<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Et høydehus er et hus der oksygenkonsentrasjonen i lufta er redusert. Lufta i et høydehus inneholder gjerne omkring 80 prosent av oksygenet ved havnivå, noe som tilsvarer lufta på litt over 2000 meters høyde. Om det er et høydehus, et rom eller et telt er ikke så viktig. Høydehusforbudet i Norge gjelder all form for <em>simulert eller kunstig</em> høyde.</p><p>Teknisk sett kan man simulere høyde på to måter:</p><p>1) tilsette luften mer nitrogen («nitrogen flushing»), eller</p><p>2) redusere lufttrykket med en vakuumpumpe.</p><p>Det mest kjente høydehuset i Norge er Sjumilskogen i Trysil, som ble bygd i 1994. Skilegenden Bjørn Dæhlie er en av mange som brukte Sjumilskogen før forbudet fra 2003.</p><p>Da ble høydehus forbudt for medlemmer av Norges idrettsforbund (NIF), i praksis alle norske idrettsutøvere.</p><p>Hovedargumentet for et forbud, ifølge NIFs idrettsmedisinsk etiske råd i 2015, er at det er et passivt tiltak for å oppnå prestasjonsfremmende effekter (Idrettstinget 2015).</p><p>Slik sett er høydehus i en doping-gråsone og ikke i tråd med idretts-Norges verdier.</p><a></a><h3>WADA droppet forbud</h3><p>Verdens antidopingbyrå, WADA, definerer doping med tre kriterier, at tiltaket eller stoffet er:</p><ol>
<li>prestasjonsfremmende</li>
<li>helseskadelig</li>
<li>i strid med «the spirit of sport» eller brudd på idrettens anseelse</li>
</ol><p>WADA foreslo et forbud mot høydehus i 2006. Ikke mindre enn 76 internasjonale høydeeksperter protesterte.</p><p>Lederen for høyde-ekspertene, professor Benjamin Levine, mente blant annet at argumentet om høydehus som et «passivt tiltak» var en feilslutning, og at høydehus ikke kan sammenliknes med doping.</p><p>WADA droppet forbudet; de har aldri hatt forbud mot noen form for simulert høyde.</p><p>Debatten om høydehus i Norge kan sies å ha konsentrert seg om WADAs tredje kriterium om «idrettens anseelse» eller god sportsånd. Professor Sigmund Loland har publisert veloverveide tanker om dette.</p><p>• <a href='https://www.antidoping.no/medisinsk/dopinglisten' target='_self'>Dopinglista 2021</a></p><a></a><h3>Prestasjonsfremmende?</h3><p>Ja, høydehus er prestasjonsfremmende – såfremt prestasjonen måles <em>i høyden</em>.</p><p>Se for deg at du er på 3000 meters høyde. Her er det ca. 14,8 prosent oksygen i lufta, mot 21 prosent ved havhøyde.</p><p>Så å si alle oppleve «høyden» ved at de må puste mer, selv i ro, men spesielt hvis du anstrenger deg. Du får jo bare inn 70 prosent av oksygenet du er vant til i et vanlig innpust.</p><p> </p><p>Ved 3000 meter over havet (moh.) vil det maksimale oksygenopptaket være betydelig redusert (mer enn 15 prosent), og utholdenhets-prestasjonsevnen vil reduseres enda mer (over 30 prosent). Men i løpet av bare noen dager vil du føle deg bedre, og du gjenvinner mye av prestasjonsevnen i løpet av 1-3 uker. Dette vil skje enten man oppholder seg i ekte høyde eller i høydehus.</p><a></a><h3>Kan frakte mer oksygen</h3><p>Høydehus kan brukes til akklimatisering, å venne seg til høyde, og dermed fremmer det prestasjon <em>i høyde</em>. Det er udiskutabelt. Men, grensen for hvilken høyde det er hensiktsmessig å akklimatisere seg for, ligger nok et sted mellom 1000-1500 moh. Her kan det imidlertid være store individuelle variasjoner.</p><p>Den fysiologiske drivkraften bak akklimatisering til høyde er oksygenmetningen i blodet, det vil si hvor stor del av transportkapasiteten i hemoglobinet som blir utnyttet. Blodets oksygenmetning vil henge tett sammen med hvor mye oksygen det finnes i lufta, og derfor er det ingen praktisk forskjell mellom naturlig og simulert høyde.</p><p>Hovedeffekten av høydeopphold ligger i økt produksjon av røde blodceller, som jo frakter hemoglobinet og dermed oksygenet omkring. Dette er imidlertid bare er én av mange fysiologiske effekter. En forutsetning for at kroppen skal sette i gang en slik økt produksjon, er at man oppholder seg minst 12-14 timer i tilstrekkelig høyde hver dag over 3-4 uker [8, 9] .</p><p>Når ulike mennesker får så ulikt utbytte av høydeopphold, skyldes det langt på vei at de har ulik oksygenmetning i blodet. Den kan altså variere mellom utøvere på samme høyde. Eksempelvis har enkelte utøvere god oksygenmetning ved 1800-2000 moh, mens andre ikke har det.</p><p>For de første vil høydeopphold i Livigno eller Seiser Alm i Italia gi ubetydelig økning i produksjonen av røde blodceller. (Disse utøverne ville likevel hatt utbytte av noen dager med akklimatisering, om de skulle konkurrere i denne høyden, for det handler om mer enn blodcelleresponsen).</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kilian-jornet/17812546-1-nor-NO/kilian-jornet-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="kilian jornet" title="HØYDETRENT: Fjellatleten Kilian Jornet er riktig nok født 2000 meter over havet. Han mener selv at han presterer uten akklimatisering opp til 4000 meter. Hjemme i Romsdalen har han høydetelt som en del av forberedelsene til store prosjekter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HØYDETRENT: Fjellatleten Kilian Jornet er riktig nok født 2000 meter over havet. Han mener selv at han presterer uten akklimatisering opp til 4000 meter. Hjemme i Romsdalen har han høydetelt som en del av forberedelsene til store prosjekter.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Null effekt?</h3><p>Det er viktig å ha klart for seg at debatten om effekten av <em>høydetrening </em><a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/gjoer-kroppen-klar-for-hoeyden' target='_self'>ikke handler om akklimatisering til høyde</a>, men om effekten trening i høyden har på prestasjonsevnen i lavlandet.</p><p>Mens mange idrettsutøvere sverger til høydetrening, er forskningen tvetydig. De best kontrollerte vitenskapelig studiene viser faktisk ingen effekt [10, 11], mens flere studier med en mer praktisk tilnærming viser overveiende mer positive resultater for utholdenhetsutøvere som for eksempel langdistanseløpere [8].</p><p>Høydetrening brukes for å øke oksygenopptaket, men effekten tvilsom: Den er individuell og avhenger blant annet av hvor du befinner deg når du vil ta ut effekten.</p><p> </p><p>Det er verdt å merke seg at de antatt prestasjonsfremmende effektene av høydetrening i beste fall er av samme størrelsesorden som effekten av en formtoppingsperiode i lavlandet (0,5-6 prosent økning av prestasjoner) [12]. Kort sagt:</p><p>For den enkelte utøver vet vi ikke om effekten av et høydeopphold skyldes treningen, høyden eller kombinasjonen av de to.</p><p>Erfaringer fra enkeltutøvere gjelder i praksis bare for dem selv.</p><p>I senere år har trening i høydehus, eller rettere sagt høyderom, blitt populært – såkalt «intermittent hypoxic training». Her oppholder du deg altså i «høyde» kun under tiden du trener. I høyderom utføres det gjerne høyintensiv trening, som repetert sprinttrening. De underliggende fysiologiske mekanismene bak antatte effektene er så langt både uklare og omdiskuterte, men noen hevder det kan gi noe bedre effekt enn samme trening i normal luft [13].</p><p>Slik intermitterende hypoksisk trening er trolig ikke særlig relevant for utøvere i «klassiske» utholdenhetsidretter.</p><a></a><h3>Farlig eller...?</h3><p>Det korte svaret på om høydehus er farlig, er nei. Simulerer vi høyder over 3000 moh, vil risikoen for høydesyke øke kraftig.</p><p>Om man derimot holder seg i mer «beskjeden høyde», med oksygennivåer som tilsvarer 2000-3000 meters høyde, er helserisikoen ved høydehus svært lav.</p><p>Andre forutsetninger er at systemet er driftssikkert og kontrolleres av kyndig personell. Høydetelt, masker og enkle, rimelige installasjoner som utøvere og trenere uten nødvendig kompetanse styrer selv, anbefales uansett ikke. Det åpner for flere problemer som dårlig luftkvalitet og søvnforstyrrelser.</p><a></a><h3>Bruker allerede andre tiltak</h3><p>I mine øyne bryter prinsipielt ikke høydehus mer med «god sportsånd» enn når utøvere med det nåværende systemet reiser verden rundt for å trene. For de fleste av Norges elite-para-utøvere er jevnlig høydetrening i ekte høyde derimot uaktuelt.</p><p>Tar vi med det faktum at utøvere fra andre land fritt kan benytte høydehus, synes det mest «fair» at bruken er tillatt også for de norske. (Italienere har faktisk også forbud mot høydehus, men har rikelig tilgang på høytliggende treningssteder.)</p><p>Høydehus kan ses på som et passivt tiltak som foreløpig er forbudt. Men norske idrettsutøvere kan fritt benytte seg av en rekke andre «passive» tiltak, som elektrisk muskelstimulering, massasje, akupunktur og kulde/varme-behandlinger. Og de tar kosttilskudd som koffein og kreatin.</p><p>Koffein er nå lovlig, men har tidligere vært på WADAs dopingliste, og prestasjonseffektene av koffein kan hos enkelte utøvere være minst like gode som effekten av et 2-3 ukers høydeopphold. Bør Norge da også forby koffeintilskudd under idrettskonkurranser?</p><p>Høydehus, eller simulert høyde, bør være lovlig i Norge av den enkle grunn at det prinsipielt er rettferdig – fair play – overfor norske utøvere som ellers forholder seg til internasjonale regler og WADA.</p><p>Videre bør norske utøvere ha muligheten for å akklimatisere seg for høyde i lavlandet, altså hjemme i Norge. På samme måte som norske utøvere tilpasser seg til varme og høy fuktighet i luften – blant annet i klimarommet hos Olympiatoppen (Toppidrettssenteret i Oslo), bør det være mulig for dem å benytte høydehus for å forberede seg på trening og konkurranser i ekte høyde. Enkelte norske utøvere opplevde nytte av dette på 90-tallet.</p><div class="factboxwrap">
<h3>HØYDEFORBUD I NORGE</h3>
<div class="factbox">
<p>Utøvere fra lavlandet har store individuelle variasjoner angående hvor raskt og i hvilken grad de tilpasser seg større høyder. </p>
<p>Etter dette ble man mer oppmerksom på viktigheten av høydeakklimatisering og høydetrening som forberedelse til konkurranser høyt over havet. Nå benyttes høydeopphold systematisk også foran viktige konkurranser i lavlandet, først og fremst i utholdenhetsidretter som langrenn, løp, sykling m.m.</p>
<p>Hovedinnvendingen er at bruk av en kunstig atmosfære til å forbedre prestasjoner kan sies å komme inn under definisjonen på doping.</p>
<p>Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité nedla på Idrettstinget i 2003 forbud mot at norske utøvere bruker høydehus.</p>
<p>Våren 2021 har Idrettsstyret gitt støtte til forslaget fra friidrettsforbundet om å oppheve høydehusforbudet.</p>
<p>Både </p>
</div>
</div><a></a><h3>Bedre forskning i høydehus</h3><p>Det bør være tillatt å teste utøvere for å se hvordan de responderer på høyde under aktivitet (som løping eller sykling).</p><p>Ved å måle oksygenmetningen i blodet og pustemønsteret hos en utøver ved økende simulert høyde, kan vi få nyttig informasjon om nødvendighet av akklimatisering til høyden, samt indikasjoner på hvordan en utøvere bør trene i høyde.</p><p>Flere norske utøvere og idretter bruker store summer på høydetrening i ekte høyde, selv om det er mye vi ikke vet om de faktiske effektene – særlig effekten på prestasjon i lavlandet etter et høydeopphold. Muligheten for å benytte høydehus i Norge hadde gitt oss anledning til å forske bedre på dette. Med høydehus kan vi nemlig gjøre placebo-kontrollerte studier som ikke er mulig i ekte høyde.</p><p>Det kan godt være at mer forskning medfører at mange norske utøvere finner ut at de <em>ikke</em> trenger høydetrening i hele tatt, men kan trene hjemme i Norge. Unødig reiseaktivitet medfører unødvendig økt risiko for sykdom og, ikke minst, øker karbonavtrykket til norsk idrett.</p><a></a><h3>Kan vise seg unødvendig</h3><p>Norske utøvere bør kunne benytte seg av høydehus eller simulert høyde. Høydehus bryter ikke med god sportsånd mer enn andre lovlige tiltak som norske utøvere allerede benytter seg av.</p><p>Høydehus har lav helserisiko. Det kan faktisk være helsefremmende ved at utøvere kan forberede og akklimatisere seg før trening eller konkurranser i høyden.</p><p>Høydetrening er mye brukt blant norske utøvere, men effektene på lavlandsprestasjon er usikre. Vi trenger derfor muligheter til å forske på høydetrening.</p><p>Trolig vil det å tillate høydehus medføre bedre rutiner for høydetrening i ekte høyde, og mange utøvere kan som nevnt komme til å innse at høydetrening (ekte eller simulert) er unødvendig.  </p><p>Effektene av høydetrening på prestasjonsevnen i lavlandet er i beste fall relativt små, og det er svært viktig å formidle til yngre idrettsutøvere.</p><p>Høydehus og simulert høyde vil i praksis ikke være nødvendig eller hensiktsmessig for andre enn toppidrettsutøvere.</p><p><em>Gøran Paulsen, ph.d. er førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH og spesialisert innen idrettsfysiologi og testing og trening av elite-idrettsutøvere. </em></p>


