<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Mange av oss skulle gjerne hatt skiføre rett utenfor døra nå. Men når snøen ikke er der vil det ofte være kjempefint å løpe. </p><p>Ta forholdene som de er, og opplev noe annet. Er du blant dem som foretrekker å løpe i skogen, kan du bruke mellomsesongen til en sjelden tur på asfalten. Test ut en ny sykkelvei eller løp gjennom bydeler hvor du sjelden er.</p><p>Noen vil til og med hevde at løpeturene er noe å slappe av med, et avbrekk i hverdagen og noe som gir overskudd, på linje med <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/gaa-en-tur' target='_blank'>å gå en tur.</a>   </p><p>   </p><a></a><h4>1. GRIP DAGSLYSET</h4><p>Har du likevel hjemmekontor, kan du planlegge slik at du kan ta løpeturen midt på dagen. Dagslyset blir for de fleste mer verdt nå som dagene er kortere og en løpetur må ikke vare så lenge. Farten styrer du selv, og du kan få mye ut av en 30 minutters løpetur.</p><p>Tiden til oppvarming kan du hente fra de minuttene du sparte på at du slapp å pakke baggen. </p><p>  </p><a></a><h4><strong>2. TA EN KVELDSTUR</strong></h4><p>Du rakk ikke dagslyset. Det er ikke så mørkt ute som det virker. Aldri har det vært flere opplyste gater og veier i Norge, og både asfaltveier, grusveier og lysløyper hvor snøen ikke har lagt seg kan brukes til løping.</p><p>Flere steder er det så lyst at det diskuteres å <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/gaa-en-tur' target='_self'>dempe eller begrense belysningen</a> på kvelds- og nattestid, for å spare strøm og fordi det forstyrrer flora og fauna. Det gjelder ikke bare i byene, men også i hyttefelt i fjellkommunene.</p><p> </p><a></a><h4>
<strong>3. TA MED</strong><strong> HODELYKT</strong> </h4><p>Hodelykt er løsningen når gatebelysningen ikke når dit du har tenkt deg. Du trenger ikke å ha veldig sterkt lys på lykta di, for øynene vil kunne tilpasse seg mørket. En god løpelykt har god variasjon mellom lysbredde og lysfokus.</p><p>Vår erfaring er at det er mye behageligere å <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-hodelykt/test-av-hodelykter' target='_blank'>løpe med en hodelykt som ikke rister og dingler på hodet</a>. Husk bare å lade den i tide, og ha noenlunde kontroll på hvor lenge du har lys. Hvis du løper med hodelykt, vil de fleste som kommer i din motgående retning vil sette pris på om du blender ned, eller holder foran lykta eller ser en annen vei enn rett på dem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-holder-du-uteloepinga-i-gang2/8595628-1-nor-NO/slik-holder-du-uteloepinga-i-gang2-crop1280.jpg" width="1124" height="750"  style="border: 0px;" alt="løpetur ute oslo" title="OVER OSLO: Vettakollen i november. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OVER OSLO: Vettakollen i november. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><a></a><h4><strong>4. BLI MED PÅ STRAVA</strong></h4><p>De som løper liker gjerne å løpe alene i sitt eget selskap, styre sin egen fart og kobler av på den måten. Solitude, som det heter så fint. Noen løper for treningens skyld. Andre har mer behov for å lufte hodet, av å bevare <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/om-aa-ta-leken-paa-alvor' target='_blank'>lekenheten i løpinga,</a> eller å utforske kjente og ukjente områder.</p><p>De fleste vil kjenne seg igjen i alle disse faktorene og før du vet ordet av det er du på Strava du også, logger skritt, kjemper om segmenter og høster kudos for personlige rekorder.</p><p>Heller ikke dette er for alle (skulle ikke løping være avkobling?). Men for en del er det utvilsomt motiverende å være en del av denne globale prestasjonsgruppen. Og om ikke formen skulle være den helt store akkurat nå, er det fint å komme i gang med registreringen, slik at du kan dokumentere den fremgangen du får gjennom neste vinter og vår. </p><a></a><h4>5. LØP INTERVALLER</h4><p>Noe av det fine med tredemølla er den får deg til å strukturere løpingen, finne og holde en gitt fart på beina. Det samme kan du selvsagt gjøre ute også.</p><p>Finn en bakke eller en runde og sett i gang, for eksempel med 1000-metersdrag eller noe annet. Husk at mer klær, tregere underlag og kaldere forhold gjør at du må skru ned forventningene til tempo i forhold til sommeren.</p><p>Er løpevennene dine på et helt annet nivå enn deg, så kan en <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/10-intervalloekter-du-boer-proeve' target='_blank'>intervalløkt på grusen eller i en motbakke være et fint utgangspunkt der alle får samme utbytte</a>.  </p><p>Den sosiale faktoren skal ikke undervurderes, og kanskje spesielt ikke nå. Det å løpe med andre som holder noenlunde samme fart og rytme som deg kan være både motiverende og inspirerende.</p><p>Du må ikke melde deg inn i en løpeklubb, selv om det finnes mange formelle og <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/vinterloeping' target='_blank'>uformelle vrier</a>. En fast dag, en fast bakke, et fast oppmøtested kan gjøre planleggingen enkel, og det går naturligvis an å veksle på. </p><a></a><h4>
<strong>6. SMITTETRYGT</strong> </h4><p>Har du lest at det er mer smittsomt å passere noen som løper enn noen som går? Våren 2020 var det medieoppslag om frykt for at forbipasserende løpere kunne spre mer smitte enn vandrende. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ingenting som tyder på det stemmer.</p><p>Det slutter vi oss til, samtidig som vi naturligvis plikter å oppfordre til å følge smittevernsrådene mot Covid-19. Det er ikke direkte vanskelig når du løper, men ha respekt for at noen kan synes at du kommer brått på. </p><p> </p><a></a><h4><strong>7. INVESTER I GODE SKO</strong></h4><p>Løpingens naturlige enkelhet.. Ja, kanskje med unntak av skotøy? Mange ramler nesten av på grunn av alle valgmulighetene. </p><p>I løpeserien vår Født til å løpe har vi en egen episode som handler om <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/velg-riktige-loepesko' target='_blank'>skoenes betydning og hva du bør se etter</a> når du skal kjøpe deg joggesko. Ivrige løpere veksler gjerne mellom flere par som en del av skadeforebyggingen. </p><p>Du får joggesko som egner seg for <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-allsidige-loepesko' target='_blank'>både grus, asfalt og sti</a>, du får <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-loepesko-med-integrert-gamasje' target='_blank'>løpesko med integrerte gamasjer</a> for våtere og kaldere dager, mens <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/piggsko-for-vinterloeping' target='_blank'>piggsko gjør vinterløpingen</a> tryggere. </p><p>Utover dette kommer du langt med en ulltrøye eller fibertrøye under treningsjakka og buksa eller tightsen.</p><p>Lue og hansker kan være godt å ha selv om du produserer en god del varme. Husk refleks, særlig hvis du skal på kveldstur og løper langs veien.   </p><a></a><h4><strong>8. BRUK KLOKKA</strong></h4><p>Det gjelder ikke for alle, men for mange gir <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-pulsklokker/test-av-klokker-med-gps-og-pulsmaaling' target='_self'>pulsklokka inspirasjon til å løpe mer</a>, raskere og lengre, og den følger med på kilometer, høydemeter, hastighet og pulsen din.</p><p>Husk at du ikke skal sette rekord hver gang. Da kan du møte veggen før sola snur.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0034-kopi/8595632-1-nor-NO/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0034-kopi-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="STILØPING terreng utemagasinet" title="SKOGSSTIER: Ofte er de mer skånsomme å løpe på enn grus og asfalt. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSSTIER: Ofte er de mer skånsomme å løpe på enn grus og asfalt. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>
<strong>9.  «DET FØLES SÅ GODT ETTERPÅ»</strong> </h4><p>Slapp av, vi skal ikke overdrive. Kanskje har du aldri opplevd «runners high», og nå har du begynt å tvile på hele greia. Selv om det ikke skjer på hver eneste løpetur, har noen lettere for å få det enn andre.</p><p>Alle som har opplevd det vil høyst sannsynlig få det igjen. Uansett skal litt til for at du ikke sitter igjen med noe som helst positivt etter endt løpetur. Om løpingen i seg selv ikke var noe høydepunkt, kanskje fikk du et <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/stiloeping-i-oslo' target='_blank'>oppdatert blikk på stien</a>? Så du månen? </p><p>Hvis formen er begredelig og det overhodet ikke var noe ålreit opplevelse, så har du i det minste gjennomført. Gled deg, den neste turen ligger allerede an til å bedre. </p><p> </p><a></a><h4>
<strong>10. NATUROPPLEVELSEN</strong><strong> </strong> </h4><p>Noen vil antakelig hevde at en løpetur umulig kan tilføre det helt store, og <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/rekreasjon-eller-prestasjon' target='_self'>at det i hvert fall ikke har noe med friluftsliv å gjøre. </a></p><p>Men når det er mørkt ute og det regner, for eksempel i november og du er ute på en liten løpetur. Og du fortsetter du helt til du kommer til et sted, for eksempel et utsiktspunkt eller dit hvor det passer å snu. Der kan du stanse, skru av lykta for en stund og la øynene få tilpasse seg mørket. </p><p>Det er ingen garanti for at slike opplevelser i seg selv vil gjøre deg til en bedre løper. Kanskje <a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/kilians-verdier' target='_blank'>er du ingen løper, bare et menneske, som Kilian Jornet</a>. Men du vil bli oppmerksom på andre ting. Da trenger du ikke en gang bål. </p>


Eller for å si det på en annen måte: Nettopp løpinga går det an å fortsette med utendørs. 

Slik holder du ute-løpingen i gang 

<p>En kald marskveld i Femundsmarka er jeg i ferd med åpakke ut primusen. Idet jeg bøyer ut brennstoffslangen høres et tydelig knekk.</p><p>Når jeg pumper trykk på flaska og åpner ventilen renner det bensin ut midt på slangen. Dette kan ikke fikses i felt.</p><p>Blir det altså en vinterhelg i telt uten varme? Heldigvis har jeg med en liten gassbrenner. Kan den i det minste gi oss litt morgenvarme og koke morgenkaffen?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-pad/v1603709275/2020-utemagasinet/primus-koke-kaffe-crop980.jpg' alt='Gassbrenner Primus '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ENKELT: En gassbrenner er et godt og lett redskap for vannkoking og enkel matlaging. Foto: Randulf Valle</div></p><a></a><h4>Fysikken  </h4><p>For at en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-til-kokesystemer' target='_self'>gassbrenner</a> skal fungere må trykket inne i gassboksen være høyere enn i omgivelsene. Det betyr at vi må ha en temperatur som er over gassens kokepunkt.</p><p>Gassbokser for turbruk inneholder normalt en blanding av butan og propan – eventuelt også isobutan. Butan koker ved - 0,5<sup>o</sup>C, isobutan ved -11,7<sup>o</sup>C og propan ved -42<sup>o</sup>C.</p><p>En gassboks med ren butan vil altså kun fungere ned til -0,5<sup>o</sup>C mens en blanding av propan og butan vil tåle lavere temperaturer.</p><p>Når temperaturen synker mot kokepunket vil også gasstrykket i boksen reduseres, noe som i sin tur vil gi lavere effekt for brenneren.</p><p>Gassbrenneren fungerer altså best om temperaturen er et stykke over kokepunktet for gassen.</p><a></a><h4>Effekttap</h4><p>Har du brukt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-kjele-og-kokesett/test-av-smaa-og-lette-gassbrennere' target='_self'>gassbrenner</a> en del, så har du sikkert lagt merke til at effekten reduseres når du har fyrt en stund.</p><p>Samtidig kan du ofte se at det dugger eller til og med legger seg rim på gassboksen. Hva er grunnen til dette effektfallet?</p><p>Når du rister på en gassboks vil du også høre at den ikke inneholder bare gass. Det skvulper tydelig av væske der inne. Men øverst i boksen vil det være drivstoff i gassform.</p><p>Når du åpner reguleringsventilen vil gass fra toppen av boksen slippes ut. Dette må erstattes av gass som damper av fra væskefasen i bunnen av boksen.</p><p>En slik fordampingsreaksjon krever energi. Denne energien tas fra væskefasen som derfor kjøles ned. Det gjør i sin tur at gasstrykket i boksen synker, noe som igjen gir lavere effekt.</p><a></a><h4>Gassboksen stabiliserer seg </h4><p>Etter hvert vil gassboksen få lavere temperatur enn omgivelsene. Varmeenergi vil derfor gå fra omgivelsene til gassboksen og effekten stabiliserer seg på et nivå hvor energibehovet for å fordampe gassen balanseres av tilførselen fra omgivelsene.</p><p>Om du legger hendene på gassboksen tilfører du energi og effekten øker. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603709260/2020-utemagasinet/primus-og-ørret-crop980.jpg' alt='Gassbrenner Primus '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">USTABILT: Toppmonterte gassbrennere kan bli ganske ustabile og må stå på et jevnt underlag. Foto: Randulf Valle</div></p><a></a><h4>Halvfull boks</h4><p>Det er også et problem at brennerens effekt synker ettersom boksen tømmes. Dette er et resultat av at sammensetningen til gassen i boksen vil endres under bruk.</p><p>Gassfasen vil inneholde mest av komponentene med lavest kokepunkt.</p><p>Boksens innhold av propan vil derfor reduseres under bruk, noe som igjen vil bety at gasstrykket i boksen reduseres over tid, samtidig som egenskapene ved lave temperaturer blir dårligere.</p><a></a><h4>Opp ned</h4><p>De siste årene har det blitt stadig vanligere med gassbrennere hvor gassboksen kan snus opp ned. Dette gir betydelig bedret effekt i kalde forhold og jevnere effekt under drift.</p><p>Når vi snur boksen opp ned, tapper vi fra væskefasen i bunnen av boksen i stedet for fra gassfasen i toppen. </p><p>Dette har to heldige konsekvenser. For det første tar ett gram gass i væskeform mye mindre plass enn ett gram i gassform.</p><p>Det betyr at mye mindre gass må dampe av fra væske- til gassfase for å opprettholde trykket. Dermed blir nedkjølingen og effektfallet mye mindre.</p><p>Når vi tapper av væskefasen vil vi i stedet for å fjerne stadig mer av forbindelsene med lavest kokepunkt anrike disse forbindelsene.</p><p>Ettersom vi <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/fyring-av-brenner' target='_self'>fyrer</a> får vi altså en gassblanding som fungerer stadig bedre i kulde.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603709273/2020-utemagasinet/primus-varme-crop980.jpg' alt='Gassbrenner Primus '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KULDE: Gassbrennere med gassboksen opp ned kan fungere greit i kulde. Foto: Randulf Valle</div></p><p>For at dette skal fungere må man hele tiden fyre med gassboksen opp ned. Jo flere ganger man rettvender boksen jo mer propan mister man og jo dårligere vil gassboksen fungere i kalde forhold.</p><p>Man må også ha en gassbrenner som forvarmer gassen på vei fra boksen til dysa. Oftest skjer dette ved at drivstoffrøret passerer gjennom flammen.</p><p>Vær oppmerksom på risiko for store flammer når du tenner brenneren med gassboksen opp ned. Det kan være <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/kullos-luktfri-usynlig-og-doedelig' target='_self'>tryggest å tenne brenneren</a> med gassboksen rettvendt.</p><p>Man vil også oppleve at det er mye vanskeligere å regulere effekten presist når gassboksen er vendt opp ned.</p><p>Det er fordi et gitt volum drivstoff i væskeform har mye mer energi enn det samme volum i gassform. Man må altså regulere presist på svært små volum når man har gassboksen opp ned.</p><a></a><h4>Tips når du kjøper gass </h4><p>Merk også at det finnes ulike gassblandinger på markedet. Velg en blanding med mest mulig propan når du skal <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/den-praktiske-naturvennlige-spritkokeren' target='_self'>fyre om vinteren</a>.</p><p>Det vil også være fordelaktig å starte med så varm gassboks som mulig. Putt den gjerne i soveposen om natta, så får du en god start neste morgen.</p><p>Men uansett er det i praksis omtrent umulig å få samme effekt på en gassbrenner som på en bensin- eller parafinbrenner når det er kaldt.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-bruker-du-primusen' target='_self'>Skal du på lange vinterturer</a> og smelte mye snø vil gassbrenneren ikke være det beste valget.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603709274/2020-utemagasinet/primus-om-vinteren-crop980.jpg' alt='Gassbrenner Primus'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LETTVEKT: En liten gassbrenner duger fint på kortere vinterturer – om det ikke blir sprengkaldt. Foto: Randulf Valle</div></p><a></a><h4>Epilog ...</h4><p>For vår tur i Femundsmarka holdt den lille gassbrenneren greit. Vi fikk den nødvendige lunken i teltet om morgenen og kunne koke kaffe uten å måtte stå opp først.</p><p>Nettopp det at gassboksen fikk tilbringe natta mellom føttene nede i <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dette-boer-du-vite-om-temperaturgrenser-paa-sovepose' target='_self'>soveposen</a> var nok en medvirkende årsak til at det gikk bra, for temperaturen lå godt ned mot 30 kuldegrader den første natta...</p>


Gassbrenneren har begrensninger når det blir kaldt. Forstår du fysikken som ligger bak og tar de riktige grepene kan du tøye bruken inn i vintersesongen.

Lær deg fysikken bak gassbrenneren 

<p>Hvis jeg skal anbefale noe enkelt å starte tørke-karrieren med, så er det å lage urtesalt.</p><p>Det er ikke komplisert, og det er et produkt som er fint å bruke til det meste. Det er også lett å gi bort til jul, og det er noe skryte av når du setter det på middagsbordet. </p><p>Planten som gir det aller beste urtesaltet er løpestikke. Det smaker heftig når du spiser planten rå, men i tørket tilstand blandet med salt blir den svært anvendelig. </p><p>Det beste her er at du slipper å bruke strøm. Du kan binde urtekvastene opp i en hyssing i vinduet, så ser det koselig ut mens det tørker av seg selv i løpet av noen dager.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/guide-til-toerking-av-mat' target='_self'>Guide til tørking av mat</a> </p><p><strong> </strong> </p><a></a><h4>
<strong>Urtesalt</strong><strong> </strong> </h4><p>En kvast med løpestikke </p><p>En kvast med bergmynte </p><p>En kvast med persille eller gressløk </p><p>Gjerne litt ringblomst (bare det oransje på blomsten) </p><p>Salt </p><p>  </p><p>Ha alle de tørre urtene i en food-prosessor, blender eller en bolle for stavmikser. Fjern de hardeste stilkene og kjør resten til fint pulver. Da ser du hvor mye råvare du har fått, og tilsetter omtrent like stor mengde salt.</p><p>Kjør blandingen sammen en liten stund til alt har blandet seg.</p><p>Ha krydderet i en liten boks eller gjenbruk en krydderboks du har fra før av. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/urtesalt-liggande/8589937-1-nor-NO/urtesalt-liggande-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="urtesalt tørket turmat sigrid henjum" title="URTESALT: Hjemmelaget og en fin smakstilsetter. Foto: Sigrid Henjum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>URTESALT: Hjemmelaget og en fin smakstilsetter. Foto: Sigrid Henjum</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3><strong>Tørket frukt og bær </strong></h3><p>Frukt og bær er også noe som enkelt å starte med. Kanskje er du av typen som like havregrøt eller byggrynsgrøt til frokost, hjemme eller på tur?</p><p>Da kan du starte med å tørke blåbær for å ha i eller strø over grøten. </p><p>På <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/groet-den-optimale-turfrokosten' target='_self'>oppskrift på byggrynsgrøt med blåbær</a>, så kan du bytte ut ferske blåbær med tørket blåbær hele året.</p><p>Bærene kan være fryst eller ferske, det har ingenting å si. Bare strø dem utover brettet og tørk i vei. </p><p>Tørket frukt er svært lett å ta med seg på tur, i matpakka eller servere som sunn snacks til dessert.</p><p>Du kan tørke nesten all slags frukt og bær, så det er bare fantasien som setter grenser. Mango, banan, pære og plomme blir gode greier, det samme gjelder bringebær, blåbær og jordbær. Tørka epler er en favoritt i huset hos oss. </p><p>  </p><a></a><h3>
<strong>Tørket </strong><strong>smoothie</strong><strong> </strong>
</h3><p>Dette høres kanskje rart ut, men det er altså mulig å tørke smoothie! Det blir fargerike ruller eller strimler som du kan friste med på tur eller i nistepakken.</p><p>Legg et lag på omlag 0,5-1 cm på et bakepapir eller silikonunderlag i tørkemaskinen eller stekeovnen.  </p><p>Etter 4-8 timer så er det blitt til en slags wrap som du kan skjære i strimler og rulle sammen.  </p><p>Perfekt som spennende snacks eller mellommåltid.  </p><p>Bruk fantasien og tilsett nøtter, frø eller gryn etter eget ønske.  </p><p>Her er to basisblandinger som kan varieres i det uendelige: </p><p>  </p><a></a><h4>
<strong>Rød rull</strong> </h4><p>En banan </p><p>200 g frosne tyttebær og noen dråper sitron </p><p>  </p><p>Kjør alt sammen i en blender og fordel ut på brettet. Strø gjerne noen hakkede pistasj eller cashewnøtter over blandingen før tørkingen. </p><p>  </p><a></a><h4>
<strong>Hvit rull</strong> </h4><p>2 dl yoghurt naturell </p><p>1 ts honning </p><p>  </p><p>Bland sammen og spre ut på papiret. Her kan du strø på müsli eller havregryn for å få litt mer næring og spenning i rullen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fruktrullar-liggande/8589941-1-nor-NO/fruktrullar-liggande-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="tørket fruktrull hvit og rød sigrid henjum utemagasinet" title="FRUKT RULL: Her er det lov å bruke fantasien. Foto: Sigrid Henjum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRUKT RULL: Her er det lov å bruke fantasien. Foto: Sigrid Henjum</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p><strong>Tørket pizzabunn eller tynt brød til tur</strong> </p><p>2 dl knuste linfrø </p><p>1,5 dl solsikkefrø </p><p>1 dl valnøtter </p><p>4-5 soltørkede tomater </p><p>1 stor fersk tomat </p><p>En klype urtesalt (se oppskrift lengre opp)</p><p>  </p><p>Legg solsikkefrø, linfrø og valnøtter i vann i 3-4 timer og hell av vannet.</p><p>Bland alt sammen i en food prosessor og smør deigen utover et bakepapir eller underlag til tørkemaskinen. </p><p>Tørk på svak varme i 12 timer. Brødet eller pizzabunnen holder seg godt og er lett å ta med på tur.</p><p>Fyll eller pålegg er opp til deg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pizzabotn-toerka-2/8589945-1-nor-NO/pizzabotn-toerka-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="tørket pizzabunn eller tynt brød sigrid henjum utemagasinet" title="SUNN BUNN: Disse holder seg lenge når de lagres tørt. Foto: Sigrid Henjum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SUNN BUNN: Disse holder seg lenge når de lagres tørt. Foto: Sigrid Henjum</div>            
    
    
    
</div>


Få en god start. Her får du fem gode oppskrifter som kan være enkelt å komme i gang med for deg som vil prøve å tørke turmat.  

Oppskrifter til tørket turmat 

<p>De fleste har en stekeovn de kan benytte seg av for å tørke mat. </p><p>Du trenger ikke kjøpe noe eget utstyr så lenge du har en stekeovn med varmluftsfunksjon. Men om du skal tørke store mengder mat og slippe matlukt i hele huset, kan det være en ide å investere i en dehydrator eller mattørker. </p><p>Når du tørker som kjøtt, fisk, frukt, sopp og grønnsaker bevares mye av næringsininnholdet i maten. Det gjør at du kan få i deg fiber, vitaminer og antioksidanter også i <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/guide-til-toerking-av-mat' target='_self'>turkosten, samtidig som det tar unna mye vekt</a>.  </p><a></a><h3>Hva kjennetegner en god dehydrator?</h3><p>De fleste moderne dehydratorer har en timer-funksjon, så den slår seg av etter korrekt tid.</p><p>De billigste mattørkerne koster rundt tusenlappen. Er du villig til å legge litt mer penger, får du en dehydrator som du kan styre varmen på, som har timer og som er litt lettere å holde ren. </p><a></a><h4>
<a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/oppskrifter-til-toerket-turmat' target='_self'>Oppskrifter på tørket turmat</a> </h4><a></a><h3>På budsjett: OBH Nordica Food Dehydrator Tasty </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mattoerker/8591726-1-nor-NO/mattoerker-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="obh nordica mattørker dehydrator"  />            
    
    
    
</div><p>Med denne dehydratoren kan du enkelt tørke bananer, sopp, eller kanskje rosiner? Mattørkeren har fem tørkerister og tørker mat ved lav temperatur. Pris: 649,-</p><a></a><h4>Avansert: Excalibur 9</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dehydrator-excalibur-9-bretts-sort-m-timer/8590019-1-nor-NO/dehydrator-excalibur-9-bretts-sort-m-timer-crop660.png" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="Excalibur tørking av turmat"  />            
    
    
    
</div><p>Bestselgeren til Excalibur har vært på markedet i 20 år. Denne dehydratoren har ni brett, timer og den tørker både horisontalt og vertikalt samtidig. Den varme luften tørker maten og fjerner vannet, som presses ut foran på maskinen. Fordelen med horisontal og vertikal tørking er at maten blir jevnt og fort tørr. Frontdøren slipper ut damp på sidene, noe en stekeovn ikke gjør. Pris: 3999,-</p><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS</h3>
<div class="factbox">
<p>Plassering: Når du skal bruke din dehydrator, er det viktig at den står på en plass hvor den får god ventilasjon og sirkulasjon av luft. </p>
<p>En råvare om gangen: Det er best å ikke tørke sure og søte råvarer på samme tid, da luftsirkulasjonen kan overføre smak og lukt fra et produkt til et annet.</p>
</div>
</div><a></a><h3><strong>Praktisk tilleggsutstyr </strong></h3><p>Du kan få kjøpt silikonmatter som tilleggsutstyr, som er lettere å bruke hvis du vil tørke flytende ingredienser som smoothie og saus. </p><p>Disse underlagene gjør at massen ikke renner igjennom. Paraflexx bakeunderlag er veldig lett å bruke. Det vaskes for hånd og brukes om igjen. Pris: 99,-</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-20-kl.-09.53.08/8591714-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-20-kl.-09.53.08-crop660.jpg" width="527" height="253"  style="border: 0px;" alt="tørking av turmat"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Mandolin </strong></h4><p>Har du skjærefjøl, kniv, og stekeovn med varmluftsfunksjon, så er du som sagt i boks. Men også kjøkkenvekt og en sil/dørslag til å få grønnsakene «tørre» etter forvellinga, er kjekt å ha. Skal du tørke epler, pærer eller tilsvarende, gjør en mandolin jobben utrolig lett. Oxo V Mandolin. Pris: 499,-</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-20-kl.-09.50.59/8591710-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-20-kl.-09.50.59-crop400.jpg" width="400" height="245"  style="border: 0px;" alt="mandolin tørking av turmat"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Vakuumpakker</strong></h4><p>Vil du virkelig bli proff, så er en vakuum-pakkemaskin kjekt å ha. Vakuumpakker du maten, vil det si at du tar bort luften rundt maten, så holder maten seg bedre over lenger tid.</p><p>Du får tak i vakuum-pakkemaskiner for rundt 500 kroner. Lava V100 Premium er en modell som jeg vet virker. Pris: 3795,- </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vakuumpakker/8591702-1-nor-NO/vakuumpakker-crop660.jpg" width="475" height="300"  style="border: 0px;" alt="vakuumpakker"  />            
    
    
    
</div>


Når du skal tørke mat, trenger det ikke å være mer avansert enn en stekeovn med varmluft-funksjon. Men det finnes løsninger om du skal tørke mye og ofte. 

