi har valgt å ikke legge vekt på utseende, da dette blir en individuell vurdering. Vekten er oppgitt uten beskyttelsestrekk eller oppbevaringstrekk for de som har det.</div>
</div></factboxwrap>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/toppturer-for-ferskinger" target="_self" rel="">Rando for ferskinger</a>

En hjelm til topptur-bruk bør helst være lett og godt ventilert, og samtidig gi ekstra beskyttelse både oppover og nedover fjellet. Vi har testet 10 hjelmer som egner seg for topptur.

Test av toppturhjelmer

I Sunnfjord går ein svært uvanleg og snøfattig vinter mot slutten, samtidig som våren møter oss med kvitt pudder langt nedover liene. For første gong på lenge skin sola frå blå himmel mot kvite, snøkledde fjelltoppar. Det er måndag, og måndag betyr jobb, skule og barnehage, men slutten av mars betyr også lange, lyse kveldar. Denne ettermiddagen må jazzballetten vike, leksene får for ein gong skuld vente og middagen blir brødskiver slukt i all hast. Familien skal på vårtopptur, og David på fem skal for første gong prøve «villsnøkøyring» på slalåmski ned bratte fjellsider. Vi et, skiftar klede, festar feller, kokar kakao og pakkar utstyr på ei og same tid. Kjøkkenet er eit kaos, gangen eit katastrofeområde, men iveren og turlysta er på topp hos alle, frå minstemann på fem til den eldste på snart 50! Vi har lykke i vente!!!<blockquote>«Vi et, skiftar klede, festar feller, kokar kakao og pakkar utstyr på ei og same tid.»</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-41-13/3189665-1-nor-NO/13-41-13-crop980.jpg" width="1871" height="1052" style="border: 0px;" alt="047" /> 
 
 
 </a>



</div>Frå parkeringa sender vi ungane i førevegen på lette langrennski med feller. Mali på 10 kan ruta godt, og det å gje David eit forsprang er god motivasjon. Han brukar å vere sliten etter ein lang barnehagedag, så det å legge ut på topptur seint på dag er eit spanande prosjekt. Når mor og far har fått orden  på sekkar og utstyr, er dei yngste to små prikkar øvst i den første tunge lia. Forspranget varar lenge. Vi rundar nye kneiker, og ser at ungane lett som røyskattar nærmast fyk opp fjellsidene. Tungt lasta pesar den eldre generasjon i baktropp og prøver å hale innpå. Alle gode triks for å motivere David mot toppen kan vi la fyke med den lette brisen. «Eg er sååå stolt av han», smiler Mali når vi endeleg tar dei igjen.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-48-03/3189673-1-nor-NO/13-48-03-crop980.jpg" width="1701" height="957" style="border: 0px;" alt="102" /> 
 
 
 </a>



</div>Storesystera er tydeleg imponert over veslebror sin denne kvelden.Skuggane er kalde, men sola glødar med varme strålar. Snøen glitrar om kapp med fjorden og havet langt der ute. På toppen av Fausekvarden (853 m.o.h.) sukkar vi lykkelege og sluker utsikta i store andedrag. Storehesten og Bleja kneiser stolte og vakre midt imot. Likevel er det havet vi vender oss mot når vi hukar oss ned for kvilepause i ly bak ein knaus. Det er ei majestetisk utsikt, og ein vakker kontrast; snø og sjø.<blockquote>«Nedturen er ein opptur som ord ikkje kan fange.»</blockquote>Pudderet ventar. Ungane bytter sko og får på slalåmski. Dei storgleder seg, vi vaksne er spent. Korleis vil femåringen klare utfordringa? Nedturen er ein opptur som ord ikkje kan fange. David sklir som ein konge, og alle fire nyt ein lykkerus av puddersnø, latter og svingar.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-48-50/3189677-1-nor-NO/13-48-50-crop980.jpg" width="1871" height="1036" style="border: 0px;" alt="182 - Kopi" /> 
 
 
 </a>



</div>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/barnevennlige-skifjell" target="_self" rel="">Barnevennlige skifjell</a>– Ååååå, vi har såååå lyst opp igjen, sukkar vi då vi er nede på flata.I den siste stripa av kveldssol finn vi ein lun plass i snøen og et kvelds med skiver og kakao. Med go’kjensla vel plassert i sinn og skinn må vi motvillig vende nasa heim til lekser, kveldsjobbing, rydding av katastorfeområdet og klargjering for ein trøytt tysdagsmorgon. Ingen angrar. For ein slik tur betalar vi lett medaljens bakside!!! LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/slik-laerer-du-barna-slalaam" target="_self" rel="">Slik lærer du barna slalåm</a>

Ein fin pudderdag kan rette opp ein elles dårleg vinter. 

Topptur til Fauskevarden 

– Vi ønsker å drive en virksomhet som bidrar positivt til samfunnet rundt oss. Vi har en misjon om å gjøre verden til et litt bedre sted, og vi jobber kontinuerlig mot på flere områder. Vi håper også vi kan være med å bidra til å forenkle og forklare bærekraft ut til våre kunder, siden omfanget er så stort, sier Hege Nilsen Ekberg.Stormberg har satt seg som mål at de som virksomhet ikke skal sette negative spor etter seg. – Vi har vært klimanøytrale i mer enn 10 år. Det vil si at vi årlig analyserer hele verdikjeden vår, jobber systematisk med å redusere utslipp og kompenserer for alt vi slipper ut, også for kundenes bruk og vask av klær vi selger. Vi er ikke i mål, ingen vil noen gang være det. Det handler om å kontinuerlig endre seg, og jobbe for å gjøre ting enda litt bedre og riktigere for generasjonene som kommer etter oss, mener hun.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURUTSTYR</h3>
<div class="factbox">
I en artikkelserie setter UTE søkelys på bærekraft i friluftsbransjen. 
• Norrøna: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/norroenas-baerekraft-direktoer-det-er-komplisert-med-resirkulerte-fibre" target="_self" rel="">– Det er komplisert med resirkulerte fibre</a>
<a href="https://us6.list-manage.com/subscribe?u=74f556c78b&amp;id=93073bc2e3" target="_self" rel="">Abonner på UTEs nyhetsbrev</a>
</div>
</div></factboxwrap>Mens mange velger å flytte produksjon fra Asia til Europa, produserer Stormberg sine klær i Kina. Ifølge Stormberg-sjefen følger det med strenge krav til avfallshåndtering, kjemikaliebruk og produksjon. I tillegg kommer det sosiale aspektet. Stormberg har fra starten av engasjert seg for arbeidsforhold og lønn til fabrikkarbeidere.  De har også vært en forkjemper for mer åpenhet, blant annet om fabrikklister.– Handel med utviklingsland hjelper lite om den holder folk nede i fattigdom. Det er helt avgjørende at veksten som kommer i fattige land kommer hele befolkningen til gode og at tilvirkning av varer skjer på en måte som ikke skader miljøet i lokal eller global sammenheng, sier Hege. Hun trekker også fram det systematiske arbeidet med å  fase ut konvensjonell bomull fra kolleksjonen, som krever store landområder som ellers kunne vært brukt til matproduksjon.– Faktisk sies det at bomullsproduksjon står for 11 prosent av verdens sprøytemidler og hele 25 prosent av verdens insektmidler. I tillegg krever bomullsproduksjon vanvittig mengder vann, som er mangelvare i store deler av verden, forteller hun. <blockquote>
«Handel med utviklingsland hjelper lite om den holder folk nede i fattigdom.»
Hege Nilsen Ekberg, daglig leder i Stormberg 
</blockquote>Det at turklær ikke skal koste for mye for småbarnsfamilien er noe av det som identifiserer Stormberg. Da UTE intervjuet <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/stormberg-steinar" target="_self" rel="">Stormberg-gründer Steinar J. Olsen</a> for noen år tilbake, poengterte han at det var et stort marked for dem som ikke ønsket å bruke mye penger på friluftsklær. – Særlig når vi ikke er dyrest i klassen, er det ekstra gøy å se at vi vinner tester, slik som vinterdressen og regntøyet vårt til barn som magasinet Foreldre &amp; barn har kåret til best i test flere år, selv om vi var i konkurranse med langt dyrere merker, sier hun.  Av norske forbrukere ble Stormberg kåret til norsk tekstilbransjes mest bærekraftige selskap på Sustainable Brand Index. De fikk også 2. plass på Sosial innovasjon i Norsk innovasjonsindeks i 2018. – Vi er ydmyke og stolte over å ha kommet så høyt opp på kåringene flere år på rad, sier Hege.<blockquote>
«I Stormberg har vi opplevd personer som har brent klærne fordi vi støtter WWF sitt arbeid for mer natur, eller fordi vi ga penger og jobb til syriske flyktninger.»
Hege Ekberg Nilsen
</blockquote>Selskapet har satt av 1 prosent av omsetningen til samfunnsnyttige og humanitære formål, som innebærer støtte til blant annet WWF-prosjekter, kennel for dyr til de som må bo på krisesenter og andre prosjekter som harmonerer med deres egne verdier og som kundene er opptatt av.– Selv mener jeg det er viktig å ikke ta seg selv for høytidelig, og jeg kunne ønske at flere turde å snakke høyt om det de engasjerer seg for, selv om det kan være upopulært for noen. I Stormberg har vi opplevd personer som har brent klærne fordi vi støtter WWF Verdens naturfond sitt arbeid for mer natur, eller fordi vi ga penger og jobb til syriske flyktninger. Merkevarer skal tjene penger, men vi tror også at merkevarer i 2020 skal tjene et fellesskap gjennom å bruke sin stemme. Også i de tilfeller det å ta et standpunkt i samfunnsdebatten har en risiko ved seg. Kanskje er det nettopp i slike saker det er viktig at selskaper våger engasjere seg, spør hun.  Det er mange aktører i det midtre prissjiktet av sports- og fritidsklær. Stormberg-lederen medgir at det et et tøft marked.  – G-Sport er borte, XXL har gjort store endringer og handlemønsteret er i endring. Det siste året har vi jobbet med utviklingsprosjekter som skal rigge oss for videre vekst og utvikling, sier hun. Hun har inntrykk av at neste generasjon ikke er like opptatt av å eie, og at dette vil åpne opp for nye forretningsmuligheter framover. I løpet av året planlegger Stormberg å lansere nye løsninger i butikkene både for utleie og gjenbruk.   Hun krysser over i andre bransjer for å finne eksempler som hun synes imponerer og inspirererer innen bærekraft. – Ikea er ledestjerner på området, fordi de er så frampå i sine bransjer. Det å fjerne alle engangsartikler av plast innen 2020 for eksempel, og utslippsfri hjemlevering til kunden er veivalg som også gjør det enklere for kunden å velge bærekraftig, sier hun.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-turskjorter" target="_self" rel="">Test av turskjorter</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Stormberg AS</h3>
<div class="factbox">
Ansatte: 261
Sum driftsinntekter: 401 829´ NOK
Driftsresultat: 10 423´NOK 
Produksjon: Kina
</div>
</div></factboxwrap>

– Som merkevare har vi en mulighet til å påvirke samfunnet rundt oss. Den er vi opptatt av å bruke, sier Hege Nilsen Ekberg, daglig leder i Stormberg.

Stormberg markerer 10 år som klimanøytralt  selskap

Børge Ousland og Mike Horn kom omsider trygt tilbake til Norge og fastlandet etter <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/lars-ebbesen-om-boerge-ouslands-ekspedisjon-det-er-et-dramatisk-kapploep" target="_self" rel="">de dramatiske dagene på polisen.</a> Nå er de blant <a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019/finalistene-er-klare" target="_self" rel="">finalistene i Årets eventyrer</a>, og her kan du lese hvordan Ousland selv opplevde turen - og hva han har lært.– Kan du fortelle kort om utgangspunktet for turen? – Vi gjorde denne turen rett og slett fordi vi lenge har hatt lyst til å gjennomføre en klassisk polarekspedisjon. Krysse Nordpolen på ski ved å bli satt av og bli hentet ved iskanten med båt. Så enkelt er det.– Kan du si noe om det å justere turen underveis?– Det hender at det er nødvendig å justere, spesielt på en slik tur, som i stor grad var nybrottsarbeid. Det var jo ingen som hadde gjort en lignende ekspedisjon på Polhavet på denne tiden av året før. Den eneste justeringen vi måtte gjøre var å bruke en annen båt enn den vi først planla å bruke. Plan A: Mike Horns båt, Pangaea. Plan B var en annen båt. Vi startet ved å bli satt av langt inne i drivisen med Pangaea. Dette er en relativt liten båt og på grunn av erfaringene fra starten ønsket ikke Mike lenger å ta båten sin inn i den tykkere og tettere isen nord for Svalbard, i frykt for at den ville havarere. Vi begynte derfor tidlig å se oss om etter en mer solid båt, og valget falt på Lance. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KANDIDAT 3</h3>
<div class="factbox">
Den opprinnelige planen var å krysse hele Polhavet fra Alaska til Svalbard på klassisk vis, settes av med båt og gå på ski med pulk og plukkes opp med seilbåt. De kom seg helt inn til helt til 85 grader og 30 minutter nord med seilbåt, noe som ville vært helt utenkelig for tjue år siden. Turen i isødet tok 87 dager, og ble mer ekstrem ventet. Isen var tynnere og vanskeligere enn forutsett, og den drev dem mye i feil retning.  Oppbygging av vanskelig is nord for Svalbard gjorde at de valgte bytte til ishavsskuta «Lance». Den ble liggende fast i isen i to uker etter at polfarerne kom frem. Det er første gang siden Nansen og Johansen i 1895/1896 at noen har forlatt en skute i drivisen, og det er første gang noen har krysset polhavet iskant til iskant i mørketiden. 
<a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer/finalister-2019" target="_self" rel="">ÅRETS FINALISTER</a>
<a href="https://www.netigate.se/ra/s.aspx?s=842177X210590778X33120" target="_self" rel="">STEM PÅ DIN FAVORITT</a>
</div>
</div></factboxwrap><div>

 