Effekten av høydehus er tvilsom, akkurat som begrunnelsen bak forbudet her i Norge. – Men norske utøvere bør få bruke muligheten som sine utenlandske konkurrenter, skriver NIH-forsker Göran Paulsen. 

Er høydehustrening bra? 

Smart og sunt med høydehus?

<p>Har du lyst å feire nasjonaldagen, uten at korona-pandemien legger noen demper?  </p><p>Det finnes en rekke muligheter for deg som vil dra til fjells, enten om du tar med deg vennegjengen, familie eller reiser alene. Flere overnattingssteder i fjellområdene holder åpent på 17. mai, dog med en noe mer forsiktig markedsføring enn vanlig, av smittevernshensyn.</p><a></a><h3><strong>Galdhøpiggen </strong></h3><p>Både Fossheim Hotell og Juvasshytta har åpent, og venter en del folk til fjells i langhelga som kom kommer. </p><p>Turen til Galdhøpiggen er en skitur på cirka fem timer. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>Vanlige fjellski</a> fungerer fint herfra, men det er mulig å gå med <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>langrennsski</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee' target='_self'>randonee-sk</a>i også.</p><p>På Juvass går også skiheisen. <a href='https://www.friflyt.no/skisteder/hemsedal/solheisen-i-hemsedal-kjoerer-heis-17.mai' target='_self'>Fri Flyt har laget en egen oversikt over skiheiser som kjører 17. mai</a>.</p><p><strong>Vil du ta med barna til Galdhøpiggen i sommer? <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-norges-tak' target='_self'>Les våre tips til familietur på Galdhøpiggen</a>  </strong></p><p><strong> </strong></p><a></a><h3>
<strong> </strong><strong>DNT Haukeliseter Fjellstue</strong>
</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/17.mai-tog-paa-haukeliseter-foto-haakon-aarthun/17811920-1-nor-NO/17.mai-tog-paa-haukeliseter-foto-haakon-aarthun-crop980.jpg" width="940" height="627"  style="border: 0px;" alt="17 mai tog på haukeliseter" title="SKI-TOG: Fra en helt normal 17. mai-feiring på Haukeliseter. Foto: Håkon Aarthun" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKI-TOG: Fra en helt normal 17. mai-feiring på Haukeliseter. Foto: Håkon Aarthun</div>            
    
    
    
</div><p>Med langhelg i sikte, begynner det å fylle seg opp på <strong><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/guiden-til-haukeliseter-porten-til-vidda' target='_self'>Haukeliseter</a></strong>, men det er ennå plasser igjen for de som vil ta med flagg og skiutstyret til fjells.</p><p>Haukeli-vertskapet forbereder til både flaggeheising, 17. mai-tog – med avstand, nasjonalsang og en velsmakende 17.mai-meny.</p><p>Et felles ski-tog pleier å gå til Vesle Nup, hvor det holdes tale, turgjengen spiser sin medbrakte 17. mai-niste og arrangerer barneleker.</p><p><strong> </strong></p><a></a><h3><strong>Turtagrø</strong></h3><p>Rundt Turtagrø har som oftest strålende <strong><a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/klassiske-toppturer-i-hurrungane' target='_self'>toppturmuligheter på vårparten.</a></strong></p><p>Turtagrø Hotel holder åpent på 17. mai og i pinsen. Følg med på hjemmesiden for oppdateringer rundt smittevern. </p><p>Vær obs på moderat skredfare og isete skrenter i noen områder, og følg nøye med på oppdatert skredvarsel.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/josten-paa-langs/3923404-1-nor-NO/josten-paa-langs-crop1280.jpg" width="1280" height="716"  style="border: 0px;" alt="Josten på langs er en populær klassiker på denne tiden av året. Foto: Kristin Kjensberg" title="Josten på langs er en populær klassiker på denne tiden av året. Foto: Kristin Kjensberg" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Josten på langs er en populær klassiker på denne tiden av året. Foto: Kristin Kjensberg</div>            
    
    
    
</div><p><em> </em></p><a></a><h3><strong>Finse (stengt)</strong></h3><p>Finse 1222 har lenge vært stengt, men planlegger nyåpning 3. juli 2021. </p><p>Her pleier nasjonaldagen å starte med flaggheising og sang utenfor Finsehytta, etterfulgt av frokostbuffet. Så går 17. mai-toget med bunads- og sportskledde skigåere mot Jøkulhytta.</p><p>Etterpå er det opp til enhver om man vil renne ned igjen til Finse, eller gå Jøkulrunden.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiturer-fra-finse-til-simadalen' target='_self'>Finse er et yndet område for fjellskiturer</a>, som naturligvis også er mulig å <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/telting-uten-toalett-og-soeppelkasser' target='_self'>gjennomføre i privat regi</a>. I år er det også <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/villreinen-faar-stoerre-plass-paa-hardangervidda' target='_self'>færre kvistete løyper på Hardangervidda, av hensyn til villrein</a>. </p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-23-48/6684310-1-nor-NO/12-23-48-crop660.jpg" width="660" height="811"  style="border: 0px;" alt="HARMONISK: Dette bildet er fra feiringen av Grunnlovsdagen på Kvaløya. Foto: @harmonika70"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Gaustatoppen</strong></h3><p>Det har blitt tradisjon å ta en 17. mai-tur til Telemarks tak, Gaustatoppen, og holde fest på toppen som hviler 1883 meter over havet.</p><p>Her har du utsikt over en sjettepart av fedrelandet på en god dag, og ofte sender NRK et glimt fra Gaustatoppen denne dagen. </p><p>Det er <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/typiske-faretegn-paa-snoeskred' target='_self'>skredutfordringer i området</a>, så vær ekstra obs og sjekk varsom.no og værforholdene før du legger ut på tur.  </p><p>Topphytta holder åpent hver dag fra 9.–16. </p><a></a><h3><strong>Stryn</strong></h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/folven-adventure-camp/17811916-1-nor-NO/folven-adventure-camp-crop1280.jpg" width="1200" height="674"  style="border: 0px;" alt="Stryn 17. mai" title="STRYN: 17. mai i Stryn er sjelden feil. Foto: Folven Adventure Camp" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STRYN: 17. mai i Stryn er sjelden feil. Foto: Folven Adventure Camp</div>            
    
    
    
</div><p>Et godt tips om du er symptomfri og vil på tur: Folven Camping i Stryn arrangerer også denne helgen minifestivalen, Folven Toppturfestival. </p><p>Den blir enda mindre i år, med maksimalt 30 deltakere, men med opplegg hele langhelgen, inkludert 17. mai-feiring.</p><p> </p><p><strong>Tipset som gjelder uansett hvilken tur du legger ut på denne dagen:</strong></p><p><strong>Husk flagg! Vi ønsker dere en strålende feiring!</strong></p><a></a><h2><strong>Visste du at du kan lage softis av snø? Sjekk <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/is-paa-tur' target='_self'>UTE-Sigrid sin tur-iskrem</a>!</strong></h2>


Vil du feire nasjonaldagen på ski? 17. mai kan selvsagt feires på tur, og flere steder arrangeres egne tog og 17. mai-menyer. Husk flagg!