Utstyr til tørking av turmat 

<p>Tørket mat er en eldgammel konserveringsmetode. I Lofoten henger store mengder fisk til tørk på ikoniske stativer.</p><p>Mat som er tørket holder seg lenge og er lett å transportere. Noe skal spises tørt, annen mat blir best om du tilsetter vann.</p><p>Lag din egen lettvekts <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-for-langtur' target='_blank'>ekspedisjonsmat</a> ta vare på matskatter fra naturen, eller bare lek deg med tørking av mat.</p><p>Denne foredlingsmetoden kan virke avansert, men selvgjort er velgjort og kanskje er det ikke så vanskelig? </p><p><strong> </strong> </p><a></a><h3>
<strong>Hva slags mat egner seg for tørking</strong><strong>? </strong> </h3><p>Svært mange matvarer egner seg for tørking. Frukt, grønnsaker, sopp og kjøtt er kanskje det vanligste, men også fisk, kylling og krydder kan tørkes.</p><p>Du blir kanskje mest overrasket over at du kan lage fruktruller, tørke yoghurt og lage pizzabunn i en tørkemaskin eller stekeovn med varmluft?   </p><p>Det meste kan du bare kutte i små biter og legge for tørk, mens andre ting helst skal forvelles eller marineres før tørking. </p><p>  </p><p>Eksempel på matvarer som bare trengs å kuttes opp i biter før tørking: </p><p>• Alle typer løk, som purreløk, hvitløk, luftløk og gressløk </p><p>• Frukt som banan, eple, kiwi, sitron, appelsin, klementin, pære, plomme og fersken </p><p>• Hermetiske matvarer som ananas, mais, oliven og jalapeno </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/toerket-turmat_kollasj-kopi/8591570-1-nor-NO/toerket-turmat_kollasj-kopi-crop980.jpg" width="980" height="692"  style="border: 0px;" alt="TØRKET TURMAT SIGRID HENJUM" title="TØRT: Prosessen er forholdsvis enkel. Foto: Sigrid Henjum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TØRT: Prosessen er forholdsvis enkel. Foto: Sigrid Henjum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Matvarer som blir best visst de forvelles lett først </strong></h3><p>• Brokkoli </p><p>• Blomkål </p><p>• Knutekål </p><p>• Gulrot </p><p>  </p><p>Kok opp rikelig med vann og ha de ferdig kuttede bitene i. Ha gjerne litt buljong i vannet for mer smak.</p><p>La det koke i 3-4 minutter, og hell dem over i et dørslag eller en sil. Skyll med kaldt vann og spre de utover brettet for tørking. </p><p>  </p><a></a><h3>
<strong>Tørket</strong><strong> kjøtt og fisk </strong> </h3><p>Kjøtt og fisk blir best om du steker det først, med noen unntak.</p><p>Du kan gjerne marinere tynne kjøttstykker og lage snacks, som i denne oppskriften på amerikansk spekemat, <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/lag-din-egen-beef-jerkey' target='_self'>beef jerky</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/toerking-av-turmat_/8589913-1-nor-NO/toerking-av-turmat_-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="tørking av turmat" title="KANAPÉ: Tørrfisk, litt wasabi, et tynt lag med godt smør og en halv tørka oliven! Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KANAPÉ: Tørrfisk, litt wasabi, et tynt lag med godt smør og en halv tørka oliven! Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>
<strong>Kan man tørke alt?</strong> </h3><p>Du kan i utgangspunktet tørke all type mat, men matvarer som inneholder mye fett og vann er ikke like egnet for tørking.</p><p>Fett blir raskt harskt og da smaker det vondt. Agurk inneholder så mye vann at vitsen med tørking forsvinner.</p><p>Skal du tørke kjøtt, er det smart å steke kjøttet godt hvis det inneholder en del fett, som det er i kjøttdeig. </p><p>Viltkjøtt egner seg godt fordi det er magert, Karbonadedeig fra butikken er også fint til tørking.</p><p>Personlig så synes jeg kjøttbiter kan bli noe harde og vanskelig å få til å bli gode igjen, selv med lang bløtlegging. Derfor er kjøttdeig som er hakket og stekt i små biter og marinert kjøtt det beste. </p><a></a><h4>
<a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/oppskrifter-til-toerket-turmat' target='_self'>Fem oppskrifter du kan prøve deg på</a>!  </h4><a></a><h3>
<strong>Utstyr til tørking av turmat</strong> </h3><p>Det trenger ikke å være mer avansert enn en stekeovn med varmluftfunksjon, som de fleste har. </p><p>Da kan du tørke det du vil. Vil du derimot tørke store mengder mat og slippe matlukt i hele huset, kan det være en <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/utstyr-til-toerking-av-turmat' target='_self'>idé å investere i en dehydrator</a>. </p><p>De billige variantene koster rundt tusenlappen og har ofte brett som er litt vanskeligere å rengjøre. </p><p>Ganger du prisen med tre får du en dehydrator som du kan styre varmen på, som har timer og som er litt lettere å holde ren. Analog Excalibur Dehydrator er den jeg bruker. </p><p>Du kan også kjøpe silikonmatter som tilleggsutstyr, som er lettere å bruke viss du vil tørke flytende ingredienser som smoothie og saus. </p>


Tørking av mat er løsningen på lange turer og ekspedisjoner. Her er første trinn i UTEs artikkelserie om tørking av turmat. 

Guide til tørking av mat   

<p>Første gang Glenn Tore Løland deltok i fjellskirennet Expedition Amundsen i 2013, brukte han samme skien hele veien (og brøt på Hellevassbu på grunn av været).</p><p>Men underveis i EXA oppdaget han at de beste byttet ski underveis. Han bestemte seg for at han ville prøve ut det samme neste gang.  </p><p>– Det er tungt å gå med pulk i motbakke. Du kan hente mye på god glid på flatene. Det raskeste rando-paret gikk jeg med i motbakkene med helfell. Jeg hang på som en spiker. På flatene smurte jeg Åsnes Ousland-skiene med <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/blaaswixen-og-hvordan-den-ble-en-suksess' target='_self'>blåswix</a>. og det fungerte veldig bra. De var helt perfekte til det jeg skulle ha dem til, forteller Glenn Tore Løland. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-17-kl.-09.31.00/8587645-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-17-kl.-09.31.00-crop980.jpg" width="973" height="728"  style="border: 0px;" alt="glenn tore løland" title="SKILØPEREN FRA SAUDA: Glenn Tore Løland. Foto: Malene Haukøy" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKILØPEREN FRA SAUDA: Glenn Tore Løland. Foto: Malene Haukøy</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>– De vil helst at du skal gå med lærstøvler</h3><p>Hjemme i Sauda har han pleid å gå på fjellski om vinteren for treningens skyld, og så har han holdt på med orientering om sommeren. </p><p>Han hadde tjue vintre på fjellski før han oppdaget det lette og raske rando-utstyret.  </p><p>Nå tilhører han randoneelandslaget, uten at det utelukker raske viddekryssinger. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-17-kl.-08.59.26/8587621-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-17-kl.-08.59.26-crop1280.jpg" width="1280" height="896"  style="border: 0px;" alt="glenn tore løland expedition amundsen" title="MODDA FJELLSKI: Noe for fjell og vidde. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MODDA FJELLSKI: Noe for fjell og vidde. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p>Expedition Amundsen er et <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/expedition-amundsen' target='_self'>10 mil langt fjellskirenn over Hardangervidda</a>. Påmeldingen er nå stengt.</p><p>I 2020-utgaven vant Løland og makkeren Runar Torpe Lien lagklassen med 1:39:46 foran nummer to. Team Bunnpris Sauda tikket inn på tiden 23:39:24. </p><p>Runar hadde ikke rando-rigg, men vanlig BC-binding på et par <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-ingstad' target='_self'>Åsnes Ingstad</a> og på <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-mountain-race-48' target='_self'>Åsnes Race 48</a>.</p><p>Glenn Tore kombinerte fjellski Åsnes Ousland med Skitrab Gara Aero-bindinger (kun frambinding) og rando-støvler. </p><p>Begge gikk med et par (godt inngåtte) og voksbehandlete helfeller, og et par med smurning. Minstekravet i reglementet er et par ski som må ha full stålkant. Reserveski blir godkjent med ¾ stålkant.</p><p>– Jeg fikk kommentar på at det ikke var fjellskivennlig. De vil at du skal vinne det løpet med lærsko, forteller Glenn Tore.  </p><p><em>– </em><em>Hva synes du om den reaksjonen?</em> </p><p>– Jeg tar meg ikke nær av det, for jeg vil påstå at jeg kunne gjort det samme med lærsko, sier han.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/expedition-amundsen/8590759-1-nor-NO/expedition-amundsen-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="expedition amundsen" title="EXA: Ruta går fra Haukeliseter i Maurset i Eidfjord. Foto: Expedition Amundsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EXA: Ruta går fra Haukeliseter i Maurset i Eidfjord. Foto: Expedition Amundsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Utstyr som takler føret</strong></h3><p>Som småbarnsfar har det blitt mer pulkturer. Da med rando-rigg.   </p><p>–  Da jeg begynte å gå med pulk med barna, har jeg gått pulkturer med randoski. Jeg liker egentlig løs hel best, men det krever mindre funksjonelt og tungt utstyr. Det er mange som synes det er rart i løypene, men jeg synes at det fungerer bra. Det har vært mange som har vært spørrende til randostøvler, men med varm og god innersko fungerer det bra for meg. En lærsko forandrer seg mer enn en randostøvel og jeg synes det er lettere å tilpasse dem bra. Men jeg har brukt litt tid på å finne ut hva som funker for meg, sier Løland.     </p><p>I fjelltraktene rundt Sauda, der Løland bor, betyr lette fjellski som ikke er for tunge og brede aller mest. </p><p>– På Vestlandet er det sjeldent stabilt føre. Jeg vil kke gå på 100 mm ski når møter forskjellig snø både opp og ned. Da vil jeg jeg heller gå med smalere ski. Det optimale ville vært 70-80 mm og lett binding, og noen stabile sko. Det er mange meninger her, men da takler du mer ulik snø, sier Løland. </p>


Glenn Tore Løland var med på å vinne Expedition Amundsen 2020. Men han måtte tåle noen kommentarer på skiutstyret.

Glenn Tores Lølands fjellski-randotriks

Er dette den raskeste løsningen over vidda? 

<p>Å kunne en god knute eller to er ekstremt nyttig når man skal slå leir i naturen.</p><p>Gjennom bittelitt speiding og veldig mye seiling har Oliver opparbeidet seg en over snittet stor interesse for knuter og tau. </p><p>Han knytter og fester og henger opp til sjøs og til skogs og i garasjen og i boden og alle andre steder der ting skal festes.</p><p>Han har til og med blitt tatt på fersken i å lage avanserte knuter bare for moro skyld og tidsfordriv.</p><p>Han kan flere knuter enn han har fingre og tær, og mener selv han har imponert damer i hopetall med dette oppgjennom.</p><p><a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefilmer/en-sang-om-knuter' target='_self'>Ylvis-brødrene trakk fram knuter som noe imponerende for en tid tilbake!</a></p><p>Men heldigvis, for å dekke behovene i en leir, trenger du bare å kunne et par knuter. De vi foreslår, er raske å lage og enkle å åpne opp igjen.</p><p>De er spesielt gode på tynne tau som det er vanlig å bruke på tur, som teltbarduner og tørkesnorer.</p><blockquote><p>Barn synes ofte tau og knuter er kjem­pegøy! Det kan være en fin aktivitet å sitte sammen og trene litt.</p></blockquote><p>En god øvelse barna kan begynne med er å øve på å knytte rundt låret heller enn et tre. Da har man anledning til å sitte, og det er lettere å holde på lenge i fred og ro.</p><p>Når du setter i gang barna med tau, er det samtidig viktig å minne dem på at de aldri skal legge tau eller lignende om halsen på seg selv eller andre, eller prøve å henge hverandre opp på noe vis.</p><p>Da kan nifse kvelningssituasjoner oppstå.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baatmanskjop-1/8399691-1-nor-NO/baatmanskjop-1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Båtmannsknop knute 1" title="Steg 1 og 2 for båtmannsknop" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 1 og 2 for båtmannsknop</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>BÅTMANNSKNOP</strong></h4><p>Båtmannsknopen er enkel, men kan bli til en kjerringknute som er vanskelig å få opp dersom du ikke passer på retningen. Når den er gjort riktig, ligger den flatt, fint og symmetrisk.</p><p><strong>1 </strong>Start som om du skal knytte skolisser. Lag den første kryssingen på skolisseknuten – den før sløyfene.</p><p><strong>2 </strong>Gjenta, men pass på at tauendene nå går over og under hverandre i omvendt retning av forrige gang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baatmansknop-2/8404195-1-nor-NO/baatmansknop-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvordan knyte båtmannsknop" title="Steg 3 og 4 for knyting av båtmannsknop" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 3 og 4 for knyting av båtmannsknop</div>            
    
    
    
</div><p><strong>3 </strong>Sjekk at knuten er flat og symmetrisk.</p><p><strong>4 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Til å skjøte (feste sammen) to tau av lignende tykkelse og materiale. Slik kan du få et langt tau av to korte.</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: «Knekk» knuten på midten så den løsner.</strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>Fast og fri ende</h3>
<div class="factbox">
<p>For å forklare en knute er vi avhengige av å snakke om fast og fri ende på tauet.</p>
<p><strong>Den frie enden </strong>er den enden du knytter knuten med, altså den enden som skal bevege seg over, under og rundt for å lage knuten.</p>
<p><strong>Den faste enden </strong>er den delen av tauet som strekker seg bort fra knuten.</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/attetallsknop1/8407754-1-nor-NO/attetallsknop1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Knyting av åttetallsknop guide" title="Åttetallsknop, steg 1 og 2." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Åttetallsknop, steg 1 og 2.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>ÅTTETALLSKNOP </strong></h4><p>Denne knuten er veldig enkel. Den kalles også «klatreknute», siden den brukes til å feste tauet til klatreselen. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/knuter-for-klatring' target='_self'>Her kan du lese mer om klatreknuter</a>. Den kan knyttes med enkelt tau for å lage stoppknute i en ende, og med dobbelt tau (tau lagt i U) for å lage løkke.</p><p><strong>1 </strong>Skal du knytte med dobbelt tau, bretter du først den frie enden til en U.</p><p><strong>2 </strong>Tauenden, eller bunnen av U-en om du bruker dobbelt tau, føres over den faste enden, og så tilbake under den faste enden. Du har nå et åttetall.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/attetallsknop2/8407766-1-nor-NO/attetallsknop2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="knyting av åttetallsknop hvordan knyte guide" title="Knyting av åttetallsknop, steg 3 og 4." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Knyting av åttetallsknop, steg 3 og 4.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>3 </strong>Før tauenden ovenfra gjennom det øverste hullet på åttetallet.</p><p><strong>4 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Som stoppknute i enden av et tau slik at det ikke fliser seg opp, eller ikke faller ut gjennom et hull. Til å lage løkke på et tau, for eksempel nederst på en teltbardun, slik at teltpluggene holdes fast i løkka</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: «Knekk» knuten på midten så den løsner.</strong></p><p><strong> </strong></p><a></a><h4><strong>DOBBELT HALVSTIKK PÅ TAUET </strong></h4><p>Denne knuten er enkel og praktisk, og går nesten lasso-raskt når du kan den. Den heter egentlig «Dobbelt halvstikk på egen part». Men dette synes vi høres ut som en knotete juridisk term for knivmord på ektefellen, og har derfor omdøpt den til «Dobbelt halvstikk på tauet».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dobbelt-halvstikk1/8407770-1-nor-NO/dobbelt-halvstikk1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvordan knyte dobbelt halvstikk guide" title="Steg 1 til 3 for knyting av dobbelt halvstikk på egen part." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 1 til 3 for knyting av dobbelt halvstikk på egen part.</div>            
    
    
    
</div><p>Noe som gjør denne knuten spesielt nyttig, er at man kan holde tauet stramt og knytte på samme tid. Den kan dessuten knyttes med midten av et tau. Selv om du gjør feil og får en avart av denne knuten, vil den sannsynligvis sitte godt.</p><p><strong>1 </strong>Slå tauet rundt det du skal binde det fast i, helst to runder rundt for mer friksjon.</p><p><strong>2 </strong>Legg den frie enden under den faste enden av tauet, og smett den ned ved første anledning. Den frie enden ligger nå i en løkke rundt den faste enden.</p><p><strong>3 </strong>Brett den frie enden til en U. (Egentlig valgfritt, men det gjør at du slipper å ta hensyn til lengden på den frie enden, og det gjør knuten mye lettere å løse opp.)</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dobbelt-halvstikk2/8407774-1-nor-NO/dobbelt-halvstikk2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Knyting av dobbelt halvstikk guide" title="Steg 4 og 5 for knyting av dobbelt halvstikk" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 4 og 5 for knyting av dobbelt halvstikk</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4 </strong>Gjenta steg 3 med U-enden, ett hakk lenger ned på den faste enden.</p><p><strong>5 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Til å feste en teltbardun til et tre eller en rot. Til å sette opp en line mellom to trær, for eksempel som tørkesnor eller til å henge tarpen over. Til å fortøye en kano.</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: Dra i den frie enden.</strong></p><p><strong> </strong></p><a></a><h4><strong>FLERE KNUTER</strong></h4><p>Når de tre basisknutene sitter godt (der var vi morsomme, hva?), kan dere vurdere å utvide repertoa­ret.</p><p>De vi foreslår under, krever litt trening, men gir mer spillerom og flere funksjoner.</p><p>Alle kan læres på YouTube. <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/innendoersklatring-med-barna' target='_self'>Her finner du også tips til hvordan du tar med barna på klatring.</a></p><p> </p><a></a><h4><strong>VANLIG DOBBELT HALVSTIKK</strong></h4><p>For å knytte slik at tauet ikke glir mot eller rundt og rundt på det det er knyttet fast i.</p><p>Nyttig til for eksempel bygging av gapahuk.</p><p> </p><a></a><h4><strong>PÅLESTIKK</strong></h4><p>For løkker som tåler mye vekt, men likevel er lette å åpne.</p><p> </p><a></a><h4><strong>FLAGGSTIKK</strong></h4><p>For å skjøte to tau av ulik tykkelse og/eller materiale.</p><p> </p><a></a><h4><strong>TRUCKSTIKK</strong></h4><p>Dette er en familie med knuter, som har til felles at de kan «jekkes» strammere og strammere.</p><p>Nyttig til festing av bagasje på sykkelvogn eller biltak.</p><p>Den vi bru­ker, heter helt spesifikt «Truckstikk med åttetallsknop på tauet».</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Utenetter</h3>
<div class="factbox">
<p><em>Dette er et utdrag fra boka <strong>Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien </strong>av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. </em></p>
<p><em>Boken inkluderer pakkelister, motivasjonstips, planleggingsråd og utstyrsguide. Boken er rikt illustrert og kommer med mange råd for å utvikle friluftslivskunnskapen din til neste nivå - og til å hjelpe de yngste inn i en sunn og motiverende friluftsvane.</em></p>
<p><em><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'>Klikk her for å bestille boken fraktfritt på friflytbestill.no</a></em></p>
</div>
</div>


I et aktivt friluftsliv er det nyttig å kunne bruk av tau. Båtmannsknop, åttetallsknop og dobbel halvstikk er klassikerne. Her er guiden flere tauknuter – og hvordan du løser dem opp.

10 knuter du bør kunne

<p>Alle lesere må logge seg på nytt i morgen, men deretter vil de sømløst være innlogget på tvers av disse sidene når man bruker samme nettleser.</p><p>Løsningen gjør det mulig for brukeren å logge inn en gang, uten å måtte logge inn for hver gang, og ligner den samme som Schibsted har laget for Aftenposten, Finn og e24. </p><p>– Vi har satt innloggingstiden til 45 dager, som er ganske lenge, og som fornyes når leserne er innom nettsiden, forteller Audun Holmøy Rørht, som er daglig leder i Fri Flyt As.  </p><p>Alle abonnenter av utemagasinet.no har samtidig full tilgang til alt digitalt innhold hos de andre nettstedene <a href='https://friflyt.no/' target='_self'>friflyt.no</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no' target='_self'>terrengsykkel.no</a>, <a href='https://landevei.no/' target='_self'>landevei.no</a>, <a href='https://norsk-klatring.no/' target='_self'>norsk-klatring.no</a> og <a href='https://jeger.no/' target='_self'>jeger.no</a>.  </p><p><strong><a href='https://www.friflytbestill.no/abonnement' target='_self'>Ikke abonnent? Finn et tilbud som passer for deg!</a></strong></p><p>Våren 2020 ble alle de ordinære magasinutgavene av UTE <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/hva-skjer-med-ute' target='_self'>erstattet av åtte årlige Fri Flyt-magasiner,</a> med det beste av det beste fra alle Fri Flyt-redaksjonene. Neste nummer av Fri Flyt går i trykken denne uken. </p>


I morgen lanseres såkalt single sign on på utemagasinet.no. Det gir alle abonnenter enklere tilgang til alle nettsidene til Fri Flyt AS. 

Viktig oppdatering for UTE-abonnenter

<p>Dette er genialt! </p><p>Bruk ingrediensar du har tilgjengeleg, eller som du likar best.</p><p> </p><a></a><h3>Middag til 4 svoltne personar</h3><p>8 grove lefser eller potetkaker</p><p>600 g kjøtdeig av hjort, storfe eller elg</p><p>1 ss godt smør til steiking av kjøt og sopp</p><p>3 ss solbærsirup eller anna konsentrert saft av tildømes rips og bringebær</p><p>1 pak sæterrømme</p><p>150 g valfri sopp, aromasopp frå butikken eller kantarell/piggsopp frå skogen</p><p>1 raudlauk</p><p>Litt grønkål, omlag 3 store blad</p><p>2 raspa eple</p><p>1 pak snøfrisk (med kantarell om du finn den varianten)</p><p>Nokre tyttebær</p><p>Salt og pepar</p><p> </p><p> </p><p>Smør smyrjeosten på eine sida av alle lefsene.</p><p>Steik kjøtdeigen godt, krydra godt med salt og pepar.</p><p>Bland i eit beger med sæterrømme og ha i solbærsirup.</p><p>Steik soppen for seg med litt smør, salt og papar.</p><p>Lag ei tjukk stripe midt på lefsa med kjøtblandinga, strø over finhakka raudlauk, grønkål, raspa eple og til slutt nokre tyttebær.</p><p>For ei smaksoppleving!</p><p>Pakk lefsene inn i matpapir og et dei kalde eller bruk aluminumsfolie om du <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/god-mat-paa-baalet' target='_self'>vil varma dei på bålet</a>.</p><p>Du kan også bruka <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-stekepanner/test-av-turstekepanner' target='_self'>ei steikepanna med lok</a> over svak varme, for å varma dei litt før servering.</p><p>Retten kan brukst både som nistemat og fullverdig middag på tur.</p><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS</h3>
<div class="factbox"><p> Er du ein brunost-elskar kan du byta ut sirupen i kjøtfyllet med 5-10 skiver med brunost eller brun geitost. Det blir knallgodt! </p></div>
</div><p>Håpar det smakar UTE!</p>


Enkel turmat som held seg godt, og som du kan laga både heime og på tur. 

