<a></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href='https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern' target='_blank'>her</a>.</h6><div sp-privacy-policy-text="direct-text" sp-lang-code="no" class="secure-privacy-cookie-declation"></div><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Elsyklene har blitt populære, og mange velger seg sykkel med elektrisk hjelpemotor fordi det både gir hjelp i motbakkene, men kanskje også litt større aksjonsradius.</p><p>Det finnes mange typer elsykler, og Terrengsykkel har testet et utvalg av elsykler som kan brukes både til bysykling og tursykling – spennet er stort.</p><p>De fleste av syklene kommer ferdig utstyrt med både skjermer, bagasjebærer, lys og støtte slik at du kan bruke sykkelen i all slags vær, og kanskje montere et par vesker for å ta med deg bagasje. </p><p>Noen av <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/elsykkel' target='_self'>elsyklene</a> i testen egner seg best for den som helst trives i bybildet og på asfalt - andre kan også egne seg godt på turer i marka langs grusveier i tillegg - klikk deg inn og les mer om hver enkelt <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel' target='_self'>sykkel</a>. </p><p>Electra Path Go er en kul og urban elsykkel som kanskje trives best i bygatene – den har flere fiffige detaljer som den urbane syklisten vil sette pris på - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-electra-electra-path-go-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-electra-path-go-elsykkel-2021-0001/17885095-1-nor-NO/test-electra-path-go-elsykkel-2021-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="test electra path go elsykkel 2021" title="BYCRUISER: Electra Path Go er en gjennomtenkt elsykkel til byens gater. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BYCRUISER: Electra Path Go er en gjennomtenkt elsykkel til byens gater. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Specialized Vado SL 5.0 er en sykkel helt i den andre enden av skalaen for Electra Path Go. Den er superlett til elsykkel å være, men bruker også et litt annet motorkonsept som gjør den ganske så interessant - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-specialized-vado-sl-5.0-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-specialized-vado-sl-elsykkel-2021-0001/17885091-1-nor-NO/test-specialized-vado-sl-elsykkel-2021-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="test specialized vado sl elsykkel 2021" title="RAKETT: Specialized Vado SL 5.0 er en lynrask elsykkel, og ikke bare fordi den har motor. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RAKETT: Specialized Vado SL 5.0 er en lynrask elsykkel, og ikke bare fordi den har motor. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Besv leverer en blå og lekker sak til testen. TRX Urban er så urban som navnet tilsier, men vi fant at den fint kan brukes til lengre sykkelturer også - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-besv-trx-urban-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-besv-trx-urban-elsykkel-2021-0001/17885087-1-nor-NO/test-besv-trx-urban-elsykkel-2021-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="test besv elsykkel 2021" title="GODT UTSTYRT: Besv TRX Urban har det meste av utstyr en elsykkel trenger. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT UTSTYRT: Besv TRX Urban har det meste av utstyr en elsykkel trenger. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Scott har utallige modeller med elektrisk hjelpemotor, vi har testet allrounderen Sub Sport eRide 20 - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-scott-sub-sport-eride-20-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-scott-sub-sport-eride-elsykkel-2021-0001/17885083-1-nor-NO/test-scott-sub-sport-eride-elsykkel-2021-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="test scott elsykkel 2021" title="KAN BRUKES TIL DET MESTE: Scott sin Sub Sport eRide 20 er en allsidig elsykkel. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KAN BRUKES TIL DET MESTE: Scott sin Sub Sport eRide 20 er en allsidig elsykkel. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Cannondale har levert testens klare tur-alibi. Tesoro Neo X3 er en såkalt touring-sykkel med motor, og er godt egnet for langturer - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-cannondale-tesoro-neo-x3-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-cannondale-tesoro-neo-x-elsykkel-2021-0002/17885079-1-nor-NO/test-cannondale-tesoro-neo-x-elsykkel-2021-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="test cannondale elsykkel 2021 tesoro neo x3" title="TURSYKKEL: Cannondale Tesoro Neo X3 egner seg godt til lengre sykkelturer. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TURSYKKEL: Cannondale Tesoro Neo X3 egner seg godt til lengre sykkelturer. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Trek sin Allant+ 5 er en allsidig elsykkel, og den har testens beste dempegaffel - <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-trek-allant-5-elsykkel' target='_self'>les testen her</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-trek-allant-5-2021-elsykkel-0014/17885075-1-nor-NO/test-trek-allant-5-2021-elsykkel-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="test trek elsykkel 2021" title="ALLSIDIG: Vi har testet elsykkelen Trek Allant+ 5" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALLSIDIG: Vi har testet elsykkelen Trek Allant+ 5</div>            
    
    
    
</div>


Vil du ha en elsykkel som du like gjerne kan bruke på tur langs grusveier i marka, som hverdagssykkel til og fra jobb? Her kan du lese tester av elsykler fra Trek, Scott, Electra, Specialized, Besv og Cannondale.

Test av elsykler til hverdagssykling og turer

<p>Vekten på ryggsekken er viktig for vår turopplevelse. Flere kilo på ryggen gjør at vi må jobbe hardere, og dette gjelder spesielt i motbakker.</p><p>Menneskekroppen er kompleks og det er individuelle forskjeller mellom personer, men veldig govt kan man si at for hver prosent av kroppsvekten vår vi putter i ryggsekken, så vil energiforbruket øke med omtrent en prosent.</p><p>Noen beregningsmodeller sier det er litt mindre. Andre sier det er litt mer. Men forskjellen på 15 og 30 kilo på ryggen er ganske vesentlig, og dette gjelder spesielt dersom ruta går mye opp og ned.</p><p>Men det er ikke bare <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-ryggsekker-til-fjelltur' target='_self'>vekten til tursekken</a> som avgjør hvor mye energi vi bruker. Også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-tilpasser-du-tursekken' target='_self'>hvordan sekken pakkes påvirker energiforbruket vårt</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_2-2/9428701-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_2-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="Kvinne bærer ryggsekk" title="Tungt: I motbakke merker du tyngden i sekken ekstra godt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tungt: I motbakke merker du tyngden i sekken ekstra godt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Tyngden høyt</h4><p>At <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-pakker-du-sekken' target='_self'>de tyngste tingene skal høyt opp i ryggsekken og inn mot ryggen er et klassisk råd</a> som det finnes vitenskapelig støtte for.</p><p>En studie publisert i tidsskriftet Ergonomics i 2004 baserte seg på 10 kvinnelige forsøkspersoner som gikk på flat tredemølle i ti minutter med 25 prosent av egen kroppsvekt i en anatomisk ryggsekk.         </p><p>De gjorde tre forsøk med lasten i sekken i henholdsvis høy, middels og lav posisjon. Seks ulike fysiologiske variabler ble målt i forsøkene, blant annet oksygenopptak, puls og pustefrekvens. Alle verdiene var lavere da lasten ble pakket høyt i sekken.</p><p>Tre av de var så mye lavere at forskjellen ble sett på som klart større enn feilmarginen i forsøket. Forskerne konkluderte med at forsøkene tydet på at det var mest energieffektivt å pakke tunge ting høyt i <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker' target='_self'>tunge ting høyt i ryggsekken</a>. Her samsvarer altså vitenskapen med de klassiske rådene.</p><a></a><h4><strong>Kompensasjon med frontvekt </strong></h4><p>Men hva skjer om man fordeler vekten mellom ryggen og brystet? Det finnes ryggsekk-produsenter som lager pakninger som gjør nettopp dette, og det finnes vitenskapelig støtte for at dette er mer energieffektivt.           </p><p>En studie publisert i 2000 baserte seg på ni forsøkspersoner som gikk på tredemølle i tre kilometer i timen. Flere forsøk ble gjennomført hvor helningen på tredemølla gradvis ble variert fra nedoverbakke til 20 prosent stigning.</p><p>Forsøkspersonene bar en last på 25,6 kilo på to ulike måter; i en vanlig ryggsekk og i et bæresystem med én sekk på ryggen og én på brystet.</p><p>I utforbakke var det ingen forskjell mellom de to bæresystemene, men i motbakke var oksygenforbruket klart mindre med kombinert rygg- og brystsekk. I gjennomsnitt for fire forsøk med ulike stigninger var oksygenforbruket 5 prosent lavere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_1-2/9428723-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_1-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Bærer sekk i fjellet" title="Viktig: Vekten i ryggsekken har stor innvirkning på energiforbruket, men også hvordan du pakker sekken har betydning." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig: Vekten i ryggsekken har stor innvirkning på energiforbruket, men også hvordan du pakker sekken har betydning.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Ulike måter å bære lasten på</h4><p>Tilsvarende resultater ble publisert av forskere fra den britiske hæren i 1985. Fem ulike måter å bære 35 prosent av kroppsvekt ble sammenlignet:</p><p>Ryggsekk med og uten pakkramme, ryggsekk kombinert med tasker på hoftebeltet, ryggsekk med påmontert brystsekk og til slutt last båret i jakkelommene.         </p><p>Det ble ikke konkludert med noen signifikant forskjell mellom de ulike måtene å bære lasten på, men ser vi nærmere på dataene viser det seg at kombinasjonen av rygg- og brystsekk kommer best ut på alle målte og subjektive angitte verdier. Forskjellen er bare ikke stor nok til at det ble ansett som signifikant, men når andre studier viser samme effekt er forskjellen verd å merke seg. </p><a></a><h4>Forklaring</h4><p>Vektfordeling er en sannsynlig årsak til disse forskjellene. Med all vekt på ryggen havner lasten et stykke unna kroppens tyngdepunkt. Vi går derfor fremoverlent og bruker krefter til å motvirke sekken som vil dra oss bakover. Med lasten fordelt mellom rygg og bryst blir balansen bedre og vi bruker mindre krefter.  </p><a></a><h4>Ulemper</h4><p>Noen føler riktignok at brystsekken til en viss grad hemmer pustingen, siden det gir trykk mot lungene. Man kan også se for seg at brystsekken kan være i veien i enkelte situasjoner. </p><p>Noen forsøkspersoner rapporterte også at kombinert rygg- og brystsekk var mer komplisert å ta på og av, men noe av dette er sannsynligvis knyttet til at løsningen føles uvant. Kanskje er det verd et forsøk for å få en 5 prosent lettere fjelltur?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_4/9428727-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_4-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="Kvinne bærer ryggsekk i fjellet" title="Høyt: Vekten bør pakkes høyt i sekken og inn mot ryggen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høyt: Vekten bør pakkes høyt i sekken og inn mot ryggen.</div>            
    
    
    
</div>


Kjennes sekken lettest om du pakker de tyngste tingene høyt eller lavt i ryggsekken? Og er det egentlig mest energieffektivt å bære ting på ryggen?

Lettere tur med riktig vektfordeling?

<p>Kanskje har du prøvd Via Ferrata på ferie i Alpene, eller som et fritidstilbud på reise i Norge. Det er etablert en rekke anlegg for Via Ferrata-ruter i Norge, og kanskje du føler deg fristet til å prøve et slikt anlegg? </p><p>Her prøver vi å svare på alle spørsmål som mange har – en FAQ om Via Ferrata.</p><p>Kort oppsummert er Via Ferrata, italiensk for jernveg og kalt Klettersteig på tysk, en form for fjelltur. Det kan minne om, og inkluderer en del klatring eller klyving.</p><p>Som hovedregel går en Via Ferrata-rute opp et fjellside i et permanent anlegg med stålvaiere, stigetrinn og lignende. Du er sikret for fall og skader med en klatresele og karabiner som festes i vaierne.</p><a></a><h4>Hvem passer Via Ferrata for?</h4><p><a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/derfor-er-via-ferrata-omstridt-i-norge' target='_self'>Via Ferrata er en utendørsaktivitet</a>, og mange steder har en nedre aldersgrense. Det er en fordel å ikke ha problemer med høyde og hjerte, og du må gjerne ha en viss toleranse for høyde og luftige partier. </p><p>Du bør også være i stand til å håndtere utstyret, være stø på hånd og fot og kunne sikre deg selv. Du må også kunne stole på ditt utstyr og kjenn dets begrensninger.</p><p>Har du høydeskrekk utover det vanlige, kan det hende at Via Ferrata ikke er noe for deg. Sjekk gjerne på forhånd om det vil være enkelt å komme seg ned på annet vis, dit du har tenkt deg. </p><p>Rutene har ofte ulike vanskelighetsgrader, og det finnes en egen internasjonal graderingsskala for Via Ferrata. Du kan lese mer om dette lengre ned i artikkelen. </p><p>Merk at det som regel også er aldersgrense for Via Ferrata-tur på 12 år. Via Ferrata kan passe utmerket for <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-mosjoeen' target='_self'>familier med barn i ungdomsalderen som ser etter en spennende og tilgjengelig aktivitet</a>.</p><a></a><h4>Hva slags utstyr trenger jeg?</h4><p>Hovedattraksjonen <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata' target='_self'>ved Via Ferrata</a> er at det kan by på skikkelig luftige fjellopplevelser og gi deg tilgang til fjellområder du ikke kan nå uten sikkerhetsutstyr.</p><p>Det krever heller ingen kunnskap om klatring, brattkort, kamkiler eller taubremser. Du bruker imidlertid <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/utstyret-du-trenger-for-aa-gaa-via-ferrata' target='_self'>noe av det samme utstyret</a>.</p><p>For det første må du ha gode klær for forholdene, og pakke sekken for en god tur. Av skotøy er det mest vanlig å bruke fjellsko, helst med et litt grovt mønster.</p><p>Det du må ha er en klatresele i riktig størrelse som er i god stand og standard, en klatrehjelm for å beskytte deg for steinsprang og lignende og passende bekledning.</p><p>Hansker er obligatorisk på mange ruter og høyst anbefalt. Aller viktigst er Via Ferrata-slyngen, en U-formet slynge med to karabiner som du fester i klatresela.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/utstyr-via-ferrata/8022934-1-nor-NO/utstyr-via-ferrata-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="petzl scorpio via ferrata norge utstyr utemagasinet hemsedal" title="Slyngen til høyre er spesialutstyr for Via Ferrata. De fleste velger å leie en slik slynge hos de som drifter via ferrataen. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Slyngen til høyre er spesialutstyr for Via Ferrata. De fleste velger å leie en slik slynge hos de som drifter via ferrataen. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Slyngen har to karabiner for å sørge for at du alltid er tilkoblet minst ett trygt punkt når du kobler over fra en vaier til en annen, og for å garantere redundans i tilfelle en karabin skulle ryke.</p><p>I tillegg har slyngene et spesielt falldemper-system (i den grå pakken du ser øverst til høyre på bildet). Siden vaierne ikke er like elastiske som alminnelig klatretau, sikrer falldemperen at du ikke skader deg, eller ryker slyngen, i tilfelle et fall. </p><p>Dette utstyret kan som oftest leies rimelig hos tilbydere av Via Ferrata-anlegg i hele Norge, også i deler om det for eksempel bare er slyngen du mangler. Om du vil ha din egen spesialslynge, kan disse kjøpes for cirka 1000-1500 kroner.</p><a></a><h4>Er Via Ferrata klatring?</h4><p>Hvis du spør en <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-bryter-med-norsk-klatretradisjon' target='_self'>garvet fjellklatrer med medlemskort i Norsk Tindeklub, ville vedkommende trolig svart: </a><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-bryter-med-norsk-klatretradisjon' target='_self'>Nei</a>.</strong> Etablerte anlegg i Norge <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/jernvegen-videre' target='_self'>har skapt noen kontroverser,</a> samtidig som mange <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/goey-paa-landet' target='_self'>mottar prosjektstøtte både fra det offentlige og private</a>. </p><p>Det finnes også de som kaller Via Ferrata for en «introduksjon til klatring», og det kan være noe nærmere sannheten. Via Ferrata er ikke det samme som fjellklatring rent teknisk, mens andre vil si at det mentalt handler om mye av det samme. </p><p>Fordelen med Via Ferrata er at du ikke trenger å kunne sikre andre, lage standplass, sette sikringer, og så videre.</p><p>Ofte gjør også anlegget i fjellet, som stigetrinn, vaiere o.l. det lettere å komme deg over fjellet hvor klatrere heller ville strevet med å «løse problemet» ved å finne riktige grep og «flytt» i steinveggen.</p><p>Det er ikke utelukket at du vil få kjenne på suget i magen, vinden i håret og mestringen i det å bestige fjellet på en Via Ferrata.</p><p>Friklatring er en egen gren i klatresporten. Om du vil kalle deg en friklatrer, skal du for eksempel ikke bruke bolter i fjellet som tak til å komme deg opp og frem. Det er lang tradisjon <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/fjellvettregulering-ingen-skam-aa-snu' target='_self'>for ikke å regulere risiko med påbud og forbud i Norge</a>. </p><p>På Via Ferrata-tur kan du bruke vaieren som følger deg hele veien som holdepunkt eller til å dra deg opp, eller du kan prøve å klatre mest på stein for å få følelsen av å klatre fritt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rune-abrahamsen-hemsedal-via-ferrata-utemagasinet-guide/8022976-1-nor-NO/rune-abrahamsen-hemsedal-via-ferrata-utemagasinet-guide-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Guide via ferrata norge hemsedal utemagasinet" title="Trenger du en hvil, kan du henge i slynga som en klatrer i et tau. Rune Abrahamsen demonstrerer. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trenger du en hvil, kan du henge i slynga som en klatrer i et tau. Rune Abrahamsen demonstrerer. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Må jeg ha guide?</h4><p>Det er mulig å skaffe seg guidete turer på de fleste Via Ferrata-ruter i Norge.</p><p>Tilbudet kan variere fra sted til sted: <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-ruter-i-norge' target='_self'>Her er en oversikt, om du vurderer en tur til et bestemt sted</a>. Det kan være en fordel å booke noen dager i forveien. </p><p>Mange Via Ferrata-ruter er lange og byr på en hel dagstur. De har også begrenset med kapasitet på en gitt dag.</p><p>Enkelte Via Ferrata-ruter har for eksempel et bestemt vindu i tidspunkt på dagen for når du kan begynne å gå. Belag deg på å starte tidlig og ta deg god tid, særlig om dere er flere på tur.</p><p>Du kan gå Via Ferrata-tur alene om du har utstyret, eller om du leier det fra tilbyderen. Det er uansett lurt å si fra til tilbyderen om du går ruta uten guide, både for å unngå kødannelser, av sikkerhet og kapasitet-hensyn på ruta.</p><p>I utgangspunktet er det gratis å gå en Via Ferrata med eget utstyr uten guide, <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/naar-verten-stikker-av-fra-regningen' target='_self'>jamfør prinsippet om fri ferdsel</a>. Enkelte tilbydere kan likevel kreve en avgift om din tur går utover kapasiteten på ruta. Gjør det derfor til en vane å spørre tilbydere før tur.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-karabiner-eksempel-norge-guide/8022980-1-nor-NO/via-ferrata-karabiner-eksempel-norge-guide-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="riktig teknikk guide via ferrata norge" title="Teknikk-tips 1: Karabinene bør låses hver sin vei, slik at et kraftig rykk i en retning ikke åpner og løser ut karabinen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Teknikk-tips 1: Karabinene bør låses hver sin vei, slik at et kraftig rykk i en retning ikke åpner og løser ut karabinen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Er det en spesiell teknikk jeg må kunne?</h4><p>Ja, det finnes noen få tips som du bør følge for å sikre at du er trygg på turen. Regel nummer 1 er at du alltid skal være koblet til vaieren som følger deg på ruta.</p><p>Den har en rekke «knuter» på seg som ligner sikringer i klatring, som du er nødt til å koble deg gjennom på vei opp. Når du «kobler om» skal du alltid ta en karabin om gangen, ikke begge! Sørg også for å koblet karabinene som på bildet over - en hver vei.</p><p>Ruta er gjerne delt opp i segmenter imellom hver av disse knutene. Når dere går flere sammen på tur, er det best å kun ha en person per knute-segment om gangen, slik at ikke flere belaster det samme strekket med vaier. Sørg også for å være oppmerksom på fingrene dine, det er en viss klemfare innimellom stål og stein.</p><p>Det er også lurt å sørge for at du har karabinene foran eller over deg så mye som mulig. Det sikrer at et eventuelt fall ikke blir så langt. For å ha med deg vaierne hele veien, kan det være lurt å føre karabinene foran deg med armen mens du klatrer og klyver. Se bildet nedenfor.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-teknikk-guide-norge/8022988-1-nor-NO/via-ferrata-teknikk-guide-norge-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="teknikk via ferrata sikkerhet karabin guide norge ulykke" title="Før med deg karabinene i slyngen aktivt hele veien for en bedre og tryggere opplevelse." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Før med deg karabinene i slyngen aktivt hele veien for en bedre og tryggere opplevelse.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Er Via Ferrata i Norge farlig?</h4><p>Det finnes flere ambisiøse ruter i Norge som tar deg med over virkelig hårete terreng.</p><p>Det finnes også ekstremt luftige partier her, flere steder blir du ført over mer enn 100 meter høye juv og stup med kun vaieren som sikring.</p><p>Vi glemmer aldri <a href='https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AO08A/her-er-dansken-paa-vei-ned-klatreruten-i-smaasko-og-uten-sikring' target='_self'>saken fra 2017 med den danske turisten i Loen som forvillet seg ut på hengebroen, helt uten sikring</a>. Ikke vær den personen!</p><p>Via ferrata-ruter har vært åsted for dødsulykker i utlandet, og de ser ut til å utløse minst en redningsaksjon hver sommer i Norge. Vanligvis skyldes det skader etter fall.</p><p>I en del tilfeller at folk setter seg fast, eller har fått problemer med høyde eller utmattelse, og verken får seg opp eller ned på egen hånd.</p><p>Den mest sannsynlige faren på Via Ferrata-tur er korte fall, eller at man sklir ved feiltak. V-slyngen strekker seg opptil 2 meter, og om fallet er svært voldsomt, kan falldemperen i slyngen utløses og gjøre fallet lengre.</p><p>En forkjært landing ved et slikt fall kan medføre benbrudd eller lignende. Det har også vært skader der via ferrata-gåere har falt på hverandre, så hold trygg avstand og husk reglene fra avsnittet ovenfor.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-skala-gradering-guide-norge/8023026-1-nor-NO/via-ferrata-skala-gradering-guide-norge-crop1280.jpg" width="1200" height="1119"  style="border: 0px;" alt="Gradering guide via ferrata norge internasjonal skala" title="Den internasjonale graderingen går fra A til E, hvor A er lettest. E kan inkludere overhengende klatring og segmenter uten fotfeste." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Den internasjonale graderingen går fra A til E, hvor A er lettest. E kan inkludere overhengende klatring og segmenter uten fotfeste.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Har Via Ferrata vanskelighetsgrad?</h4><p>Ja, Se bildet over for en utfyllende beskrivelse av den internasjonale graderingsskalaen.</p><p>Denne går fra A til E, hvor A er lettest og E er ekstremt krevende. Det finnes ulike kriterier for hver grad som definerer den: Er det overhengende, har du godt grep, og så videre.</p><p>Som regel kan alt mellom A og C bestiges uten tidligere kunnskaper, mens gradene D og E forutsetter erfaring og evne til å dra seg selv opp.</p>


I denne guiden kan du lese om hva slags utstyr du trenger, hvor vanskelig det er og hva du absolutt ikke må gjøre når du går en Via Ferrata.

Dette bør du vite om Via Ferrata

<p>Folk har brent ild i uminnelige tider, og det er vel lite som er koseligere enn å sitte foran flammene og høre veden knitre. Bålpanner gjør dette mulig på steder som ellers ikke ville tålt opptenning av et bål.</p><p>En vel kanskje si at 2020 og 2021 står i bålets navn, og salget av bålpanner har tatt av, etter at mange har tilbrakt mer tid ved hytta og hjemme. Dette gjaldt for undertegnede.</p><p>Som byboer i leilighet var aldri bålpanne på agendaen, men med hytte — og hyttebesøk som fyrte opp bål på hyttetunet rett utenfor inngangspartiet – var bålpanne neste prosjekt.</p><a></a><h3>Tripod, bålpanne eller båltønne?</h3><p>Litt googling forløser en rekke ulike konsepter, fra tripod til trebent bålpanne, bålpanner med flat panne og til rene forbrenningsmaskiner.</p><p>Den siste varianten er vel egentlig den som skiller seg ut , og med et relativt nytt konsept. Vi sier relativt, fordi folk i lang tid har brukt tønner med avkappet topp til å brenne i. Et trygt og solid «design».</p><p>Det nye nå er at disse tønnene har blitt tatt inn i et nytt årtusen og gjort om til de reneste forbrenningsmaskiner. Dette er gjort ved å doble veggene og at luft trekkes opp gjennom veggen fra luftinntak under brennkammeret og, på grunn av oppvarmingen fra brennkammeret, stiger opp.</p><p>Gjennom hull i øvre kant inn mot kjelen strømmer det da varm luft ut mot flammene med det resultat at man får en veldig varmeutvikling og nesten total forbrenning.</p><p>Dermed lite røyk, så man kan stå over kjelen og varme seg uten at det svir i øynene. Det er til forskjell fra de klassiske pannene <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/baal-for-nybegynnere' target='_blank'>som brenner mer eller mindre som et vanlig bål</a>, og hvor røyken til tider kan bli svært ubehagelig. Så hva er forskjellen i de to ulike kategoriene?</p><p> </p><p>Om vi tar de tradisjonelle pannene, så er det varmeeffekten mot bena som er hovedforskjellen. Höfats er sammensatt av tre deler med vinkler som møter bakken.</p><p>Den er lav og flat og uten gnistfanger. De to andre står på tre ben, Grillmann sin med hengende panne fra en tripod, og Espegard med tre grove, bøyde ben.</p><p>Varmeeffekten er ulik, pga ulik vegghøyde og ulik høyde over bakken. </p><p>Höfats Triple 90 varmet mest siden den både er lav og er uten sidevegger. Dermed blir varmeeffekten sideveis også størst.</p><p>Skal man derimot grille, er både Espegards og Grillmanns langt bedre siden arbeidshøyde er mer ideell. Antakelig er de også noe tryggere i bruk, men koselige er de alle tre. </p><p>Når det kommer til tønnene så snakker vi altså et helt annet konsept. Man kan grille også her og til Frost-pannene fikk vi med grillrist. Men siden det blir kolossalt varmt nedi tønna er det ikke mye man skal fyre før man må passe veldig <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/kebab-paa-pinne' target='_blank'>godt på grillmaten</a>.</p><p>Ellers har størrelse og vekt som hovedforskjeller. Frost-pannene er vesentlig mye tyngre enn Solo Stove. Å flytte på de var litt av en jobb, men det har de løst ved å ha hjul under.</p><p>Står bålpanna på en terrasse kan de altså enkelt flyttes, selv med fyr i. Vi kunne vel ønsket oss noe større avstand mellom hjulene for bedre stabilitet.</p><p>Dette er panner som ikke er ment å flyttes stort mer enn de kan trilles. Det er strengt tatt kun en bålpanne som er tenkt å kunne bæres et stykke og det er Solo Stove Ranger.</p><p>Den kan du ta med deg på tur om det er litt å gå til teltplassen eller hytta.</p><p>Det er ikke alltid det passer å <a href='https://%20https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips/slik-blir-du-sporloes-i-naturen' target='_blank'>fyre opp på bakken og sette bålspor</a>. Ofte <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-er-reglene-for-baal-i-naturen' target='_blank'>er det ikke lov, heller</a>. Ranger løser den oppgaven, lett som den er. Solo Stove sin andre panne er ca like stor som Frost sin mellomstore panne Cabin. Begge trives nok best på et fast sted, og størrelsen gjør at de spiser større kubber og varmer mer.</p><p>Mindre sidevarme enn de tradisjonelle pannene, men mye bedre forbrenning.</p><p>Produsenten mente at de også kunne brukes på takterrasser uten tak i bygårder, men her er det ulike regler. Hos oss var det greit i bakgården, men ikke på terrassen.</p><p>På slike vil det uansett være hensiktsmessig å velge en slik tønne på grunn av bedre forbrenning og mindre røyk.</p><p><em>Testere har foruten undertegnede vært Karoline Lund Hagen, Thomas Krogh og Cecilie Krogh. </em></p>


Bålpanne kan brukes både på hytte og til camping – og kommer i flere ulike varianter og størrelser. Her er test av bålpanner fra 2021.

Bålpanna kan forlenge kveldene utendørs, i tillegg til at de holder myggen unna. Vi har testet sju forskjellige bålpanner.

Test av bålpanner

<p>Jeg har selv erfart hvor fort slike forhold kan endre en tursituasjon fra kos til kaos. En sommerdag på Finnmarkskysten for noen år siden startet vi turen i sol og god temperatur.</p><p>Et par timer og en del høydemeter senere var vi oppe i høyfjellslandskap og nå kom nordavinden piskende inn med kraftig regn.</p><p>Turkompisen min hadde til min forundring dratt på seg Gore-tex-dress med Brynje-undertøy under, selv om sommerdagen altså var relativt varm. Selv hadde jeg ei tynn bukse i kunstfiber, som verken var vanntett eller fullstendig vindtett. </p><a></a><h4>Kollaps på tur</h4><p>Vi hadde ikke gått lenge i ruskeværet før det viste seg hvem som hadde vurdert riktig. Turkompisen hadde det fint, men jeg slet kraftig. Ikke bare var jeg iskald.</p><p>Jeg var også fryktelig sliten, tom for energi og hadde hender som knapt lystret hjernen. Da vi stoppet for å få på mer klær måtte jeg få hjelp med bukseknappene.</p><p>Med mere klær, kombinert med <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>mat og drikke</a> fikk meg etter hvert på beina igjen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/kanotur-regn-crop980.jpg' alt='Kano'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UTMATTENDE: I dårlig vær blir man fortere sliten, siden kroppen bruker energi på å holde varmen. Foto: Randulf Valle</div></p><a></a><h4>Typiske symptomer på utmattelse</h4><p>Jeg er ikke den eneste som har opplevd hvor vanskelig kombinasjonen av regn, vind og lave temperaturer kan være.</p><p>Allerede i 1966 ble det i England publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha kommet ut for tilsvarende værforhold.</p><p>Ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: Vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet og bevisstløshet – før flere av personene altså omkom.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/regn-på-linse-crop980.jpg' alt='Regn Hav '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">RUSKEVÆR: Man får ikke bare godværsdager på tur, men om man vet hva regn og vind gjør med kroppen er det enklere å beskytte seg. Foto: Randulf Valle</div></p><p>I de alvorlige tilfellene så forskerne at nedkjøling førte til fysisk utmattelse. Forskerne noterte at dette inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer.</p><p>Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer og allerede etter to timer i regnet kunne folk være omkommet.</p><a></a><h4>Forsøk </h4><p>For å forstå hva som skjedde med ofrene har vitenskapsmenn konstruert lignende scenarier under kontrollerte forhold. En gruppe observerte forsøkspersoner som syklet nakne med konstant fart på ergometersykkel i ulike værforhold.</p><p>I godt vær kunne de holde denne effekten i tre-fire timer, men i regn og vind ved temperaturer ned mot null var de utmattet allerede etter et par timer.</p><p>Forskerne målte 30 prosent økning i kroppens energiproduksjon, selv om energiforbruket til syklingen altså var konstant. </p><p>Et liknende forsøk hvor sykling med tørre klær i komfortabelt klima ble sammenlignet med våte klær i vind viste en økning i energiforbruket på 50 prosent i det siste tilfellet. Også her med konstant hastighet på sykkelen.</p><p><strong>Kunstig fottur</strong></p><p>I det mest relevante forsøket gikk 18 forsøkspersoner i konstant hastighet langs en tursti i 5 <sup>o</sup>C mens de ble utsatt for kunstig regn og vind. De var iført bomullsklær og en lett jakke i windbreaker-stoff.</p><p>Etter å ha gått én time i oppholdsvær og stille, skulle de gå fire timer i regn og vind, mens hudtemperatur, rektaltemperatur og oksygenopptak ble målt. </p><p>Av de 18 klarte bare fem å gjennomføre hele forsøket. Noen valgte selv å gi seg på grunn av ubehaget, og to ble stoppet fordi rektaltemperaturen sank under 35 <sup>o</sup>C, noe som tilsvarer farlig nedkjøling.</p><p>I et referanseforsøk av tilsvarende varighet, men uten regn og vind fullførte alle. For de fem som fullførte forøket i regn sank rektaltemperaturen jevnt fra litt etter at regnet ble skrudd på og til forsøket var avsluttet.</p><p>Da var den i gjennomsnitt nådd ca. 36,5 <sup>o</sup>C. Samtidig falt hudtemperaturen fra ca. 31 <sup>o</sup>C til 24 <sup>o</sup>C, noe som ble beskrevet som svært ubehagelig. Uten regn holdt både rektal- og hudtemperatur seg nærmest konstant.</p><p>Også i her registrerte forskerne en økning i kroppens energiomsetning på ca. 50 prosent, når man sammenlignet forsøkene med og uten regn.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200improve/v1603721146/2020-utemagasinet/tur-i-regn-crop980.jpg' alt='Fjelltur'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VANNTETT: Vann- og vindtett skallbekledning hjelper for å holde varmen i regnvær. Foto: Randulf Valle</div></p><p><strong>Varmeproduksjon</strong></p><p>Den økte energiomsetning i kroppen som gjennomgående ble registrert under forsøk i regn og vind, ble forklart ved at kroppen setter i gang prosesser for å holde kroppstemperaturen oppe når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig til å balansere det økte varmetapet.</p><p>Det betød ikke at alle forsøkspersonene skalv, men medførte uansett en kraftig økning i belastningen. Dette ble sett på som årsaken til den korte tiden til kollaps og dødsfall.</p><a></a><h4>I praksis</h4><p>Forsøkene og ulykkesrapportene er en kraftig påminnelse om hvor farlig kombinasjonen av regn, vind og kulde kan være. Samtidig er det verd å notere at dårlig bekledning også har bidratt til dødsfallene.</p><p>Det gjelder spesielt mangelen på <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/regnjakker/bergans-superlett' target='_self'>vanntett ytterplagg</a> og i enkelte tilfeller at bomullsundertøy ble brukt.</p><p>Også en moderne turbekldning med godt undertøy og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/regnjakker/test-av-lette-regnjakker' target='_self'>vanntett skallbekledning</a> vil gi dårligere isolasjon i vind og regn, men endringen vil neppe være så stor som en vil se med dårligere klesdrakt.</p><p>Fjelløpere kan være spesielt utsatt, ettersom de kan prioritere bort ekstra klær for å spare vekt. De bør være spesielt klar over at nedkjøling også påvirker fysisk yteevne.</p><p>Blir du overrasket av temperaturfall, vind og regn når du står i shorts og t-skjorte langt til fjells hjelper det ikke at du lett ville klart tilbaketuren i godvær.</p><p>Du kan like fullt kollapse på grunn av <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/hvordan-kler-man-seg-paa-en-ekspedisjon' target='_self'>den ekstra energien kroppen må bruke på å holde deg varm.</a></p><a></a><h4>Beredskap</h4><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole' target='_self'>En god rutine på tur</a> er å prøve å være forutseende og ta på ekstra klær før ruskeværet slår til. Juster i alle fall bekledningen før du blir så nedkjølt at det er vanskelig å bruke hendene.</p><p>Ha lue, votter og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dunjakker/test-av-varme-dunjakker' target='_self'>isolasjonsplagg</a> lett tilgjengelig i ryggsekken, og sørg for å ha <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/energibarer-som-ikke-fryser' target='_self'>energirik mat</a> og drikke tilgjengelig for å etterfylle det økte energitapet.</p><p>Og blir det ekstra ille, bør du søke ly og eventuelt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/fire-telt-varianter' target='_self'>sette opp camp</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-av-vindsekker' target='_self'>krype i fjellduken</a> til været har roet seg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-padfarge/v1603721147/2020-utemagasinet/kano-i-regn-crop980.jpg' alt='kano '/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VANSKELIG: Nedbør, vind og nullføre gjør det vanskelig for kroppen å holde varmen. Foto: Randulf Valle</div></p>


Vind og nedbør er noe av det vanskeligste været turfolk kan komme ut for. Hvorfor er det slik og hva gjør kombinasjonen av vind og regn med kroppen?