17. mai i fjellet 

Her kan du feire du 17. mai til fjells 

<p>Romsdalen er viden kjent for Trollveggen, Trollstigen og Romsdalshorn. Nykommeren Rampestreken er et fenomen der besøkstallet har eksplodert på få år.  </p><p>Nå er installasjonen ved Nesaksla blant de mest fotograferte turmålene i Rauma. Sommeren 2020 var det over over dobbelt så mange som gikk til Rampestreken, sammenlignet med tidligere år.</p><p>Stigningen på turen er 515 høydemeter. Kort og bratt, men mange vil synes at det er verdt strevet når du kommer opp og får panorama utsikt mot Romsdalsfjellene og Isfjorden.</p><p>Det anbefales <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellsko/utes-store-fjellskoguide' target='_self'>å ha gode sko med grep</a> når du skal gå til Rampestreken. </p><p><em>Nærmere turbeskrivelse lengre ned i saken.  </em></p><p> </p><p>– I fjor var det eksplosiv økning, med over 86.412 besøkende til Rampestreken. Det tok helt av i fjor. Det er 100 prosent Kompani Lauritzen-effekten, sier Ivar Brennhovd ved Norsk Tindesenter i Åndalsnes.</p><p><strong>Hvorfor ble Rampestreken etablert? </strong></p><p>– Da <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/16-observasjoner-fra-romsdalseggen' target='_self'>Romsdalseggen</a> ble tilrettelagt i 2012 ble Rampestreken laget for å ha en severdighet <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/16-observasjoner-fra-romsdalseggen' target='_self'>på veg ned fra Romsdalseggen</a>, for å variere turen, eller som et kortere alternativ som også var interessant å komme raskt opp til et utsiktspunkt. I dag bruker lokalbefolkningen Rampestreken som et trimmål, og stien har også vært mye benyttet av turister.</p><p><strong>Hvorfor heter den Rampestreken? </strong></p><p>– Fordi det er en rampe. Og fordi det er et lokalt arkitektfirma, Streken, som har tegnet den. Den er konstruert i corten-stål over overdimensjonert for å tåle besøk av mange. </p><p><strong>Hva pleier folk å lure på når de vil gå hit?</strong></p><p>– Hvor vanskelig det er å gå opp. Det er bratt stigning, men ikke slik at man trenger tau. Det er ingen hvilepartier, så mange får seg nok en overraskelse med hvor tungt det er om man ikke vant til at det er såpass stigning over tid. Rampestreken er et typisk eksempel på at du er på <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen' target='_self'>fjelltur i Romsdalen</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane' target='_self'>ikke i Rondane</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rampestreken-romsdal-aandalsnes-foto-anunatak/17810040-1-nor-NO/rampestreken-romsdal-aandalsnes-foto-anunatak-crop980.jpg" width="980" height="544"  style="border: 0px;" alt="rampestreken" title="ALT LAGT TIL RETTE: Deler av stien til Rampestreken er tilrettelagt med broer i cortenstål og trapper. Foto: Anunatak" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALT LAGT TIL RETTE: Deler av stien til Rampestreken er tilrettelagt med broer i cortenstål og trapper. Foto: Anunatak</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hva sier folk når de er vel nede igjen?</strong></p><p>– Alle er fornøyde og med de bildene de har fått. Samtidig er mange imponert over sherpa-trappene, hvordan de glir inn i terrenget. Ellers så er det verdt å vite det det er like bratt ned, som opp. Mange som går Romsdalseggen synes nedstigningen kan være i lengste laget. </p><p><strong>De siste årene har det vært mye diskusjoner rundt slitasje ved naturattraksjoner. Hvordan takler Rampestreken trafikken?</strong></p><p>– Rampestreken er konstruert og overdimensjonert for å tåle besøket. Vi har satt opp godt med skilt der vi anbefaler å bruke maksimalt to minutter, og bruke minst mulig tid der for å gi opplevelsen til flest mulig og skape god stemning. Det kommer til å bli mer faste vakter og være håndsprit i området. Med trafikken de to-tre siste årene begynner det å bli noe slitasje på stien, blant annet ved at røttene begynner å komme fram hos mange trær i midtpartiet. Vi har hatt runder med Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet for tiltak rundt det. Den 28. mai <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/sa-ja-til-omstridt-gondol-i-rauma' target='_self'>åpner gondolen</a>, og det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke antall passeringer ved Rampestreken i år, sier Ivar Brennhovd.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rampestreken-strava-segment/17810020-1-nor-NO/rampestreken-strava-segment-crop980.png" width="980" height="364"  style="border: 0px;" alt="rampestreken strava"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rampestreken-hoeydeprofil/17810024-1-nor-NO/rampestreken-hoeydeprofil-crop980.png" width="980" height="341"  style="border: 0px;" alt="Rampestreken høydeprofil"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>RAMPESTREKEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Rampestreken er en 20 meter lang utsikts- og fotoplattform som stikker 8 meter ut i lufta, på vei opp mot Nesaksla. Turen til Rampestreken kan starte fra Norsk Tindesenter i Åndalsnes. De første 50-100 høydemeterne av turen er HC-tilpasset. Senere blir det brattere skogsterreng. Videre er det ca. 200 høydemeter med etablerte trappetrinn store deler av turen. Det går også an å fortsette videre opp til Nesaksla (715 moh.), som også er en del av <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/16-observasjoner-fra-romsdalseggen' target='_self'>Romsdalseggen</a>. Rampestreken passerer du også hvis du går <a href='https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/dette-er-romsdalsstigen' target='_self'>Romsdalsstigen</a>. For flere fjellturtips i området, sjekk <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/fem-fjell-du-boer-kunne-i-romsdalen' target='_self'>klassiske fjellturer i Romsdalen</a>. </p>
<p>LENGDE: 3,6 km (tur/retur)</p>
<p>ANTALL HØYDEMETER: 515 </p>
<p>TID: 3 timer</p>
<p>VANSKELIGHETSGRAD: Lett </p>
</div>
</div>


Lyst på en slitetur? Tindesenteret i Åndalsnes låner ut 30-kilos sekker, guider med bakgrunn fra Forsvaret. Dermed kan du gjennomføre turen som Kompani Lauritzen – med en mentos på deling.  

Rampestreken i Romsdalen 

Nå kan du gå til Rampestreken som Kompani Lauritzen

Grønlandskajakk? Treningsracer? Rekreasjonskajakk? Her er den ultimate guiden for deg som vil skaffe din egen farkost. 

Kjøpe kajakk? Dette må du vite først 

<p>En god kniv er en super turkamerat. En dårlig kniv skaper frustrasjon rundt leirbålet. God kvalitet koster litt, men du kommer aldri til å angre når du trenger den, enten på fjelltur, fisketur eller til båltur.</p><p>Vår anbefaling er at du legger litt penger i et så viktig inventar i tursekken. Men er det som gjør en en kniv god? </p><p>At den er skarp, selvsagt. Det er nummer én. Har du tenkt gjennom at andre egenskaper har stor betydning for at den gode følelsen skal lokkes fram? </p><a></a><h3><strong>Knivens skaft og blad </strong></h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-faellkniven-f1-crop1280/17805281-1-nor-NO/test-av-faellkniven-f1-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="fällkniven" title="BESTE JAKTKNIV: Fällkniven gjorde det skarpt i test av jaktkniver. Foto: Wemund Aabø" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESTE JAKTKNIV: Fällkniven gjorde det skarpt i test av jaktkniver. Foto: Wemund Aabø</div>            
    
    
    
</div><p>En kniv består av blad og skaft. Skaftet, som er knivens håndtak, bør passe til håndstørrelsen din. Dessuten bør det ha godt våtgrep, det vil si at det ikke glipper når du er fuktig på hendene.</p><p>Og så bør kniven helst ha fingervern, slik du ikke kutter pekefingeren din om grepet rundt skaftet skulle glippe.</p><p>Turknivens egnethet til å spikke tre kommer høyt på listen av viktige egenskaper. Likeså hvor lenge kniven holder seg skarp.</p><p>En god jaktkniv er også en god turkniv. Våre kolleger i <a href='https://www.jeger.no/' target='_self'>Jeger-redaksjonen</a> har gjort en <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/den-beste-jaktkniven' target='_self'>stor test av jaktkniver</a> der både nevnte og flere egenskaper blir vurdert. Testvinner blant 18 forskjellige kniver ble svenske <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-faellkniven-s1' target='_self'>Fällkniven S1</a>.   </p><p><strong> </strong></p><a></a><h3><strong>Den utltimate allround-kniven</strong></h3><p>En turkniv må kunne klare mye: Spikke pølsepinner, flise ved til opptenning, skjære spekepølse, sløye fisk og smøre smør på brødskiven er noen av dem. Kanskje er det enkle det beste. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gode-kniver-2/17805332-1-nor-NO/gode-kniver-crop980.jpg" width="973" height="777"  style="border: 0px;" alt="gode kniver til pølsepinner" title="ALT-MULIG-KNIV: En kniv som skal brukes til litt forskjellig bør også kunne brukes med hansker. Foto: Jo Stenersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALT-MULIG-KNIV: En kniv som skal brukes til litt forskjellig bør også kunne brukes med hansker. Foto: Jo Stenersen</div>            
    