Innpakka gryterett som turmat

<p>Det finnes ulike metoder som gir godt feste, og for fjellski er det kanskje ekstra avgjørende.  </p><p>Dårlig feste på skiene kan ta knekken på en ellers fin dag på ski. </p><p>Går du med tung sekk eller drar pulk, er det ekstra viktig å gjøre det du kan for å slippe å bli stående på stedet hvil. </p><p> </p><a></a><h3>1. Festesmurning</h3><p>De fleste vil være enig om at den beste formen for feste – er å treffe med smurte fjellski. Da kan du nemlig velge selv og få både godt feste og god glid, ut fra om du har har isete spor, tørr snø eller våt snø.</p><p>Men skismurning kan være krevende når du kan få alle typer føre på en og samme tur. </p><p>Med pulk blir det fort tungt å få framdrift med festesmurning fordi den slites av, og da gir man heller opp litt glid til fordel for feste.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/blaaswixen-og-hvordan-den-ble-en-suksess' target='_self'>Blå hardvoks</a> har du antakelig et forhold til allerede. Swix V30 Blue gir godt feste fra to til ti minusgrader på fallende snø, og den kan være et bra underlag for Swix V40 når du trenger bedre slitestyrke.    </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879851/2020-friflyt/festevoks-blåswix-fjellskiguide-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>2. Kortfeller</h3><p>Her er det samme <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-fem-fjellski-med-integrert-fell' target='_self'>prinsipp som med felleski,</a> men ved at kortfellen er avtakbar. Kortfellene er lette og tar lite plass i sekken.</p><p>Er det blåswix-forhold, så kan du bruke festevoks. Er det skare og smurningen slites fort av, tar du fram kortfellene.</p><p>Fjern da eventuell skismurning før fellen festes til sålen, for skismurning kan lett feste seg til limet og forringe lim-egenskapene.</p><p>Sørg for at fellen sitter skikkelig i fellelåsen og ligger helt plant med skien, før du fester på resten av fellen.</p><p>Opplever du at fellen klabber, så er det et triks å behandle fellene med egen fellevoks. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879884/2020-friflyt/kortfell-fjellskiguide-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>3. Langfell </h3><p>Feller i hele skiens lengde gir spikerfeste opp, men som regel ikke glid til å kunne gå med langrennsteknikk (fraspark).</p><p>Langfellene gjør nytten ved lange og tunge oppstigninger, men de er ikke anbefalt som det du generelt baserer festet ditt på. </p><p>Fellene har ulike kvaliteter i ulike materialer, alt fra nylon til mohair og en blanding mellom disse.</p><p>Racingfeller er laget av 100 prosent mohair, men har kortere fibre og mindre friksjon. </p><p>Nylonfeller er tråest, men gir gjerne det aller beste festet når det er bratt.</p><p>Mohairfeller er laget av naturlige fibre, glir bedre og har gode egenskaper på tørt og kaldt føre. Ofte blir de bedre etter litt bruk, ogdu kan forbedre gliden med voks.</p><p>Langfellene kan du selv klippe til, og de kommer i ulike bredder.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879926/2020-friflyt/langfell-fjellskiguide-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>4. Integrerte feller </h3><p>Integrerte kortfeller har vært <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-til-felleski' target='_self'>de siste årenes revolusjon innen langrenn</a>.</p><p>Integrerte feller har også kommet på fjellski, men foreløpig kun på de <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-smaleste-fjellskiene' target='_self'>smaleste modellene som er beregnet for skispor</a>.</p><p>For fjellski har det vist seg krevende å finne den optimale balansen basert på føre, spenn, oppakning, i og utenfor preparerte spor.</p><p>Kjøper du fjellski med integrert fell, kan det være verdt å samtidig vurdere en langrennsbinding som kan flyttes, for å kunne variere posisjonen. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603880245/2020-friflyt/integrerte-feller-fjellskiguide-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>5. Smørefritt mønster </h3><p>På <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-smoerefrie-turski' target='_self'>ski med smørefri såle</a> skapes friksjonen/festet av et mønster som er frest ut i sålen. </p><p>Skivante nordmenn er generelt skeptisk til ski med smørefri såle, siden det forbindes med dårlig glid på langrennsski for barn. </p><p>Men innen fjellski er det ikke fullt så dumt. Mange vil sette pris på at det er vedlikeholdsfritt og enkelt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603880055/2020-friflyt/smørefritt-fjellskiguide-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


På fjellskitur er sikkert feste nesten mer verdt enn god glid, for å slippe å sløse med kreftene. Her er fem valgmuligheter for feste på fjellski.  

Slik får du feste på fjellskiene

<p>Denne typen fjellskistøvler koster gjerne mer og har mer avanserte egenskaper.</p><p>Noen fjellskistøvler i denne kategorien kommer med integrert gamasj, som er mest for spesialiserte vinterturer utenfor løypenettet, der det er avgjørende å ikke få snø i skoen.  </p><p>På disse støvlene er det gjerne muligheter for uttakbar innerstøvel, eller mulighet for bruk av kartanker, eller tovete ullsokker. </p><p>De kraftigste fjellskistøvlene koster gjerne litt mer <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/lette-fjellskisko' target='_self'>enn de enkleste fjellskistøvlene</a>, og har forsterkninger som gjør dem aktuelle å være på tur i over tid. </p><p>UTE har <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/test-av-fjellskisko' target='_self'>testet flere ulike fjellskistøvler</a>. </p><p> </p><a></a><h3>Alfa Polar Advance  </h3><p>5599 kroner</p><p>Støvel i vannavvisende Cordura med lærforsterkning for 75 mm-binding.</p><p>En stor løkke på helen gjør det lettere å få skoen av og på.</p><p>For de mest ekstreme turene anbefales det gjerne å gå opp to skonumre i disse for å få plass til tykke varme sokker. </p><p>Da <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/boerge-ousland-den-moderne-polarhelten' target='_self'>Børge Ousland og Mike Horn krysset polhavet i 2019</a>, var det disse de benyttet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603964447/2020-friflyt/alfa-polar advance-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Crispi Svalbard BC GTX </h3><p>4499 kroner </p><p>En varm, stabil og solid fjellskistøvel med integrert gamasje i kraftig cordura. </p><p>Støvlene på innsiden av gamasjen er laget i lær og har halvhøyt skaft. Kommer for både BC og 75 mm. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603964328/2020-friflyt/crispi-svalbard-bc-gtx-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Alfa Polar A/P/S </h3><p>8499 kroner</p><p>En moderne fjellskistøvel fra Alfa for BC-binding. De er utviklet for ekspedisjonsbruk til skikkelig kalde steder.</p><p>Integrert, fast gamasj med kevlar og gummikalosjeringer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603964317/2020-friflyt/alfa-polar-aps-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Ekspedisjonsstøvler, eller kraftige fjellskistøvler er laget for ambisøse vinterturer i kalde strøk.

De mest avanserte fjellskiskoene 

<p>Selv om plaststøvler gjorde sitt inntog blant telemarkentusiaster på 90-tallet, har de bare delvis overtatt markedet for lærstøvler til fjellskibruk.</p><p>Lærstøvler er mykere og former seg mer etter foten, i tillegg til at de gir lite motstand i lengderetningen.</p><p>Plaststøvler stiver mer av, noe som betyr noe hvis du prioriterer kjøreegenskapene. Ofte er de mest aktuelle i kombinasjon med <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-brede-fjellskiene' target='_self'>de bredere fjellskimodellene</a>.</p><p>Flere av modellene i denne kategorien kommer i både 75 mm og BC-versjon. </p><a></a><h3>Rossignol BX11</h3><p>3900 kroner</p><p>Rossignol lager også fjellskistøvler.</p><p>BC X11 er laget for bruk av brede (+80 mm) fjellski. Disse fungerer med 75 mm, kun herremodell. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965069/2020-friflyt/rossignol-bx11-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Crispi Svartisen BC  </h3><p>4499 kroner </p><p>Crispi Svartisen BC er den kraftigste fjellskistøvelen til Crispi.</p><p>Den har kraftig lær, Gore-tex-membran, to spenner, plastramme rundt hælen og solid skarekant hele veien rundt. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965058/2020-friflyt/crispi-svartisen-75-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Scarpa T4 </h3><p>4499 kroner </p><p>En kjøreorientert sko verdt å vurdere om du er gira på telemarkkjøring.</p><p>Skoen isolerer på høyde med de beste lærskoene, og fungerer med 75 mm både med og uten vaier.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965025/2020-friflyt/scarpa-t4-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Fjellskiskoene i denne kategorien er både høyere og stivere, noe som avlaster fot og ankler når du beveger deg i bratt og ulendt terreng – og med bredere ski.

Fjellskisko til brede fjellski 

<p>Fjellskistavene er gjerne 30-40 centimeter kortere enn kroppslengde.</p><p>Det anbefales å velge litt kortere stavlengde enn til klassisk-staver for langrenn, omtrent fem centimeter.  </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/hvordan-pakke-telt-og-pulk-for-langturer' target='_self'>Skal du gå med pulk</a>, er det naturlig å velge enda litt kortere staver. </p><p>Kortere staver gir bedre blodtilførsel i hender og armer når det er kaldt, og det bidrar til å unngå unødig slitasje på skuldrene når du går med tung oppakning. </p><a></a><h3>Hvilke kvaliteter bør en fjellskistav ha?  </h3><p>Hos en god fjellskistav bør du kunne forvente smidig justering og låsing av reima, avhengig av om du går med polvotter eller tynne hansker. </p><p>De fleste fjellskistaver har lang og komfortabel grepsone, som gir friksjon og som gjør det lett å flytte grepet i skrånende terreng, når selve staven ikke kan justeres.  </p><p>Du vil også ha glede av en større, bredere trinse i møte med løssnøen enn i harde, preparerte skiløyper.  </p><p>Fleksible trinser er det beste, framfor de harde plastskivene som er vanlig på toppturstaver.   </p><a></a><h3>Materialvalg </h3><p>Rene bambusstaver finner du ikke lengre i butikkene, og aluminiumstaver er det rimeligste alternativet.</p><p>De veier relativt mye og er forholdsvis myke. Mange har opplevd at slike staver får en bøy, men det skal mye til før de knekker helt.</p><p>Staver i karbonfiber og andre komposittmaterialer er dyrere, lettere og stivere. De bøyes ikke, men kan til gjengjeld knekke.  </p><a></a><h3>Teleskopstaver eller fast lengde?  </h3><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/teleskopstaver' target='_self'>Teleskopstaver med justerbar lengde</a> finnes i mange skiboder.</p><p>På topptur er det en fordel å kunne justere ned lengden til alpinstavlengde under nedkjøringen.  </p><p>De kan selvsagt også brukes til fjellski, men vi anbefaler en stav med fast lengde, siden den gjerne er mer holdbar og du slipper problemer med at låsemekanismen glipper.   </p><p><strong><a href='https://utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>Alt om fjellski</a></strong></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965931/2020-friflyt/swix-mountain-tourer-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Swix Mountain Tourer </strong></p><p>En rimelig fjellskistav i kompositt. Den fleksible lærtrinsen gir god bæreevne under alle snøforhold.</p><p>Finnes i 130-65 cm.</p><p>Pris: 899,-</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965861/2020-friflyt/swix-mountain-extreme-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Swix Mountain Extreme </strong></p><p>En lett fjellskistav laget i karbon med håndtak i naturkork.</p><p>Kommer i lengde fra 135-150 cm.</p><p>Vekt: 74 gr/m.</p><p>Pris: 1499,- </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603965744/2020-friflyt/Åsnes-amundsen-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Åsnes Amundsen </strong></p><p>En videreutvikling av Spidsbergen Expedition, i karbon og med kevlarforsterkning. Lett stav for lange turer og ekspedisjoner.  </p><p>Pris: 1499,- </p>


Så klart det finnes egne fjellskistaver. Så, hva kjennetegner dem?

Ulike staver til fjellski 

<p>Hver vinter er det noen som vil prøve seg på topptur for aller første gang, og ofte er det de aller mest tilgjengelige fjellene som </p><p>De fleste av turene som er beskrevet her har kort anmarsj, i tillegg til at skredfaren er minimal. </p><p>Tipsene nedenfor vil du også finne igjen i boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/trygge-toppturer' target='_self'>Trygge Toppturer</a>, hvor det også står nærmere beskrivelser av turene.</p><p>Turforslagene er gradert 1–enkelt på ATES-skalaen (Avalanche Terrain Exposure Scale), som er klassifiseringen av snøskredterreng for tryggere ferdsel.</p><p><strong>1. VOSS</strong></p><p><strong>FINNBUFJELLET (1358 moh.)</strong></p><p>Høydemeter: 588</p><p>Kilometer: 3,7 </p><p>Tid: 3-4 timer</p><p>Kart: Modalen-Nordeca 1316 IV Myrkdalen – Statens Kartverk </p><p>Himmelretning: NØ<br>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Leirplassen på toppen av Hansabakkene fra Myrkdalen Skisenter</p><p><strong>2. ROMSDALEN</strong></p><p><strong>STORHESTEN  (1023 moh.)</strong></p><p>Høydemeter: 620 </p><p>Kilometer: 3,2 </p><p>Tid: 3 timer</p><p>Kart: Toppturer i Romsdalen – skikart 1:50000</p><p>Himmelretning: S-SØ<br>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Venjesdalssetrene (bomveg)</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/nesten-jackpot' target='_self'>Nesten jackpot på Storehesten</a></p><p><strong>  </strong></p><p><strong>3. OPPDAL </strong></p><p><strong>NONSHØA, 1295 moh</strong></p><p>Høydemeter: 290</p><p>Kilometer: 2 </p><p>Tid: 1,5 timer</p><p>Kart: 10079 Oppdal</p><p>Himmelretning: Ø</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Skaret, Oppdal</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-35-41/6489480-1-nor-NO/12-35-41-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="topptur med aurora_erlend sande_nonshøa"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p><strong>4. BODØ</strong></p><p><strong>SNEFJELLET (820 m)</strong></p><p>Høydemeter:  820</p><p>Kilometer: 3,2 </p><p>Tid: 4 timer</p><p>Himmelretning: SØ</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Laupstad </p><p>Les detaljerte turbeskrivelser fra <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-bodoe' target='_self'>fjell i Bodø på friflyt.no</a></p><p><strong> </strong></p><p><strong>5. LOFOTEN</strong></p><p><strong>PILAN 730 MOH/ SAUTINDEN 596 MOH</strong></p><p>Høydemeter:  800</p><p>Kilometer: 3,3 (til Pilan) </p><p>Tid: 3,5 timer</p><p>Kart: Turkart Vågan</p><p>Himmelretning: SØ (Pilan) SV (Sautinden)</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Like sør for Bue, ved fv 812 langs Misværfjorden. Parker fornuftig langs veien i nærheten av to grå bygninger. Unngå den private hytteparkeringen. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>6. JOTUNHEIMEN</strong></p><p><strong>SKØRSNØSE 1453 MOH</strong></p><p>Høydemeter: 500</p><p>Kilometer: 2,5  </p><p>Tid: 2-3 timer</p><p>Kart: Hurrungane 1:50000 Mesterkart</p><p>Himmelretning: Ø-NØ</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Tyinkrysset </p><p>Les om flere <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen' target='_self'>toppturer i Jotunheimen på friflyt.no</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-59-002/6489585-1-nor-NO/12-59-00-crop660.jpg" width="660" height="482"  style="border: 0px;" alt="Fjellskiloepingens-droemmested_crop_1280"  />            
    
    
    
</div><p><strong>7. HEMSEDAL</strong></p><p><strong>NIBBI (1741 MOH.) </strong></p><p>Høydemeter: 800</p><p>Kilometer: 2,3  </p><p>Tid: 3 timer</p><p>Kart: Turkart Hemsedal 1:30000 eller 1616 IV Hemsedal 1:50000 </p><p>Himmelretning: S</p><p>Bratteste punkt: Under 30 grader </p><p>Startsted: Lykkjastølen. Her brøytes det opp stor p-plass med god kapasitet. Bruk denne og ikke parker bilen blant hyttene. <br>Tindevegleder Jørgen Aamot har gitt ut en egen bok om <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/toppturboker/toppturer-i-hemsedal' target='_self'>flere toppturer i Hemsedal</a>.</p><a></a><h3><strong>Enda flere tips: <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/de-snille-fjellene' target='_self'>De snille fjellene</a></strong></h3>


Hvilke skifjell kan være fine å starte på? Her får du sju turforslag til fine skifjell der skredfaren er minimal og anmarsjen kort. 

Skifjell for nybegynnere

<p>Hvis du planlegger du toppturer på ski i vinter, er det avgjørende med kunnskap om skredvurdering og kameratredning. </p><p>I tillegg til at du er trygg på egne ferdigheter, er du også avhengig av at turkameratene dine har et bevisst forhold til hvor det er trygt å bevege seg vinterfjellet, og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/skredutstyret-du-maa-ha' target='_blank'>kan rutinene med bruk av skredutstyr</a>.  </p><p>Kursene er som oftest med begrenset antall deltakere. Kanskje kan det være en idé å gi gavekort på skredkurs i julegave til noen du planlegger tur sammen med? Flere av de som arrangerer <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/den-store-fjellguide-oversikten' target='_blank'>kurs og føringsturer</a> setter også opp kurs og turer på andre datoer på bestilling.  </p><p>UTE har satt sammen en oversikt over ulike nærmere 50 ulike skred-kurs vinteren 2020/2021, som henvender seg til skikjørere og skiløpere som ønsker å lære hvordan man ferdes tryggest mulig i <a href='https://www.utemagasinet.no/search?q=skred' target='_blank'>terreng hvor det kan gå skred</a>.  </p><p>Bre og Fjell lanserer <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/satser-paa-skredkurs-for-ungdom' target='_self'>egne skredkurs for ungdom i vinter</a>.  </p><p>Tindevegleder Nils Nielsen driver føringsfirmaet Fjellguiden. De tilbyr både toppturkurs og skredkurs, i tillegg til alpine føringsturer.   </p><p>– Ofte glir det inn i hverandre, men toppturkurs er det mer basiskunnskaper på alt fra pakking av sekk til hvordan man beveger seg på en gunstig måte. Vi tilpasser kurset uansett til den gruppa som er, og ofte har vi hatt toppturkurs som har minnet mer om skredkurs ut fra de forholdene som har vært. </p><p><em>Hvordan erfarer du etterspørselen for skredkurs?  </em></p><p>– Jeg merket en liten nedgang i fjor, og det handler nok om at det er flere tilbydere. Vi har hatt mange toppturkurs, en bølge som kanskje har roet seg litt? Normalt merker vi interessen når snøen faktisk kommer og folk tar fram skiene igjen. Nå opplever vi at mange venter veldig ved gjerdet og ser hva som skjer med korona før de booker. Det gjelder særlig i forhold til turer. Her er vi har endret på vilkårene våre, slik at det skal bli tryggere for folk å kunne planlegge vinteren, sier Nielsen. </p><a></a><h3>1-dags skredkurs </h3><p>11. desember, Uteguiden, Stranda </p><a></a><h3>2-dagers skredkurs</h3><p>12.-13. desember, Bre og fjell, Trøndelag/Møre <br>28.–29. desember, Bre og fjell, Hemsedal  <br>1.–3. januar, Uteguiden, Stranda </p><p>9.–10. januar, Bre og fjell, Hemsedal <br>9–10. januar, Fjellsentralen, Hemsedal  </p><p>9.-10. januar, Bre og fjell, Trøndelag/Møre </p><p>16.-17 januar, Fjellguiden, Hemsedal  </p><p>23.-24. januar: Bre og fjell, Hemsedal <br>30.-31. januar: (kun jenter), Bre og fjell, Hemsedal <br>6.-7. februar: Bre og fjell, Hemsedal </p><p>8.-9. februar: Northern Alpine Guides, Kabelvågi  </p><p>12.–14. februar: Midnight Sun Mountain Guides, Tromsø </p><p>13.-14. februar: Bre og fjell, Hemsedal </p><p>13.-14. februar: Bre og fjell, Stryn    </p><p>18–21. februar: Midnight Sun Mountain Guides, Tromsø  </p><p>27.-28. februar: Bre og fjell, Stryn </p><p>30.-31. januar: Fjellguide, Beitostølen </p><p>12.–13. februar: Fjellsentralen, Hemsedal </p><p>20.–21. februar: Fjellsentralen, Hemsedal </p><p>20.-21. februar: Bre og fjell, Sogndal </p><p>22.-24. februar: NF-grunnkurs Skred (Ungdom)  </p><p>27.–28. februar: Fjellsentralen, Hemsedal </p><p>27.–28. februar: Bre og fjell, Hemsedal </p><p>27.–28. februar: Fjellguide, Beitostølen </p><p>1–3. mars: NF-grunnkurs Skred (Ungdom), Hemsedal </p><p>6.–7. mars: Bre og fjell, Hemsedal </p><p>6.–7. mars: Fjellsentralen, Hemsedal </p><p>6.-7. februar: Fjellguide, Hemsedal </p><p>6.-7. mars: Fjellguide, Hemsedal </p><p>20.-21. mars: Bre og fjell, Hemsedal </p><p>20.-21. mars: Bre og fjell Sogndal </p><a></a><h4>3-dagers skredkurs </h4><p>3.–6. januar: Romsdal Lodge, Åndalsnes </p><p>08.- 10. januar: Skredkurs for viderekommende, Bre og Fjell, Hemsedal – FULLT! </p><p>15.-17. januar: NF Grunnkurs Skred, Bre og Fjell, Hemsedal  <br>22.- 24. januar: Skredkurs for viderekommende, Bre og Fjell, Hemsedal  </p><p>24.–27. januar: Romsdal Lodge, Åndalsnes </p><p>28. januar: DNT Grunnkurs skred, Bjørnevasshytta  </p><p>29.–31. januar, NF Grunnkurs Skred, Bre og fjell, Hemsedal</p><p>29. – 31. januar: Skredkurs for viderekommende (kun jenter), Bre og fjell, Hemsedal </p><p>31. januar-2. februar: Romsdal Lodge </p><p>1.-3. februar: Skredkurs for viderekomne, Uteguiden, Stranda  </p><p>5.–7. februar: DNT Grunnkurs skred, Bjorli </p><p>5.–7. februar: DNT Grunnkurs skred, Ørskog/Stordal/Valldal </p><p>5.–7. februar: Midnight Sun Mountain Guides, Tromsø  </p><p>14.-16. februar: Skredkurs for jenter, Uteguiden, Volda </p><p>19.-21. februar: NF Grunnkurs Skred, Bre og Fjell, Hemsedal</p><p>22.–24. februar: NF-grunnkurs (Ungdom), Bre og Fjell, Sogndal </p><p>1.–3. mars: NF-grunnkurs (Ungdom), Bre og Fjell Hemsedal </p><p>12.–14. mars: Midnight Sun Mountain Guides, Tromsø  </p><p>16-18. april: DNT Skredkurs med alpint utstyr, Haukelister  </p><p>23.-25 april: DNT Skredkurs med alpint utstyr, Haukeliseter </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/snoeanalyse/8583800-1-nor-NO/snoeanalyse-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="SNØPROFIL" title="SNØANALYSE: Snøprofilen avdekker de ulike lagene i snøen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNØANALYSE: Snøprofilen avdekker de ulike lagene i snøen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Vi gir deg oversikten over skredkursene som er oppsatt hittil.  

Skredkursene du kan ta i vinter 

<p>– Vi tror terskelen for skredkurs for ungdommer kan være ganske høy, og at det blir lettere å melde seg på enn når det er mange voksne med, sier Viktor Persson, som er daglig leder i Bre og Fjell.</p><p>Kursene er lagt opp i vinterferieukene i Hemsedal og Sogndal i uke 8 og 9, slik at familier som skal til fjells i vinterferien har mulighet å melde på sine ungdommer. </p><p>– Vi har lagt opp kursene etter Norsk Fjellsportforum (NF) sin mal på grunnkurs skred der man over tre dager går gjennom temaer som turplanlegging, terrengvurdering, stabilitetsvurdering, kameratredning, veivalg og risikoreduserende adferd i skredterreng. Dette kan fort bli tunge temaer for ungdommer, så våre veiledere har tatt utfordringen med å prøve gjøre fagstoffet så enkelt og forståelig som mulig for ungdommene, sier Persson. </p><a></a><h3>Muligheter for å låne utstyr </h3><p>Kurset er rando-basert der gruppa er ute på tur alle tre dagene, så forutsetningen er at deltakerne har gått noe på topptur tidligere, og behersker skikjøring på variert føre.  </p><p>– Det vil være mulig å både leie utstyr i Hemsedal, eller og det er også gratis skredutstyr hvis man ikke har fra før, påpeker Persson. </p><p>Ifølge Bre og Fjell begynner det å fylle seg <a href='https://utemagasinet.no/randonee/skredkurs-i-vinter' target='_blank'>opp på en del skredkurs til vinteren</a>. </p><p>De har hatt gode erfaringer med <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/en-jentecamp-sett-fra-innsiden' target='_blank'>egne jentekurs</a>. </p><p>– For de som har tatt skredkurs tidligere og som vil lære enda mer har vi skredkurs for viderekommende. Dette videregående skredkurs går mer i dybden på snødekkeanalyser, terrengklassifisering og menneskelig faktor, sier Persson. </p><a></a><h3>Korona-garanti </h3><p>– Hvis det er slik at vi må gjøre endringer grunnet korona, er det fine med kurs at vi kan være utendørs på teori-økter når vi normalt er innendørs så vi kan holde 1-meters regelen enklere. Vi har nye vilkår under pandemien som gjør at det er nedstenging eller strenge reiserestriksjoner, har vi pengene tilbake-garanti, slik at det skal være enklere å tørre å booke kurs og turer til vinteren, sier Persson.</p>


Bre og Fjell tilbyr skredkurs rettet mot ungdommer mellom 14-20 år i vinter.