Dette gjør vind og regn med kroppen på tur 

<p>Marineoffiser Matt Skuse viser oss 10 ulike metoder å sette opp en tarp eller presenning. Variasjoner med ulik høyde og vinkling gir duken et bredt spekter av bruksområder.</p><p>Med rett metode kan en presenning til og med erstatte et telt. Hendige knuter og andre fiffige knep får du med på kjøpet. </p><p>En presenning gir god beskyttelse mot regn og sol, men også mot vind og snø. De fleste presenninger tåler ikke gnister, så du bør være litt forsiktig ved bålet. </p><p>Flere fordeler er at de veier betydelig mindre enn et telt, de er mer fleksible, men de gir ikke helt samme beskyttelse mot vind og regn som et telt, og ikke mot mygg..</p><a></a><h4>Hovedsakelig er det tre måter å sette opp en tarp på: </h4><ol>
<li>Høyt opp, slik at du kan stå under og får et beskyttet arbeidsområde. </li>
<li>Lavt nede, slik at du får en løsning litt som et telt.</li>
<li>Midthøyde, slik at du får et godt kompromiss mellom plass og beskyttelse.</li>
</ol><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sette-opp-tarp-foto-christian-nerdrum/7557478-1-nor-NO/sette-opp-tarp-foto-christian-nerdrum-crop660.jpg" width="660" height="371"  style="border: 0px;" alt="slik setter du opp tarp"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4>Matt Skuse sine tips om hvordan du får en god utnyttelse av presenning eller tarp:</h4><p><strong>1.</strong> Du kan sette opp presenningen direkte på bakken <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/test-av-enmannstelt' target='_self'>som et lite telt</a>. Du får ikke veldig mye plass, men det holder.</p><p><strong>2.</strong> Du kan sette opp duken som et telt, men med åpning i begge ender. Da får du også mye beskyttelse, men litt mer plass.</p><p><strong>3.</strong> Du kan også bruke presenningen til et helt annet formål, som her: Å samle regnvann. Ved å plassere en stein i et hjørne, får du strukket duken i vinkel og ledet vannet dit du ønsker. Sett en kopp i det hjørnet du leder vannet til.</p><p><strong>4.</strong> Å feste presenningen høyt oppe slik at du har ståhøyde under den gir en god del beskyttelse og samtidig god plass til å jobbe eller lage mat. Du får god beskyttelse fra sol og regn, men er relativt utsatt for vind.</p><p><strong>5.</strong> Pass på at du ikke har slark i duken. Hvis duken ikke er godt strukket får du trøbbel når det regner mye. Derfor må du stramme skikkelig når du setter opp duken. Fest tauene rundt trestammer med knuter som ikke sklir men likevel er lette å justere og lette å løsne. Ved å feste presenningen i mellomhøyde får du et godt kompromiss mellom beskyttelse, mye bevegelsesrom og rimelig god beskyttelse.  </p><p><strong>6.</strong> Setter du opp presenningen i vinkel, diagonalt mellom to trær og med festepunkter til høyre og til venstre, får du litt mer lengde ut av duken. Denne metoden egner seg godt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye' target='_self'>hvis du for eksempel skal sette opp beskyttelse for en hengekøye</a>.</p><p>Igjen er det viktig at du får strammet duken godt, slik at den ikke sægger og skaper trøbbel hvis det begynner å regne. Brett den ene delen av presenningen til side og fest den til et tre hvis det ikke regner, og brett den tilbake hvis det regner.</p><p><strong>7.</strong> Bygg-presenninger er fine saker, men sammenliknet med de som er laget for tur- og villmarksbruk kan de være litt vanskelige å få festet og strukket godt. Det er flere måter å fikse det på, men jeg liker å bruke en liten stein som jeg legger i hjørnet på duken, bretter godt rundt og så setter jeg en strikk rundt den eller knyter et tau med en åttetallsknute, og vips har du et ankerfeste i hjørnet av byggepresenningen.</p><p><strong>8.</strong> Du kan feste presenninger med strikk eller tau. Strikker er mer elastiske og gjør det lettere å få strukket duken godt, men de kan være litt farlige i bruk hvis de slipper, for da kommer de i full fart. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/10-knuter-du-boer-kunne' target='_self'>Tau er tryggere på den måten</a>, og med en liten øyekrok får du strammet litt ekstra og strukket duken godt.</p><p><strong>9.</strong> Er du <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-finner-du-en-god-leirplass' target='_self'>veldig nøye på leirområdet</a> og vil ha litt ekstra beskyttelse mot fallende kvist og kvast og kongler, så kan du sette opp et ekstra tau mellom to trær og legge en pressing over tauet. </p><p><strong>10.</strong> Det er <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole' target='_self'>lov å improvisere</a>, så du trenger ikke kjøpe en presenning som er laget spesifikt for tur- og villmark. Det finnes masse gode stoffer på markedet, både vanntette og ikke vanntette, som gir god beskyttelse og egner seg glimrende som presenning..</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-56-19/6222599-1-nor-NO/10-56-19-crop980.jpg" width="1442" height="766"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-10-28 kl. 10.50.03"  />            
    
    
    
</div><p>tjuetrevideo</p><p><strong>VILLMARKINGEN</strong></p><p><em>Programleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Villmarkingen</a> lærer han bort <em>overlevelsesteknikker, friluftstips og</em> hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte. Les <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>UTEs intervju med Matt Skuse</a></em></p>


En tarp gir raskt og enkel beskyttelse mot regn eller snø. Villmarksekspert Matt Skuse mener at en tarp eller ofte danker ut teltet. 

10 måter å sette opp tarp  

<a></a><h4>Hør på havet</h4><p>Om du lytter til bølgene som slår oppetter svabergene, kan du høre hva slags slukfarge du bør bruke i dag. </p><p>Neida, det kan du nok ikke. Men det er fint å ligge og slappe av innimellom – mens du hører på havet, måsen og tjelden – før du forstetter å kaste med stanga. </p><p>Tålmodighet er ofte <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske' target='_self'>viktig når du fisker</a>. Og når sola skinner, er det lettere å være tålmodig. Da er det deilig å bare være tilstede ved sjøen. Små pauser – mens du venter på at stimen kommer forbi eller på at bettet starter – det gjør godt for innsatsviljen. </p><p>Noen dager er det en kort og intens periode med «superbett», der fisken er skikkelig i dytten og jakter svært aktivt. Du kan få napp på nesten hvert eneste kast. Før det plutselig blir helt dødt igjen.</p><p>Andre dager biter det mer jevnt og trutt, men med en stund mellom hvert hugg. Så har du dagene da det er svært vanskelig å få fisken til å ta sluken – uansett hvor lenge du venter. Den er da lite villig til å bruke energi på å jakte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/markellfiske-lofoten/17930679-1-nor-NO/markellfiske-lofoten-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="makrellfiske makrell fiske fisking" title="BEDAGELIG: Varm dag i Lofoten. Kompisen min Martin får snart napp. Imens er det digg å bare høre på havet. Sjøens forsiktige skvulping og måsens fjerne gjalling. Foto: Jon Olav Larsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BEDAGELIG: Varm dag i Lofoten. Kompisen min Martin får snart napp. Imens er det digg å bare høre på havet. Sjøens forsiktige skvulping og måsens fjerne gjalling. Foto: Jon Olav Larsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>De vanligste fiskene i sjøen</h4><p>Når du <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske/slik-blir-du-en-enda-bedre-fisker' target='_self'>fisker med sluk</a> fra svaberg i Norge, er sei, lyr, torsk og makrell de fiske-artene som er lettest å få. Det er vanlige fisker her til lands, og de bruker synet mye under matsøk.</p><p>Noen arter – som torsk – trekker dypere mot kjøligere jaktmarker når vanntemperaturen blir høy. Makrellen derimot, den liker varme! Med sommeren kommer makrellen inn til kysten og mot land. Og den kan være bitevillig, selv når annen fisk ikke jager like aktivt. </p><p>Det gjelder bare å finne stimene! De forflytter seg fort, og kan dukke opp både inne i fjordene, skjærgården og rett ut mot storhavet. Vanligvis veier makrellen under ett kilo, men den er en rask og sterk svømmer som får det til å dirre godt i stanga. </p><p>Bruk langsmale og kompakte sluker, for eksempel Atomsilda. De kaster langt, slik at du fra svabergene dekker et større område. </p><p>Du kan gjerne benytte lett utstyr med slukvekter på rundt 20 gram. Om du vil ha ekstra kastelengde kan du gå opp til litt tyngre sluker på 30-40 gram. Lengre stenger øker kastelengden. Uansett hvilken slukvekt du går for, kan stanga gjerne være 10-11 fot. </p><p>Om sommeren liker makrellen seg i de øvre vannlagene. Let etter den på forskjellige dybder, særlig ved overflaten og noen meter ned. Varier hastigheten på innsveivingen, men generelt kan du la sluken gå ganske raskt – gjerne med små rykk.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/makreller-paa-svaberg/17930683-1-nor-NO/makreller-paa-svaberg-crop980.jpg" width="980" height="1235"  style="border: 0px;" alt="makrell fiske fisking makrellfisking" title="SOMMERMAT: Makrell fisket fra land en varm solskinnsdag i Lofoten. Fiskene ble kjølt ned ved å ha et vått håndkle rundt seg. På kvelden ble de spist med kokt potet, rømme og agurksalat. Foto: Jon Olav Larsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMERMAT: Makrell fisket fra land en varm solskinnsdag i Lofoten. Fiskene ble kjølt ned ved å ha et vått håndkle rundt seg. På kvelden ble de spist med kokt potet, rømme og agurksalat. Foto: Jon Olav Larsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Husk å ta med håndkle  </h4><p>Står lykken deg bi, får du fisk fra land. Men om du lar fangsten ligge på varme svaberg i stekende sol, kan den etter hvert bli uegnet som mat, på grunn av bakterievekst. </p><p>I sekken har jeg et gammelt hvitt badehåndkle som brukes når jeg fisker på varme dager. Det er ikke så ofte jeg tørker meg med dette håndkledet, for helst bruker jeg det til å avkjøle fisken. </p><p>Når fuktigheten i håndkledet fordamper, vil fisken under kjøles ned. På samme måte som svetting avkjøler kroppen. Når svetten som ligger på kroppen din fordamper, tar den med seg varme. </p><p>Før du legger fisken under håndkledet må du bløgge den – slik at blodet renner ut. For å bevare kvaliteten på fiskekjøttet skal fisken bløgges med en gang du får den på land. Hold den så under vann til det meste av blodet har rent ut.</p><p>Deretter tuller du fisken inn i det våte håndkledet. Du må sørge for at håndkledet er vått under hele turen, ved å helle friskt sjøvann over det. </p><p>Om du ønsker å feire fangsten med en brus, kan flaska selvsagt avkjøles sammen med fisken. I stedet for håndkle, kan du benytte en tøypose eller en striesekk. Eller om du bare får et par småfisk, så kan du bruke sokkene dine!</p>


Å dra på tur til svaberg ute ved sjøen, med fiskestanga i sekken, det er noe av det fineste jeg vet om sommeren. Her er noen tips til slukfiske fra land, og om hvordan du tar vare på fangsten i varmen.

Fisk makrell fra svaberg i sommer 

<p>Andrea (17) og jeg står spente og klare på brygga i Gressvik i Fredrikstad, med skinnende nye havkajakker. De er lastet med campingutstyr, klær, drikkevann og ikke minst masse mat. Kart og drikkeflaske er festet under dekkstrikkene, vi skyver fra land og legger kursen sørover.</p><p>I første omgang følger vi Glomma rett gjennom Fredrikstad sentrum og forbi de mange stilige trebåtene ved Isegran fartøyvernsenter. Herfra får vi hjelp av elvestrømmen og skyter fart ned langs østsiden av Kråkerøy.</p><p>Ambisjonene våre er ikke store: å nyte livet, bli bedre kjent med kajakkene og skjærgården, og gjerne finne noen fine teltplasser. </p><a></a><h3>Navigering</h3><p>Fra Fredrikstad ut til sørenden av øya Herføl ytterst i skjærgården er det i luftlinje tre mil. Det som gjør padlingen utfordrende er ikke distansene, men navigeringen i jungelen av store og mindre øyer, og hundrevis av holmer, skjær og sund. I kajakken sitter man lavt og har liten oversikt.</p><p>Det er særlig vanskelig å se inngangen til trange sund på litt avstand. Man kan bruke gps, men som imidlertid har begrenset batterikapasitet. Vi valgte gamlemåten med kart og kompass, prøving og feiling.</p><p>Vi hadde en røff plan for ruta, men med åpning for å improvisere helt underveis, ut fra der bølgene og vinden kanskje pushet oss. Full frihet!</p><p><em>Se rutebeskrivelse lengre ned i saken! </em></p><a></a><h4>
<div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8477/8150690-2-nor-NO/img_8477-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvaler rundt med kajakk" title="Det beste med å padle på Hvaler er kanskje den varierte skjærgården, med relativt korte avstander mellom øyene. Det er muligheter for all slags padling, og med mange ubebodde øyer der man kan gå i land, overnatte og være alene med havet, vinden og fuglelivet.&nbsp; FOTO: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det beste med å padle på Hvaler er kanskje den varierte skjærgården, med relativt korte avstander mellom øyene. Det er muligheter for all slags padling, og med mange ubebodde øyer der man kan gå i land, overnatte og være alene med havet, vinden og fuglelivet.&nbsp; FOTO: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div>Utstyr</h4><p>En sommertur på Hvaler er i utgangspunktet ganske soft, og man trenger ikke hardværs-utstyr. Vi brukte to enkle små telt fra Helsport og McKinley og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/sovepose/test-av-3-sesongs-soveposer-med-dun' target='_self'>tre-sesongs soveposer</a>. Vi visste at kombinasjonen av å være fuktig eller våt over tid, i kombinasjon med vind, er ganske avkjølende, og vi hadde med flere tynne ulltrøyer og vindjakker.</p><p>Buffer, lue og regnjakker som plan B. Gassbrenneren tenner kjapt, men funket ikke optimalt i vårt tilfelle, siden det var vanskelig å finne steder som er helt vindstille ute i skjærgården.</p><p>Kajakkene var fra den Fredrikstad-baserte fabrikken Seabirddesigns. Modellen Expedition LV opplevde vi som solid, veldig gjennomtenkt og velfungerende. God lastekapasitet, stødig nok for store bølger, og samtidig rask nok til lengre dagsetapper. Et behagelig sete (viktig!) og et velfungerende ror bidro til bekymringsfri padling. <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/guide-for-kjoep-av-kajakk' target='_self'>Se også UTEs kjøpsguide til kajakk</a>. </p><a></a><h4>Enkelt kosthold</h4><p>Mat på kajakktur er en utfordring, det blir fort varmt nede i pakk-lukene når sola står på og kjølevarer har veldig kort holdbarhet. Vi satset mest på tørrmat; grøt, tortilla-lefser, knekkebrød og tube-pålegg til frokost. Til middager satset vi på vakumpakket, hermetikk, eller ferske fiskekaker handlet samme dag.</p><p>Ting som ost og sjokolade smelter og brødmat, lomper og knekkebrød går gjerne i oppløsning, og man lurer på hvor lenge for eksempel salami og tubeost egentlig klarer seg utenfor kjøleskap. Men en ting oppdager man kjapt; padledager gjør deg såpass sulten at det aller meste av mat smaker bra uansett!</p><p>Det er ikke mange matbutikker på Hvaler, men langs vår rute fantes de ved Ødegårdskilen på Vesterøy, og ved Rød på Asmaløy, <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/vinterloeping-paa-hvaler' target='_self'>som også har kyststier velegnet for løping</a>.</p><p>Vi hadde med både større og mindre vannflasker for å gjøre dem lett å stue, og benyttet muligheten til å etterfylle vann når vi handlet mat. <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/broedbaking-i-kajakk' target='_self'>Brødbaking i kajakk? Slik gjør du</a>!  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8447/8150694-2-nor-NO/img_8447-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="hvaler rundt med kajakk" title="STILLE VANN: En fin dag for havpadling i Hvalers skjærgård. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILLE VANN: En fin dag for havpadling i Hvalers skjærgård. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Overnatting</h4><p>Det finnes en rekke campingplasser på Hvaler, men vi synes det er mer spennende med villcamping, der vi finner egne teltplasser. Det er to årsaker til at det ikke er så enkelt her. På de store øyene er det så mange hytter, båter og brygger som gjør at man ikke kan legge seg til overalt.</p><p>Og på de mindre øyene og holmene, er det ofte mest nakent svaberg, og lite eller ingenting av mykt/flatt underlag for å telte. Men med små telt, trenger man ikke mer enn noen få kvadratmeter, og med litt trening spotter man gjerne en teltplass fra kajakken om man leter litt.</p><a></a><h4>Vårt tips er å lete i små viker og bukter på de mellomstore øyene. Særlig spennende er det å komme seg steder der ingen andre kan gå; inn i grunne viker og gjennom virkelig trange sund. <a href='https://www.utemagasinet.no/kano/rimelig-hytteluksus-for-alle' target='_self'>Kystleden – rimelig hytteluksus for alle</a><br><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8646/8150698-2-nor-NO/img_8646-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="hvaler rundt med kajakk" title="LY: Egnet for en natt. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LY: Egnet for en natt. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div>Vindforhold på Hvaler</h4><p>Hvalerskjærgården defineres av en naken, værhard og røffere utside i sør og vest, og den mer skjermede innsiden, med skog, lune viker og flere muligheter for å legge til land.</p><p>Vi fikk padlet hele utsiden av Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy, hvor man kan beundre kilometervis med spektakulære gul-rosa svaberg, som strekker seg et godt stykke innover land. Lekkert å se på – men dette er ikke stedet å gå rundt med kajakk.</p><p>Her er det ofte dønninger som slår kraftig mot bratt fjell, og få steder det er mulig å komme i land. Vi vurderte vind og bølger nøye før vi gikk utenfor Vesterøy.</p><p>Vi fikk en blanding av lave dønninger og lokale vindbølger, som var litt ubehagelig, men ikke opplevd som farlig når man sitter i en god havkajakk. Vindvarsler fra windy.com erfarte vi som troverdige og nyttige. Mer om kajakkpadling på Hvaler <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/kajakkpadling-paa-hvaler' target='_self'>finner du her</a>.</p><a></a><h4>Båttrafikk</h4><p>Hvaler i juli, er sol, saltvann, holmer – og unektelig masse båter. På en fin sommerdag er tusener av båter på sjøen, alt fra trege snekker, smekre seilbåter, planende windsurfere, 60 fots cabincruisere, vannscootere og lynraske muskelbåter.</p><p>En kajakk blir den lille myke trafikanten i dette bildet. Stort sett holdt vi oss 20-30 meter fra land og følte oss trygge. Man kjenner seg ekstra utsatt ved kryssing av de større sundene, men opplevde hele veien båtfolket som hyggelige og hensynsfulle, mange svingte godt utenom, eller senket farten, da de skulle passere oss eller krysse foran. </p><p>Etter fem dager var vi slitne, solbrente, og forhåpentligvis en smule sterkere i armene. Det var deilig å komme hjem til dusj og seng. Men allerede har vi begynt å se på Hvalerkartet igjen – det finnes fortsatt alt for mange øyer vi ikke har undersøkt! </p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_8614/8150702-1-nor-NO/img_8614-crop1280.jpg" width="640" height="427"  style="border: 0px;" alt="hvaler rundt"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-08-10-kl.-15.30.23/8150686-1-nor-NO/skjermbilde-2020-08-10-kl.-15.30.23-crop980.jpg" width="980" height="710"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2020-08-10 kl. 15.30.23"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>HVALER</h3>
<div class="factbox">
<p>DISTANSE: 70 km</p>
<p>KART: Skjærgårdskart Hvaler 1:25 000, Nordeca</p>
<p>NYTTIGE NETTSIDER: kajakk.net, visitoestfold.com/no/fredrikstad-og-hvaler </p>
</div>
</div>


Ønsker du å oppleve naturen i Hvaler er det utvilsomt kajakk som gjelder. Her er en rapport fra to padlere etter fem dager på loffen i Vikens øyrike. 

Hvaler rundt med kajakk og sovepose

<p>– Jeg hadde aldri vært i området før, helt nytt for meg. Derfor var jeg spent på terrenget, og redd det kanskje var litt kjedelig. Men jeg ble positivt overrasket, og synes det var flotte stier, fin utsikt og høyere fjell enn jeg hadde trodd. Mange muligheter utenom der vi var også, sier fjelløper og programleder Malene Blikken Haukøy om plassene de besøkte i sesong fire av Født til å løpe. </p><p>Malene er den mest meritterte fjelløperen vi har her i Norge, og konkurrerer helt i verdenseliten med topp resultater i noen av verdens hardeste fjelløp.</p><p>I sesong to og tre tok orienterings-esset Carl Godager Kaas over stafettpinnen og lærte oss enda mer løpsteknikk. </p><p>Nå har Malene fått med seg lokale krefter, og i første innslag skal hun på løpetur med lokal-alibi Glenn Tore Løland <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/bli-med-til-himakaana-rogalands-svar-paa-trolltunga' target='_self'>til den spektakulære Himakånå</a>, som regelrett henger over Lysevatnet.</p><p>Dette er Nedstrands svar på Trolltunga.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-47/6106539-1-nor-NO/11-14-47-crop1600.jpg" width="1900" height="1069"  style="border: 0px;" alt="SPEKTAKULÆRT I SØRVEST: Født til å løpe er tilbake med Malene Blikken Haukøy, som også var programleder i den første sesongen. Her på vei til Langfoss med Glenn Tore Løland. Bilde: Magnus Roaldset Furset"  />            
    
    
    
</div><p>I andre episode skal de to til Åkrafjorden og den vanvittige Langfossen i Hordaland, som i 2011 ble kåret av en av verdens ti vakreste fosser av CNN/Budget Travel. </p><p><strong>– Litt annerledes enn det du er vant med i Sogndal?</strong></p><p>– Det er et veldig overkommelig område. Perfekt enten man vil springe fort eller ta det med ro. Her vil en kunne se og oppleve mye. Jeg likte også at det vart kort opp til skoggrensa, så en trenger ikke gå langt for å få utsikten!</p><p><strong>– Fikk du en favoritt-tur? </strong></p><p>– Det må bli Langfoss. Artig og teknisk sti, kombinert med flott utsikt på toppen og den skremmende fossen. Langfoss er nok en ganske lang og bratt tur, men da er for eksempel Himakånå en kort men spektakulær tur. Jeg tror at området kan glede både de som ønsker lengre og mer krevende turer, og de som vil nyte turen i større grad, sier Malene. </p><p>I den tredje episoden reiser vi videre sørover for å treffe Rogalands beste fjelløper, Tommy Haga, som skal vise Malene sitt rike.</p><p>Fra Kronen gård til løper de til det fantastiske utsiktsfjellet Bynuten (671 moh.) i Sandnes der du på en klarværsdag kan se hele veien til Stavanger. </p><p>Det blir dessuten en del løps-lære i denne sesongen også, med mange gode tips fra ekspertene.</p><p>Med litt lavere topper og slakere bakker, er det kanskje minst like fint å løpe i disse områdene som i fjellene lenger nord på Vestlandet, der en løpetur ofte kan innebære mer klyving enn løping.</p><p>Turene som Malene, Tommy og Glenn Tore besøker kan også gjøres relativt korte, og blir dermed tilgjengelig for de fleste. </p><p><strong>Se alle episodene av <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen' target='_self'>nettserien Født til å løpe</a>.</strong></p>


Løpeturer på Sørvestlandet er perfekt for de fleste, enten du vil springe fort eller ta det med ro. Her vil du kunne se og oppleve mye flott natur mens du beveger deg i terrenget.


Stiløping på Sørvestlandet

<p><em>Filmen ligger lenger ned i saken</em></p><p>– Stadig flere nordmenn er på vei dypere inn i skogen, og det er skikkelig bra, sier marineoffiser Matt Skuse. </p><p>I denne episoden ser vi på hvordan vi kan ta vare på naturen og bruke den på en mer bevisst og hensynsfull måte. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/aa-ferdast-sporlaust' target='_self'><em>Sporløs ferdsel</em> handler om hva vi tar med oss inn og hva vi tar med oss ut igjen</a>, og det er viktig å forstå hva begge deler innebærer.   </p><p>– Mange steder er ennå uberørt. Andre steder har bakken gress og det er ikke lengre lyng og skog. Det er to helt forskjellige måter å oppføre seg på i de to miljøene, sier han.  </p><p>Vi finner tydelige eksempler på trær hvor mennesker har brukt kniv etter bjørkenever, og øks på levende ungtrær for brensel på dagens tur. </p><p>– Når ungtrær hogges, blir det bare store igjen. Det kommer til å påvirke omgivelsene her framover. På en åpen plass som er fin for telting vil oppmuntre folk til å gjøre akkurat det samme, sier Matt. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-er-reglene-for-baal-i-naturen' target='_self'>Regelverket for bål varierer</a> med når på året og hvor du befinner deg. Derfor er det viktig å forsikre seg om det lokale regelverket der du er. På tur med Matt finner vi eksempler på både gode og stygge eksempler, og også spor av mange små bål på nesten samme sted.</p><a></a><h3><strong>Hvordan lage «usynlige» bål? </strong></h3><p>Avhengig av hvordan naturen og terrenget er der du er, finnes det løsninger for bål uten at du etterlater deg spor.</p><p>Enten du graver det ned og pynter etterpå, eller at du bygger opp og rydder når du er ferdig.</p><p>I furuskogen som vi er i nå, foretrekker Matt å bygge opp bålet. Generelt, så synes han at <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>nordmenn bruker altfor mye tid på store bål</a>. </p><a></a><h3><strong>Slik bygger du bålet opp fra bakken:</strong></h3><ul>
<li>Legg vedkubber flatt i bunnen.</li>
<li>Legg et lag med våt jord eller mose oppå dette. Disse fungerer som en brannmur nedover.</li>
<li>Gjenta, så du bygger lag på lag. </li>
<li>Bygg bålet du skal brenne.</li>
<li>Når bålet er ferdig brent dynker du det med vann. Så er det bare å legge jorden eller den resterende mosen tilbake i naturen. Kubbene tar du med deg. </li>
<li>Bakken forblir uberørt, etter kaffepausen er det så godt som umulig å se spor etter deg. </li>
</ul><p>Mange nærstående trær på etablerte leirplasser blir felt, og dette endrer lysforholdene og levevilkårne for plantene og trærne som står igjen. Vi ser også mange eksempler på at mange har brukt kniv og revet av store flak av bjørkenever, som skaper sår og skade bjørka for senere. </p><p>– Bruk fingrene, instrurer Matt, og peller av det lille han trenger for å få igang bålet.</p><a></a><h3><strong>Noen huskeregler for bærekraftig vedsanking: </strong></h3><ul>
<li>Levende ungtrær brenner dårlig.</li>
<li>Dødved brenner bedre, i tillegg til at du ikke et tre som allerede er dødt.</li>
<li>Døde trær som står skrått er tørrere enn de som ligger. Vertikale kvister brenner bedre enn de horisontale. Velg helst å sanke det som ikke berører bakken.</li>
<li>Liggende dødved er ikke bare dødt. Det er mange insekter og kryp som er avhengig av det, så ikke ta uten hensyn til dette. En <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser/test-av-nordic-pocket-saw' target='_self'>liten kjedesag kan være nyttig</a>, for å bruke kun det du må. </li>
<li>Ikke bruk kniv når du samler tørre kvister eller never. Bruk fingrene til å rive av det som er tørt. </li>
</ul><p><strong>Tips:</strong> <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/guide-til-overnatting-i-hengekoeye' target='_self'>Hengekøyeovernatting</a> er et godt alternativ om du vil campe sporløst, da du ikke ligger oppå bakken og presser vekstene der flate.</p><p>Om du ser bålplasser som har skadet natur, så forsøk å fjerne sporene etter disse, for å hindre at flere benytter den samme plassen til å brenne sitt bål.</p><p>Bruk heller etablerte fellesbålplasser for opptenning. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Se alle episodene av serien Villmarkingen</a></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14785468' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>VILLMARKINGEN</p><p><em>Programleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I nettserien Villmarkingen lærer han bort <em>overlevelsesteknikker, friluftstips og</em> hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.</em></p>


Om alle skal få oppleve urørte naturområder, må vi bruke dem på en bærekraftig måte. Hvem kan vel bedre lære oss å sette mindre avtrykk i villmarken enn en marineoffiser med respekt for alt som lever. 


Slik blir du sporløs i naturen

<p>Det er lett å la seg forvirre i jungelen av fiskestenger og ord eller uttrykk som benyttes. To-delt, mangedelt eller teleskop? Spinn eller haspel? Foam eller kork-håndtak? Toppaksjon eller helaksjon og så videre.</p><p>Vi skal forklare og forenkle så det blir lettere å velge akkurat den stangtypen du trenger til din fisketur. Med rett stang vil du kanskje finne fiskeutstyr som dekker flere typer av ditt fiske.</p><p> I denne artikkelen tar vi for oss fiskestenger <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske' target='_self'>til både ferskvannsfiske og havfiske</a> som kan egne seg til norgesferien i sommer. </p><p> </p><a></a><h4><strong>Hvor stor bør stanga være?</strong></h4><p>Før du skal ut i markedet er det greit å vite litt grunnleggende om fiskestenger. Fiskestangens lengde oppgis alltid i fot, så det er greit å ha kontroll på denne måleenheten. 1 fot = 30 cm.</p><p>Stangas kapasitet måles i antall gram på slukvekt stanga er beregnet for, for eksempel  7-20 gram. Det indikerer hvilken slukvekt stanga er beregnet for og har ingen ting med hvor stor fisk stanga kan håndtere.</p><p>Når det gjelder betegnelse på type stang så er det haspelstenger som gjelder til alt vanlig fiske som foregår fra land.</p><p>Haspelsnelle er snelletypen som henger på undersiden av stanga og er den mest funksjonelle og allsidige.</p><p>Stenger som betegnes som spinn eller med trigger er beregnes for multiplikatorsneller som sitter oppå stanga. Dette er for mer spesielt interesserte, eller når vi kommer til havfiske. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-velger-du-fiskestang-snellefeste/17868054-1-nor-NO/slik-velger-du-fiskestang-snellefeste-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="snellefeste på fiskestang" title="SNELLEFESTE: Det er to typer, klassisk skrufeste og screwdow. Foto: Henrik Strømstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNELLEFESTE: Det er to typer, klassisk skrufeste og screwdow. Foto: Henrik Strømstad</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Håndtak og snellefeste </strong></h4><p>Håndtaket på haspelstenger er i de fleste tilfeller lagd i kork, noen er laget i skumgummi, eller en kombinasjon av disse to materialene. Men håndtakets materiale eller utforming har ingen stor betydning da du bare holder i det i kasteøyeblikket.</p><p>Når det gjelder snellefeste, så har dette mye større betydning, det er tross alt rundt snellefoten og snellefeste du holder når du fisker. Det hjelper lite å ha verdens flotteste kork i håndtaket hvis snellefeste er vondt å holde rundt!</p><p>Det er to hovedtyper av snellefeste, klassisk skrufeste og screwdown. Skrufeste, hvor du skrur snelle fast med en ring og må holde rundt plasten og det gjengede partiet når du fisker.</p><p>Mens screwdown helt klart er å foretrekke, hvor du normalt skrur hele fremre del av håndtaket for å låse snella. Dette gir et langt bedre og mer behagelig grep!</p><p>Det med godt grep er ekstra viktig når der er kaldt eller du er våt på hendene, da er det ikke spesielt behagelig å måtte holde på gjengepartiet på et skrufeste. </p><p> </p><a></a><h4><strong>Aksjon</strong></h4><p>I dag har de fleste stenger en mer eller mindre grad av progressiv aksjon. Det vi si at stengene ved lett belastning kun bøyer seg i toppen og jo mer du belaster stanga jo dypere går aksjonskurven.</p><p>Til vanlig allroundfiske trenger du ikke å tenke så mye på stangas aksjon da de aller fleste stenger er forholdsvis allround. Men fisker du f.eks bare med agn vil det være fordelaktig med en stang som har helaksjon.</p><p>Dette er stenger som bøyer seg mye dypere og dermed får du en roligere bevegelse når du kaster ut. Dermed unngår du å rykke agnet av kroken i kasteøyeblikket som ville kunne skjedd med en stang som har rask aksjon.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fisketur-i-fjellet-sportsfisker/17868050-1-nor-NO/fisketur-i-fjellet-sportsfisker-crop980.jpg" width="980" height="630"  style="border: 0px;" alt="fisketur på fjellet" title="FJELLFISKE: Med fiskestang kan fjellturen bli ekstra minnerik. Foto: Henrik Strømstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLFISKE: Med fiskestang kan fjellturen bli ekstra minnerik. Foto: Henrik Strømstad</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Flerdelte stenger</strong></h4><p>Før var nesten alle stenger 2-delt, og det fungerte strålende. Men i dag lages de fleste stenger også i flerdelte varianter og spesielt 4-delt har blitt vanlig. Skal du kjøpe ny stang så anbefales en flerdelt stang.</p><p>De er utrolig mye enklere å ha med seg på reise enten det er snakk om fly, tog eller bil. For ikke å snakke om når du er på tur, en 4-delt stang kan du ha enten oppi sekken eller på siden av sekken uten at den er i veien.</p><p>Når stanga ikke er i veien vil du også ha lettere for å ta den med deg på tur. En flerdelt stang koster litt mer enn en to-delt stang, men det er de verdt. Men skal du ha en stang som skal stå fast på hytta eller lignende kan du like gjerne ha en 2-delt stang.</p><a></a><h4><strong>Teleskopstenger</strong></h4><p>Teleskopstenger er veldig praktiske da de slått sammen blir svært kompakte og enkle å ha med seg på tur. Men kvaliteten er sjelden på samme nivå som vanlige stenger og de vil ikke holde like mange fisketurer.</p><p>De finnes heller ikke i mange forskjellige varianter og er vanligst i lengder mellom fra 7 til 8 fot. Men fisker du lite og vil ha en enkel stang med deg på tur er det absolutt et alternativ.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/teleskopstang-sett/17868058-1-nor-NO/teleskopstang-sett-crop980.jpg" width="980" height="580"  style="border: 0px;" alt="teleskopstang sett" title="ANVENDELIG: Teleskopstang selges ofte som sett. Foto: Henrik Strømstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ANVENDELIG: Teleskopstang selges ofte som sett. Foto: Henrik Strømstad</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Lett ferskvannsfiske</strong></p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fiske/paa-tur-med-fiskestanga' target='_self'>Til lett allround ferskvannsfiske</a> etter arter som ørret, røye og abbor vil vi anbefale en haspelstang på 7 til 8 fots lengde og som tar slukvekter innenfor området 5 til 15gr. Da har du en stang som passer like bra til abborfiske i skogstjern som ørretfiske i høyfjellet.</p><p>Denne stanglengden er perfekt til de presise kastene, samtidig er den ikke lengre enn at den fint kan brukes der det er tettere vegetasjon. Som bonus er dette også en lengde som passer perfekt til fiske <a href='https://www.utemagasinet.no/kano' target='_self'>fra kano</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>kajakk</a>. Blir stanga for lang blir den vanskeligere å håndtere og det blir mer vrient å lande fisk. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lett-ferskvannsfiske-fiskestang/17868074-1-nor-NO/lett-ferskvannsfiske-fiskestang-crop980.jpg" width="980" height="277"  style="border: 0px;" alt="lett ferskvannsfiske"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Tungt ferskvannsfiske</strong></p><p>Til tungt ferskvannsfiske etter arter som gjedde og laks anbefaler vi en haspelstang på 9 til 11 fots lengde og som tar slukvekter et sted mellom 20 og 60 gram.</p><p>Da har du mulighet til å kaste med store sluker og wobblere samtidig som lengden på stanga gir deg lange kast. Disse stengene er også forholdsvis stive noe som trengs for å kunne gi tilslag når storlaksen eller gjedda biter. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sportsfisker-siluett/17868078-1-nor-NO/sportsfisker-siluett-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Ferskvannsfiske" title="FERSKVANNSFISKE: En stille kveld ved vannet. Foto: Henrik Strømstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FERSKVANNSFISKE: En stille kveld ved vannet. Foto: Henrik Strømstad</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Fiskestang til havfiske</strong></h2><p>Til havfiske brukes ikke haspelsneller men multiplikator-eller havfiskesneller som sitter oppå stanga.<a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler/paa-fisketur-langs-helgeland' target='_self'> Under havfiske</a> skal man aldri kaste ut agnet, men slippe det rett ned. Det er også snakk om mye tynge vekter som gir stor belastning, derfor også andre krav til utstyret.</p><p><strong>Lett kystfiske</strong></p><p>Til lett sjøfiske etter arter som makrell, sjøørret og sei anbefaler vi en haspelstang på 9 fot som tar slukvekter innenfor området 7 til 30 gram.</p><p>Denne stanglengden gir deg lange kast selv i vind og slukvekten passer for å overflatefiske med sildesluker og stingsild.</p><p>Lengden på stanga gir deg også mulighet til å styre fisken utenom tang og tare når den nærmer seg land. </p><p><strong> </strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lett-havfiske-fiskestang/17868062-1-nor-NO/lett-havfiske-fiskestang-crop980.jpg" width="980" height="222"  style="border: 0px;" alt="havfiske lett fiskestang" title="HAVFISKE: Til lett kystfiske" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HAVFISKE: Til lett kystfiske</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Tungt svabergsfiske</strong></p><p>Til det tyngre svabergfisket etter litt større torsk og storsei må du også ha en kraftigere haspelstangstang får å kunne kaste med tyngre sluker og for å komme ned på dypere vann.</p><p>Til dette fisket anbefaler vi på samme måte som til det tyngre ferskvannsfisket en stang på 9 til 11 fots lengde og som tar slukvekter et sted mellom 20 og 60 gram. </p><p><strong>  </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ferskvannsfiske-tungt-svaberg-fiskestang/17868070-1-nor-NO/ferskvannsfiske-tungt-svaberg-fiskestang-crop980.jpg" width="980" height="227"  style="border: 0px;" alt="tungt svaberg fiskestang"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Havfiske fra båt </strong></p><p>Til <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/robaat-guiden' target='_self'>havfiske fra båt</a> kan vi skille mellom det litt lettere fisket fra åpen båt i fjorder og kystnære farvann og det tyngre fisket på åpent hav. Til det lette havfisket klarer du deg fint med en havfiskestang på rundt 6 fot som tar pilkevekter opp til 300 eller 400 gram.</p><p>Skal du ut på åpent hav, trenger du kraftigere utstyr for å fiske på større dybder og da vil en havfiskestang på 7 til 8 fot som tar pilkevekter opp til 500 gram være det rette valget.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-velger-du-fiskestang-tungt-havfiske/17868066-1-nor-NO/slik-velger-du-fiskestang-tungt-havfiske-crop980.jpg" width="980" height="129"  style="border: 0px;" alt="fiskestang til tungt havfiske"  />            
    
    
    
</div>


Valg av fiskestang  trenger ikke være vanskelig, men rett valg av utstyr gir mye større fiskeglede. Her er vår guide til fiskestenger.

Har du ambisjoner om å prøve fiskelykken i sommer? Da bør du lese vår guide til valg av fiskestang. Det trenger ikke være vanskelig, men rett valg av utstyr gir mye større fiskeglede.

Slik velger du fiskestang

Hvilken fiskestang bør du ha? 