    
    
</div><p>Den skandinaviske brukskniven har en form som har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden.</p><p>En typisk allround-kniv vil ligne nordboer-kniven: Den skandinaviske allround-kniven har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden. <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/slik-finner-du-den-perfekte-allroundkniven' target='_self'>Den perfekte allround-kniven</a> kan være så mangt.</p><p>Den norske tollekniven forteller at vi har vært bønder, fiskere, jegere og altmuligmenn samtidig. En kniv med typisk nordisk form og utseende er tollekniven eller Mora-kniven.</p><p>Denne kniven er ingen ekspert på noe område, men er et kompromiss som kan brukes til alt.</p><a></a><h3>Multifunksjonelle kniver</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-swiza-c06-kniv-crop1280/17805336-1-nor-NO/test-av-swiza-c06-kniv-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="swiza 06 kniv" title="MULTIFUNKSJONELL: Swiza-kniven har både kniv, sag, boksåpner og flere skrutrekkere. Foto: Åsmund Størdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MULTIFUNKSJONELL: Swiza-kniven har både kniv, sag, boksåpner og flere skrutrekkere. Foto: Åsmund Størdal</div>            
    
    
    
</div><p>For noen kan et multiverktøy som den gode, gamle sveitserkniven være et vel så funksjonelt verktøy i tursekken. </p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-swiza-c06-kniv' target='_self'>Swiza C06</a> er en kompakt variant av en slik kniv. Man må ofre litt når det gjelder selve kniv-egenskapene, men får til gjengjeld sag, skrutrekkere, boksåpner og mer til på kjøpet.</p><p>Er du ute etter mer spesialiserte egenskaper, finnes det også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser/test-av-tursag-nordic-pocket-saw' target='_self'>enkle, lette tursager</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser' target='_self'>turøkser på markedet</a>.</p><a></a><h3>Sliping av kniv</h3><p>Stålkvalitet har mye å si for hvor lett det er å slipe en turkniv. I <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/hvordan-kvesser-du-kniven' target='_self'>denne guiden</a> kan du lære hvordan du setter opp en sylkvass egg og hvordan du kan holde kniven skarp lengre. </p><p>Om du ikke har tid til å gå i dybden for å bli slipe-ekspert, kan en <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/test-av-chef-s-choice-trizor-15xv' target='_self'>elektrisk knivsliper som denne</a> gjøre susen. Den setter opp kniven på et minutt eller to innimellom hverdagens mange gjøremål, men egner seg dog ikke til kniver med de tykkeste bladene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sliping-av-kniv/17805277-1-nor-NO/sliping-av-kniv-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SKARP kniv test" title="SKARP KNIV: Kvasse kniver er gode å jobbe med. Foto: Wemund Aabø" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKARP KNIV: Kvasse kniver er gode å jobbe med. Foto: Wemund Aabø</div>            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p>


Hvilken turkniv er best? Enten du er ute etter en spikkekniv, jaktkniv, fiskekniv eller til generelt friluftsbruk – her får du noen gode tips til valg av kniv.  

Hvilken kniv er best til tur? Er du på jakt etter ny turkniv, som egner seg til å spikke pølsepinner, sløye fisk, eller smøre brødskiver? Her er en guide til turkniver. 

Kniv til tur og friluftsliv 

De beste turknivene 

<p>Det er hensyn til villreinen og kritiske levekår som gjør at Åsnes Expedition Amundsen blir lagt ned.</p><p>Løypetraseen Haukelisæter - Hellevass - Litlos - Viersla - Maurset har sidan starten vært fleksibel slik at dyrene ikke skal bli urolige, i samarbeid med Statens naturoppsyn. </p><p>– I alle disse årene har arrangøren vært opptatt av at løpet ikke skulle komme i konflikt med villreinen, sier styreleder ved XtremEidfjord, Irene Bjotveit Sæbø.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/expedition-amundsen-2/17807386-1-nor-NO/expedition-amundsen-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Åsnes expedition amundsen" title="EXA: Fra 2019-rennet. Foto: Kai-Otto Melau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EXA: Fra 2019-rennet. Foto: Kai-Otto Melau</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/tag/hardangervidda' target='_self'>Hardangervidda</a> er Norges største villreinområde, og villreinen er den største stammen i Europa. Den utgjør 30 prosent av av all vill fjellrein i Europa. Villreinen er et arealkrevende dyr, og den vandrer mye gjennom året for å finne egnede beiter til ulike årstider. Stammen på Hardangervidda har stått mer på vestsiden den siste tiden, og er veldig sårbar <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/den-siste-reinsjakt-uten-skrantesjuke' target='_self'>nå på grunn av skrantesjuke</a>. </p><p>EXA understreker at de har god kontroll på løpshelga, men ikke hva som skjer utenom. </p><p>Deltakertallet har alltid vært begrenset til maksimalt 200 deltakere, av hensyn til villreinstammen. </p><p>– Det ene fører gjerne det andre med seg, mellom annet at flere og flere trener til løpet, både i traseen og ellers på Hardangervidda, sier løpsleder Adrian Hus.</p><p>  </p><p>Utemagasinet.no har tidligere skrevet om at <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/villreinen-faar-stoerre-plass-paa-hardangervidda' target='_self'>DNT har kvistet færre skiløyper</a> ble kvistet denne vinteren. Kvister har også blitt tatt ned igjen, for å ha minst mulig ferdsel i området.</p><p>– Villreinen på Hardangervidda er under hardt press. Leveområdene deres krymper stadig på grunn av diverse utbygginger i villreinområde og rundt vidda. I tillegg til økt motorferdsel og annen menneskelig aktivitet store deler av året. Det er ikke den enkelte aktiviteten villreinen reagerer på, men summen av all aktivitet som går ut over levevilkårene deres, står det i pressemeldingen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-05-10-kl.-08.35.43/17807436-1-nor-NO/skjermbilde-2021-05-10-kl.-08.35.43-crop980.png" width="497" height="796"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2021-05-10 kl. 08.35.43" title="REAKSJONER: Fra EXA sin Facebook-side." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REAKSJONER: Fra EXA sin Facebook-side.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Avlyst for andre år på rad</h4><p>Opprinnelig hadde EXA tiårsjubileum i 2021, men ble avlyst for andre år på rad på grunn av pandemien. Den største utfordringen lå i at skirennet <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/aasnes-expedition-amundsen-2021-er-avlyst' target='_self'>berører flere kommuner, </a><a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/aasnes-expedition-amundsen-2021-er-avlyst' target='_self'>og dermed utfordringer med smittevern</a> hvis et utbrudd skulle oppstå.</p><p>Expedition Amundsen er ett av få skirenn som foregår <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>med fjellski og pulk</a>. </p><p>Arrangementet betyr mye for arrangøren XtremEidfjord, næringslivet i Eidfjord og bygdene rundt. </p><p>– Men villreinen betyr mer, sier Sæbø i pressemeldingen.</p>


Det populære fjellskirennet over Hardangervidda avvikles av hensyn til villrein.  

Det populære fjellskirennet over Hardangervidda avvikles av villreinhensyn.