Satser på skredkurs for ungdom  

<p>Intervalltrening går ut på å veksle mellom intensiv aktivitet og pauser på en måte som gjør at du trener hjerte og muskulatur på en mer effektiv måte enn ved kontinuerlig aktivitet.</p><p>Her er ti velprøvde intervalløkter for løpere. Mange av dem er perfekte for å komme i form til mosjonsløp, enten målet ditt er 10 kilometer, halvmaraton og maraton.  </p><p> </p><a></a><h3>1. 4x4 </h3><p>For rundt 15 år siden begynte alle å snakke om fire ganger fire.</p><p>Forskere ved NTNU i Trondheim hadde funnet ut at økter med fire drag på fire minutter med høy intensitet hadde kjempeeffekt på kondisjonen til alt fra hjertepasienter til toppidrettsutøvere.</p><p>Hjertet er en muskel, det trenes mest på høy intensitet, minnet forskerne om.</p><p>Fire minutters dragtid er valgt fordi det tar litt tid å få hjertet til å pumpe for fullt.</p><p>Derfor skal du ta i så mye som du orker i de totalt 16 minuttene.</p><p>NTNU-forskerne anbefalte pauser på tre minutter mellom dragene. De avviste kritikken om at øktene ble for harde, med at pasienter i opptrening har godt utbytte av 4x4.</p><p>Blir det for hardt, er det bare å justere intensitet. Mange har blitt introdusert for intervalltrening gjennom 4x4, men de fleste vil etterhvert bytte til økter med lengre dragtid og kortere pauser.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong></p><ul>
<li>Dokumentert effekt på O2-opptak.</li>
<li>En rask unnagjort økt. </li>
</ul><p><strong>Ulemper:</strong></p><ul>
<li>Høy intensitet kan gi mye melkesyre og lang restitusjonstid  </li>
<li>Kort dragtid, så den forbereder deg ikke på lange løp.  </li>
</ul><p><strong>Antall drag</strong>: 4 </p><p><strong>Varighet på draget</strong>: 4 minutter </p><p><strong>Pauser</strong>: 3 minutter </p><p><strong>Intensitet</strong>: Terskel +</p><p><strong>Hvor:</strong> Hvor som helst, for eksempel i en lang motbakke </p><p> </p><a></a><h3>2. 10x1000 meter terskelintervall </h3><p>Mange tenker at intervalltrening handler om å løpe omtrent til du spyr og segne om i pausene, men trenden blant mange av dagens toppidrettutøvere og ivrige mosjonister er å løpe intervallene på terskel.</p><p>Det betyr farten du kan holde omtrent i en time. I praksis betyr det en fart der du flyter ganske uanstrengt av gårde på de første dragene.</p><p>10x1000 er en vanlig variant av denne økta. Henrik Ingebrigtsen har sagt at han har 80 slike økter i året.</p><p>Fordelen er at du får relativt mange kilometer på høy hastighet, uten at det blir så hardt at det krever lang hvile.</p><p>Typisk er pausen mellom dragene på ett minutt, så om du kjører for hardt rekker du ikke å hente deg inn til neste drag. Det er lett å dra til for mye på disse dragene, slik at økta blir hardere enn planlagt.</p><p>Vi som ikke har Gjert Ingebrigtsen på sidelinja med laktatmåler, må selv passe på å holde igjen.</p><p>Vi må understreke at terskelintervall ikke er ensbetydende med 10x1000. Kanskje starter du med åtte, og det er de som løper både 12 og 14.</p><p>Også pausene kan varieres. Noen kutter den ned til 40 sekunder.</p><p>Det er også argumenter for å hevde at en mosjonist som løper dragene på fem minutter, bør ha lengre pauser enn en eliteløper som bruker ned mot tre minutter.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Forbereder deg på å løpe lenge i høy fart </p><p><strong>Ulemper:</strong> Lett å dra på for hardt </p><p><strong>Antall drag:</strong> 10 </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> 1000 meter </p><p><strong>Pauser:</strong> 1 minutt </p><p><strong>Intensitet:</strong> terskel - 10 km - 1/2 maratonfart</p><p><strong>Hvor:</strong> Veistrekning som du måler til 1000 meter, gjerne en runde i en park eller lignende. Eventuelt friidrettsbane.  </p><p> </p><a></a><h3>3. 45/15 </h3><p>Her løper du i 45 sekunder, for så å ha pause i 15 sekunder. Det gjør at du kan holde høy hastighet på dragene, samtidig som de 15 sekundene med pause gjør at pulsen faller med noen slag.</p><p>Det går selvsagt an å gjøre denne økta ute, men den er aller best på tredemølle, der du hopper av mølla (dvs setter en fot på hver side av båndet) i pausene.</p><p>Da er det vanlig å starte med moderat fart og så øke gjennom økta, slik at du til slutt løper så fort du kan. </p><p>Løperdronningen Ingrid Kristiansen trente denne øka mye, og hennes beste rekorder står fremdeles.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Du får trent hurtig og økende tempo på en morsom måte samtidig som belastningen holdes nede.  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Vanskelig å få samme effekt uten tredemølle </p><p><strong>Antall drag:</strong> 20-50 </p><p><strong>Varighet på drag:</strong> 45 sekunder </p><p><strong>Pauser:</strong> 15 sekund </p><p><strong>Intensitet:</strong>  terskel pluss - 3000-5000 meter fart</p><p><strong>Hvor:</strong> Helst tredemølle </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0016/8583592-1-nor-NO/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0016-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="10 intervalløkter du bør prøve" title="TRENINGSTUR: Intervalløktene kan gjennomføres på grusveier, sti, bane eller på mølla. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRENINGSTUR: Intervalløktene kan gjennomføres på grusveier, sti, bane eller på mølla. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>4. Yassos 800 </h3><p>Friidrettstreneren Barth Yasso har gitt navn til denne økta, som også fungerer som et slags testløp.</p><p>Det spesielle er nemlig at snittiden du klarer på dragene skal kunne forutsi sluttiden din på helmaraton.</p><p>Økta fungerer best på friidrettsbane. Du starter med å løpe 800 meter (to runder) på en tid du tenker at du kan klare 10 ganger, så jogger du 400 meter (én runde) på akkurat samme tid, altså halvparten så fort, før neste 800 meter.</p><p>Etter ti drag skal du kunne finne tiden din på maraton ved å oversette minutter til timer og sekunder til minutter.</p><p>Løper du dragene på 3 minutter (16 kilometer i timen), skal du altså kunne løpe helmaraton på tre timer.</p><p>Vi gir ingen garanti for at dette stemmer for deg, tvert imot virker det noe optimistisk etter vår erfaring. Men god trening er det. Økta fungerer også på tredemølle. </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Du får løpt mange kilometer i høyere hastighet enn på terskelintervaller.  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Dragene blir harde, slik at du lett får melkesyre. Økta tar lang tid.  </p><p><strong>Antall drag:</strong> 10 (vanlig å starte med færre) </p><p><strong>Pauser:</strong> Samme varighet som dragene </p><p><strong>Intensitet:</strong> ca 10 km fart</p><p><strong>Hvor:</strong> Friidrettsbane, eventuelt tredemølle  </p><p> </p><a></a><h3>5. 6 minutters motbakkeintervall </h3><p><a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/barmarkstrening-for-langrennsloepere' target='_self'>Langrennsløpere løper helst sine intervaller i motbakke</a>. En standardøkt er seks minutter løping i forholdsvis bratt motbakke, med ett minutts pause etterpå.</p><p>Du har neppe trener som kan kjøre deg ned til start med bil, så da trenger du en så lang bakke at du får inn seks drag før du er på toppen.</p><p>Eventuelt kan du kjøre økta på tredemølle, som vel er det mest vanlige.</p><p>Velg 10 eller 11 prosent stigning (Therese Johaug foretrekker det siste) og sørg for at farten øker gjennom økta, slik at det siste draget blir det hardeste.</p><p>Noen velger å øke pausene før de siste dragene, for å kunne ta i ekstra.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Får opp pulsen raskt og er effektivt for å trene O2-opptaket, samtidig som det er skånsomt for beina.  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Kan være vanskelig å finne egnet bakke ute.  </p><p><strong>Antall drag</strong>: 6  </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> 6 minutter  </p><p><strong>Pauser: </strong>1 minutt, eventuelt økende </p><p><strong>Intensitet:</strong>  terskel +  </p><p><strong>Hvor:</strong> Tredemølle, eventuelt lang stigning </p><p> </p><a></a><h3>6. Bakkeintervall </h3><p>Hver uke har en viss familie i Sandnes bakkeintervall på programmet.</p><p>Friidrettsutøvere ser på dette dels som en kondisjonsøkt og dels som en styrkeøkt for beina.</p><p>Ingebrigtsen-brødrene løper 200 meter i en bakke med x prosent stigning og bruker omtrent 35 meter på hvert drag. Vi andre må enten gå ned på lengden, bruker lengre tid eller velge en litt slakere bakke.</p><p>Jogg ned igjen i rolig tempo, slik at du klar til nytt drag etter et drøyt minutt.</p><p>Her gjelder det å ikke åpne for hardt, da blir økta veldig hard.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Trener beinstyrke og hurtighet sammen med kondisjonen.  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Blir fort veldig hard om du ikke passer på.  </p><p><strong>Antall drag:</strong> 2 x 10 </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> 200 meter/35 sekunder </p><p><strong>Pauser:</strong> 60-80 sekunder </p><p><strong>Intensitet:</strong> 95 prosent av maks </p><p><strong>Hvor:</strong> Motbakke med x prosent stigning </p><p> </p><a></a><h3>7. 400-metere </h3><p>400-metere på friidrettsbanen er en super måte å trene på rask løping på for mellomdistanse og lengre løp. OL-vinner Vebjørn Rodahl kjørte knallharde økter med denne lengden på dragene.</p><p>Han hadde som motto at han alltid skulle øke farten gjennom økta – selv om han også startet hardt.</p><p>Et alternativ på friidrettsbanen er å løpe 300 metere, da kan du jogge roligere gjennom svingen.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong> Du får løpt fortere enn du klarer på vanlige intervaller  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Blir fort veldig hardt </p><p><strong>Antall drag:</strong> 5-20 </p><p><strong>Lengde på drag: </strong>3-400 meter </p><p><strong>Pauser:</strong> 30 sek – 1 minutt </p><p><strong>Intensitet:</strong> Økende </p><p><strong>Hvor:</strong> Friidrettsbane </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0035/8577961-1-nor-NO/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0035-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="intervalltrening" title="FARTSLEK: På skogsstier må du tilpasse deg underlaget du løper på. Fartslek kan være en fin intervalløkt både alene og sammen med andre. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FARTSLEK: På skogsstier må du tilpasse deg underlaget du løper på. Fartslek kan være en fin intervalløkt både alene og sammen med andre. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>8. Fartslek </h3><p>Fartlek er nok et ord som høres ganske pussig ut på engelsk, men det er likevel blant de få norske ord (riktignok har s-en som binder ordene sammen på norsk) som har funnet veien til det engelske språket i moderne tid. </p><p>Dette er økta for deg som synes de strukturerte intervallene blir for rigid.</p><p>Du løper i vekslende hastighet og <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/om-aa-ta-leken-paa-alvor' target='_self'>leker med farten, terrenget og de du løper sammen med</a>.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler: </strong>Morsomt, bra både for kondisen og evnen til å henge på i et løp.  </p><p><strong>Ulemper:</strong> Vanskelig å styre intensiteten </p><p><strong>Antall drag:</strong> Valgfritt </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> fra 30 sekunder til 10 minutter </p><p><strong>Pauser:</strong> Valgfritt </p><p><strong>Intensitet:</strong> Valgfritt </p><p><strong>Hvor:</strong> Valgfritt </p><p> </p><a></a><h3>9. Langintervall med flyt mellom dragene </h3><p>Her løper du først to kilometer i den farten du kunne tenke deg å løpe i en konkurranse, for så å du roe ned med en kilometer såkalt flyt i litt lavere tempo, før du er klar til en ny to-kilometer.</p><p>Det norske maraton-fenomenet Sondre Norstad Moen trener mye på denne måten, som gir trening i løpe kontinuerlig i høy hastighet.</p><p>Økta kan justeres, slik at du for eksempel løper tre kilometers drag, eventuelt at du kjører annenhver kilometer med <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/finn-flyten-i-loepingen' target='_self'>drag og flyt.</a>  </p><p> </p><p><strong>Fordeler: </strong>Gir god trening til å løpe sammenhengende fort og langt.  </p><p><strong>Ulemper: </strong>Kan være vanskelig å styre tempo på flytkilometerne, slik at de blir en veldiug hard økt.  </p><p><strong>Antall drag:</strong> 3 - 8 </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> 1-3 kilometer </p><p><strong>Pauser: </strong>1 kilometer i flytfart, ca 30-40 sekunder saktere enn på draget  </p><p><strong>Intensitet:</strong> terskel/1/2-maraton-fart </p><p><strong>Hvor: </strong>Grus- eller asfaltvei </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0036/8588266-1-nor-NO/stiloeping-terrengloep-trailrunning-0036-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stiløping-terrengløp-trailrunning-0036"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3>10. Progressiv langtur </h3><p>I landsbyene på høyfjellsplatåene i Kenya, der verdens beste langdistanseløpere trener, er det typisk at en skare med utøvere legger av sted ut på grusveiene.</p><p>Først går det så rolig at alle er med, så går det stadig fortere, slik at det er full spredning når runden på 15 kilometer er over og løperne er tilbake i landsbyen.</p><p>Denne økta hører strengt tatt ikke hjemme i en oversikt over intervall-økter, men den har en del av de samme fordelene og økta kan godt kopieres på grusveier og stier her hjemme.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/seks-oevelser-du-boer-gjoere-foer-hver-loepetur' target='_self'>Start rolig</a> og løp deg god og varm, før farten øker mot slutten.  </p><p> </p><p><strong>Fordeler:</strong>  Du får en lang økt, samt trent på høyere fart mot slutten</p><p><strong>Ulemper: </strong> Kan bli for høy belastning</p><p><strong>Antall drag:</strong> 1 </p><p><strong>Lengde på drag:</strong> 15 kilometer </p><p><strong>Pauser:</strong> 0 </p><p><strong>Intensitet</strong>: fra rolig til terskel +</p><p><strong>Hvor:</strong> Grusveier i marka er perfekt</p>


Terskelintervall, bakkedrag, 4 x 4 eller fartslek. Her er 10 intervalløkter som vil gjøre deg til en raskere og mer utholdende løper.  

10 intervalløkter du bør prøve

<p>I tillegg er isolasjon, komfort, passform og hvor vanntette de er, noe de fleste vil være opptatt av.</p><p>I denne kategorien finner du fjellskistøvler som egner seg til bruk både i og utenfor oppkjørte løyper, og kommer ofte med herre- og damelest.</p><p>Utad ser fjellskistøvlene fort ganske like ut, som klassiske lærstøvler, men mange kommer med Gore-tex-membran som bidrar til å holde skoene vanntette i tillegg til at de puster bedre.</p><p>De har høyere og stivere skaft enn de letteste fjellskistøvlene, som gir litt bedre kontroll i ulendt terreng.</p><p>I tillegg har de gjerne skarekant-forsterkninger mot slitasje fra skarp snø. Noen modeller har forsterkninger av plast, for å avlaste ankelen i vekslende terreng, og for bedre sideveis stabilitet.</p><p>Det gjør dem også interessante blant turskøyteentusiaster, som er ute etter en varmere skisko.</p><p>Selv om plaststøvler helt eller delvis ofte vil virke mer stive, er det også verdt å nevne at også lær- og stofftykkelse også virker inn.</p><p>Mange sko vil være stabile og stive med gode snøremuligheter og tykk pløse.   </p><a></a><h3>Alfa Skarvet Advance GTX BC </h3><p>3799 kroner </p><p>Populær fjellskisko laget i lær, med kevlarforsterkede sømmer, gummikalosjering rundt tuppen og Gore Tex-membran. Kommer med både herre- og damelest.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603963470/2020-friflyt/alfa-skarvet-advance-gtx-bc-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Alfa Greenland Quest Advance GTX 75 mm </h3><p>3999 kroner </p><p>En fjellskisko for klassiske 75 mm-bindinger. Bøyepunktet foran som har myk fleks, som gir lite motstand når du går. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603963513/2020-friflyt/alfa-greenland-quest-advance-gtx-75-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Crispi Stetind  </h3><p>3000 kroner</p><p>Fjellskisko i fullnarvet lær og med Gore-tex-membran. Heldekkende gummikalosjering for økt beskyttelse og slitestyrke, og god ankelstøtte som kommer godt med på lang dag på ski.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603963529/2020-friflyt/crispi-stetind-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Når skiene blir bredere eller har mer innsving, vil fjellskiskoene spiller en større rolle for hvordan skiene er å styre.

Allsidige fjellskisko

<p>I begynnelsen av en utesovekarriere med barn kan ofte tanken på selve natta virke mest overveldende.</p><p>Alle må ha det komfortabelt, sove godt og føle seg trygge.</p><p>For å få til dette må man foruten å ha utstyret i orden, også være smart i forberedelsene og være villig til å improvisere.</p><p>Det kan kanskje føles som mye, men ute­netter er som alt annet – det som virker ukjent og utfordrende i starten, blir veldig greit og smertefritt når du får rutine på det.</p><p>Har dere en spesielt vanskelig periode med legging og soving, for eksempel med barn som er våkne lange perioder midt på natta, er vi helt enige i at dette ikke virker så gøy å ta med seg ut. <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn' target='_self'>Her kan du lese flere tips for tur med barn!</a></p><p>Det er slitsomt nok å gå rundt på gulvet hjemme og bysse, men å sitte i teltet og rugge, eller tusse rundt i natteskogen med fullt volum høres lite gøy og trivelig ut.</p><p>Vent heller til den perioden er over – det er ofte ingen vits om det bare er stress!</p><p> </p><a></a><h4><strong>LEGGING </strong></h4><p>Nå skal vi være helt ærlige. Å få barna til ro på tur tar i hvert fall ikke kortere tid enn hjemme.</p><p>Barn blir oppspilte og glade over å være på tur, og siden liggeunderla­get er en trampoline, soveposen er ei hule, det er sauer utafor og det blir aldri mørkt om sommeren, blir det ofte litt mikk og makk før roen senker seg.</p><p>Men heldigvis, alt ordner seg med rutine. Dersom dere kommer dere ut med jevne mellomrom, blir det lettere og lettere. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-baeremeiser/test-av-baeremeiser-2020' target='_self'>Trenger du utstyr til barnetur? UTE har testet 2020-bæremeiser.</a></p><p>Barna våre er alltid litt rustne dersom det er lenge siden sist, men de kommer seg heldigvis fort inn i den nye tilværelsen, og leggingen blir enklere og enklere for hver gang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sovende-barn-utenetter/8399197-1-nor-NO/sovende-barn-utenetter-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="sovende-barn-utenetter" title="Hvordan de aller minste er vant til å sove fra før har mye å si" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hvordan de aller minste er vant til å sove fra før har mye å si</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>FORVENTNINGSSTYRING </strong></h4><p>Til barn som er så store at de kan forstå, er det fint å snakke gjennom at det kom­mer til å være en litt annerledes legging på tur enn hjemme.</p><p>Fortell at det kan bli spennende og uvant, men at de voksne skal passe på, og at dette kommer til å gå fint.</p><p>Gjør det samtidig klart at dere ikke kan ta med hele porteføljen av koseutstyr, og la barnet selv velge ut ett kosedyr, eventuelt en koseklut, som blir med.</p><p> </p><a></a><h4><strong>RAUS OG RUND MED RUTINENE</strong></h4><p>I begynnelsen var vi litt redde for å bryte altfor mye opp i leggetid- og andre ruti­ner.</p><p>Vi var redde for at alle avvik vi gjorde på tur, skulle «forplante seg» til hjemme. </p><p>Men etter hvert har vi senka skuldrene og bestemt at siden turkonteksten er noe utenom det vanlige, gjør det ikke så mye om verken tid eller vaner får skli litt.</p><p>Vi har også vært litt ekstra rause med bevertninga med pupp og flaske for den som måtte like det. <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/den-foerste-teltturen-med-barn' target='_self'>Tips til telting med små barn</a> </p><a></a><h4><strong>VÆR EN ROLIG LEDER</strong></h4><p>Enten vi liker det eller ikke – barn tar føringer fra voksne om hva de skal føle og hvordan de skal oppføre seg i ulike situa­sjoner.</p><p>Dersom du stresser deg opp over at ting er uvant, eller at rutinene ikke er helt som vanlig, forplanter det seg gjerne.</p><p>Men på motsatt side kan du bruke denne mekanismen til din fordel: Dersom du oppfører deg med den største naturlighet rundt den utradisjonelle sovesituasjonen, er det større sannsynlighet for at barna vil følge etter og ta ting på strak arm.</p><p> </p><blockquote>
<p>Legging blir litt annerledes enn hjemme, men det er ingen katastrofe og blir enklere gang for gang.</p>
<p>Snakk med barna på forhånd om at dette blir litt nytt, og ikke stress deg opp om ting er uvant eller går skeis.</p>
<p>En bok eller historie, en rusletur med sykkelvogn eller bæremeis, gynging i hengekøye eller reinspikka utmattelseskrig kan fungere.</p>
</blockquote><a></a><h4><strong> </strong></h4><a></a><h4><strong>BOK ELLER HISTORIE</strong></h4><p>Dersom dere pleier å lese bok om kvel­den, kan en favoritt selvsagt tas med. Alternativet er å bli enige om at på tur blir det historie rett fra hodet!</p><p>For oss har historier blitt noe å glede seg til på tur, og som gjør at vi slipper å pakke reisebiblio­teket.</p><p>Historier fritt fra fantasien eller fra «gamledager» er populært (rimelig friskt å kalle 80-tallet «gamledager», hva?), og ekstra kult er det å få velge persongalleri selv.</p><p>Vi leverer sjelden høy litterær kvali­tet eller viktige, moralske budskap, men det ser heldigvis ikke ut til å gjøre så mye.</p><p> </p><a></a><h4><strong>RUSLING OG GYNGING</strong></h4><p>Med baby har vi et par ganger måttet ty til rusleturer med bæremeis eller sykkelvogn.</p><p>Det fordrer selvsagt at barnet er vant til og liker å sovne i disse, og for oss har det ofte gjort susen.</p><p>Vugging i hengekøye kan også fungere fabelaktig.</p><p>Den store kunsten er selvsagt å få lirka den sovende babyen ut av transporten, inn i teltet og ned i soveposen. </p><a></a><h4><strong>UTMATTELSESKRIG</strong></h4><p>Ikke to ord du vil høre i én setning, egent­lig. Men ille som det høres ut, er dette faktisk en fin metode når de aller minste bare vil tøyse, ikke sove.</p><p>Teknikken er som følger: Fjern alt av småting som poten­sielt kan settes i halsen inne i teltet.</p><p>Kom deg på plass med liggeunderlag, sovepose og annet stæsj du trenger, og ikke glem babyen.</p><p>Skalk alle luker, og legg deg godt til rette for en herlig liten lur, mens babyen sliter seg selv ut med å løpe løpsk i tel­tet på sansesafari.</p><p>Skygger! Insektlyder! Teltvegg! Sovepose! Glidelåser!</p><p>Vilder og Leonora holdt vanligvis ut i maksimalt 30 minutter med denne teknikken.</p><blockquote>
<p>Å sove tett sammen er trygt og beroligende for alle.</p>
<p>Vær raus med kos og hjelpemidler for å få barn til å sovne igjen.</p>
<p>Pass på at dere har alle natteting for hånden, og sjekk flokken hver gang du våkner.</p>
</blockquote><a></a><h4><strong>SOVING </strong></h4><p>Når alle vel har falt til ro, skal familien også ha en noenlunde god natts søvn. I løpet av en utenatt våkner våre barn omtrent samme antall ganger som hjemme.</p><p>Å sovne igjen etter en oppvåkning går som regel greit med litt kos og kanskje noe å drikke.</p><p>Å krype med soveposen inntil en voksen som tilbyr en trøstende armkrok, hjelper godt for å sovne igjen.</p><p>Om morgenen våkner barna omtrent til vanlig tid, og selv om det kan være ekstra kjipt å være den som må opp i gryotta når man er ute, kan det også være helt magisk å dele soloppgangen med de min­ste.</p><p>Vi har kommet helskinnet gjennom enhver natt, og det virker ofte som om det tette fellesskapet er noe barna setter pris på. Flokkgenet sitter dypt i mennesker.</p><p> </p><p>Vi voksne er nok litt mer på alerten under teltsoving enn hjemme. Før vi legger oss, passer vi på å ha det vi kan komme til å trenge for hånden; dopapir, hodelykt, drikkeflasker, kosedyr, smokk, bleieting og utstyr til melk.</p><p>Vi har også en rutine med at hver gang en av oss våkner, tar vi en kjapp sjekk på at barna ligger der de skal, og at ingen er for varme eller for kalde. Dette er selvsagt viktigere jo mindre barna er.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utenetter</h3>
<div class="factbox">
<p><em>Dette er et utdrag fra boka <strong><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'>Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien</a> </strong>av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. </em></p>
<p><em>Boken inkluderer pakkelister, motivasjonstips, planleggingsråd og utstyrsguide. Du får telt- og leirtips, båltips, matoppskrifter og tips til sanking og fiske for hele familien.</em></p>
</div>
</div>


Legging og soving kan være utfordrende nok hjemme med barna. Her er noen gode tips og råd for å få ungene til å sove på tur.