<a rel="lightbox" title="TYNN IS: Ousland sier han er overrasket over hvor tynn isen var da de startet. Foto: Børge Ousland">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-3/7292565-1-nor-NO/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-3-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="På vei over isen" title="TYNN IS: Ousland sier han er overrasket over hvor tynn isen var da de startet. Foto: Børge Ousland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TYNN IS: Ousland sier han er overrasket over hvor tynn isen var da de startet. Foto: Børge Ousland</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva ble de største oppdagelsene for din del?– Jeg ble overrasket over hvor utrolig mye tynn og oppbrutt is det var i starten. Ofte padlet vi (med de små gummibåtene våre) opp til ti ganger om dagen, eller gikk på ski over enorme områder bare med noen cm med is mellom oss og havet under. Det var en veldig spesiell følelse. Dessuten var det en positiv oppdagelse at kroppen fungerte som før. I en alder av 57 år var jeg litt spent på det, men jeg hadde trent godt. Det viser seg at kroppen «husker» og jeg kom snart inn i den vante rytmen det er å trekke pulk over lang tid, og følte egentlig ikke at det var noe særlig forskjell fra tidligere turer.– Lærte du/dere noe nytt underveis?– Det ble ikke overskudd til de store tankene. Det vi opplevde var såpass ekstremt at det handlet i stor grad om å overleve fra dag til dag. Spesielt var fuktigheten ille, alt iser ned når det ikke er noe sol som tørker opp. Vi sov i en plastpose for å hindre at fuktigheten fra kroppen skulle ødelegge soveposematerialet, og hver kveld tok det en times tid og børste klærne fri for is og rim. Det verste var likevel og måtte gå ut av den varme gode soveposen om morgenen, ta på seg de isete klærne og skoene og så ut i kulda. Vi hadde tre perioder hvor det var minus 40 eller kaldere.– Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk? – Beste minnet er da vi møtte Bengt Rotmo og Aleksander Gamme på isen, de hadde gått ut fra Lance for å møte oss i tilfelle vi ikke skulle klare å nå båten med egne midler. Det var en stor opplevelse å møte mine to gode venner på isen, som de første menneskene på nesten tre måneder. Samme dag skjedde også det verste på turen, bare noen timer før dette møtet gikk Mike gjennom isen. Det var kaldt, 25 minus og mye vind, og jeg trodde en stund dette var slutten på ekspedisjonen. Men ved å få teltet opp i en fart og begge primusene i gang fikk vi varmen i han og skiftet til tørre klær.<blockquote>
«Jeg ble overrasket over hvor utrolig mye tynn og oppbrutt is det var i starten.»
Børge Ousland
</blockquote>(Intervjuet fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="I TELTET: Det ble ikke tid til de store tankene, ifølge Ousland. Her er Mike Horn i teltet. Foto: Børge Ousland">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-4/7292569-1-nor-NO/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-4-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Mike Horn i teltet" title="I TELTET: Det ble ikke tid til de store tankene, ifølge Ousland. Her er Mike Horn i teltet. Foto: Børge Ousland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I TELTET: Det ble ikke tid til de store tankene, ifølge Ousland. Her er Mike Horn i teltet. Foto: Børge Ousland</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hvilke høydepunkter vil du trekke fram? – Å se lysene fra Lance var også et stort høydepunkt, vi så faktisk lysene to dager før vi nådde båten. Når vi startet ble båten Pangaea mindre og mindre i horisonten bak oss, mens nå vokste Lance mot oss.– Hva motiverer deg til å dra på tur?– Jeg trenger ikke så mye motivasjon for å dra på tur, det føles naturlig, og jeg gjør det fordi jeg liker det og synes det er spennende. Men hvis jeg skal nevne en grunn er det ønsket om å være tett på både naturen og en selv.– Hva gjør du når du ikke er på tur?– Nå fremover blir det mye Manshausen, en reiselivsdestinasjon i Steigen som jeg har lagt mye av sjela mi i. Vi får nytt vertskaps-par neste måned så da blir det en del å ta tak i. Samt at forespørslene om foredrag øker etter slik massiv medieoppmerksomhet som vi fikk mot slutten av denne turen.<blockquote>
«Det viser seg at kroppen «husker» og jeg kom snart inn i den vante rytmen det er å trekke pulk over lang tid, og følte egentlig ikke at det var noe særlig forskjell fra tidligere turer.»
Børge Ousland
</blockquote>(Intervjuet fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="OVER ISEN: Mike Horn og Børge Ousland måtta ta mange turer i de oppblåstbare gummibåtene. Foto: Børge Ousland">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-7/7292573-1-nor-NO/borge-ousland-mike-horn-ekspedisjon-7-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="På Isen" title="OVER ISEN: Mike Horn og Børge Ousland måtta ta mange turer i de oppblåstbare gummibåtene. Foto: Børge Ousland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OVER ISEN: Mike Horn og Børge Ousland måtta ta mange turer i de oppblåstbare gummibåtene. Foto: Børge Ousland</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva er en eventyrer for deg?– En person som er nysgjerrig på livet og som ikke bare lurer på hva som skjuler seg bak horisonten, men går for å oppleve det selv.– Hva kan andre lære av din tur?– Det koker vel ned til å gjøre det umulige mulig, hva man kan få til med gjennomføringsevne og viljestyrke. Erfaring og god planlegging er også nøkkelord, vi ville neppe klart denne turen uten erfaringene fra vinterturen i 2006. Da gikk Mike og jeg til Nordpolen vinterstid sammen. – Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?– Det er spesielt stas å bli nominert til en slik pris i eget land synes jeg!LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/helt-paa-vidda" target="_self" rel="">Børge Ouslands vinterskole</a>

Les intervjuet hvor Børge Ousland og Mike Horn reflekterer over den ekstreme turen over polisen – som også har gjort dem til finalister i Årets Eventyrer 2019.

Børge Ousland: – Handler om å gjøre det umulige mulig

Ingredienser 200 g mjuke dadlar (gjerne økologiske)200 g rå cashewnøtter uten salt100 g smelta kokesjokolade eller anna mørk sjokolade250 g salte cashewnøtter <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURMAT</h3>
<div class="factbox">Sigrid Henjum er UTEs faste turnatskribent. Finn flere oppskrifter <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat" target="_self" rel="">her</a>.</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Slik gjer du: </h2>Legg cashewnøttene i vatn i omlag 1 time.Sil av nøttene og ha dei og dadlane (uten stein) i ein foodprossesor.Køyr i eit par minutt før du tilset halvparten av dei salte cashewnøttene og smelta, avkjølt sjokolade. Køyr alt saman til det blir ein nokså jamn, klissete masse. Vask og tørk foodprossesoren og køyr resten av dei salte nøttene til det blir små bitar.Legg «strøet» på eit flatt fat.Lag små kuler av massen og rull dei i knuste salte nøtter.Legg dei ferdige kulene ut på matpapir og set kaldt.Når dei er avkjølte, kan du pakka dei ned i små boksar, klare til tur.Kulene held seg heilt til våren om dei får stå kaldt, men du har sjølvsagt ete dei opp lenge før det.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS</h3>
<div class="factbox">Ta litt olje i hendene når du skal rulla kulene, så blir det ikkje så klissete.</div>
</div></factboxwrap>LES OGSÅ:<a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/oppskrift-paa-holsen-sin-sop-i-hop" target="_self" rel=""> Ekstra god – og rask – turlunsj</a>

På vinteren er det fint å få i seg god og rask energi for å nå toppen på ski. Cashewnøtter og dadlar med litt salt og sjokolade held seg lenge, og smakar utruleg godt. 

Energikuler

Det er en glimrende dag for å holde seg i sporet.Værvarslet melder om ni sekundmeter vind og regn på opp til 1000 meter, men vi har et nanohåp om at det vil falle som snø likevel. Sikten idet vi legger ut fra Ringerudsetra i retning Høgfjell er minimal.  Kall gjerne Vikerfjell en avstikker, men usentralt er det ikke. Oslos 700.000 innbyggere bare har to timers reisevei hit. Det samme har 117.000 drammensere. De som bor på Hønefoss kan komme seg hit på en drøy time. Selv Gardermoen er nært. Men det er forståelig at det ikke kryr av folk. Skiløping er ikke for alle. Dessuten er det et merkelig vær. Er det regn? Snø? Eller er det dette som presist kalles yr?(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="KLASSISK STIL: Artikkelforfatteren på vei ut av skogen.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-vikerfjell-2/7283952-1-nor-NO/langrenn-vikerfjell-2-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Langrenn-Vikerfjell-2" title="KLASSISK STIL: Artikkelforfatteren på vei ut av skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLASSISK STIL: Artikkelforfatteren på vei ut av skogen.</div> 
 
 
 </a>



</div>Det hvitkledde landskapet leverer uansett både vinterstemning og høyfjellsstemning. Klærne ises ned, men det er bare på utsiden. Jeg tar meg selv i å bli enda mer glad i primaloft-vesten, hvilket smart plagg for oss som ikke går så fort på ski. Armene er fri, og godt er det for de må jobbe i motvinden. Nå er det ikke yr. Det pisker mot fjeset.– Jeg har kompiser som kanskje ikke ville vært kompiser mer om de var med, sier fotograf Kristoffer, mens vi jobber oss oppover og forbi skoggrensa.  LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/langrennsparadiset-paa-hedemarksvidda" target="_self" rel="">Langrennsparadiset på Hedemarksvidda</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="Foto Kristoffer H. Kippernes">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-vikerfjell-5/7283964-1-nor-NO/langrenn-vikerfjell-5-crop980.jpg" width="980" height="1470" style="border: 0px;" alt="Langrenn-Vikerfjell-5" title="Foto Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto Kristoffer H. Kippernes</div> 
 
 
 </a>



</div>UTE-TV: <a href="https://www.utemagasinet.no/ute-tv/god-paa-langrenn" target="_self" rel="">God på langrenn</a>Snøen under oss veksler mellom silkeføre, sprøtt og isete, tidvis nysnø. Felleskiene kommer til sin rett. Hvordan skulle vi i det hele tatt smurt for så vekslende forhold?Vi ankommer snart Høgfjellkrysset og blir presentert for en rekke muligheter videre. I klarvær hadde vi kanskje fått en fornemmelse av hvordan det ser ut her, men i dag gjør Høgfjell (1010 moh.) gjør seg usynlig for oss.Det å ha noe til gode, er ikke det verste en kan ha, er vi enige om.<blockquote>«Er det regn? Snø? Eller er det dette som presist kalles yr?»</blockquote>Det neste valget vi står overfor er retur samme vei som vi kom, eller å spandere på oss tre kilometer til for å få en runde. Det er en enkel avgjørelse, vi går for det siste. Det bærer umiddelbart nedover med oss, og enda mer nedover før vi er nede i skogen. Vi må stake i unnabakke. Det er en slik dag.   Det blåser ikke like kraftig nede i skogen som oppe på fjellet. Løypekjørerne har banet en fin vei til oss mellom furutrærne. Kristoffer setter inn noen voldsomme trønderklyv i motene.–  Æ hate å gå sakte i motbakka, sier han.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="Foto Kristoffer H. Kippernes">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-vikerfjell-7/7283972-1-nor-NO/langrenn-vikerfjell-7-crop980.jpg" width="980" height="1470" style="border: 0px;" alt="Langrenn-Vikerfjell-7" title="Foto Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto Kristoffer H. Kippernes</div> 
 
 
 </a>



</div>Vi passerer et skilt hvor det står Veslefjell, ser hytter og hører menneskestemmer. Vi forstår at turen snart er over. Og selv om vi ikke har sett stort, og selv om jakka er så frossen at den står av seg selv, så har vi definitivt vært på sporet av noe bra.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/skitur-paa-krokskogen" target="_self" rel="">Langrennstur på Krokskogen</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Vikerfjell</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-vikerfjell-kart/7283948-1-nor-NO/langrenn-vikerfjell-kart-crop400.jpg" width="400" height="324" style="border: 0px;" alt="Langrenn-Vikerfjell-kart" /> 
 
 
 </a>



</div>
HVOR: Vikerfjell ligger omtrent en times kjøring nord for Hønefoss. Vinterstid har området ca. 115 kilometer oppkjørte, blåmerkete skiløyper i lettkupert turterreng. Vikerfjell Skiløyper har ca. 80 km og Nes sti- og løypeforening (ca. 35 km), som knyttes sammen. Høgfjell (1010 moh.) ligger helt sør for Vikerfjell. 
DENNE TUREN: Ringerudseter – Høgfjell – Ringerudseter (15 kilometer). 
REISEN DIT: Avkjøringen til Vikerfjell ligger på E16, omtrent en time nord for Hønefoss. Bomvei, tar kort. Tosseviksetra har romslig parkeringsplass og åpen varmestue med kiosk i helger og ferier om vinteren. 
OVERNATTINGSMULIGHETER: DNT Vikerkoia og privat hytteutleie. For mer info: <a href="http://vikerfjell.com" target="_self">vikerfjell.com</a>
</div>
</div></factboxwrap>

Når det regner i Oslo, regner det kanskje også på Vikerfjell. Men det blir uansett ikke det samme.

Langrenn på Vikerfjell

Sekken er pakket som en normal dagstursekk når du likevel sover inne. og innholdet i sekken er stort sett er uforandret gjennom hele sesongen. Det som varierer mellom turene er om jeg har med stegjern og isøks, og eventuelt sikringsutstyr i form av klatresele, tau etc.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/skiferie-i-lofoten" target="_self" rel="">Din guide til skiferie i Lofoten</a>1.Staver - Det er viktig med godt grep nedover øvre del av staven når man traverserer. Jeg foretrekker staver med klikk-feste mellom øvre og nedre del fremfor «twist lock», som har en tendens til å løsne etter hvert. 2. Sekk - Rundt 40 liter fungerer på alt fra dagsturer til en uke på Haute Route. Det jeg liker best med min sekk, er muligheten til å ha hjelmen i topplokket, samt at det er todelt rom for vått og tørt. 3. Ski - Jeg kjører telemark og sverger til EVI sine «Televisjon». De er spesiallaget for telemark ved å ha et innsving som tar hensyn til at vekten forflytter frem og bak på skien, alt ettersom det er inner- eller ytterski. De er lette nok til å være en flott toppturski og rå nok til å være en ypperlig frikjøringsski. Gjennomsiktig glassfiber gjør at man ser kjernen.4. Tørt skift - Liten, komprimerbar pakksekk med ekstra ulltrøye, tørr lue, hansker og sokker ligger alltid i sekken. Både fordi det er luksus å skifte til tørt på toppen, men også i tilfelle det blir lengre opphold ute enn planlagt.5. Skredutstyr - Sender/mottaker, søkestang, spade og skredkort fra Varsom er alltid med på tur. 6. Fotoutstyr - Jeg er gammeldags og går for speilrefleks, til tross for ekstra vekt. Ofte er også Go Pro med på tur. Av ekstrautstyr jeg har blitt avhengig av er Peak Design Capture Camera som et hurtigfeste, som gjør at man alltid har kamera tilgjengelig på skulderstroppen på sekken.7. Mekkestæsh og førstehjelp - Skjøtesett for staver, gaffatape, ståltråd, strips, eventuelt lette reservedeler for binding og «lærkallj» (leatherman) kan alltid komme godt med. Av førstehjelp er det med sportstape, gnagsårplaster, smertestillende og gasbind.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-topptursekker-for-langtur" target="_self" rel="">Test av topptursekker (35-45 L)</a>

Dagstursekken kan pakkes ganske enkelt når det er hotellstandard på overnattingene.  