Åsnes Expedition Amundsen legges ned

<p>Skituren fra Finse til Simadalen i Hardanger er forholdsvis lang og krevende. Selve turen (25 kilometer) på ski og til fots tar omtrent åtte timer.</p><p>Snøsmeltingen avgjør hvor mange høydemeter det blir på beina ned til Simadalen. Returtransporten med buss og tog tar drøyt tre timer.</p><p><em>Flere turforslag finner du lengre ned i saken!</em></p><p><strong>Kuldegradene om natta</strong> har gjort snøen hard. Selv om det er blå flekker på Finsevatn, er det likevel trygt å krysse isen i retning Hardangerjøkulen.</p><p>Vi har fylt opp sekken med et par liter vann. Dunjakka ble rett før avmarsj lagt igjen til fordel for en ekstra drikkeflaske.</p><p>Under skibuksa har jeg tatt på meg shorts. Spørsmålet er ikke om, men heller hvor tidlig, glidelåsen på buksa dras helt opp og skyhøy faktor må beskytte vinterbleke legger mot solstrålene.</p><p>Finse er først og fremst kjent for barskt vintervær og som utgangspunkt <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykle-rallarvegen-i-sommer-her-er-tipsene-du-trenger' target='_self'>Rallarvegen, den populære sykkelturen langs Bergensbanen</a>.</p><p>I påsken og sommerferien er det tradisjonsrike hotellet på togstasjonen og den nærliggende turisthytta som regel alltid fullt, men midt mellom de to sesongene, når våren er hvit på fjellet og grønn i lavlandet, er det færre som går av toget på Bergensbanens høyest beliggende stasjon. I 2006 startet <a href='https://finse1222.no/nb/' target='_self'>Finse 1222</a>, hotellet på Finse, derfor med organiserte <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>fjellskiturer</a> over Hardangerjøkulen og ned Simadalen til Hardanger.</p><p>Da hadde turen lenge vært en vårklassiker for hyttefolket og de største Finse-entusiastene.</p><p>De siste sesongene har flere hundre hotellgjester blitt med på vårskituren, og vært med på å utvide sesongen på det høytliggende hotellet. Er du heldig med været over Jøkulen, kan turen fra Finse og ned mot Hardanger raskt bli skisesongens høydepunkt. Uansett er sjansen stor for at det i hvert fall blir den siste turen du tar før skiene settes bort på sommerlagring i kjellerboden. Sesongen strekker seg nemlig så langt at vi, når kalenderen nesten viser juni, er for sent ute til å få med oss fruktblomstringen i Hardanger.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-59-42/3178817-1-nor-NO/14-59-42-crop980.jpg" width="1200" height="823"  style="border: 0px;" alt="HVIT VÅR: Vårskitur fra Finse i mai. Hardangerjøkulen, fastlands-Norges sjette største isbre, i bakgrunnen. Foto: Matti Bernitz"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Det er vindstille og knallblå himmel</strong> når gruppa med nesten 40 skiløpere passerer et lite stykke vest for det høyeste punktet på Hardangerjøkulen (1873 moh.).</p><p>Skibuksa ble pakket ned i sekken lenge før toppen, og i bakkene ned forbi Olavsvarden kjøler vårsløsjen ned de bare leggene. Nær Storhaugen, drøyt tusen meter over Eidfjorden, blir alt grønt.</p><p>Her bytter vi skisko med fjellstøvler og går den bratte stien ned mot Simadalen. Hele turen er lang, og skal du tilbake til Finse samme kveld, er det ikke rom for mange, lange pauser underveis.</p><p>Etter et raskt bad i bekken og en øl i minibussen over Hardangervidda, rekker vi akkurat det siste toget fra Ustaoset og tilbake til hotellet.</p><p><strong>Fjordturen </strong>sitter godt i beina, og de neste to dagene blir det derfor korte skiturer og lange pauser i området rundt Klemsbu og Finsenuten.</p><p>Det er varmt på steinene når vi setter oss ned i solsteika med primus, pannekaker og gamle aviser. Varmegradene tar så godt at vi kan se de snøfrie flekkene rundt oss bli større.</p><p>Når vi den siste dagen glir ned i sløsjsnøen fra Sanddalsnuten ned til hotellet, er sommeren faktisk så nær at vi nesten kan avslutte skihelgen med å sykle langs Rallarvegen tilbake til bilen på Ustaoset.</p><a></a><h2>Tre vårskiturer på Finse</h2><p>Skisesongen på Finse er lang. Her er tre turer som vanligvis har gode forhold til slutten av mai.</p><a></a><h2><strong>MATSKARDNIPA (1639 moh.)</strong></h2><p>Matskardnipa ved Hardangerjøkulen er en spennende skitur med mektig utsikt ned det bratte brefallet Austre Leirbotnskåkja.</p><p>Gå over Finsevatn i retning Appelsinhytta, på vei opp mot Hardangerjøkulen. Før hytta går du mot Blåisen og inn på breen på østsiden av brefallet.</p><p>På breplatået flater terrenget ut, og ruta går på vestsiden av de markerte høydene som stikker opp på breplatået. Inn mot Matskardsnipa går det nedover, men ikke legg skisporet i for direkte linje mot toppen. Nær Austre Leirbotnskåkja (brefallet) er det sprekker, så gå opp på Matskardnipa fra nord.</p><p>Matskardnipa er den høyeste toppen, men fortsetter du ut på toppen sørvest for hovedtoppen, får du bedre utsikt over det oppsprukne og mektige brefallet. Tilbake følger du samme løype som du har gått det første stykket vekk fra brefallet.</p><p>Deretter har du tre fine alternativer: Den raskeste veien tilbake til Finse er å gå samme veien som du kom opp.</p><p>Et annet alternativ er å gå litt lenger mot vest (høyere opp på breplatået) og gå via Jøkulhytta tilbake. Fra Jøkulhytta følger du kvistet løype forbi Appelsinhytta til Finse.</p><p>Det tredje alternativet er å kjøre ned Torsteinsfonna og komme inn på den kvistete skiløypa mellom Finse og Krækkja/Kjeldebu.</p><p>Store deler av turen til Matskardnipa går på bre, så du bør være sikker på at det er trygge forhold før du begynner å gå.</p><p>Hør gjerne med hotellresepsjonen om forholdene på breen.</p><p>Hele turen er omtrent 22 kilometer og tar omtrent fem–seks timer.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-07-18/3178825-1-nor-NO/15-07-18-crop980.jpg" width="1200" height="798"  style="border: 0px;" alt="NEDSNØDD: Jøkulhytta (1765 moh.) ligger ved kanten av Hardangerjøkulen og er et fint turmål fra Finse. Foto: Trygve Sunde Kolderup"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>KLEMSBURUNDEN</strong></h2><p>Rundturen til Klemsbu og tilbake er en av de mest populære skiturene på Finse.</p><p>Går du den tolv kilometer lange runden med klokka, krysser du først toglinjen og følger kvistene opp mot høyspentlinjen nord for Finse.</p><p>Etter omtrent 2,5 kilometer kommer du til et kvistedele, der du går mot høyre og følger kvistene oppover i den slake stigningen opp til Klemsbu.</p><p>Hytta er reist til minne om Andraes Klem, som var hotelldirektør på Finse. Den eies av hotellet på Finse, og i helgene om vinteren er det ofte servering, så ta gjerne med penger til en vaffel eller toddy.</p><p>Avstikkeren opp på Sankt Pål (1695 moh.) anbefales for å få enda bedre utsikt enn fra Klemsbu. Toppen har fått sitt navn fordi den britiske adelsmannen Lord Garvagh mente solnedgangen som skinte på toppen minnet ham om St. Paul-katedralen i London. Fra Klemsbu går rundturen videre sørøstover ned mot Sanddalsvatnet og videre mellom Kvannjolnuten og Jomfrunuten og ned til Finse.</p><p>Hele rundturen er omtrent tolv kilometer, og skal du oppom Sankt Pål, bør du beregne fire timer.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Finse 1222</h3>
<div class="factbox"><p>OVERNATTING: Stasjonen på Finse er den høyest beliggende på Bergensbanen. Beliggenheten på drøyt 1200 moh. gjør at skisesongen kan strekke seg til langt ut i juni. Finse er kun mulig å nå med tog eller på ski i vinterhalvåret, og både nord og sør for toglinjen ligger flere fine mål for kortere og lengre vårskiturer. Finse 1222 er navnet på hotellet på stasjonen, og hotellet er i vintersesongen vanligvis åpent fra januar til juni. Finsehytta, Turistforeningens hytte på Finse, stenger som regel i begynnelsen av mai. </p></div>
</div><a></a><h2>
<strong>KYRKJEDØRSNUTEN</strong> (1790 moh.)</h2><p>Dette er en tur der du kan se fra Hardangerjøkulen til Jotunheimen. På Finse krysser du toglinjen og begynner å gå den kvistete løypa østover under Jomfrunuten og i retning Sanddalsvatnet.</p><p>Før vannet går du oppover mot Kyrkjedørsnuten, og det spiller ikke så stor rolle akkurat hvilket sporvalg du velger. Alle kommer uansett inn i dalen sørvest for toppen. Gå opp denne dalen (her anbefales feller) og opp til det høyeste punktet i skaret. Fra toppen av skaret venter et litt bratt parti sørøstover og opp på selve topplatået.</p><p>Kyrkjedørsnuten er ikke det høyeste punktet på topplatået, men den markerte nuten litt østover (mot venstre).</p><p>Det kan være vanskelig å komme opp på det høyeste punktet, av og til er det nødvendig å spa ut trinn. Selv om du ikke velger å gå helt opp, er det fin utsikt – både mot Hardangerjøkulen i sør og Jotunheimen og Hurrungane i nord.</p><p>Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen. Hele turen er omtrent 18 kilometer og tar fire–fem timer.</p><p> </p><p><em>Artikkelen er hentet fra boken Norske Perler av Trygve Sunde Kolderup, tidligere redaktør i UTE og Fri Flyt.</em></p>


Vårskiturer fra Finse har klassikerstatus. Her kan du gå over Hardangerjøkulen og ned til Eidfjord i Hardanger. Får du godt vær, går du skituren i shorts og avslutter med et bad i den vårspreke elva i Simadalen.

Fjellskiturer fra Finse til Simadalen

<p>I 2017 ble teltprodusenten Helsport, som hadde sitt hovedkvarter på Melhus i Trøndelag, solgt til Brav-konsernet for 118 millioner kroner.  </p><p>I mai 2020 i fjor besluttet Brav å flytte driften vekk fra Melhus, som en del av en større omstillingsprosess. Brav er et internasjonalt selskap som også forvalter Swix, Ulvang og Lundhags, og som er eid av Ferd-konsernet. Nå er tidligere ansatte ved Melhus i ferd med å etablere et nytt teltmerke i Helsports tidligere lokaler. </p><p> </p><a></a><h4>Barents Outdoor</h4><p>Helsport har <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/helsport-faar-nye-krav-fra-kundene' target='_self'>i flere tiår vært blant verdens ledende produsenter av lettvekts soveposer og telt</a>, i selskap med Hilleberg, MSR, The North Face og Bergans. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/norroena-lanserer-telt-og-soveposer' target='_blank'>Norrøna har varslet at de vil lage egne telt.</a> </p><p>– Gjennom godt samarbeid med tidligere leverandører har vi vært i stand til å utvikle dette på relativt kort tid, forteller Nora Juul Helliksen. </p><p>Hun er datter av tidligere Helsport-eier Stein Helliksen og barnebarn av Helsport-gründer Arild Helliksen. </p><p>Etter mange års fartstid der, blant annet som markedssjef, legger hun ikke skjul på at det har vært spesielt å følge Helsport utenfra. </p><p>– Det har vært veldig rart. Det er en del av familiehistorien min, og jeg ønsker jo at merkevaren Helsport skal lykkes, på samme måte som jeg ønsker at vi skal lykkes med vårt. Det var utrolig trist med beskjeden vi fikk i mai, og med mennesker man har hatt en relasjon til. Barents hadde nok ikke sett dagens lys om ikke det hadde skjedd. Samtidig ser jeg på det som et privilegium å få bestemme veien videre. Hvordan vi nå kan bruke kompetansen som ble tilgjengelig for oss her på Melhus. Det er mange som har jobbet med dette, sier Helliksen.</p><blockquote>
<p>«Blankt lerret er på mange måter en klisjé, men for oss har det vært en realitet. Det vi gjør med én ting kan få konsekvenser for en produksjonsplan tre år fram i tid.»</p>
<p><sub>Nora Helliksen, daglig leder i Barents Outdoor</sub></p>
</blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/barents-telt/17805667-1-nor-NO/barents-telt-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="barents"  />            
    