Legge ungene på tur

<p>Nike sin ACG (All Conditions Gear)-kolleksjon er ikke så velkjent for friluftsentusiaster i Norge.</p><p>Her på berget er Nike mest kjent som et merke for løpere, fotballspillere og urbane sneaker-samlere. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/acg-mountain-fly-gore-tex-dark-grey/8576122-1-nor-NO/acg-mountain-fly-gore-tex-dark-grey-crop980.jpg" width="640" height="720"  style="border: 0px;" alt="Nike ACG Mountain Fly" title="OGSÅ I SVART: Nike kaller riktignok fargen mørk grå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OGSÅ I SVART: Nike kaller riktignok fargen mørk grå.</div>            
    
    
    
</div><p>De nye Mountain Fly-støvlene har likevel noen spennende funksjoner for dem som liker å gå og løpe i fjellet og terrenget, enten du foretrekker <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-loepesko-med-integrert-gamasje' target='_self'>løpesko med høyt skaft</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-allsidige-loepesko' target='_self'>lettere terrengsko</a>. </p><p>Det mest oppsiktsvekkende er at denne høyskaftede fjell- og terrengskoen kommer med Nike sin spesielle karbonplate i mellomsålen.</p><p>Denne platen er kjent for mange fra Vaporfly-skoene som har fått mye av æren for en hel rekke av verdensrekorder i gateløp de siste årene, inkludert Eliud Kipchoges maratonløp på under to timer i Wien.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki_sa-le/8576126-1-nor-NO/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki_sa-le-crop980.jpg" width="640" height="720"  style="border: 0px;" alt="Nike ACG Mountain Fly" title="GROV SÅLE: Sålen minner om den fra Nikes andre terrengsko, Wild Horse trail 6" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GROV SÅLE: Sålen minner om den fra Nikes andre terrengsko, Wild Horse trail 6</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg kommer Mountain Fly-skoene med mellomsåle laget av Nike sitt spretne React-skum. Dette skal gi mer energi tilbake til løperen enn tradisjonelt støtdempende EVA-skum gjør. </p><p>Litt rart er det at ingen av Nikes andre terrengløpesko, det være seg Pegasus Trail, Terra Kiger eller Wild Horse trail kommer med den spesielle karbonplaten.</p><p>Alle disse skoene er mer rendyrkede terrengløpesko enn nye Mountain Fly må sies å være. Karbonplaten i mellomsålen er først og fremst der for å gi ekstra energi i frasparket og god støtte på den myke skumsålen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki2/8576130-1-nor-NO/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki2-crop980.jpg" width="640" height="720"  style="border: 0px;" alt="Nike ACG Mountain Fly" title="GUMMIFORSTERKNING: Yttersålen omslutter også tærne for bedre beskyttelse." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GUMMIFORSTERKNING: Yttersålen omslutter også tærne for bedre beskyttelse.</div>            
    
    
    
</div><p>I Mountain Fly-skoene mener Nike at karbonplaten beskytter føttene mot skarpe steiner på stiene, vel så mye som den bidrar til fremdrift. </p><p>Overdelen av skoen er laget med <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/boer-du-ha-gore-tex-i-loepeskoene' target='_self'>Gore-Tex-membran for å holde fukt ute</a>, noe som også vil gjøre dem noe bedre egnet til vinterløping</p><p>I tillegg har skoene en mansjett av neopren for å begrense at vann renner ned i skoen.</p><p>Den grove gummisålen omslutter også tærne og beskytter disse mot når du tupper til røtter eller steiner når du løper eller går. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki3/8576134-1-nor-NO/acg-mountain-fly-gore-tex-khaki3-crop980.jpg" width="640" height="720"  style="border: 0px;" alt="Nike ACG Mountain Fly" title="IKKE LISSER: Nike-skoene har ikke lisser kun strammesnor og neoprensokk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE LISSER: Nike-skoene har ikke lisser kun strammesnor og neoprensokk.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Skoene kommer for salg på <a href='https://www.nike.com/no/launch/t/acg-mountain-fly-khaki' target='_self'>nike.com</a> og andre steder 12. november og prisen for skoene er 2349 kroner. </p>


Nike sine helt nye ACG Mountain Fly-støvler har karbonplate fra de revolusjonerende maratonskoene VaporFly 4% i mellomsålen og vanntett Gore-Tex-membran i overdelen. Grov yttersåle skal gi godt grep i terrenget. 


Futuristiske terrengsko fra Nike	

<p>Skogsarbeider Lauritz Bergendahl (1887–1965) var en pionér innen trening og langrenn, og fem ganger vinner av femmila i Holmenkollen fra 1910 til 1915.</p><p>Hjemme på farsbruket i Sørkedalen eksperimenterte han med ulike teknikker.</p><p>Han satte ei vekkerklokke på en stubbe og gikk en 500 meter lang runde på tidlig snø om høsten, i ei tid da langrenn ennå ikke hadde definerte stilarter:  </p><p>  </p><p><em>«Jeg gikk en runde med vesentlig dobbelttak, så en runde med avvekslende stavtak, senere kalt diagonaltak, og det viste seg at den gangarten var atskillig fortere. Jeg forsøkte så å veksle med dobbelttak og vekselvise armtak, og det var også bra. Jeg forsøkte lange, seige tak og hurtige takt. Det var moro, og jeg lærte meget ved å ta tiden på hver runde.»    </em></p><p>      </p><p>Lauritz testet ulike teknikker og fant ut hva som passet best i ulikt terreng.</p><p>På barmark syklet han mye, både som transport og trening, en sørkedøl trengte det for å komme til og fra Oslo.  </p><p>  </p><p>Han trente mye på fartsfølelse. Både å holde jevn fart, men også på å rykke. Hvis noen tok ham igjen eller han tok igjen noen, pleide han å rykke i fra og beholde forspranget, etter å ha trent mye på det, også for å overraske og danke ut konkurrentene mentalt.  </p><p>             </p><p>Ideene om fart kom fra skøyter, friidrett og sykkelsport. Mange av de utøverne drev med hurtighetstrening, ofte i motsetning til i langrenn, hvor seighet telte mest.  </p><p>           </p><p>Allerede rundt 1910 trente Bergendahl i blant to ganger daglig om vinteren. Det var mulig for en løskar som i perioder hadde fri fra skogsarbeid.</p><p>Da var gjerne en tre timers behersket skitur om morgenen som første økt, så mat og hvile. Om ettermiddagen stakk han ut og gikk fortest mulig i 15–20 minutter.</p><p>Kombinasjonen ga både utholdenhet og evnen til taktomslag, for en av Norges første store skikonger, med <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/femmila-i-holmenkollen' target='_self'>fem femmilsseire på rad i Holmenkollen</a>.  </p><p>Prestasjonene skyldtes selvsagt talent og en bakgrunn med mye seigt kroppsarbeid, særlig med øks og sag i tømmerskogen, men også mer og mer effektiv trening enn samtidige konkurrenter. De beste langrennsløperne til alle tider har bestandig trent best, og ofte mest.  </p><p>Bergendahl, for eksempel, dro i såkalte expandere på barmark – festet dem i en vegg og simulerte diagonaltak med staver.</p><p>Det ga fin styrketrening.     </p><p>  </p><a></a><h4>Løp utenfor stiene</h4><p>Også en sambygding av ham, Johan Grøttumsbraaten (1899–1983), arbeidet seg sterk og seig i åra fram mot 20-årsalderen. Da lignet han en bjønn i overkroppen og hadde ei ryggtavle med et flettverk av muskulatur. Han flyttet til Kristiania omkring 1920, meldte overgang til BUL og begynte å jobbe i sportsbutikken Gunerius.  </p><p>             </p><p>Da hadde han bygd et robust grunnlag og begynte å trene mer, også i forsesongen. Grøttumsbraaten løp mye fra sommeren, etter eget utsagt to timer i skogen annenhver dag, ofte med staver. Turene vekslet mellom løp og gange, og øvde også opp teknikken. Skiløyper på 1920-tallet gikk vilt i terrenget og krevde gode tekniske ferdigheter både oppover og nedover.    </p><p>  </p><p>Grøttumsbraaten <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/ikke-loep-utenom-myra' target='_self'>løp ofte utenom stier</a>, for å trene evnen til å sno seg i ulendt terreng, og <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/barmarkstrening-for-langrennsloepere' target='_self'>gikk skigange med staver på veier og større stier</a>. Det ga variasjon og simulerte et skirenn. For å gå fort i langrenn måtte en beherske teknisk vanskelige løyper, ofte med brå svinger i bunnen av utforbakker. Skiløpere skulle ikke være bare kondisjonsdyr, men også <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/god-paa-langrenn' target='_self'>sno seg i kupert terreng og være utholdende akrobater på ski</a>.  </p><p>             </p><p>Også han dro i expandere og trente styrke. For som ansatt i en butikk fikk han lite fysisk trening i jobben, men fløt på grunnlaget som skogsarbeider i vekståra. Et lettere arbeid i butikk ga overskudd til å trene og muligheter til å få fri for å reise på renn. Som butikkens kjente ansikt utad fikk de mye gratis reklame med å ha en av verdens beste skiløpere i staben.  </p><p>Grøttumsbraaten gikk mye med nokså dårlig feste for å tjene sekunder på god glid. Flere gjorde det på 1920-tallet. Grøttummen staket mye og skøytet hvis forholdene tilsa det – det måtte være fast, skareaktig snø, eller lite snø, som i en innspurt. Staking var avhengig av faste stavtak, noe en slett ikke alltid hadde i oppgåtte løyper.  </p><p>             </p><p>Grøttumsbraaten tok ofte igjen løpere i renn, men kastet ikke bort krefter på å rope «Løype». <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene' target='_self'>Han pustet heller dypt inn og ekstra høyt</a>, som et signal, og konkurrentene skjønte det, og gikk ut av sporet. </p><p>          </p><p><strong>Som en av</strong> flere gode skiløpere i mellomkrigstida røkte mannen sigaretter, selv på skitur – de satt i et etui. Det så stilig ut når han kom, den gode skiløperen, med det dinglende i munnviken. Han røkte lite i den aktive karrieren og mest om sommeren. Mange idrettsfolk la bort tobakken om vinteren, men tok den fram på andre årstider.  </p><p>             </p><p>Navnene til Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbraaten gir gjenklang i norsk skihistorie, de var begge best og hadde sterke meninger om trening og teknikk.</p><p>De kom fra Sørkedalen og satset seriøst på idretten sin, selv om det de gjorde kan virke som uskyldig moro ett århundre senere.</p><p>De tok langrenn på alvor og trente seriøst i datida, med sterke lyst og vilje til å vinne, også en egenskap som kjennetegner sportens beste.  </p>


De løp med vilje utenom stiene, og eksperimenterte med ulike teknikker. Slik trente langrennsløperne før i tiden. 

Langrennsløpernes trening for hundre år siden 

<p>De fleste som liker å løpe setter pris på å kunne starte løpeturen hjemmefra. Om høsten er det mange som velger å løpe innendørs på mølla.</p><p>Med korona-stengte treningssentre, er det fortsatt muligheter til å ta løpeturene utendørs, selv om veiene og stiene blir glattere, våtere og mer krevende.  </p><p>Piggsko kan være løsningen når det er is og holkeføre, og der det ikke saltes og gruses om vinteren.  </p><p>Piggskoene gjør det mulig å få mer glede av mellomsesongene, og kanskje særlig hvis vinteren og skiføret lar vente på seg. </p><p>Det er antakelig ikke skoene du løper raskest med, men som gir en <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/vinterloeping' target='_self'>annen dimensjon til løpingen</a>. </p><p>Løpesko med pigger er rimeligere investering til tredemølle i kjelleren. En løpetur er dessuten noe du trygt kan gjøre både alene og sammen med andre, uten at en... eller to-metersregelen overskrides.  </p><p> </p><a></a><h3>Hva må du tenke på når du kjøper piggsko?  </h3><p>Da UTE <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-vinterpiggsko' target='_blank'>testet vinterpiggsko</a> var vår erfaring at samtlige sko hadde godt grep på underlaget.</p><p>Vinterpiggsko gir godt feste selv på speilblank is, og på hardpakket snø. Mens trenden med lettvektssko også har preget piggskoene, får du nå også piggsko med mer demping, noe vi kjenner igjen <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/test-loepesko/test-av-allsidige-loepesko' target='_self'>da vi testet av terrengsløpesko</a>.</p><p>De beste stiløperne i Norge er <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/boer-du-ha-gore-tex-i-loepeskoene' target='_blank'>delt i synet på Gore-Tex i løpesko</a>, og innen piggsko kan du velge mellom begge deler. Fordelen er at det holder fuktighet ute, ulempen at skoene blir litt tettere og stivere.   </p><p>Når du kjenner du har kontroll selv på glatt føre, løper du også mer avslappet, noe som er gunstig for muskulaturen, gir en god løpsfølelse.  </p><p>Flere produsenter av terrengløpesko har egne piggsko for vinterløping, slik at det kan være mulig å finne en sko som passer dine føtter.</p><p> </p><a></a><h4>VJ Devil 4 </h4><p>VJ Devil ble testvinner da vi testet løpesko, og er fortsatt en viktig modell hos den finske løpeskoprodusenten.</p><p>Devil har 17 stjerneformete pigger i herdet stål, som gir sikkert grep på is og hard snø. </p><p>Den har 4 mm dropp og et fitlock-system over fotbuen som gjør at skoen kjennes stram og god rundt foten. Unisex-modell. Vekt: 270 gram (UK8). Pris: 1899,- </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/devil_1/8576864-1-nor-NO/devil_1-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="vj devil"  />            
    
    
    
</div><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vj-devil/8576826-1-nor-NO/vj-devil-crop660.jpg" width="660" height="343"  style="border: 0px;" alt="vj sarva devil"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4>Salomon Spikecross 5 GTX </h4><p>Her har Salomon tatt utgangspunkt i Speedcross-modellen.</p><p>På vinterversjonen er det lagt til Gore-Tex i overdelen for å holde vann og snø ute.</p><p>Skoen har 12 pigger i sålen. Dropp: 10 mm. Vekt: 372 g. (UK9). Pris: 1899,-  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/salomon-spikecross-5-gtx/8576856-1-nor-NO/salomon-spikecross-5-gtx-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="salomon spikecross 5 gtx"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/salomon-spikecross-saale/8576860-1-nor-NO/salomon-spikecross-saale-crop660.jpg" width="660" height="236"  style="border: 0px;" alt="salomon spikecross såle"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4>Icebug <em>Oribi 5 </em>BUGrip®</h4><p>Oribi BUGrip er en av Icebug sine letteste vintersko for sti- og landeveisløping. Overdelen består av bluesign® polyester, og er glatt og slitesterk, og er vannavvisende. Snøresystemet med integrerte laminerte ribber omslutter foten, og lisser har fått spesialbehandling for å ikke knyte seg opp. Piggene har en dynamisk karakter som gjør at de oppfører seg sivilisert på asfalt og gir grep på is og glatt føre. Oribi 5 har medium demping og 7 mm dropp. Pris: 1999,-</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-10-kl.-18.49.23/8576848-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-10-kl.-18.49.23-crop660.jpg" width="660" height="405"  style="border: 0px;" alt="icebug oribi 5"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-11-10-kl.-18.49.39/8576852-1-nor-NO/skjermbilde-2020-11-10-kl.-18.49.39-crop980.jpg" width="980" height="575"  style="border: 0px;" alt="icebug oribi 5"  />            
    
    
    
</div><p> </p>


Løpesko med vinterpigger gjør det mulig å løpe, selv på krevende underlag. Her er noen av skoene du du kan velge mellom. 

Piggsko for vinterløping

<p>Denne typen fjellskisko egner seg aller best for fjellski med inntil 55 mm midtbredde, og vil fungerer typisk godt med BC-binding.</p><p>De er gjennomgående litt mykere og mindre stive enn de mer avanserte fjellskiskoene, og også rimeligere i pris.</p><p>Sammenlignet med <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-langrennsstoevler/test-av-klassiske-langrennssko' target='_self'>de klassise langrennsskoene</a> er de mer komfortable og varmere, og et alternativ på de ikke fullt så raske, men langvarige dagsturene.</p><a></a><h3>Fischer BCX 5  </h3><p>2499 kroner</p><p>Myk og varm fjellskisko fra Fischer med vanntett membran.</p><p>Skoen har festekrok for gamasjer og passer til BC-bindinger. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603963089/2020-friflyt/fischer-bcx-5-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Alpina BC 1600    </h3><p>2199 kroner</p><p>En rimelig og komfortabel sko fra Alpina med medium fleksibilitet.</p><p>Disse passer med BC-binding, og kan brukes på turer både i og utenfor løypa. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603962305/2020-friflyt/alpina-bc-1600-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Madshus Vidda </h3><p>2300 kroner </p><p>En myk og lett fjellskisko for BC-bindinger som egner seg til fjellskiturer hvor det aldri blir spesielt bratt eller krevende. En kraftigere modell av Madshus Vidda blir Madshus Glittertind. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603962493/2020-friflyt/madshus-vidda-bc-fjellskisko-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Disse fjellskiskoene egner seg godt i oppkjørte spor i marka, og for turer med lett eller lite oppakning.

Lette fjellskisko

Packraften er et verktøy for natur og villmark. De urbane elvene i og rundt Oslo har mange muligheter for oppblåsbare padleeventyr. 

Packrafting i Oslo

<p>I denne kategorien finner du de raskeste fjellskiene, som er mer velegnet til fjellskienn med skuterspor, heller enn til langturer med oppakning.</p><p>Skiene vil gi litt mer trygghet og stødighet i isete spor enn langrennsski.</p><p>Midtbredden er i underkant av fem centimeter, kun fem millimeter mer enn racingski for langrenn.</p><p>Til gjengjeld har de stålkanter og litt innsving som hjelper til i styringen.</p><p>De fleste av de smale fjellskiene brukes med vanlig festesmurning, men siden de er så nært beslektet med langrennsski, har det selvsagt også kommet modeller med integrert kortfell. </p><p>Har du hytte på fjellet og går mest i oppkjørte spor, men vil ha muligheten til en og annen tur utenfor løypa, kan disse skiene være høyaktuelle. </p><p>Du kan velge langrennsbindinger tli disse, eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/bc-binding-vs.-75-mm-binding' target='_self'>BC-bindinger</a> for mer stabilitet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879066/2020-friflyt/Åsnes-mountain-race-48-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Åsnes Mountain Race 48</h3><p>Mål: 60-48-53 mm</p><p>Lengde: 180, 190, 200, 210</p><p>Pris: 3599,-</p><p>Åsnes sin letteste ski har 12 millimeter innsving, og finnes både med integrert fell og uten. Egner seg til alt fra rolige turer i marka til raske turer i vinterfjellet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879213/2020-friflyt/fischer-e89-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Fischer E89</h3><p>Mål: 59-49-55 mm</p><p>Lengder: 170, 180, 190, 200, 205 og 210 cm</p><p>Pris:  3499,-</p><p>Fischers smaleste fjellski med stålkanter i hele lengden. E89 har mulighet for kortfeller (må kjøpes i tillegg).</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603878465/2020-friflyt/madshus-fjelltech-m44-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Madshus Fjelltech M44</h3><p>Mål: 54-44-49 mm</p><p>Lengde: 180, 190, 195, 205 cm</p><p>Pris: 3500,-</p><p>Rask fjell- og markaski med tre fjerdedels stålkant og integrert fell. Fjelltech-serien kommer i flere </p><p>geometrier, neste  steg opp i serien har en midtbredde på 50 mm.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603879348/2020-friflyt/rossignol-bc-59-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Rossignol BC 59</h3><p>Mål: 59-49-55 mm</p><p>Lengder: 180, 190, 195, 200, 205, 210 cm</p><p>Pris 3500,- </p><p>En lett fjellski med stålkant som egner seg godt i skisporet, og som takler turer utenfor løypene også. Primært en smøreski. </p>


Disse fjellskiene befinner seg i skjæringspunktet tur- og markaski, langrennsski, fjellski.

De smaleste fjellskiene 

<p>To fjellvante homo sapiens sitter foran flammene cirka 8000 centimeter over oseanet. Begge er ikledd flanellskjorter.</p><p>Begge har hårsveiser preget av motvind, selvtillit og høyt oksygenopptak.</p><p>I tillegg har begge hjemmestrikkede raggsokker, men dette snakkes det forbløffende lite om.</p><p>Det lukter fårikål og fruktcocktail i sukkerlake. Det kan være at denne dialogen startet som en disputt om det siste kirsebæret.</p><p>Det kan også være at den startet som en dannet samtale om avantgardisme versus status quo innen norsk ekstremskikjøring. Herunder strides de lærde.</p><p>– Jeg liker ikke alle disse kortene, sier plutselig den ene til den andre.</p><p>La oss kalle henne P.</p><p>– Hva mener du? spør den andre.</p><p>La oss kalle ham O.</p><p>P: – Bratt Kort. Topptaukort. Våttkort. You name it.</p><p>O: – Nå er du vanskelig.</p><p>P: – Nei, jeg er nostalgisk. Jeg savner åtti- og nittitallet. Den gangen var det ingen som snakket om kort. Men hvis man ville, kunne man bli med noen opp i fjellveggen – for eksempel en person med litt mer erfaring enn deg selv, flere røverhistorier, flere hull i bomullsanorakken, og flere arr på fingrene, og straffen for å tråkke på tauet hennes var å spandere en kasse øl, og taubremsen het «sticht», og klatreselen het Wild Country Pat Littlejohn, og noen foreslo at du skulle bli med opp en 400 meter høy nordvegg etter at du hadde klatret i kun to uker, og du sa ja, og du ble med, og av en eller annen merkelig grunn kom du helskinnet hjem etterpå.</p><blockquote><p>«Snart kommer sikkert Randokort. Og Stisykkelkort. Og Fotturkort. Og Bæremeiskort. Kryssebekkenkort. Tenneparafinlampekort. Gåenturi-hyttefeltetkort.»</p></blockquote><p>O: – Dette høres jo bare ut som en prekambrium-Bratt-Kort-løsning? </p><p>P: – Kanskje det. Men dagens kort tar bort magien i revolusjonære aktiviteter. Før kunne du bare sette deg ned i din grandonkels kajakk, late som om du kunne eskimorulla og padle alle fjordene i Sogn og Fjordane.</p><p>O: – Det heter ikke lenger Sogn og Fjordane. Det heter Vestland.</p><p>P: – Det er nettopp det som er poenget mitt. Alt var bedre før.</p><p>O: – Bratt Kort og Våttkort er jo etablert for å styrke sikkerheten i relativt krevende fritidsaktiviteter. Er ikke det bra, da?</p><p>P: – Jeg påberoper meg retten til å problematisere og resonnere. Jeg er et åndsmenneske. En fritenker.</p><p>O: – Eller bare en provokatør.</p><p>P: – Snart kommer sikkert Randokort. Og Sti-sykkelkort. Og Fotturkort. Og Bæremeiskort. Kryssebekkenkort. Tenneparafinlampekort.  Gåenturihyttefeltetkort.</p><p>O: – Er dette det eneste kortet du har på hånden? Sarkasme?</p><p>P: – Jeg forsvarer menneskehetens medfødte mulighet til å oppsøke risiko, helt frivillig, uten sertifisering.</p><p>O: – Men det er jo ingen som hindrer befolkningen i å gjøre dette?</p><p>P: – Kanskje vi heller burde spille kort istedenfor å kverulere? Idiot?</p><p>O: – Nei takk. Jeg legger heller en ny kabal.</p>


Fjellheimen byr på ulike ekkokammer, skriver spaltist Eivind Eidslott i denne petiten. 

En kort samtale

<p>Det er lett å argumentere for at det beste skiutstyret for storparten av skiterrenget i Norge er fjellski.</p><p>Sammenlignet med langrennsski er fjellskiene stødigere, og de gjør at du lettere mestrer ulike slags snøforhold. </p><p>Sammenlignet med toppturski har fjellskiene smørespenn, og det er det som gir deg feste i frasparket – kombinert med glid.</p><p>Det gjør igjen at skiene ikke så lett kan svinges og sladdes som en <a href='https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/test-av-raske-og-lette-toppturski' target='_self'>ren kjøreski uten spenn</a>, selv om det går an. </p><p>Fjellski kommer i ulike kategorier, og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/test-av-fjellskisko' target='_self'>også fjellskistøvler</a>, fra de enkle og lette skiene som passer best for markaturer og i skuterspor i fjellterreng, til de som er beregnet for toppturer eller polferder.</p><p>På bindingsfronten har du valget mellom den gode gamle <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/bc-binding-vs.-75-mm-binding' target='_self'>75-millimetersnormen og Rottefella BC</a>.</p><a></a><h3>Hvor lange skal skiene være? </h3><p>Da Roald Amundsen gikk til Sydpolen i 1911, gikk han med 270 cm lange ski. Så lange ski får du knapt tak i nå lenger.   </p><p>Et normalt utgangspunkt er å velge ski som er cirka 20 centimeter lenger enn kroppslengden, men her er det flere parametere å justere etter. </p><p>Personlig vekt spiller en rolle i hvilken lengde du skal ha. </p><p>Er du lett, vil en lang ski bli for stiv og skien kan bli bakglatt og vanskelig å manøvrere.</p><p>En tyngre person på en kort vil kunne få dårlig glid fordi skien blir for myk.  </p><p>Det er en tendes til at folk ofte velger litt for korte ski, særlig de du skal gå langt og raskt med.</p><p>Kortere ski er enklere å manøvrere i ulendt terreng, men det kan gå ut over bæreevnen i snøen. Korte ski kan kompenseres med bredde, og mye rocker (negativt spenn), slik at de får god nok bæreevne. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen/pulk-eller-sekk' target='_self'>Går du mye med pulk</a>, kan du velge forholdsvis lange og smale ski.</p><p>Ønsker du bedre svingegenskaper, kan du satse på en ski som er litt bredere og har litt mer innsving.  </p><p>Er du en dyktig skiløper, kan du velge litt lengre ski.</p><a></a><h4>Valgmulighetene innen fjellski </h4><p>I kategorien <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-smale-fjellski' target='_self'>smale fjellski</a> finner du tur- og markaskiene, som gir noe mer stabilitet enn langrennsski, men som er så smale at de passer i skisporet. </p><p>For deg som planlegger fjellskiturer over lengre distanser med pulk og eller sekk, så vil <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/aktuelle-fjellski-for-langtur' target='_self'>dette være aktuelle fjellski</a> å vurdere.</p><p>En <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/vinterens-mest-allsidige-fjellski' target='_self'>allround fjellski</a> kan være det beste kompromisset for alle turene du skal på de neste årene. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/de-brede-fjellskiene' target='_self'>De brede fjellskiene</a> egner seg dårligere i skisporet, men bærer desto bedre i upreparert snø. Midtbredden er fra 60-80 mm, og bredden foran fra 80 til over 100 mm.</p><p>Du kan velge mellom fjellski med integrert kortfell eller smørefritt mønster. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-fjellski-uten-staalkanter' target='_self'>Fjellski uten stålkanter</a> omtales gjerne synonymt med jaktski, og er foretrukket av hundeeiere, ettersom stålkantene lett kan skade den firbeinte.  </p>


Langrenn egner seg i preparerte løyper. Toppturutstyr er best når du skal gå opp på et fjell og kjøre ned igjen. Til alt det andre trenger du fjellski.