Slik pakker du dagstursekken  

– Hvordan vil du beskrive skifjellene i Lofoten?– Lofoten er ganske alpint. Det er mange bratte fjell og de er bratte fra starten av. Anmarsjen er sjelden lang og det er mye variert terreng. Vi har ikke de høyeste fjellene, men det er mulig å gjøre morsomme kombinasjoner som gjør at du får store dager ute.– Hva er skituristene opptatt av når de kommer hit? – Stort sett er det skikjørere med erfaringer fra forskjellige plasser som kommer. De er innforstått med at vær og føre kan variere, og de vil helst ha så fin snø som mulig. Skikjøring i Lofoten er unikt gjennom at vi er på øyer. Du går opp fra havet, og når du kommer opp ser du havet fra flere kanter. Den utsikten er det som mange søker. Vi har mange klassikere, men Geitgaljartind, eller Geitgaljen, er en superklassiker som mange presser hardt på for å få gjort unna. Der kan det være ganske fullt i høysesongen. – Er det problematisk at mange oppsøker de samme fjellene?– Nei, det vil jeg ikke si. Det er en del skiturister, men du skal ikke ha mye fantasi for å finne usporet snø. Det som kan være en utfordring er ved krevende skredproblemer, for eksempel når det er vedvarende svake lag, for her er det mindre terreng hvor du kan holde deg helt unna utløpssoner og skredterreng. Da kan det være utfordrende at det er mange som skal på ski på de samme fjellene.  – Hvordan har skiturismen utviklet seg i Lofoten de siste årene? – Det har gått jevnt oppover, i likhet med vinterturisme i Lofoten generelt.  <blockquote>«Det spesielle for Norge er at vi har ikke så mye tilrettelegging med store heissystemer, skuterkjøring og heliskiing. Det å være på ski og kanskje ikke møte noen andre er ganske spesielt for mange.» </blockquote>– Har det ført med seg noen nye utfordringer?– En utfordring er infrastrukturen i Lofoten. Det går flybuss fra Evenes til Lofoten, men det er dårlig forbindelse. Parkeringsplasser til dels for skikjørerne er også en reell utfordring. Det har også vært en del reaksjoner lokalt på store grupper med 30-40 gjester som bruker fjell som er populære og kjører opp all snøen. Da reagerer folk på det. Dette er turer med store båter og mange skikjørere, hvor det blir lagt igjen lite penger lokalt. – Cruise-mentaliteten? – Ja. I Lofoten er man vant til turister og grupper, og forstår at turisme er med på å drive lokalsamfunnet. Men når folk kommer og bare tar og ikke gir, så føles det tungt og unødvendig. Folk har vel gitt litt opp, vi har ingen verktøy for å hindre det. Det er sentralt for oss som jobber med dette at vi får lagt igjen noen penger lokalt. Jeg tror det er viktig med lokale aktører, som er med og bygger og bidrar lokalt, har adresse her og skatter her, om vi skal få til bærekraftig turisme. Ikke at pengene går til noen som har en fiktiv postboks eller gir inntrykk av at de er lokale, for det er det flere varianter av. Jeg tror det er sentralt for en bærekraftig turisme i Norge at vi har lokal forankring og eierskap til området vi driver virksomhet i.– Noen vil beskrive dette som ordinær markedskonkurranse? – Ja, ingen eier fjellet, folk er fri til å gjøre det de vil. Men som bedrift handler det også om å tenke samfunnsansvar, slik tenker i hvert fall vi. Når vi besøker steder, gjør vi det med mindre grupper og prøver å legge igjen penger lokalt til seriøse aktører. Vi har blitt forespurt å guide for disse turene, men vi har egentlig hatt nok, i tillegg til at vi ønsker å jobbe med mindre grupper. Vi bruker også båt på enkelte turer, men da i samarbeid med lokale aktører og med små grupper.– Hva du opptatt av når du tar med folk på tur?– Sikkerhet er sentralt, i tillegg til å skape gode opplevelser for gjestene ute. I dag går alt så fort, folk har en hektisk hverdag, for mange er stillheten og det urørte i naturen det viktigste. Vi bruker, transparent føring og involvere gjestene i beslutningene vi gjør og lar dem få lære noe underveis. Jeg tror mange setter pris på den nordiske fremtoningen, der vi er lite opptatt av lederroller og mer opptatt av gruppa.– Google, Yr, Tripadvisor og andre aktører gjør det lett å egenorganisere turer, hvordan er utviklingen Lofoten, slik du erfarer det? – Det har alltid vært mange som har kommet hit på eget initiativ. I Europa og Nord-Amerika er det mer kultur for å bruke guide for å finne god snø, ikke bare fordi det er trygt. Det er en trend som nok er på vei her også. Vi har flere grupper der folk er rutinerte og gjøre mye på egenhånd, men som vil få tilgang til lokalkunnskapen. Lokalkunnskap deler vi gjerne av til våre gjester, det er vårt fortrinn at vi er lokalkjente og at vi bidrar lokalsamfunnet. Northern Alpine Guides bruker IFMGA-sertifiserte guider/tindevegledere. For oss er det viktig når vi tar betalt for å ta med folk i fjellet. Ved at vi gjør det slik, snakker alle guidene samme språk, har samme utgangspunkt og det gir oss en trygghet på at vi leverer best mulig opplevelser hver dag. – Hva bør skiturister som vil til Lofoten forberede seg på?– De bør forberede seg på at man skal til en ny plass. Det er helt sentralt å følge med på skredvarsel og værvarsel, og tilegne seg mest mulig informasjon før man drar. Man må ha kunnskap for å ferdes i bratt terreng. Er man ikke trygg på det, så kan man hyre en kvalifisert guide, om ikke annet for en dag eller to. En kan finne masse fine skiturer som ikke er så bratte også. Det er ikke trangt i fjellene her. I dagens samfunn går det fort unna, alle er tilgjengelige hele tiden og i sosiale medier ser til at alle fremstår lykkelige og fremgangsrike. Det å få være ute og kjenne på stillheten, og se urørt natur er viktig for mange som kommer hit. Det spesielle for Norge er at vi har ikke så mye tilrettelegging med store heissystemer, skuterkjøring og heliskiing. Det å være på ski og kanskje ikke møte noen andre er ganske spesielt for mange. – Noe mer du gjerne vil nevne før høysesongen treffer inn?– Ja, jeg er klar over at folk reiser langt, så vi ser på løsninger hvordan vi kan gi og gjøre det mer attraktivt å reise med minst mulig karbonavtrykk. Det er ikke så lett, slik vi er lokalisert. Det som er viktig for oss er at folk er blir en stund når de kommer, gjerne en uke eller mer.– Du er ikke fra Lofoten selv, men har bodd her i 10 år. Hva gjorde at du ble værende? – Alle man snakker med som ikke bor her misunner oss selvsagt fjellene og havet og ja, det er fantastisk. Kanskje spesielt hverdagseventyrene, hvor vi er å kjører på ski eller klatrer en helt vanlig onsdag ettermiddag. Men du gidder ikke å bo en plass og oppdra barna dine der uten at det er et trygt og givende samfunn. Jeg pleier å si at du flytter til Lofoten på grunn av naturen, og du blir på grunn av menneskene, sier Sjur Hauge.<blockquote>«I dag går alt så fort, folk har en hektisk hverdag, for mange er stillheten og det urørte i naturen det viktigste.»</blockquote>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/skiferie-i-lofoten" target="_self" rel="">Din guide til skiferie i Lofoten</a> <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Sjur Hauge</h3>
<div class="factbox">
ALDER: 38 
BOR: Lofoten 
BAKGRUNN: Guide i Northern Alpine Guides, tindevegleder  (IFMGA)
</div>
</div></factboxwrap>

Skimiljøet i Lofoten er urolig for utviklingen i skiturismen. 

Sjur Hauge:  – Min bekymring retter seg mot de som nyter, men ikke yter

Er du alene om å lete i et snøskred, skal du bruke tid på det før du varsler. De første femten minuttene er kritiske. De fleste som blir funnet i live i et snøskred, ligger i overflaten og ned til 1,5 meters dyp.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/skredutstyret-du-maa-ha" target="_self" rel="">Skredutstyret du MÅ ha</a>HjelmHjelmen beskytter hodet i en ukontrollert skredsituasjon – eller når du går på trynet uten at det er skred involvert. Skihjelmer fins i utallige varianter, inkludert noen svært lette og pakkbare hjelmer for topptur. Dette er en slik en, som også er godkjent for klatring. Vekt: 400 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Sweet Ascender">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-sweet-ascender-hjelm-7/7284094-1-nor-NO/skredutstyr-sweet-ascender-hjelm-7-crop660.jpg" width="660" height="794" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-sweet-ascender-hjelm-7" title="Sweet Ascender" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sweet Ascender</div> 
 
 
 </a>



</div>Sweet Ascender<ul>
<li>1699 kroner</li>
<li><a href="http://sweetprotection.com" target="_self">sweetprotection.com</a></li>
</ul>FørstehjelpsutstyrHvis ulykken er ute, er det bra om du kan hjelpe til litt. Førstehjelpsutstyret kan du komponere selv, eller du kan kjøpe det ferdig. Enkeltmannspakke, plaster, saks eller kniv, sportstape eller gnagsårplaster er et minimum. Men også utstyr for å holde en kald pasient varm er viktig – dermed er også dunjakka di en del av førstehjelpsutstyret. Denne pakken er liten, lett og innholdsrik. 135 gram.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/vi-er-paa-vei" target="_self" rel="">– Vi er på vei</a><div>

 

<a rel="lightbox" title="Lifesystems Light &amp; Dry Micro">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-foerstehjelpsutstyr-8/7284098-1-nor-NO/skredutstyr-foerstehjelpsutstyr-8-crop660.jpg" width="660" height="594" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-Førstehjelpsutstyr-8" title="Lifesystems Light &amp; Dry Micro" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lifesystems Light &amp; Dry Micro</div> 
 
 
 </a>



</div>Lifesystems Light &amp; Dry Micro<ul>
<li>199 kroner</li>
<li><a href="http://lifesystems.co.uk" target="_self">lifesystems.co.uk</a></li>
</ul>KartPå kartet finner du det tryggeste terrenget, mulige veivalg, bratthet, alternative ruter og fine turmål – allerede hjemme i stua før du stikker på tur. God planlegging er viktig for en trygg tur, og kart en viktig for god planlegging. Fri Flyts toppturkart eller Norge-serien kommer begge i målestokk 50 000 og er laget i papir som tåler fuktighet og litt juling. Visste du at du som UTE-abonnent har tilgang til 766 toppturbeskrivelser i Norge? Oversikten er basert på Fri Flyts toppturbokserie, og finnes digitalt <a href="https://www.friflyt.no/toppturer-i-norge" target="_self" rel="">her</a>.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Fri Flyts toppturkart">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-kart-9/7284102-1-nor-NO/skredutstyr-kart-9-crop660.jpg" width="660" height="407" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-kart-9" title="Fri Flyts toppturkart" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fri Flyts toppturkart</div> 
 
 
 </a>



</div>Fri Flyts toppturkart<ul>
<li>259 kroner</li>
<li>friflytbestill.no</li>
</ul>Norge-serien 50 000<ul>
<li>229 kroner</li>
<li><a href="http://kartverket.no" target="_self">kartverket.no</a></li>
</ul>BratthetsmålerEn forutsetning for snøskred er snødekt terreng som er 30 grader eller brattere. Å måle bratthet kan du gjøre med telefonapplikasjoner, skistavene dine, kompasset eller egne duppeditter. Denne duppeditten er svært enkel i bruk og veier nesten ingenting: 40 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Pieps Plus XT">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-bratthetsma-ler-10-2/7284110-1-nor-NO/skredutstyr-bratthetsma-ler-10-crop660.jpg" width="660" height="231" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-Bratthetsmåler-10" title="Pieps Plus XT" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Pieps Plus XT</div> 
 
 
 </a>



</div>Pieps Plus XT<ul>
<li>1049 kroner</li>
<li><a href="http://pieps.com" target="_self">pieps.com</a></li>
</ul>Telefon med 113 og Varsom-app Varsom.no-appen lar deg både sjekke skredfaren og brattheten der du er og der du skal, og den er integrert med regobs, som gjør at du enkelt kan melde inn egne observasjoner og bidra til bedre skredvarsling. 113-appen gir verdifull assistanse hvis du må ringe etter hjelp, blant annet automatisk informasjon om posisjonen din. Husk at telefonen må være fulladet når du drar på tur. Veier 0 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="113 og Varsom-app">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-noedtelefon-varsom-app-11/7284114-1-nor-NO/skredutstyr-noedtelefon-varsom-app-11-crop660.jpg" width="660" height="575" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-nødtelefon-varsom-app-11" title="113 og Varsom-app" /><div class='alternativeImgTextNormal'>113 og Varsom-app</div> 
 
 
 </a>



</div>113 og Varsom-app<ul>
<li>0,-</li>
<li>App Store eller Google Play</li>
</ul>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/10-tur-apper" target="_self" rel="">10 turapper du bør vite om</a>

I tillegg til det obligatoriske, sender/mottaker, søkestang og spade finnes det flere hjelpemidler som kan være nyttig i skredsiutasjoner. 

Skredutstyret du bør ha

Lurer du på hvilke fjell? Steder å spise? Skivennlige overnattingssteder i Lofoten? Denne guiden er laget for og av skifolk. 

Skiferie i Lofoten?  

Verden er et urettferdig sted. De beste dør først. Psykopater blir presidenter. Sylvi Listhaug sitter i regjering. Praktbøker blir krympet til lommeformat. «Førstehjelp på tur» er en av disse åpenbaringene som trass kjipt papir, irriterende små fonter og laminert omslag blir en livslang venn, både på sengekanten og i nøden. «Fjellfolkets førstehjelpsbibel», har Stein P. Aasheim titulert Fri Flyt Forlags minst breiale publikasjon. Det kjennes ut som han burde tatt hardere i. Du skal nemlig være tungt selv-diagnostisert hypokonder for ikke å finne lindring på de drøyt 200 forbløffende lesverdige sidene forfatterne vier «fjell-, høyde- og reisemedisin».Undertegnedes personlige favoritt er «Forebyggende taping mot gnagsår», et kapittel som gir og gir – toppet med en rikt illustrert innføring i «Børge Ouslands metode». Vi snakker moderne klassiker.Som enhver instruksjonsbok med respekt for faget, er også «Førstehjelp på tur» rikelig utrustet med røde rammer fylt med tekstadvarsler i matchende farge. Disse er en aldri så liten selvhjelpsbok i seg selv – som dette helsebringende gullkornet: «While this book deals with the treatment of accident and illness, careful attention to prevention is the way of the wise».LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/boeker/aarets-beste-friluftsboeker" target="_self" rel="">De beste friluftsbøkene i 2019</a>

Når nøden er størst – sørg for å ha den aller minste instruksjonsboka i topplokket.