    
    
</div><a></a><h4>Reparering står sentralt  </h4><p>Barents Outdoor består av en gjeng på sju ansatte på Melhus, der flere av veteranene på laget. </p><p>Kjell Østby, som har jobbet med produktutvikling av telt siden 1979, og trolig er en av de mest erfarne teltutviklerne i verden. </p><p>– Noe av det som vil bli vår styrke er det miljøet og fagkompetansen vi har på søm her på Melhus, og som også vil gi oss muligheter. Både re-salg og reparasjon står ganske sentralt. Vi har allerede hatt folk på døra her med knekte teltstsenger og slark fra andre produsenter. Om vi kan bruke vår kompetanse til å reparere andres telt også, så tenker vi at det er bra, både for bransjen og kloden om de kan sende til hos oss, i stedet for til Portugal eller USA, sier Helliksen.  </p><p>Helsport var blant de siste som flagget produksjon ut av Norge i 1997. Når det nå er mer bevegelse i å flytte produksjon hjem igjen, blir det viktig å tenke på hvilken kompetanse man da trenger, mener Barents-gründeren.</p><p>Det å være industrielt forankret har aldri vært viktigere, mener hun. </p><p>– Det dreier seg mest om en kombinasjon om hva vi kan lage, hvor effektivt kan vi gjøre det og hva som kan bli spennende framover, sammen med betalingsvilje. Vi opplever at folk som kjøper produktene også blir mer opptatt av dem. Vi kan si at det går ikke, eller så kan vi prøve. Det vi bryr oss om er samme utfordringer som mange andre også har, så jeg tenker at vi må bli flinkere til å samarbeide og finne de gode løsningene, sier Helliksen.  </p><a></a><h4>Opptatt av lang levetid </h4><p>Tanken bak Barents-teltene er at de skal være holdbare og ha lang levetid, og også at hvis det skjer noe så skal det være enkelt å reparere.  </p><p>De første teltene som er oppkalt etter Trollheimen, er for henholdsvis tre- og fire personer. Produktene skal selges både via egen nettside og i butikk.</p><p>Barents-teltene får tre like buer på teltstengene. Hensikten er å gjøre det enkelt å sette opp, at det gir stort volum og mer høyde i teltet.  </p><p>Alle telt er i utgangspunktet vanntett, men Barents har valgt å gå opp i vanntetthet <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/hvordan-ta-vare-paa-teltet' target='_self'>for å bedre levetiden</a>.  </p><p>– Det har vært utfordrende, det å tenke nye tanker når du har jobbet med noe i så mange år. Samtidig har det vært gøy<em>. </em>Blankt lerret er på mange måter en klisjé, men for oss har det vært en realitet. Vi har kunnet jobbe helt uavhengig av at de tingene vi endrer på, kan få konsekvenser for en produksjonsplan tre år fram i tid, forteller Barents-gründeren. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/barents-regntet/17805671-1-nor-NO/barents-regntet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="barents telt" title="MOTSTANDSDYKTIG: Vanntetthet har vært et vesentlig punkt på Barents-teltene.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOTSTANDSDYKTIG: Vanntetthet har vært et vesentlig punkt på Barents-teltene.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>De valgte å ta tak i reparasjons- og servicebiten først. Hva klager folk på? Hvorfor lekker teltet? Kan man gjøre noe kondens-problemet?</p><p>Nå har de utviklet sine egne signaturventiler, og lurer på hvorfor de ikke tenkte på det før.  </p><p>– Fordelen med reparasjon- og serviceavdeling er at vi får svar med en gang om hva som ikke funker. Vi kan bruke den kompetansen. Vi vil jo ikke ha klager på glidelåser som må byttes om ti år, så hvordan kan vi slippe å få det? Vi har jobbet på materialsiden med hvilke grep vi kan gjøre på slitasjegrad. Vi har designet med utgangspunkt for å slippe å gjøre reparasjoner, og for å unngå umulige reparasjoner slik at vi slipper å kassere telt, sier Helliksen. </p>


I de gamle Helsport-lokalene på Melhus er et nytt, norsk teltmerke på gang. Barents Outdoor har ambisjoner om å lansere teltene i starten av juni, i god tid før sommerferien. 

Helsport-arving lanserer Barents Outdoor 

Helsport-arving lanserer nytt, norsk teltmerke  

<p>Rundt om i hele Norge finnes historiske overnattingssteder som kombinerer gode matopplevelser. De siste fem årene har det dukket opp mange små, koselige og spesielle steder å bo. </p><p>I sin siste bok «110 unike overnattinger i Norge» har reisebok-forfatter Torild Moland samlet steder som passer for alle, enten du reiser alene, med vennegjengen, med kjæresten, med barna eller med hele storfamilien. Nesten ingen av stedene som er med i boka fantes for fem år siden.</p><p>– Hele trenden begynte med <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/paa-juvet-landskapshotell-bor-du-i-ett-med-naturen' target='_self'>Juvet i 2011</a>. Det var det første annerledes arktitekt-tegnete bygget som fikk masse. Så kom <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/paradiset-steigen' target='_self'>Manshausen og Børge Ouslands sted</a>. Det har inspirert veldig mange. Ikke for å kopiere og herme, men å se at det er mulig å lage noe fint der de bor og at alle steder har noe unikt ved seg, sier Torild Moland.</p><p><strong>Hva kjennetegner stedene du har besøkt?</strong> <br>– Her er det overnattingen i seg selv som er opplevelsen. Det koster ofte såpass mye for en overnatting at man bor ikke så lenge av gangen. Det blir overnatting for en natt, men en opplevelse for livet. Ofte ligger de naturnært, slik at det er en annerledes måte å bo i naturen. Du får stillheten, freden og roen ved å være nær naturen. Det er luksusversjonen av å campe ute, ettersom de fleste stedene har fasiliteter som dusj og toalett. Men ikke alle steder er dyre å bo, det er med noen DNT-hytter med i boka. </p><p><strong>Hvordan framstår disse stedene, sammenlignet med andre steder i verden?</strong></p><p>– Nordmenn er jo ofte trege, og det finnes mange tilsvarende steder andre steder i verden, ikke minst i Sverige. Jeg tenker at vi kommer sent, men godt. Her i landet er vi ekstremt heldige ved at det er så vakkert, med mye natur og få folk. Vi visste jo det fra før, men vi skjønner det kanskje ikke før vi opplever at det er spesielt. At det er et luksusgode som ikke er så vanlig mange andre steder i verden, sier Moland.</p><p><em>Her er hennes utvalgte favoritter:    </em></p><p>  </p><a></a><h3>1. Oljetanken, Skrova</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oljetanken-skrova-foto-torild-moland/17803020-1-nor-NO/oljetanken-skrova-foto-torild-moland-crop1280.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="Oljetanken-Skrova-foto-Torild-Moland" title="FYLL OPP TANKEN:&nbsp;Få energien tilbake i en gammel oljetank utenfor Lofoten. Foto: Torild Moland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FYLL OPP TANKEN:&nbsp;Få energien tilbake i en gammel oljetank utenfor Lofoten. Foto: Torild Moland</div>            
    
    
    
</div><p>I 2008 kjøpte film- og fotografparet Martin Otterbeck og Agnete Brun den rustne oljetanken i Skrova, som hadde stått tom og ubrukt i over 30 år.</p><p>Et ragende minne om en svunnen storhetstid, den gang det kunne være 3000 mennesker i Skrova under Lofotfisket. og det var 4-8 fiskemottak på øya.</p><p>Nå er de fleste fabrikkene nedlagt, og Oljetanken var i ferd med å bli et miljøproblem. Med god hjelp av venner og familie foret de vegger, skar ut hull til vinduer, kappet av taket og løftet bygget 30 centimeter.</p><p>Etter to år, en million kroner og minst 3000 arbeidstimer sto tanken ferdig: En tre-etasjes moderne leilighet med kjøkken, tre soverom, bad og en topp­etasje med magisk 360 graders utsikt over Skrova og Lofoten.</p><p>Det var tid for et nytt prosjekt. Så i 2013 organiserte Martin den permanente fotoutstillingen «Tunnelsyn» i en nedlagt tunnel – 100 bilder som dokumenterer livet på Skrova og i Nord-Norge fra 1890 frem til 1985.</p><p>Ut av denne utstillingen ble foreningen SOPS - Skrova Outdoor Photo Spot – stiftet. Fotokunsten har satt <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten/skrovafjellet-i-lofoten' target='_self'>Skrova på kartet</a>, og strømmen av nysgjerrige turister som går av ferga fra Svolvær øker hver sommer.</p><p>Skrova er et sted for å fylle opp tanken.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER INFO</h3>
<div class="factbox">
<p>MER INFO: Pris fra kr 2500 til 4500 per natt, avhengig av hvor mange personer. </p>
<p><a href='https://oljetanken.no/' target='_self'>oljetanken.no</a>  </p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h4>2. WonderINN, Rælingen</h4><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/wonderinn-raelingen/17803056-1-nor-NO/wonderinn-raelingen-crop980.jpg" width="826" height="550"  style="border: 0px;" alt="wonder inn rælingen" title="I ET SPEIL, I EN GÅTE:&nbsp;Ved kanten av Nord-Europas største innlandsdelta ligger en elegant speilhytte, som på magisk vis reflekterer omgivelsene fra «Norges Amazonas». Foto: Paul Hughson&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I ET SPEIL, I EN GÅTE:&nbsp;Ved kanten av Nord-Europas største innlandsdelta ligger en elegant speilhytte, som på magisk vis reflekterer omgivelsene fra «Norges Amazonas». Foto: Paul Hughson&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Den går nærmest i ett med naturen: Tre av fire vegger på den rektangulære boksen er reflekterer omgivelsene, og det største speilbildet er det Nordre Øyeren naturreservat som okkuperer. Men hva skjuler seg bak speilbildet?</p><p>Nøkkelen til hytta ligger i en liten boks vi har fått kode til på mail. Overraskende mye har fått plass på 20 kvadratmeter, her er både kjøkkenkrok, spiseplass for to, stor dobbeltseng og regndusj. Stilfullt er det også; lys eik, kombinert med sorte detaljer.</p><p>På en solterrasse som strekker seg utover skråningen ligger det varme boblebadet svært innbydende omkranset av romantiske lyslenker. Og med to glass rosé er vi klare for å pleie både kropp og sjel, mens månen lyser opp deltaet fremfor oss. </p><p>Lydene fra deltaet vitner om stor aktivitet, mens en fiskeørn seiler majestetisk over det speilblanke vannet. Bålpanna knitrer i bakgrunnen. Kveldsmørket gjør det nå mulig å se inn i vårt lille glasshus.</p><p>Hva som skjuler seg bak speilet er ikke lenger en gåte, men det er fortsatt veldig tiltrekkende.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER INFO</h3>
<div class="factbox">
<p>MER INFO: Kr 3950 per natt for to personer.</p>
<p>500 kr ekstra per ekstra person hvis man også vil leie det tilhørende naustet kalt <a href='https://leffe-hytta.wonderinn.no/' target='_self'>Leffe-hytta</a>.</p>
</div>
</div><a></a><h3>3. Cabin Campers, Oslo</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cabin-campers_foto-torild-moland1/17803000-1-nor-NO/cabin-campers_foto-torild-moland1-crop1280.jpg" width="928" height="619"  style="border: 0px;" alt="cabin campers torild moland" title="REISE-LIV: Innredet med trepanel på veggene, kjøkkenbenk og blomsterkasser er Cabin Campers som norske hytter på hjul. Foto: Torild Moland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>REISE-LIV: Innredet med trepanel på veggene, kjøkkenbenk og blomsterkasser er Cabin Campers som norske hytter på hjul. Foto: Torild Moland</div>            
    