<p>Utviklingen innen bæremeiser for barn kan minne litt om barnet selv, den står ikke akkurat stille, og det er toppmodellene det selges flest av.   </p><p>Det som kjennetegner de mest avanserte bæremeisene, er finesser som knapt var påtenkt for en generasjon siden. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-baeremeiser-2/17895618-1-nor-NO/test-av-baeremeiser-crop980.jpg" width="980" height="1172"  style="border: 0px;" alt="test av bæremeiser"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Hva kjennetegner toppmodellene?</h3><p>UTE-redaksjonen har lang fartstid med å <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/baeremeiser/vi-har-testet-fem-baeremeiser' target='_blank'>teste bæremeiser</a>, og bæremeisene i denne testen minner mer om moderne ryggsekker enn bæreløsninger for urban vandring. </p><p>Alle produsentene har lang erfaring med ryggsekker, noe som også preger bæremeisenes bæresystemer, med sterk polstring og ergonomiske løsninger.</p><p>Alle bæremeisene i denne testen er selvstående ved hjelp av bøyler som klappes ut ved ståing og inn ved bæring. </p><p>Det å sette fra seg bæremeis med barn i, bør man være forsiktig med. Både ujevnt underlag og barnets bevegelser kan gjøre at meisen kan velte. En løsning her kan være å ha med en karabin for å forankre meisen hvis det skulle være behov for det.</p><p><strong>Mange vil være</strong> opptatt av vekt på bæremeisen, og det er små vektforskjeller mellom de ulike modellene.</p><p>Når det gjelder bæresystem og praktiske løsninger, går det et skille mellom Osprey og Thule på den ene siden, og Bergans og Deuter på den andre.</p><p>De førstnevnte har plass til mye bagasje, og gjør at én voksen med barn på ryggen også kan få med seg alt som trengs av mat, drikke, klær og bleier for en dagstur for seg selv, barnet og eventuelt et søsken.</p><p>Bergans og Deuter tillater begrenset med bagasje, og selv om det gir noe mer plass til større barn i meisen, betyr det at man nesten må ha med en annen rygg med sekk på, for å få med det nødvendige hvis man skal på noe lengre enn enn kort rusletur.</p><a></a><h3>Hva er viktig ved kjøp av bæremeis? </h3><p>Hvis du ser for deg å bruke bæremeisen til turer i skogen og på fjellet, er det en fordel med bagasjerom til ekstra klær, bleier, proviant og annet.   </p><p>Det er også en fordel om ryggen lett kan justeres mellom ulike bærere, slik at flere kan bruke den samme meisen. </p><p>Om barnet vil veksle mellom å gå selv, slappe av litt i meisen, eller kanskje ta en liten lur, bør det være behagelig for barnet å hvile. </p><p>Det er også en fordel om bæremeisen i seg selv ikke veier for mye. </p><p>Det finnes lettere og mindre avanserte bæremeiser på markedet enn de som er testet her. </p><p>Mange vil også sette pris på at bæremeisen er lett å komprimere og pakkes sammen om den skal tas med i bil eller annen reise. Og hvis kvaliteten er god, er det ikke uvanlig at bæremeisen kan gå i arv eller havne på bruktmarkedet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-baeremeiser_familie/8370686-1-nor-NO/test-av-baeremeiser_familie-crop1280.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="Test av bæremeiser 2020" title="TESTLAGET: Friluftsflokken på testtur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TESTLAGET: Friluftsflokken på testtur.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Testens kriterier   </strong></h2><p>UTE har testet bæremeiser fra Bergans, Deuter, Osprey og Thule, med utgangspunkt i fire kriterier:   </p><p>• Bærekomfort – hvordan opplever bærere av ulike størrelser den, er det lett å justere etter hvem som bærer etc.    </p><p>• Tekniske løsninger – materialvalg, festemekanismer, sikkerhet  </p><p>• Praktiske løsninger – bagasjeplass, lommer, solskjerm, regntrekk etc. </p><p>• Barnets komfort – hvordan har barnet det i meisen, soveposisjon etc. </p><p>• Vekt  og mål er våre egne.  </p><div class="factboxwrap">
<h3>Når kan barnet sitte i bæremeis?</h3>
<div class="factbox">
<p>Noen barn kan sitte selv fra de er 6-7 måneder gamle, mens andre venter til de er nærmere året. Barnet bør kunne sitte selv før det havner i bæremeisen, dette fordi skjelettet ennå ikke er ferdig utviklet. </p>
<p>Det finnes mange ulike bæreløsninger for barnet den første tiden, som bæreseler og bæresjal. Det blir gjerne sagt at hvis barnet sitte uten støtte i ti minutter, så kan det også sitte i en bæremeis i ti minutter. </p>
</div>
</div><a></a><h2><strong>Slik har vi testet </strong></h2><p>Testlaget er sammensatt av småbarnsforeldre som er vant med å gå turer av ymse slag, både i skogen og på fjellet.  </p><p>Medtestere i denne runden har vært Nina Volstad og Oliver Halvorsrød. De bruker mye tid på friluftsliv, og de har i løpet av de siste årene brukt bæremeis svært hyppig, både på dagsturer og teltturer over flere dager. </p><p>Nina og Oliver har skrevet boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'>boka Utenetter</a>, og mange vil kjenne dem igjen som @friluftsflokken på Instagram. På ryggen har de byttet på å bære Leonora på tre år (ca 14 kg) og Bo på 1,5 år (ca 11 kg). </p>


Hvilken bæremeis er best? UTE har testet fire bæremeiser i premium-klassen, fra produsenter som Bergans, Deuter, Thule og Osprey. 

Hvilken bæremeis er best? UTE har testet fire bæremeiser i premium-klassen, fra ryggsekk-produsentene Bergans, Deuter, Thule og Osprey. 

Test av gode bæremeiser   

Test av toppmodellene innen bæremeiser  

<p>Overnatting i hengekøye er blitt veldig populært. Det er ikke så komplisert å få hengt opp en hengekøye, men skal du overnatte, blir du straks litt mer opptatt av å få en optimal form på køya. Her får du fem triks til hvordan du rigger hengekøya. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursoestre_5/6733465-1-nor-NO/tursoestre_5-crop1600.jpg" width="1600" height="955"  style="border: 0px;" alt="FIN BUE: Disse tipsene finner du også i boka Kortreist, av Hege og Stine Schulz Heireng, Gyldendal. Illustrasjon: David Keeping" title="FIN BUE: Dette tipset finner du også i boka Kortreist, av Hege og Stine Schulz Heireng, Gyldendal. Illustrasjon: David Keeping" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN BUE: Dette tipset finner du også i boka Kortreist, av Hege og Stine Schulz Heireng, Gyldendal. Illustrasjon: David Keeping</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Fem gode tips for å henge opp hengekøye</strong></h2><a></a><h3><strong>1. Velg egnete trær </strong></h3><p>Finn to solide og stødige trær som står ca. 3-5 meter fra hverandre. Tykkelsen på treet bør tilsvare tykkelsen på låret ditt. Sjekk at det ikke henger døde eller løse grener over deg.</p><a></a><h3><strong>2. Fest køya vannrett </strong></h3><p>Start gjerne med å feste opphengstauene på trærne snaue 2 meter over bakken og juster deretter høyden.</p><a></a><h3><strong>3. Finn din bue </strong></h3><p>For at du skal kunne ligge flatest mulig, bør samlehengekøya festes i en ganske slak bue. Dersom du fester opphengstauet slik at det holder omtrent 60 graders vinkel mot trestammen, så vil køya bli så slakk at du kan sove  diagonalt i den. Vår erfaring er at det varierer hvor godt du ligger i de ulike køyene er utviklet for diagonalsoving. Det aller viktigste er at du finner en bue som passer for deg.</p><a></a><h3><strong>4. Bruk trevennlige opphengsstropper</strong></h3><p>Velg tykke, flate slynger som sprer vekten av personen i hengekøya over en større flate på treet. De tynne opphengstauene som følger med mange køyer, kan skade barken eller trærne. </p><a></a><h3><strong>5. Husk nok bakkeklaring</strong></h3><p>Hengekøya siger alltid noe ned i løpet av natten. Fest derfor køya slik at det er omtrent 50 cm klaring fra bunn av køya og ned til bakken, når du selv ligger i køya.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/test-av-lette-smarte-hengekoeyer' target='_self'>Test av de letteste hengekøyene</a></p>


Hvordan sove godt i hengekøya? Her er fem gode tips for henge opp hengekøyen og hvordan du kan feste den for å få en perfekt bue for overnatting.

Slik setter du opp en hengekøye

<p>Romsdalen har de siste årene fått enorm oppmerksomhet gjennom en rekke filmer, tv-produksjoner og ikke minst i sosiale medier.</p><p>Denne oppmerksomheten er gull verdt for det lokale reiselivet, men effekten gjør også at de mest populære fjellturene har blitt enda mer populære.</p><p>På travle dager kan man oppleve å måtte vente i timesvis <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/rampestreken-i-romsdalen' target='_self'>for et bilde på Rampestreken</a>, eller man blir gående i kø på de mest utsatte partiene <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/16-observasjoner-fra-romsdalseggen' target='_self'>over Romsdalseggen</a>.</p><p>Med åpningen av den nye gondolen fra cruisebåtkaia opp på Nesaksla vil nok trafikken tilta ytterligere her i tiden fremover. </p><p>Heldigvis har <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen' target='_self'>Romsdalen en lang rekke spektakulære turer</a> der du nesten garantert slipper å gå i kø, selv på de mest travle dagene.</p><p>Her får du tre varierte turforslag i minst like flotte omgivelser som de mest populære i dette området.</p><a></a><h4><strong>Lett fjelltur </strong></h4><a></a><h2><strong>Randsetfjellet (525 moh.) Rødven </strong></h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjelltur-til-randsetfjellet-matti-bernitz/17902511-1-nor-NO/fjelltur-til-randsetfjellet-matti-bernitz-crop980.jpg" width="834" height="556"  style="border: 0px;" alt="fjelltur til randsetfjellet" title="BARNEVENNLIG: I god fart på veg mot Randsetfjellet. Foto: Matti Bernitz Pedersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BARNEVENNLIG: I god fart på veg mot Randsetfjellet. Foto: Matti Bernitz Pedersen</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Distanse:</strong> 4 km (rundtur)</p><p><strong>Antall høydemeter: </strong>250 m<strong> </strong></p><p><strong>Tid: </strong>1,5 timer</p><p><strong>Vanskelighetsgrad: </strong>Enkel-middels </p><p>Fjellene på Nordsida av Åndalsnes varierer fra spisse alpine klatretopper, til snille, kystnære åskammer.</p><p>Og på halvøya Rødven, på veien mot Molde, kan man velge blant en rekke enklere turer, med fantastisk utsikt mot både snødekte fjell og storhavet. </p><p>Randsetfjellet er en lett tilgjengelig og godt merket tursti, en barnevennlig rundtur på ca. 4 kilometer.</p><p>Totalt er det 250 meter stigning, og man bør beregne 1,5 – 2 timer på turen. Sesongen er lang ute på kystfjellene, og her kan det være bart fra mars til desember.</p><p>Å nyte solnedgangen fra toppen av Randsetfjellet, og se solen duppe ned i havet utenfor Molde, mens de høye fjellene sørover ligger badet i kveldslys er en spesielt flott opplevelse. </p><p>Omtrent 20 minutters kjøring på FV64 mot Molde tar deg til avkjøringen vestover mot Eidsbygda og Rødven. Halvøya strekker seg nordvestover helt fra Klungnes, og spesielt vestsiden av halvøya har spektakulære fjell som stuper 6-700 meter rett ned i Romsdalsfjorden. </p><p>Helt nord på halvøya ligger to lett tilgjengelige og populære turmål, toppene Skåla, også kalt Litleoksen, (667moh) og Randsetfjellet (525moh). Begge med fantastisk utsikt både utover mot Molde og storhavet, og innover mot fjellene i Måndalen, Innfjorden og Romsdalen.</p><p>Begge disse turene har start fra Landresetra, ca 10 km etter avkjøring fra FV64 ved Lerheimskrysset retning Rødven, og har parkering langs bomveien. Turene kan også fint kombineres i én rundtur, som da blir omtrent 8 km, og 650 høydemeter.</p><p>Turen til Randsetfjellet starter langs grusvei nordvestover et par hundre meter, der man møter et tredelt traktorveikryss.</p><p>Fortsett på traktorveien rett frem gjennom skogen, som etterhvert går over i en tydelig sti når man nærmer seg ryggen på Ramnhaugen.</p><p>Både traktorveien og stien er lettgått, og <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn' target='_self'>egner seg fint for familier og barn</a>. </p><p>Stien bølger seg frem langs ryggen vestover, og utsikten mot fjorden blir stadig flottere. Når man nærmer seg toppen, kommer også mer av fjellene sørover til syne, og rasteplassen på toppen av Randsetfjellet er et perfekt sted å ta en pause og nyte panoramaet rundt seg.</p><p>Stien følger så ryggen videre vestover, før den dreier sørover, og litt brattere ned i skogen mot Landredalen med Skåla midt imot. Etterhvert møter stien traktorveien fra Landresetra, og denne følges tilbake til parkeringen.</p><p>Ønsker man å forlenge turen, fortsetter man direkte fra parkeringa forbi husene som utgjør Landresetra og opp ryggen på Skåla vestover.</p><p>Denne stien er noe mer krevende enn på Randsetfjellet, men gir en fantastisk belønning i form av svært luftige utsiktspunkt ved toppen (667 moh).</p><p>Etter toppen fortsetter stien nordvestover, og ved juvet Gjøldøra stuper fjellet rett ned i Romsdalsfjorden. Et svært luftig og spektakulært skue, og rett sørover ligger Måndalsfjellene Blåstolen (1111 moh.) og Trollstolen (1141 moh.) med enorme loddrette stup ut mot fjorden.</p><p>Etter dette dreier stien østover, ned i Landredalen, der den møter grusveien tilbake til parkering.</p><p>Denne ekstra runden er 4,7 kilometer, har 425 meter stigning og tar 1,5 til 2 timer, men den er absolutt verdt den ekstra innsatsen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/randsetfjellet-kart/17883031-1-nor-NO/randsetfjellet-kart-crop980.png" width="980" height="931"  style="border: 0px;" alt="randsetfjellet romsdalen"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Middels krevende fjelltur </strong></h3><a></a><h2>
<strong>Norafjellet (957 moh.</strong><strong>)</strong><strong> Isterdalen</strong>
</h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norafjellet-foto-mattibernitz/17883053-1-nor-NO/norafjellet-foto-mattibernitz-crop1280.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="Nordfjellet Matti Bernitz Pedersen"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Distanse: 6,5 km t/r</strong></p><p><strong>Antall høydemeter: 900  </strong></p><p><strong>Tid. Ca. 4 timer</strong></p><p><strong>Vanskelighetsgrad: </strong>Middels</p><p>Akkurat der Trollveggen slutter og Romsdalen møter Isterdalen, dalen med den populære turistveien Trollstigen innerst, ligger Norafjellet.</p><p>Omkranset av ville fjell og grønn fjord er det et vakkert turmål, om enn ikke så veldig mye besøkt, til tross for en god sti og fantastisk utsikt. </p><p>Turen har stort sett jevn, ganske bratt stigning, og starter ved Trollstigen Resort, i krysset der Fv 63 mot Trollstigen møter veien fra Brønnsletta.</p><p>Stien er tydelig og godt merket til Orabotn og Norafjellet. Den går først gjennom litt tett skog, før man etter et par bratte kneiker er oppe på ryggen mot Soggeberget, og på noen utsiktspunkt får flott utsikt tilbake mot Åndalsnes og hele Romsdalseggen.</p><p>Etter Orabotnen (450moh) følger stien kanten av ryggen, og like før skoggrensa går stien til venstre ut mot neste rygg, der <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/fjelltur-til-blaanebba-med-barn' target='_self'>Blånebba</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/fem-fjell-du-boer-kunne-i-romsdalen' target='_self'>Vengetind</a> lager et vakkert bakteppe. Her er normalt sett siste mulighet for vannpåfyll på turen.</p><p>Derfra slynger stien seg bratt opp på en blanding av svapartier og litt myrterreng, før den flater ut, og Trolltindane og Adelsbreen dukker opp foran til høyre.</p><p>Derfra følger stien ryggen bort til varden på 957 moh. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepetur-til-norafjellet' target='_self'>På toppen av Norafjellet</a> ligger det flere vakre små vann, som speiler panoramautsikten mot Trolltindane, Adelsbreen, Romsdalshorn, Romsdalseggen, Åndalsnes, og fjorden. </p><p>Vil man komme enda tettere på Trollveggen kan man fortsette turen ca 2 kilometer til Adelsfjellet 1321 moh, eller videre langs Adelsbreen til Nordre Trolltind 1452 moh, der man ser rett inn i Trollveggen.</p><p>Returen går samme vei.</p><a></a><h4><strong>Krevende fjelltur </strong></h4><a></a><h2><strong>Saufonnholet-Middagsfjellet-Kvanndalen</strong></h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/saufonnholet-kvanndalen18/17883061-1-nor-NO/saufonnholet-kvanndalen18-crop1280.jpg" width="1280" height="746"  style="border: 0px;" alt="saufonnholet kvanndalen Romsdalen fjelltur"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Distanse: </strong>11 km én vei</p><p><strong>Antall høydemeter: </strong>1000 høydemeter</p><p><strong>Tid: </strong>4-5 timer</p><p><strong>Vanskelighetsgrad: </strong>Krevende med noe klyving</p><p> </p><p>Det aller høyeste, og et av det mest markante fjellene i Romsdalen er Store Vengetind (1852 moh).</p><p>Fjellet er synlig fra store deler av regionen, og Vengedalen ved foten av fjellet er en av de mest besøkte dalene, ettersom starten på Romsdalseggen går nettopp herfra.</p><p>Baksiden av Vengetindan derimot er ikke like mye besøkt, men faktisk er dette området kanskje et av de aller mest spektakulære i hele Romsdalen.</p><p>Kvanndalen, som strekker seg fra Erstaddalen og opp til Kvanndalstind og Vengetind-massivene er svært alpint, med fantastiske brefall, kvasse fjellrygger og en frodig dalbunn. Området er mindre besøkt enn mange av de mest kjente turene i området, så her kan man risikere å ikke møte på en eneste fjellvandrer.</p><p>En flott rundtur i området, med en bratt og svært spektakulær start, er opp Saufonnholet  over Middagsfjellet, og ned i Kvanndalen.</p><p> </p><p>Turen starter fra parkering innerst i Erstaddalen (bomvei), hvor man først krysser broen over elva og følger merket sti og traktorvei i et tørrlagt elveløp.</p><p>Deretter fortsetter stien ganske bratt opp gjennom skogen, før den over tregrensa legger seg litt i terrenget, og tar deg inn til elva og det bratteste partiet på turen, Saufonnholet.</p><p>Dette er en svært luftig sti som innebærer enkel klyving, men den er godt sikret med både kjetting, wire og endel stigetrinn. Dette bratte partiet følger elva oppover, og det kan være lurt å unngå de aller våteste dagene med enten snøsmelting eller regn, da det kan bli både svært vått og glatt her. </p><p>Etter omtrent 250 høydemeter i det bratte partiet flater stien ut i ura mot toppen av skaret. Her møter man Saufonnvatnet, med Saufonnhytta helt i nordenden.</p><p>Stien videre er godt merket og følger så kanten av vannet gjennom steinura, før den stiger igjen, med et par bratte og litt luftige partier opp mot Middagsvatnet med Middagsfjellhytta også i nordenden.</p><p>Herfra kan man ta en avstikker til høyre opp til varden på Middagsfjellet (1.159moh) som gir flott utsikt tilbake mot Isfjorden. Ellers fortsetter man videre på litt utydelig sti langs vannet, og krysser elva før stien stiger opp mot kanten over til Kvanndalen på ca 1.050 moh. Tidlig på sesongen kan det her ligge endel snø som skjuler stien, så vær nøye med veivalget, for det går bratt ned i Kvanndalen på andre siden.</p><p>Fra ryggen får man fantastisk utsikt <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/venjetindtraversen-i-september' target='_self'>inn i de svært alpine toppene i Vengetindane</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/fem-flotte-fjell-i-romsdalen' target='_self'>Kvanndalstind</a>. Her klistrer hengebreene seg fast til fjellsidene under spisse tinderekker og pinnakler, og gir et innblikk i et for mange ukjent område av Romsdalen. </p><p>På ryggen krysser man et sauegjerdet, og tar seg videre ned en bratt sti som slynger seg nedover lia ned i Kvanndalen, på skrå mot venstre innunder Kvanndalstind. Stien går gjennom noen løse partier og ur, så merkingen kan tidvis være dårlig.</p><p>Vel nede i dalen følger man så sti nedover den frodige Kvanndalen forbi Russersteien, til brua ved Dale.</p><p>Russersteien er en enorm steinblokk i bunnen av dalen, som har fått sitt navn etter at en russisk krigsfange, Dimitrij Tsjerkasov, på flukt fra fangeleiren i Isfjorden, ved hjelp av lokale fjellfolk, gjemte seg her i en lang periode under krigen, før han fikk hjelp til å flykte videre over fjellet mot Bjorli og Sandgrovbotnen.</p><p>Etter russersteien fortsetter stien i bunnen av dalen, og det siste stykket ned i Erstaddalen følger men traktorveg. Turen kan gåes i begge retninger, men det anbefales sterkt å gå opp Saufonnholet.</p>


Ved de mest kjente attraksjonene i Romsdalen danner det seg fort kø i høysesongen. Her er tre turforslag til i Romsdalen, som alle innbyr med variert og flott utsikt. 

Tre flotte fjellturer i Romsdalen

Tips til køfrie turer i Romsdalen

<p><em>Filmen ligger lenger ned i teksten</em></p><p>Kajakken er en romslig turkompis med plass til stor oppakning. Den tilrettelegger for at du kan dra på lange turer med mål om flere overnattinger. Men pakker du feil, kan fartøyet bli vond å ha med å gjøre og vanskeligere å manøvrere.</p><p>Dessuten bør du tenke over hva slag utstyr det kan være lurt å ha dobbelt av, samt å ha en plan for hvor i kajakken det er smart å plassere de forskjellige tingene. I denne episoden av Havpadleskolen går vi gjennom de viktigste prinsippene.</p><p>Det fine med <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>kajakk som framkomstmiddel</a> er at du kan komme deg til <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/hit-kommer-du-kun-med-kajakk' target='_self'>steder du ellers ikke ville kommet til</a> på annet vis. Havnære øyområder på <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/seks-fine-padleturer-paa-vestlandet' target='_self'>Vestlandet </a>er særlig egnet for kajakkpadlere. På <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/havpadling-paa-helgeland' target='_self'>Helgeland</a> har de lang tradisjon for å ta imot padleturister, og også i Oslofjorden er det blitt mer tilrettelagt for padlerne, med <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/slik-blir-den-nye-padleleden-i-vestfold-og-telemark' target='_self'>padleleden</a>, tilrettelagt for kystfriluftsliv med enkle midler.  </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/havpadleskolen' target='_self'><strong>Her finner du alt fra nettserien Havpadleskolen</strong></a></p><a></a><h2>Hovedprinsippet når du skal laste opp kajakken er: </h2><p>• <strong>De tyngste utstyret skal pakkes nært kroppen</strong></p><p>Vann, eller teltutstyr for eksempel, kan pakkes nært der du sitter. </p><p>• <strong>Det lettere utstyret pakker du enten foran eller bak i kajakken  </strong></p><p>Sovepose og tørre klær kan være lurt å plassere bakerst i kajakken, hvis det plutselig skulle bli lekkasje. </p><p>• <strong>Liggeunderlag, teltstenger etc. kan legges foran i båten</strong></p><p>Det som ikke må bli vått, bør pakkes i drybag. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12392170' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><a></a><h3><strong>UTES PADLESKOLE</strong></h3><p><em>Utes padleekspert, Kristoffer Vandbakk har tredd inn i rollen som programleder og skal lede serien gjennom åtte innslag spekket med viktige og spennende temaene innen havkajakkpadling. Selv om sesongen er over for mange, velger vi å holde på prinsippene om at det ikke finnes noe som kalles sesongslutt. I stedet skal vi senere snakke om hva som skal til for å padle trygt og komfortabelt vinterstid. </em></p><p><em> </em></p>


Hva skal med, og hvor bør du laste opp kajakken når du skal ha med? Her får du gode råd til hvor du pakker primus, mat, telt og klær til neste padletur. 

Slik pakker du kajakken

Unngå å laste kajakken feil 

<p>Å kunne en god knute eller to er ekstremt nyttig når man skal slå leir i naturen. Gjennom bittelitt speiding og veldig mye seiling har Oliver opparbeidet seg en over snittet stor interesse for knuter og tau. </p><p>Han knytter og fester og henger opp til sjøs og til skogs og i garasjen og i boden og alle andre steder der ting skal festes. Han har til og med blitt tatt på fersken i å lage avanserte knuter bare for moro skyld og tidsfordriv.</p><p>Han kan flere knuter enn han har fingre og tær, og mener selv han har imponert damer i hopetall med dette oppgjennom. <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatrekultur/klatrefilmer/en-sang-om-knuter' target='_self'>Ylvis-brødrene trakk fram knuter som noe imponerende for en tid tilbake!</a></p><p>Men heldigvis, for å dekke behovene i en leir, trenger du bare å kunne et par knuter. De vi foreslår, er raske å lage og enkle å åpne opp igjen. De er spesielt gode på tynne tau som det er vanlig å bruke på tur, som teltbarduner og tørkesnorer.</p><blockquote><p>Barn synes ofte tau og knuter er kjem­pegøy! Det kan være en fin aktivitet å sitte sammen og trene litt.</p></blockquote><p>En god øvelse barna kan begynne med er å øve på å knytte rundt låret heller enn et tre. Da har man anledning til å sitte, og det er lettere å holde på lenge i fred og ro.</p><p>Når du setter i gang barna med tau, er det samtidig viktig å minne dem på at de aldri skal legge tau eller lignende om halsen på seg selv eller andre, eller prøve å henge hverandre opp på noe vis. Da kan nifse kvelningssituasjoner oppstå.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baatmanskjop-1/8399691-1-nor-NO/baatmanskjop-1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Båtmannsknop knute 1" title="Steg 1 og 2 for båtmannsknop" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 1 og 2 for båtmannsknop</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>BÅTMANNSKNOP</h4><p>Båtmannsknopen er enkel, men kan bli til en kjerringknute som er vanskelig å få opp dersom du ikke passer på retningen. Når den er gjort riktig, ligger den flatt, fint og symmetrisk.</p><p><strong>1 </strong>Start som om du skal knytte skolisser. Lag den første kryssingen på skolisseknuten – den før sløyfene.</p><p><strong>2 </strong>Gjenta, men pass på at tauendene nå går over og under hverandre i omvendt retning av forrige gang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baatmansknop-2/8404195-1-nor-NO/baatmansknop-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvordan knyte båtmannsknop" title="Steg 3 og 4 for knyting av båtmannsknop" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 3 og 4 for knyting av båtmannsknop</div>            
    
    
    
</div><p><strong>3 </strong>Sjekk at knuten er flat og symmetrisk.</p><p><strong>4 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Til å skjøte (feste sammen) to tau av lignende tykkelse og materiale. Slik kan du få et langt tau av to korte.</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: «Knekk» knuten på midten så den løsner.</strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>Fast og fri ende</h3>
<div class="factbox">
<p>For å forklare en knute er vi avhengige av å snakke om fast og fri ende på tauet.</p>
<p><strong>Den frie enden </strong>er den enden du knytter knuten med, altså den enden som skal bevege seg over, under og rundt for å lage knuten.</p>
<p><strong>Den faste enden </strong>er den delen av tauet som strekker seg bort fra knuten.</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/attetallsknop1/8407754-1-nor-NO/attetallsknop1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Knyting av åttetallsknop guide" title="Åttetallsknop, steg 1 og 2." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Åttetallsknop, steg 1 og 2.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>ÅTTETALLSKNOP</h4><p>Denne knuten er veldig enkel. Den kalles også «klatreknute», siden den brukes til å feste tauet til klatreselen. <a href='https://www.norsk-klatring.no/sikkerhet/knuter-for-klatring' target='_self'>Her kan du lese mer om klatreknuter</a>. Den kan knyttes med enkelt tau for å lage stoppknute i en ende, og med dobbelt tau (tau lagt i U) for å lage løkke.</p><p><strong>1 </strong>Skal du knytte med dobbelt tau, bretter du først den frie enden til en U.</p><p><strong>2 </strong>Tauenden, eller bunnen av U-en om du bruker dobbelt tau, føres over den faste enden, og så tilbake under den faste enden. Du har nå et åttetall.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/attetallsknop2/8407766-1-nor-NO/attetallsknop2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="knyting av åttetallsknop hvordan knyte guide" title="Knyting av åttetallsknop, steg 3 og 4." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Knyting av åttetallsknop, steg 3 og 4.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>3 </strong>Før tauenden ovenfra gjennom det øverste hullet på åttetallet.</p><p><strong>4 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Som stoppknute i enden av et tau slik at det ikke fliser seg opp, eller ikke faller ut gjennom et hull. Til å lage løkke på et tau, for eksempel nederst på en teltbardun, slik at teltpluggene holdes fast i løkka</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: «Knekk» knuten på midten så den løsner.</strong></p><a></a><h4>DOBBELT HALVSTIKK PÅ TAUET</h4><p>Denne knuten er enkel og praktisk, og går nesten lasso-raskt når du kan den. Den heter egentlig «Dobbelt halvstikk på egen part». Men dette synes vi høres ut som en knotete juridisk term for knivmord på ektefellen, og har derfor omdøpt den til «Dobbelt halvstikk på tauet».</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dobbelt-halvstikk1/8407770-1-nor-NO/dobbelt-halvstikk1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvordan knyte dobbelt halvstikk guide" title="Steg 1 til 3 for knyting av dobbelt halvstikk på egen part." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 1 til 3 for knyting av dobbelt halvstikk på egen part.</div>            
    
    
    
</div><p>Noe som gjør denne knuten spesielt nyttig, er at man kan holde tauet stramt og knytte på samme tid. Den kan dessuten knyttes med midten av et tau. Selv om du gjør feil og får en avart av denne knuten, vil den sannsynligvis sitte godt.</p><p><strong>1 </strong>Slå tauet rundt det du skal binde det fast i, helst to runder rundt for mer friksjon.</p><p><strong>2 </strong>Legg den frie enden under den faste enden av tauet, og smett den ned ved første anledning. Den frie enden ligger nå i en løkke rundt den faste enden.</p><p><strong>3 </strong>Brett den frie enden til en U. (Egentlig valgfritt, men det gjør at du slipper å ta hensyn til lengden på den frie enden, og det gjør knuten mye lettere å løse opp.)</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dobbelt-halvstikk2/8407774-1-nor-NO/dobbelt-halvstikk2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Knyting av dobbelt halvstikk guide" title="Steg 4 og 5 for knyting av dobbelt halvstikk" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Steg 4 og 5 for knyting av dobbelt halvstikk</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4 </strong>Gjenta steg 3 med U-enden, ett hakk lenger ned på den faste enden.</p><p><strong>5 </strong>Stram til.</p><p><strong>Bruk på tur: Til å feste en teltbardun til et tre eller en rot. Til å sette opp en line mellom to trær, for eksempel som tørkesnor eller til å henge tarpen over. Til å fortøye en kano.</strong></p><p><strong>Hvordan løse opp: Dra i den frie enden.</strong></p><a></a><h4>FLERE KNUTER</h4><p>Når de tre basisknutene sitter godt (der var vi morsomme, hva?), kan dere vurdere <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole' target='_self'>å utvide repertoa­ret</a>.</p><p>De vi foreslår under, krever litt trening, men gir mer spillerom og flere funksjoner. Alle kan læres på YouTube.</p><a></a><h4>VANLIG DOBBELT HALVSTIKK</h4><p>For å knytte slik at tauet ikke glir mot eller rundt og rundt på det det er knyttet fast i.</p><p>Nyttig til for eksempel <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-bygger-du-gapahuk' target='_self'>bygging av gapahuk</a>.</p><a></a><h4>PÅLESTIKK</h4><p>For løkker som tåler mye vekt, men likevel er lette å åpne.</p><a></a><h4>FLAGGSTIKK</h4><p>For å skjøte to tau av ulik tykkelse og/eller materiale.</p><a></a><h4>TRUCKSTIKK</h4><p>Dette er en familie med knuter, som har til felles at de kan «jekkes» strammere og strammere. Nyttig til festing av bagasje på sykkelvogn eller biltak.</p><p>Den vi bru­ker, heter helt spesifikt «Truckstikk med åttetallsknop på tauet».</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utenetter</h3>
<div class="factbox">
<p><em>Dette er et utdrag fra boka <strong>Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien </strong>av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. </em></p>
<p><em>Boken inkluderer pakkelister, motivasjonstips, planleggingsråd og utstyrsguide. Boken er rikt illustrert og kommer med mange råd for å utvikle friluftslivskunnskapen din til neste nivå - og til å hjelpe de yngste inn i en sunn og motiverende friluftsvane. </em><em><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'>Klikk her for å bestille boken fraktfritt på friflytbestill.no</a></em></p>
</div>
</div>


Båtmannsknop, dobbel halvstikk og åttetallsknop er nyttige å ha knuter i friluftslivet. Her lærer du flere tauknuter  – og hvordan du løser dem opp!


10 knuter du bør kunne

Det finnes mange fine fjellturer du kan gå i Norge om sommeren. Her er noen av UTEs utvalgte turfavoritter for helgeturer og ukesturer.

Det finnes mange fine turer du kan gå i Norge om sommeren, så mange at det kan være vanskelig å velge. Her er noen av UTEs utvalgte turfavoritter for helgeturer og ukesturer.

Tips til fjelltur?

Tips til lange fjellturer i Norge

<p>Reinebringen er et av de mest populære turmålene i Lofoten.</p><p>I 2019 var det rundt 22.000 besøkende på under en måned. Tallene kan være oppe i over 1000 besøkende per dag i de mest populære sommermånedene. I år forventes antall besøkende å bli høye som tidligere år. </p><a></a><h2>Forsinkelser på sherpa-trappen</h2><p>Arbeidet med å bygge sherpasti hele veien opp til Reinebringen <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten/reinebringen-faar-sherpasti' target='_self'>startet i 2016 og er enda ikke ferdigstilt.</a> Prosjektet med sherpatrapper ble satt i gang som et sikkerhetstiltak for å unngå skader og berge stien opp til utsiktspunktet. Det var meldt om flere skader der folk fikk stein i hodet og deler av stien løsnet, noe som skapte farlige situasjoner for turgåerne. </p><p>Hittil består turen av over 1500 trappetrinn, men det gjenstår i underkant av 100 meter mot toppen som kommunen og pådrivere håper å få ferdig så fort det blir mulighet for det.</p><p>Ordfører i Moskenes kommune, Lillian Rasmussen kan fortelle at arbeidet med sherpatrappene ble stoppet i 2020 på grunn av Covid-19 og restriksjoner med innreiseforbud fra utlandet. </p><p>Arbeidet vil ferdigstilles og fortsette når det gis innreisetillatelse igjen for de nepalske arbeiderne. Turen vil da på ny stenges for publikum, men når dette blir er vanskelig å si. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/reine-lofoten-ferie/17907031-1-nor-NO/reine-lofoten-ferie-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="reinebringen ferie" title="TOPPTUR-FERIE: Pia Mathisen, Jan Joachim Pedersen klargjør seg for tur opp til Reinebringen. Foto: Therese N. Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOPPTUR-FERIE: Pia Mathisen, Jan Joachim Pedersen klargjør seg for tur opp til Reinebringen. Foto: Therese N. Andersen</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten' target='_self'>Lofoten er et populært område</a> for fjellturer. </p><p>Pia Mathisen, Jan Joachim Pedersen og lille Ingrid Marie på 3 måneder var på Lofoten-ferie tidlig i juni <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/velkommen-til-lofoten-ogsaa-med-telt' target='_self'>før det største besøkstrykket på den populære øygruppen startet</a>. </p><p>De var på sin første topptur med baby, og de er positive til byggingen av sherpatrapper opp mot Reinebringen. Babyen sov hele veien.</p><p>– Jeg syns det er flott at det legges til rette for et tryggere besøk opp mot Reinebringen, sier Jan Joachim.</p><p>– De siste meterne der det ikke var trapper mot toppen var det noe ulendt. For de som ikke er turvante er det lurt å kun holde seg til trappa, synes Pia Mathisen. </p><p> </p><a></a><h2>Best egnet for voksne</h2><p>Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen har en oppfordring til alle besøkende denne sommeren, og vurderer forholdene</p><p>– Jeg har et ønske at man tenker seg om med hensyn til å ta med små barn og hunder, slik at det blir en trygg og god opplevelse for alle som benytter stien. Stien er åpen for alle, men på eget ansvar, sier ordføreren.</p><p>Hun ber samtidig alle til å benytte parkering på Reine ytre havn.  </p>


Reinebringen er  åpen for besøkende i sommer, etter å ha vært avstengt for opprustning. Stien vil kunne stenge igjen når arbeidet med sherpatrappene gjenopptas. 