«Førstehjelp på tur er et førstevalg på tur»

De fleste som havner i snøskred medgir at det kom brått på. Disse historiene finnes det både lykkelige og ulykkelige utganger på. Men med gode rutiner, kjennskap til utstyret og evne til å gjøre vurderinger for å komme seg trygt opp og ned i bratt terreng, så står mulighetene for fantatiske opplevelser med snø og ski i kø.Det som kan være utrygt en dag, kan være trygt den neste. Du har kanskje hørt om de tre s-ene, søker, spade og sender/mottaker. som obligatorisk toppturutstyr.Det er ofte enkelt å få låne eller leie, men det er samtidig en fordel å kjenne godt til utstyret, særlig hvis det fatale skulle skje. Derfor har vi laget en oppdatert guide til deg som har tenkt å investere i toppturutstyr i vinter. Har du alt utstyret i orden, men ikke noe å ta deg til, hva med en å ta en økt med kameratredning en kveld eller helg? Det går jo an å ta det som en tur. Hvis du øver du jevnlig på søk og kameratredning, kan du raskt hjelpe hvis ulykken inntreffer.Sender/mottaker: Brukes for å finne skredtatte under snøen. Skredsøkeren er en forutsetning for å lykkes kjapt. Alle i gruppa må ha sender/ mottaker, og alle må kunne å bruke den. Kameratsjekk ved turstart for å sjekke at alle har slått den på i riktig. Sender/mottaker kommer i mange varianter, men alle bruker samme frekvens og kan finne hverandre. Dette er en ny modell, som er blant markedets minste. Veier 170 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Arva Evo 5">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-arva-evo-5-2/7284074-1-nor-NO/skredutstyr-arva-evo-5-2-crop660.jpg" width="660" height="519" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-ARVA-Evo-5-2" title="Arva Evo 5" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Arva Evo 5</div> 
 
 
 </a>



</div>ARVA Evo 5<ul>
<li>3499 kroner</li>
<li><a href="http://arva-equipment.com" target="_self">arva-equipment.com</a></li>
</ul>Søkestang: Når du har funnet en skredtatt person med sender/ mottaker, brukes søkestanga for  innspurt og nøyaktig lokalisering av offeret. Med søkestang sparer du ekstremt verdifull tid, og stanga er en avgjørende del av det livsviktige trekløveret sender/mottaker, spade og søkestang. Lengden bør være minst 240 centimeter, slik som denne lette varianten fra som tar lite plass i sekken. 185 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Ortovox Carbon 240 Superlight">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ortovox-carbon-superlight-240-3/7284078-1-nor-NO/ortovox-carbon-superlight-240-3-crop660.jpg" width="660" height="660" style="border: 0px;" alt="ortovox-carbon-superlight-240-3" title="Ortovox Carbon 240 Superlight" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ortovox Carbon 240 Superlight</div> 
 
 
 </a>



</div>Ortovox Carbon 240 Superlight<ul>
<li>999 kroner</li>
<li><a href="http://ortovox.com" target="_self">ortovox.com</a></li>
</ul>Spade: Brukes til å grave opp folk som er tatt i skred, eller til å grave hopp, sofa eller hule på de dagene hvor ingenting går galt. Spaden bør ha så stort blad som mulig for effektiv graving, og den MÅ være laget i metall. Plast holder ikke. Og ikke tro du kan grave med skia eller hendene. Har det skjedd en skredulykke, er spade en forutsetning for å redde liv. Denne oppfyller kravene og kommer i flere farger. Vekt: 645 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Mammut Alugator Pro Light">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-mammut_alugator_pro_light-4/7284082-1-nor-NO/skredutstyr-mammut_alugator_pro_light-4-crop660.jpg" width="660" height="173" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-Mammut_Alugator_Pro_Light-4" title="Mammut Alugator Pro Light" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mammut Alugator Pro Light</div> 
 
 
 </a>



</div> Mammut Alugator Pro Light<ul>
<li>999 kroner</li>
<li><a href="http://mammut.com" target="_self">mammut.com</a></li>
</ul>KunnskapDu må være så dyktig du bare kan for å unngå snøskred, og ordne opp hvis det likevel skjer. Øv med sender/ mottaker, les bøker, forbered deg grundig, planlegg turene, gå kurs, vær mye i fjellet og alltid ydmyk overfor både egne ferdigheter og naturen. En av måtene å øke kunnskapsnivået på er å lese bøkene Skikompis og Den lille snøskredboka. Og mange andre!<div>

 

<a rel="lightbox" title="Skikompis og Den lille snøskred boka">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-kunnskap-5/7284086-1-nor-NO/skredutstyr-kunnskap-5-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-kunnskap-5" title="Skikompis og Den lille snøskred boka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skikompis og Den lille snøskred boka</div> 
 
 
 </a>



</div>Skikompis <ul>
<li>389 kroner</li>
<li>friflytbestill.no</li>
</ul>Den lille snøskredboka<ul>
<li>349 kroner</li>
<li><a href="http://friflytbestill.no" target="_self">friflytbestill.no</a></li>
</ul>SekkSekken er en forutsetning for å ha med utstyret som trengs for å redde noen. De fleste sekker med mer enn 20 liter volum gjør jobben. Dedikerte skisekker har eget rom for spade og søkestang, noe som gjør det raskere og enklere å bedrive redning. For topptur er det kjekt med minst 30 liter volum. Skredballongsekk kan være et aktuelt alternativ. Denne sekken fins både med og uten ballong. Uten ballong er vekta 1 342 gram.<div>

 

<a rel="lightbox" title="BCA Stash 30">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skredutstyr-sekk-6/7284090-1-nor-NO/skredutstyr-sekk-6-crop660.jpg" width="660" height="660" style="border: 0px;" alt="Skredutstyr-sekk-6" title="BCA Stash 30" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BCA Stash 30</div> 
 
 
 </a>



</div>BCA Stash 30<ul>
<li>1 799 kroner</li>
<li><a href="http://backcountryaccess.com" target="_self">backcountryaccess.com</a></li>
</ul>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-topptursekker-for-langtur" target="_self" rel="">Test av topptursekker for langtur</a>

Her er utstyret du må ha for å unngå å havne i snøskred – og som øker sjansen til å overleve hvis det likevel skulle skje.

Skredutstyret du må ha 

For å være blant finalistene har juryen vært ekstra tydelige på at det må være et konkret turprosjekt som har blitt fullført i løpet av 2019. – Det er ikke så lett å måle vidt forskjellige turprosjekter mot hverandre. Men prisen gir en anledning til å løfte fram kreative og imponerende turer, ikke minst i en tid der mange tenker at det meste er gjort. Fra UTEs side håper vi at prisen kan være med å stimulere til kreative turprosjekter der hensynet til naturen blir ivaretatt, og som ikke forutsetter enorme budsjetter. Nå gleder oss til å høre mer disse turene, sier UTE-redaktør Gunhild Aaslie Soldal. <a href="https://www.utemagasinet.no/aarets-eventyrer" target="_self" rel="">ALT OM ÅRETS EVENTYRER</a>I tillegg til hedersprisen kåres også Årets Rookie, som går til en eller flere eventyrspirer. Kandidatene vil bli presentert fortløpende på utemagasinet.no, og allerede nå kan du være med og stemme på den du synes fortjener å få prisen. Kandidatene til Årets Rookie vil bli presentert senere. Disse utnevnes av juryen, og er ikke mulig å stemme på. Utdelingen finner sted under Eventyraften 29. januar.  Du kan allerede nå stemme på <a href="https://www.netigate.se/ra/s.aspx?s=842177X210590778X33120" target="_self" rel="">DIN FAVORITT</a>

Stem på de eller den du synes fortjener prisen. 

Finalistene er klare 

– RandoEnern legges ned primært fordi arrangørklubben Oppdal klatreklubb driver med klatring og ikke randonee som hovedaktivitet. Å samle til dugnad for en aktivitet som ikke medlemmene er så opptatt av ble for tungt. Derfor har klatreklubben sagt nei til RandoEnern. Dessverre har ikke Oppdal noen randoneeklubb, sier Margrete Vognild Blokhus, som er prosjektleder for Enern på Oppdal. Hun håper likevel at det kan bli nye randoneearrangementer på Oppdal i framtiden, men antyder at konseptet kan bli annerledes. – Forhåpentligvis får vi jobbet fram en toppturfestival i 2021, der konkurranseaspektet viker til fordel for tur og opplevelser, sier Vognild Blokhus. Leter du etter sesongens randokonkurranser? <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/randorenn-oversikten-2020" target="_blank" rel="">Vi har oversikten</a>    RandoEnern har vært arrangert på Oppdal siden 2013, som ett av fire arrangementer under Enern. I tillegg til RandoEnern, er det også sykkel, turlangrenn og fjellmaraton under Enern-paraplyen. I sommer ble terrengsykkelrittet SykkelEnern nedlagt, til tross for at Enern de siste åren hadde brukt store ressurser på å legge om konseptet. De lå an til et underskudd på opp mot 60 000 kroner en drøy uke før rittet skulle arrangeres i august. Men også på sykkelsida ser Enern og arrangørklubben Oppdal Sykkelklubb på muligheter for å lansere et nytt sykkelarrangement, også i denne sammenhengen vurderer de en form for festivalkonsept framfor et rendyrket konkurransearrangement. Les også: <a href="https://www.terrengsykkel.no/nyheter/sykkelenern-laa-an-til-underskudd-paa-60-000-kroner" target="_blank" rel="">SykkelEnern lå an til underskudd på 60 000 kroner</a> <div>

 

<a rel="lightbox" title="RANDOENERN: Randoneekonkurransen på Oppdal er historie, men Enern håper å lansere toppturfestival i 2021. Foto: Enern Oppdal">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/randoenern-2018/7285006-1-nor-NO/randoenern-2018-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="RandoEnern Oppdal legges ned" title="RANDOENERN: Randoneekonkurransen på Oppdal er historie, men Enern håper å lansere toppturfestival i 2021. Foto: Enern Oppdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RANDOENERN: Randoneekonkurransen på Oppdal er historie, men Enern håper å lansere toppturfestival i 2021. Foto: Enern Oppdal</div> 
 
 
 </a>



</div>

Manglende interesse gjør at randoneerennet på Oppdal legges ned.

Slutt for RandoEnern 

Mellom øst og vest, mellom kyst og vidde.Mellom Lyngsalpene og Maridalsalpene.Mellom stjernehimmelen og fjordspeilet.Mellom Zapffe og Næss, mellom Asbjørnsen og Moe.Der – akkurat der – ligger mitt fjell.Kanskje det er en del av den kaledonske fjellkjeden?Kanskje det ble skapt av et stort flak av magmatiske bergarter?Kanskje det består av gabbro, granitt, syenitt?Eller kanskje det kun består av forventinger, lengsel, savn?Mitt fjell er som gitarsoloen etter 10 minutter i låten «Change Your Mind» på Neil Youngs glemte album «Sleeps With Angels».Som nostalgien i «My Hometown» av Bruce Springsteen. Som emosjonene i Bachs kantate 244, sunget av Magdalena Kozená:når jeg nærmer meg fjellet, hører jeg først strykerne. Deretter stemmen.Mellom alt og sopran.Dette fjellet er en film.En langfilm av Francis Ford Coppola.Alltid direcor's cut.Dette fjellet er ei bok.En roman av Hamsun.Som kan leses om igjen, og om igjen, og om igjen.Mer av Eivind Eidslott: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/fjellet-en-pratmaker" target="_self" rel="">Fjellet – en pratmaker</a>Det er ikke meningen at du skal finne dette fjellet.Det er litt mitt.I løssnø og gjennomslagsskare, i sludd og sol.Jeg vil være der solo.Eller som en duo, en trio, en kvartett.Du må gjerne kalle hele stedet en idé.En forestilling.Et teater.Men jeg vet at dette fjellet er ekte.Jeg har allerede pakket sekken.Jeg er på vei dit nå.<blockquote>«Dette fjellet er ei bok.En roman av Hamsun. Som kan leses om igjen, og om igjen, og om igjen.» </blockquote><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>HELT UTE</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eidslott-2-2/7285706-1-nor-NO/eidslott-2-crop400.jpg" width="400" height="454" style="border: 0px;" alt="Eivind Eidslott" /> 
 
 
 </a>



</div>
Eivind Eidslott er fast spaltist i UTE. Eivind er født og oppvokst på Sunnmøre, og er fortsatt preget av det. Firebarnsfar, oppmann i Lyn Ski, Fjellbarna-forfatter og fast spaltist i UTE. 
</div>
</div></factboxwrap>

En arie til et fjell.

Store Hemmeligtind

Himlung Himal er et fjell som strekker seg over 7125 meter over havet. Det ligger gjemt blant mange daler i Nepal, som er langt mer prestisjefylte og anerkjente. Vi tok med oss ski og en drøm om å renne bratt ned på ski fra dette fjellet.

Et reisebrev fra Himlung Himal 

Flere ganger hver uke benytter jeg ski over jordene ned til Hakadal stasjon når snøen først har lagt seg. Den lille rundløypa over en upløyd del av jordet blir oftest lagd tidlig i desember. Det var en tragisk ulykke som satte farten ned og ga et behov for langsomme, sansevare naturopplevelser rett utenfor huset. <a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Sigve-runden</h3>En desemberkveld for tre år siden fikk vi en telefon fra min søster vi aldri vil glemme. Hennes sønn på knappe to år utsatt for en ulykke og hadde små muligheter til å overleve. Etter to døgn på sykehuset med fortvilelse, tårer og glimt av håp var Sigve tapt. Sjokket og gradvis erkjennelse av tapet gjorde min kropp tung og lite klar for store fysiske strabaser. Den oppkjørte løypa gjennom skogen til løypenettet i marka ble for tung. Jeg snudde flere ganger etter de første bakkene i den mørke skogstraseen, tilbake gjennom togundergangen ved Elnes og så de myke, snødekte linjene på jordene som badet i lav desembersol: Jeg ville gå i lyst, åpent landskap, uten skygger, tunge grantrær og seige motbakker. Med fjellskiene lagde jeg en kort runde på begge sider av den slake ryggen høyest på Haug-jordet, der desembersola maktet å dekorere med sine oransje stråler. Jeg plasserte løypa som en snor rundt toppen av et liggende egg, der jeg bare lot skiene lage spor høyest i terrenget med mest lys og lengst sikt. Her gikk pusten og beina lettere, og jeg hadde ingen hast med å komme fram eller presse kroppen i seige motbakker eller lange distanser. To-tre langsomme runder på størrelse med en håndballbane var nok. Farten ble holdt så lav at kroppen ikke behøvde stramme seg, men fikk rom til å ta i mot mer luft og nye tanker.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>PÅL-TRYGVE GAMME</h3>
<div class="factbox">Pål-Trygve Gamme er utdannet gestaltpsykoterapeut og har etablert samtalerom i andre etasje av skigarasjen sin i Hakadal. Han har fordypet seg i traumeforståelse der nøkkelen til friere liv oftest inkluderer å bli var sine kroppslige uttrykk og bevegelser. Han har også testet fjellski for UTE i en årrekke.  </div>
</div></factboxwrap><blockquote>«Med fjellskiene lagde jeg en kort runde på begge sider av den slake ryggen høyest på Haug-jordet, der desembersola maktet å dekorere med sine oransje stråler.»</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="SKI SOM MEDISIN: Jeg ville gå i lyst, åpent landskap, skriver artikkelforfatteren.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kortreist-fjellski-hakadal-2/7283994-1-nor-NO/kortreist-fjellski-hakadal-2-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Kortreist-Fjellski-Hakadal-2" title="SKI SOM MEDISIN: Jeg ville gå i lyst, åpent landskap, skriver artikkelforfatteren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKI SOM MEDISIN: Jeg ville gå i lyst, åpent landskap, skriver artikkelforfatteren.</div> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hopp </h3>– Er det klart?!! Kla-aart! I farta! Entusiastiske rop jallet utover jordet der flere titalls barn fikk tøyd både mestring, egne grenser og bakkerekorder så lenge lyset eller kreftene varte. Vi lagde mange hopp på det skrånende jordet bak huset der jeg vokste opp. Målepinnene i snøen som talte sitt tydelige språk hvem som var den tøffeste hopperen. De mindre hoppene var for småsøsken og andre som ikke ennå var kvalifisert for storhoppet. Vi tråkket sidelengs med små skritt for å lage fastere snødekke for å ikke slå i gjennom i nedslagene etter hoppet. Ingen  barn ble kjørt i bil til en aktivitet som startet og sluttet etter de voksnes skjemaer. Dette var egen-initiert lek der vi bodde, og vi trengte ikke vente på løypemaskiner, instruktører eller transport fra voksenverdenen. Det var rom, utfoldelse og glede når vi selv hadde lyst, så fort snøen hadde lagt seg. Dette var et område – en hel liten verden – hvor vi hersket over all aktivitet og utformingen av arenaen. Riktignok tjuvlånte jeg mors breie turski, 195 cm lange og med Kandahar-binding.<a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Etter snøfall</h3>Det samme store jordet brøytet vi store langrennsrunder, som flittig ble brukt til å sanke kilometer til stadig stigende søylediagrammer, strategisk plassert ved utgangsdøra i klasserommet. Noen ganger brøytet jeg runden etter snøfall, eller oftest bare halvparten av den for å være ærlig. Det gikk sakte, skiene måtte skyves gjennom den nye snøen. Det var følelsen av motstand og tungt arbeid for meg med mine halvannen meter lange, blålakkerte treski. Famlende forsøk på å finne igjen det gamle, skjulte sporet. Sjelden gikk det mer enn en dag før en skoleklasse eller to hadde gått runden i lang, lang rekke, og løypa var hardpakket nok for å lange ut i diagonalstil i god fart. Hvor er det blitt av alle skisporene vi tidligere så på kryss og tvers over nesten alle jorder? Barn som på eget initiativ spenner på seg skiene til lek og spenning i nærmiljøet, uten å være avhengig av løypemaskiner og foreldrenes bilkjøring.<blockquote>«Hvor er det blitt av alle skisporene vi tidligere så på kryss og tvers over nesten alle jorder?»</blockquote>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/skimakeren" target="_self" rel="">Thomas Aslaksby lager skiene sjøl</a><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Hakadal verk – Fuglåsen – Hagen skole</h3>De siste tre årene har jeg lagd løype Hakadal Verk til Fuglåsen og Hagen skole. Etter den første lille motbakken har jeg flere kilometer vidder foran meg og utsikt flere mil både oppover og nedover dalen. Bak meg ruver Varingskollen med sin vulkanfasong, hele bygdas symbol, som et gigantisk juletre pyntet med lys på ene siden. Jeg går rolig, uten lykt, den glitrende snøflaten i blågrønt månelys gir magisk følelse av å være. Være, alene, på en annen planet med fremmede farger og uten lyder – og hvor ingenting haster – hvor alt beveger seg sakte, hvor Karlsvogna og universet stjerner blunker over meg slik de har gjort i all tid. For den som har tid til å se. Fire skygger av rådyr spretter foran meg på vei til sitt nattlige skjulested på andre siden av jordet ned mot elva. Noen ganger får jeg avtalt å møte datter eller kone i skumringen ute på de store jordene – det er en opplevelse i seg selv å gå hverandre langsomt i møte etter å ha sett hverandre på flere hundre meters avstand på de ellers nakne, hvite flatene. Og treffer vi ikke rådyra er det alltid dagsferske spor eller soveplasser etter dem å kikke på. Den samme strekningen ferdes mange av barneskolens 200 elever hver dag. Men på tre år har jeg ennå til gode å møte noen barn – og voksne – på de flotte viddene med skispor som gås opp flere ganger hver uke. Ingen går på ski på jordet mer! Det var før det, nå skal ungene heller gå i brun slaps langs en trafikkfarlig vei – eller kjøres i buss eller bil. Det er best å beskytte barna fra slike ubehageligheter som fysisk aktivitet og åpen himmel kan medføre.– Gå på jordet? Du  mener vel på den andre siden av dalen der snøscooteren har kjørt? – Nei, sier jeg, jeg lager løype selv fra stasjonen og hjem. Naboen, med racingskiene i hånda, blir fjern i blikket og finner noe annet å snakke om. Jeg slår fra meg tanken om å låne bort noen av turskiene jeg har. Lage skispor på jordet? Nei, magiske naturopplevelser, lek og gleden ved å lage egne skiløyper må vike for prestasjonskultur og effektiv trening på maskinlagd underlag.  Tur- og fjellski med noen få gram og millimeter ekstra er utenkelig for de fleste, selv om jeg benytter slike ski til 90 prosent av alle mine skiturer, og har vurdert dem til å være mest hensiktsmessig på turer med familien, men også på mange markaturer. Nærmiljøet åpner for helt andre muligheter for moro, trygghet og skiløyper. Er du med på å la bilen stå, bare en gang? Og heller la barna dine prøve skiene over jordet? Hvorfor dirigere skoleungene ut i trafikken når de kan ta skiene over jordet?<div>