    
    
</div><p>Det er sommerferie, sola skinner, og foran oss ligger to blanke uker uten timeplan. Vi har akkurat hentet en Volkswagen Crafter varebil, ombygget til en enkel bobil, og skal oppdage Vestlandet på lykke og fromme. </p><p>Bak i bilen er det kjøkkenbenk med gassbluss, skuffer med kjøkkenutstyr, skap til klær og sofa med bord som kan forvandles til en stor dobbeltseng om kvelden. Veggene er foret med trepanel, og bakluka kan åpnes som en stuedør.</p><p>Alt oppsummert: Ferie med frihet!</p><p>Det spesielle bilkonseptet begynte som en god ide på kjøkkenbenken i 2017. Fire venner begynte med å kjøpe to Volkswagen Crafter varebiler, så på youtubevideoer og hentet inspirasjon fra sosiale medier. De tilpasset sponvegger, laget benker og hengte opp gardiner. Kjell og Birk var født. Siden har de fått følge av en hel familie avkom. Men det er stødige Kjell som tar oss med for å oppdage Vestlandet på lykke og fromme.</p><p>Takk Norge for friluftsloven – <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser/din-rett-til-aa-bruke-naturen' target='_self'>så lenge vi ikke parkerer inne på en privat eiendom eller er til sjenanse for andre</a>, kan vi gjøre (nesten) som vi vil.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER INFO</h3>
<div class="factbox">
<p>MER INFO: Pris per døgn 1875-2390 kroner, plass til to personer. </p>
<p><a href='https://cabincampers.no/' target='_self'>cabincampers.no</a></p>
</div>
</div><a></a><h4>4. Vanncampen på Preikestolen BaseCamp, Jørpeland</h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/preikestolen-vanncamp-foto-torild-moland4/17803048-1-nor-NO/preikestolen-vanncamp-foto-torild-moland4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="preikestolen vanncamp unike overnattinger"  />            
    
    
    
</div><p>En kort padletur over det blikkstille Revsvannet venter et lite bryggeanlegg med rorbu, takoverheng, bord med benker og en bålpanne.</p><p>Oppe i skogen, ute av syne, ligger en utedo. Her er det ikke et menneske, og stillheten blir bare brutt av årene som plasker i vannet. </p><p>Inne under taket er ferdige oppheng til hengekøyer, rorbua rommer kjøkkenutstyr, og på brygga står en boks med ingredienser til kveldens laksemiddag og <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/arme-riddere-som-turmat' target='_self'>arme riddere til frokost</a>. Alt man trenger og litt til for en koselig kveld under stjernehimmelen. </p><p>Fotografen forvandles til Lars Monsen og hugger vedkubber så de spretter ut i vannet. Vi sier som den kjente reiseskribenten Henry David Thoreau:<em>«Sommer eller vinter, bålet er hovedattraksjonen i en camp»</em>.</p><p>Det knitrer lystig i bålpanna, som sender små ildfluer ut i nattehimmelen.</p><p>I morgen venter en tur opp bakveien til Preikestolen, også den uten andre mennesker men full av naturglede.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER IFNO</h3>
<div class="factbox">
<p>MER INFO: Plass til 15 hengekøyer, anbefalt 10. Man leier hele campen, pris fra kr 3000. </p>
<p>Mulig å bestille ingredienser til middag og frokost. preikestolen­basecamp.com og outdoorlifenorway.com  </p>
</div>
</div><p> </p><a></a><h3>5. Arctic Dome Rondane, Høvringen</h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arctic-dome-rondane-foto-torild-moland/17803078-1-nor-NO/arctic-dome-rondane-foto-torild-moland-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="arctic dome høvringen" title="ARCTIC DOME: Domen er et samarbeid mellom fjellstuene i området. Foto: Torild Moland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ARCTIC DOME: Domen er et samarbeid mellom fjellstuene i området. Foto: Torild Moland</div>            
    
    
    
</div><p>Et hvitt hav så langt du kan se brytes bare av en liten, oransje boble. Vårt hjem.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/arctic-dome-i-rondane' target='_self'>Den iglo-formede domen ligger helt alene på snaufjellet</a>, med vinduer mot vidda og stjernehimmelen i taket. I det fjerne reiser de mektige Rondetoppene seg.</p><p>Teltet er innredet med en king size dobbeltseng dekket med ullpledd og reinsdyrfeller.</p><p>I kroken er det en stor vedovn, og foran panoramavinduet venter to deilige lenestoler, også de med myke feller. Det er lunt og varmt, og den perfekte hule for å se på Kong Vinter og kulda utenfor.</p><p>Om man vil, leverer eierne tapas basert på lokale spesialiteter som spekemat fra Bjorli Fjellmat, Fjelldronning fra Avdem Gardsysteri, Geitost fra Heidal Ysteri. Alt svært kortreist og levert av lokalorganisasjonen Gudbrandsdalsmat.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER INFO</h3>
<div class="factbox">
<p>MER INFO: Et samarbeid mellom fjellstuene Smuksjøseter, Øigardseter og Putten Seter og kan kombineres med opphold der. </p>
<p>Pris fra kr 2500 per natt, plass til 2 eller 4 personer. </p>
<p><a href='https://arcticdomerondane.no/' target='_self'>arcticdomerondane.no</a></p>
</div>
</div><p> </p><p> </p><a></a><h3>6. Naustholmen, Steigen </h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/naustholmen-steigen-foto-ronny-frimann/17803082-1-nor-NO/naustholmen-steigen-foto-ronny-frimann-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="naustholmen steigen" title="STEIGEN: Naustholmen ligger fint til for både padling, dykking og fjellturer. Foto: Ronny Frimann" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STEIGEN: Naustholmen ligger fint til for både padling, dykking og fjellturer. Foto: Ronny Frimann</div>            
    
    
    
</div><p>En gang var det nærmere 200 handelssteder langs kysten av Nord-Norge, og takket være Knut Hamsuns forfatterskap er Kjerringøy en av de mest kjente. Men det kunne vært Naustholmen. </p><p>På slutten av 1800-tallet var Naustholmen en del av et av de største og rikeste handelsstedene langs kysten.</p><p>Hit kom en fattig og sulten Knut Hamsun for å be om støtte, men han ble straks sendt på dør. Så Hamsun dro videre til Kjerringøy, der væreier Erasmus Zahl lånte den unge forfatteren 2000 kroner. Siden vet vi jo hvordan det gikk.</p><p>Gjestfriheten er større i dag. For <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/paradiset-steigen' target='_self'>eventyrer Randi Skaug, som kjøpte Naustholmen i 2015</a> og åpnet Naustholmen Adventure Island i 2016, er av det hjertevarme slaget. Hun har brukt utallige timer på å sette stedet i stand, og siste tilskudd er Pubben, et sosialt samlingspunkt i den gamle handelsbygningen der kjøpmannsdisken er gjort om til bardisk, med historiske bilder fra Naustholmens storhetstid på veggene. <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/randi-skaug-skulle-egentlig-vaert-i-mongolia-naa' target='_self'>Eventyreren som har besteget Mount Everest som første norske kvinne og alle de Seven Summits</a>, har kalt Naustholmen sin åttende fjelltopp. Men resultatet er nydelig.</p><p>I tråd med Randi Skaugs egne interesser, er Naustholmen i dag en retreat med <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/eventyrjenterfestival-trivselshaner-og-randi-skaug' target='_self'>fokus på aktiv ferie</a>. Mange vennegjenger legger turen hit. Padle kajakk i soloppgang, delta på en drømmehelg med yoga og friluftsopplevelse eller gå den <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/raaflott-ryggtravers-paa-nordskottindene-i-nordland' target='_self'>fantastiske Nordskottraversen – Nordlands Besseggen</a>.</p><p>En fredelig øy i havet der man kan være i ett med omgivelsene.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MER INFO</h3>
<div class="factbox">
<p>Pris fra kr 1550 per person inkl. frokost. </p>
<p><a href='https://naustholmen.com/' target='_self'>naustholmen.com</a></p>
</div>
</div><div class="object-left">    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/forside-overnattinger/17803122-1-nor-NO/forside-overnattinger-crop400.jpg" width="400" height="480"  style="border: 0px;" alt="bok 110 overnattinger"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>BOK</h3>
<div class="factbox">
<p>110 unike overnattinger </p>
<p>Forfatter: Torild Moland</p>
<p>Forlag: Vigmostad &amp; Bjørke</p>
<p>Pris: 349,-</p>
<p>2021</p>
</div>
</div>


Trenger du enda flere grunner for at Norge er et spennende ferieland? I såfall kommer vi ikke utenom annerledes steder å overnatte. Reisebok-forfatter Torild Moland gir sine tips til norgesferien.