Guiden til fjellski 

<p>Stålkanter er en selvfølge, men ellers er dette en mangslungen kategori, eller egentlig flere kategorier. Noen har mye innsving for lekne svingegenskaper, andre er mer jevnt brede hele veien for maksimal bæreevne i løs snø. Midtbredden er 60 til 80 millimeter, og bredden foran fra 80 til over 100.</p><p>Du kan velge mellom varianter med kortfell eller smørefritt mønster.</p><p>Noen av modellene er utviklet spesielt for entusiaster på den amerikanske østkysten, der <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-brede-smoerefrie-fjellski' target='_self'>XCD skis</a> (cross country downhill) er et begrep for brede, smørefrie ski for turer der det i mindre grad er tilrettelagte løyper eller spor enn i Norge.  </p><a></a><h3>Rossignol BC 100 Positrack </h3><p>Mål: 100-80-90 mm</p><p>Lengder 160, 170, 180 og 190 cm</p><p>Pris: 4700,-</p><p>Rossignol BC 100 er en rask og spenstig ski å gå med som bærer godt, i tillegg til at den har lav vekt.</p><p>Det er ingen utpreget kjøreski, den ble <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-rossignol-bc-100' target='_self'>testvinner</a> da UTE testet brede fjellski. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603884006/2020-friflyt/rossignol-bc-100-positrack-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Fischer Sbound 112</h3><p>Mål: 112-78-95</p><p>Lengder: 159, 169, 179, 189   </p><p>Pris: 4699,-</p><p>Dette er Fischer sin bredeste fjellski. Med nærmere 80 mm på midten nærmer<a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-fischer-sbound-112' target='_self'> Fischer Sbound 112</a> seg de typiske toppturskiene i bredde.</p><p>Mulighet for kortfell når du trenger sikkert feste. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603884153/2020-friflyt/fischer-sbound-112-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Åsnes Falketind</h3><p>Mål: 97-62-86 mm</p><p>Lengder: 172, 180 og 188 cm</p><p>Pris: 5998,-</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-falketind-62' target='_self'>Åsnes Falketind</a> er lett og leken fjellski laget for å fungere til lengre turer i fjellet, samtidig som den skal være morsom i nedkjøringene.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603884201/2020-friflyt/Åsnes-falketind-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Åsnes Ingstad </h3><p>165, 175, 185, 195, 205 cm</p><p>84 - 62 - 74 mm</p><p>Pris: 4299,-</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-ingstad' target='_self'>Åsnes Ingstad</a> er sivilversjonen av «Nato-planken», Combat Nato-skia. Den er litt bredere og mer svingvillig enn for eksempel Åsnes Nansen.</p><p>Skien passer godt sammen med 75mm binding, men også BC binding kan benyttes. Da anbefales BC Magnum, som er en litt kraftigere type.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603884356/2020-friflyt/Åsnes-ingstad-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Felles for brede fjellski er at de egner seg dårlig i skispor, men at de bærer desto bedre i upreparert snø.

De brede fjellskiene 

<p>Dette er lengdestive ski konstruert for å gi god bæreevne med pulk og oppakning. Stålkantene er der når du trenger dem.</p><p>Midtbredden er omtrent som på det vi har kategorisert som allsidige fjellski, men disse fjellskiene er stivere og mindre innsvingte, slik at de er tyngre å få med på kjappe manøvre.</p><p>Først og fremst er det retningsstabile ski du som du skaffer deg om du har et dedikert mål om langtur.</p><p>Det er vanlig å kombinere festesmurning med mulighet for kortfell, og det finnes også smørefrie varianter.</p><p>BC er det mest benyttete bindingssystemet på langturskiene, men noen foretrekker <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/bc-binding-vs.-75-mm-binding' target='_self'>75 millimeter til denne typen ski</a>.</p><a></a><h3>Åsnes Ousland </h3><p>Mål: 66 - 52 - 60 mm</p><p>Lengder: 180, 190, 200 og 210 cm</p><p>Pris: 3999,-</p><p>En forholdsvis ny lengdestiv fjellski fra Åsnes, med markant smørelomme og sålemateriale laget for at  smurningen skal sitte godt.</p><p>Egnet for slake skiturer med eller uten pulk. Har kortfell-feste. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603883096/2020-friflyt/Åsnes-ousland-langturski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Rønning Discover</h3><p>Mål: 75-60-70 mm</p><p>Lengder: 170, 180, 190, 200, 210 cm</p><p>Pris: 5490,-</p><p>Fjellski laget av bjørk, med langmykt spenn og som tar tak i skaren med lignostone-kanter i stedet for stål. </p><p>God bæreevne på ulikt føre, gjerne på turer utenfor skisporet. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603883166/2020-friflyt/rønning-discover-langturski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Åsnes Liv</h3><p>Mål: 67-57-62</p><p>Lengder: 170, 175, 180, 187 og 194 cm</p><p>Pris: 3799,-</p><p>Disse er utviklet i samarbeid med Liv Arnesen, med utgangspunkt i Amundsen-skien.</p><p>En lengdestiv ski med spenn, og de er smale nok til å passe i sporet. Integrert felle-feste. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603883228/2020-friflyt/Åsnes-liv-langturski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Fischer Outback Crown 68/ Skin Mounted</h3><p>Mål: 68-59 –63</p><p>Lengde: 169, 179, 189, 199</p><p>En smørefri ski med stålkant som er mest aktuell for turer utenfor oppkjørt løypenett.</p><p>Kan kombineres med Fischers integrerte fellesystem i de tøffere oppstigningene.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603883292/2020-friflyt/fiscehr-outback-68-crown-skin-langturski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Hvite vidder er begrepet som raskt kommer opp når vi snakker om langturskiene. Her er noen utvalgte modeller til vintertur med fjellski. 

Aktuelle fjellski for langtur  

<p>Fjellski som selges i denne kategorien har stålkanter for isete skråninger, og de er myke og med tilstrekkelig innsving til at du kan legge inn en telemarksving eller tre. </p><p>Midtbredden er rundt 55 millimeter, og de smaleste er smale nok til å kunne gås med i sporet.</p><p>Dette er fjellski som ikke er på topp i noen kategori, men som fort vil være det beste kompromisset for alle de <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/sju-fjellskiturer-i-norge' target='_self'>skiturene du skal på de neste årene.</a></p><p>Det er vanlig å kombinere festesmurning med mulighet for kortfell, og det finnes også smørefrie varianter.</p><p>I dag velger de fleste <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fire-ulike-fjellskistoevler-for-bc-binding' target='_self'>BC-bindinger på slike ski</a>, mens <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fire-ulike-fjellskistoevler-for-75-mm-binding' target='_self'>75 millimeter</a>, med eller uten vaier, er aktuelt for sving- og kjøreegenskapene.</p><a></a><h3>Åsnes Nansen </h3><p>Mål: 76-56-66 mm </p><p>180, 190 og 200 cm</p><p>Pris: 3299,-</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-ingstad' target='_self'>En klassiker fra Åsnes</a> med hel stålkant og moderat gåspenn for de som ønsker både sving- og gå-egenskaper.</p><p>Det anbefales feller med 45 mm bredde til disse. Nansen kommer også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-aasnes-ingstad-waxless' target='_self'>i en smørefri versjon</a>. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603881939/2020-friflyt/Åsnes-nansen-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Fischer E99 Easy Skin Xtralite</h3><p>Mål: 66-54-61 </p><p>Lengder: 180, 190, 200, 210 cm</p><p>Pris: 4699,-</p><p>Anvendelige ski for slake turer og til enkle toppturer. Fungerer både med skismurning, kort- og langfell.</p><p>Kortfellene kommer i 35 og 50 mm bredde.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603882022/2020-friflyt/fischer-e99-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Åsnes Gamme 54 </h3><p>Mål:  68-54-61 mm</p><p>Lengder: 170, 180, 190, 200 og 210 cm</p><p>Pris: 3999,-</p><p>En ski laget for varierte utfordringer. Kortfelløsningen gjør skiene anvendelige for pulkturer.</p><p>Åsnes har oppdatert dem med mer lettere materiale i framtuppen for bedre flytevne i urørt snø.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603882124/2020-friflyt/Åsnes-gamme-54-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Madshus Panorama 55</h3><p>Mål: 68-55- 62mm</p><p>Lengder: 180, 190, 195 og 205</p><p>Pris: 3900,- </p><p>M55 er allrounderen i Panorama-serien til Madshus, med mer midtbredde enn <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-madshus-panorama-m50-intelligrip' target='_self'>Panorama M50 Intelligrip,</a> som ble kåret til beste allrounder i UTEs <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellski/test-av-smale-fjellski' target='_self'>test av smale fjellski</a>. Panorama 55 er et kompromiss av mange egenskaper, som gjør den stødig og håndterbar i vekslende terreng.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603882190/2020-friflyt/madshus-panorama-m55-fjellski-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Mens trøndere og østlendinger vokser opp med langrenn, er fjellski gjerne standardskia på Vestlandet. Disse allround fjellskiene takler det meste. 

De allsidige fjellskiene  

<p>Få næringer er like hardt rammet av korona-pandemien som reiselivsnæringen.</p><p>I en krevende tid for bransjen har Innovasjon Norge fått oppdrag av regjeringen med å tegne ut en ny reiselivsstrategi.</p><p>Når den skal hjelpe næringen opp fra knestående, må innholdet bestå av reelle miljø- og klimagrep. </p><a></a><h4><strong>Naturen er trekkplaster</strong></h4><p>Friluftsopplevelser er sentralt for norsk reiselivsnæring, og som representanter for store deler av norsk friluftsliv ser vi at mange av opplevelseskvalitetene som reiselivet og friluftslivet baserer seg på, forringes.</p><p>Som følge av bit for bit-nedbygging forsvinner viktige naturområder.</p><p>Nedbygging av grønne areal, oppsplitting av naturområder, landskapsendringer og reduksjon av naturmangfoldet reduserer mulighetene for gode naturopplevelser.</p><p>Mange norske reiselivsprodukter er bygget rundt naturen.</p><p>Skal Norge bevare sitt unike fortrinn i reiselivssammenheng må myndighetene og reiselivet ta vare på naturverdiene slik at vi sikrer dem for fremtidige generasjoner.</p><p>Det blir ofte hevdet at vi må «tåle noen naturinngrep». Faktum er at vi allerede har tålt mange.</p><p>Hver ny generasjon – hver ny regjering, hvert nye Storting, hvert nytt kommunestyre – tar det de opplever som sin rettmessige del. </p><p>Det er derfor behov for en gjennomgripende samfunnsendring, hvor natur og friluftsliv får et betydelig styrket rettsvern og langt større plass i samfunnsutviklingen og de politiske beslutningene. </p><p>Reiselivsstrategien må sikre at næringen får tydelige kanaler og talspersoner, som sammen med natur- og friluftslivsorganisasjonene kan løfte frem viktigheten av å ivareta naturgrunnlaget og stoppe naturtapet.</p><p>Å opprette flere nasjonalparker, bevare de vernete vassdragene og legge mer vekt på hensynet til naturen ved kraftutbygging, er noen viktige tiltak.</p><p>Samtidig er det ikke dette lenger nok – <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/kan-naturrestaurering-gi-et-bedre-friluftsliv' target='_self'>vi må i tillegg gjenopprette og restaurere naturverdier</a> i områder som er forringet eller ødelagte. </p><a></a><h4>Klimaavtrykket må reduseres</h4><p>Globalt står reiselivsnæringen for omtrent 8 prosent av verdens klimautslipp.</p><p>Flytransport er en av de største enkeltkildene, og før korona-pandemien fløy rekordmange langt for å reise i Norge.</p><p>For at norsk reiseliv skal redusere sine faktiske utslipp, må næringen vri sin markedsføring mot <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/oeko-guiden' target='_self'>besøkende med lavere klimaavtrykk</a>.</p><p>Fremover må færre fly for å oppleve Norge.</p><p>Vi etterlyser en satsning på nattog mellom Norge og nærmarkedene (Sverige, Danmark, Tyskland).</p><p>I fremtiden vil turistene være mer klimabevisste.</p><p>Effektive togforbindelser vil dermed ha stor betydning for Norge som reisemål. </p><p>Når de besøkende skal reise i Norge, må en større del av transporten skje med <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/hvordan-reise-kollektivt-til-fjells' target='_self'>miljøvennlige transportformer som buss og tog</a>.</p><p>Reiselivsnæringen vektlegges i liten grad i anbudsrundene knyttet til offentlig kommunikasjon.</p><p>For å bidra til at mer av transportbehovet til norsk reiseliv foregår med bærekraftige transportformer må det i reiselivsstrategien ligge et mål om en nasjonal satsing på et godt kollektivtilbud knyttet til attraktive friluftslivs- og reiselivsmål. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaustabanen-til-gaustatoppen-crop980/8573142-1-nor-NO/gaustabanen-til-gaustatoppen-crop980-crop1280.jpg" width="980" height="617"  style="border: 0px;" alt="norsk fjell" title="NATUR-ATTRAKSJON: Mange norske reiselivsprodukter er bygget rundt naturen. Gaustatoppen er eksempel på et turmål som har fått støtte gjennom Nasjonale turiststier. Foto: Gaustabanen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NATUR-ATTRAKSJON: Mange norske reiselivsprodukter er bygget rundt naturen. Gaustatoppen er eksempel på et turmål som har fått støtte gjennom Nasjonale turiststier. Foto: Gaustabanen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Besøksforvaltning og sertifisering</strong></h4><p>De siste årene har det vært en voldsom tilstrømning av turister på enkelte turmål.</p><p>Dette har skapt utfordringer knyttet til naturslitasje, forsøpling og sikkerhet. </p><p>Tilskudds- og autorisasjonsordningen Nasjonale turiststier har vært en løsningen for å ivareta naturverdiene, og at turmålene kan bli gode eksempler på et bærekraftig reiseliv.</p><p>Det er god besøksforvaltning å kanalisere mange til turmål som ønsker og tåler et høyt antall besøkende.</p><p>Med tanke på forventet økning i turiststrømmene mener vi tilskuddet til Nasjonale turiststier må styrkes fremover.</p><p>Reiselivsstrategien må også ha en plan for hvordan næringen skal jobbe forebyggende med besøksforvaltning slik at vi unngår utfordringene vi tidligere har sett på turmål som Preikestolen, Trolltunga og i Lofoten. </p><p>God besøksforvalting handler ikke om å etablere utendørs «Disneyland» eller bygge ned natur med gondolbaner og tung tilrettelegging.</p><p>Det handler om å tilrettelegge på et riktig og beskjedent nivå for å ta vare på og sikre attraktiviteten til naturen. </p><p>Skal Norge være et foregangsland for bærekraftig reiseliv, kreves tiltak – både på system- og enkeltnivå.</p><p>Grønn omstilling er kostbart, men prosessen kan framskyndes ved at det i reiselivsstrategien legges opp til insentiver som gjør det attraktivt for enkeltaktørene å jobbe for systematisk miljøarbeid og -sertifisering.</p><p>Strategien bør sikre at aktører med lavest mulig miljøpåvirkning og klimautslipp belønnes. </p><p>Gode miljøsertifiseringsordningene vil kunne  gjøre det lettere for turistene å velge grønne løsninger. </p><p>«Build back better» er slagordet til den amerikanske presidentkandidaten Joe Biden. <br>Det kan også gjelde når norsk reiselivsnæring skal reise seg og gå inn i fremtiden. <br>Uten omfattende natur- og klimagrep vil næringen både miste konkurransefortrinnet og gjestene. </p><p><em>Peter Oma, friluftsfaglig rådgiver hos Norsk friluftsliv, Ingrid Larsen Wigestrand, friluftsrådgiver hos Friluftsrådenes Landsforbund og Trygve Sunde Kolderup, seksjonsleder natur og bærekraft hos Den norske turistforening (DNT)</em></p>


– Faktum er at vi har tålt mange naturinngrep, skriver kronikkforfatterne fra DNT, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund.

Reiselivet må ta vare på urørt natur

<p>Skismurning med fluor er på vei ut. Mer miljø- og helsevennlige produkter er på vei inn. </p><p>Det store fortrinnet med fluorkarboner har vært de vann- og smussavstøtende egenskapene, som  har gitt enda bedre glid og raskere ski, særlig ved vått føre. </p><p>Men det har også hatt sin pris,<a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/cera-f-vidunderpulveret' target='_blank'> både økonomisk, for miljøet og folkehelsa</a>.</p><p>Fluor så langt har vært ansett som helt nødvendig for å få skiene så raske som de beste løperne er vant til å ha skiene. Men for de fleste er fluorfritt normen, og over 70 prosent av skismurningen til markedslederen Swix er allerede uten fluor.  </p><p>Altså betyr det lite for de aller fleste skientusiaster og mosjonister at det internasjonale skiforbundet først har vedtatt forbud mot fluor i konkurranser fra 2021.    </p><p>Produktsjef i Swix, Åge Skinstad, forteller likevel at skientusiaster vil få enda bedre produkter til vinteren.  </p><p>– Vi begynte arbeidet med å fase ut fluor allerede i 2013, da C8-fluoren ble forbudt. Fluor var universalløsningen, fordi det var så vannavstøtende. Glidmessig fungerer det som en teflonpanne, vannet preller av og friksjonen blir mindre. Vi har jobbet lenge med å finne løsninger som har like gode egenskaper som fluor, sier Skinstad. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/swix_glidvoks-2/8572864-1-nor-NO/swix_glidvoks-crop1280.jpg" width="705" height="517"  style="border: 0px;" alt="Swix Glidvoks"  />            
    
    
    
</div><p>Da han startet som produktsjef i Swix i 2017, var fluor et salgsargument. Nå har alt snudd.   </p><p>– Swix F4 Easyglide var en enkel glidvoks folk ville ha i alpinbakken eller anorakken. I dag er det motsatt. Nå er det et salgsargument at det ikke er fluor. Et annet moment med de nyere produktene er at du ikke trenger smørebukk eller smørerom. Det er enklere påføringsmetodikker enn tidligere, med sprayer, svamper og børster, sier Skinstad. </p><p><em>Hvor naturvennlig kan et produkt som skismurning egentlig bli?</em>   </p><p>– Skismurning kan bli 100 prosent nedbrytbart i naturen. Den nye Pro By Swix-serien vår er det. Dette er noe vi har utviklet sammen med Madshus og forskningsmiljøet på NTNU, sier Skinstad.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pro-by-swiz/8572868-1-nor-NO/pro-by-swiz-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="pro by swix"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vegansk skismurning  </h3><p>Samtidig som Swix er markedsleder på skismurning, koster produktene fort det tredobbelte av norske priser i USA.  </p><p>Historien om Mountainflow startet i det små i 2016 i Canondale, Colorado.  </p><p>Gründeren Peter Arlein smeltet glideren for å se hva den inneholdt, med et ønske om å lage en mer miljøvennlig kopi av skismurning og sykkelolje.</p><p>Etter mange år i skiindustrien begynte han å fundere på hvilke plantemidler eller ekstrakter som kunne erstatte petroleum, samtidig som det løste typiske utfordringer som <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/hvordan-smoere-langrennski' target='_blank'>kladder under skia og dårlig glid</a>.  </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mountainflow-2/8572872-1-nor-NO/mountainflow-crop1280.jpg" width="1280" height="926"  style="border: 0px;" alt="mountainflow fluorfri glider" title="MOUNTAINFLOW: Serien kommer i fire forskjellige temperaturer, og prisnivået ligger på 255 kroner for Quick Wax (57 g) og 420 kroner for Race Wax (40 g)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOUNTAINFLOW: Serien kommer i fire forskjellige temperaturer, og prisnivået ligger på 255 kroner for Quick Wax (57 g) og 420 kroner for Race Wax (40 g)</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Svanemerket skismurning </h4><p>Tyske <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fluorfri-skismurning-fra-holmenkol' target='_blank'>Holmenkol fikk i vår tildelt Svanemerket</a> for glideren Holmenkol Natural Wax, som regnes som en av de strengeste og mest objektive miljøsertifiseringene.</p><p>Den største utfordringen har vært å nå fram til kundene.  </p><p>– Det har vært krevende å komme inn i butikkene, men det virker som det er litt lettere i år. Særlig i butikker hvor det selges toppturutstyr, sier Tor Andersen i Sportspro, som importerer Holmenkol. </p><div class="factboxwrap">
<h3>FLUORFORBUDET</h3>
<div class="factbox">
<p>• Det internasjonale skiforbundet (FIS) forbyr smøreprodukter med fluor i skirenn. Forbudet skal gjelde fra 2021, men er allerede innført for alle klasser til og med 16 år i Norge.  </p>
<p>• Forskning har vist at fluorproduktene kan være helsefarlig for smørere. Samtidig er fluoren som blir igjen i naturen skadelig for fauna og dyr. Det ble funnet fluorrester i meitemarken langs skiløypene i Holmenkollen. </p>
<p>• Fra 1. juli 2020 blir en type fluor forbudt (PFOA – perfluoroktansyre) i EU. FIS-forbudet gjelder alle typer fluor. </p>
</div>
</div>


Kan en plantebasert glider være redningen i skisporet? Nå satser amerikanske Mountainflow på å vinne norske skientusiaster. Swix lanserer også en helt ny fluorfri serie denne sesongen.   