 

<a rel="lightbox" title="I SITT ESS: Telemarkskjøring på stødige ski i løssnøen. Foto: Erlend Sande">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kortreist-fjellski-hakadal-3/7283998-1-nor-NO/kortreist-fjellski-hakadal-3-crop980.jpg" width="980" height="649" style="border: 0px;" alt="Kortreist-Fjellski-Hakadal-3" title="I SITT ESS: Telemarkskjøring på stødige ski i løssnøen. Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I SITT ESS: Telemarkskjøring på stødige ski i løssnøen. Foto: Erlend Sande</div> 
 
 
 </a>



</div>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/10-fine-fjellskiturer" target="_self" rel="">10 fine fjellskiturer</a>

Pål-Trygve Gamme har bosatt seg øverst i Hakadal i et landskap omgitt av store jorder, slik han har vokst opp med rundt seg på Hedmarken. Her deler han noen opplevelser fra disse korte hverdagsturene, og oppfordrer flere å finne frem turskiene for bruk i nærmiljøet.

Ski som medisin

– Se på hu! Nå kjører ´a mye større svinger!Instruktør og frikjøringsstjerne Linn Cecilie Mæhlum står begeistret i bunnen av Petter-bakken og ser en av deltakerne kjøre akkurat slik hun har fått beskjed om.– Du har veldig bra posisjon og fart. Når du får ei svær fjellside, kan du kose deg ned hele veien, sier Linn Cecilie til henne.Og se her kommer det enda ei.– Ikke stress skikjøringa. Nyt den. Bruk hele bakken. Her har vi så god plass, sier Linn Cecilie til henne.Vi er på frikjøringscamp i regi av Team Ivrig og Fri Flyt Lesertur. Og ja, denne er bare for jenter.– Det er ikke fordi vi ikke vil ha med gutta, men fordi det blir mer avslappet når det bare er jenter. Ta det å hoppe på ski for eksempel. Det er gjerne enklest å la være å hoppe hvis det er gutter med. Når det er bare jenter, erfarer vi at det blir mer dra på-faktor og de pusher hverandre også mer, forteller Linn Cecilie.<ul><li>Se også hvor <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/toppturfestivalene-i-2020" target="_self" rel="">det er toppturfestivaler i 2020.</a>
</li></ul>Målet for helgen er at deltakerne skal bli tryggere på å ta egne veivalg oppover, nedover og bli tryggere på å ta egne avgjørelser i fjellet. Den lokale tindeveglederen Steinar Hustoft har stoppet gruppa si på vei opp mot fjellet, og samlet dem i en krins, til et ferdråd. – Vet dere hvor nord er nå? Ikke? Hvor er sola og klokka, da, spør han.Det er ikke umiddelbart lett å svare på, for skydekket er lavt, det snør og det er ikke et snev av solglimt fra oven. Men man kan såvidt ane en ørliten forskjell i lyset på den ene og andre siden av en ski som holdes like over snøoverflaten. Steinar forklarer hvordan man kan bruke sola og tidspunktet til å anslå himmelretning som er nødvendig å vite når man skal navigere.– I dag kommer vi nok ikke til toppen. Vi må ferdes etter forholdene. Om Røde Kors må hente oss ut herfra, ville de brukt lang tid bare på å komme seg hit, sier han. Vi fortsetter noen hundre meter til oppover, men det tetter seg til og spørsmålet melder seg:Hva går vi for?Skal vi gå bare for å gå?Det er ikke bra å være altfor ivrig, heller? Det tas en felles avgjørelse om å snu og heller øve litt skiteknikk i bjørkeskogen ved hotellet. Den tunge, våte snøen er ikke direkte verdensmesterføre. I stedet bruker vi tid på kameratredning og øver oss på å anslå bratthet i terrenget. Først ved å tippe. – Det er viktig å ha et godt øyemål for hvor bratt det er. Et godt tips er derfor å anslå helningen og deretter måle eksakt med kompasset. Så får dere kalibrert skallen, sier han. <blockquote>
«Det er ikke fordi vi ikke vil ha med gutta, men fordi det blir mer avslappet når det bare er jenter».
Linn Cecilie Mæhlum, frikjører og Ivrig-gründer
</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet) <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vatnahalsen-ivrig-frikjoeringscamp-gunhild-soldal/6438080-1-nor-NO/vatnahalsen-ivrig-frikjoeringscamp-gunhild-soldal-crop1600.jpg" width="1356" height="906" style="border: 0px;" alt="FELLES AVGJØRELSE: Tindevegleder Steinar Hustoft har samlet gruppa for ny vurdering av veien videre. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /> 
 
 
 </a>



</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>LÆRT PÅ FRIKJØRINGSCAMP FOR JENTER</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Dropp høye hæler: I stedet for å bruke helløfteren, gå heller slakere. Med det sparer du krefter til nedkjøringen. </li>
<li>Puppa fram: Brystet skal være rettet ned mot dalen, ikke vri deg for mye i overkroppen. Fordi kroppen følger blikket, må du alltid se den retningen du skal.</li>
<li>Kaklefaktor: Hvis det er god pratefart, er det bra tempo oppover. Det vitner om overskudd av krefter, som vil komme godt med nedover.  </li>
<li>Lek og flyt: Det du lærer i preparerte bakker får du bruk for i upreparert snø. Har du kontroll, blir du tryggere. Ikke stress svingene, men bruk hele bakken og ta stor plass.</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap>Etter endt skidag er det avslappet stemning i hotellstua. På Vatnahalsen er det ikke tv på rommet, men selvbetjening av vafler og kaffe. Noen slapper av i stillongsen med beina høyt i sofaen, mens det ennå er en stund til middag. Ullsokker, tøfler, luesveis. Røde kinn.– Vi har en ting til felles og det er tur, sier Tone Giercksky (50).Kristine M. Berg (31) kjøpte seg toppturski i februar. Deretter meldte hun seg på dette kurset.– Jeg er mer leken og mindre konkurransemenneske med jenter, uten at jeg kan forklare helt hvorfor. Som nybegynner er det viktig å tørre å drite seg ut, og samtidig tenke at det er gøy. Jeg blir rett og slett mer leken med bare jenter rundt meg, og leiken er jo hele poenget toppturer, i hvert fall for meg, forteller hun.De har allerede utvekslet kontaktinfo, blitt venner på Facebook og begynt å vurdere turplaner.Ingvild Bolstad Myren (18) er yngste deltaker. Hun kommer fra Geilo og oppvokst med all slags skisport. Nå bor hun på Voss.– Det jeg har lært, er at man kan tjene på å ta litt sjanser. Jeg tok en sjanse da jeg meldte meg på, for jeg var usikker på om jeg turte å dra. Det er tryggere å ha folk rundt seg som deler samme interesse og som ikke presser deg unødvendig. Det jeg liker med frikjøring er å slippe å ha regler for hva som er riktig. Det er mer friheten til å gjøre hva du selv vil, sier Ingvild.Hun synes at det er inspirerende å være yngst.– De andre har noen erfaringer jeg ennå ikke har, både om skikjøring og i livet generelt. Jeg ser jo at jeg kan holde på med det en stund, sier hun.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KURSHELGER 2020</h3>
<div class="factbox">
• 12. januar: Tryvann
• 26. januar: Hemsedal  
• 9. februar: Kvitfjell
• 21. februar: Stranda
• 6. mars: Hemsedal
• 30. april: Turtagrø
</div>
</div></factboxwrap>Linn Brakstad (49) er glad for at hun ga blaffen i «jentecamp»-fordommene og meldte seg på. Hun har kjent litt på 40-årskrisa, medgir hun. Eller var det femti?— Drit i alder. I fjor hadde jeg med meg moren min på 70 i bakken. Jeg sa til henne at hvis brekker du benet, så skjer det iallfall på ski. Det gikk helt fint med henne. De damene du møter i fjellet med røde, slitte anorakker er noe av det fineste jeg ser. Slik vil jeg bli, sier Linn.<blockquote>
«Vi har en ting til felles, og det er tur.»
Tone Giercsky, deltaker
</blockquote>Hun kjøpte flunkende nytt randonnee-utstyr som en gave til seg selv i desember i fjor.– Men ærlig, jeg ble overrasket over hvor dårlig jeg står på nyskia nedover når det er pudderforhold. Det var ganske skuffende, til å ha vært såpass mye på ski. Så veiledningen her var gull for meg. At noen observerte meg i farta og kunne gi meg umiddelbare tips til forbedring, sier hun.Etter endt kurs har det dessuten brent seg fast ny kunnskap.– Jeg ble imponert og ganske ydmyk da vi lærte om mengden erfaring og lokalkunnskap som skal til for å være uavhengig og trygg i fjellet. Jeg forstod etter hvert at det å lese snø og terreng er en kunst som man aldri blir helt utlært i, sier Kristine.– Det er lærerikt å observere erfarne fjellførere, og hvordan de kontinuerlig gjør sine vurderinger. På den måten kjenner jeg meg nok tryggere og samtidig mer ydmyk med innsikten om at de flinkeste også utviser betydelig forsiktighet. At det aldri er feil, sier Linn.<blockquote>
«Som nybegynner er det viktig å tørre å drite seg ut, og samtidig tenke at det er gøy. Jeg blir rett og slett mer leken med bare jenter rundt meg, og leiken er jo hele poenget toppturer, i hvert fall for meg»
Kristin M. Berg, deltaker
</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet)  <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-05-003/6438072-1-nor-NO/11-05-00-crop1600.jpg" width="787" height="663" style="border: 0px;" alt="SKI OG SNØ: God stemning i løssnøen. " /> 
 
 
 </a>



</div>Tindevegleder Jørgen Aamot sier at han merker forskjell på gruppa når den består av bare jenter.– Da er de seg sjøl. Det virker som om terskelen lavere for å benytte anledningen til å stille spørsmålene de ellers ikke ville turt. Det er bra, for det gjør det enklere for meg som skal lære bort, sier han.– Det er ingen menneskerett å kjøre ned bratte fjellsider på ski. For min del handler det om å skape en trygghet og gi kursdeltakerne kunnskapen som de kan hekte erfaringene sine på, legger han til.Han har også lagt merke til aldersspredningen på dette kurset.– Det er et godt spenn. Flinke og ivrige, i 20-50-åra, sier han. (Artikkelen fortsetter under bildet) <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-39-0010/6437972-1-nor-NO/10-39-00-crop1600.jpg" width="2400" height="1594" style="border: 0px;" alt="DELER AV ERFARING: Tindevegleder Steinar Hustoft og frikjører og Ivrig-gründer Linn Cecilie Mæhlum. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /> 
 
 
 </a>



</div>Ivrig-teamet arrangerte den første jentecampen i 2015. Nå rendyrker de kurstilbud innen utforsykling, ski og surf.Linn Cecilie Mæhlum husker selv hvordan det var da hun startet med utforsykling i Hafjell. Det var hun som oftest eneste jente. Fremdeles er det ofte slik.– Med helhjelm og den rustningen er det kanskje ikke så rart. Det minner jo mer om motorcross enn sykling. For min del gjorde det ikke noe å være eneste jenta, men jeg merka at det hadde vært fint med flere jenter. Særlig i heisen, for det ble mye prat om sykkeldeler. Nå er ikke jeg noen rødstrømpe, men jeg liker å kunne snakke om alt mulig når jeg er på tur. Jeg tror det blir bedre miljøer av at det er litt balanse, sier hun.Det er mange flere jenter nå enn det var i disse aktivitetene, registrer hun.– Det er ikke bare vår fortjeneste, det er jo ikke så rart, for det er jo så gøy, sier Linn Cecilie. <blockquote>
«Det virker som om terskelen er lavere for å benytte anledningen til å stille spørsmålene de ellers ikke ville turt. Det er bra, for det gjør det enklere for meg som skal lære bort». 
Jørgen Aamot, tindevegleder
</blockquote><div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-09-092/6438076-1-nor-NO/11-09-09-crop1600.jpg" width="984" height="654" style="border: 0px;" alt="vatnahalsen- ivrig camp frikjøring" /> 
 
 
 </a>



</div>LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/skisteder/norge/vatnahalsen-med-toget-til-fantastisk-frikjoering" target="_self" rel="">Toppturtoget til Vatnahalsen</a><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Vatnahalsen</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>HVOR: Vatnahalsen hotell ligger fredelig til øverst i Flåmsdalen. Hoteller har røtter tilbake til 1896. Gjester fra Europa kom hit for skiopplevelser.</li>
<li>VEIEN HIT: Med tog. Bergensbanen bringer deg til Myrdal stasjon. Herfra tar du Flåmsbanen. Det er ikke mulig å kjøre hit med bil.</li>
<li>NÅR: Helårsåpent.  </li>
</ul></div>
</div></factboxwrap>

Vi dro til Vatnahalsen og ble med på en frikjøringscamp for bare jenter.