Til Reinebringen på eget ansvar

<p>Med podcasten I det lange løp er ikke Jann Post lengre bare kjent som tv-kommentator for friidrett, langrenn og Mesternes Mester. Podcasten er en suggererende pakke inspirasjon til å løpe, der man fra uke til uke følger treningen til Post og makker Kristian Ulriksen.</p><p>Kort oppsummert veide Post en gang 100 kilo, mens Ulriksen er tidligere fotballspiller og pokerproff, og de har funnet hverandre i målet om å løpe maraton på henholdsvis 2.30 og 2.20.</p><p>I tillegg er det dybdeintervjuer med utøvere der vi blir kjent med treningen til blant andre Therese Johaug, Filip Ingebrigtsen og maratonfenomenet Sondre Norstad Moen.</p><p>Essensen av all treningspraten er nå samlet i boka Et steg foran. Vi tok en prat med Post-mannen for å få noen treningstips.</p><p>cloudinary</p><div class="factboxwrap">
<h3>Jann Post (41)</h3>
<div class="factbox"><p>Journalist og kommentator for langrenn og friidrett i NRK. Var i norgestoppen i orientering i junioralder. Trener i dag så ofte han kan innimellom jobb og familieliv med to barn. I 2017 ble han beste nordmann i New York Marathon med tiden 2.32.53.</p></div>
</div><p><em>– La oss si at jeg er i ok form etter en bra ski-sesong, men nå vil få opp farten på beina på løpeturene. Hva gjør jeg? </em></p><p>– En utøver som trener 4-5 ganger i uka, bør i alle fall ha <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/hvordan-trene-intervaller-for-loeping' target='_self'>én økt med kortintervaller.</a> Hvert drag kan være fra 40 sekunder til 1 kilometer, med forholdsvis korte pauser. 45/15 er eksempel på en økt, du kan løpe 400 metere, 10x1000 eller 20x500, det er mange muligheter. Her holder du ganske stor fart lenge. I tillegg kan du ha en hardøkt der dragene er 1-3 kilometer, gjerne med løping i flytfart mellom. Eventuelt kan du ha en sammenhengende hardøkt i stedet. Så må du ha en ordentlig langtur i uka, opp mot to timer. </p><p><em>– Resten av uka? </em></p><p>– Da fyller du på med rolig trening. </p><p><em>– Hva slags underlag anbefaler du?</em></p><p>– Det kan variere litt. Om målet er å løpe fort i en terrengvariant, løper du på sti. Er målet 10 kilometer gateløp kan du løpe på asfalt eller grus. En av øktene i uka kan gjerne være på bane.</p><p><em>– Kan hvem som helst gå inn på en friidrettsbane for å trene?</em></p><p>– Ja, de fleste friidrettsbaner er vidåpne for besøk, de er langt fra fulle. Da kan du også sjekke fart underveis, så det er et bra verktøy. Du trenger ikke være redd for å ikke være god nok, men om det er noen som løper raskt kan du godt flytte deg ut i bane 2 for å slippe dem forbi. </p><p><em>– Vi som hører på podcasten hver uke føler etterhvert at vi skjønner hvordan brødrene Ingebrigtsen trener og prøver å gjøre det litt på samme måte. Kan du forklare opplegget?</em></p><p>– Litt av hovedfilosofien er at det man kan gjøre mye av, er det man blir bedre av. Ved å løpe litt saktere, kan man løpe ganske fort ganske ofte. Å trene hardere kunne i teorien være mer effektivt, men da trenger man også mer hvile. Men - skal man følge denne filosofien, blir det <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping' target='_self'>ganske mange kilometer med løping</a>. </p><p><em>– La oss si du skal løpe 10 kilometer på 40 eller 50 minutter, hvor fort skal du løpe på trening?</em> </p><p>– Det der er en diskusjon, og vi kan ikke uten videre oversette det toppidrettsutøvere sier til hva som gjelder for en mosjonist. Når du løper 10 kilometer på 27 minutter, er tikilometersfart på intervallene ganske fort, mens det blir litt annerledes for en som løper på 50 minutter. For mosjonister kan det være mer aktuelt å gå ut fra femkilometersfart, altså den farten man kan holde sammenhengende i fem kilometer. Men det er der man må bruke følelsen, start så rolig at du kunne tatt to eller tre drag til når du er ferdig. Da har du truffet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613744519/2021-fri flyt /trening-jann-post-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LYSTLØPER: Løpingen har gitt meg så mye de siste årene, så om jeg kan inspirere noen til å oppleve det samme, vil jeg gjerne det, sier bok-aktueklle Jann Post. Foto: Bjørn Hytjanstorp</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>I det lange løp</h3>
<div class="factbox">
<p>Podcasten til Jann Post (2.32 på maraton) og Kristian Ulriksen (2.21 på maraton) går nå på NRK med navnet «I det lange løp», etter å ha blitt lansert som frittstående podcast under navnet Breaking Marathon Limits.</p>
<p>25.000 nordmenn hører hver uke idrettsutøvere snakke om trening og løping spesielt.</p>
<p>Det norske maratonfenomenet Sondre Norstad Moen og tidligere toppløper Sindre Buraas deler jevnlig sine erfaringer.</p>
</div>
</div><p><em>– Da er du oppe i ti drag? </em></p><p>– Ja, hvis man da løper bare 4x4, som er en populær intervalløkt, blir det ganske få minutter med høy fart. Etterhvert er det bra å ha samlet dragtid på 40-50 minutter. Men da kan du ikke ha samme intensitet som på en 4x4, der du løper fort i bare 16 minutter. </p><p><em>– Om du er vant til å løpe 4x4 vil det høres ganske vilt ut å skulle begynne å løpe ti ganger fire minutter? </em></p><p>– Ja, ikke sant. Jeg løper ofte 12x1000, og når jeg sier det, tror folk at det må bli veldig hardt. </p><p><em>– Det er det ikke? </em></p><p>– Det er bare å senke farta. Om det er i halvmaratonfart, er det en fart jeg skal holde i over en time. En ting er kapasitet (maksimalt oksygenopptak, red, anm.), en annen ting er muskulær utholdenhet. Når man forbereder seg mot et maraton, er en stor del av treningen å sørge for at man er herdet muskulært. På sykkel, som jeg ikke har trent på, ville beina mine visne helt på en rolig tur etter noen timer. Da hjelper ikke kapasiteten.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Et steg foran</h3>
<div class="factbox">
<p>Boka Et steg foran – veien vil varig løpeglede (Vigmostad &amp; Bjørke) handler om Jann Posts egen reise fra å veie «0,1 tonn» til å bli en sprek supermosjonist .</p>
<p>Her får du tips blant annet til alt fra hvordan du kommer i gang med løpetrening og hvordan du forbereder deg til et maratonløp.</p>
</div>
</div><p><em>– Du er tidligere o-løper, hvordan har det seg at du er blitt så gira på å løpe raskt og flatt? </em></p><p>– Det har litt med at det er det jeg ikke gjorde før. Jeg har <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/kom-i-gang-med-turorientering' target='_self'>drevet med orientering</a> og løpt i terrenget, nå ville jeg måle meg i noe nytt. Maraton har fenget meg fordi det er en hard test. Dessuten er det gode forhold for å løpe og trene de fleste steder. Men det skal sies at jeg løper nesten all rolig trening på sti. En del er låst på at det må være flatt, men jeg mener at det er god trening, mindre ensforming å løpe i kupert terreng. </p><p><em>– Og så har du de som sier at de ikke tåler å løpe på asfalt?</em></p><p>– Ja, jeg mener asfalten har et ufortjent dårlig rykte. Det er noen som mener de blir skadet om en kilometer av løpeturen er innom asfalt. Jeg tror ikke det er noe problem, og om du skal løpe gateløp bør en del av treningen være på det underlaget. Men det er jo noen som ikke liker sammenligninger. På flatt underlag vil mange økter gi deg svar på hvor god du er, og det er ikke alle som har lyst til å få så klare svar. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Jann Post om skader</h3>
<div class="factbox">
<p>– Belastningsskader oppstår når man har løpt for mye og for ensidig.  Så er det en del som blir for ivrige. Den mekanisk belastning er stor, og du er mer utsatt for skader i løping enn med andre bevegelsesformer. Det finnes vel knapt en toppløper som ikke har vært skadet. </p>
<p>Mange blir i god form av å gå på ski, og en del begynner å løpe mye og fort på våren, for eksempel for å være med på Holmenkollstafetten en femkilometer eller tikilometer. Da blir det som å sette motoren fra en Ferrari i en Lada. Sener og muskler er ikke vant til løping, så dette er en kritisk overgang. Du må ta det ekstremt gradvis i overgangen. Det er veldig bra om man kan ha en til to løpeøkter også mens man går på ski, gjerne inkludert en hardøkt. Og så bør man ikke kaste all annen trening når man begynner å løpe. Fortsett å gå på ski om det er mulig, løp på mykt underlag og senk gjerne intensiteten. </p>
</div>
</div><p><em>– Hva har du tatt med deg fra podcasten til den nye boka Et steg foran?</em></p><p>– Mine tanker om trening har kommet fram i podcasten, så slik sett er det mye med derfra. Jeg er opptatt av at man ikke skal gjøre ting for komplisert. Mosjonister har en tendens til å gjøre det litt for vanskelig. Jeg har vært innom ganske mange nivåer som løper, fra helt utrent til habil supermosjonist og dratt en del erfaringer. Jeg er opptatt av å finne et <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/loeping-i-motbakke' target='_self'>treningsmønster som er varig</a>, så jeg er ikke så glad i sånne opplegg som «kom i form på fem uker» eller «test denne superøkta». Det viktige er hvordan formen er om fem år, og da må du finne en metode der du beholder idrettsgleden. </p><p><em>– Den gikk tapt for deg på et tidspunkt? </em></p><p>– Ja, selv stanget jeg litt der den gang jeg satset på idrett. Jeg hadde ikke så mye kunnskap som jeg trodde. Vi var inspirert av Bjørn Dæhlie og trodde han nesten tok livet av seg hver gang han løp intervall, slik vi fikk inntrykk av. </p><p><em>– Det høres ikke så gøy ut?</em></p><p>– Jeg begynte å grue meg til øktene og mistet noe av idrettsgleden. Nøkkelen mener jeg er å senke intensiteten og øke varigheten på øktene, bryte det med at trening skal være jævlig. Løpingen har gitt meg så mye de siste årene, så om jeg kan inspirere noen til å oppleve det samme, vil jeg gjerne det.   </p><p><em>– Du var i god form i ungdommen, men hadde noen år der du var lite aktiv, før du altså har kommet sterkt tilbake som supermosjonist. Kan det være like greit å gjøre det slik? </em></p><p>– Nei, det var en sjanse å ta og ingen selvfølge å klare. Det er mye tyngre å komme tilbake og jeg ser i ettertid på det som litt unødvendig at jeg kom så ut av form. </p><p><em>– Men det at du slapp deg såpass ned, gjør kanskje at du setter mer pris på å være tilbake i god form? </em></p><p>– Ja, det er helt klart. Etter hvert begynte jeg å savne det. Etter jeg la det på hylla gikk det gradvis nedover, selv om jeg i eget hode var i ok form. Først da jeg innså hvor dårlig det sto til, begynte jeg å trene. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Trening til 10 kilometer</h3>
<div class="factbox">
<p>Mye av langdistansetreningen følger de samme prinsippene, enten målet er 1500 meter eller maraton. Men om målet er å løpe raskt på 10 kilometer, trenger du verken de lengste langturene eller de raskeste baneøktene.</p>
<p>For mosjonister med mål om å løpe på 40-55 minutter foreslår Jann Post disse to treningsukene: </p>
<p><strong>Uke 1</strong></p>
<ul>
<li>Mandag: Hvile</li>
<li>Tirsdag: 8–10 x 3 min (eller 8–10 x 800–1000 m) med 1 min pause. Start med 8 repetisjoner og øk med 1 repetisjon annenhver gang økta gjøres i perioden.</li>
<li>Onsdag: 45–60 min rolig løp</li>
<li>Torsdag: 40–45 min rolig løp</li>
<li>Fredag: 6–12 km sammenhengende tempo. Start så rolig at du kan avslutte 10–15 sekunder raskere per km uten å knekke deg helt. Løp med kontroll. Start med 6 km og øk med 1 km per gang.</li>
<li>Lørdag: Hvile</li>
<li>Søndag: Rolig langtur på 12–20 km. Start med 12 km og øk med 1 km per uke. Er du allerede vant til å løpe 20 km på langturene, kan du gå rett dit.</li>
</ul>
<p><strong>Uke 2</strong></p>
<ul>
<li>Mandag: Hvile</li>
<li>Tirsdag: 15–20 x 400 m med 30 sek pause (ev. 15–20 x 60–90 sek med 30 sek pause)</li>
<li>Onsdag: Rolig løp 45–60 min</li>
<li>Torsdag: 40–45 min rolig løp</li>
<li>Fredag: 4–6 x 1 km med 0,5 km flytpause. Løp dragene på 1 km litt saktere enn 10 km-fart og pausene 20–30 sekunder saktere per km. Ikke start hardere enn at du kan løpe litt raskere på de siste dragene. Start med 4 drag og øk med ett drag per gang til du er oppe i 6.</li>
<li>Lørdag: Hvile</li>
<li>Søndag: Rolig langtur på 12–20 km. Start med 12 km og øk med 1 km per uke. Er du allerede vant til å løpe 20 km eller lenger på langturene, kan du gå rett til 20 km.</li>
</ul>
</div>
</div>


Hvordan gjøre om den gode langrennsformen til rask løping i sommer? Bokaktuelle Jann Post deler sine tips til hvordan vi kan løpe lengre og fortere.

Hvordan gjøre om den gode formen fra vinterens skiturer til raske løpebein i sommer? Bokaktuelle Jann Post deler sine tips til hvordan vi kan løpe lengre og fortere. 

Slik mener Jann Post du bør trene for å løpe fortere

Jann Post sine tips for å bli en raskere løper

<p>En liste over 10 anbefalte turer fra Helgelandskysten kunne vært skrevet på en million ulike måter. Denne listen inneholder opplevelser fra Helgelands nordligste grense og ned til Dønna. </p><p>Flere av Helgelands mest kjente turmål er ikke med. Og mange turmål som «burde» vært blant områdets mest kjente, men foreløpig forblir ukjente for de fleste, er heller ikke tatt med. </p><p>Bil trengs ikke her. Ute i øyriket er kjøretøyet mer til bry enn glede. Sjøveien er beste måte å forflytte seg fra ytterpunkt til høydepunkt.</p><p>De fleste av <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>fjellturene</a> som beskrives i denne saken kan nås direkte fra busstopp eller kaianlegg. Smører du deg med litt tålmodighet vil ferge og hurtigbåt føre deg til turmålet, så lenge du innretter deg etter de avgangene fylkeskommunen tilbyr. </p><p>Dessuten blir reisen en integrert del av turen når du bruker båt istedenfor bil. Med båten blir transportetappen et høydepunkt i seg selv. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623073781/2021-fri flyt /helgelandskysten-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EGNET NAVN: I Træna kommune kaller innbyggerne seg ganske enkelt bare for Havfolket.</div></p><p>Når båten glir fra kai, vil du bare lenger og lenger ut i havgapet. Du ønsker bare fortsette å gli inn i landskap etter landskap.</p><a></a><h2>1. Horntinden (452 moh.)</h2><p>Helt nord i området ligger et fjell som oppsummerer hvorfor Helgelandskysten er et feiende flott turområde: En kort tur til et fjell som ikke er veldig høyt, men likevel gir enorm utsikt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623073869/2021-fri flyt /helgelandskysten-horntinden-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SMÅKLATRERE: Ved hjelp av oppsatte tau bestiger Henny Oline Midthun Festø (6) og Amanda Olava Nordahl Kleiven (6) Horntinden.</div></p><p>Kommune: Meløy</p><p>Nærmeste tettsted: Reipå</p><p>Startpunkt: Parkeringsplass ved enden av Fv. 458, ytterst mot Hornneset.</p><p>Turbeskrivelse: Følg traktorvei fra parkeringsplass i retning Hornneset. Etter noen minutters gange står det skilt mot Horntind. Følg sti opp fjellryggen. Noen hundre meter senere må du forbi et bratt parti med opphengte tau. Her må barn passes godt på. Videre går stien over myr, inn i bjørkeskog og opp mot toppen.</p><p>Tur-klimaks: Utsikten fra toppen. Her spør du deg selv om du noen gang før har gått så lite for så mye utsikt.</p><a></a><h2>2. Fykantrappa ad omvei</h2><p>Innerst i Glomfjorden ligger et av Nordlands mest spektakulære kulturminner: Fykantrappa.</p><p>I mer enn 100 år har trappetrinnene slynget seg opp den stupbratte fjellsiden. Men, har du ikke besøkt de 1129 trinnene er du dessverre for seint ute. I fjor bestemte nemlig Statkraft seg for å stenge hele trappa.</p><p>Nå er den sperret med fysisk hindring. Begrunnelsen er at trappa ikke er trygg å ferdes i. For lokale fjellfolk føles det paradoksalt at man har tillatt enorme demninger til fjells, men ikke kan gjennomføre tiltak som holder fjellets foretrukne inngangsport åpen. Likevel er det håp for de som vil til topps. Det finnes nemlig en bakvei.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623073938/2021-fri flyt /helgelandskysten-fykantrappa-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STENGT PERLE: Innerst i Glomfjorden ligger en gammel trapp, som ble bygget av kraftindustriarbeidere. Nå er trappa stengt. Kine Marte Nordahl Kleiven rakk oppleve trappa før den stengte.</div></p><p>Kommune: Meløy</p><p>Nærmeste tettsted: Glomfjord</p><p>Startpunkt: Parkeringsplass ved Storglomvann oppe på Glomfjordfjellet</p><p>Tur-klimaks: Når du lykkelig utvidende om nedstengingen blir møtt av en sperring. Deretter gleden av å nyte utsikten fra øverste trappetrinn, etter å ha gått tidenes omvei til topps.</p><p>Turbeskrivelse: Følg Fylkesvei 17 og ta avkjøring mellom Svartistunnellen og Fykantunnellen. Følg anleggsvei gjennom stummørk tunell og ta så til venstre i første kryss.</p><p>Mellom Namnlausvatnet og nordligste demning av Storglomvatnet ligger parkeringsplassen. Herfra følges sti mot Nedre Navarvatnet, som tar deg mot toppen av Fykantrappa.</p><a></a><h2>3. Sanna rundt</h2><p>Træna er noe helt for seg selv, med tinder som roper på deg fra havgapet. Trænstaven (337 moh.) er et turmål som krever klatreutstyr og guide. Gåturen rundt sørlige del av Sanna er et mer folkelige turmål.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623073993/2021-fri flyt /helgelandskysten-sanna-rundt-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LY: På yttersiden av øya Sanna er en gapahuk bygget.</div></p><p>Kommune: Træna</p><p>Nærmeste tettsted: Husøy</p><p>Startpunkt: Hurtigbåtkaia på Sanna.</p><p>Tur-klimaks: Kirkhelleren</p><p>Turbeskrivelse: Følg vei og sti sørover. Se etter skilt til grotteformasjonen Kirkhelleren. Gå inn og nyt kald stillhet. Følg så sti rundt sørspissen av øya, og legg merke til hvordan storhavets herjinger har mørnet dette landskapet.</p><p>En avstikker til nybygd gapahuk gir mulighet til å trekke innendørs. Her kan du kikke ut på havet før du følger stien videre rundt øya.  </p><a></a><h2>4. Rødøyløva (443 moh.)</h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/veien-til-roedoeyloeva' target='_self'>Løva er skjærgårdens midtpunkt</a>, med et toppunkt som skrur mot himmelen. Tross høye stup og ulendte terreng er fjellet gjort tilgjengelig for mange gjennom trapper som er bygd av arbeidere fra Nepal.</p><p>I øverste del bør du likevel holde tunga rett i munnen gjennom bratt lende.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074059/2021-fri flyt /helgelandskysten-rødøyløva-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKJÆGÅRDSFERIE: Fra Rødøyløva kan Trænas mest kjente fjelltopper sees i sør.</div></p><p>Kommune: Rødøy</p><p>Nærmeste tettsted: Rødøy</p><p>Startpunkt: Parkeringsplass ved stien, i nærheten av Klokkergården</p><p>Tur-klimaks: Å se overhengende vegg lene seg mot hvite sandstrender. </p><p>Turbeskrivelse: Fra havna følges bilvei mot Klokkergården. Noen hundre meter før overnattingsstedet starter merket sti. Store deler av turen foregår på såkalte sherpatrapper av stein, men i toppartiet møter du også bratte områder uten tilrettelagt sti. </p><a></a><h2>5. Sørlykta</h2><p>Utenfor alle holmer og skjær ligger Myken. Et øysamfunn nå mest kjent for whiskyproduksjon. Når sant skal sies er ikke Myken blant Helgelands flotteste turmål, men du har likevel lyst å komme på besøk.</p><p>Det kompakte samfunnet gjør inntrykk. Når du først er her, bør du gå til sydspissen av øya: En flat kontrast til turene på andre øyer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074142/2021-fri flyt /helgelandskysten-sørlykta-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BYGDA: Islending Oskar Torkeldsson er en av Mykens fastboende. Hver dag går han tur med hunden gjennom sitt lille lokalsamfunn.</div></p><p>Kommune: Rødøy</p><p>Nærmeste tettsted: Myken</p><p>Startpunkt: Whisky-destilleriet</p><p>Tur-klimaks: Å kikke på horisonten fra det som føles som verdens ende.</p><p>Turbeskrivelse: Følg veien sørover fra hurtigbåtkaia. Gå forbi det som kalles Whiskykatedralen (nybygd lagringsplass for øyas whisky). Ved den nedlagte skolen, hvor du nå kan leie seng i en campingvogn parkert innendørs (!), tar du til høyre. Følg sti til Sørlykta, helt i enden av øya. Du er ikke i tvil om når du er fremme. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074178/2021-fri flyt /helgelandskysten-sørlykta-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LOKAL ALKOHOL: I disse beholderne produseres Mykens egen whiskey.</div></p><a></a><h2>6. Bolgbørra</h2><p>Mange har hørt om hullet gjennom Torghatten, like utenfor Brønnøysund.</p><p>Langt færre kjenner til hullet gjennom Bolgtinden, lenger nord på Helgelandskysten. Også her finnes et hull i fjellet, som du kan spasere gjennom. En <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn' target='_self'>sikker vinner for barnefamilier</a>.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074183/2021-fri flyt /helgelandskysten-bolgbørra-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HULL I FJELL: Kine Marte Nordahl Kleiven og datteren Amanda Olava legger turen gjennom Bolgtinden.</div></p><p>Kommune: Meløy</p><p>Nærmeste tettsted: Bolga</p><p>Startpunkt: Bolga havn</p><p>Tur-klimaks: Å se havet på ny, etter å ha gått gjennom et fjell.</p><p>Turbeskrivelse: Gå i land med båten og følg vei innover øya i omtrent en kilometer. Se etter skilt mot Bolgbørra og ta til høyre. Stien tar deg gjennom mørk skog og deretter opp et juv med steinrøys.</p><p>Turen er godt merket og det finnes egne turistkart for øya. På omtrent 80 meters høyde står du i en katedral av et fjell. Innenfor ser du lyset fra fjellets åpning.</p><p>Vær obs på at terrenget fort blir bratt på andre siden av hullet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074240/2021-fri flyt /helgelandskysten-bolgbørra-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h2>7. Lovundfjellet (623 moh.)</h2><p>I april ankommer enorme lundefugl-kolonier for å tilbringe sommeren nær matfatet. Også i juni er disse fuglene et flott skue når de kommer inn fra havet under midnattssola, etter lange dager på jakt.</p><p>For oss mennesker er den bratte turen opp Lovundfjellet et opplagt turmål.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074298/2021-fri flyt /helgelandskysten-lovundfjellet-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SJØALPINT: Å nå toppen av Lovundfjellet er krevende.</div></p><p>Kommune: Lurøy</p><p>Nærmeste tettsted: Lovund</p><p>Startpunkt: Sørmarkveien</p><p>Tur-klimaks: Midtveis innser du at renneformasjonen opp mot toppen faktisk er veldig bratt.</p><p>Turbeskrivelse: Ta Sjyveien fra kaia og gå videre inn Sørmarkveien. Herfra går merket sti forbi fjelltoppen Nøva og idylliske Nøvvika. Senere knekker stien til høyre opp bratte Kalvdalen.</p><p>Spesielt på vått underlag er dette en krevende tur. Utsatte steder er kjetting hengt opp som hjelpemiddel. Mot toppen blir terrenget slakere før det knekker over i stupbratt utsikt mot Træna.</p><a></a><h2>8. Tomskjevelen (922 moh.)</h2><p>Fjellet representerer de mange høye og mer alpine tindene, som ligger nærmere fastlandet.</p><p>På Helgeland finnes faktisk fjell høyere enn 1900 meter, men da må du lenger inn i landet. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074361/2021-fri flyt /helgelandskysten-tomskjevelen-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SOM I SYDEN: En sommer på Helgeland består som regel av hvert fall noen veldig varme dager. Her besøker Hogne Lorentzen Tommskjevelen på en slik dag.</div></p><p>Kommune: Nesna</p><p>Nærmeste tettsted: Tomma</p><p>Startpunkt: Forsland</p><p>Tur-klimaks: Å se ned på Lovund og Træna.</p><p>Turbeskrivelse: Fra fergeleiet på Tomma følges bilvei omtrent seks kilometer østover til Forland. Like etter at veien har krysset en liten elv ligger parkeringsmulighet og informasjonsskilt på venstre side. Følg sti og deretter gamle steintrapper. Ved Dalavatnet vrir stien mot høyre. Med god sikt kan du herfra se resten av ruten. Siste halvdel av turen går i steinrøys. Da lønner det seg å ikke miste de røde T-er av syne.</p><a></a><h2>9. Hammarøyfjellet (767 moh.)</h2><p>Det eneste «byfjellet» på lista er et fjell du ikke kommer ens ærend for å bestige, men en tur du går om du kommer forbi Nesna. Turen går via flotte skogstier, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/' target='_self'>også er flittig brukt av stisyklister</a>. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074375/2021-fri flyt /helgelandskysten-hammarøyfjellet-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BALKONG: Med telt og godt vær får Helgelandsturen en ny dimensjon. Med teltplass i fjellene over Nesna kan du se rett ut på Tomskjevelen (fjellet med den hvite stripa).</div></p><p>Kommune: Nesna</p><p>Nærmeste tettsted: Nesna</p><p>Startpunkt: Nord universitet</p><p>Tur-klimaks: Etter å ha blitt skjemt bort på tinder til sjøs overraskes du av hvor fin en barnålsskog kan være.</p><p>Turbeskrivelse: Fra Nord Universitet går merkede turstier inn i Nesnalia og opp til  «Utsikten». Herfra går stien videre over skoggrensa.</p><a></a><h2>10. Dønnamannen (856 moh.)</h2><p>Sett fra nord er fjellet dønn likt ansiktet til en liggende mann. Tinderekken består av toppene pannen, nesa, leppa og haka. Toppunktet skiller seg ut ved å være blant havgapets høyeste. Herfra er utsikten god til <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/de-syv-soestre-paa-helgeland' target='_self'>De Syv Søstre</a>, som er blant fastlandets mest kjente turmål. Siste halvdel av turen går i meget bratt lende. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074405/2021-fri flyt /helgelandskysten-dønnamannen-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DØNN ÆRLIG: Utsikten fra Dønnamannen er flott nok.</div></p><p>Kommune: Dønna</p><p>Nærmeste tettsted: Solfjellsjøen</p><p>Startpunkt: Breivika</p><p>Tur-klimaks: Strandbad etter å ha nytt vertikal utsikt.</p><p>Turbeskrivelse: Fra den flotte stranda i Breivika følges sti langs vannkanten. Deretter opp en frodig dal. Underveis kan du velge hvilken av toppene du går for, men Leppa er et bra sted å starte.</p><p>Periodevis blir terrenget særs bratt og det har skjedd flere ulykker her. Vær ekstra obs på vått føre.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623074420/2021-fri flyt /helgelandskysten-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HAVBUSSEN: Hurtigbåtene er Helgelandskystens livsnerve.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Helgelandskysten</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1623074474/2021-fri flyt /helgeland-kart-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1623074474/2021-fri flyt /helgeland-kart-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<ul>
<li>Kyststripe i Nordland fylke.</li>
<li>Strekker seg omtrent fra fylkesgrensen i sør til halvøya Kunna i nord.</li>
<li>Består av enormt mange skjær og øyer. Ute ved havet er turmålene som regel relativt korte, men gir likevel enorm utsikt. </li>
<li>Et rutenett av ferger og hurtigbåter tar deg mellom de største øyene.</li>
<li>For å ankomme området er fly til Bodø eller tog til Mosjøen eller Mo i Rana gode alternativer. </li>
<li>Skal du reise flere strekninger er billetten «Travel Pass Nordland» noe du bør sjekke ut. For 990 kroner gir den tilgang til så mye ferge, hurtigbåt og buss du ønsker gjennom en hel uke. Husk bare å sjekk om din reiserute krever forhåndsbooking av plass. </li>
<li>Området blir stadig mer besøkt og opplevde tydelig vekst i koronaåret 2020. Mye tyder på at enda flere nordmenn vil legge turen hit i år. </li>
<li>Helgeland er også <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/havpadling-paa-helgeland' target='_self'>et yndet sted for padleferie</a>. </li>
</ul>
</div>
</div>


Nordland har en av klodens skjønneste skjærgårder og turterreng i verdensklasse. Her er 10 tips til fotturer på Helgelandskysten.

10 fjellturer på Helgeland  

<p>Rallarvegen er en unik sykkeltur. Den byr på snaufjell og epokegjørende norsk samferdselshistorie, den er bilfri og trygg, der den slynger seg mellom fjellvann, fosser, bergnabber og grov steinur.</p><p>Strekningen stammer fra den gang rallarene brukte den som anleggsvei under byggingen av Bergensbanen. I dag er den mest kjent som en sjeldent vakker sykkelvei, hvor naturopplevelsene står i kø. Denne artikkelen gir deg oversikt over den ulike turvarianter du kan gjøre, samt overnattingsmuligheter underveis.</p><p>Takket være flere togstopp og overnattingstilbud langs ruta, kan en tur langs Rallarvegen være veldig fleksibel, fra to til åtte mil. Vanskelighetsgraden kan varieres fra meget lett opp til krevende.</p><p>De fire togstasjonene gjør det også mulig å ha en plan B, du kan avslutte turen tidligere om det skulle bli uvær, eller om sykkelen skulle havarere.</p><p>Ved å sykle Rallarvegen kan du få du en ekte fjellopplevelse, i tillegg ta del i historien. Anleggsarbeidet var en av norgeshistoriens største ingeniørmessige utfordringer med opptil 2400 mann i sving i værharde omgivelser.</p><p>Økonomisk var toglinja et kjempeløft, utgiftene tilsvarte et helt statsbudsjett. Veien og nærheten til toglinja gir et innblikk i rallarenes arbeid, blant annet passerer du flere vakre steinbruer og banevokterboliger. Den som vil vite mer har mulighet til å dra innom Rallarmuseet på Finse. I november 1909 åpnet Bergensbanen. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/15-12-00_lightboxorg/4419616-1-nor-NO/15-12-00_lightboxorg-crop980.jpg" width="1014" height="587"  style="border: 0px;" alt="UTSIKT: På Rallarvegen får du oppleve norsk natur på sitt beste! Foto: Sverre Hjørnevik"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Når på året? </strong></h2><p>Høysesongen er fra juli til begynnelsen av september. Det kan ligge en god del snø på deler av strekningesn, og det er en fordel å ha det snøfritt.</p><p>Hotellet Finse 1222 har<a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/klart-for-ralling' target='_self'> jobben med å følge med på snøsmeltingen</a> på Rallarveien. Hotellet åpnet igjen 3. juli 2021. </p><a></a><h2><strong>Den aller letteste varianten</strong></h2><p>Den enkleste ruta er å ta toget til Finse og sykle snaue tre mil østover forbi Oksabotn, Storurdi og Nygardsvatnet til Haugastøl, hvor det også er et togstopp.</p><p>Fjellsykling blir ikke lettere enn dette, denne strekningen har knapt en eneste motbakke og kan fungere som en fin introduksjonstur <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-barnesykler-med-24-tommers-hjul' target='_self'>for barn fra åtte-ni års alder,</a> eventuelt voksne som er ganske ferske på tursykling. </p><p>En annen lett variant for voksne i alminnelig form, men <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>uten spesiell sykkelerfaring</a>, er å ta turen fra Finse til Myrdal stasjon via Hallingskeid. Denne turen er på 36 kilometer, rundt 150 høydemeter stigning og har den mest spektakulære og ville naturen langs Rallarvegen.</p><p>Utsikt til topper og breer avløses av nærkontakt med fosser, juv og gjel. Her er det flere steder du absolutt ikke bør kjøre av veien, det er satt opp enkelt kjettingrekkverk langs noen av de bratte partiene. Syklingen langs vakre Grøndalsvatn, Kleivavatn og det dystre Kleivagjelet er blant turens høydepunkter.</p><p>Ikke langt fra Fagernut vokterbolig, med kafé og utstilling om banevokterlivet, passerer du veiens høyeste punkt på 1343 moh.</p><p>En spesiell utfordring på denne etappen er snøfonner over veien, selv i juli og august er det vanlig med flere kortere partier (ca. 10-50 meter) der du må trille sykkelen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-08-29/4419634-1-nor-NO/16-08-29-crop980.jpg" width="992" height="662"  style="border: 0px;" alt="rallarvegen_lightboxorg"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Hele turen på en dag</strong></h2><p>Skal du sykle hele turen fra Haugastøl til Flåm, drøye åtte mil, på en dag, kan det være lurt å gjøre dette utenom den aller travleste sykkelsesongen, som er fra midten av juli til begynnelsen av september. </p><blockquote><p>«Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen spesiell sykkel, men dekk med litt bredde.»</p></blockquote><p>Prøver du deg for eksempel en hverdag i slutten av september, vil du møte svært få andre syklister.</p><a></a><h2><strong>Den tøffeste varianten</strong></h2><p>Den hardeste måten å sykle Rallarvegen på er å starte i Flåm og klore seg opp den bratte Flåmsdalen og fortsette videre mot Finse, men dette er nok mest forbeholdt sprekingene.</p><p>Starter du i stedet på Myrdal stasjon og sykler til Haugastøl får du en flott dagstur på 63 kilometer, og motbakkene er en del brattere enn om du kommer østfra.</p><p>Denne turen kan passe som dagstur for sykkelvante mosjonister, mindre trente bør vurdere to dager på turen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-10-49/4419652-1-nor-NO/16-10-49-crop980.jpg" width="994" height="656"  style="border: 0px;" alt="15-14-00_lightboxorg3"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Ekstra-tur</strong></h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>Føler du deg lysten på mer sykling</a> etter å ha kommet fram til Myrdal, er det kun 17 kilometer, i hovedsak nedoverbakke, til Flåm ved Sognefjorden.</p><p>De første par kilometerne fra Myrdal går bratt nedover gjennom en serie krappe svinger, på til dels ganske dårlig vei, så hold farten nede! Vær ellers klar over at du nede i dalen møter vanlig biltrafikk.</p><blockquote><p align="left">«Den tøffeste måten å ta Rallarvegen på er å starte i Flåm og klore seg opp den bratte Flåmsdalen og fortsette videre mot Finse»</p></blockquote><p>Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/syklene-du-kan-velge-mellom-i-2021' target='_self'>spesiell sykkel</a>, men dekk med litt bredde, som på en vanlig terrengsykkel, er å foretrekke, da underlaget stedvis er litt grovt og løst. Høyden over havet gjør at temperaturene er forholdsvis lave, og at nedbør og vind merkes ekstra godt.</p><p>Det hender det sludder midt på sommeren, så varme klær, inkludert lue og votter, kan med fordel være med i oppakningen.</p><p>Om du planlegger å <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/test-av-helsport-ringstind-1' target='_self'>ligge i telt</a>, ha i bakhodet at det kan bli minusgrader om natten selv i juli og august.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-18-02/4419720-1-nor-NO/16-18-02-crop980.jpg" width="990" height="655"  style="border: 0px;" alt="15-21-00_lightboxorg"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2>Overnattingsmuligheter langs Rallarvegen</h2><ul>
<li>Langs Rallarvegen er det seks steder med organisert overnatting; Haugastøl, <a href='https://www.finse1222.no' target='_self'>Finse1222</a>, Finsehytta, Hallingskeid turisthytte (selvbetjent DNT med 50 sengeplasser), <a href='https://www.vatnahalsen.no/bestill/overnatting/a1391923/vatnahalsen-h%C3%B8yfjellshotell/pl193194/supplierpackagedetails/rallarpakke?propertyId=ptg-173206' target='_self'>Vatnahalsen Høyfjellshotell</a> like ved Myrdal og Myrdal Fjellstove.</li>
<li>Telting er i utgangspunktet tillatt langs hele ruta, men på to korte strekninger ikke langt fra Haugastøl har Hol kommune satt opp skilt med henstilling til teltere om å vise hensyn til de lokale hytteområdene.</li>
<li>De flotteste stedene å telte er for eksempel ved Grøndalsvatn, Kleivavatnet og ved Seltuftvatnet. </li>
</ul><a></a><h2><strong>Alternative turer rundt Rallarvegen</strong></h2><p>Sykling i disse omgivelsene kan inspirere hvem som helst til å fortsette turen.</p><p>Et alternativ til å trille ned Flåmsdalen er å ta toget den korte strekningen fra Myrdal vest til Uppsete og sykle Raundalen ned til Voss (43 km).</p><p>Etappen fra Uppsete til Mjølfjell er ordentlig idyllisk, men likevel lite kjent blant syklister. Vær oppmerksom på at mesteparten av turen videre til Voss følger trafikkert asfaltvei.</p><blockquote><p align="left">«Rallarvegen er i utgangspunktet en enkel tur: Det kreves ikke noen spesiell sykkel, men dekk med litt bredde»</p></blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/16-21-17/4419742-1-nor-NO/16-21-17-crop980.jpg" width="1002" height="633"  style="border: 0px;" alt="15-21-00_lightboxorg23"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>
<strong>•</strong> <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler/grussykkel/test-av-allsidige-grussykler' target='_self'>Test av allsidige grussykler</a>
</h3><a></a><h2>FAKTA OM RALLARVEGEN </h2><p><strong>Start/slutt:</strong> Haugastøl stasjon – Flåm.<br><strong>Vanskelighetsgrad</strong>: Lett til middels krevende. Underlaget består av 10 prosent asfalt, 90 prosent grus. <br><strong>Distanse:</strong> Haugastøl–Finse–Myrdal–Flåm er 81 kilometer.<br><strong>Samlet stigning:</strong> Ca. 400 høydemeter hvis du sykler fra Haugastøl. 1343 meter hvis du sykler fra Flåm.<br><strong>Høyeste punkt:</strong> 1343 moh.<br><strong>Sesong:</strong> Sykkelføre fra begynnelsen av juli til slutten av september.<br><strong>Sykkelutleie:</strong> Haugastøl, Finse og Myrdal.<br><strong>Sykkel på toget:</strong> Transport av egen sykkel på Bergensbanen er mulig. Priser finner du <a href='https://www.fjordtours.com/no/aktiv-ferie/sykkelferie-i-norge/rallarvegen-the-navvies-road/' target='_self'>her</a>.<br><strong>Boktips:</strong> Rallarvegen (Tron Bach og Johannes Gjerdåker, CappelenDamm), Rallarveg og Hallingdal (Knut Bjorå, Castor forlag)</p><p><em>Var denne artikkelen nyttig? Er det informasjon du savner? <a href='mailto:gunhild@friflyt.no' target='_self'>Tips oss</a>!</em> </p>


Når du sykler Rallarvegen får du en fjelltur hvor naturopplevelsene står i kø. Her er en omfattende guide til den klassiske sykkelturen.

Om du velger å sykle Rallarvegen en helg i september, er fjellets høstfarger bare én av bonusene du kan få. Men noen ting er det greit å vite for at den klassiske turen skal gå som på skinner. 