Nye fluorfrie løsninger for langrenn

<p>Vi elsker å vandre i vilt landskap, nyte skogens ro eller snuse inn lukta av blomstereng på nærtur bak byggefeltet. Men stopp! Hva har skjedd?</p><p>Stien opp til sjokoladesteinen er gjørmete av meterdype kjørespor etter byggingen av lysløypa, blomsterenga er erstattet av hyttefelt og utsikten fra favoritteltplassen er helt ødelagt fordi den nye superpopulære stien har slitt ned fjellsida.</p><p>Nye former for naturopplevelser har sin pris, men skadene kan forebygges og repareres.</p><p>Derfor er det bare å lære seg ordet først som sist, for FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering.</p><a></a><h4> </h4><a></a><h4><strong>Vi går på tur og forbruker natur</strong></h4><p>Folk bruker naturen som aldri før. Rolige turer langs smale stier, men også nye former for opplevelser i tilrettelagte anlegg som framstår som tunge naturinngrep.</p><p>Friluftsliv i alle former gir opplevelser, forbedrer folkehelsa og skaper økonomisk verdi.</p><p>Men bruk av naturen kan også påføre negative effekter på landskap, vegetasjon og dyreliv. </p><p>Vi kan grovt sett dele opp påvirkningen fra friluftsliv i to typer. Den første er effekten av folk som ferdes i naturen.</p><p>Da kan det oppstå stislitasje og erosjon på vegetasjonen og forstyrrelse av fugl og andre dyr.</p><p>Omfanget av denne påvirkningen er avhengig av hvor mange som er på tur, hva vi driver med og hvilken type natur vi beveger oss i. </p><p>Den andre typen påvirkning er det som handler om tilrettelegging og utbygging for at folk skal komme seg enkelt fram, få gjøre spektakulære øvelser eller ha behagelige opplevelser.</p><p>Her er det snakk om små eller store utbyggingsprosjekter i turområder, som trapper, via ferrata (klatrestier), turveger, bruer, løypetraseer, asfalterte rulleskiløyper, parkeringsanlegg og opplevelsesparker.</p><p>Vi kan også legge til hyttebyer og alpinanlegg, så har vi dratt det helt ut til de store utbyggingsprosjektene.</p><p>Alt dette begrunnes i friluftsliv, folkehelse og naturopplevelser.</p><p>Omfanget av påvirkningen på natur handler mest om størrelsen anleggene, hvilken type natur de bygges i og hvordan selve utbyggingen er planlagt og gjennomført.</p><p>Både enkle stier og opplevelsesanlegg gleder mange, men setter også sinnene i kok.</p><p>Du skal ikke være lenge på sosiale medier før det meldes ganske friskt om at jordbærstedet er ødelagt av rulleskiløype, eller at moltemyra er rasert av ei hyttetomt.</p><p>Er det mulig å gjøre noe med disse negative effektene?</p><p>Naturrestaurering kan trolig roe gemyttene og øke naturverdiene. </p><p> </p><a></a><h3><strong>Hva er naturrestaurering?</strong></h3><p>Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte.</p><p>Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering bli en unnskyldning for å ødelegge nye områder.</p><p>Men restaurering kan tilrettelegge for naturlige prosesser og for at arter og naturtyper kan etablere seg på nytt i ødelagte områder.</p><p>Vellykket naturrestaurering må bygge på kunnskap om økologi, arter og landskap og om hvilke effekter inngrep har på naturen.</p><p>Dessuten trengs praktisk kunnskap om planlegging, massehåndtering, maskiner og materialer, og det må være både politisk vilje og økonomiske rammer til å gjøre slike tiltak. </p><p>De mest klassiske restaureringstiltakene er å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter for å gjenopprette vannstand i myr eller å fjerne veger i fjellet.</p><p>Andre restaureringstiltak som har vært mye brukt i Norge, er å tilpasse skjøtselsmetoder som slått, beite og brenning for å restaurere artsrike enger og setervoller.</p><p>I byer gjøres det tiltak for å gjenåpne bekker som er lagt i rør og <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/bjoern-tore-kjoelholt-vi-kan-ikke-bare-bruke-naturen-vi-maa-forstaa-den' target='_self'>gjenskape livsmiljøer for arter i og langs vannet</a>.</p><p>Dette er tiltak som også bidrar til friluftsliv og naturopplevelser.</p><p>Restaurering av natur er både bra for natur og bra for klima.</p><p>Store mengder karbon ligger lagret i intakt natur, og inngrep i naturen øker utslippene av klimagasser og ødelegger leveområder for planter og dyr.</p><p>Restaurering av natur er et bidrag til å snu utviklingen, slik at områdene igjen kan fungere som karbonlagre, det vil gi et hjem for artene som bor der og gi opplevelsesverdier for oss som er ute på tur.</p><a></a><h3> </h3><a></a><h3><strong>Også Norge må restaurere ødelagt natur</strong></h3><p>Bit for bit bygges norsk natur ned og blir ødelagt – den naturen som vi elsker å oppleve og gå på tur i.</p><p>Tilretteleggingen for at flest mulig skal få oppleve natur fører også til at natur bygges ned. Et paradoks.</p><p>Naturpanelets rapport fra 2019 slo fast at 75 prosent av alle landområdene i verden har blitt endret av menneskelig bruk, og at nærmere 1 million arter kan dø ut.</p><p>Nedbygging og ødeleggelse av leveområder er den klart største trusselen mot biologisk mangfold.</p><p>Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur.</p><p>Og selv om det er lett å tenke at dette gjelder mer generelt der ute i den store verden, er situasjonen skremmende lik også her i landet.</p><p>Vi har mye flott natur, men kun 12 prosent av arealet i Norge ligger mer enn 5 kilometer fra et teknisk inngrep (som en veg, kraftlinje, kraftverk, osv.)</p><p>Dessuten er 2355 arter på Rødlista, under halvparten av myrene i landet er intakte og mange andre naturtyper er truet av utryddelse. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rondane-naturrestaurering/8571502-1-nor-NO/rondane-naturrestaurering-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="rondane naturrestaurering" title="RONDANE MED TILTAK: Etter at området ble restaurert. Foto: NINA" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RONDANE MED TILTAK: Etter at området ble restaurert. Foto: NINA</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3><strong>Er naturrestaurering relevant for friluftsliv? </strong></h3><p>Hva påvirker naturopplevelsen når du er på tur? Holder det at det er grønne omgivelser, glitrende vann og strålende sol?</p><p>Eller blir opplevelsen bedre dersom naturen har få inngrep, at blomsterenga er fri for fremmede arter, at skogen er variert?</p><p>Vi håper flest mulig lar seg inspirere av intakt natur! </p><p>Det er dokumentert at naturrestaurering lønner seg i et samfunnsperspektiv fordi det gir viktige naturgoder, som blant annet bedre muligheter for friluftsliv, folkehelse, rent vann og frisk luft. </p><p>Kunnskap og metoder fra fagfeltet naturrestaurering gjør en forskjell, slik at de negative effektene av friluftsliv på naturen blir mindre.</p><p>Det finnes metoder for å begrense slitasje og erosjon langs stier eller utkikkspunkter, for eksempel å kanalisere ferdsel til robust terreng eller forsterke stier med klopper eller steiner.</p><p>Der skaden allerede har oppstått kan det være aktuelt å restaurere naturen for å gjenopprette et vegetasjonsdekke.</p><p>Det finnes ulike metoder for å få vegetasjonen tilbake, og løsningen må tilpasses naturforhold, typen inngrep og lokale forhold. </p><p>Stadig oftere bygges det anlegg eller veger som tilrettelegging for friluftsliv, og i mange saker fører dette til konflikter og motsetninger mellom ulike interesser og brukergrupper.</p><p>Noen opplever at denne typen <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/maa-vi-utvikle-og-tilrettelegge' target='_self'>«tung» tilrettelegging ødelegger naturopplevelsen</a>, mens andre mener det <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/reiselivet-maa-bli-ein-naturforvaltar' target='_self'>øker tilgjengeligheten og gir flere muligheter til å oppleve natur.</a></p><p>Uavhengig av selve opplevelsene er det ganske åpenbart at en del slike tiltak, som kan være temmelig omfattende anlegg, kan ødelegge landskap og naturverdier.</p><p>Her kan kunnskap og erfaringer fra naturrestaurering være viktig for å begrense negative miljøeffekter av tiltakene og redusere konflikten mellom ulike brukergrupper. </p><p> </p><a></a><h3><strong>ABC for naturrestaurering</strong></h3><p>Første trinn må alltid være å bevare og unngå ødeleggelser i verdifull natur.</p><p>Da trengs kartlegging av naturverdiene og sårbarheten i området før gangvegen eller anlegget bygges.</p><p>NINA har utviklet en metode for sårbarhetsvurdering som kan brukes både i fjell, skog og på kysten.</p><p>Alternative områder bør vurderes, for å spare  det som er mest verdifullt og mest sårbart. </p><p>Andre trinn er å gjennomføre byggingen mest mulig skånsomt.</p><p>Det kan for eksempel være å unngå graving utenfor selve tomta eller traseen og ta godt vare på all jord og vegetasjon, slik at den kan brukes som grunnlag for gjenvekst i kantsoner eller riggområder og hindre avrenning til vann og vassdrag.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/naturrestaurering-i-rondane/8571956-1-nor-NO/naturrestaurering-i-rondane-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="naturrestaurering i rondane" title="STRAUMBU: Dersom ferdselen fører til uopprettelig skade på naturverdier er det et fornuftig tiltak å legge om stien til områder som er mindre sårbare. I tillegg kan det være aktuelt med naturrestaurering på de slitte områdene. Foto: NINA" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STRAUMBU: Dersom ferdselen fører til uopprettelig skade på naturverdier er det et fornuftig tiltak å legge om stien til områder som er mindre sårbare. I tillegg kan det være aktuelt med naturrestaurering på de slitte områdene. Foto: NINA</div>            
    
    
    
</div><p>Dessuten er det lurt  å bruke anleggsfirma og maskinførere som forstår hvorfor og hvordan dette bør gjøres.</p><p>NINA har utviklet et <a href='https://blogg.forskning.no/plantepressa/planter-gront-kurs-i-anleggsbransjen/1714914' target='_self'>Grønt kurs</a> for anleggsarbeidere, og vi har mange gode eksempler på at skånsomt anleggsarbeid kan begrense skadeomfanget betydelig.</p><p>På Grønt kurs lærer maskinførerne hvorfor og hvordan de kan unngå unødvendige naturødeleggelser når tunge maskiner skal ut i krevende terreng.</p><p>Til slutt vil vi slå et slag for at utbyggeren ser seg rundt og vurderer om det er noen andre arealer i nærheten av utbyggingen som også kan restaureres når de først er inne med maskiner.</p><p>For eksempel kan det hende at den nye vegen går langs en myr som er grøfta, men som kan restaureres. På den måten kan man gi noe ekstra tilbake til naturen!</p><p>Kunnskap om naturrestaurering kan gjøre naturopplevelsene og tilretteleggingstiltakene enda bedre.</p><p>Det er mulig å reparere slitte stier.</p><p>Det er mulig å begrense omfanget av naturinngrep når det skal gjøres tilretteleggingstiltak.</p><p>Oppfordringen vår til alle friluftsentusiaster er klar: Bruk denne kunnskapen så blir turen bedre, ødeleggelsene mindre omfattende og konfliktene mindre.</p><p>God tur!</p><p><em>Artikkelforfatterne er forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) </em></p>


Friluftsliv gir store naturopplevelser, men kan også gi store naturskader. Hvordan er det mulig å reparere det som allerede er ødelagt? Svaret kan være naturrestaurering. 

Kan naturrestaurering gi et bedre friluftsliv?

<p>Dersom dere vil prøve noe annet enn telt, finnes det masse spennende muligheter.</p><p>Og å bevege seg videre til åpnere løsninger er ikke et så stort steg som man kanskje skulle tro!</p><p>Den største endringen, foruten at du sparer vekt og volum, er selvsagt at dere kommer et godt hakk nærmere naturen. </p><p>Dette betyr på den ene siden at man er mer eksponert for naturen, insekter, elemen­tene og mørket, og at man mister fordelen av et oppvarmet luftvolum i teltet.</p><p>På den andre siden får man en ekstra dimensjon i naturopplevelsen! Uforstyrret utsikt mot naturen <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/prosjekt-friluftsflokken' target='_self'>gjør både kvelds- og morgenstun­den veldig spesielle</a>, og med smart tilbehør har vi kost oss masse uten telt også.</p><p> </p><a></a><h4><strong>PAKK INN SOVEPOSEN </strong></h4><p>Da vi først skulle ta steget ut av teltet, ble vi overrasket over å lære at vi ikke automatisk trengte å oppgradere sovepo­sene.</p><p>Et ekstra lag soveklær gjør mye for varmen, og med litt smart tilbehør utenpå soveposen er dere som regel i mål.</p><p>Dette tilbehøret kan brukes enten man skal sove i gapahuk, hengekøye eller under helt åpen himmel. <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser/aa-sove-under-aapen-himmel' target='_self'>Her er en liten video med tips til hvordan man sover under åpen himmel!</a></p><p> </p><a></a><h4><strong>OVERTREKKSPOSE </strong></h4><p>En overtrekkspose er som navnet tilsier, en soveposeformet greie som du smet­ter utenpå soveposen.</p><p>De er vanntette på undersiden og vannavstøtende på oversiden, og beskytter dermed mot vær og vind.</p><p>De gir også litt ekstra varme, vanligvis cirka 5–7 grader, og dersom man bruker en isolert modell, øker man selvsagt varmen enda litt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tarp-utendors/8408061-1-nor-NO/tarp-utendors-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Tarp utemagasinet uteskolen" title="Under en tarp er du nærmere naturen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Under en tarp er du nærmere naturen.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>FJELLDUK </strong></h4><p>En fjellduk er en firkantet duk av vann­tett materiale. Den har varmereflekte­rende materiale på den ene siden, og er ofte kamuflasjefarget på den andre. Ved hjelp av glidelåser langs kantene kan en fjellduk lukkes til en pose når den brettes i to.</p><p>Fjelldukene finnes også med ekstra isolasjon og kommer i ulike størrelser. Man kan bruke duken som et pledd, svøpe den rundt seg eller ha den over seg.</p><p>Dette gjør vi ofte ved bålet om kvelden, dersom noen plutselig blir kalde når vi tar matpause underveis, eller dersom vi tren­ger litt ekstra varme underveis om natta.</p><p> </p><p>Når duken er glidd sammen, kan man også ligge inni den – gjerne med liggeunderlag, sovepose og det hele. Når vi sover uten telt, pleier vi å ha en sammenglidd fjellduk rundt én voksen og ett barn, med liggeunderlag og soveposer inni.</p><p>Vi tenkte lenge at <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-av-vindsekker' target='_self'>fjellduker var for spesielt interesserte</a>, og siden de ofte koster noen tusenlapper i innkjøp, er dette ikke det første stedet man starter.</p><p>Når vi likevel skaffet oss fjellduker, har vi blitt utrolig glade i dem fordi de er så anven­delige, og har nå nesten alltid med oss i hvert fall én.<a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser/broedrene-wegges-tips-til-turplanlegging' target='_self'> Her finner du flere tips til pakkeliste for tur!</a></p><a></a><h4><strong>INSEKTNETT</strong></h4><p>Det finnes små myggnett til å ha rundt deg og soveposen, men vi har aldri vært på steder eller i situasjoner der vi har trengt dette.</p><p>Fra senger i mer tropiske strøk har vi erfart at små barn og mygg­netting bokstavelig talt er en innviklet kombinasjon, så er det stor fare for insek­ter, bruker vi teltet.</p><p><strong> </strong></p><blockquote>
<p><strong>Gapahuk gir bedre utsikt og tettere kontakt med naturen enn telt.</strong></p>
<p><strong>Bygg en egen med tau og presenning, eller lån en i tømmer.</strong></p>
<p><strong>Tenk på eventuell vind når du bygger gapahuk selv!</strong></p>
</blockquote><a></a><h4><strong>SOV I MAGEN PÅ ET ROVDYR</strong></h4><p>En totalt uviktig, men likevel litt morsom detalj er at både overtrekksposer og fjellduker ofte betegnes med dyrenavn.</p><p>En over­trekkspose omtales ofte som en «grevling», og du har kanskje hørt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/i-rent-selvforsvar' target='_self'>folk snakke om «jervenduk»? I så fall mener de en fjellduk</a>!</p><p>Grunnen er rett og slett at de mest popu­lære produsentene har brukt disse dyrenavnene på sine produkter og modeller, men vi kniste ganske godt i begynnelsen over disse fri­luftsfolka som på død og liv skulle trekke på seg rovdyr for å sove ...</p><p> </p><a></a><h4><strong>GAPAHUK </strong></h4><p>Et naturlig sted å bevege seg videre fra telt er til en gapahuk. Gapahuk kalles også gapehytte, og vi synes det beskriver godt hva dette er: Nemlig et lite byggverk som er helt åpent på minst én side – den gaper. Man tenner et bål på gapesiden, for varme, lys og kos.</p><p>For å lage en gapahuk trenger man <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips/10-maater-aa-sette-opp-tarp' target='_self'>kun en presenning med hull i hjørnene, tau og noen trær</a> (eller lange stokker å slå ned i bakken). <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-bygger-du-gapahuk' target='_self'>En slik gapahuk kan konstrue­res på flere måter</a>.</p><p>Uansett modell er det spesielt viktig å tenke smart dersom det blåser – stram godt for å unngå flapping og blafring, og legg gapahuken i én ret­ning slik at dere får minst mulig vind inn i gapahuken og rett i fleisen!</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tarp-oppsetning/8408085-1-nor-NO/tarp-oppsetning-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Tarp lavt mot bakken utenetter" title="En godt oppsatt tarp er et koselig hjem for en natt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>En godt oppsatt tarp er et koselig hjem for en natt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>SKRÅ GAPAHUK </strong></h4><p>Den aller enkleste formen å lage selv er en skrå gapahuk. Finn to trær som står litt lenger fra hverandre enn presenningens bredde.</p><p>I hvert av disse skal du knytte fast det som skal være gapahukens to høyeste hjørner – voksen hodehøyde er bra.</p><p>Så strekker du ut presenningen (stram godt for å unngå blafring fra vinden!) og forankrer de to lave hjørnene fast i bakken ved hjelp av teltplugger, snorer eller steiner.</p><p>De to lave hjørnene kan godt være helt eller nesten helt nede ved bakken.</p><p>Det er veldig viktig at presenningen har god skrå! Dette gjør nemlig at eventuelt regn kan renne av, og ikke bare samle seg som en dam i midten.</p><p>Det hjelper også eventuell kondens som dannes på under­siden, til å renne mot den laveste kanten og så dryppe av, heller enn å dryppe ned fra midt under.</p><p> </p><p>Pass derfor på at ingen mennesker eller bagasje ligger under den laveste kanten – da risikerer man å bli våt! Dersom det er vind, vil du ha denne blåsende inn mot den lave kanten.</p><p>En skrå gapahuk kan også settes opp som forklart ovenfor, over et telt som ekstra regnbeskyttelse. Presenningen bør da gå utenfor hele teltet, slik at drypping fra kantene ikke havner rett på teltet.</p><a></a><h4><strong>GAPAHUK MED MØNE</strong></h4><p>Alternativt kan du sette opp en gapahuk med møne (pyramideformet), men dette krever en større presenning og gir min­dre utsikt.</p><p>Strekk da et tau mellom de to trærne, og brett presenningen over dette tauet som et mønetak.</p><p>Forankre i bakken i hjørner og langs kanter med teltplugger, snorer, steiner eller det som måtte funke. </p><p>Dersom det er vind, vil du ha denne blå­sende inn mot en av de lave kantene.</p><a></a><h4><strong>ANDRE VARIANTER</strong></h4><p>Når du først har satt opp gapahuk et par ganger og forstår prinsippene, kan du variere konstruksjonen etter behov.</p><p>Du kan for eksempel lage en kombinasjon av de to over – noe vi har brukt dersom vi bare har ett tre, eller det er mye vind og vi vil ha en veldig lav konstruksjon.</p><p>Vi har da hatt ett høyt punkt på presenningen som var knyttet fast i treet, og så har vi satt fast presenningen i bakken både på hver side av mønet og på hele bakkanten.</p><p>Både møne og skrå med andre ord! En annen variant kan være å sette opp en gapahuk med møne, men la den ene siden av mønet stå vannrett ut heller enn på skrå ned mot bakken.</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Utenetter</h3>
<div class="factbox">
<p>Dette er et utdrag fra boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'><strong>Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien </strong></a>av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. </p>
<p>Boken er rikt illustrert og kommer med mange råd for å utvikle friluftslivskunnskapen din til neste nivå - og til å hjelpe de yngste inn i en sunn og motiverende friluftsvane.</p>
</div>
</div>


Sette opp tarp? Bygge gapahuk? Eller sove under åpen himmel? Her får du innføring i alternativer til telt.

Gode alternativer til telt

<p>«Måtte du leve i interessante tider», lyder en kinesisk forbannelse. </p><p>Og her sitter vi altså, med begge fjellstøvlene dypt plantet i klimakrise, naturkrise og et saftig paradoks: Friluftslivet vi nordmenn så begeistret dyrker, er blant av de største truslene mot fire fantastiske årstider og nettopp naturen vi drar på tur for å oppleve.  </p><p>Forfatter-fotograf Mikkel Soya Bølstad er blant den ørlille minoriteten som kjenner så sterkt på problemstillingen – <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/tafatte-friluftsakademikere' target='_blank'>gjerne kalt friluftsparadokset</a> – at han sammen med familien <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/norge-paa-tvers-med-barn' target='_self'>dropper flyturer og privatbil, kjøttmåltider og hyttekjøp, oppvaskmaskin og ny sekk fra Osprey</a>.   </p><p>Samt tilkjennegir han Norges første kjente tilfelle av #bananskam.  </p><p>Ære være <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykkel-og-raftingtur-paa-hardangervidda' target='_blank'>prinsipper og levd friluftsliv</a> – men ett spørsmål plager denne leseren gjennom hele boka:  </p><p>Gitt at menneskeheten har ni små år igjen på å halvere våre klimautslipp og miljøavtrykk:</p><p>Bidrar bøker som «UT – kunsten å leve et enkelt og eventyrlig liv uten å ta knekken på kloden» på noe vis til å bremse forbruksfesten?  </p><p>Tja.  </p><p>Boka består av temmelig tannløse beskrivelser av familieturer til lands, vanns og på vinterføre på tvers av vårt langstrakte land.  </p><p> </p><p>Stykket opp av tørre og ordrike redegjørelser av miljøavtrykket fra bolig, biff og bil – samt utstyrsfesten – de store årsakene til at friluftslivet er sin egen største fiende.  </p><p> </p><p>Skam og lykkeforskning er det også funnet plass til mellom våte sokker og is i rubben. </p><p>Problemstillingene som tas opp er mer enn akutte og initiativet høyst prisverdig, men dette er ei bok for en marginal menighet.  </p><p>Nordmenn flest <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/framtidas-hytter-blir-mindre-og-vi-maa-dele' target='_self'>har som kjent minst en hytte</a>, minst en bil, maks en kjøttfri ukedag, flyr som besatt og bruker resten av lønna på shopping.  </p><p>Da skal det kraftigere lut til enn buss til fjells, #bananskam og gjentakelser av ubehagelige sannheter for å få oss til å dra i nødbremsen?</p><div class="factboxwrap">
<h3>BOK</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ut-kunsten-a-leve-et-enkelt-liv/8399395-1-nor-NO/ut-kunsten-a-leve-et-enkelt-liv-crop400.png" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="bokanmeldelse ut -kunsten å leve et enkelt og eventyrlig liv mikkel bølstad"  />            
    
    
    
</div>
<p>«UT – Kunsten å leve et enkelt og eventyrlig liv uten å ta knekken på kloden»</p>
<p>Forfatter: Mikkel Soya Bølstad</p>
<p>Antall sider: 232 </p>
<p>Skald Forlag </p>
</div>
</div>


Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! 

Bidrar bøker som UT til å bremse forbruksfesten, spør bokanmelder Sigurd Rønningen.  

Bokanmeldelse: UT av Mikkel Soya Bølstad 

<p>Det blir ofte sagt at det er bedre å vokse ut av skiene enn inn i dem. Derfor er gjerne klassisk-ski som junior har vokst fra godt egnet som skøyteski neste vinter.</p><p>Med såkalte kombiski har du mulighet til både klassisk og friteknikk. Om barna er ivrigst på å skøyte, velger mange å anskaffe et rimelig skøytepar ganske fort for å unngå rensejobben av skiene mellom hver gang.  </p><a></a><h3><strong>Hvor lange må skiene være? </strong></h3><p>Barnets høyde og vekt må du vite for at de i butikken kan finne riktig lengde og spenn.</p><p>Samtidig er det ikke like kritisk i skøyting som i klassisk, fordi du her bare har en glidsone å forholde deg til, og ingen festesone som påvirker fart og glid.</p><p>Grunnregelen er at jo bedre teknikk og kraft man har, jo stivere ski kan man velge. Men her spiller også personlige preferanser inn, noen trives og går bedre på mykere ski. </p><p><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjoepe-brukte-alpinski-til-barn' target='_self'>TIPS OG RÅD OM BRUKTKJØP AV ALPINSKI</a> </strong></p><a></a><h2><strong>Hva skiller de ulike modellene? </strong></h2><p>Langrennsskiprodusentene svikter ikke barna, og leverer både klassiskski og skøyteski til juniorene. Enten du kjøper nytt eller brukt, så er det nyttig å vite litt om valgmulighetene. </p><p><strong>Fischer</strong> sin intro-modell til de minste barna er Fischer Sprint (1099,-). RCR Universal Fischer (1599,-) er en kombiski, egnet fra omtrent 6-7-års alder.</p><p>Tuppen på disse er litt lavere enn på en klassiskski, noe som gjør den litt enklere å svinge med.</p><p>Neste steg opp for juniorløpere er Speedmax Skate JR (1999,-), som er en litt stivere ski med lav vekt og racing-følelse.</p><p>Hullet i tuppen er for å redusere tuppvekten og gjøre den enklere å svinge med, og for dermed kunne å starte fraskyvet raskere. Fischers toppmodell for juniorer er Carbonlite Skate Jr (2500,-). </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-31-58/6246942-1-nor-NO/11-31-58-crop400.jpg" width="400" height="69"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-11-16 kl. 11.31.39"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Madshus</strong> selger Active Universal Jr. som kombiski (1800,-), mens Active Skate Jr (1499,-) er den rimeligste skøyteskien for ferske juniorer som trenger en lett og rimelig skøyteski.</p><p>Et ytterligere steg opp er Race Pro Skate Jr. (3000,-),  en konkurranse-ski og en lettere og stivere modell.</p><p>Madshus sin junior-toppmodell er Redline 3,0 Skate JR (3600,-). </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-37-12/6246967-1-nor-NO/11-37-12-crop400.jpg" width="91" height="516"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-11-16 kl. 11.36.52"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Atomic</strong> leverer også skøyteski til junior skøyteski for konkurransebruk og trening.</p><p>Redster S5 Junior, som er en litt mer stabil variant og Redster S9 Junior (3300,-), som er basert på samme teknologi som seniormodellene, med lett Speedcell-kjerne og topp sålekvalitet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-29-13/6246913-1-nor-NO/11-29-13-crop400.jpg" width="400" height="17"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-11-16 kl. 11.23.40"  />            
    
    
    
</div><p>Franske <strong>Rossignol</strong> sin kombiski blir Zymax (3200,-).</p><p>For ivrige juniorer kan Delta Skating (2300,-) være aktuell, som er utformet med universell fleks og spenn, og for alle slags snøforhold.</p><p>Toppmodellen til Rossignol for skate-juniorer blir X-ium (3500,-) </p><div class="factboxwrap">
<h3>SKØYTESKI FOR JUNIORER</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Skilengde:</strong> Skøyteski er noe kortere enn klassisk-ski. For barn er ca. kroppslengde å anbefale i starten, og videre 5-10 centimeter.</p>
<p><strong>Stavlengde:</strong> Her gjelder samme tommelfinger-regel som for voksne: Mellom munn og nese.</p>
<p><strong>Skistøvler:</strong> De fleste velger å benytte kombistøvler i barne- og ungdomsårene.</p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>SKØYTING PÅ SKI</h3>
<div class="factbox">
<p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/hvor-mange-gir-har-du-a' target='_self'>ABC til skøyting: Hvor mange gir har du ´a?</a></p>
<p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/laer-deg-skoeyting-paa-ski' target='_self'>Langrennstrener Siri Halle: Slik knekker du skøytekoden</a></p>
<p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/laer-deg-skoeyting-paa-ski' target='_self'>UTE-TV: Typiske skøyteproblemer vi sliter med</a></p>
</div>
</div>


Er barnas langrennsski fra i fjor blitt for små? Da kan de være lange nok som skøyteski i år. 