En jentecamp sett fra innsiden

I artikkelserien «Mitt favorittfjell» deler kjente turfolk og andre kjendiser med et forhold til naturlig sitt favorittfjell. Denne gangen har turen kommet til skredvarsler og toppturbok-forfatter Espen Nordahl - som nylig har flyttet fra Troms til Lofoten.Les også dette portrettet med Nordahl, hvor han blant annet forteller om <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/skredvarsleren" target="_self" rel="">hvorfor han ble engasjert i snøskred.</a><div>

 

<a rel="lightbox" title="PÅ TOPPEN: Espen Nordahl på toppen av Jiekkevarri. Foto: Heidi Berg">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jiekkevarre-espen-nordahl-3/7281628-1-nor-NO/jiekkevarre-espen-nordahl-3-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Espen Nordahl på toppen" title="PÅ TOPPEN: Espen Nordahl på toppen av Jiekkevarri. Foto: Heidi Berg" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ TOPPEN: Espen Nordahl på toppen av Jiekkevarri. Foto: Heidi Berg</div> 
 
 
 </a>



</div>Men favorittfjellet til Nordahl finner du i Lyngen. Selv om han er fra Nordland, har han bodd store deler av livet i området, og virkelig lagt sin elsk på Jiekkevarri.– Et kjærlighetsforhold som har vart i over 30 år. Den gang da jeg kom til Tromsø i 1982 var det for meg et mytisk fjell. Som man hadde hørt om. Lest om. Spesielt Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning brave fortellinger om sine forsøk på å bestige fjellet en lengsel om en gang å kunne nå toppen. Så endelig.  Det ble sommer 1987 og klatrekurs i Lyngsdalen. Som skulle avsluttes med tur til Jøkelfjellet. Så da fikk jeg for første gang satt mine ben på toppen av Troms; 1834 slitsomme meter over havet. Det ble umiddelbar kjærlighet. Et livslangt forhold som etter hvert utviklet seg til å leve ut sin mest heftige intensitet  som en sommerski affære.– Hvor mange turer har du vært der? 57 turer, sommer og vinter.<ul><li>Her finner du turbeskrivelse til fjellet, <a href="https://www.friflyt.no/toppturer-i-norge/troms/turbeskrivelse-jiekkevarri-holmbukttinden" target="_self" rel="">skrevet av Nordahl selv.</a>
</li></ul><div>

 

<a rel="lightbox" title="SOMMER OG VINTER: Espen Nordahl går fjellet både på sommeren og vinteren. Foto: Svein Mortensen">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/jiekkevarre-espen-nordahl-2/7281624-1-nor-NO/jiekkevarre-espen-nordahl-2-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Espen Nordahl på fjellet om sommeren" title="SOMMER OG VINTER: Espen Nordahl går fjellet både på sommeren og vinteren. Foto: Svein Mortensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMER OG VINTER: Espen Nordahl går fjellet både på sommeren og vinteren. Foto: Svein Mortensen</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hva er din favorittrute opp fjellet? – Det spennende med Jiekkevarri er at det finnes så mange flotte og spennende oppganger. Men det er nok vinterturen inn Fugledalen, opp dalgangen og breen til Salen og videre til topps som skinner mest i sinnet. Her er det bratte partier der skiene må på sekken og noen ganger må isøksa og stegjernen frem for å forsere noen meter blåis. Mens andre ganger er det vært snø hele veien. Det er noe av spenningen, du vet aldri hva som venter. Hele ruta går i spektakulære storfjellomgivelse skapt til skikkelig å imponere. – Har du noen tips til andre som vil ta turen dit?– Dette er en krevende tur som krever respekt, enten man går om sommeren eller vinteren. Tar man utgangspunkt i "normalruta" over Holmbukttinden får du om sommeren en dag med utfordringer i alt fra løs ur, fastere ur, kanskje blåis, bratt snø, slak snø, flat snø og bresprekker. Om vinteren handler det selvsagt mye om å vurdere snøforholdene nøye da store deler av turen går i skredterreng.  Fra du starter i Indre Holmbukta på vestsiden av Lyngenhalvøya handler dette om 10-15 timer på tur og man skal nyte og svette seg opp totalt 2150 høydemeter. Så dette er en tur som krever både kunnskap, erfaring og god form. Men har du det og vær og forhold er prima, får du en storslagen opplevelse som nok er en av de flotteste i Norge.

Siden Espen Nordahl flyttet til Troms på 80-tallet har han fått over 50 turer på Jiekkevarri i Lyngen.

Espen Nordahl om Jiekkevarri: – Et kjærlighetsforhold som har vart i over 30 år

Randonee-renn er noe å bryne seg på for fjellsportentusiaster, og enkelte av konkurransene lokker både verdenselite og mosjonister. I år er det Rando Highway på skuddårsdagen 29. februar som åpner sesongen i Norge. Deretter går det slag i slag til langt etter påske, med Tromsø Arctic Skimo – også kjent som Skittentind Rando – som finale i mai. RANDO HIGHWAY, 29. FEBRUARRando Highway i Volda ble satt opp for første gang i 2019 men måtte avlyse. Nå prøver arrangøren seg på nytt og håper på bedre forhold i år. Som i fjor går løypa fra Volda skisenter til Melshornet på 807 meter over havet. Også denne gangen legges det opp til fire konkurranseklasser samt mosjonsklasse uten tidtaking, samt at arrangøren oppfordrer til å kle seg ut og frister med premie til beste kostyme. Det skal også deles ut uttrekkspremier til totalt 20 000 kroner, i tillegg til at alle får medalje.  – Vi ønsker å skape et skirenn for alle, for folk i alle aldre og en skikkelig folkefest, melder arrangøren.<a href="https://www.facebook.com/events/2833268133374177/" target="_blank" rel="">Mer om Rando Highway 2020</a>SILSETRENNA, 7. MARSSilsetrenna har en lang tradisjon. Det første løpet var i 1911, den gang med hopp og langrenn. Det var det største idrettsarrangementet i distriktet vinterstid, og i 1925 var det hele 5000 tilskuere denne dagen. Start og målgang ved Silsethytta i Batnfjorden på Nordmøre. I oversiktelige og trygge løyper passer dette godt for ferskingen, og det er publikumsvennlig fordi deltakerne skal en eller tre runder opp fjellet Indergaardsnebba. Et populært barneskirenn hører med, og også egen klasse for fjelltelemark. Silsetrenna 2019 ble avlyst på grunn av snømangel, men rennet er tilbake  på terminlista i år med to konkurransealternativer: <a href="https://batnfjord-il.spoortz.no/portal/public/showContentCategory.do?id=948541703" target="_blank" rel="">Silsetrenna randonee</a> med 900 og 1350 høydemeter inngår i Norgescup randonee, og <a href="https://batnfjord-il.spoortz.no/portal/public/showContentCategory.do?id=948541704" target="_blank" rel="">Silsetrenna fjelltelemark</a> med tre ulike løyper. <a href="http://silsetrenna.no/" target="_blank">silsetrenna.no</a><div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/11-25-46/4329002-1-nor-NO/11-25-46-crop400.jpg" width="400" height="267" style="border: 0px;" alt="05_Fellestart_i_aapen_klasse_Foto_Daniel_Kvalvik" /> 
 
 
 </a>



</div>LOFOTEN SKIMO 13.-14. MARS Årets renn blir den fjerde utgaven av Lofoten Skimo. Rennet starter i fjæra i Morfjorden, går over 8 fjell med totalt 4000 vertikale høydemeter. Alt ligger til rette for et fantastisk arrangement i verdens vakreste øyrike. Den korte distansen går over to fjell og 1200 høydemeter og passer for alle som vil ha seg en flott skitur i Lofotfjellene, enten de vil konkurrerer om en topplassering eller ta det som en tur. Begge distansene har målgang på torget i Svolvær.  I fjor var det omtrent 50 løpere fra 7 land påmeldt til Lofoten Skimo, og over halvparten til den lengste distansen; Lofoten Skimo 4000. Den starter i fjæra i Morfjorden, går over 8 fjell med totalt 4000 vertikale høydemeter, og er kjent som en spektakulær og trygg løype. Altså en skikkelig kraftprøve, samtidig som det blir en unik mulighet til å oppleve Lofoten-landskapet.  <a href="https://www.thearctictriple.no/lofoten-skimo-1/" target="_blank" rel="">Mer informasjon</a> KÅRVATN RANDO, 22.-23. MARSNorgescuprenn i Todalen har over ti års erfaring med å arrangere randokonkurranser, og hit ventes både eliten og gryende talenter. Årets dobbeltheader åpner med individuell på lørdagen og fortsetter med sprint på søndagen, der begge inngår i Norgescupen for deltakere i konkurranseklassen. Med topper som 1040 og Tysdalsnebba er det duket for spennende løyper for alle klasser også i år. I tillegg til konkurranseklasse byr arrangøren på både trimklasse uten tidtaking og turklasse med tidtaking. <a href="https://www.skiforbundet.no/randonee/randone-terminlistesok/arrangement3/?eid=334173" target="_blank" rel="">Mer informasjon</a> LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/Ski/Ser-konturene-av-noe-stort" target="_self">Ser konturene av noe stort</a>HEMSEDAL MOUNTAIN CHALLENGE, 28. MARS Et tradisjonsrikt renn som starter fra Løkjestølene og går over Nibbi og Skurvefjell med mål på Hemsedal cafe. Her finner du alt fra de lynraske til de som tar det som en tur. Åpent for alle fra 16 år og eldre.  <a href="http://www.mountainchallenge.no/" target="_blank">mountainchallenge.com </a>ROMSDAL RANDO, 28. MARS Satte en ny standard som det lengste og tøffeste randorennet i Norge. arrangeres i år for sjuende gang og er blitt en klassiker på terminlista. Årets renn kjøres etter samme mal som i 2019, da rennet flyttet arenaen til Vengedalen og fungerte som NM i randonee.Løypa starter på 400 meter i  Vengedalen, og går først opp mot Storhesten, videre til Blånebba, før nedkjøring til Vengedalen. Der det blir matstasjon. Deretter går turen videre opptil Hurrungen, med nedkjøring til Hurrungsvatnet.   Det settes opp tre klasser: Race, Speed og Tour. Speed er full pakke med 2400 høydemeter fordelt på 19 kilometer, tidtaking og rangering, og Race som går i samme løype som Speed men inngår i Norgescupen. Tour kjøres uten tidtaking i en løype på 12 kilometer og 1600 høydemeter. <a href="http://www.romsdalrando.com" target="_blank" rel="">romsdalrando.com</a> <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/11-11-37/4328994-1-nor-NO/11-11-37-crop980.jpg" width="1600" height="1067" style="border: 0px;" alt="IMG_3409v2_1600 Daniel Kvalvik" /> 
 
 
 </a>



</div>Spare tid: Alt tar tid! Det gjelder derfor å kunne ta av og på feller så raskt som mulig. Foto: Daniel KvalvikLES OGSÅ:  <a href="https://www.friflyt.no/Ski/Toppidrett-i-Romsdalen" target="_blank">Toppidrett i Romsdalen</a>  <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/arrangement/randosportens-store-styrkeproeve" target="_self">Randosportens store styrkeprøve</a>TROMSØ ARCTIC SKIMO, 1-2. MAI Tromsø Arctic Skimo, også kjent som Skittentind Rando, er siste renn i Norgescupen randonee 2020. Nytt i år er at rennets lengste og mest utfordrende distanse, Tromsø Skimo Challenge 4000, går over to dager. Denne løypa byr på totalt cirka 4000  høydemeter fordelt på de to konkurransedagene. Tromsø Skimo Challenge 2000 legger opp til ei løype med rundt 2000 høydemeter og en konkurransedag. Det er i år også satt opp egen juniorkonkurranse fro deltakere fra 11 til 16 år. Arrangementets klassikere Arctic Team Skimo og Downhill Challenge kjøres som tidligere år. I Arctic Team Skimo konkurreres det i tremannslag. Det er som vanlig toppturparadiset Kvaløya er arena for disse tradisjonsrike konkurransene. Den spektakulære orginalløypa er på 1500 høydemeter, og etterpå er det duket for randofest i Tromsø.<a href="https://tromsoarcticskimo.no%20" target="_blank" rel="">Mer informasjon</a>SE OGSÅ: <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-55-00/4329360-1-nor-NO/13-55-00-crop980.jpg" width="1600" height="1067" style="border: 0px;" alt="Fersking: I neste nummer av UTEmagasinet kan du lese om vår utsendte, Erlend Sande, sitt første randorenn. Foto: Daniel Kvalvik" /> 
 
 
 </a>



</div>RANDOENERN RandoEnern 2020 er avlyst. Beslutningen er tatt av arrangørklubben Oppdal klatre- og fjellsportklubb i fellesskap med Enern Oppdal. <a href="https://www.enern.com/om-randoenern" target="_blank" rel="">Det opplyser Enern på sine hjemmesider</a>.  Renn som mangler i oversikten? <a href="mailto:gunhild@utemagasinet.no" target="_self">Tips oss</a>

Her er oppdatert renn-oversikt for deg som vil konkurrere med toppturski under beina.