Sykle Rallarvegen i sommer? Her er tipsene du trenger

<p>– En god padleteknikk begynner med riktig åre og korrekt årelengde.</p><p>Det sier norgesmester i SUP (Stand up paddle), Franco Fecin når vi møter ham på (Cali)fornebu på årets desidert mest vindfulle dag.  </p><p>Ifølge Franco har årelengden lenge vært et omdiskutert tema blant SUP-padlere, og tidligere var det vanlig å bruke lengre årer enn man gjør i dag.  </p><p>Enten du har investert i et eget brett eller skal <a href='https://www.utemagasinet.no/sup/sup-utleie-i-norge' target='_self'>leie SUP-brett</a> og prøve for aller første gang, kan vært greit å ha med seg noen tips til hvordan du får framdrift. </p><a></a><h2>ÅRELENGDEN </h2><p>Det anbefales å sette åra på bakken og måle 10 cm over hodet. Eller mål opp rett over albuen på utstrakt arm.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sup-padleteknikk-lengde-paa-aare_franco-feci-foto-christian-nerdrum-28/8354969-1-nor-NO/sup-padleteknikk-lengde-paa-aare_franco-feci-foto-christian-nerdrum-28-crop660.jpg" width="660" height="371"  style="border: 0px;" alt="Så lang skal årene være til SUP" title="RETT LENGDE: Åra du bruker til SUP-brettet dikterer padleteknikken din, så pass på og få den riktig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RETT LENGDE: Åra du bruker til SUP-brettet dikterer padleteknikken din, så pass på og få den riktig.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>AVSTAND MELLOM ARMENE </h2><p>Hold en god avstand mellom armene.</p><p>Du skal skape et stort triangel mellom åreskaftet og armene for å få mest mulig effekt i padletaket.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sup-padleteknikk-avstand-mellom-armene-franco-feci-foto-christian-nerdrum-34-2/8355024-1-nor-NO/sup-padleteknikk-avstand-mellom-armene-franco-feci-foto-christian-nerdrum-34-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="avstand mellom armene SUP" title="AVSTAND MELLOM ARMENE: Åre og armer skal skape et triangel, og avstanden mellom armene er nok lenger enn folk flest tror den skal være. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AVSTAND MELLOM ARMENE: Åre og armer skal skape et triangel, og avstanden mellom armene er nok lenger enn folk flest tror den skal være. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>FOTPOSISJON </h2><p>Føttene skal plasseres midt på brettet. Alle SUP-brett er utstyrt med et bærehåndtak.</p><p>Dette er balansepunkt på brettet ditt. Sett føttene på hver siden av denne.  </p><p>Riktig avstand mellom føttene (stance) er omtrent din egen skulderbredde.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8623-2/8355191-1-nor-NO/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8623-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fotposisjon på SUP" title="FØTTENE: Føttene setter du mellom håndtaket med en skulderbreddes avstand. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØTTENE: Føttene setter du mellom håndtaket med en skulderbreddes avstand. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>KROPPSPOSISJON </h2><p><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/sup/guide-til-kjoep-av-sup-brett' target='_self'>På  SUP-brettet</a> </strong>skal du du holde en lett knekk i bena. Bøy overkroppen og søk armene fremover før du dypper årebladet dypt ned i vannet. </p><a></a><h2>PADLETAKET </h2><p>Sikt deg inn på øverste hånd med øynene i begynnelsen av åretaket. </p><p>Hånden være litt over hodet. Albuen på øverste arm vinkles ned, slik at skuldrene følger med. </p><p>Padler du på venstre side, trekker du inn med venstre arm og presser ut med høyre. På den måte får du en dobbel effekt. </p><p>Ikke dra padletaket for langt. Det mest effektive er å avslutte padletaket rett bak helene for så strekke seg frem igjen.  </p><p>Mage og kjernemuskulatur skal jobbe i padletaket når du knekker overkroppen frem.  </p><p><em>(Saken fortsetter under bildet)</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8629/8354981-1-nor-NO/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8629-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Korrekt padleteknikk SUO" title="PADLING ER PADLING: Norgesmester Franco Feci har lang erfaring fra kajakkpadling. Overføringsverdien til SUP er stor. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PADLING ER PADLING: Norgesmester Franco Feci har lang erfaring fra kajakkpadling. Overføringsverdien til SUP er stor. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>UNNGÅ DREINING - KNEKK I HOFTA </h2><p>For å skape balanse i padletaket må du kompensere den ensidige padlingene med å presse hofta ut på motsatt side av der du padler.</p><p>Det gjør at du kan padle lengre på samme side, uten å bytte. Husk å bøye litt i beina samtidig.  </p><p>Bøyde ben er ikke bare for å få den rette padleteknikken. Det hjelper dessuten til å holde balansen når du treffer bølger eller om det blåser.  </p><p><strong>Les også vår sak om <a href='https://www.utemagasinet.no/sup/5-oppblaasbare-sup-brett-til-touring-i-premiumklassen' target='_self'>SUP-brett til touring</a>. Raske brett du kan bruke til å dra på tur med. </strong></p><a></a><h2>HÅNDTAKET PÅ PADLEÅRA </h2><p>Den utstikkende delen av håndtaket er til å gripe rundt med fingrene, slik at den flate delen blir liggende i håndbaken. </p><a></a><h2>ÅREBLADET </h2><p>Alle årer kommer med en knekk. Denne knekken skal peke fremover når du padler, slik at åren får best mulig tak i vannet. (Konkaven i bladet skal presse vannet). Årebladets utforming gjør at padletaket dermed både blir kraftigere og mer balansert.  </p><p>Du skal bruke hele årebladet, for å få mest mulig effekt ut av årene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8630/8354985-1-nor-NO/sup-padleteknikk-franco-feci-foto-christian-nerdrum-8630-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Årebladet SUP" title="ÅREMÅL: Årebladet skal stikke godt ned i vannet for å oppnå maksimal effekt. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ÅREMÅL: Årebladet skal stikke godt ned i vannet for å oppnå maksimal effekt. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div>


Slik får du rett god padleteknikk på SUP-brett. Se film, eller les deg opp til å bli en bedre padler.  

Dette er riktig padleteknikk på SUP-brett

<p>Det spisse og bratte Hurrungane, med hengebreer og steile fjellvegger, pleier å gjøre inntrykk på folk – enten de er fjellklatrere, toppturentusiaster eller bare kommer med bil over Sognefjellet.</p><p>Hurrungane vest i Jotunheimen har 23 tinder over 2000 meter. De første som gjorde Hurrungane kjent som turmål var datidens fremste fjellklatrere mot slutten av 1800-tallet. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Førstebestigningen av Store Skagastølstind</a> ble gjort av  <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/erobringen-av-store-skagastoelstind' target='_self'>Slingsby</a> i 1876, og regnes som starten på norsk fjellsporthistorie. Men opplevelsen av dette fjellområdet er på ingen måte forbeholdt de som trives i vertikale fjellvegger med kileknippet dansende rundt hoftene. Utsikten, naturen og den luftige følelsen i Hurrungane er tilgjengelig også for den som <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/jotunheimen' target='_self'>nøyer seg med fjellstøvler og ryggsekk i Jotunheimen</a>.</p><a></a><h4>FANNARÅKI 2068 MOH.</h4><p>(5-8 timer t/r)</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-19-00/7094162-1-nor-NO/13-19-00-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="ET HØYDEPUNKT: Fanaråki en nydelig junikveld. Foto: Bård Basberg"  />            
    
    
    
</div><p>På Fannaråki finner du Norges høyeste overnattingshytte. Den første hytta ble bygget i 1926 som et samarbeidsprosjekt mellom DNT og Meteorologisk institutt. Både hest og taubane ble tatt i bruk for å frakte byggematerialer. I 1933 bygde DNT sin egen hytte, og i 1981 flyttet meteorologene sin stasjon til Sognefjellet. DNT overtok deres «ørnerede».</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/turbeskrivelse-fannaraaki' target='_self'>Fannaråki er med rette et populært turmål</a>. Turen er bratt, men stien er godt merket og vedlikeholdt. Det er ingenting i veien for å gå på dagstur til Fannaråki, men du kan også overnatte med retur neste dag.</p><p>Hytta er vanligvis åpen fra 1. juli til 1. september. Betjeningen serverer forfriskninger til dagsbesøkende og middag/frokost til overnattingsgjester. Normalveien starter med grusveien inn Helgedalen. Den tar av veien fra Lom 400 meter fra Turtagrø. Innerst i dalen går en godt merket sti i svinger oppover.</p><p>Den krysser elva under Ekrehytta – et fint rastested. Vær forberedt på en lang marsj. Når stien flater ut, må du ikke tro du har nådd toppen. Fortsett å gå inntil du møter det gjestfrie vertskapet på <a href='https://fannarakhytta.turistforeningen.no' target='_self'>Fannaråkhytta</a>. </p><a></a><h4>STEINDALSNOSI 2025 MOH og 1936 MOH. </h4><p>(4-6 timer t/r) </p><p>Fannaråkis «lillebror» har to topper helt på kanten av Hurrungane. Steindalsnosi er langt fra det gjeveste og mest omtalte fjellet, men utsikten og tilgjengeligheten er i toppklasse. De to toppene bindes sammen av en rygg. Den mest imponerende, men lavere toppen (1936 moh.) ligger mot sørvest, mens den høyeste (2025 moh.) ligger nordøst på ryggen.</p><p>De fleste nøyer seg naturlig nok med den høyeste toppen, men det er fint å ta turen bort ryggen til den laveste. Det er fast fjell, med bratte fjellsider og utsikt i alle retninger. Normalveien går via nordvestryggen. Du kjører åtte kilometer fra <a href='https://www.turtagro.no' target='_self'>Turtagrø</a> mot Lom til en parkeringsplass ved en skarp sving.</p><p>Herfra går du rett øst og følger eggen oppover. Det gir flott utsikt til Prestesteinsvatnet og Smørstabbmassivet. Du passerer noen bratte, men enkle partier før du kommer opp på platået- Derfra er det en lett tur til toppen. </p><a></a><h4>NORDRE DYRHAUGSTIND (2062 MOH.)</h4><p>(6-9 timer t/r) </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-22-25/5520976-1-nor-NO/14-22-25-crop660.jpg" width="660" height="823"  style="border: 0px;" alt="SOMMER: Den kan også se sånn ut, her fra Dyrhaugsryggen. Foto: Sandra L. Wangberg"  />            
    
    
    
</div><p>En av de klassiske turene fra Turtagrø. Det er en lang tur opp dalen og krever litt besluttsomhet, men <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/turbeskrivelse-nordre-dyrhaugstind' target='_self'>belønningen er verdt strevet</a>. Du starter med å følge stien fra Turtagrø til Skarstølsbotn.</p><p>Når du når dammen, krysser du stien og følger vestover til det stedet der du kan se vannet under. Herfra går du rett opp den brede ryggen Dyrhaugsslanen til Øvre Dyrhaugsvannet. Videre følger du den mest naturlige veien opp den brede ryggen</p><p>Oppturen preges av et litt kjedelig virvar av stein. Er snøfonnene faste, er det raskere å følge dem. Når du nærmer deg toppen, kan du kikke utover den bratte fjellveggen ned mot Skagadalen på venstre side. Utsikten er suveren.</p><p>Er været fint og du er komfortabel med det bratte terrenget, er det mulig å traverse langs ryggen – med forsiktighet – til ryggens høyeste punkt: Store Dyrhaugstind 2147 moh. Returen går samme vei. Ved tåke må du passe på å ikke gå for langt østover.</p><a></a><h4>STORE SOLEIBOTNTIND (2083 MOH.) </h4><p>(5-8 timer t/r)</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-16-003/7094154-1-nor-NO/13-16-00-crop660.jpg" width="660" height="370"  style="border: 0px;" alt="FIN KLASSIKER: Store Soleibotntind krever ingen tau og klatreerfaring. Foto: Ingunn Veka"  />            
    
    
    
</div><p>Store Soleibotntind er en fin fjelltur som er lett tilgjengelig fra Årdalsveien. Den ble først besteget allerede i 1888.</p><p>Fra Turtagrø kjører du ca. 10 kilometer til stedet der veien krysser Tverrelvi. Start på høyre side av elven og følg gradvis stigende terreng sørøstover med elven og alle de små vannene på venstre side.</p><p>Fortsett i naturlig bue mot det som er den virkelige ryggen, kalt Bukkenosi. Gå forbi en varde på 1674 moh. Heretter blir det bratt et stykke, uten sti. Fortsett mer eller mindre rett oppover ,først til den «falske toppen», så til den ekte toppen på 2083 moh. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-14-562/3381647-1-nor-NO/12-14-56-crop660.jpg" width="502" height="482"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-07-27 kl. 21.34.53"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4>VESTRE OG MIDTRE AUSTANBOTNTIND 2020 MOH. OG 2100 MOH. </h4><p>(6-8 timer t/r)</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/23-37-00/3381148-1-nor-NO/23-37-00-crop980.jpg" width="534" height="718"  style="border: 0px;" alt="Austanbotntind er en av klassikerne i Hurrungane, og det er mulig å gå på tur til Vestre og Midtre Austanbotntind uten klatreerfaring eller -utstyr."  />            
    
    
    
</div><p>Dette fjellmassivet er er skjult bak toppene i Hurrungane, men når du kommer nærmere ser du virkelig hvor stort og flott det er. Turen starter 300 meter før bommen på Årdalsveien, og du kan følge en sti fra parkeringsplassen i retning sørøst forbi noen småvann.</p><p>Stien blir etter hvert mindre synlig, men strekningen er godt vardet. Etter hvert dreier du nordøst. Det blir brattere før du kommer opp på en plate og så opp på selve ryggen. Du følger ryggen opp til den første av de to toppene, Vestre Austanbotntind (2020 moh.). For å komme videre til neste fjell, må du passere en enorm kløft med snø og is.</p><p>Vanligvis går du til venstre, men den kan også passeres på høyre side. Det er fantastisk utsikt til alle kanter. Turen videre til Store Austanbotntind krever klatreutstyr og -erfaring. Selv om du ser andre som går mot toppen uten tau, skal du ikke følge etter. </p><a></a><h4>KEISARPASSET </h4><p>(5–6 timer t/r)</p><p>Det er ikke alltid været innbyr til topptur, og da er Keisarpasset et hyggelig alternativ. Stien er lett å følge og godt merket, og naturen er vill og vakker. Du starter med å gå inn Helgedalen og Ekrehytta.</p><p>Derfra følger du stien til Keisarpasset forbi en mosaikk av små vann. Fra passet 1440 moh, er det fin utsikt mot Jervvatnet. Keisarpasset er fint å kombinere med andre turer. Du kan for eksempel fortsette til Fannaråki, eller ta en rundtur via Styggedalen.</p><a></a><h4>SKARSTØLSVATNET OG TINDEKLUBHYTTA</h4><p>(3-4 timer t/r) </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-18-162/7094158-1-nor-NO/13-18-16-crop400.jpg" width="400" height="296"  style="border: 0px;" alt="norsk tindeklubs hytte i skagedalen_foto arne larsen"  />            
    
    
    
</div><p>Skagadalen er nærmeste turmål rett fra Turtagrø. Her kan du ta Norges tredje høyeste fjell, Store Skagastølstind (2405 moh.) i nærmere øyesyn.</p><p>Etter en times gange ser du de gigantiske steinene som kalles Jotuntinget på venstre side av stien. Fra Skarstølbotn stiger stien bratt i sikksakk på den venstre siden av fossefallet. Den flater ut like før Heimste Skarstølvatnet. Her ligger Tindeklubhytta, hvor bare medlemmer av <a href='https://www.ntk.no' target='_self'>Norsk Tindeklub</a> har adgang.</p><p>Alle kan imidlertid sitte i solveggen og se opp mot Skagastølstindane og Dyrhaugsryggen. Fra Tindeklubhytta er det mange fine turmål, for eksempel hytta på Bandet (en tur som ofte krever stegjern, isøks og brekunnskap), og som er utgangspunktet for de som klatrer Store Skagastølstind og Nordre Skagastølstind (2167 moh.), det første fjellet som ble klatret i området. </p><a></a><h4>KLATRING OG TINDERANGLING</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-04-005/7094150-1-nor-NO/13-04-00-crop980.jpg" width="826" height="597"  style="border: 0px;" alt="STORE SKAGASTØLSTIND: Et vakkert skue. Foto: Dag Hagen"  />            
    
    
    
</div><p>Med tau og klatreerfaring er enda flere av toppene i Hurrungane tilgjengelige. Store Skagastølstind er det åpenbare målet for mange, men også de andre klyvetoppene i området er fantastiske opplevelser. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/den-store-fjellguide-oversikten' target='_self'>Med fjellfører</a> er disse toppene oppnåelige også for vanlige, spreke turfolk. </p><a></a><h4>Store Skagastølstind, 2405 moh.</h4><p>Majestetiske Storen rager over de andre fjellene i området og hadde lenge et <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/store-skagastoelstind-i-jotunheimen' target='_self'>rykte som ubestigelig</a>.</p><p>Enkleste vei til topps innebærer bare noen få taulengder klatring helty mot toppen. Men du skal vite hva du driver med, både når det gjelder veivalg og sikringsarbeid. Returen starter med en loddrett nedfiring fra topplatået. </p><a></a><h4>Store Ringstind, 2104 moh.</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-27-004/7094166-1-nor-NO/13-27-00-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="RUVENDE: Store Ringstind. Foto: Martin I. Dalen"  />            
    
    
    
</div><p>Om vinteren er dette en populær topptur på ski, og om sommeren er det en bretur. Det er bratt, tidvis glatt og ofte krevende å komme seg opp fra dalbunnen til breen, og ingen bør forsøke denne turen uten breutstyr - og kunnskap.</p><a></a><h4>Store Austanbotntind, 2204 moh.</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-30-003/7094170-1-nor-NO/13-30-00-crop400.jpg" width="400" height="265"  style="border: 0px;" alt="STORE AUSTANBOTNTIND: Her blir menneskene små. Foto: Gunhild Aaslie Soldal"  />            
    
    
    
</div><p>Nabotoppene er beskrevet som vanlige fotturer i denne artikkelen, men for å komme helt på toppen er om lag 80 meter med klatring. Tidvis kan det også snøfelt som krever stegjern og isøks om de skal kunne krysses sikkert. </p><a></a><h4>Søre Dyrhaugstind, 2072 moh. </h4><p>Ruta fra Bandet til Søre Dyrhaugstind var i sin tid (førstebestigning i 1895) regnet som den vanskeligste klatreruta i Jotunheimen. I dag er den en klassiker med moderat vanskelighetsgrad.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Hurrungane</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>REISEN DIT:</strong> Turtagrø Hotel, selve porten til Hurrungane, ligger ved den vinterstengte riksveg 55 over Sognefjellet, 66 kilometer fra Lom og 60 kilometer fra Sogndal. Om sommeren går det lokalbuss to ganger hver dag i begge retninger, og du kan kombinere med for eksempel fly eller hurtigbåt til Sogndal eller tog til Otta.</p>
<p><strong>OVERNATTING:</strong> Turtagrø Hotell er et naturlig utgangspunkt for turer i Hurrungane. Det gamle hotellet brant i 2001, og et nytt moderne hotell stod ferdig året etter. I tillegg er det overnatting med enklere standard i sveitservillaen ved siden av. Du kan bo i telt ved hotellet og bruke hotellets fellsdusjer mot en avgift.</p>
<p>Sognefjellshytta og Krossbu er også greie utgangspunkt for turer i Hurrungane, og det finnes tilbud i Fortun, Skjolden og langs Sognefjorden. Norges høyeste turisthytte ligger på Fannaråki (2068 moh.), og det er noen få senger på Skagastølsbu, kjent som Hytta på Bandet, nær startpunktet på klatringen på Store Skagastølstind. Tindeklubhytta i Skagadalen er forbeholdt medlemmer av Norsk Tindeklub.</p>
<p><strong>KART: </strong>Turkart Hurrungane i 1:25.000, Jotunheimen Vest i 1:50.000 fra Ugland It Group AS eller Norge 1:50 000 1517 IV Hurrungane fra Kartverket.</p>
<p><strong>MER INFO:</strong> Boka «Turer fra Turtagrø – sommer og vinter» er hovedkilde til denne artikkelen og har en mengde tips til turer året rundt. Les mer om <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/jotunheimen' target='_self'>flere fjellturer i Jotunheimen</a> </p>
</div>
</div>


Det er mulig å komme høyt i Hurrungane uten klatreutstyr og erfaring. Her er våre turforslag i ett av UTE-redaksjonens favorittområder i Jotunheimen. 

10 turtips i Hurrungane 

<p>Jeg er glad i å sykle langs den varierte norskekysten, og er veldig begeistret for fjellsykling og siktlinjene man får der.</p><p>Men nok en gang befinner jeg meg på sykkelsetet et helt annet sted; tett på svenskegrensa i dypet av Finnskogen.</p><p>Planen denne gangen er å prøve en østlig rute fra nord til sør, og vil stedvis følge Finnskogleden, stedvis nasjonal sykkelrute 9, Villmarksruta, men i hovedsak umerkede strekk.</p><p>Hvordan havnet jeg her..?</p><p> </p><a></a><h4>X-faktoren</h4><p>Det er fjerde gang jeg sykler gjennom Finnskogen, et område med kvaliteter, men også utfordringer, du knapt finner andre steder i Europa.</p><p>For meg er x-faktoren kanskje den mektige og sjeldne stillheten. Finnskogen er svært tynt befolket, man kan sykle milevis uten å møte en bil eller se et menneske.</p><p>Stopper du opp, vil du kanskje høre fuglesang, et mildt vindsus i trærne, bekkesildring – eller ingenting. Stillheten er en stor kontrast til bylivet jeg lever til daglig, og er nesten et sjokk for sanseapparatet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0002/17912220-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="sykling finnskogen tips tur rute gps spor" title="STILLE VED CAMP: En velfortjent hvil ved en av gapahukene langs ruta. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILLE VED CAMP: En velfortjent hvil ved en av gapahukene langs ruta. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Ved å sykle solo i Finnskogen er du på godt og vondt overlatt til naturen og deg selv. Man får anledning til å uavbrutte tankerekker flyte av gårde, noe som ellers nesten er umulig i en hyperstimulert og oppstykket hverdag.</p><p>Det gjør at man også risikerer å møte seg selv og tanker og følelser man ellers ikke blir konfrontert med. Eller det kan dukke opp overraskende løsninger på ting man har grublet lenge på. Sykling i Finnskogen er derfor også en indre reise.</p><p>Etter noen dager her kjenner man seg nesten renset gjennom det japanerne kaller <em>Shinrin-yoku</em> – Skogsbading. </p><p> </p><a></a><h4>Utfordringer</h4><p>Som <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>sykkel</a> og naturopplevelse er Finnskogen utenom det vanlige, men samtidig neppe den første langturen man drar på.</p><p>Skal du sykle over flere dager, bør du ha gjort hjemmeleksa og pakket det du trenger, for underveis er det svært få steder å få kjøpt eller servert mat.</p><p>Det er heller ingen sportsbutikker eller verksteder etter at du har forlatt Kongsvinger. Sykkelen bør med andre ord være i god stand ved start.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0006/17912240-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0006-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen sykling tur sykkeltur guide gps spor tips" title="STILLHET: En liten pause for navigasjon i Finnskogen, før turen går videre. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILLHET: En liten pause for navigasjon i Finnskogen, før turen går videre. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Grusveiene man møter har varierende standard. For en stor del har de et topplag med løs smågrus og litt sand, noe som suger krefter sammenlignet med helt smooth grusvei.</p><p>Enkelte steder dukker det opp ganske dype hjulspor i grusveien, som ikke er enkle å komme seg ut av når man er i fart.</p><p><em>Interessert i lange turer på grus? Da bør du også <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykle-rallarvegen-i-sommer-her-er-tipsene-du-trenger' target='_self'>sjekke ut Rallarvegen</a>. </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0004/17912224-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="sykling finnskogen rute tur tips gps spor guide" title="HIT, IKKE DIT? Noen turmål kan bli litt langt unna. Vi gikk for en tur innad i Finnskogen. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HIT, IKKE DIT? Noen turmål kan bli litt langt unna. Vi gikk for en tur innad i Finnskogen. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p>Veinettet ellers har sjelden lange eller bratte stigninger. Men summen av mange korte stigninger, typisk ti til 20 høydemeter, er noe som særlig vil merkes om man har med oppakning. På min rute var det bakkene opp mot Possåsen og Juvberget som var de bratteste.</p><p>Det må også nevnes at pr juni -21 var kjerreveien fra Juvberget forbi Juvbergshetta på grunn av en stor mengde trefall over stien blitt umulig å sykle.</p><p>Det gjelder for en strekning på omtrent en halv kilometer. Her er det blitt en hinderløype med mye slitsom løfting og bæring av sykkelen over en rekke trestammer og greiner.</p><p>Denne strekningen kan imidlertid unngås ved å følge den skiltede Villmarksruta fra Vermundsjøen langs Flisaelva nordover til Halsjøen, da slipper man også unna diverse motbakker.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0012/17912244-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0012-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen tur sykling guide tips tur gps spor" title="VARIERT: På denne turen får du oppleve litt av hvert, også litt dytting. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VARIERT: På denne turen får du oppleve litt av hvert, også litt dytting. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Oppturer</h4><p>At veiene i det store og hele er nesten uten biltrafikk er med på å gjøre syklingen i Finnskogen både trygg, avstressende og attraktiv.</p><p>Det er lett å tro at skog er ensformig, noen ser kanskje for seg en vegg av tett, tung og litt dyster granskog. Men noe av det spennende med Finnskogen er imidlertid variasjonen.</p><p>Man finner store vakre furumoer med lysende reinlav og lyng, småkoller og moreneavsetninger og områder med bjørkeskog og blandingsskog. Vann, fra småtjern opp til digre innsjøer, lyser opp i landskapet, myrer er også med på å gi både farger, godlukt og siktlinjer.</p><p>Små grender, gamle husmannsplasser og gårdsbruk kan dukke opp på de mest uventede steder. De ligger gjerne flott plassert, med utsikt  over skoghavet og omkranset av blomsterenger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0018/17912228-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0018-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen sykling rute gps spor guide sykkeltur bikepacking" title="ENDELØS GRUS: I Finnskogen kan du få et skikkelig avbrekk fra hverdagens kjas og mas. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENDELØS GRUS: I Finnskogen kan du få et skikkelig avbrekk fra hverdagens kjas og mas. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p>Å finne fine steder å telte er enkelt, her er det mer enn nok natur og plass. Det er også satt opp en rekke gapahuker i skogen, gjerne ved elver og innsjøer, for den som ikke vil dra på vekten av et telt.</p><p>Øya Kompasset i Halsjøen bør nevnes. Ved lav vannstand kan man sykle på en smal sand/ grusmorene ut til Kompasset, en furukledd holme der det man finner en gapahuk, i særs flotte omgivelser.</p><p>Turistforeningen og historielag har vært dyktige til å presentere lokalhistorien i Finnskogen. Diverse oppslagstavler langs veien forteller om hverdagslivet i gamle dager, finneinnvandringen, fløterhistorie, flyktningerutene under krigen og om diktere og kjente lokale skikkelser.</p><p>Skulle man ha tid og krefter til det, kan syklingen kombineres med korte vandringer på merket sti til diverse utsiktstopper. Langs den østlige ruta er Elgklinten, Juvbergshetta og Høgsjøberget de mest aktuelle.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0014/17912280-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen sykling tur guide gps spor" title="SKOGEN: Stedet har ikke fått navnet sitt uten grunn. Trær er det nok av. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGEN: Stedet har ikke fått navnet sitt uten grunn. Trær er det nok av. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Servicetilbud</h4><p>Ved Svullrya (etter 41 km.) finner man turens eneste matbutikk, foruten kro og motell, så det er lurt å <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/bikepacking/bikepacking-er-frihet-paa-to-hjul' target='_self'>belage seg på bikepacking.</a> </p><p>Ved Vermundsjøen finner man Cafe Finnskog. En kort avstikker fra sykkelruten, på Gravberget, er det sommerstid servering og overnatting.</p><p>De eneste tilbudene langs ruta ellers er flere ubetjente DNT-hytter, samt noen åpne skogskoier og gapahuker.</p><p>Ved Osensjøen er det butikk, campingplass og busstopp langs Rv 25 (lokalbuss og Trysilekspressen).</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0016/17912248-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0016-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen tur sykling gps spor guide tips" title="CAMP? Rimelig idyllisk sted å ta en pause underveis. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>CAMP? Rimelig idyllisk sted å ta en pause underveis. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Utstyr</h4><p>Dekkvalget er viktig i Finnskogen. Grunnet de løse og dels sandete veiene bør du gå for lavknast terrengdekk, eller hybrid/graveldekk med litt bredde.</p><p>Jeg brukte Maxxis Rambler 45 mm, som fungerte veldig bra, særlig med et litt lavt dekktrykk.</p><p>Siden du ikke finner noe verksted underveis bør du ha med standardverktøy, og kunne fikse og justere de grunnleggende tingene på sykkelen på egenhånd.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0019/17912232-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0019-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="sykling finnskogen tips tur guide rute gps spor" title="OPPPSETT: Du kan sikkert klare deg med mer, og du kan sikkert klare deg med mindre. Men skal du være noen dager på tur bør du ha med et minimum av utstyr. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OPPPSETT: Du kan sikkert klare deg med mer, og du kan sikkert klare deg med mindre. Men skal du være noen dager på tur bør du ha med et minimum av utstyr. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Finne fram</h4><p>Det er mange hundre kilometer med skogsbilveier i Finnskogen, inkludert et stort antall kryss og diverse blindveier.</p><p>Nasjonal sykkelrute 9 (Halden til Trysil) er generelt bra skiltet gjennom Finnskogen, men utenom denne traseen må du kunne finne veien selv.</p><p>Jeg brukte de tre turkartene for Finnskogen (sør, midtre og nord) i målestokk 1:50 000.</p><p>Disse kartene viser også foruten veier og stier nyttige ting som drikkevannskilder, gapahuker, vademuligheter ved elver, utsiktpunkter og enkelte severdigheter.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Om turen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Distanse:  </strong>                    150 km</p>
<p><strong>Rute:     </strong>                      Kongsvinger-Roverud-Skasen-Røgden-Rotbergsjøen-Fallsjøen-<br>Vermundsjøen-Possåsen-Juvberget-Bråtedammen-Håberget-<br>Tjernmoen-Osensjøen</p>
<p><strong>Høyeste punkt:</strong>             Håbergskoia v/Håberget, 580 moh.</p>
<p><strong>Rutedetaljer:  </strong>               <a href='https://ridewithgps.com/routes/36523532' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/36523532</a></p>
<p><strong>Underlag:   </strong>                  ca. 45 % asfalt, 50 % grus, 5 % sti/kjerrevei</p>
<p><strong>Vanskelighetsgrad:   </strong>    Mange lette strekk, men totalt sett en middels krevende tur som kan passe for syklister i normalt god form</p>
</div>
</div><a></a><h4>Sesong</h4><p>Aktuell sykkelsesong er ca. fra slutten av mai til begynnelsen av oktober.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0010/17912276-1-nor-NO/sykkeltur-finnskogen-bikepacking-tips-tur-0010-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="finnskogen sykling tur gps spor guide tips" title="VIS HENSYN: Husk å vis hensyn når du ferdes! Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIS HENSYN: Husk å vis hensyn når du ferdes! Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Reisen dit</h4><p>Tog fra Oslo Kongsvinger tar ca. 1 time og 20 minutter, avganger stort sett hver time.</p><p>Ønsker du å starte i nord, fra Tjernmoen ved Osensjøen, kan du ta <a href='https://nor-way.no/ruter/trysilekspressen' target='_self'>Trysilekspressen</a> fra Oslo. Turen tar ca. to og en halv time. NB: Det er sjeldne avganger. </p><p> </p><a></a><h4>Noen aktuelle nettsteder</h4><p>finnskogen.org             – Finnskogen natur- og kulturpark</p><p>finnskogleden.no          – vandreled fra Morokulien, Eidskog til Søre Osen, Trysil</p><p>finnskogen.no               – Finnskogen kro og motell</p><p>finnskogen.dnt.no         – Finnskogen turistforening</p><p>gravbergetgaard.no       – Gravberget Gård</p><p>opplevkynnna.no          – friluftsområde nordvest på Finnskogen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Shinrin-yoku</h3>
<div class="factbox"><p>Skogbading - å ta inn skogens atmosfære- ble introdusert av skogmyndighetene i Japan i 1982 der de vernet spesielle skogsområder som befolkningen kunne gå i for å redusere stress og øke velvære. Skogbading har skapt interesse i vesten de senere årene. Når man driver skogbading så gjør man spesifikke aktiviteter i skogen med hensikt å stimulere sansene. Dette har vist seg å blant annet å redusere kortisolnivået i kroppen (stresshormoner) og bedre immunforsvaret, senke blodtrykket, bedre humøret og øke konsentrasjonsevnen.</p></div>
</div>


Ta asfalt, grus og en del kjerrevei. Tilsett elver, store innsjøer, myrer, ruvende åser og enorme mengder skog. Krydre med finsk innvandring, rovdyr, sagn, og dramatisk krigshistorie. Vips – så har du Finnskogen, fem tusen kvadratkilometer med grussykling i særklasse.

Finnskogen – grussykling godt utenom allfarvei

<p>Er du lei av pølser, osteskive og pinnebrød på bål? For det er nettopp disse tingene vi lager mest av ute når vi skal kose oss rundt bålet.</p><p>Jeg syns det er på høy tid at vi utfordrer vår indre kokk litt – for god mat på bål er enkelt det! </p><p>Selv elsker jeg å prøve ut <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>nye matretter på bål</a>. Det kan til tider være litt vanskelig, for varmen på bålet kan ikke stilles med termostat. Men desto mer gøy når resultatet blir bra.</p><p>Det beste, mest smakfulle jeg noen gang har laget ute må være cookies. Jeg ville prøve å lage noe ingen hadde gjort før. Noe som var godt, enkelt og gøy for både store og små eventyrere.</p><p>En dag jeg stod hjemme på kjøkkenet og laget cookies så slo det meg – cookies!   </p><p>Den første oppskriften jeg brukte og delte med mine følgere var god, men ikke god nok. Cookiesene smuldret litt for lett, de smeltet fort sammen i pannen og var litt vanskelig å jobbe med.</p><p>Så jeg bestemte meg for å fikse litt på oppskriften slik at det skulle bli lettere. Jeg prøvde ulike ingredienser og metoder for steking.</p><p>Etter noe prøving og feiling så klarte jeg lage en oppskrift som fungerte hver gang! Det er den oppskriften jeg skal dele med deg nå.</p><p> </p><a></a><h4>Utstyrsliste </h4><ul>
<li>Cookie-deig (se oppskrift lengre ned)</li>
<li>Stekepanne</li>
<li>Melange til steking</li>
<li>Stekespade</li>
<li>Tallerken</li>
</ul><p> </p><a></a><h4>Oppskriften på gode cookies:</h4><p>100 g smør</p><p>100 g sukker</p><p>1 egg</p><p>1 ts vaniljesukker</p><p>1 ts bakepulver</p><p>1 ss kakao</p><p>Cirka 200 g hvetemel </p><p>sjokoladebiter  </p><p>Bland sammen romtemperert smør og sukker - vispes til hvit krem. Bland inn et egg og tilsett alt det tørre.  </p><p>Husk: Deigen må være tørr nok til at du kan lage cookies med hendene uten at deigen henger igjen i hendene dine. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cookies-med-sjokolade-paa-baal_2/8737398-1-nor-NO/cookies-med-sjokolade-paa-baal_2-crop980.jpg" width="980" height="753"  style="border: 0px;" alt="cookies med sjokoladebiter" title="GODBITER: Hvis du forvarmer panna på bålet, vil cookiesene stekes raskere. Foto:&nbsp;Jon Hobberstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODBITER: Hvis du forvarmer panna på bålet, vil cookiesene stekes raskere. Foto:&nbsp;Jon Hobberstad</div>            
    
    
    
</div><p>Du kan velge å kutte sjokoladebiter eller andre godsaker i biter for å blande dette inn i deigen – så får du ekte cookies!</p><p>Kvikk Lunsj, Daim, Oreo, Nonstop og melkesjokolade er bare noen av mine favoritter.</p><p>Jeg liker å gjøre dette ute mens jeg venter på at bålet skal bli klart, og i tillegg kan alle i turfølget få lov å velge sin favoritt sjokolade til sine cookies.</p><p>Når du er klar for å steke cookies så kan du bruke hendene til å lage små, runde cookies.</p><p>Ta en liten klump deig i hånden og klem den flat, veldig flat. Legg så disse på varm panne over bålet – bruk smør til steking.</p><p>Når cookien du la på pannen får en gyldenbrun , fast underside, da kan du snu den og steke cirka like lenge på andre siden. Dette går fort, så her må du følge med.</p><p>For å få best mulig smak fant jeg ut at det var lurt å bruke melange, og mye av det. Da får du en ekstra god og smakfull stekeskorpe. </p><p>Cookies på bål blir smakfulle, myke cookies som varmer godt og gir mye energi for turen hjem igjen.</p><p>Lykke til!   </p><p><em><em>John Hobberstad er en </em><em>friluftslivsinteressert</em><em> fyr, som liker å være på tur og lage god mat ute. Nå forbereder han seg til å gå Norge på langs. Han driver bloggen </em><a href='https://www.eventyrgutten.no' target='_self'>eventyrgutten.no</a>. Du kan følge han:<em> @eventyrgutten</em></em></p>


Kjeks på tur er ganske vanlig. Her får du i stedet oppskrift på kjeks du kan lage selv: Cookies med sjokoladebiter på bål eller primus. 

La kjekspakka ligge og prøv heller cookies på bål eller primus. Jon Hobberstad har oppskriften som passer perfekt på bål eller primus.  