Guide til skøyteski for barn 

<p>Topptur-markedet er det hurtigst voksende skimarkedet i landet. Det er bra fordi det betyr mer å velge i og at flere kan komme seg ut på tur.</p><p>Men det gjør også at det er et vell av utstyr som det kan være vanskelig å velge i.</p><p>Vårt råd er å – stort sett – matche sko, binding og ski fra samme segment. </p><p><strong>1. Skal du konkurrere i topptur og/eller bare vil ha det letteste og raskeste?</strong></p><p>Da skal du se etter sko, bindinger og støvler i race-kategorien. Dette utstyret er svært lett, med sko og ski begge i sub-én-kilo-klassen.</p><p>Du har akkurat det du trenger av støtte til å bevege deg <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/den-alpine-fjellskia' target='_self'>så effektivt som mulig opp og ned</a>, men komfort og sikkerhetsfunksjoner (som utløserfunksjon og skistoppere på bindingene) er nedprioritert. </p><p>Dette utstyret ligger stort sett i øvre prisklasse – du betaler ekstra for å få det letteste.  </p><p><strong>2. Er du mest interessert i kunne gå raskt, langt og/eller lett?</strong> </p><p>Lett utstyr gir deg en lettere og raskere vei til toppen og øker rekkevidden for deg som gå langt, enten du er blant de som spiser mange høydemeter i timen eller ganske enkelt vil slippe å slite så mye.</p><p>Du ser trolig etter en sko i 11-1200 grams-klassen, en ski mellom 1000- 1400 gram og en lett binding.</p><p>Som en generell retningslinje kan man si at en tyngre ski er mer stabil – fordi det vil kreve mer krefter å slå den ut av posisjon.</p><p>Så om du skal legge noe ekstra vekt i denne klassen – <a href='https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/test-av-raske-og-lette-toppturski' target='_self'>legg det gjerne i skiene</a>. </p><p><strong>3. Vil du ha ett par ski til topptur, inkludert bare LITT heisbasertkjøring?</strong></p><p>Nå begynner utstyrsvalget å bli noe mer sammensatt.</p><p>Siden du først og fremst skal gå, anbefaler vi fortsatt lett utstyr, men nå bør du prioritere binding med skistopper og god utløserfunksjon. </p><p>Her finnes det mange gode bindinger rundt 500 gram.</p><p>Aktuelle støvler finnes fra rundt 1200 gram, men du får mer varme, støtte og slitestyrke fra rundt 1500 gram.</p><p>Godt gåutslag er like viktig som vekta.</p><p>Når du skal velge ski, finnes det etterhvert mange frikjøringsinspirerte toppturski i vektklassen fra 1500 gram og oppover. </p><p><strong>4. Jeg er helt uinteressert i heis, men jeg mest opptatt av kjøringen, ikke av oppturen.</strong></p><p>Her kan kan du sette sammen en pakke der du eventuelt vurderer en veldig lett binding (les: Ikke stoppere), men noe tyngre ski. </p><p><strong>5. Vil du ha ett par ski til alt, inkludert MYE heisbasert kjøring?</strong></p><p>Velg en techbinding med DIN 10 eller 12 og stopper. På sko kan du velge i hele spekteret – fra 1100 til 2000 gram.</p><p>Her kommer det an på hva som passer din fot og hva du er vant med. Men slitestyrken vil være bedre i en noe tyngre støvel.</p><p>Hva angår ski, er det mange som velger å ganske tunge ski.</p><p>De siste årene er mange frikjøringsorienterte ski slanket betydelig.</p><p>Det vil si at du har mye å velge mellom både blant topptur og frikjøringsski. </p><p><strong>6. Vil ha muligheten til å gå mye, men tenker at det KUN er kjøringen som betyr noe, og at du har lyst til å gønne på? </strong></p><p>Sier du ja til dette spørsmålet, tenker vi at du velger vekk lettvekt på tur opp.</p><p>Velg en techbinding med DIN 10-16, den skoen som passer deg og den skia du har mest lyst på.</p><p>Det finnes mange <a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/sesongens-kjoereorienterte-alpinstoevler-for-damer' target='_self'>kjøreorienterte støvler fra 1400-1800 gram</a>.</p><p><strong>7. Så finnes det noen omstendighet der dere anbefaler platebinding?</strong> </p><p>I utgangspunktet ikke. Men en rammebinding sørger for at kraftoverføringen skjer i hele støvellengden (ikke bare tåa, som på mange techbindinger), den kan brukes med alle vanlige alpinstøvler og er vanligvis billigere. </p><p>Det er også en god løsning for deg som ofte går korte turer som starter fra toppen av anlegget.</p><p> </p><a></a><h3>Ok? Funnet din kategori? Da er du i gang! </h3><p>Husk at du også trenger du også følgende utstyr: <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/skredutstyret-du-maa-ha' target='_self'>skifeller, spade, søkestang og skredsøker/mottaker</a>. </p><p><strong> </strong></p>


Enten du er på jakt etter ditt første utstyr til topptur, ikke er fornøyd med det du har: Her får du litt hjelp til å orientere deg på markedet.

Ditt første topptur-utstyr 

<p>Når det regner i januar og snøen uteblir, er det litt av en kontrast å gå inn i en hall som har snø, minusgrader og frostrøyk.</p><p>Vi skal gå på ski innendørs. Men er dette virkelig noe for oss? </p><p>På den andre siden har vi jo forlengst både utendørs og innendørs islagte skøytebaner. Over hele landet finnes det forlengst innendørs klatrehaller, svømmehaller, fotballhallen og velodromer.</p><p>Kanskje er det ikke så fremmed likevel at langrennsnasjonen Norge har fått en helårs innendørs langrennsløype?  </p><a></a><h4>Hvilke korona-regler gjelder på Snø? </h4><p>Av smittevernhensyn, skal man ikke dra på Snø om man er i karantene, isolasjon eller har symptomer på Covid-19.  </p><p>I den varme sonen er det påbudt med munnbind blant ansatte og besøkende.</p><p>Når du er inne i snøsonen er det ikke påbudt med munnbind, men med klar oppfordring om å benytte skihansker.</p><p>Det er egen inngang for langrenn i andre etasje, og det oppfordres til å benytte denne for å unngå ferdsel og kø ved hovedinngangen. </p><a></a><h4>Kan du bruke dine egne ski? </h4><p>Ja. Hvis du mangler du langrennsski eller ønsker å prøve deg fram, er det mulig å leie komplett langrennsutstyr.  </p><a></a><h4>Hvordan er snøen inne på Snø?</h4><p>Produksjonssnøen er helt ok, men den endrer seg ikke. Skihallen holder stabilt fire minusgrader, og snøkvaliteten er dermed ganske konstant. Snøen er laget for å vare noen måneder. </p><a></a><h4><strong>Hvordan er traseen? </strong></h4><p>Langrennsløypa er plassert over over <a href='https://www.friflyt.no/skisteder/snoe/saann-er-snoe' target='_self'>alpinbakken på Snø</a>, i en messanin. Traseen er omtrent en kilometer lang, fem meter bred og til sammen 31 høydemeter.</p><p>Med andre ord er det en variert løype som ikke er helt flat. Det vil si, den har flater, motbakker, nedoverbakker og tilhørende svinger. Det er mulig å forlenge løypa med 500 meter.</p><p>For deg som vil monsterbakke-trene, så er det muligheter for det mellom klokka 6 og 10 på morgenen, før alpinbakken åpner.</p><a></a><h4><strong> </strong></h4><a></a><h3>Venstrespor</h3><p>På åpningsdagen var det kun tilrettelagt for fristil, men det skal være et klassisk-spor på fast basis. </p><p>Vær obs på at mens du i utendørs langrennsløyper skal holde deg til høyre i sporet, er det motsatt inne på Snø.</p><p>Her har de lagt sporet på venstre side i traseen. Det er «enveiskjørt».  </p><a></a><h4>Er det verdt å betale 350 kroner for å gå på ski innendørs? </h4><p>Tja, det er i hvert fall en påminnelse om at tilrettelagte skispor utendørs koster, det også.</p><p>Vårt inntrykk er at løypa er best egnet som treningstrasé hvis du trenger å – eller ønsker – å gå på snø.</p><p>Når det er er gode snøforhold utendørs i nærheten av der du bor, vil det nok være utendørs langrenn hva de fleste vil foretrekke. Likevel møtte utemagasinet.no på flere i løypa som allerede hadde kjøpt seg ski-pass, med mål om å legge ned en god del treningstimer her framover. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/rulleski-i-maridalen' target='_self'>Noen vil kanskje foretrekke rulleski,</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/tips-til-barmarkstrening-for-langrenn' target='_self'>barmarkstrening for langrenn</a>. På Snø er det snø hele året. </p><div class="factboxwrap">
<h3>FASILITETER</h3>
<div class="factbox">
<p>Det snødekkete arealet er på 36.000 m2. Den varme delen består av sportsbutikker, treningssenter, restauranter og andre relevante servicetilbud fordeler seg over tre etasjer. Herfra har du innsyn til skihallen.</p>
<p>Det er kun snøhallen som krever skipass.</p>
</div>
</div><a></a><h4><strong>Hvem møter du i løypa? </strong></h4><p>Her møter du folk som vil ha snø under skiene, rett og slett, enten det er klubbløpere, mosjonister, nybegynnere eller proffer – løypa er åpen for folk i alle aldre.</p><p>Ifølge Snø skal det være plass til 200-400 langrennsløpere. Vi synes det høres mange ut, med mindre alle går i samme takt. Inntil videre er vår erfaring med Snø at det jevner seg fint ut. </p><div class="factboxwrap">
<h3>ÅPNINGSTIDER</h3>
<div class="factbox">
<p>Tirsdag-fredag: 06-21</p>
<p>Lørdag-søndag: 06-18 </p>
</div>
</div><a></a><h4><strong>Hva trenger du av klær? </strong></h4><p>Det samme som om du skulle gått på ski ute. Vi var glade for at vi hadde tatt på oss stillongs, hansker og lue/pannebånd. For <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/hva-betyr-effektive-kuldegrader' target='_self'>selv om fire minusgrader utendørs er relativt</a>, så er temperaturen konstant inne på Snø.</p><p>Du også en sportsbutikken fordelt over tre etasjer og 2000 kvadratmeter med et rikt utvalg skiutstyr. </p><a></a><h4><strong>Hva smører du med? </strong></h4><p>Her har vi ikke fasiten ennå, dessverre. Snø har et ønske om å tilby føre for blå festevoks. Men hvis du er opptatt av feste, ville vi nok heller gått for noe varmere varianter.</p><p>Kunstsnø er forholdsvis grovkornet og sliter dessuten mer på smurningen. Klister er ikke tillatt her, og <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/nye-fluorfrie-loesninger-for-langrenn' target='_self'>fluorforbudet kan du like godt venne deg til med en gang</a>.</p><p>På Snø ønsker de å holde snøen ren. </p><p><em> </em></p><a></a><h4><strong>Er det lov å ha med hund? </strong></h4><p>Nei. </p><a></a><h4><strong>Kommer man seg hit uten bil?</strong></h4><p>Ja, med tog eller buss er det omtrent 500 meter å gå til skihallen. </p><a></a><h4><strong>Hva får du ikke inne på Snø?  </strong></h4><p>Naturopplevelsen, slik du får ved skiturer i skogen eller på fjellet, får du ikke her. Men skigåingen får du.</p>


Snø på Lørenskog er Skandinavias største innendørs skianlegg. Har du lurt på hva som venter deg der inne? 

Langrenn på Snø

<p>Under ski-VM i Ramsau i 1987 staket Thomas Wassberg alt han maktet, men likevel seilte sveitseren Andi Grünenfelder opp på siden i hver utforkjøring, som om det ikke nyttet å gå fra.</p><p>De hadde ulik glid, de to, og tok henholdsvis sølv og bronse på femmila i VM det året.</p><p>Svensken var best av dem, selv med tråere ski. Vinneren, Maurilio de Zolt fra Italia, gled enda bedre og kløv også motbakker med kjapp frekvens, som om det fantes uendelig med krefter. </p><p>Han brukte et nytt pulver under skiene, det som ble hetende Cera F.</p><p>Kun Italias landslag hadde tilgang på det under mesterskapet, hvor de gjorde det uvanlig bra. De fikk det fordi nyvinningen kom fra landet deres. </p><p><strong>Professor Gambaretto</strong> ved universitetet i Padova studerte synteser av fluor-forbindelser og samarbeidet med den kjemiske fabrikken Rimar.</p><p>Omtrent samtidig ble de kjøpt opp av Enichem, det store statseide italienske oljeselskapet. </p><p><strong>11. juni 1984</strong> leverte de inn en patentsøknad på et hvitt pulver med særdeles gode friksjonsnedsettende egenskaper. Ryktene om de italienske langrennsløpernes fenomenale glid nådde ut senvinteren 1985, og eksperter antok at det dreide seg om fluorbaserte produkter. Swix i Norge hadde allerede framstilt glivoks basert på pulverisert voks og mikropulver av teflon. Blant andre fikk italienerne prøver for å sammenligne med egne pulvere. </p><p><strong>Swix og Enichem</strong> begynte et samarbeid før ski-VM i 1987. Italienerne tilbød Swix å overta eneretten til å markedsføre, distribuiere og selge produktet med handelsnavnet Cera F.</p><p>Fra og med vinteren 1987 lå pulveret i butikkhyllene til en pris av 700 kroner for 30 gram, eller over 23 000 per kilo. 30 gram rakk til to par ski. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/nye-fluorfrie-loesninger-for-langrenn' target='_self'>Fluorkarboner er vannavstøtende og gir bedre glid</a>.</p><p>Til forskjell fra vanlig parafinvoks er hydrogen-atomene erstattet med fluor.   </p><p><strong>Nordmenn og skiløpere</strong> i mange andre nasjoner stusset på det nye og hvorfor det kostet så mye. <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/lange-renn' target='_self'>Turløpere flest hadde ikke råd til å bruke det i hvert renn</a>, men mange satte bort skiene til preparering før Birkebeineren og lot eksperter i en sportsbutikk gjøre jobben.</p><p>I mars hvert år framover toppet mengden innleverte ski seg i midten av mars og ga bra inntjening for butikkene.</p><p><strong>Cera F utgjorde</strong> en stor forskjell, særlig på bløtt føre, som <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/lange-renn' target='_self'>mange turrenn foregår på i mars og april</a>.</p><p>I lange glidpartier i Birkebeineren, som ned mot Kvarstadsetra eller ned fra Sjusjøen, så en store ulikheter i glid på turløpere som ellers gikk like fort oppover.</p><p>For en som kjempet om merket i aldersklassene kunne pulver eller ikke bety at en klarte merket eller ei. </p><p><strong>Enkelte år regnet</strong> man med at Cera F betydde en forskjell på ti minutter eller mer, eller rundt ett sekund per hundre meter. Særlig i turrenn så en forskjell, siden det varierte om løperne brukte pulver. </p><p><strong>Mange var usikre</strong> på hvordan det skulle legges på og lot derfor andre gjøre det. Høsten 1990 preparerte Bror Larsen i Fauske sønnens ski hjemme i Fauske, uten å vite om potensielle farer, og gned inn pulversmurningen med hendene. Så rullet han en røyk og tok noen magedrag. </p><p><strong>Plutselig fikk Bror</strong> pustevansker og kraftig feber. Det bar inn på sentralsjukehuset i Bodo, der så man flekker på begge lungene og teflon i pulveret. Sannsynligvis hadde noe av dampen «blitt med» inn i sigaretten. Legene visste om at innånding av teflon kunne forårsake slike kvelningsfornemmelser. </p><p><strong>Cera F ble fast</strong> under skiene til eliten, de nest beste og mange andre. På sitt vis økte det tempoet i skiløypa og ga enda bedre glid på ski som allerede gled bra. En måtte ha det for å henge med i en sport hvor <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fluorfri-skismurning-fra-holmenkol' target='_self'>god glid telte stadig me</a>r, og der eliten fikk mer hjelp fra menn som preparerte skiene. Men allerede i desember 1989 merket de norske eliteløperne at det fantes også en annen metode for å enda bedre glid, nemlig steinsliping. Men det er en annen historie som fortelles senere.</p><p><em><em>Skihistoriker og folklorist Thor Gotaas er fast spaltist på utemagasinet.no </em></em></p>


Da fluorpulveret Cera F kom inn i skisporten, ble det forskjellen på seier og et middelmådig resultat. 

Cera F – vidunderpulveret  

<p>Jeg har selv erfart hvor fort slike forhold kan endre en tursituasjon fra kos til kaos.</p><p>En sommerdag på Finnmarkskysten for noen år siden startet vi turen i sol og god temperatur.</p><p>Et par timer og en del høydemeter senere var vi oppe i høyfjellslandskap og nå kom nordavinden piskende inn med kraftig regn.</p><p>Turkompisen min hadde til min forundring dratt på seg Gore-tex-dress med Brynje-undertøy under, selv om sommerdagen altså var relativt varm.</p><p>Selv hadde jeg ei tynn bukse i kunstfiber, som verken var vanntett eller fullstendig vindtett. </p><a></a><h4>Kollaps på tur</h4><p>Vi hadde ikke gått lenge i ruskeværet før det viste seg hvem som hadde vurdert riktig.</p><p>Turkompisen hadde det fint, men jeg slet kraftig. Ikke bare var jeg iskald.</p><p>Jeg var også fryktelig sliten, tom for energi og hadde hender som knapt lystret hjernen.</p><p>Da vi stoppet for å få på mer klær måtte jeg få hjelp med bukseknappene.</p><p>Med mere klær, kombinert med <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>mat og drikke</a> fikk meg etter hvert på beina igjen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/kanotur-regn-crop980.jpg' alt='Kano'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UTMATTENDE: I dårlig vær blir man fortere sliten, siden kroppen bruker energi på å holde varmen. Foto: Randulf Valle</div></p><a></a><h4>Typiske symptomer på utmattelse</h4><p>Jeg er ikke den eneste som har opplevd hvor vanskelig kombinasjonen av regn, vind og lave temperaturer kan være.</p><p>Allerede i 1966 ble det i England publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha kommet ut for tilsvarende værforhold.</p><p>Ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: Vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet og bevisstløshet – før flere av personene altså omkom.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/regn-på-linse-crop980.jpg' alt='Regn Hav '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">RUSKEVÆR: Man får ikke bare godværsdager på tur, men om man vet hva regn og vind gjør med kroppen er det enklere å beskytte seg. Foto: Randulf Valle</div></p><p>I de alvorlige tilfellene så forskerne at nedkjøling førte til fysisk utmattelse.</p><p>Forskerne noterte at dette inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer.</p><p>Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer og allerede etter to timer i regnet kunne folk være omkommet.</p><a></a><h4>Forsøk </h4><p>For å forstå hva som skjedde med ofrene har vitenskapsmenn konstruert lignende scenarier under kontrollerte forhold.</p><p>En gruppe observerte forsøkspersoner som syklet nakne med konstant fart på ergometersykkel i ulike værforhold.</p><p>I godt vær kunne de holde denne effekten i tre-fire timer, men i regn og vind ved temperaturer ned mot null var de utmattet allerede etter et par timer.</p><p>Forskerne målte 30 prosent økning i kroppens energiproduksjon, selv om energiforbruket til syklingen altså var konstant. </p><p>Et liknende forsøk hvor sykling med tørre klær i komfortabelt klima ble sammenlignet med våte klær i vind viste en økning i energiforbruket på 50 prosent i det siste tilfellet. Også her med konstant hastighet på sykkelen.</p><p><strong>Kunstig fottur</strong></p><p>I det mest relevante forsøket gikk 18 forsøkspersoner i konstant hastighet langs en tursti i 5 <sup>o</sup>C mens de ble utsatt for kunstig regn og vind. </p><p>De var iført bomullsklær og en lett jakke i windbreaker-stoff.</p><p>Etter å ha gått én time i oppholdsvær og stille, skulle de gå fire timer i regn og vind, mens hudtemperatur, rektaltemperatur og oksygenopptak ble målt. </p><p>Av de 18 klarte bare fem å gjennomføre hele forsøket. Noen valgte selv å gi seg på grunn av ubehaget, og to ble stoppet fordi rektaltemperaturen sank under 35 <sup>o</sup>C, noe som tilsvarer farlig nedkjøling.</p><p>I et referanseforsøk av tilsvarende varighet, men uten regn og vind fullførte alle. </p><p>For de fem som fullførte forøket i regn sank rektaltemperaturen jevnt fra litt etter at regnet ble skrudd på og til forsøket var avsluttet.</p><p>Da var den i gjennomsnitt nådd ca. 36,5 <sup>o</sup>C. Samtidig falt hudtemperaturen fra ca. 31 <sup>o</sup>C til 24 <sup>o</sup>C, noe som ble beskrevet som svært ubehagelig. Uten regn holdt både rektal- og hudtemperatur seg nærmest konstant.</p><p>Også i her registrerte forskerne en økning i kroppens energiomsetning på ca. 50 prosent, når man sammenlignet forsøkene med og uten regn.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/tur-i-regn-crop980.jpg' alt='Fjelltur'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VANNTETT: Vann- og vindtett skallbekledning hjelper for å holde varmen i regnvær. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>Varmeproduksjon</strong></p><p>Den økte energiomsetning i kroppen som gjennomgående ble registrert under forsøk i regn og vind, ble forklart ved at kroppen setter i gang prosesser for å holde kroppstemperaturen oppe når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig til å balansere det økte varmetapet.</p><p>Det betød ikke at alle forsøkspersonene skalv, men medførte uansett en kraftig økning i belastningen.</p><p>Dette ble sett på som årsaken til den korte tiden til kollaps og dødsfall.</p><a></a><h4>I praksis</h4><p>Forsøkene og ulykkesrapportene er en kraftig påminnelse om hvor farlig kombinasjonen av regn, vind og kulde kan være.</p><p>Samtidig er det verd å notere at dårlig bekledning også har bidratt til dødsfallene.</p><p>Det gjelder spesielt mangelen på <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-regnjakker/bergans-superlett' target='_self'>vanntett ytterplagg</a> og i enkelte tilfeller at bomullsundertøy ble brukt.</p><p>Også en moderne turbekldning med godt undertøy og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-regnjakker/test-av-lette-regnjakker' target='_self'>vanntett skallbekledning</a> vil gi dårligere isolasjon i vind og regn, men endringen vil neppe være så stor som en vil se med dårligere klesdrakt.</p><p>Fjelløpere kan være spesielt utsatt, ettersom de kan prioritere bort ekstra klær for å spare vekt.</p><p>De bør være spesielt klar over at nedkjøling også påvirker fysisk yteevne.</p><p>Blir du overrasket av temperaturfall, vind og regn når du står i shorts og t-skjorte langt til fjells hjelper det ikke at du lett ville klart tilbaketuren i godvær.</p><p>Du kan like fullt kollapse på grunn av <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/hvordan-kler-man-seg-paa-en-ekspedisjon' target='_self'>den ekstra energien kroppen må bruke på å holde deg varm.</a></p><a></a><h4>Beredskap</h4><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole' target='_self'>En god rutine på tur</a> er å prøve å være forutseende og ta på ekstra klær før ruskeværet slår til.</p><p>Juster i alle fall bekledningen før du blir så nedkjølt at det er vanskelig å bruke hendene.</p><p>Ha lue, votter og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-dunjakker/test-av-varme-dunjakker' target='_self'>isolasjonsplagg</a> lett tilgjengelig i ryggsekken, og sørg for å ha <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/energibarer-som-ikke-fryser' target='_self'>energirik mat</a> og drikke tilgjengelig for å etterfylle det økte energitapet.</p><p>Og blir det ekstra ille, bør du søke ly og eventuelt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fire-telt-varianter' target='_self'>sette opp camp</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-av-vindsekker' target='_self'>krype i fjellduken</a> til været har roet seg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-padfarge/v1603721147/2020-utemagasinet/kano-i-regn-crop980.jpg' alt='kano '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VANSKELIG: Nedbør, vind og nullføre gjør det vanskelig for kroppen å holde varmen. Foto: Randulf Valle</div></p>


Vind og nedbør er noe av det vanskeligste været turfolk kan komme ut for. Hvorfor er det slik og hva gjør kombinasjonen av vind og regn med kroppen?


Dette gjør vind og regn med kroppen på tur 

<p>Årets julekalender er på plass og nok en gang gir UTE deg store og nyttige gaver fra noen av våre annonsører. Du kan skaffe deg premiene ved å svare på kun ett spørsmål.</p><p>Hver dag i desember legger vi ut et spørsmål som du må svare på for å bli med å trekningen av dagens premie.</p><p>En ny vinner vil bli offentliggjort hver dag.</p><p>Du deltar ved å sende svaret + navn og adresse til <a href='mailto:konkurranse@utemagasinet.no' target='_self'>konkurranse@utemagasinet.no</a> innen kl. 24.00 den samme dagen, og du er med i trekningen av dagens premie.</p><p>Alle som har vært med i konkurransen i løpet av desember er med i trekningen 24. desember om et telt fra MSR: MSR Remote 2, til en verdi av 13.999,-. Deltar du flere dager er sjansen større for å vinne. MEN – det hjelper IKKE å sende samme svar flere ganger. Alle dobbeltsvar blir slettet.</p><p> </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/julekalender' target='_blank'>HER FINNER DU KALENDEREN!</a></p><p> </p><p>Ny konkurranse blir lagt ut hver dag kl 00.01.</p><p>Vinnerne blir annonsert fortløpende – foruten lørdag og søndagens vinnere, de annonseres på mandagen etter.</p><p> </p><p>PS: Følg oss på <a href='https://www.facebook.com/utemagasinet?ref=hl' target='_blank'>Facebook</a>, så minner vi deg på dagens luke!</p><p> </p><p>LYKKE TIL!</p>


UTEs julekalender starter snart. Første desember ruller vi i gang med spørsmål og flotte premier.


Årets beste julekalender!

<a></a><h4><strong>Her presenterer vi de heldige vinnerne av UTE sin julekalender. </strong></h4><p><strong>Luke 1: </strong></p><p><strong>Luke 2: </strong></p><p><strong>Luke 3</strong>: </p><p><strong>Luke 4: </strong></p><p><strong>Luke 5:</strong> </p><p><strong>Luke 6:</strong> </p><p><strong>Luke 7</strong>: </p><p><strong>Luke 8</strong>: </p><p><strong>Luke 9:</strong>  </p><p><strong>Luke 10:  </strong></p><p><strong>Luke 11:</strong>  </p><p><strong>Luke 12:  </strong></p><p><strong>Luke 13:  </strong></p><p><strong>Luke 14:</strong></p><p><strong>Luke 15:  </strong></p><p><strong>Luke 16:  </strong></p><p><strong>Luke 17:</strong>  </p><p><strong>Luke 18:   </strong></p><p><strong>Luke: 19</strong>:  </p><p><strong>Luke 20:</strong>  </p><p><strong>Luke 21:</strong></p><p><strong>Luke 22:  </strong></p><p><strong>Luke 23:</strong>  </p><p><strong>Luke 24:</strong>  </p><p> </p><p>GOD JUL! </p>


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.