Randorenn-oversikten  2020

Vi blir aldri lei av turbilder, uansett årstid, stemning og sted. Etter å ha sett gjennom et overveldende antall bidrag i <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/utes-store-fotokonkurranse" target="_self" rel="">UTEs store fotokonkurranse</a>, så var det til slutt tre bilder som skilte seg ut og som blir premiert. Vi gratulerer, og takker til alle som deltok!  1. STUP UTI Fotograf: Oddbjørn Hultin, JørpelandPremie: <a href="https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-lite-3/" target="_self" rel="">Fjällräven Abisko Lite 3 telt</a> (6999,-).   <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ute-fotokonkurranse-oddbjoern-hultin/7270933-1-nor-NO/ute-fotokonkurranse-oddbjoern-hultin-crop1280.jpg" width="1280" height="960" style="border: 0px;" alt="Fotografen forteller: Bildet er tatt ved Lovatnet da jeg og dama overnattet der i hengekøyer ved vannet. Jeg hadde stilt inn kameraet på å ta bilder hvert 0,5 sekund, så det ble noen stup før det perfekte bildet ble tatt. Vannet der er krystallklart og du har bare lyst å stupe uti. Derfor forsøkte jeg å fange denne følelsen i et bilde, skriver fotografen. Foto: O " /> 
 
 
 </a>



</div>BEGRUNNELSE: Et bilde vi umiddelbart tenkte; «svarte, skjev horisont …» Men jo mer vi betraktet det, jo mer liker vi det, nettopp også på grunn av den skjeve horisonten. Et bilde med humor, lykke og naturglede, med litt kaotiske linjer som er skjeve både den ene og andre veien. Padlebrettet, shortsen og føttene med refleksjonen. Et friskt og humoristisk bilde som skilte seg mer og mer ut. Så mye at det til slutt havnet helt på topp.    <a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>2. VINTERSTRAND
</h2>Fotograf: Terje JohansenPremie: <a href="https://www.suunto.com/suunto-collections/suunto-5/" target="_self" rel="">Suunto 5-klokke i valgfri farge</a> (3290,-)  <div>

 

<a rel="lightbox" title="EN DAG I MARS: Bildet er fra Gildeskål sør for Bodø, her hvor vær og lys skiftet ofte og dramatisk. Foto: Terje Johansen">

 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vinterstrand-nett-kopi/7271015-1-nor-NO/vinterstrand-nett-kopi-crop1280.jpg" width="1134" height="756" style="border: 0px;" alt="EN DAG I MARS: Bildet er fra Gildeskål sør for Bodø, her hvor vær og lys skiftet ofte og dramatisk. Foto: Terje Johansen" title="EN DAG I MARS: Bildet er fra Gildeskål sør for Bodø, her hvor vær og lys skiftet ofte og dramatisk. Foto: Terje Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EN DAG I MARS: Bildet er fra Gildeskål sør for Bodø, her hvor vær og lys skiftet ofte og dramatisk. Foto: Terje Johansen</div> 
 
 
 </a>



</div>BEGRUNNELSE: Et lekkert og enkelt bilde med rene fine linjer og en flott himmel med snøbyger i det fjerne. Fotografen har unngått den klassiske fella der hovedmotivet ofte plasseres midt i bildet og en horisont deler bildet i to like deler. Ved å ikke gjøre det, så har fotografen klart å gjøre bildet mer spennende for betrakteren som lettere føres inn i bildet. Fotsporene gir en fin linje i den rene store snøflaten, og gir det dybde inn mot personen i bildet. <a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>3. SOLNEDGANG PÅ SENJA
</h2>Fotograf: Espen NergaardPremie: Boka <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/forstehjelp-pa-tur" target="_self" rel="">Førstehjelp på tur</a> (veil. pris 349,-). <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/solnedgang-og-havta-ke-pa-senja-kopi/7271019-1-nor-NO/solnedgang-og-havta-ke-pa-senja-kopi-crop1280.jpg" width="1280" height="854" style="border: 0px;" alt="DRØMMEFORHOLD: En turopplevelse man ikke glemmer med det første. Foto: Espen Nergaard" /> 
 
 
 </a>



</div>BEGRUNNELSE: På lik linje med bildet på andreplassen er dette også et bilde med flotte linjer som fører deg inn i bildet, mot solnedgangen (eller midnattssola?) og en stemning som gir ro i sjela. Hvem ville vel ikke ønsket å ligget og slappet av på samme sted her på Senja? Havskodda som har fylt fjorden nedenfor gir en følelse av å være på verdens tak. Ideelt hadde vi hatt litt mer med av forgrunnen slik at ikke albuen på personen ble kuttet, men dette er pirk.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/hoeye-overnattinger2" target="_self" rel="">– Leter etter bildet jeg ikke ennå har hatt</a>

Takk for alle bidrag til UTEs store fotokonkurranse. Disse bildene gikk helt til topps.  

Se vinnerbildene 

I artikkelserien «Mitt favorittfjell» deler kjente turfolk og andre kjendiser med et forhold til naturlig sitt favorittfjell. Denne gangen har turen kommet til tidligere langrennsløper Marthe Kristoffersen, som nå er en mildt sagt entusiastisk toppturist.Les også dette portrettet UTE nylig gjorde med Kristoffersen, hvor hun blant annet <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/marthe-kristoffersen-naa-trives-jeg-godt-med-friheten" target="_self" rel="">forteller om da hun angret på å ha lagt pudderskiene hjemme da hun var på verdenscuprenn.</a>Men selv om Kristoffersen bor på Lillehammer, er favorittfjellet i hjemfylket Troms.– Mitt favorittfjell er Storstolpan (974moh.)i Ersfjorden på Kvaløya. Vet ikke, jeg bare elsker det fjellet. Det ligger over en fantastisk fjord i ei fantastisk fjellrekke. Jeg har tatovert hele den fjellrekka på armen. Det er fantastisk utsikt fra toppen og mye fin skikjøring ned.<div>

 

<a rel="lightbox" title="TIL FJELLS: Marthe Kristoffersen har lagt opp som langrennsutøver, og bruker nå så mye tid som mulig i fjellet. Foto: Martin Andersen">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/marthe-kristoffersen-naa-trives-jeg-godt-med-friheten-crop1280/7269272-1-nor-NO/marthe-kristoffersen-naa-trives-jeg-godt-med-friheten-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Marthe Kristoffersen portrett" title="TIL FJELLS: Marthe Kristoffersen har lagt opp som langrennsutøver, og bruker nå så mye tid som mulig i fjellet. Foto: Martin Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIL FJELLS: Marthe Kristoffersen har lagt opp som langrennsutøver, og bruker nå så mye tid som mulig i fjellet. Foto: Martin Andersen</div> 
 
 
 </a>



</div>– Hvor mange ganger har du vært der?– Jeg har vært det 3 ganger.– Hva er favorittruta de opp fjellet?– Det er å parkere på toppen av Eide mellom Tromvik og Rekvik(på parkeringsplass) deretter gå sørøst over et skar, ned til et vann, før så å begynne oppstigningen mot toppen. Ruta er beskrevet i <a href="https://www.friflyt.no/toppturer-i-norge/troms/turbeskrivelse-storstolpan" target="_self" rel="">toppturbøkene for området.</a>– Hva er ditt beste tips til de som vil ta turen?– Min beste tur opp var på våren, starta oppstigning kl 23.30 og var på toppen ca 02:00 i strålende midnattsol. Fikk så magisk kjøring ned i PUDDER 3 juni! Mitt andre, og mer seriøse tips, er å sette seg inn i turbeskrivelser og se på kart. Det er noen områder på 35 garder, så både snø og sporvalg må vurderes!

Marthe Kristoffersen er så glad i Storstolpan på Kvaløya i Troms at hun har tatovert hele fjellrekka på armen.

Marthe Kristoffersens favorittfjell: – Det er fantastisk utsikt fra toppen og mye fin skikjøring ned

Før vi entrer turåret 2020, la oss ta et et tilbakeblikk på noen av de mest populære sakene i året som gikk!  <a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>1. Eventyret om Birgit </h2>Markus Landrø sitt fabelaktige <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/eventyret-om-birgit" target="_self" rel="">eventyr om Birgit </a>kan med fordel leses en gang til!  <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eventyret-om-birgi/7267927-1-nor-NO/eventyret-om-birgi-crop400.jpg" width="400" height="462" style="border: 0px;" alt="Eventyrte om birgit" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>2. Galdhøpiggen med barn</h2>Turen til Galdhøpiggen er Norges aller mest populære, og det er kanskje ikke så rart at den er med på lista. <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-med-barn" target="_self" rel="">Galdhøpiggen med barn</a> kan være nyttig å lese før man selv skal ut på denne turen. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/galdhoepiggen/7267951-1-nor-NO/galdhoepiggen-crop400.jpg" width="400" height="226" style="border: 0px;" alt="galdhøpiggen" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>3. Norskottraversen</h2>Vi får aldri nok av gode turreportasjer. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/nordskot-traversen" target="_self" rel="">Nordskottraversen</a> på Steigen er etter hvert blitt en berømt fjellrygg, og den var det mange som ville lese om i 2019. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nordskottraversen/7267931-1-nor-NO/nordskottraversen-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="Nordskottraversen" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>3. Gondolen i Rauma </h2>Gondolen i Rauma var omstridt, og <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/romsdalseggen-gondol-og-nasjonale-turiststier" target="_self" rel="">lokale fjellførere</a> viste tydelig motstand til gondolen, som ble vedtatt å bygges i høst.<a name="eztoc_4_2_1" id="eztoc_4_2_1"></a><h3><div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/27nyhkonsept_fjellstasjon_/7263642-1-nor-NO/27nyhkonsept_fjellstasjon_-crop980.jpg" width="640" height="360" style="border: 0px;" alt="gondoll" /> 
 
 
 </a>



</div></h3> <a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>4. Test av fjellskisko</h2>Ingen liker å gjøre bomkjøp, og testene våre er noe av det vi får best tilbakemeldinger på. <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-fjellskisko" target="_self" rel="">Denne testen av fjellskisko</a> er intet unntak. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-fjellskisko/7267935-1-nor-NO/test-av-fjellskisko-crop400.jpg" width="400" height="400" style="border: 0px;" alt="fjellskisko" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2>5. Mange fjell er fortsatt best med fjellski</h2>Det var mange som <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/mange-fjell-er-fortsatt-best-paa-fjellski" target="_self" rel="">leste denne med stor tilfredshet</a>. Vi spår at den er like aktuell i 2020. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellski_lars-p-myklebust/7267943-1-nor-NO/fjellski_lars-p-myklebust-crop400.jpg" width="400" height="267" style="border: 0px;" alt="fjellski er best" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_7_1" id="eztoc_7_1"></a><h2>6. Enkle toppturer</h2>Fine, trygge skifjell er noe vi ofte får spørsmål om. Da er det fint å kunne vise til for eksempel <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/lettetoppturer" target="_self" rel="">denne saken</a>. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ti-enkle-toppturer/7267939-1-nor-NO/ti-enkle-toppturer-crop400.jpg" width="400" height="266" style="border: 0px;" alt="ti enkle toppturer" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_8_1" id="eztoc_8_1"></a><h2>7. På tur i vindmølleland </h2>UTE har alltid dekket utbyggingssaker kritisk. 2019 ble året folk fikk øynene opp for konsekvensene av den omfattende vindmølleutbyggingen på norsk jord. Vi gjorde noe vi ikke har gjort før, vi dro på <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/paa-tur-i-vindmoelleland" target="_self" rel="">tur i vindmølleland</a>. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pa-tur-i-vindmoelleland/7267947-1-nor-NO/pa-tur-i-vindmoelleland-crop400.jpg" width="400" height="267" style="border: 0px;" alt="vindmølleland" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_9_1" id="eztoc_9_1"></a><h2>8. Energibarene som ikke fryser</h2>Er det noen som ikke har prøvd <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/energibarer-som-ikke-fryser" target="_self" rel="">energibarene</a> til UTEs superkokk Sigrid ennå? <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/energibarer-som-ikke-fryser-crop1280/7267955-1-nor-NO/energibarer-som-ikke-fryser-crop1280-crop400.png" width="400" height="267" style="border: 0px;" alt="energibarer" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_10_1" id="eztoc_10_1"></a><h2>9. Norges lille Grønland</h2><a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/padletur-ved-folgefonna" target="_self" rel="">Denne</a> saken fra en padletur ved Folgefonna fikk også fart på seg i sosiale medier. Det forklarer seg kanskje selv? <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padletur-ved-folgefonna-crop1280/7267959-1-nor-NO/padletur-ved-folgefonna-crop1280-crop400.jpg" width="400" height="282" style="border: 0px;" alt="norges lille grønland" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_11_1" id="eztoc_11_1"></a><h2>10. Fjellmannen frå helvete</h2>«Eg likar ikkje det å stengje verda ute. Og eg likar ikkje det å stoppe tida. Tida skal gå.» <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/fjellmannen-fraa-helvete" target="_self" rel="">Her</a><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/fjellmannen-fraa-helvete" target="_self" rel=""> får du enda en sjanse</a> til å lese det – sannsynligvis – beste intervjuet som er gjort med anti-friluftsmannen Are Kalvø. <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/are-kalvoe/7267981-1-nor-NO/are-kalvoe-crop400.jpg" width="400" height="339" style="border: 0px;" alt="Are Kalvø" /> 
 
 
 </a>



</div><a name="eztoc_12_1" id="eztoc_12_1"></a><h2>Hva vil du lese mer om i 2020? <a href="mailto:gunhild@friflyt.no" target="_self" rel="">Tips oss</a>!</h2>

Her er toppsakene fra året som gikk. 

De mest leste sakene i 2019

<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>BOT OG BEDRING</h3>Hull fra bålglør, rift fra stålkanter, mangt kan skje med favorittplagget. Men bøtelappene er tilbake – og de er stiligere enn noen gang. Dette broderte merket stryker du på plagget (det må ikke være hull eller rift engang). Den eneste forutsetningen er at plagget tåler høy varme og ikke smelter. Pryd er en nyoppstartet broderingsbedrift, med fersk nettbutikk og mange forskjellige motiver til sympatiske priser å velge blant. <div>

 

<a rel="lightbox" title="PRYD Telttur">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/1-pryd-prodering/7228622-1-nor-NO/1-pryd-prodering-crop660.jpg" width="660" height="606" style="border: 0px;" alt="1-Pryd-prodering" title="PRYD Telttur" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PRYD Telttur</div> 
 
 
 </a>



</div>PRYD Telttur  <ul>
<li>100,-</li>
<li><a href="http://prydbrodering.com" target="_self">prydbrodering.com</a></li>
</ul>VINTERVERKTØYSjekk denne snøspaden fra BCA, laget i aluminium og som kan konverteres til isøks. Det følger også med skruer slik at du ved hjelp av skiene dine (du må ha hull i tupp og bakski), kan bygge en provisorisk skikjelke dersom uhellet skulle være ute. Skaftlengden måler 51 cm, totalt 70 cm. Denne spaden er ikke teleskopisk.  <div>

 

<a rel="lightbox" title="BCA Shaxe Speed Shovel">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2-bca_avalanche_shovel_shaxe-tech_1200x1200/7228626-1-nor-NO/2-bca_avalanche_shovel_shaxe-tech_1200x1200-crop660.jpg" width="660" height="470" style="border: 0px;" alt="2-BCA_avalanche_shovel_shaxe-tech_1200x1200" title="BCA Shaxe Speed Shovel" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BCA Shaxe Speed Shovel</div> 
 
 
 </a>



</div>BCA Shaxe Speed Shovel<ul>
<li>Pris: 899,-</li>
<li><a href="http://bca.com" target="_self">bca.com</a></li>
</ul><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>SE GODT UT</h3>Bliz har sportsbriller for de aller fleste aktiviteter, og med avansert linseteknologi. Matrix er en av bestselgerne til brillespesialisten, og denne modellen kommer også i en small-versjon for de med mindre fjes. <div>

 

<a rel="lightbox" title="Bliz Matrix Small">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/5-bliz_matrix_small/7228638-1-nor-NO/5-bliz_matrix_small-crop660.jpg" width="660" height="322" style="border: 0px;" alt="5-Bliz_Matrix_small" title="Bliz Matrix Small" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bliz Matrix Small</div> 
 
 
 </a>



</div>Bliz Matrix Small<ul>
<li>699,-</li>
<li><a href="http://blizeyewear.com" target="_self">blizeyewear.com</a></li>
</ul>GI GASS Gir du bort en boks med gass, gir du ikke noe som direkte varer, men dette er i hvert fall en presang som potensielt vil varme når man virkelig trenger det. Hemmeligheten bak Primus sin vintergass ligger i den innvendige utformingen av gassboksen, som gjør at den takler minusgrader bedre enn ordinær gass. Vekt: 450 gram<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/primus_winter_gas_450/7243968-1-nor-NO/primus_winter_gas_450-crop400.jpg" width="200" height="200" style="border: 0px;" alt="Primus Winter Gas" /> 
 
 
 </a>



</div>Primus Winter GasPris: 179,-<a href="https://www.primusshop.no" target="_self" rel="">primusshop.no</a><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>PAKKET OG KLAR</h3>Stor bag spesialdesignet for transport av medium til store volum. Den passer bra til pakking i pulk, bilen eller takboksen. Baggene har konstuert for å ta lite plass når de er i bruk, den blir som en liten pute. Fjellpulken Packbag 155 er størrelsesmessig spesialtilpasset transportbrettet Fjellpulken Transporter 155.<div>

 

<a rel="lightbox" title="Fjellpulken Packbag 155 Liter Rød">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-fjellpulken_packbag_155_liter_1/7228675-1-nor-NO/10-fjellpulken_packbag_155_liter_1-crop660.jpg" width="660" height="419" style="border: 0px;" alt="10-Fjellpulken_Packbag_155_Liter_1" title="Fjellpulken Packbag 155 Liter Rød" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fjellpulken Packbag 155 Liter Rød</div> 
 
 
 </a>



</div>Fjellpulken Packbag 155 Liter Rød<ul>
<li>899,-</li>
<li>fjellpulken.no</li>
</ul>

Gode råd trenger ikke å være dyre. Heller ikke julegavetips til de turglade.