Cookies med sjokoladebiter på bålet

Lag cookies på bålet

<p>Telemarkskanalen stod ferdig i 1892 og og er en sammenhengende vannvei fra kysten til indre Telemark. Kanalen er 105 kilometer lang med 8 sluseanlegg og flere brygger med historiske severdigheter langs hele kanalen, fra Skien til Dalen. </p><a></a><h3>VIKEPLIKT</h3><p>Et vikingskip kommer seilende, det kommer visst fra Lillehammer.</p><p>Wow.</p><p>Vi sitter i kajakken, vi er selv kommet oss på vannet. Skulle vi treffe kanalbåtene, så er det faktisk vi som har vikeplikt selv om vi er de «mykeste trafikantene». Kanalskipene M/S Victoria og M/S Henrik Ibsen, som utvilsomt er sjarmerende veteraner til charterbåter å være. De kun har propell akter og som har vansker med å manøvrere i trange farvann. Da er det bare å komme seg litt til siden, og samtidig ha litt avstand til land, for å unngå at vi velter.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padleled-telemarkskanalen-foto-anders-vestergaard-kopi/17890617-1-nor-NO/padleled-telemarkskanalen-foto-anders-vestergaard-kopi-crop980.jpg" width="980" height="1448"  style="border: 0px;" alt="padleled telemark telemarkskanalen"  />            
    
    
    
</div><p>Som opprinnelig dansk med mange år i Norge vil jeg si at Telemark har den litt mer rolige naturen du kan finne i dette landet, men rundere fjell og landskapsformasjoner. Den er veldig idyllisk, en behagelig atmosfære. Rolig, med små bakker rundt om. Et annen type Norge enn på Vestlandet, selv om Telemark tidvis har noe vestnorsk fjordlandskap over seg. Et landskap det er lett å trives, og finne roen i. Den gir rom for den type friluftsliv jeg liker best. Å ha med telt, kunne lage bål, drikke kaffe.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145929/2021-fri flyt /telemarkskanalen-med-kajakk-1-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Telemarkskanalen sto ferdig i 1892 og den dag i dag kommer du tett på historien. Med havkajakk er det en fin opplevelse i skjæringspunkt natur/kultur. Du kan bli sluset gjennom på oppsatte tider, eller trille forbi dem. Det finnes traller ved slusene. </p><p>I alt 18 slusekamre løfter båter og passasjerer fra Skien til Dalen. For kano og kajakk er det best å padle fra Dalen og nedover, heller enn oppover.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623146200/2021-fri flyt /telemarkskanalen-med-kajakk-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>KANALPADLING</h3><p>Det er mulig å kombinere padling med båttur på Telemarkskanalen, siden rutebåtene kan ta med <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>kanoer/kajakker ombord</a>. Dermed kan du ta båten én vei og padle én vei og dermed komme deg tilbake til utgangspunktet uten å måtte padle samme strekningen to ganger. </p><p>Kanalbåtene kan frakte kanoer og kajakk uten at du trenger å være med fysisk selv. Billetter kan bestilles via <a href='https://www.telemarkskanalen.no' target='_self'>Telemarkskanalen</a>. Kajakker kan bli sluset opp og ned i Telemarkskanalen til gitte tider. Dersom du ikke ønsker, kan du gå utenom slusekamrene. Det er traller ved slusene. Ved padling i Telemarkskanalen er det viktig å tilpasse seg kanalbåtene sine rutetider, og hvis det er mulig er det best å unngå underkanalene og andre smale passasjer når kanalbåtene kommer, da det er veldig trangt enkelte steder.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145974/2021-fri flyt /telemarkskanalen-med-kajakk-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Kanalen gjorde det mulig å frakte varer og mennesker fra Skien til Dalen langt inn i fjellheimen, mens tømmer kunne fløtes trygt andre veien. I tillegg gjorde kanalbyggingen at man fikk bedre kontroll på vannet, med færre flommer og flomskader. Om vintrene gikk transporten med hest over isen.</p><a></a><h2>SESONG</h2><p>NÅR: Hovedsesong er 25. juni-19. august. Da er slusene betjent.</p><p>OVERNATTING: Campingplassene langs Telemarkskanalen tar gjerne imot padlere. Egne padlehuker er opprettet ved Lindesviki (Tokke) og Ågapet (Kviteseid). Padlehukene er fine pausesteder, og overnatting om du har med <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/sovepose' target='_self'>liggeunderlag og sovepose</a>. På øyer hvor det er sauer som beiter, er det satt opp gjerder. Husk å lukke porten, slik at sauene ikke tar seg inn i padlehukene og gjør fra seg på området.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623146077/2021-fri flyt /telemarkskanalen-med-kajakk-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h2>UTLEIE AV KAJAKK OG KANO</h2><p>Telemark Adventure ( Dalen og Kviteseid), Telemark Canalcamping (Lunde), Norsjø Ferieland (Akkerhaugen), Lunde Taxi), Dalen Bed &amp; Breakfast. Både <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/kjoepe-kajakk-dette-maa-du-vite-foerst' target='_self'>stødige turkajakker, smalere havkajakker og dobbeltkajakker er mulig å leie</a>. Forhåndsbestilling anbefales.</p><p>KART: Eget padlekart for Telemarkskanalen fås kjøpt ved utleiesteder. Det er områder uten mobildekning, så det kan være en fordel å ikke bare basere seg på mobile kartløsninger.</p><p>NYTT: I 2021 utvider <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/slik-blir-den-nye-padleleden-i-vestfold-og-telemark' target='_self'>Padleled Vestfold</a> og Telemark sitt tilbud med flere turforslag og kartløsninger. I samarbeid med kommunene kommer det også flere gapahuker og utsettingsplasser, samt bedre  trilleløsninger ved slusene.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Tips #1</h3>
<div class="factbox"><p>Vind og bølger påvirker tidsbruken, men normal hastighet er 6 km/timen på kajakk og 4 km/t på kano. På Telemarkskanalen sine hjemmesider er det oversikt over når passasjerbåtene passerer i de trangeste farvannene. </p></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS #2</h3>
<div class="factbox"><p>Padler dere sammen, er det ofte en fordel å padle mest mulig samlet. En grei huskeregel er at man alltid bør kunne kommunisere klart med den som er nærmest. </p></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS #3</h3>
<div class="factbox"><p>Det er stort sett drikkevannskvalitet i de store vannene, Bandak, Kviteseidvannet, Flåvatn og Norsjø. Mellom Strengen og Ulefoss er det tappepunkt for drikkevann ved sluseanleggene. Unngå å ta vann nær utløp og ved små bekker.</p></div>
</div>


Da Telemarkskanalen stod ferdig for snart 130 år siden, ble den kalt for det åttende underverk. Og på en varm junidag er det lett å tenke at det var rett.

Telemarkskanalen med kajakk

Kanal de Telemark

<p>Mange lurer på hva som er nødvendig å ha med på en fjelltur, og derfor har vi laget et utgangspunkt for pakkeliste for fjelltur i Norge.</p><p>Da kan du selv legge til og trekk fra, utifra ditt eget turbehov, og hva som fungerer for deg. Pakker du mest mulig av sekken i god tid, så slipper du krampetrekninger i sluttspurten, og du får med deg det du trenger på tur.</p><p>Kanskje rekker du også å låne det du mangler <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>før fjellturen</a>, eller reparere hvis <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr' target='_self'>noe av utstyret</a> har blitt ødelagt. </p><a></a><h4><strong>Bekledning</strong></h4><ul>
<li>Regntøy (jakke og bukse) eller skalljakke/-bukse</li>
<li>Tynn vindjakke og turbukse (med god fukttransport)</li>
<li>Undertøy i ull/ullblanding + ekstra skift</li>
<li>Sokker med mye ull og god passform + ekstra skift</li>
<li>Isolasjonsjakke </li>
<li>Lue</li>
<li>Ullvotter</li>
<li>Lette innesko/inneklær </li>
<li>Fjellstøvler og gjerne gamasjer</li>
<li>Shorts og t-skjorte hvis det er meldt varmt vær</li>
</ul><a></a><h4><strong>Utstyr</strong></h4><ul>
<li>Ryggsekk. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-pakker-du-sekken' target='_self'>Sjekk våre tips til hvordan du pakker sekken</a>.</li>
<li>Vanntett pose til klær, eller regntrekk utenpå sekken</li>
<li>Lakenpose eller sovepose</li>
<li>Førstehjelpssaker med gnagsårplaster og sportstape</li>
<li>Toalettsaker (kun det nødvendigste) og et lite/lett håndkle</li>
<li>Litt toalettpapir i pose, gjerne med fyrstikker <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/naar-du-maa-paa-do-i-naturen' target='_self'>for å brenne papiret etter bruk</a>
</li>
<li>Solbriller og solkrem</li>
<li>Myggmiddel/myggnett</li>
<li>Kart, kompass og kartmappe </li>
<li>En liten kniv</li>
<li>Fyrstikker (holdes tørt)/lighter</li>
<li>Liten hodelykt/lommelykt</li>
<li>Mat/godteri for dagen</li>
<li>Drikkeflaske/termos</li>
<li>Penger, kontanter/kort</li>
<li>DNT-nøkkel/ medlemskort i DNT hvis du skal på DNT-hytter (husk å meld fra på forhånd <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/jotunheimen/juvasshytta-bra-aa-ha-kontroll-paa-de-som-gaar' target='_self'>når du venter ankomst</a>) </li>
<li>Mat hvis du skal besøke ubetjente hytter <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_self'>eller bo i telt</a>
</li>
<li>Kart, kompass/GPS</li>
</ul><a></a><h3><strong>For deg som skal på telttur </strong></h3><p>Telt<br>Sovepose<br>Liggeunderlag<br>Brenner/gass</p><p>Ønsker du flere tips til turpakking og planlegging? Vi har en rekke fine artikler hvor vi deler gode turtips. Her er for eksempel <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/i-tursekken' target='_blank'>60 tips som øker hyggefaktoren på tur.</a></p><p>Friluftsflokken pleier alltid <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/pakkeliste-for-telttur' target='_self'>å romfordele utstyret når de pakker.</a> Les også hva turekteparet <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/10-ting-vi-nesten-alltid-har-i-sekken' target='_self'>Elise Theoline og Andreas Skagøy alltid har med i sekken</a>. Eller sjekk ut hva <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser/13-tips-til-pakking-av-tursekken' target='_self'>brødrene Wegge vektlegger når du pakker sin sekk på miljøvennlig måte</a>.</p>


Her er en pakkeliste for deg som planlegger fjelltur. Vi anbefaler at du pakker i god tid før turen, så er du garantert å få med deg det viktigste.

Pakkeliste for fjelltur

Har du alt du trenger? 

<p>Omringet av mektige fjell i Lofoten, vakre solnedganger og plassert midt på et SUP brett mellom sildestim, spekkhogger og knølhval – ja der finner vi Kari Schibevaag. </p><p> – Jeg har alltid hatt en drøm om å finne ut av hva som er under havet. Jeg har hatt en sterk fascinasjon for hval- og spekkhoggere, forteller Kari.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kari-shibevaag/17915103-1-nor-NO/kari-shibevaag-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="Kari Schibevaag kite" title="KITE-STJERNA: Slik mange er vant til å se Kari Schibevaag. Foto: Tommy Simonsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KITE-STJERNA: Slik mange er vant til å se Kari Schibevaag. Foto: Tommy Simonsen</div>            
    
    
    
</div><p>Kari Schibevaag er tidligere verdensmester i kiting, både til vanns og på ski. Hun har åtte VM-titler, 12 world snowkite-titler og hun er et velkjent fjes innen miljøet.</p><p>I dag driver hun Schibevaag Adventure i Lofoten. Her holder hun kurs, leier ut utstyr og tilbyr guidede turer for de eventyrlystne.</p><p>For det er nettopp det Kari er god på – eventyr. Hun skal ta oss med på et ekte natureventyr i nord: Langs norskekysten vandrer silda år etter år. Der det er sild, der finner du både spekkhoggere og knølhvaler.</p><p>Knølhvalen kan blir rundt 17 meter lange og veie opp til 40 tonn! Spekkhoggeren er litt mer beskjeden med sine 6-10 meter lange kropp og en tyngde på rundt 3-5,5 tonn.</p><p>De er i utgangspunktet harmløse, intelligente og nysgjerrige dyr.</p><p>I de mørkeste vintermånedene har silda og hvalene forflyttet seg stadig lenger og lenger nord. Noen år tilbake vandret de rundt fjordene ved Tromsø. Noen år senere har de forflyttet seg mot Skjervøy i Troms- og Finnmark.</p><p>Hvor de vil dukke opp denne vinteren er det ingen som vet med sikkerhet.</p><p>Spekkhoggere er mulig å se hele året her til lands, og du er heldig om du får et glimt av det majestetiske dyret.</p><p> </p><a></a><h3>Tett på havets kjemper</h3><p>Kari har flere år på rad kommet tett på disse dyrene. Hun har både padlet på SUP brett og snorklet med disse majestetiske dyrene.</p><p>Til tross for et gap på mange meter og «Killer Whale» som kallenavn, stopper det ikke Stavanger-jenta fra å oppsøke nærkontakt med disse mektige skapningene.</p><p>– Hver gang jeg hopper uti får jeg ekstra høy puls. Du føler deg veldig liten. Men når du er med hvalene, glemmer du alt annet, forteller den spreke kiteren.</p><p>Hun forteller om en enorm tilstedeværelse rundt hvalene. Du må være fokusert og våken, samtidig som at synet av både spekkhoggere og knølhvaler kan få de fleste til å miste pusten. En mektig naturopplevelse.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kari1/17915107-1-nor-NO/kari1-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="spekkhoggere fugler lofoten" title="MATFAT: Knølhvaler som presser enorme mengder sild opp mot havoverflaten og gaper over så mye de får plass til. Foto: Therese N. Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MATFAT: Knølhvaler som presser enorme mengder sild opp mot havoverflaten og gaper over så mye de får plass til. Foto: Therese N. Andersen</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3>Stor opplevelse</h3><p>Hun forteller om utallige minnerike opplevelser rundt disse fantastiske dyrene. Men det er spesielt en dag, som hun aldri vil glemme:</p><p>– En opplevelse jeg sent vil glemme var da jeg og en venninne var og padlet på SUP-brett utenfor Skjærvøy. Det var solnedgang, og fantastiske farger på himmelen. Plutselig kom det 15-30 spekkhoggere bort til oss. De poppet opp over alt rundt oss for å se hvem vi var og hva vi drev med. De gjorde spy jumps  (når de kommer opp med hodet over overflaten loddrett i vannet),  og var så lekne. De var veldig rolige, men nysgjerrige. Lyset var helt sinnsykt, og alt var så perfekt, kun oss to og de kontaktsøkende hvalene.</p><p> </p><a></a><h3>Dyra har kontrollen</h3><p>Kari er svært opptatt av at hvalene skal komme til deg. Hun forteller at med tiden lærer man seg å forstå hvalene bedre.</p><p>Man vet når man kan nærme seg, og når man bør holde avstand.</p><p>Du bør ha med deg lokalkjente, riktig utstyr og folk som har god kunnskap om spekkhogger og knølhval før du oppsøker dem for å ivareta både sikkerhet og dyrevelferden.</p><p>– Hvalene er de som har kontrollen hele tiden. Det er de som skal velge å komme til deg. Det er derfor jeg liker så godt å oppsøke dyrene <a href='https://www.utemagasinet.no/sup' target='_self'>ved hjelp av SUP</a> eller kajakk. Det er umulig å padle etter de om de setter opp farten. Du er avhengig av at dyrene faktisk ønsker å være rundt deg for å få de nært, forteller Kari.</p><p>Måten knølhvalen jakter på er at de presser enorme sildestimer opp mot overflaten, og gaper vidåpent over dem når de når overflaten.</p><p>Et fascinerende syn, men man bør vite hva man driver enten man er på et SUP-brett eller fra en båt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/spekkhoggere-kari-schibevaag/17915111-1-nor-NO/spekkhoggere-kari-schibevaag-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="spekkhoggere fugler lofoten" title="FAMILIE: Spekkhoggerne lever i familiegrupper på flere individer. Foto: Kari Schibevaag" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FAMILIE: Spekkhoggerne lever i familiegrupper på flere individer. Foto: Kari Schibevaag</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Hvor kan man se hvalene?</h3><p>Kari forteller at du har aldri noe hval-garanti. På Andenes har de hvalsafari og mye erfaring med dette. De siste årene har spekkhoggerne og knølhvalene vært å se i vintermånedene rundt november og til slutten av januar rundt Skjervøy. Men fordi de forflytter seg, og følger silda vet du aldri helt hva slags rute de velger.</p><p>– Vi har blant annet en liten familie her i Lofoten, man kan selvsagt være heldig å se dem, forteller Kari.</p><p>Men hun ville likevel ikke bygget forventninger til at man får sett noe, da de beveger seg over store områder.</p><p>Det er ofte når de oppsøker mindre bukter og stille vann at de er mulige å se for publikum.</p><a></a><h3> </h3><a></a><h3>Fullt trøkk</h3><p>Om sommeren holder Kari utleie og kurs for de brettglade med både kiting, surfing, SUP, <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/e-foil-som-aa-fly-over-vannet' target='_self'>foil</a> og wingsurf.</p><p>Det blir også guidede turer både til fots <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>og med kajakk</a>. Kari håper på mange besøkende. Hun er å finne i en hyggelig garasje ved Rambergstranda eller Sakrisøyer rorbuer <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten' target='_self'>denne sommeren i Lofoten</a>.</p><p>– Se gjerne etter en rød bobil eller folk som leker seg i vannkanten så finner du oss, flirer den eventyrlystne Stavanger-jenta. </p>


– Pulsen stiger hver gang. Det er utrolig sterke inntrykk, forteller Kari Schibevaag. Vi møtte den blide kiteren og turguiden i Lofoten. 

Kari padler SUP med hvaler og spekkhoggere

<p>Det å ha et vann i nærheten er ofte en trygghet når du er på tur, i tillegg til at det ofte er en egen trivsel når det lysner og åpner seg i skogen.  </p><p>De blå flekkene på kartet er ofte enkelt å ta utgangspunkt i, og planlegge deretter. Men særlig rundt byene kan det ofte være restriksjoner mot til bading eller camping ved store vann eller tjern, på grunn av drikkevannskilder og reservoarer <em>(mer info lengre ned i artikkelen).  </em></p><p>Rundt flere vann i Oslomarka er det etablerte bålplasser og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-finner-du-en-fin-teltplass' target='_self'>flater for telt</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye' target='_self'>hengekøye-overnattinger</a>. Noen steder er det også tilrettelagt med toaletter. </p><p>Felles for de vannene som vi nevner i artikkelen nedenfor, er at det er forholdsvis godt skiltet vei eller sti. Det betyr også at du må være forberedt på at dere ikke får disse stedene helt for dere selv på populære tidspunkter, samtidig som det også kan være fullt mulig.   </p><p>  </p><a></a><h2>Vann med enkel adkomst  </h2><a></a><h4>Sognsvann </h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sognsvann/17870374-1-nor-NO/sognsvann-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Sognsvann i oslo" title="SOGNSVANN: Ett av de mest populære utfartsmålene i hovedstaden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOGNSVANN: Ett av de mest populære utfartsmålene i hovedstaden.</div>            
    
    
    
</div><p>Sognsvann er ett av Oslos mest populære utfartssteder og Bymiljøetaten har brukt store ressurser på å tilrettelegge ankomsten, med park-fasiliteter som benker og toaletter. Det er tilrettelagt fire godkjente bålplasser rundt vannet.</p><p>Sognsvann er endestasjon for T-banen (5´ern), i tillegg til en stor parkeringsplass ca. 200 meter fra vannet.  </p><p>Det er <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>ikke tillatt å sykle rundt Sognsvann</a>, fordi det er tilrettelagt for rullestolbrukere, men det er grusvei hele veien rundt, som gjør den mye brukt for både rekreasjon og trening. </p><p>I retning <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/guiden-til-markastuene-i-oslo-med-servering' target='_blank'>Ullevålseter, som er en av de mest populære markastuene i Oslo</a> passerer du både Lille og Store Åklungen, som ligger omtrent tre kilometer fra Sognsvann. </p><p>Båntjern er et idyllisk vann, som du passerer på vei mot Vettakollen. Svartkulp er et annet vann i nærheten, som er offentlig regulert til naturiststrand ved nord- og østenden. </p><p>  </p><a></a><h3>Øyungen </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oeyungen-oslo-foto-marte-s-joergensen-hadia-tajik/17870316-1-nor-NO/oeyungen-oslo-foto-marte-s-joergensen-hadia-tajik-crop980.jpg" width="960" height="640"  style="border: 0px;" alt="Øyungen oslo" title="ØYUNGEN: Fra Skar kan du følge Skarselva opp til Øyungen, og vannet er forholdsvis stort. Hadia Tajik deler litt av bollen sin med endene. Foto: Marte Stensland Jørgensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ØYUNGEN: Fra Skar kan du følge Skarselva opp til Øyungen, og vannet er forholdsvis stort. Hadia Tajik deler litt av bollen sin med endene. Foto: Marte Stensland Jørgensen</div>            
    
    
    
</div><p>Litt lengre inn i Nordmarka ligger Øyungen. Den mest vanlige utgangspunktet om du skal hit, er fra utfartsparkeringen på Skar.</p><p>Bussen stopper også her og har flere daglige avganger (nr. 51).  </p><p>Det er bilvei på begge sider oppover langs elva, som gjør ankomst med for eksempel barnevogn og sykkel mulig. Det er ikke tillatt å kjøre bil her uten tillatelse.  </p><p>Det er flere etablerte leirsteder langs vannet som kan egne seg til for eksempel <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_self'>telt</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye' target='_self'>hengekøye</a>. Ved utløpet er det satt opp søppelkasser og <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/naar-du-maa-paa-do-i-naturen' target='_self'>WC</a>.   </p><p> </p><a></a><h4>Nøklevann </h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/noeklevann/17870370-1-nor-NO/noeklevann-crop980.png" width="980" height="975"  style="border: 0px;" alt="Nøklevann i oslo" title="NØKLEVANN: Slik det ser ut på kartet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NØKLEVANN: Slik det ser ut på kartet.</div>            
    
    
    
</div><p>Østmarka sitt mest kjente vann er fullt mulig å komme helt rundt, med grusvei rundt hele vannet. Kanskje ser du noen som padler kano her – eller <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/oslos-beste-skoeytevann' target='_blank'>går på skøyter om vinteren</a>?  </p><p>Fordi det er vei for turgåere rundt hele Nøklevann, er det mange som benytter runden også som treningstur eller trilleturer med barnevogn.</p><p>Det er også godt skiltet til mulige avstikkere på sti til <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/hyllest-til-oestmarka' target='_blank'>andre steder i Østmarka</a>, for eksempel Lutvann, hvor <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/kom-i-gang-med-fridykking' target='_blank'>fridykkerne</a> trives godt.</p><p>Veien til Nøklevann er merket allerede fra Ulsrud T-banestasjon, og ved Østmarkessetra og Skullerud er det store parkeringsplasser. </p><p> </p><a></a><h3>Trollvann  </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trollvann-2/17870366-1-nor-NO/trollvann-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Trollvann oslo" title="TROLLVANN: Et populært utfartssted og møtepunkt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TROLLVANN: Et populært utfartssted og møtepunkt.</div>            
    
    
    
</div><p>Trollvann er et barnevennlig vann, med umiddelbar nærhet til Trollvannsstua og Grefsenkleiva skisenter, ikke langt fra Grefsenkollen. </p><p>Dette er et populært møtested for både skoleturer, familieturer og treningsturer.  </p><p>Her er det etablert både flytebrygge, utedo og søppeldunker. Selv om Trollvann ikke har status som det beste badevannet i byen, så er det mange som liker å ta turen hit, med eller uten sykkel, gjerne i kombinasjon med kanelbollene på kafeen, eller å gå videre mot Linderudkollen som ligger et par kilometer lengre inn.  </p><p>Det er mulig å gå rundt Trollvann, der omtrent halvparten av turen går på grus, mens sørøst-siden innebærer sti.</p><p>Det er også etablert noen bålplasser langs vannet.  </p><p> </p><a></a><h3>Rottungen </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rottungen/17870320-1-nor-NO/rottungen-crop980.jpg" width="980" height="695"  style="border: 0px;" alt="rottungen" title="ROTTUNGEN: Herfra har du Skjærsjøen og Maridalen i sør og Movatn i øst" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROTTUNGEN: Herfra har du Skjærsjøen og Maridalen i sør og Movatn i øst</div>            
    
    
    
</div><p>Vil du lengre inn i marka, eller <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>baserer deg på sykkel</a>, så er Rottungen et vann å vite om. Rottungen ligger mellom Bjørnholt og Øyungen og har utløp ved Gåslungen og Øyungen, og nås via grusvei eller sti.  </p><p>Fra Skar er det omtrent fem kilometer å gå. Her er det flere viker og odder å slå leir ved. Kanskje biter også fisken, om du tar med fiskestang?</p><p>  </p><a></a><h3>Mosjøen </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tonekollen-oestmarka-turtips-0034/17870270-1-nor-NO/tonekollen-oestmarka-turtips-0034-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Mosjøen Østmarka" title="MOSJØEN: Et langstrakt vann ikke langt fra Vangen. Her sett fra Tonekollen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOSJØEN: Et langstrakt vann ikke langt fra Vangen. Her sett fra Tonekollen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Ved vannet Mosjøen i Østmarka ligger Vangen skistue. Vangen har kanoutleie, så det er gode muligheter for padleturer på vannet. Det kan være lurt å bestille kano på forhånd.  </p><p>Kommer du med bil, kan du parkere på Bysetermåsan parkeringsplass på Siggerud i Ski kommune. Herfra går det sykkelvei nordøstover mot Vangen, og det er tydelig merket stier om du vil ta skogsstien inn til Vangen. </p><p>Vær oppmerksom på at deler av Mosjøen grenser til naturreservat. </p><p> </p><a></a><h2>Sti-baserte vann </h2><p>Det er mange veier inn i marka, og det er enda flere vann som blir tilgjengelige om du tar fatt på stiene i området. </p><a></a><h3>Fagervann </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fagervann/17870258-1-nor-NO/fagervann-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="fagervann" title="FAGERVANN: Et ganske presist navn, synes vi. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FAGERVANN: Et ganske presist navn, synes vi. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>Fagervann ligger idyllisk til i skogen i Maridalen, ikke langt fra Øyungen.</p><p>Vannet kan nås fra ulike retninger, og det mest vanlige er å ta utgangspunkt fra utfartsteder som Skar eller Hammeren i Maridalen.  </p><p>Fagervann har blitt et populært sted for hengekøye- og teltturer for hovedstadens innbyggere de siste årene. Samtidig er det fullt mulig å få hele vannet for seg selv. Eller kanskje ikke helt, for både endene og frosken trives også godt her.  </p><p> </p><a></a><h4>Hauktjern </h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hauktjern-i-oestmarka/17870262-1-nor-NO/hauktjern-i-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Hauktjern i østmarka" title="HAUKTJERN: Et yndet sted for klatring. Her er det Paula Voldner som tar tak i Hauknebbet. Foto: Dag Hagen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HAUKTJERN: Et yndet sted for klatring. Her er det Paula Voldner som tar tak i Hauknebbet. Foto: Dag Hagen</div>            
    
    
    
</div><p>Klatrere vil umiddelbart skjønne hvor vi er nå, for ved Hauktjern ligger det største <a href='https://www.norsk-klatring.no/klippeklatring/hauktjern-en-totalpakke' target='_self'>boltete klatrefeltet i Østmarka</a>, med over 180 graderte ruter.  </p><p>Østmarksetra kan være et fint utgangspunkt til Hauktjern, og da passerer du Nøklevann (nevnt ovenfor) på veien. </p><p>Et hekkende vandrefalk-par har i perioder gjort klatring forbudt på Hauktjern, og det kan også være greit å følge med på også for andre som vil utforske vannet. </p><p>Østsiden av vannet er mest egnet med tanke på teltplasser.</p><p> </p><a></a><h4>Tonevann  </h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tonekollen-oestmarka-turtips-0031/17870266-1-nor-NO/tonekollen-oestmarka-turtips-0031-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="tonevann østmarka" title="TONEVANN: En blå kilde i Østmarka. Foto: Kristoffer Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TONEVANN: En blå kilde i Østmarka. Foto: Kristoffer Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Tonevann er et idyllisk og solrikt tjern i Østmarka, og ligger i Enebakk kommune. Det er skiltet sti hit fra Vangen skistue, og det er en del andre vann også i nærheten.  </p><p>Tonevann passerer du også som en del av <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/slik-er-flyktningeruta' target='_blank'>Flyktningeruta</a> eller på vei mot <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/oestmarka-sett-fra-tonekollen' target='_blank'>Tonekollen</a>. Det er noen privathytter i området.  </p><p>Fra utfartsparkeringen på Bysætermåsan er det ca. 5,2 kilometer å gå til Tonevann. </p><div class="factboxwrap">
<h3>DRIKKEVANNSKILDER I OSLO</h3>
<div class="factbox">
<p>Maridalsvannet er Oslos største drikkevannskilde, og det gjør at også Skjærsjøelva og Skjærsjøen, Dausjøelva og Dausjøen og <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/stiloeping-i-oslo' target='_self'>Gryta</a> er underlagt restriksjoner. </p>
<p>Det er også noen mindre vann som har tilsig til Maridalsvannet som er skjermet.  </p>
<p>Restriksjonene som gjelder er:</p>
<p>• Forbud mot bading. </p>
<p>• Forbud mot fiske. </p>
<p>• Forbud mot å slå seg ned nærmere enn femti meter fra drikkevannskilden. </p>
<p>• Forbud mot telting ved vannet og i åssider med avrenning til drikkevannskilde.</p>
</div>
</div>


Hvis du skal på telttur eller overnattingstur i Oslomarka, er det ofte ønskelig å være i nærheten av et vann. Her får du oversikt til flere vann i Nordmarka og Østmarka, og som har forholdsvis tilgjengelig adkomst. 

Hvis du skal på telttur eller overnattingstur, er det ofte ønskelig å være i nærheten av et vann. Her får du oversikt til flere vann i Nordmarka og Østmarka, og som har forholdsvis tilgjengelig adkomst. 

Turmål med vann i Nordmarka, Østmarka og Lillomarka

Tips til turmål i Oslo med vann  

<p>Sommervarmen slår opp fra grusveien mens svetten samler seg i halsgropa. Jeg tråkker det jeg makter i pedalene. Likevel er det bare så vidt den langstrakte, lastesykkelen krabber oppover den bratte bakken.</p><p>En sånn bakke som absolutt lever opp til klisjeer som «den kom mot meg som en vegg», eller liknende. Men det er ikke veggen jeg møter. Akkurat nå møter jeg meg selv – i døra.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-2/8072749-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-2-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-2" title="TUNGTRANSPORT: Faren ved å bruke en sykkel som familiens stasjonsvogn er at du kan ende opp med å pakke den som en stasjonsvogn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUNGTRANSPORT: Faren ved å bruke en sykkel som familiens stasjonsvogn er at du kan ende opp med å pakke den som en stasjonsvogn.</div>            
    
    
    
</div><p>Lenger oppe i bakken ser jeg den seksten år gamle datteren min sykle oppover med lette tråkk. Hun stopper på toppen, virker irriterende uanstrengt og snur seg mot meg som kjemper det jeg makter for å holde hjulene i gang.</p><p>Det er vel sånn det bør være, tenker jeg, at det er barna som venter på foreldrene, og ikke omvendt. Pedagogisk, liksom. Men der stopper det pedagogiske.</p><p>Det er utrolig hvor raskt en mann i førtiårene på overnattingstur kan bli forvandlet til en fjortis av litt motbakke.</p><p>– Dette gjør jeg aldri igjen, utbryter jeg surt da jeg endelig når opp til henne.</p><p>– Du mener ikke det, pappa?</p><p>– Jo, dette er noe av det dummeste jeg har gjort.</p><p>– Seriøst?</p><p>– Seriøst!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-3/8072753-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-3-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-3" title="TÅKEMORGEN: Utsikten til naboøya på morgenkvisten er av typen som senker blodtrykket opptil flere hakk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TÅKEMORGEN: Utsikten til naboøya på morgenkvisten er av typen som senker blodtrykket opptil flere hakk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Stasjonsvogn med to hjul</h3><p>Hadde jeg vært en normal pappa, ville vi antakelig tatt bilen som alle andre. Men jeg er ikke en helt normal pappa. Jeg er miljøfundamenalist. Og miljøfundamentalister har ikke bil. De har ikke en gang førerkort.</p><p>Lastesykkelen jeg forsøker å trampe opp bakkene med innbitt mine er ikke bare en sykkel. Den er familiens stasjonsvogn. <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/transportsykkel-i-marka' target='_self'>Transportsykkel i marka</a> er eksperimentert med før. </p><p>Lastesykler er farlige. De kan svelge unna ufattelige mengder med bagasje. Da er det fort gjort å glemme alle gamle kjepphester om tursykling med lett oppakning.</p><p>Og det var akkurat det jeg gjorde da vi skulle pakke før turen. Det var jo nesten ikke grenser for hva vi kunne ha med denne gangen, så da tok vi like godt med en oppblåsbar båt, åre og flytevester pluss telt og mat og alt det andre Siri og jeg mente vi trengte til tre dager på tur.</p><p>Og på toppen av lasset, rett bak ryggen min, fikk hunden vår Banjo hedersplassen, tronende i sin egen hundekasse.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-4/8072757-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-4-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-4" title="BÅTLIV: Det som framstod som en tåpelig ide i motbakken, viste seg å være helt rett så snart vi fikk båt og kaptein på vannet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅTLIV: Det som framstod som en tåpelig ide i motbakken, viste seg å være helt rett så snart vi fikk båt og kaptein på vannet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Forfengelig far</h3><p>Bensin er byttet ut med brødmotor. Duringen er erstattet av prustende pust. Og farten er farlig nær null.</p><p>Kanskje det kunne vært lurt med elektrisk motor, tenker du kanskje, men det er helt utelukket. Juks.</p><p>Ikke skal en gå haltende så lenge begge føtter er jevnlange, forklarte Gunnlaug Ormstunge til Erik Jarl Håkonssønn i sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Erik Jarl hadde lurt på hvordan det kunne ha seg at Gunnlaug ikke haltet når det bølget blod ut av den hevete foten hans.</p><p>Likheten mellom meg og herdebreie, staute vikinger er vel heller liten, men så lenge jeg faktisk er i stand til å tråkke sykkelen oppover bakkene av egen kraft, skal jeg neimen ikke ha en strøm av elektroner til å hjelpe meg opp bakkene.</p><p>Kall det forfengelighet. Kall det hva du vil. Jeg synes det er et fint prinsipp. I hvert fall hvis vi ser bort fra at jeg rent faktisk er svært tett på å ikke klare å tråkke sykkelen oppover av egen kraft. Så da svetter jeg, og banner, inne i meg, sånn at Siri ikke hører det, og tramper ampert løs i pedalene så melkesyra spruter.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-5/8072761-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-5-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-5" title="SNART OPPE: «Jeg venter på toppen» er sånt som upedagogiske fedre skal si, ikke døtre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNART OPPE: «Jeg venter på toppen» er sånt som upedagogiske fedre skal si, ikke døtre.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Earn your turns</h3><p>Vi når toppen. Og jeg syklet faktisk hele veien. Riktignok med et par stopp, det skal jeg innrømme, men likevel. Vi har ikke syklet mange meterne gjennom hyttefeltet før jeg begynner å angre ordene mine, om, ja, om å angre at vi pakket med oss så mye.</p><p>Det er ikke til å unngå, for følelsen sniker seg tilbake. Den gode følelsen. Den følelsen du bare får når du har pakket sykkelen for tur, setter deg på setet og tråkker ivei – vekk fra husdøra hjemme, ut på veien, fri, med alt du trenger for de neste dagene.</p><p>Hva er det disse topptursfolka på ski sier? «Earn your turns»? Dette hadde aldri blitt det samme i en bil. Det er uendelig mer tilfredsstillende å la kroppen selv gjøre jobben, la vinden stryke deg over kinnet. Jeg vet jo det. Innerst inne, bak den tjukke tåka av melkesyre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-6/8072765-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-6-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-6" title="PAKKESEL: En stor seteveske plassert på styret gir rom for enda mer utstyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PAKKESEL: En stor seteveske plassert på styret gir rom for enda mer utstyr.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vårt helt eget vann</h3><p>Det er absolutt fint oppe i hyttefeltet. Bortsett fra at det er hytter der. Men hyttefolket ska få ha hyttene sine i fred. Vi skal videre, triller inn mellom grove furuer, forbi en hoggorm som basker seg i ettermiddagssola.</p><p>Så er vi ved vannet vårt. Jeg sier vårt, for det er ingen andre her, hverken hytter eller folk, og det høres uansett bra ut, at det er vårt vann. Vi kan jo late som. Allemannsretten, den er kanskje noe av det fineste vi har i Norge.</p><p>Gammel barskog reiser seg opp mot vest. Omtrent på midten av vannet, der vannet snevrer inn som en smal midje, ligger øya vi skal overnatte på.</p><p>Vakringene beveger seg forførende over det blanke, svarte vannet rett ved myrkanten. Vi når knapt å blåse opp båten før Banjo hopper oppi. Siri følger raskt etter.</p><p>– Du angrer vel ikke på at vi tok med båten nå vel, pappa?</p><p>Hva svarer en smågretten, sliten far til sin datter som dupper blid og fornøyd ute på et skogsvann i det gylne lyset fra kveldsola?</p><p>– Vil du padle utstyret vårt ut til øya, så venter jeg her imens, spør jeg.</p><p>– Ja!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-7/8072769-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-7-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-7" title="NATURLOV: Av en eller annen grunn smaker kakao best ute. Alltid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NATURLOV: Av en eller annen grunn smaker kakao best ute. Alltid.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dovne dager</h3><p>Jeg prøver virkelig å stå imot, prøver å ikke innrømme at det var verdt å ta med båten og bikkja og dra på sykkeltur hit.</p><p>Innerst inne skjønner jeg at det er en tapt kamp. For det er klart at det var verdt det.</p><p>Jeg vet ikke helt hva det er som gir meg nådestøtet. Det kan være det er da vi fanger noen fine stekeørreter til middag. Kanskje det er da vi bader fra båten etter at sola går ned bak åsryggen i vest?</p><p>Eller kanskje det er da vi våkner neste dag til morgentåka, som ligger som et forsiktig, hvitt slør over det blikkstille vannet, og vi vet at denne dagen, denne dagen skal vi ikke gjøre annet enn å bade, fiske, lese og slappe av i skyggen av presenningen. Og det er akkurat det vi gjør.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-8/8072773-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-8-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-8" title="SELVPLUKK: Kantareller setter en ekstra spiss på fiskemåltidet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SELVPLUKK: Kantareller setter en ekstra spiss på fiskemåltidet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Drivstoff</h3><p>Det som går opp, må komme ned, skal Isaac Newton ha sagt. Man skulle nesten tro han hadde vært på sykkeltur, men den gang var visst ikke tråsykkelen oppfunnet.</p><p>Joda, det går litt oppover fra vannet vårt før vi kommer til hyttefeltet igjen den siste dagen, men så er det bare å slippe på nedover i bortimot en uendelighet.</p><p>Syklet vi virkelig opp alle disse bakkene? Vi blir likevel såpass varme nede i dalen at det frister med en is. Spørsmålet er bare hvor vi skal få tak i is ute på bygda en søndag.</p><p>Det blir paradoksalt nok en bensinstasjon som blir redningen.</p><p>– Hva har du fylt på tanken?» spør damen bak disken da jeg skal betale.</p><p>Et øyeblikk blir jeg forvirret, for jeg har jo ikke fylt noe på tanken, vi sykler jo, men så kommer jeg på det, klart jeg har fylt noe på tanken:</p><p>– Brød, svarer jeg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-9/8072777-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-9-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-9" title="DET HARDE VILLMARKS-LIVET: La oss bare være ærlige, friluftsliv kan være slitsomt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET HARDE VILLMARKS-LIVET: La oss bare være ærlige, friluftsliv kan være slitsomt.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Så enkelt kommer du deg på overnattingstur med sykkel</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Du trenger ikke dyr sykkel til overnattingstur. Bruk den du har.</li>
<li>Pakk det samme som til en enkel fottur: Et tørt skift til leiren, vindjakke, regntøy, varm genser, sovepose, liggeunderlag, lett telt eller presenning, eventuelt kokeutstyr.</li>
<li>Sidevesker er klassikeren til tursykling og gir plass til litt luksus, men krever bagasjebrett.</li>
<li>Skal du pakke lett, eller mangler bagasjebrett, er bager du fester rett på setepinnen, styret eller på sykkelramma tingen. Revelate Designs, Ortlieb, Blackburn og Apidura er kjente produsenter.</li>
<li>Har du begrenset budsjett, og er god til å bare ha med deg det nødvendigste, går det fint an å feste en pakkpose til styret og bak på setet og pakke resten i en liten sekk på 30 liter.</li>
<li>Rumpa vil takke deg om du begrenser deg til en liten dagstursekk på 20–30 liter dersom du absolutt må ha med sekk.</li>
<li>Det er lurt å ha øvd seg på å fikse en punktering før turen. Ta med lappesaker, ekstra slange, pumpe, unbrakonøkler til å stramme skruer, en skvett sykkelolje og eventuelt en kjedekutter.</li>
</ul></div>
</div>


Dette er en lett turreportasje om en hund, en båt, en tenåringsdatter og en tungt lastet sykkel.