Julegavetips til under tusenlappen

Oberstløytnant Huitfeldt etterlyste «evaluering» i programmet han hadde bestilt for alpin klatring for hærkadetter – et fremmedord i norsk ut-danning i 1967. Skolesjefen kom 68-er-opprøret i forkjøpet og provoserte med nytenkning om situasjonsorientert lederskap og læring.«Her foregår det noe som ikke står i programmet», sa oberstløytnant Hope, da han overtok som skole-sjef ved Hærens Krigsskole, etter den ny-skapende Tønne Huitfeldt i 1970. Tønne Huitfeldt var en av de mest markante skikkelser i Forsvaret gjennom mer enn et halvt århundre, heter det i Norsk biografisk leksikon. Da han i 1966 fikk i oppdrag å gi den norske landmaktlederen en videre horisont, gikk han radikalt til verks. Ett av hans tiltak var  å invitere Høgfjellsskolen i Hemsedal til å arrangere kurs i alpin klatring i etableringsåret 1967. Hva var det skolesjef Hope hadde fått i fanget etter sin uredde forgjenger? Det var de ukelange «Fjellkurs – Sommer» og «Fjellkurs – Vinter», identiske med våre kurs i alpin klatring og ferdsel i vinterfjellet med særlig vekt på ferd etter evne og naturvennlig væremåte. Selv om det fra begynnelsen av var innforstått at kursene ikke skulle ha militærtaktisk tilsnitt, var ikke dette arvtaker Hopes anliggende. Det kom frem etter at han hadde deltatt i Fjellkurs – Vinter som forøvrig var først ute med å inkludere det vi i dag kaller «skredkurs». Nei, skolesjefens bekymring var «dette med naturen».Jeg hadde en anelse om det. Høgfjellsskolen hadde fått mye medieoppmerksomhet om å vinne venner for fri natur i den hensikt å bidra aktivt til å sette en stopper for den ødeleggende kraftutbyggingen i Fjell-Norge. Satsingen på «det hvite kull» for gjenreisingen av landet etter krigstiden 1940 – 45, etterlot mer og mer av «landet som det stiger frem» som Apparatenlandschaft (jf. filosofen P. W. Zapffe). Min kortfattede kvittering til skolesjefen for at jeg hadde forstått hans budskap, var «m-m». Samtidig passerte de mange gledestundene til fjells med begeistrede kadetter i revy. Lettelsen over skolesjefens kommentar utløste en dopaminrus: «Det (med naturen) må stå i programmet».Iscenesetting av verdidannende læring i møte med livsfaren i høgfjellets frie natur for hæroffiserer fikk gå sin gang i 43 år med høgfjellsskolen som arrangøransvarlig. Med visse tilpasninger i deltakerantall og derav følgende fra-det-nære-og-kjente-til-det-fjerne-og-ukjente utviklingen ble dette enestående FoU-prosjektet ført videre etter etablert mønster med Krigsskolen som arrangør. Fusjonering av krigsskolene førte til opphør i 2019. Dette Forsknings- og Utviklingsarbeidet for læring og lederskap er enestående på grunn av varigheten og omfanget – mer enn 250 kursuker og med mer enn 3500 kursdeltakere. Høgfjellsskolen skylder Krigsskolen stor takk for at vår ’prosjektleder’ fikk følge FoU-prosjektet i alle år og for friheten til å levendegjøre den norske friluftslivstradisjonens verdier – menneskeverd og naturverd. Etter 53 års FoU i verdidannende læring kan ikke opphøret stenge for gleden over det store bidraget til fremveksten og modningen av vår originale, norske veglederkunst – vegledning med g – som prosessen har utløst. Nyskaperen Huitfeldt åpnet  for at høgfjellsskolens alpine kyndighet, virkelighetsforståelse og verdiorientering – inspirert av 1800-tallets protestbevegelse mot industrialiseringens herjinger med fri natur – møtte militærkulturens erkjennelse av hva som kreves av en beslutningstaker i møte med det uvisse under livstruende forhold. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/fjellvettregulering-ingen-skam-aa-snu" target="_self" rel="">Fjellvettregulering – ingen skam å snu</a>Lærdom: I møtet med livsfaren i fri natur står vi overfor en kompleksitet hvor abstraksjon og kontrolltenkning kommer til kort: Naturmøtelæring er vegen til mesterlighet.<blockquote>Lettelsen over skolesjefens kommentar utløste en dopaminrus: «Det (med naturen) må stå i programmet».</blockquote>Nils Faarlund er fast spaltist i UTE.

Etter 53 års FoU i ’verdidannende læring i møte med livsfaren i høgfjellets frie natur’ for hærkadetter.

Dette med naturen

– Gi meg en grunn til at nikkers ikke er det ultimate langrennsplagget?!Det er kollega Alpers som spør og det er bare en måte å finne dette ut på: Vi må ut og gå.Henrik, eller Alpers, som vi kaller han, har syklet Amerika på tvers, og han liker ikke bare å gå lange skiturer. Han erobrer milene. I flere år har vi snakket om å få til en skitur til Krokskogen, men det har aldri klaffet. Med andre ord, det er er nå eller aldri. De turene er best. Det er de det blir noe av. – Visste du at Krokskogen er det minst tørre området i hele Nordmarka? Det er her snøen faller først. Det som faller i Østmarka er ofte rester herfra. Dessuten er vi ikke lengre i Oslo, forteller Alpers, mens vi kjører oppover bakkene fra Sundvollen. Vi parkerer ved Damtjern, klikker oss inn i hver våre Rottefella og legger i vei. Vi starter i hvert vårt spor, vi kan verken se eller høre noen. Det viser seg snart at den kjappeste løypa til Gyrihaugen ikke er kjørt, selv om det er rekordmye snø. Løypa kjøres kun unntaksvis fordi den ofte blir for krevende for smale ski. Vi må improvisere litt, og drar nytte av at Alpers har vært her mang en gang før. Vi ender opp i løypa som går under kraftgata og gjennom et hyttefelt. Oppover skogslia mot Gyrihaugen kjennes som å gå feil vei i en bobbane. Her er tydelige spor av kraftig ploging fra skiløpere på vei ned. De smale langrennsskiene våre er ikke optimale, men vi klarer ikke å irritere oss over slikt. Det fins en teknikk for alt, vi vinner stigning for hvert tak og snart åpner terrenget seg. Svart er svart og hvitt er hvitt. Det er som å gå i en illustrasjon av Danny Larsen.  – Tenk å gå her som postbud, sier Alpers, og det slår oss at Postvesenet har endret seg em hel del siden 1600-tallet.<blockquote>«Det fins en teknikk for alt, vi vinner stigning for hvert tak og snart åpner terrenget seg. Svart er svart og hvitt er hvitt. Det er som å gå i en illustrasjon av Danny Larsen.»</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="GODT SKILTET: Muligheter i alle retninger.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krokskogen-3/7228119-1-nor-NO/krokskogen-3-crop980.jpg" width="980" height="651" style="border: 0px;" alt="Krokskogen-3" title="GODT SKILTET: Muligheter i alle retninger." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT SKILTET: Muligheter i alle retninger.</div> 
 
 
 </a>



</div>De fleste som ferdes her før i tiden var vanlige arbeidsfolk, ofte bønder som skulle til byen med smør, ost og kjøtt. Embetsmenn kom ridende. Tjuver og forbrytere gjemte seg i steinhuler. En større finnebosetning slo seg ned her og levde av rugdyrking, jakt og fiske. Rundt 1830 ble Krokskogen ytterligere satt på kartet, da diktere og kunstmalere bet seg merke i naturen. Kjente skikkelser som Asbjørnsen og Moe, Bjørnstjerne Bjørnson, H.C Andersen, Welhaven og Wergeland, det er i det hele tatt mange å tenke på opp bakkene mot Gyrihaugen, 682 meter over havet. Vel oppe på Gyrihaugen ville en formidabel utsikt over Ringerike ventet oss, hadde det ikke vært for at tåka ligger som et lokk over Steinsfjorden og Tyrifjordens bredder.<blockquote>«Oppover skogslia mot Gyrihaugen kjennes som å gå feil vei i en bobbane.»</blockquote>– Man skal kunne se Gaustatoppen herfra, forteller Alpers.Vi ser ikke Gaustatoppen. Ikke ser vi Blefjell og Norefjell, heller. Men der nede ser vi Migartjern.– På en skala fra en til ti, hvor lyst har du til å kjøre rett ned her?Jeg kikker ned på de spinkle skiene. Eventyrlysten er minimal. – Seks, svarer jeg, men kjenner umiddelbart at sannheten er nok mer fire.Det er noe annet som drar i dag, nemlig veien vi kom fra. Ordentlige langrennsutforkjøringer er ikke hverdagskost, og Alpers er ikke vond å vende. Vi setter utfor, og møter ingen. Vel nede på myra igjen tar vi denne gang mot høyre – mot Mørkgonga.  Langrennslosen retter staven inn mot den snørike jungelen. – Veien til Mørkgonga skal være akkurat her, sier han, og joda, nettoopp der er tegnet på blåmerket sti. Men vi må brøyte sjøl ned til det sagnomsuste gjelet. Her har ingen vært før oss på en stund. LES OGSÅ:<a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/verdens-beste-langrennsloeyper" target="_self" rel=""> Verdens beste langrennsløyper</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="MØRKGONGA: En av de naturlige severdighetene på Krokskogen.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krokskogen-2/7228115-1-nor-NO/krokskogen-2-crop980.jpg" width="980" height="1476" style="border: 0px;" alt="Krokskogen-2" title="MØRKGONGA: En av de naturlige severdighetene på Krokskogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MØRKGONGA: En av de naturlige severdighetene på Krokskogen.</div> 
 
 
 </a>



</div>Utsikten skal være imponerende. Vi er fremdeles avspist med lavt skydekke, men dramatikken får vi med oss, før vi trasker opp igjen samme vei som vi kom.Plutselig knaker det i et tre og ei diger gran faller med et brak. Duften av granbar slår i mot oss. Alpers stivner i blikket av den moderne hogstmaskinen.– Se hvordan den røsker og river av grenene, sier han forferdet.<div>

 

<a rel="lightbox" title="SKOGSKJØRING: Terrenget på Krokskogen blir aldri kjedelig for en skiløper.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krokskogen-4/7228123-1-nor-NO/krokskogen-4-crop980.jpg" width="980" height="651" style="border: 0px;" alt="Krokskogen-4" title="SKOGSKJØRING: Terrenget på Krokskogen blir aldri kjedelig for en skiløper." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSKJØRING: Terrenget på Krokskogen blir aldri kjedelig for en skiløper.</div> 
 
 
 </a>



</div>For 400 år siden brukte ikke tømmerhoggerne bare hest og kjerre for å frakte tømmeret ned til Krokkleiva. Etterhvert tok de i bruk bukk og geit også, som var stødigere og lettere å styre i vinterskogen. 200 år senere var stort behov for tømmer under Napoleons herjinger. Nordmarka var regelrett tom for trær på grunn av jernverksdriften. Det ble kjøpt opp tømmer i Valdres, som ble fløtet ned til Tyrifjorden og Steinsfjorden, og et avansert trekkverk basert på fossekraft dro tømmeret opp til Damtjern. «Kjerraten» kostet mer penger enn et statsbudsjett på den tiden og var i drift fram til 1850. Derfra ble det fløtet gjennom Marka og til Lysaker. Kun trærne i de mest utilgjengelige gjel og skrenter har fått stå uberørt  på i denne skogen. Tilfeldighetene skal ha det til at det er OL i Pyongchang mens vi er ute, det lagkonkurranse i hopp i Sør-Korea. Vi befinner oss midt på en snødekt myr når vi får høre via NRK-appen at de norske hopperne tar sølv. Det er en egen opplevelse å stå uti skogen og høre kommentatorene snakke om koreanerne og russerne. – De har vært gode i år, koreanerne, hermer Alpers.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="GAMP: Hest var det eneste dyret vi observerte, ved Løvlia.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krokskogen-6/7228131-1-nor-NO/krokskogen-6-crop980.jpg" width="980" height="651" style="border: 0px;" alt="Krokskogen-6" title="GAMP: Hest var det eneste dyret vi observerte, ved Løvlia." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GAMP: Hest var det eneste dyret vi observerte, ved Løvlia.</div> 
 
 
 </a>



</div>Vi får med oss at Håvard Holmefjord Lorentzen tar gull på 500 meter skøyter, det første gullet på distansen på 50 år. Vi blir oppstemte og deler nyheten med noen motgående turgåere, men de bryr seg ikke stort. Vi har nærmest bare nedover igjen tilbake til Løvlia. Det er alltid stas å komme hit, uansett hvilken retning man kommer fra. Videre tilbake til Damtjern bærer det over de samme myrene som i stad.– For en reise, sier Alpers.Vi girer opp takten, prøver å brenner ut de siste kreftene, men sitter igjen med overskudd. – Jeg er våt fra livet og ned, sier Alpers frustrert, når vi er tilbake ved bilen. Løssnøen ved Mørkgonga rakk til over knehasene. – Avskriver vi nikkersen som det ultimate plagget, spør jeg.– Nei, kommer det tvert, snart er det jo vår!LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-klassiske-langrennssko" target="_self" rel="">Test av klassisk langrennssko</a><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>GUIDEN TIL KROKSKOGEN</h2>HVOR: Krokskogen grenser mot Nordmarka syd og Bærumsmarka i øst og syd. Den vestre grensen går langs E16 fra Sandvika over Sollihøgda og til Sundvollen, og derfra videre langs Steinsfjordens østre kant, ved den bratte åsskrenten ned mot Tyrifjorden og Steinsfjorden Ringkollen regnes også inn under Krokskogen. Terrenget er godt egnet for skigåing, med mange åpne partier og myrstrekninger. Løypenettverket er stort og området er snøsikkert. Tradisjonsrike Kleivstua Hotell hører også til Krokskogen. RUTA VÅR:  Damtjern – Løvlia – Gyrihaugen – Mørkgonga – Løvlia – Damtjern (30 km)FOR LANGRENN: Gode utgangspunkter for turer er for eksempel Skansebakken, By i Lommedalen, Sollihøgda, Sundvollen, Norderhov kirke, Mo gård, Kalkverket, Steinssletta, Vik, Helgelandsmoen, Damtjern og Ringkollen. Når forholdene tillater det, pleier Skiforeningen å sette opp skibuss til Ringkollen med avreise fra Sognsvann.OVERNATTINGSMULIGHETER: <a href="https://www.skiforeningen.no/utimarka/markastuer/lovlia-skistue/" target="_self" rel="">Løvlia Skistue</a> og<a href="https://www.kleivstua.no" target="_self" rel=""> Kleivstua hotell</a>

Krokskogen ligger vest for Nordmarka. Med hvitkledde myrer, furuskog og lange historie er området som en hellig gral for alle som legger sine skispor her. 

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM UTE.

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM UTE.

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.