Sykkeltur med packraft 

<p>En god kniv er en super turkamerat. En dårlig kniv skaper frustrasjon rundt leirbålet. God kvalitet koster litt, men du kommer aldri til å angre når du trenger den, enten på fjelltur, fisketur eller til båltur.</p><p>Vår anbefaling er at du legger litt penger i et så viktig inventar i tursekken. Men er det som gjør en en kniv god? </p><p>At den er skarp, selvsagt. Det er nummer én. Har du tenkt gjennom at andre egenskaper har stor betydning for at den gode følelsen skal lokkes fram? </p><a></a><h3><strong>Knivens skaft og blad </strong></h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-faellkniven-f1-crop1280/17805281-1-nor-NO/test-av-faellkniven-f1-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="fällkniven" title="BESTE JAKTKNIV: Fällkniven gjorde det skarpt i test av jaktkniver. Foto: Wemund Aabø" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESTE JAKTKNIV: Fällkniven gjorde det skarpt i test av jaktkniver. Foto: Wemund Aabø</div>            
    
    
    
</div><p>En kniv består av blad og skaft. Skaftet, som er knivens håndtak, bør passe til håndstørrelsen din. Dessuten bør det ha godt våtgrep, det vil si at det ikke glipper når du er fuktig på hendene.</p><p>Og så bør kniven helst ha fingervern, slik du ikke kutter pekefingeren din om grepet rundt skaftet skulle glippe.</p><p>Turknivens egnethet til å spikke tre kommer høyt på listen av viktige egenskaper. Likeså hvor lenge kniven holder seg skarp.</p><p>En god jaktkniv er også en god turkniv. Våre kolleger i <a href='https://www.jeger.no/' target='_self'>Jeger-redaksjonen</a> har gjort en <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/den-beste-jaktkniven' target='_self'>stor test av jaktkniver</a> der både nevnte og flere egenskaper blir vurdert. Testvinner blant 18 forskjellige kniver ble svenske <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-faellkniven-s1' target='_self'>Fällkniven S1</a>.   </p><p><strong> </strong></p><a></a><h3><strong>Den utltimate allround-kniven</strong></h3><p>En turkniv må kunne klare mye: Spikke pølsepinner, flise ved til opptenning, skjære spekepølse, sløye fisk og smøre smør på brødskiven er noen av dem. Kanskje er det enkle det beste. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gode-kniver-2/17805332-1-nor-NO/gode-kniver-crop980.jpg" width="973" height="777"  style="border: 0px;" alt="gode kniver til pølsepinner" title="ALT-MULIG-KNIV: En kniv som skal brukes til litt forskjellig bør også kunne brukes med hansker. Foto: Jo Stenersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALT-MULIG-KNIV: En kniv som skal brukes til litt forskjellig bør også kunne brukes med hansker. Foto: Jo Stenersen</div>            
    
    
    
</div><p>Den skandinaviske brukskniven har en form som har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden.</p><p>En typisk allround-kniv vil ligne nordboer-kniven: Den skandinaviske allround-kniven har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden. <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/slik-finner-du-den-perfekte-allroundkniven' target='_self'>Den perfekte allround-kniven</a> kan være så mangt.</p><p>Den norske tollekniven forteller at vi har vært bønder, fiskere, jegere og altmuligmenn samtidig. En kniv med typisk nordisk form og utseende er tollekniven eller Mora-kniven.</p><p>Denne kniven er ingen ekspert på noe område, men er et kompromiss som kan brukes til alt.</p><a></a><h3>Multifunksjonelle kniver</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-swiza-c06-kniv-crop1280/17805336-1-nor-NO/test-av-swiza-c06-kniv-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="swiza 06 kniv" title="MULTIFUNKSJONELL: Swiza-kniven har både kniv, sag, boksåpner og flere skrutrekkere. Foto: Åsmund Størdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MULTIFUNKSJONELL: Swiza-kniven har både kniv, sag, boksåpner og flere skrutrekkere. Foto: Åsmund Størdal</div>            
    
    
    
</div><p>For noen kan et multiverktøy som den gode, gamle sveitserkniven være et vel så funksjonelt verktøy i tursekken. </p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-swiza-c06-kniv' target='_self'>Swiza C06</a> er en kompakt variant av en slik kniv. Man må ofre litt når det gjelder selve kniv-egenskapene, men får til gjengjeld sag, skrutrekkere, boksåpner og mer til på kjøpet.</p><p>Er du ute etter mer spesialiserte egenskaper, finnes det også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser/test-av-tursag-nordic-pocket-saw' target='_self'>enkle, lette tursager</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser' target='_self'>turøkser på markedet</a>.</p><a></a><h3>Sliping av kniv</h3><p>Stålkvalitet har mye å si for hvor lett det er å slipe en turkniv. I <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/hvordan-kvesser-du-kniven' target='_self'>denne guiden</a> kan du lære hvordan du setter opp en sylkvass egg og hvordan du kan holde kniven skarp lengre. </p><p>Om du ikke har tid til å gå i dybden for å bli slipe-ekspert, kan en <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-chef-s-choice-trizor-15xv' target='_self'>elektrisk knivsliper som denne</a> gjøre susen. Den setter opp kniven på et minutt eller to innimellom hverdagens mange gjøremål, men egner seg dog ikke til kniver med de tykkeste bladene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sliping-av-kniv/17805277-1-nor-NO/sliping-av-kniv-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SKARP kniv test" title="SKARP KNIV: Kvasse kniver er gode å jobbe med. Foto: Wemund Aabø" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKARP KNIV: Kvasse kniver er gode å jobbe med. Foto: Wemund Aabø</div>            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p>


Hvilken turkniv er best? Enten du er ute etter en spikkekniv, jaktkniv, fiskekniv eller til generelt friluftsbruk – her får du noen gode tips til valg av kniv.  

Hvilken kniv er best til tur? Er du på jakt etter ny turkniv, som egner seg til å spikke pølsepinner, sløye fisk, eller smøre brødskiver? Her er en guide til turkniver. 

Kniv til tur og friluftsliv 

De beste turknivene 

<p>For å finne disse plassene, har vi rett og slett tatt Google Earth til hjelp. Vi har sett etter områder der du kan forvente litt mindre båttrafikk, og steder det er mulig å komme seg unna vinden.  </p><p>Flere av spottene er ekstra grunne, som gjør at båter følgelig ikke kan kjøre her. Slik som ved Vendelholmene på nord-vestsiden av Brønnøya utenfor Nesøya i Asker. Her er det store områder med sandbunn som antakelig er for grunt for båtene å kjøre. Dessuten vil de bølgene som eventuelt slipper inn fort miste kreftene fordi det er så grunt.  </p><p>Bispevika og Bjørvika er dessuten blant de roligste stedene å padle SUP i Oslofjorden, på grunn av marginal båttrafikk. Selv på sønnavind vil det ikke bli betydelige bølger her.  </p><p>Vind og bølger er de største gledesdreperne når det kommer til<a href='https://www.utemagasinet.no/sup' target='_self'> SUP-padling</a>. De virkelig gode opplevelsene (spesielt på en <a href='https://www.utemagasinet.no/sup/oppblaasbare-vs-harde-sup-brett' target='_self'>oppb</a><a href='https://www.utemagasinet.no/sup/oppblaasbare-vs-harde-sup-brett' target='_self'>låsbar SUP</a>) får du når vinden er fraværende og vannet flatt som en padde. </p><p><strong>Se vår instruksjonsfilm på hvordan du får <a href='https://www.utemagasinet.no/sup/dette-er-riktig-padleteknikk-paa-sup-brett' target='_self'>bedre padleteknikk på SUP</a></strong>.</p><a></a><h2>BISPEVIKA / SØRENGA / OSLO</h2><p>For noen år siden var padling innerst inn i Oslos havnebasseng kun for spesielt interesserte. Nå er vannet friskmeldt (med ujevne mellomrom), og bading er blitt en greie rett ut fra gryta.  </p><p>Den store fordelen for urbane SUP-padlere er den marginale båtrafikken her inne. Lite båter betyr lite bølger. Dessuten er det ganske lett å komme unna de fleste vindretninger, selv om sønnavinden kan ta tak også helt her inne.  </p><p>Du er jo litt til utstilling når du padler her, men det er det nærmeste vi kommer følelsen av Venezia, hvis padling mellom hus i trange kanaler er målet.   </p><p>Er du klar for et urbant eventyr, kan du jo prøve deg inn elveløpet inn mot Grønland. Ikke garantert rottefritt, men spennende vil det definitivt være. </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.90542306,10.75242928,-0.81195887a,1260.25646983d,35y,-175.92859526h,62.24483751t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Finn Bispevika på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bispevika-oslo-sup-spot-padle-26/17916767-1-nor-NO/bispevika-oslo-sup-spot-padle-26-crop1280.jpg" width="1280" height="800"  style="border: 0px;" alt="Den innerste delen av Oslofjorden har på kort tid blitt et sted for bading og restitusjon. Bispevika kan være et paradis for SUP-turer. Minimalt med båttrafikk og forstyrrende bølger, men ett og annet bade-skrik må du tåle når du trakter hit. For på Sørenga - der bades det!" title="BADEBYEN: Den innerste delen av Oslofjorden har på kort tid blitt et sted for bading og restitusjon. Bispevika kan være et paradis for SUP-turer. Minimalt med båttrafikk og forstyrrende bølger, men ett og annet bade-skrik må du tåle når du trakter hit. For på Sørenga - der bades det!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BADEBYEN: Den innerste delen av Oslofjorden har på kort tid blitt et sted for bading og restitusjon. Bispevika kan være et paradis for SUP-turer. Minimalt med båttrafikk og forstyrrende bølger, men ett og annet bade-skrik må du tåle når du trakter hit. For på Sørenga - der bades det!</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>MALMØYA / OSLO</h2><p>Det er gode grunner for at roklubben på Malmøya ligger der den gjør. Fritt for båttrafikk er det ikke her, men det vil være lett å finne le for vinden.</p><p>Tar du turen over til vestsiden av Malmøya, går det en spennende kanal mellom Malmøya og Malmøykalven som kan gi en (bitte)liten følelse av å padle Blindleia på Sørlandet (for de som tar den referansen). </p><p>Vind fra sør kan skape en del bølger, men nordsiden av øya har flere muligheter for le. Blåser det fra nord, så kan du alltids bevege deg til sørsiden av øya. Det er fordelen med å padle rundt en øy.  </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.87267598,10.75439224,22.20596531a,1409.21009343d,35y,174.94840239h,66.11353065t,-0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Malmøya på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/malmoeya-sup-spot-padle-08/17916771-1-nor-NO/malmoeya-sup-spot-padle-08-crop1600.jpg" width="1600" height="1000"  style="border: 0px;" alt="Skinnerbukta er et fint sted å padle SUP på Malmøya." title="MALMØYA: Skinnerbukta er et av fler fine steder å padle SUP på Malmøya." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MALMØYA: Skinnerbukta er et av fler fine steder å padle SUP på Malmøya.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>GRESSHOLMEN / OSLO</h2><p>Det kan være fin padling <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/guide-til-oeyene-i-oslofjorden' target='_self'>rundt alle øyene i Oslo-bassenget</a>, men ifølge Google er det Gressholmen som egner seg best om man skal ut en fin sommerdag med håp om litt fred fra båttrafikkens bølgekaos.  </p><p>Vi ser for oss at den store bukta på Gressholmen, som nesten deler øya i to, kan gi mange fine padletak i rolige farvann. Godt beskyttet fra vinden er det også.  </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.87228908,10.72194869,3.55169186a,1110.4269184d,35y,-169.45311176h,38.21439638t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Langøyene</a> har for øvrig også en gunstig form som kan gi fin padling. Dessuten er det et fint utgangspunkt om man vil ta en lengre tur ut til <a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.85974428,10.72475847,0.38833179a,2486.15928731d,35y,-169.45572249h,38.22204887t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Husbergøya og</a><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.85974428,10.72475847,0.38833179a,2486.15928731d,35y,-169.45572249h,38.22204887t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'> Skjælholmene</a>.</p><p>Gressholmen kommer du til ved å ta rute-båt fra Rådhuskaia. Eventuelt går det an å droppe lange ferjekøer og padle ut i stedet. </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.88505052,10.72023646,12.76140157a,868.18484803d,35y,-174.00563402h,69.31200503t,-0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Gressholmen på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gressholmen-oslo-sup-spot-padle-12/17916775-1-nor-NO/gressholmen-oslo-sup-spot-padle-12-crop1600.jpg" width="1600" height="1000"  style="border: 0px;" alt="På Gressholmen er det lett å komme seg unna både vind og bølger." title="POPULÆR OSLO-ØY: På Gressholmen er det lett å komme seg unna både vind og bølger." /><div class='alternativeImgTextNormal'>POPULÆR OSLO-ØY: På Gressholmen er det lett å komme seg unna både vind og bølger.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>SNARØYA / BÆRUM</h2><p>Selv om det er Fornebu som har fått det klingende navnet Californebu på grunn av det yrende miljøet av SUP-padlere, er det muligens like bra å padle <a href='https://www.utemagasinet.no/sup/guide-til-kjoep-av-sup-brett' target='_self'>SUP</a> på Snarøya.  </p><p>Koksabukta er antakelig det mest egnede stedet. Her er det god plass og begrenset båttrafikk. Sønnavinden kommer seg inn, men på en vanlig sommerdag vil den nok ikke plage deg nevneverdig mye.  </p><p>Øst for Koksa ligger bukta ved Sandholmen rett utenfor Snarøya curling. Litt trangere enn Koksa, men også et sted som gir bra beskyttelse for bølger og vind.  </p><p>Vil du ha litt mer følelser av åpen sjø, er det mye fin padling rundt Halden brygge (det ligger fortsatt på Snarøya. Ikke Halden) og inn Snarøykilen.</p><p>Her er Nesodden neste nabo i øst, men det er mange fine kriker og kroker å padle rundt her også.  </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.88823719,10.60982627,-0.51985482a,947.33978013d,35y,-177.34783356h,70.26738547t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Her finner du spottene på Snarøya på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/snaroeya-oslo-sup-spot-padle-19/17916803-1-nor-NO/snaroeya-oslo-sup-spot-padle-19-crop1600.jpg" width="1600" height="1000"  style="border: 0px;" alt="Snarøya er blant de mest populære stedene å padle SUP i Oslo. Årsakene er åpenbare." title="FLERE FINE STEDER: Snarøya er blant de mest populære stedene å padle SUP i Oslo. Årsakene er åpenbare." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLERE FINE STEDER: Snarøya er blant de mest populære stedene å padle SUP i Oslo. Årsakene er åpenbare.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>BRØNNØYA / VENDELHOLMENE / ASKER</h2><p>Rett nordøst for Nesøya i Asker ligger Brønnøya. Det er ingen broforbindelse til Nesøya, så da kommer SUP-en god med. Brønnøya har flere spennende steder du kan padle, og det mest kjente området er den smale og idylliske Middagsbukta helt nordøst på øya. I Nordvest er det flere småøyer som kan gi fine opplevelse over grunne områder med sandbunn.    </p><p>På østsiden av Brønnøya ligger Vendelholmene. Dette er et godt beskyttet område der det er langgrunn sandbunn og dermed et lite gunstig sted for båttrafikk.</p><p>Dominerende vindretninger kommer heller ikke så godt til, så da er det lett å se for seg dette som et prima område å padle SUP.</p><p>Tar du turen ut Vendelsund, kan du jo prøve deg på å padle rundt hele Brønnøya.  </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.86159341,10.54531394,24.83598484a,2899.19374978d,35y,-177.09129368h,36.79291436t,0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Finn Brønnøya og Vendelholmene på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/broennoeya-asker-sup-spot-padle-20/17916825-1-nor-NO/broennoeya-asker-sup-spot-padle-20-crop1600.jpg" width="1600" height="1000"  style="border: 0px;" alt="Å padle rundt Brønnøya utenfor Nesøya er en fin tur." title="RUNDT ØYA: Å padle rundt Brønnøya utenfor Nesøya er en fin tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RUNDT ØYA: Å padle rundt Brønnøya utenfor Nesøya er en fin tur.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>SANDSPOLLEN / ASKER</h2><p>En innsnevring av Vestfjorden utgjør idylliske Sandspollen. Ifølge Google Earth er det ikke alt for mye brygger i dette området – og det indikerer at det kanskje ikke er like mye båttrafikk som det kunne ha vært.  </p><p>Hurumlandet beskytter for den ellers dominerende sønnavinden og gir ly for padlingen. På grunn av utformingen til Sandspollen skal det være mulig å finne relativt rolig sjø uansett vindretning.  </p><p>Det gjør nok dette til et populært sted å ankre opp for båtfolket, men kommer du med båt og har SUP ombord – så er det få gode grunner til å ikke hive den uti.   </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.66757653,10.57842219,0.01442049a,1623.44972993d,35y,-177.0868727h,36.78604545t,360r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Sandspollen på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sandspollen-asker-sup-spot-padle-21/17916829-1-nor-NO/sandspollen-asker-sup-spot-padle-21-crop1600.jpg" width="1600" height="1000"  style="border: 0px;" alt="Sandspollen er en innsnevring i Vestfjorden, beskyttet fra de fleste værtyper." title="ASKER: Sandspollen er en innsnevring i Vestfjorden, beskyttet fra de fleste værtyper." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ASKER: Sandspollen er en innsnevring i Vestfjorden, beskyttet fra de fleste værtyper.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>HALLANGSPOLLEN / FOLLO</h2><p>På motsatt side av Sandspollen er en annen innsnevring av fjorden. Hallangspollen er såpass dyp at den nesten kan kalles en fjordarm.</p><p>Mens Drøbak ligger utsatt til med vinder fra syd og nord, vrir Hallangspollen seg nordvest/sørøst - og spesielt lengst inne i pollen, er du godt beskyttet for det meste av vindretninger.   </p><p>På de fineste sommerdagene er det riktignok en del båttrafikk her, og det vil være for mye å ønske seg en helt paddeflat opplevelse.  </p><p><a href='https://earth.google.com/web/search/malm%c3%b8ya/@59.70430617,10.64040999,0.01705607a,1700.18686757d,35y,-179.36321508h,70.97956194t,-0r/data=CigiJgokCZcnMsqVKU9AEXu4mHptJE9AGf5a3SJojiJAIRjK9FBUWiJA?pli=1%20' target='_self'>Hallangspollen på kartet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hallangspollen-follo-sup-spot-padle-22/17916833-1-nor-NO/hallangspollen-follo-sup-spot-padle-22-crop1280.jpg" width="1280" height="800"  style="border: 0px;" alt="I Hallangspollen kan du finne ly for vinden, selv når det blåser som verst i Drøbaksundet." title="EN LITEN FJORDTARM: I Hallangspollen kan du finne ly for vinden, selv når det blåser som verst i Drøbaksundet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EN LITEN FJORDTARM: I Hallangspollen kan du finne ly for vinden, selv når det blåser som verst i Drøbaksundet.</div>            
    
    
    
</div>


Det kan være vanskelig å finne gode steder å padle SUP-brett. De beste opplevelsene får du med minst mulig bølger fra båttrafikk og så lite vind som mulig.  

7 fine plasser å padle SUP i Indre Oslofjord 

Bra steder for SUP i Oslo 

<p>Stangfiske er spennende for de fleste av oss. Å merke at det napper i andre enden er like spennende hver gang.</p><p>Men hvis du var garantert fisk på hver fisketur, ville antakelig hele spenningen forsvunnet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20060703_0412/17901343-1-nor-NO/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20060703_0412-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="hvordan få fisk" title="DOKUMENTERT: Blank fjellørret tatt på spinner i en liten elv. Foto: Henrik Strømstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOKUMENTERT: Blank fjellørret tatt på spinner i en liten elv. Foto: Henrik Strømstad</div>            
    
    
    
</div><p>Her er åtte gode tips som er er like aktuelle <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske' target='_self'>om du skal på fisketur</a> for aller første gang, som for erfarne fiskere.</p><p>• Beveg deg rolig ned til vannkanten så du ikke skremmer fisken.</p><p>• Fisken står ofte nærmere land enn du tror.</p><p>• Ser du vak, vær rask med å kaste i vakets retning.</p><p>• Er det vind er fisket alltid best der det er pålandsvind.</p><p>• Bruk duse farger i solskinn og sølv eller svart på kveldstid.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20200724_0414/17901347-1-nor-NO/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20200724_0414-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="fisketur dame"  />            
    
    
    
</div><p>• Varier med å fiske nære overflaten og dypere i vannet.</p><p>• Husk variert innsveivingshastighet under fisket.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20210620_0420-2/17901371-1-nor-NO/hvordan-faa-fisk-foto-henrik-stroemstad20210620_0420-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="sluk wobblere spinnere"  />            
    
    
    
</div><p>• Aller viktigst <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske/slik-velger-du-fiskestang' target='_self'>når du fisker med sluk</a>, er å husk spinnstopp. Det trigger ofte fisken til hugg!</p><p>Se også artikkelen om <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske/slik-blir-du-en-enda-bedre-fisker' target='_self'>stangfiske av ørret og røye</a>.</p>


Du har kjøpt fiskekort og har fiskestang og agn, men ennå kan det hende at fisken ikke vil bite. Her er åtte konkrete råd som øker sjansen for å få fisk.  

Vi garanterer ikke fangst, men vi deler gjerne våre råd som øker sjansen til å få fisk på kroken.  

Slik blir du en (enda bedre) fisker 

Åtte tips for deg som skal på fisketur

<p><em><strong>* Testresultatene finner du nederst i saken.</strong></em></p><p>En klassisk fjellstøvel kjennetegnes som regel med at den har ankelstøtte og er forholdsvis vridningsstiv, sammenlignet med joggesko. </p><p>Det er for å gi støtte i ulendt terreng og for å avlaste ankelen, noe som er kjekt når du for eksempel bærer ryggsekk.</p><p>Noen sko kan man tenke at vil tilpasse seg foten over tid, men det beste er å velge en sko som passer foten fra dag én. </p><p>Siden vil det være viktig at du vet at passformen beholdes over tid og ikke endrer seg for mye etter bruk.</p><p>Skovalg handler til syvende og sist mye om <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellsko/utes-store-fjellskoguide' target='_self'>hva slags tur du skal ut på.</a>  </p><a></a><h3>Hva kjennetegner en god fjellsko?</h3><p>Hva som oppleves som en god og mindre god fjellsko vil også være forskjellig fra person til person, men det viktigste er at du finner en sko som passer godt til føttene dine. </p><p>Velger du en veldig tett støvel, vil du ofte oppleve at du blir klam og svett på føttene hvis du går lengre turer.</p><p>En annen ting som skiller fjellstøvler fra andre sko generelt, er at sålen er lagd for å fordele trykket på en helt annen måte.</p><p>Tråkker du på en skarp stein med en vanlig joggesko vil du gjerne kjenne spissen godt i fotbladet, mens på en fjellstøvel med en god såle fordeles trykket utover store deler av sålen slik at det blir mer behagelig å gå i ujevnt terreng.</p><p>Hvor lenge du skal være ute på tur, hvor tung sekk du skal bære, hvor vått det er og hvordan terrenget er. Det er likevel ikke alltid slik at en høy støvel er det samme som en stiv støvel.</p><p>Formen og stivheten på hælskålen er avgjørende for hvor stiv og hvor mye støtte en støvel gir. </p><p>Går du med slike støvler i lettgått terreng, kan man fort få følelsen av å bli litt klossete og at de blir for grove.</p><p>I grovere ur og mer ulendt terreng, derimot, og hvis du har mye opppakning eller skal gå over flere dager, vil du sette pris på kraftigere sko.</p><div class="factboxwrap">
<h3>OM TESTEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Til denne testen fikk vi tilsendt de klassiske fjellsko som leverandørene selger mest av, og som egner seg for lange dager i fjellet, gjerne med tung sekk.</p>
<p>Alle fjellstøvlene i denne testen takler en god del vann, men dessverre er det ofte en sammenheng mellom hvor mye vann en støvel slipper inn og hvor mye den puster.</p>
</div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-19-005/6733688-1-nor-NO/10-19-00-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="GÅMODUS: Behandler du fjellskoene dine godt mellom turene, har de potensielt lang levetid. Klassiske fjellsko er laget i kraftige materialer som er enkle å vedlikeholde. Ved å skifte såle og lisser, eller tas med til skomaker som sannsynligvis vil kjenne igjen konstruksjonen i støvlene."  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Viktig ved kjøp av fjellsko</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Hvilket underlag skal du gå på? Velg sko etter den type turer du er mest interessert i.</li>
<li>Myke og lette sko fungerer fint til lettere terreng.</li>
<li>Vridningsstive sko gir mer støtte og stabilitet i ulendt terreng.</li>
<li>Størrelsen på skoene er viktig, for små sko kan ødelegge en fjelltur. Tenk spesielt på at tærne kommer lengre frem i nedoverbakker.</li>
<li>Test skoene ordentlig i butikken, med sokkene du skal ha. Passformen er viktig, legg vekt på å finne et par som passer til foten din.</li>
</ul></div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-klassiske-fjellstoevler-crop1280/7520742-1-nor-NO/test-av-klassiske-fjellstoevler-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Test av klassiske fjellstøvler"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Fordelen med fjellstøvler versus joggesko</h3><p>Mange går med lette joggesko i fjellet og kvier seg for å ta i bruk fjellstøvler som kan veie både det dobbelte og tre ganger så mye.</p><p>Likevel er det mange gode grunner til å velge solid fottøy på fjelltur:  </p><ul>
<li>Fjellstøvler er mer stødig. Enten underlaget endres eller kroppen er sliten, vil solide fjellstøvler gi støtte. </li>
<li>Fjellstøvler er best når du bærer tungt. Når du bærer ryggsekk øker behovet for støtte, og den ekstra vekten på hver fot er uansett en mindre del av det du har med deg.</li>
<li>Fjellstøvler er best på fjellgrunn. Myke joggesko-såler gjør at du kjenner stein og røtter rett gjennom sålen.</li>
<li>Tærne kan bli slått. Det unngår du med en stiv fjellstøvelsåle som også er forsterket i tuppen.</li>
<li>Fjellstøvler er vannavvisende. Om de ikke alltid 100 prosent vanntette slik som gummistøvler, kan du tråkke på steinene i bekken, eller i en svampete myr uten å bli klissvåt. </li>
<li>Fjellstøvler er vridningsstive. Det gjør at de de ikke viker unna og mister grepet når du klatrer og klyver. </li>
<li>Fjellstøvler takler også alt annet underlag, enten det er isbre eller skogbunn. Du vil sjelden ha følelsen av fottøyet hindrer framdrift og komfort, og noen er også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/utstyr-til-stegjernstur' target='_self'>kompatible med stegjern</a>.  </li>
</ul>


Uansett fjelltur vil du sette pris på gode sko. UTE har testet fem par klassiske fjellstøvler som du kan gå med i dagevis.

Test av kraftige fjellstøvler

<p>I begynnelsen av en utesovekarriere med barn kan ofte tanken på selve natta virke mest overveldende.</p><p>Alle må ha det komfortabelt, sove godt og føle seg trygge.</p><p>For å få til dette må man foruten å ha utstyret i orden, også være smart i forberedelsene og være villig til å improvisere.</p><p>Det kan kanskje føles som mye, men ute­netter er som alt annet – det som virker ukjent og utfordrende i starten, blir veldig greit og smertefritt når du får rutine på det.</p><p>Har dere en spesielt vanskelig periode med legging og soving, for eksempel med barn som er våkne lange perioder midt på natta, er vi helt enige i at dette ikke virker så gøy å ta med seg ut. <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn' target='_self'>Her kan du lese flere tips for tur med barn!</a></p><p>Det er slitsomt nok å gå rundt på gulvet hjemme og bysse, men å sitte i teltet og rugge, eller tusse rundt i natteskogen med fullt volum høres lite gøy og trivelig ut.</p><p>Vent heller til den perioden er over – det er ofte ingen vits om det bare er stress!</p><p> </p><a></a><h4><strong>LEGGING </strong></h4><p>Nå skal vi være helt ærlige. Å få barna til ro på tur tar i hvert fall ikke kortere tid enn hjemme.</p><p>Barn blir oppspilte og glade over å være på tur, og siden liggeunderla­get er en trampoline, soveposen er ei hule, det er sauer utafor og det blir aldri mørkt om sommeren, blir det ofte litt mikk og makk før roen senker seg.</p><p>Men heldigvis, alt ordner seg med rutine. Dersom dere kommer dere ut med jevne mellomrom, blir det lettere og lettere. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/baeremeiser/test-av-baeremeiser-2020' target='_self'>Trenger du utstyr til barnetur? UTE har testet 2020-bæremeiser.</a></p><p>Barna våre er alltid litt rustne dersom det er lenge siden sist, men de kommer seg heldigvis fort inn i den nye tilværelsen, og leggingen blir enklere og enklere for hver gang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sovende-barn-utenetter/8399197-1-nor-NO/sovende-barn-utenetter-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="sovende-barn-utenetter" title="Hvordan de aller minste er vant til å sove fra før har mye å si" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hvordan de aller minste er vant til å sove fra før har mye å si</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>FORVENTNINGSSTYRING </strong></h4><p>Til barn som er så store at de kan forstå, er det fint å snakke gjennom at det kom­mer til å være en litt annerledes legging på tur enn hjemme.</p><p>Fortell at det kan bli spennende og uvant, men at de voksne skal passe på, og at dette kommer til å gå fint.</p><p>Gjør det samtidig klart at dere ikke kan ta med hele porteføljen av koseutstyr, og la barnet selv velge ut ett kosedyr, eventuelt en koseklut, som blir med.</p><p> </p><a></a><h4><strong>RAUS OG RUND MED RUTINENE</strong></h4><p>I begynnelsen var vi litt redde for å bryte altfor mye opp i leggetid- og andre ruti­ner.</p><p>Vi var redde for at alle avvik vi gjorde på tur, skulle «forplante seg» til hjemme. </p><p>Men etter hvert har vi senka skuldrene og bestemt at siden turkonteksten er noe utenom det vanlige, gjør det ikke så mye om verken tid eller vaner får skli litt.</p><p>Vi har også vært litt ekstra rause med bevertninga med pupp og flaske for den som måtte like det. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/den-foerste-teltturen-med-barn' target='_self'>Tips til telting med små barn</a> </p><a></a><h4><strong>VÆR EN ROLIG LEDER</strong></h4><p>Enten vi liker det eller ikke – barn tar føringer fra voksne om hva de skal føle og hvordan de skal oppføre seg i ulike situa­sjoner.</p><p>Dersom du stresser deg opp over at ting er uvant, eller at rutinene ikke er helt som vanlig, forplanter det seg gjerne.</p><p>Men på motsatt side kan du bruke denne mekanismen til din fordel: Dersom du oppfører deg med den største naturlighet rundt den utradisjonelle sovesituasjonen, er det større sannsynlighet for at barna vil følge etter og ta ting på strak arm.</p><p> </p><blockquote>
<p>Legging blir litt annerledes enn hjemme, men det er ingen katastrofe og blir enklere gang for gang.</p>
<p>Snakk med barna på forhånd om at dette blir litt nytt, og ikke stress deg opp om ting er uvant eller går skeis.</p>
<p>En bok eller historie, en rusletur med sykkelvogn eller bæremeis, gynging i hengekøye eller reinspikka utmattelseskrig kan fungere.</p>
</blockquote><a></a><h4><strong> </strong></h4><a></a><h4><strong>BOK ELLER HISTORIE</strong></h4><p>Dersom dere pleier å lese bok om kvel­den, kan en favoritt selvsagt tas med. Alternativet er å bli enige om at på tur blir det historie rett fra hodet!</p><p>For oss har historier blitt noe å glede seg til på tur, og som gjør at vi slipper å pakke reisebiblio­teket.</p><p>Historier fritt fra fantasien eller fra «gamledager» er populært (rimelig friskt å kalle 80-tallet «gamledager», hva?), og ekstra kult er det å få velge persongalleri selv.</p><p>Vi leverer sjelden høy litterær kvali­tet eller viktige, moralske budskap, men det ser heldigvis ikke ut til å gjøre så mye.</p><p> </p><a></a><h4><strong>RUSLING OG GYNGING</strong></h4><p>Med baby har vi et par ganger måttet ty til rusleturer med bæremeis eller sykkelvogn.</p><p>Det fordrer selvsagt at barnet er vant til og liker å sovne i disse, og for oss har det ofte gjort susen.</p><p>Vugging i hengekøye kan også fungere fabelaktig.</p><p>Den store kunsten er selvsagt å få lirka den sovende babyen ut av transporten, inn i teltet og ned i soveposen. </p><a></a><h4><strong>UTMATTELSESKRIG</strong></h4><p>Ikke to ord du vil høre i én setning, egent­lig. Men ille som det høres ut, er dette faktisk en fin metode når de aller minste bare vil tøyse, ikke sove.</p><p>Teknikken er som følger: Fjern alt av småting som poten­sielt kan settes i halsen inne i teltet.</p><p>Kom deg på plass med liggeunderlag, sovepose og annet stæsj du trenger, og ikke glem babyen.</p><p>Skalk alle luker, og legg deg godt til rette for en herlig liten lur, mens babyen sliter seg selv ut med å løpe løpsk i tel­tet på sansesafari.</p><p>Skygger! Insektlyder! Teltvegg! Sovepose! Glidelåser!</p><p>Vilder og Leonora holdt vanligvis ut i maksimalt 30 minutter med denne teknikken.</p><blockquote>
<p>Å sove tett sammen er trygt og beroligende for alle.</p>
<p>Vær raus med kos og hjelpemidler for å få barn til å sovne igjen.</p>
<p>Pass på at dere har alle natteting for hånden, og sjekk flokken hver gang du våkner.</p>
</blockquote><a></a><h4><strong>SOVING </strong></h4><p>Når alle vel har falt til ro, skal familien også ha en noenlunde god natts søvn. I løpet av en utenatt våkner våre barn omtrent samme antall ganger som hjemme.</p><p>Å sovne igjen etter en oppvåkning går som regel greit med litt kos og kanskje noe å drikke.</p><p>Å krype med soveposen inntil en voksen som tilbyr en trøstende armkrok, hjelper godt for å sovne igjen.</p><p>Om morgenen våkner barna omtrent til vanlig tid, og selv om det kan være ekstra kjipt å være den som må opp i gryotta når man er ute, kan det også være helt magisk å dele soloppgangen med de min­ste.</p><p>Vi har kommet helskinnet gjennom enhver natt, og det virker ofte som om det tette fellesskapet er noe barna setter pris på. Flokkgenet sitter dypt i mennesker.</p><p> </p><p>Vi voksne er nok litt mer på alerten under teltsoving enn hjemme. Før vi legger oss, passer vi på å ha det vi kan komme til å trenge for hånden; dopapir, hodelykt, drikkeflasker, kosedyr, smokk, bleieting og utstyr til melk.</p><p>Vi har også en rutine med at hver gang en av oss våkner, tar vi en kjapp sjekk på at barna ligger der de skal, og at ingen er for varme eller for kalde. Dette er selvsagt viktigere jo mindre barna er.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utenetter</h3>
<div class="factbox">
<p><em>Dette er et utdrag fra boka <strong><a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/utenetter-en-praktisk-guide-til-friluftsliv-med-hele-familien' target='_self'>Utenetter - en praktisk guide til friluftsliv med hele familien</a> </strong>av Nina Volstad og Oliver Halvorsrød, også kjent som friluftsflokken på sosiale medier. </em></p>
<p><em>Boken inkluderer pakkelister, motivasjonstips, planleggingsråd og utstyrsguide. Du får telt- og leirtips, båltips, matoppskrifter og tips til sanking og fiske for hele familien.</em></p>
</div>
</div>


Legging og soving kan være utfordrende nok hjemme med barna. Her er noen gode tips og råd for å få ungene til å sove på tur.

Legge ungene på tur

<p><strong>Fra Juvasshytta:</strong> Herfra går korteste og enkleste vei til toppen. Turen tar seks – sju timer tur retur, med innlagt pause på toppen.</p><p>Og om du ikke vet det, så kan jeg fortelle nå, at på toppen ligger ei hytte. Med servering i høysesongen.</p><p>Ruten fra Juvasshytta går over Styggebreen, en isbre som i likhet med alle andre isbreer må behandles som en isbre. Det vil si at sikkerheten må ivaretas.</p><p>Isbreer har både synlige og ikke synlige sprekker. De sistnevnte er de farlige, for de ser du ikke før snøen over sprekken gir etter under deg. Isbreer er stadig i bevegelse, og nye sprekker oppstår hele tiden.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-45-252/6241189-1-nor-NO/11-45-25-crop1600.jpg" width="1421" height="939"  style="border: 0px;" alt="Guiden-til-Galdhoepiggen_ordinary_1600"  />            
    
    
    
</div><p>På Styggebreen er det ingen tvil om hvor stien mot <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/toppdagen-paa-galdhoepiggen' target='_self'>Galdhøpiggen</a> går, da sporene i snøen er helt tydelige på det. Men det betyr ikke at dette er en «trygg» rute. Mange velger å krysse breen uten noen form for sikring, men det anbefales selvsagt å sikre seg i tau.</p><p>Dersom du ikke har kunnskap om den slags, fortvil ikke. Fra Juvasshytta organiseres daglige turer med breføring over Styggebreen og opp til toppen.</p><p>Det kan være greit å vite at <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-norges-tak' target='_self'>aldersgrensen er 7 år for å kunne være med</a>. Og å være klar over at du nok ikke er alene i turfølget.</p><p><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/3-fjellturer-fra-spiterstulen-om-sommeren' target='_self'>Fra Spiterstulen</a>: </strong>Dette er et annet utgangspunkt for topptur på Galdhøpiggen. Herfra er det mulig å velge flere ulike rutevarianter, alt ettersom hvor utfordrende du ønsker turen opp. </p><p>Den mest brukte ruten fra Spiterstulen tar noen timer lengre enn <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykling-opp-til-juvasshytta' target='_self'>turen fra Juvasshytta</a>. Det beregnes fem timer opp og tre timer ned for den som er i allmenn god form. Grunnen til at den tar lengre tid, er at du starter lavere. Det er rett og slett flere høydemeter som skal bestiges.</p><p>Ruten opp går på en tydelig sti som også er godt merket med rødmalte steiner. Stien har vært utsatt for mye turgåerslitasje og ble i 2010 renovert av sherpaer.</p><p>Du starter i småskogen i den frodige Visdalen, hvor Spiterstulen ligger. Etter hvert som høydemetrene forsvinner bak deg, åpner utsynet seg utover dalen. Ved første gangs bestigning kan Svellnose antas å være toppen, men nå er du informert om at det er det ikke.</p><p>Svellnose er en liten topp langs ruta mot toppen av Galdhøpiggen. Ved Svellnose er det meste av høydemeterne unnagjort og utsikten er formidabel.</p><p>Resten av ruta går langs en rygg som også innebærer 2000-meteren Keilhaus topp. Fra Keilhaus topp ser du over til Galdhøpiggen. Til høyre for deg kan du se ned på Styggebreen og turgåerne som kommer opp fra Juvasshytta. Stiene møtes i siste kneika opp til toppen.</p><p>Fra Spiterstulen finnes også et annet populært rutealternativ som passer for deg som har <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeturtips-i-jotunheimen' target='_self'>lyst på det lille ekstra</a>. Dette er ei rute hvor du gjerne kan benytte en fører fra Spiterstulen. Turen starter på Spiterstulen og følger deretter sti opp til brekanten av Svellnosbreen.</p><p>På denne turen får du med deg en brevandring gjennom isformasjonene på veien til toppen. Etter Svellnosbreen, går ferden over flatbreen, hvor du ankommer Galdhøpiggens fot. Her er det fint å ta en liten og velfortjent pause før du bestiger toppen med omtrent 400 høydemeter på en time. En flott måte å nå toppen av Galdhøpiggen på!</p><p><strong>EKSTREM-TUREN:</strong> Er du blant de som helst vil ta de mest ekstreme rutevalgene, finnes det spennende muligheter for deg også. Dette er <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/jotunheimen/fjellturer-i-jotunheimen' target='_self'>turen for øvede fjellfolk</a>. Ruten følger samme sti som mot Svellnosbreen (brevandringsruten beskrevet over), men på toppen av moreneryggen brekker du av mot fremre Tverråtind.</p><p>Herfra går turen rundt og opp på denne og følger videre ryggen rundt Tverråtindane, Ymelstind og Storjuvtind før du ender på Galdhøpiggen. Ned igjen følger du den merkede turstien over Keilhaus topp og Svellnose.</p><p>På denne ruten får du til sammen med deg 8 topper på over 2000 meter. Det er viktig å merke seg at denne turen ofte  krever et par rapeller, så dersom du ikke føler deg trygg på egne kunnskaper og ferdigheter, bør du benytte en fjellfører.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-11-35/5465517-1-nor-NO/12-11-35-crop400.jpg" width="400" height="344"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-08-08 kl. 12.05.04"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p>


Turen til toppen av Galdhøpiggen kan velges blant flere muligheter, fra den enkleste på noen timer, til avansert ryggtraversering underveis. 

Guide til Galdhøpiggen

<p>Brødskivene kan du klargjøre hjemme og lett diske opp med disse nydelige sandwichene på tur.</p><p>Disse sandwichene er gode når de blir servert kalde, og fantastiske når de er grillet på bål eller gass. Sprø skorpe, saftig dressing og smeltet ost er en uslåelig kombinasjon. </p><a></a><h2><strong>Kyllingkarri</strong></h2><p>Nok til 3 store sandwich  1/2 godt brød, gjerne et litt stort håndverksbrød300 g stekt kyllingfilet skåret i skiverKarri-dressing (som beskrevet under)3 tomater i skiver150 g revet ost eller skivet ost1/2 rødløk i skiver</p><a></a><h2>Oppskrift på karridressing  </h2><p>4 ss rømme4 ss majones2 ss lake fra sylteagurk eller lignende1 ss curry-pulver (sterk eller mild etter eget ønske) Smør karridressing på skivene, legg på kylling, tomat, rødløk og ost. Trykk skivene godt sammen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/grilla-sandwich-turmat-sigrid-henjum/17914426-1-nor-NO/grilla-sandwich-turmat-sigrid-henjum-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="grilla sandwich" title="SANDWICH MED KARRI-DRESSING: Nytes kald eller varm. Foto: Sigrid Henjum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SANDWICH MED KARRI-DRESSING: Nytes kald eller varm. Foto: Sigrid Henjum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>
<strong>Brie og grill</strong><strong>et </strong><strong>paprika  </strong>
</h2><p>Nok til 3 store sandwich1/2 godt brød, gjerne litt stort håndverksbrød  200 g brie eller lignende, ta gjerne noe lokal ost200 g spekeskinke6 ss rød pesto1-2 grillet paprikaLitt olje og salt Gni paprikaen inn med litt olje og salt før du griller den. Trykk paprikaen ned med en stekespade eller legg en sten på for å få grillet hele flaten på begge sider. Smør rød pesto på alle skivene, dander med brie, spekeskinke og ferdig grillet paprika. </p><a></a><h2>Rød pesto </h2><p>Her er en oppskrift på rød pesto hvis du vil lage selv.150 g soltørket tomat i olje50 g parmesan eller hvit geitost50 g pinjekjerner eller cashewnøtter1-2 fedd hvitløk1-1,5 dl nøytral oljeSmak evt til med litt saltKjør alt i en food-prosessor til du har en passe konsistens. Pakk en og en sandwich inn i folie eller matpapir. Folien kan du bruke på grillen <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-tenner-du-baal' target='_self'>eller bålet for å varme og få smeltet osten</a>, men sandwichen blir best med sprø skorpe og da må folien av på slutten. Server gjerne med litt grønt fra naturen. Bergmynte, geitrams, <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/kan-du-spise-loevetann' target='_self'>løvetann</a> eller noen surblad. God lønsj! </p><a></a><h3><a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>Flere turmatoppskrifter</a></h3><div class="factboxwrap">
<h3>TURMAT</h3>
<div class="factbox"><p><em><em>Sigrid Henjum er turmat-ekspert på utemagasinet.no. </em>Sigrid <em>har lang erfaring som både turguide og kokk, og driver nå</em> <a href='https://www.sogndallodge.no/' target='_self'>Sogndal Lodge &amp; Guiding</a>. Hun har også skrevet boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/et-ute' target='_self'>Et Ute</a>, med turvennlige matoppskrifter.  </em></p></div>
</div>


Her får du oppskrifter på Sigrid Henjum sine sandwich med hjemmelaget dressing, som egner seg særlig godt til sommerens utflukter. 

Grilla Sandwich spesial 

Grilla sandwich spesial 

<p>Tanken er at myggjageren skaper en mygg- og knottfri sone ved å frigjøre Allethrin, som er en syntetisk kopi av et naturlig avstøtningsmiddel som finnes i krysantemum-planter.</p><p>Myggjageren fra Thermacell drives av en patron med butangass som gir varme i form av en glødetråd som igjen varmer en metallgrill.</p><p>En liten matte med Allethrin settes inn på metallgrillen, sprer det ut i luften og skaper en beskyttende sone – på 20 kvadratmeter, ifølge reklamen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-42-502/5494680-1-nor-NO/12-42-50-crop660.jpg" width="660" height="883"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-08-22 kl. 12.38.36"  />            
    
    
    
</div><p>Etter å ha dristet oss til å legge igjen alt annet myggmiddel hjemme, dro vi på en ukestur i Gausdal-Vestfjell – noe skeptiske.</p><p>Ville vi komme hjem i flere deler, oppspist av mygg underveis?</p><p>Lettelsen – og overraskelsen – var derfor stor da det viser seg at denne holder hva den lover. På to minutter gikk det fra «Argh, den X#&amp;% myggen», til «Hæ, hvor ble den av?», og kvelden ute var reddet.</p><p>Der du tidligere satte deg oppi myggspiralen, og klasket mygg, veivet med armene og viftet med genseren, kan du nå sitte som vanlig og føre en normal samtale, til og med ved en innsjø midt på sommeren. Vi kunne til og med oppholde oss i store deler rundt teltområdet tilnærmet myggfritt (uten at vi målte opp de 20 kvadratmeter som er lovet, men det er i nærheten). </p><p>Akkurat slik vårturene kunne gjennomføres før knotten og myggen våknet til liv.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-43-28/5494684-1-nor-NO/12-43-28-crop660.jpg" width="660" height="678"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-08-22 kl. 12.38.20"  />            
    
    
    
</div><p>Vi har testet både den håndholdte myggjageren og campinglykten. Campinglykten er lur <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_self'>på nettopp campingtur</a>, eller middagsbesøk i hagen. Lyset og myggjageren kan brukes uavhengig av hverandre. Lyset kan stilles i fire ulike moduser, og myggjagerdelen virker på samme måte som for den håndholdte.</p><p>Med i en pakke følger det med en gasspatron og tre matter med myggavvisende middel.</p><p>En matte skal vare i tolv timer, men vi merket mindre effekt etter noen timer, så regn med å bytte litt oftere. Refill-pakke med 30 matter og 10 patroner koster 749 kroner.</p><p>Det kan oppleves noe dyrt, men om du er som oss og lar deg irritere av myggen, vil vi si det er verdt hver krone.</p><p>Denne er allerede fast inventar på alle turer der det kan tenkes at myggen kommer på besøk! </p><p>+ En myggjager som virker (!)</p><p>+ Passer like bra på fisketur og camping som til hagen.</p><p>- Dyr refill</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>THERMACELL MYGGJAGER</h3>
<div class="factbox">
<p>MR450 – håndholdt: 439,- </p>
<p>MR-CLC – campinglykt: 649,- <br>www.thermacell.no</p>
</div>
</div>


Thermacell MR450 er en luktfri og lydløs mygg- og knottjager, med virkningstid på opptil 12 timer. Men viktigere: Virker den?

Test av Thermacell MR450 myggjager 

Myggjagerne som faktisk virker

<p>Turstekepanner har som regel tynnere bunn og tåler mindre varme, sammenlignet med den stekepanna på kjøkkenet hjemme.</p><p>Samtidig finnes det mange forskjellige typer stekepanner å velge mellom, i både stål, aluminium, med teflonbelegg og keramisk belegg. </p><p>Noen stekepanner egner seg kun til bruk på gass eller primus, mens andre passer best til bål og åpen ild. Enkelte turstekepanner kan også brukes til begge deler.  </p><p>For noen vil lav vekt være det mest avgjørende ved valg av turstekepanne, mens andre vil være mer opptatt av størrelse og volum.</p><a></a><h2>Stekepanner i rustfritt stål </h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gsi-glacier-stainless-10-frypan-crop1280/17911757-1-nor-NO/gsi-glacier-stainless-10-frypan-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="gsi glacier stål turstekepanne"  />            
    
    
    
</div><p>Rustfritt stål er hygienisk og enkelt å rengjøre. Det tåler røffere bruk og høye temperaturer. Ofte har stål-stekepanner en kjerne av aluminium, som leder varme raskere og jevnere enn stekepanner i rent stål. </p><p>Stål er i tilegg slitesterkt og solid materiale. </p><p>I stekepanner av stål må du nesten alltid bruke olje eller smør når du steker. I panner av rent stål uten belegg kan du bruke redskaper av nesten alle slags materialer, uten at panna blir ødelagt.  </p><p>Ofte veier stekepanner av stål mer enn stekepanner laget i lettere materialer. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/test-av-gsi-glacier-stainless-10-frypan-stekepanne' target='_self'>GSI Glacier Stainless 10" Frypan</a> (avbildet) ble testvinner da vi testet turstekepanner, og som egner seg for både bål og primus.</p><p> </p><a></a><h2>Stekepanner i aluminium  </h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-eagle-products-kjelesett-crop1280/17911761-1-nor-NO/test-av-eagle-products-kjelesett-crop1280-crop1280.jpg" width="1280" height="645"  style="border: 0px;" alt="Eagle kjelesett"  />            
    
    
    
</div><p>Fortrinnet til aluminium er at det leder varme mye bedre enn stål. I turstekepanner benyttes som oftest hard, anodisert aluminium i alu-turkjeler og panner, er en overflatebehandling som gjør at de tåler mer slitasje og beskyttelse mot korrosjon.  </p><p>Aluminum er litt mykere materiale enn stål, og ved bruk av hard varme vil stekepanna kunne bule litt og bli skjev. Derfor kan det være en fordel med en tykkbunnet stekepanne, heller enn en veldig tynnbunnet stekepanne.   </p><p>De rimeligste koke- og kjelesettene kommer ofte i aluminium med non stick-belegg, som gjør dem litt lettere å rengjøre enn kjeler og stekepanner i ren aluminium. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/test-av-eagle-products-kjelesett%20' target='_self'>Stekepanna som følger med i Eagles kjelesett</a> gjorde det bra da UTE testet koke- og kjelesett. </p><p>   </p><a></a><h2>Stekepanner med teflon-belegg   </h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sea-to-summit-alpha-pan-10-22/17911783-1-nor-NO/sea-to-summit-alpha-pan-10-22-crop980.jpg" width="951" height="693"  style="border: 0px;" alt="Sea to summit Alpha pan" title="LETTVEKTER: Sea to Summit Alpha Pan er laget i hard anodisert aluminium slik at de kan være tynne og lette, men likevel slitesterke. Panna er innsatt med non-stick-belegg, og finnes i to ulke størrelser. Denne er 25,3 cm i diameter. Pris: 599,-" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETTVEKTER: Sea to Summit Alpha Pan er laget i hard anodisert aluminium slik at de kan være tynne og lette, men likevel slitesterke. Panna er innsatt med non-stick-belegg, og finnes i to ulke størrelser. Denne er 25,3 cm i diameter. Pris: 599,-</div>            
    
    
    
</div><p>Fordelen med stekepanner som er behandlet med non-stick, eller slipp-belegg er at maten ikke brenner seg så lett, og det kan ofte være ekstra nyttig på tur, særlig om du skal <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>lage mat flere dager på rad</a>.  </p><p>Stekepanner med non-stick-belegg er også enkle å rengjøre, og det bidrar til at man behøver mindre fett under stekingen.  </p><p>Non-stick-belegg består som oftest av teflon eller av annen fluorpolymerplast (PTFE). Stekepanner med slikt belegg er tilpasset til matlaging på lavere temperaturer.</p><p>Bruker du veldig høy temperatur på disse pannene kan belegget på panna bli ødelagt.  </p><p>De tåler heller ikke at du bruker skarpe gjenstander.</p><p>Teflon eller andre PTFE-belegg er ikke helseskadelig så lenge man passer på å ikke varme opp en tom stekepanne, eller varmer den opp på altfor sterk varme. Hvis stekepanner med slikt belegg får brune flekker eller blir oppskrapet, bør den erstattes.  </p><p>   </p><a></a><h2>Keramisk belegg  </h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-turstekepanner-for-pannekaker/17912236-1-nor-NO/test-av-turstekepanner-for-pannekaker-crop1280.jpg" width="1280" height="875"  style="border: 0px;" alt="test av turstekepanner-for-pannekaker" title="SLIPPER FINT: Fra testen av turstekepanner. Jetboils Summit Skillet har keramisk belegg. Foto: Egill Danielsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SLIPPER FINT: Fra testen av turstekepanner. Jetboils Summit Skillet har keramisk belegg. Foto: Egill Danielsen</div>            
    
    
    
</div><p>Stekepanner med keramisk belegg er ekstra harde og slitesterke, i tillegg til at de har gode slipp-egenskaper sammenlignet med stekepanner i rent stål. De behøver likevel fett i form av olje eller smør for å unngå at maten brenner seg fast,</p><p>Det keramiske belegget er som oftest laget av leire, sand og stein og er av naturlig materiale. Disse stekepannene er forholdsvis enkle å rengjøre.  </p><p>Turstekepanner med keramisk belegg tåler høye temperaturer sammenlignet med teflon-panna, men de bør varmes opp gradvis for å unngå at levetiden blir kort.  </p><p>På denne typen stekepanner er det best å bruke stekespader av tre, plast eller silikon.  </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/test-av-jetboil-summit-skillet-turstekepanne' target='_self'>Jetboil Summit Skillet</a> ble testvinner da vi undersøkte hvilken turstekepanne som egner seg best til <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/test-av-stekepanner-for-pannekaker-paa-primus' target='_self'>pannekaker</a>. </p><a></a><h2>Vedlikehold av turstekepanner </h2><p>Ofte kommer stekepanna med en henvisning om hvordan pannen skal rengjøres og vedlikeholdes, for å kunne brukes på tur etter tur. </p><p>Som oftest er det tilstrekkelig med Zalo, vann og en oppvaskbørste/svamp. Ikke alle stekepanner tåler å bli vasket i oppvaskmaskin. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jetboil-2/17912174-2-nor-NO/jetboil-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="pannekaker på tur"  />            
    
    
    
</div><p>Stekepanner i rustfritt stål blir skinnende rene med en omgang stålull, men det er ikke alle stekepanner som tåler en slik behandling.</p><p>Turstekepanner med teflon- eller annet slippbelegg kan få riper og bli ødelagt. </p><p>Et triks underveis på tur, er å koke ut stekepanna med vann om du har til overs, inntil du kommer hjem fra tur hvis du ikke har tilgang til noe å rengjøre den med. </p><div class="factboxwrap">
<h3>TUREKSPERTENS TIPS</h3>
<div class="factbox"><p>Ofte har stekepanna godt av å bli gnidd inn med matolje av og til for å unngå svimerker. Det kan være verdt innsatsen før du drar på tur!   </p></div>
</div>


Stekepanna er en vesentlig del av turkjøkkenet. Ofte følger det med stekepanne med i kjele- og kokesett, men ikke bestandig. Mange velger å oppgradere nettopp stekepanna. 

Slik velger du riktig stekepanne for tur  

<p>Pannekaker er en slager på tur, for både barn og voksne. Og har prøvd, har du sikkert opplevd at det ikke alltid er like lett å få pannekakene fine.</p><p>Noen ganger går det riktig ille og resultatet ligner mer på farse enn gylne, fristende pannekaker. </p><p>I denne testen har målet vært å finne ut hvilken turstekepanne som steker best og mest forutsigbart når pannekaker står på menyen. Hvilken stekepanne gir minst frustrasjon, de beste pannekakene og mest glede for både barn og voksne på tur?  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-turstekepanner-pannekaker-trangia-ny/17911189-1-nor-NO/test-av-turstekepanner-pannekaker-trangia-ny-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="pannekake på tur" title="KLASSIKER: Med medbrakt røre eller posemiks er pannekaker raskt å lage. Foto: Egill Danielsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLASSIKER: Med medbrakt røre eller posemiks er pannekaker raskt å lage. Foto: Egill Danielsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Stekepanner med ulikt belegg</h2><p>Turstekepanner finnes i ulke størrelser og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/slik-velger-du-riktig-stekepanne-for-tur' target='_self'>med ulike overflater, som aluminium, stål, teflon og keramisk belegg</a>. </p><p>Stekepannene er brukt i kombinasjon med <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/slik-bruker-du-primusen' target='_self'>multifuel-brenner fyrt på gass</a>. Sammenlignet med små «vannkokere» og store rødsprit-brennere har multifuelen en middels spredning av flammen. </p><p>Diameteren på flammen er naturligvis mye mindre enn den som er på stekepannen, og det er dette vi gjerne vil finne ut av. Hvor godt leder pannen varmen utover? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/multifuel-brenner/17911162-1-nor-NO/multifuel-brenner-crop980.jpg" width="980" height="582"  style="border: 0px;" alt="multifuel test av turstekepanner" title="ET BLUSS: Multifuel egner seg fint til pannekakelaging utendørs. Foto: Egill Danielsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ET BLUSS: Multifuel egner seg fint til pannekakelaging utendørs. Foto: Egill Danielsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Slik har vi testet </h2><p>For å kunne sammenligne produkter med ulik diameter, har vi brukt samme mengde <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/pannekaker-paa-primus' target='_self'>pannekakerøre</a> hver gang, slik at pannekakenes størrelse skal være lik.</p><p>Det har altså ikke vært et mål å fylle de største stekepannene helt ut. Vi har brukt samme røre til alle forsøk.</p><p>Stekepannen <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/historien-om-stormkjoekkenet' target='_self'>i det legendariske Trangia-stormkjøkkenet </a>har vært med som referanse i denne testen. Den 20 år gamle aluminimumspannen har gjennom tiden levert gode opplevelser, men nesten aldri med pannekaker.</p><p>De få gangene vi har klart å snu en pannekake uten at den har gått i stykker, har vært med å brukt ekstra egg i røren, og altfor store mengder stekefett. </p><a></a><h2>En klar testvinner</h2><p>Det er en stekepanne som skiller seg særlig ut i vår test. Forskjellen mellom <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/test-av-jetboil-summit-skillet-turstekepanne' target='_self'>Jetboils stekepanne</a> og de øvrige er overraskende stor, både når det gjelder jevnhet i stekeresultatet og hvor godt den slipper.</p><p>Den beste stekepannen er så god at det igjen frister å lage pannekaker på tur. Både denne og de andre stekepannene kan naturligvis også brukes til å <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>steke annen turmat</a> enn bare pannekaker.</p><p>Mer om <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/stekepanner/test-av-turstekepanner' target='_self'>turstekepanner</a> </p>


Stekepanna har alt å si nå når du skal lage pannekaker på tur, og forskjellene på turstekepanner er store. Vi har sammenlignet stekepanner fra Trangia, Jetboil og Eagle. 

Test av stekepanner for pannekaker på primus

Hvilken turstekepanne er best for pannekaker? 

<p>Norges Padleforbund har etablert et kurssystem for padlere som heter <strong>v</strong><strong>åttkort</strong>. Kursene underbefatter padlegrenene havkajakk, kajakk på flattvann, elvekajakk, polo, surfski og elvekajakk.  </p><p>Det er ikke et krav om våttkort for å kunne padle kajakk eller kano, men de fleste aktører som leier ut kajakker krever våttkort. Hvis ambisjonsivået ikke omfatter mer enn leie av utstyr, vil det stort sett holde med et introkurs på 3-4 timer. </p><p>Treffer du på et krevende utleiefirma, kan det hende du må vise til det mer omfattende grunnkurset på 16 timer. Våttkortet får du allerede etter introkurset, og innad i Padleforbundets kurs-system vil du kunne bygge videre herfra med flere kurs.  </p><a></a><h4>Må jeg ha et våttkort? </h4><p><a href='https://www.padling.no/' target='_self'>Padleforbundets </a>mål med våttkortet er å heve kompetansenivået til padlerne og redusere risiko for ulykker.</p><p>Padling <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/redning-i-kajakk' target='_self'>kan innbære en viss risiko</a>, men med flere folk på kurs, vil pila på ulykkesstatistikken peke riktig vei.  </p><p>– Innen alle padlegrener begynner kursstigen med et introkurs. Dette varer vanligvis i 3 timer. Man kan også velge å gå rett på grunnkurs, som varer i 16 timer fordelt over to dager. Verken introkurs eller grunnkurs krever tidligere erfaring eller kurs og begge kursene gir deltakeren våttkortet. På grunnkurset vil man lære flere padletak, redningsteknikker, planlegging og generelt friluftsliv enn på introkurset. Etter grunnkurs kan man ta videre kursing innen aktuell padlegren. Etterhvert vil man lære om turledelse, undervisning, sikkerhet og planlegging i krevende forhold og farvann, forteller UTEs padleekspert Kristoffer Vandbakk, som blant annet har vært <strong><a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/havpadleskolen' target='_self'>programleder i flere nettserier om havpadling.</a> </strong></p><a></a><h4><strong>Finn ditt nivå</strong></h4><p>Du kan godt gå rett på grunnkurs uten å ha tatt introkurs. Kursstigen er lagt opp slik at du kan velge om du vil ha en kort tre timers introduksjon eller et grundigere grunnkurs over to dager. </p><p>Hvis du ønsker å videreutvikle deg som padler, vil stigestystemet der du til slutt kan få en utdanning som padler. Systemet vil være det samme for <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/seks-fine-padleturer-paa-vestlandet' target='_self'>havpadling</a>, elvepadling og <a href='https://www.utemagasinet.no/kano/packrafting-i-oslomarka' target='_self'>kanopadling</a>. Innholdet i kursene er spesielt tilpasset de ulike grenene.  </p><p>Hvert kurs er formet slik at du ikke trenger å gå videre når ambisjonsnivået stopper. Er du fortsatt motivert, fortsetter du stigen for å bli aktivitetsleder, veileder eller trener dersom du har ambisjoner om det. <strong> </strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-ttkort-kristoffer-vandbakk-9166432656264028058/8378853-1-nor-NO/va-ttkort-kristoffer-vandbakk-9166432656264028058-crop980.jpg" width="980" height="736"  style="border: 0px;" alt="Sånn ser våttkortet ut" title="VÅTT KORT: Sånn ser våttkortet til Kristoffer Vandbakk ut." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅTT KORT: Sånn ser våttkortet til Kristoffer Vandbakk ut.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>STIGESTYSTEMET TIL VÅTTKORT-KONSEPTET </h4><a></a><h5>Introkurs (3-4 timer) </h5><a></a><h5>Grunnkurs  (16 timer) </h5><a></a><h5>Sikkerhetskurs (kun elv og kano) </h5><a></a><h5>Grunnkurs 2 for flattvann (16 timer) </h5><a></a><h5>Teknikkurs hav, elv, polo, elv, surfski (16 timer) </h5><a></a><h5>Trener 1 for flattvann, polo og surfski (16 timer) </h5><a></a><h5>Aktivitetslederkurs for hav (16 timer), elv (16 timer) og kano (16 timer) </h5><a></a><h5>Trener 2 for flattvann, polo og surfski  (30 timer) </h5><a></a><h5>Videregåendekurs for hav, elv og kano </h5><a></a><h5>Trener 3 for flattvann, polo og surfski (30 timer) </h5><a></a><h5>Veilederkurs for hav (56 timer), elv (60-70 timer) og kano </h5><p>Det er flere aktører som tilbyr slike kurs. Det er vanligste er at padleklubbene står for de ulike kursene. Slik er oppsettet til <a href='https://www.padling.no/' target='_self'>padling.no</a>:  </p><a></a><h4>INTROKURS FLATTVANN OG HAV (3-4 timer) </h4><ul>
<li>Løfte, bære og sjøsette kajakk </li>
<li>Padle forover med rett kurs </li>
<li>Stoppe </li>
<li>Svinge kajakken begge veier </li>
<li>Padle bakover </li>
<li>Støttetak </li>
<li>Gå rundt og komme seg ut av kajakken i vannet </li>
<li>Ilandstigning </li>
<li>Sittestilling og god padleteknikk </li>
<li>Innføring til hvordan en kan øke sikkerheten ved padling </li>
<li>Kjennskap til lokale padleforhold </li>
</ul><a></a><h4>INTROKURS ELV (3-4 timer) </h4><ul>
<li>
<strong>Kajakken</strong><strong>:</strong> Fotstøtte, knestøtte, ryggstøtte, spruttrekket</li>
<li>
<strong>Åra:</strong> Grep og vridning </li>
<li>
<strong>Annet utstyr:</strong> Flytevest, hjelm. øvrig bekledning </li>
<li>
<strong>Padleteknikk:</strong> Sittestilling, fremdriftstak, sveipetak, padle bakover.  </li>
<li>
<strong>Sikkerhet:</strong> Utgang av kantret kajakk, kameratredning på flattvann. </li>
</ul><a></a><h4>INTROKURS KANO (3-4 timer) </h4><ul>
<li>Introduksjon til kano, sittestilling og åre </li>
<li>Generelt om sikkerhet </li>
<li>Bruk av vest </li>
<li>Løfte, bære og sette ut kano </li>
<li>Padle forover </li>
<li>Stoppe kanoen </li>
<li>Enkel manøvrering av kanoen </li>
<li>Padle bakover </li>
<li>Padle til land og ilandstigning </li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/matt_skuse-0015/8378857-1-nor-NO/matt_skuse-0015-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Kano våttkort" title="KANO: Kanopadling ligger også under Norges Padleforbund og krever derfor også våttkort ved leie. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KANO: Kanopadling ligger også under Norges Padleforbund og krever derfor også våttkort ved leie. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>INTROKURS SURFSKI (3-4 timer) </h4><ul>
<li>Løfte, bære og sjøsette en surfski </li>
<li>Padle forover med rett kurs </li>
<li>Stoppe </li>
<li>Svinge kajakken begge veier </li>
<li>Padle bakover </li>
<li>Støttetak </li>
<li>Egenredning etter velt (svømme til land) </li>
<li>Ilandstigning </li>
<li>Introduksjon til sittestilling og padleteknikk </li>
<li>Innføring i hvordan en kan øke sikkerheten ved padling </li>
<li>Kjennskap til lokale padleforhold </li>
</ul><p><em>Introkurset er det eneste steget i kursstigen du kan hoppe over, dersom du heller velger å gå rett på et grunnkurs.</em></p><a></a><h4>GRUNNKURS FLATT VANN (16 timer)</h4><ul>
<li>Om klubben og Padleforbundet</li>
<li>Kajakkens oppbygning</li>
<li>Innføring i utstyr</li>
<li>Transportere, løfte, og bære kajakk og utstyr</li>
<li>Ilandstigning og entring fra/til relevante plasser</li>
<li>Sikring av kajakk etter ilandstigning</li>
<li>Grunnleggende padleteknikk</li>
</ul><p><strong>Sikkerhet:</strong> Generelt om sikkerhet, introduksjon til redningsøvelser, </p><p><strong>Ferdselsregler:</strong> Litt om annen trafikk eller andre momenter som spiller inn lokalt for padleren, padle i grupper</p><a></a><h4>GRUNNKURS HAV (16 timer)</h4><ul>
<li>Løfte, bære, sjøsette og entre kajakken</li>
<li>Effektiv fremoverpadling</li>
<li>Padle bakover og stopp</li>
<li>Sideveis forflytning av kajakken.</li>
<li>Lavt støttetak.</li>
<li>Styretak (bak).</li>
<li>Sving (sveipetak og styretak)</li>
<li>Ilandstigning</li>
<li>Sikring av kajakk etter ilandstigning</li>
<li>Redningsteknikker</li>
<li>Skadeforebygging</li>
<li>Planlegging av enkel tur som skal gjennomføres</li>
<li>Generell sikkerhet og grunnleggende sjømannskap</li>
<li>Generelt om friluftsliv og Allemannsretten</li>
<li>Sporløs ferdsel</li>
</ul><a></a><h4>GRUNNKURS ELV (16 timer minimum)</h4><p><strong>Kunnskap om utstyret:</strong> kajakken, fotstøtte, knestøtte, ryggstøtte, spruttrekket, åra, grep og vridning, flytevest. Det må opplyses om bruken og de forskjellige typene som finnes, hjelm, øvrig bekledning, bekledning i forhold til beskyttelse ved svømming i elv og hypotermi, line og hvilke typer som finnes.</p><p><strong>Padleteknikk: </strong>Sittestilling, fremdriftstak, sveipetak, padle bakover, lave støttetak, kante båten og beherske forskjellige tak med båten på kant, inn og ut av bakevjer, traversering, endring av retning i elva.</p><p><strong>Sikkerhet: </strong>Utgang av kantret kajakk, kameratredning i elv, praktisk bruk av line, svømming i elv, synfaring av elv før egen padling, bruk av og krav til personlig utstyr i forhold til sikkerhetsutsyr som skal finnes i gruppa.</p><p><strong>Teori: </strong>Elvelære, teori om de forskjellige formasjoner man møter på elva, tegn og signaler.</p><p><strong>Annet:</strong> Hvorfor og hvordan det organiseres i grupper.</p><p>Her finner du mer om de ulike kursene som omfattes av <a href='https://www.padling.no/vaattkort/' target='_self'><strong>våttkortet til Norges Padleforbund</strong></a></p>


Ingen krever våttkort av deg hvis du vil ut og padle kano eller kajakk i egen båt. Men hvis du har planer om å leie utstyr, må du ta et kurs.

– Må jeg ha våttkort for å padle kajakk eller kano? Et et ofte stilt spørsmål blant aspirerende padlere.  

Dette er et våttkort for kajakk og kano

Dette er padlernes våttkort

<p>Du trenger verken vind, bølger eller muskelkraft. E-foil består av et batteri, en motor, en propell og et brett påmontert hydrofoil. Med fremdrift fra propellen, vil hydrofoilen løfte deg ut av vannet, slik at du nærmest flyr bortover. </p><p>I hånden har du en trådløs fjernkontroll som du styrer farten på brettet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-0864/17912008-1-nor-NO/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-0864-crop1280.jpg" width="1280" height="800"  style="border: 0px;" alt="E-foiler Franco Feci legger vekt på følelsen. Bilde: Christian Nerdrum" title="SOM Å FLY: E-foiler Franco Feci legger vekt på følelsen. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOM Å FLY: E-foiler Franco Feci legger vekt på følelsen. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er en ny mulighet for å oppleve naturen (og Norge) på en ny måte, sier e-foiler Franco Feci når vi møter ham på i Koksabukta på Fornebu.</p><p>Feci demonstrerer farkosten, der han på fascinerende vis svever nesten lydløst over vannskorpen i <a href='https://www.friflyt.no/surf/derfor-er-oslofjorden-rekord-ren' target='_self'>Oslofjorden</a>.  </p><p>– Ganske digg å stå å drikke øl når man kjører. Ut å <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske' target='_self'>fiske</a> kan du sikkert gjøre. Mange vil sikkert bruke det som et transportmiddel. Du kan cruise litt. Men så kommer det nok noen varianter der du kan skru av motoren og komme deg dit du vil, sier <a href='https://www.friflyt.no/snowboard/terje-haakonsen' target='_self'>brettlegenden Terje Håkonsen</a> og refererer til mulighetene man har for å surfe bølger med foil. <a href='https://www.friflyt.no/snowboard/terje-haakonsen/terje-haakonsen-paa-foil-i-indre-oslofjord' target='_self'>Håkonsen har slengt seg på foil-bølgen</a>, men velger å vente med e-foil til det passer bedre til hans visjoner om hvordan en e-foil kan brukes. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/e-foil-terje-ha-konsen-2934/17911988-1-nor-NO/e-foil-terje-ha-konsen-2934-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Terje Håkonsen har full forståelse for fascinasjonen for e-foil, men velger å vente til utstyret blir lettere og mer rettet mot surfing. Bilde: Christian Nerdrum" title="SITTER LITT PÅ GJERDET: Terje Håkonsen har full forståelse for fascinasjonen for e-foil, men velger å vente til utstyret blir lettere og mer rettet mot surfing. Bilde: Christian Nerdrum &nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SITTER LITT PÅ GJERDET: Terje Håkonsen har full forståelse for fascinasjonen for e-foil, men velger å vente til utstyret blir lettere og mer rettet mot surfing. Bilde: Christian Nerdrum &nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>Feci mener en e-foil for mange kan erstatte vannskutere.</p><p>Opplevelsen riktignok ikke handle om rå motorkraft, men du forflytter deg fort uten selv å bidra til fremdriften.  </p><p>– Mestringsfølelsen vil være essensiell for de fleste som gjør dette her, sier Feci som også er en ivrig <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>kajakkpadler</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/sup' target='_self'>SUP</a>-er  </p><p>Avhengig av størrelsen på brettet, vil de fleste komme seg opp på foilen i løpet av relativt kort tid. Men det krever litt trening, og for to av produsentene kreves det at kjøper av e-foilen gjennomgår et kurs før de kan bruke den på egenhånd.</p><p>Faremomentet er absolutt tilstede.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-2-4/17911992-1-nor-NO/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-2-4-crop1280.jpg" width="1280" height="800"  style="border: 0px;" alt="I hånden har han en fjernkontroll, som igjen er koblet opp mot el-motoren via bluetooth. Bilde: Christian Nerdrum" title="TRÅDLØST: I hånden har Franco Feci han en fjernkontroll, som igjen er koblet opp mot el-motoren via bluetooth. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRÅDLØST: I hånden har Franco Feci han en fjernkontroll, som igjen er koblet opp mot el-motoren via bluetooth. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>Den største utfordringen for mange vil likevel være prisen <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr' target='_self'>på utstyret</a>, som ligger mellom 80.000 - 120.000 kroner.  </p><p>– For meg handler det om prioritering. Jeg har valgt å prioritere e-foil fremfor andre ting som koster like mye penger. Men det er helt klart ikke for hvem som helst, innrømmer Feci.   </p><p>– Grunnen til at folk liker å gjøre dette, er nok følelsen av å stå på et surfebrett. Men du trenger ikke bølge, båt eller vind. Du kan bare gjøre hva du vil, sier Feci som lett ser for seg at dette kan bli noe folk vil bruke for å oppleve Norge.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-0872/17911996-1-nor-NO/e-foil-franco-feci-bilde-christian-nerdrum-0872-crop1280.jpg" width="1280" height="800"  style="border: 0px;" alt="Det er lett å se for seg turaspektet med en e-foil - så lenge batteriene er gode nok. Disse varer 90 minutter. Bilde: Christian Nerdrum" title="E-FJORDSAFARI? Det er lett å se for seg turaspektet med en e-foil - så lenge batteriene er gode nok. Disse varer 90 minutter. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>E-FJORDSAFARI? Det er lett å se for seg turaspektet med en e-foil - så lenge batteriene er gode nok. Disse varer 90 minutter. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg ser lett for meg Geirangerfjorden <a href='https://utemagasinet.no/fjelltur/lofoten' target='_self'>eller Lofoten</a> med denne. Foilen min kan kjøre i 90 minutter. Du kommer et stykke med det, sier Franco.    </p><p>– Også er det veldig lurt å bo nærme vannet. De er jævlig tunge, ler Håkonsen. </p>


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.