Seks unike overnattinger i Norge

6 unike overnattingssteder i Norge

<p>Padleekspert Kristoffer Vandbakk padler rundt i vårt fantastiske land, og viser deg noen av de flotteste stedene du kan legge padleturen.</p><p>Helgeland, Nesna og Lofoten er noen av stedene vi besøker.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>Padling</a> er en fantastisk måte å oppleve kystlandskapet. Mange steder tilbyr både utleie av kajakk eller SUP-brett, og muligheter for både egenorganiserte og guidete turer.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14620255' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><p>Bli med på padletur nesten så langt ut i Lofoten du kan komme, Reine.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14665486' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Bli med til Tomme på Helgelandskysten der programleder Vandbakk drar på fisketur med Nina Elisabeth Rødahl Friis fra Havblikk Camping. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14699721' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Programleder Kristoffer Vandbakk håper å se ørn når han legger fra kai i Nesna, Helgeland. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=15600575' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><p>Lofoten har et utall havstrømmer. Med timing og kunnskap kan de padles. Her prøver vi oss på Sundstraumen.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=15600635' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><p>Hva med en padletur til Hestmannen, eller Svartisen?</p>


Før du planlegger sommerens kajakktur, bør du ta en titt på disse stedene. Her finner du muligens den fineste padlingen i Norge. Se alle episodene fra første sesong av padleperler her!

Den flotteste padlingen i Norge

<p>Grønne lefser er ikke hverdagskost, og de gir en god smak av vår. </p><p>Røra har jeg blandet sammen hjemme. Aller lettest er det om du har en stavmikser tilgjengelig. </p><a></a><h3>Framgangsmåte</h3><p>130 g fersk spinat</p><p>50 g ramsløk eller 1 ss ramsløkpesto</p><p>5 egg</p><p>6 dl melk</p><p>5 dl hvetemel</p><p>1 ts salt (bruk litt mindre om du bruker ramsløkpesto)</p><p>Litt pepper</p><p>2 ss Crème Fraîche </p><p>50 g smeltet godt smør eller 0,5 dl olje</p><p>Bland alt sammen i en blender eller med stavmikser hjemme. Ha på en flaske og ta med ut på tur. Bruk en god steikepanne eller ha i litt smør ved steking. </p><p>Lefsene er gode som de er, men enda bedre med fyll:  </p><p>Jeg stekte en pakke kjøttdeig, hadde i litt salt, pepper og omtrent 3 ss tomatpuré.</p><p>På toppen strødde jeg på på rikelig med mozzarella og litt raspet hvitost. </p><p>Pynt gjerne med litt spinatblad eller andre grønnsaker.</p><p>Se også oppskrift på <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/hjemmelagde-potetlefser' target='_self'>potetlefser på primus</a>! </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/groenne-lefser-2/17802706-1-nor-NO/groenne-lefser-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="grønne lefser"  />            
    
    
    
</div><p><em>Sigrid Henjum er fast turmatspaltist på utemagasinet.no. Du finner enda flere oppskrifter <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>her</a>.</em></p>


Grønnsakslefser er en god vri på en klassiker. Disk opp med knall grønne lefser på neste tur. 

Disk opp med knall grønne lefser på neste tur. 

Grønne lefser på primus

<p>Hvor hardt og lenge du skal våge utfordre melkesyra i motbakkene kan avhenge av mye. Ikke minst form og erfaring med egen kropp. Mer viktig er kanskje likevel hva slags terreng du har foran deg. </p><p>For vår løpsekspert Carl Godager Kaas handler en motbakke om å komme seg raskest mulig opp – uten å få smellen. </p><p>– Løping oppover i røft terreng er en blanding at ettbens tåhev, ett bens kneløft og klatring, sier programlederen. </p><p>Korte steg og rask frekvens, heller enn lange steg og mye kraft.</p><a></a><h3>Tips 2</h3><p>Det er lov å gå når det blir for bratt. Ikke fordi du er mest sliten eller ferdig mentalt, men fordi kroppen bruker mindre kraft på å løfte seg selv opp enn om man løper.  </p><a></a><h4>Tips 3</h4><p>Husk å bruke armene og overkroppen aktivt. Det bidrar til å avlaste lårene, som får mest juling når du løper.</p><a></a><h3>Tips 4</h3><p>Det lønner seg å disponere kreftene. Ikke åpne for hardt. Gjerne saktere tempo i starten av bakken, slik at du kan akselerere etter hvert. </p><a></a><h4>Tips 5</h4><p>Jevn stigning gjør det viktig å holde melkesyra på avstand, fordi det vil være få muligheter til å hente seg inn. Det kan ofte være en utfordring å være obs på i løpskonkurranser. </p><p><strong>FØDT TIL Å LØPE SESONG 2</strong></p><p><em>Født til å løpe får sin andre sesong med Carl Godager Kaas som programleder. Kaas er en merittert orienteringsløper med flere EM-gull og nå TO VM-gull. Vi kan derfor være trygge på at kunnskapen om emnet er i behold. Innslagene kommer til å dreie seg om teknikk, treningsmetoder, løp med kart og trening med barn. </em></p><p><strong><em>Alt av <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen' target='_self'>Født til å løpe</a></em></strong></p>


Tør du presse deg til melkesyra kommer i bakkene? Det kan lønne seg, men ikke alltid, forklarer løpekspert Carl Godager Kaas. Slik løper du raskt i motbakke uten å få melkesyre. 

Løping i motbakke

Slik unngår du å få melkesyre i motbakkene

<p>– Jeg hadde aldri vært i området før, helt nytt for meg. Derfor var jeg spent på terrenget, og redd det kanskje var litt kjedelig. Men jeg ble positivt overrasket, og synes det var flotte stier, fin utsikt og høyere fjell enn jeg hadde trodd. Mange muligheter utenom der vi var også, sier fjelløper og programleder Malene Blikken Haukøy om plassene de besøkte i sesong fire av Født til å løpe. </p><p>Malene er den mest meritterte fjelløperen vi har her i Norge, og konkurrerer helt i verdenseliten med topp resultater i noen av verdens hardeste fjelløp.</p><p>I sesong to og tre tok orienterings-esset Carl Godager Kaas over stafettpinnen og lærte oss enda mer løpsteknikk. </p><p>Nå har Malene fått med seg lokale krefter, og i første innslag skal hun på løpetur med lokal-alibi Glenn Tore Løland <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/bli-med-til-himakaana-rogalands-svar-paa-trolltunga' target='_self'>til den spektakulære Himakånå</a>, som regelrett henger over Lysevatnet.</p><p>Dette er Nedstrands svar på Trolltunga.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-47/6106539-1-nor-NO/11-14-47-crop1600.jpg" width="1900" height="1069"  style="border: 0px;" alt="SPEKTAKULÆRT I SØRVEST: Født til å løpe er tilbake med Malene Blikken Haukøy, som også var programleder i den første sesongen. Her på vei til Langfoss med Glenn Tore Løland. Bilde: Magnus Roaldset Furset"  />            
    
    
    
</div><p>I andre episode skal de to til Åkrafjorden og den vanvittige Langfossen i Hordaland, som i 2011 ble kåret av en av verdens ti vakreste fosser av CNN/Budget Travel. </p><p><strong>– Litt annerledes enn det du er vant med i Sogndal?</strong></p><p>– Det er et veldig overkommelig område. Perfekt enten man vil springe fort eller ta det med ro. Her vil en kunne se og oppleve mye. Jeg likte også at det vart kort opp til skoggrensa, så en trenger ikke gå langt for å få utsikten!</p><p><strong>– Fikk du en favoritt-tur? </strong></p><p>– Det må bli Langfoss. Artig og teknisk sti, kombinert med flott utsikt på toppen og den skremmende fossen. Langfoss er nok en ganske lang og bratt tur, men da er for eksempel Himakånå en kort men spektakulær tur. Jeg tror at området kan glede både de som ønsker lengre og mer krevende turer, og de som vil nyte turen i større grad, sier Malene. </p><p>I den tredje episoden reiser vi videre sørover for å treffe Rogalands beste fjelløper, Tommy Haga, som skal vise Malene sitt rike.</p><p>Fra Kronen gård til løper de til det fantastiske utsiktsfjellet Bynuten (671 moh.) i Sandnes der du på en klarværsdag kan se hele veien til Stavanger. </p><p>Det blir dessuten en del løps-lære i denne sesongen også, med mange gode tips fra ekspertene.</p><p>Med litt lavere topper og slakere bakker, er det kanskje minst like fint å løpe i disse områdene som i fjellene lenger nord på Vestlandet, der en løpetur ofte kan innebære mer klyving enn løping.</p><p>Turene som Malene, Tommy og Glenn Tore besøker kan også gjøres relativt korte, og blir dermed tilgjengelig for de fleste. </p><p><strong>Se alle episodene av <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen' target='_self'>nettserien Født til å løpe</a>.</strong></p>


Løpeturer på Sørvestlandet er perfekt for de fleste, enten du vil springe fort eller ta det med ro. Her vil du kunne se og oppleve mye flott natur mens du beveger deg i terrenget.


Stiløping på Sørvestlandet

<p>Vekten på ryggsekken er viktig for vår turopplevelse. Flere kilo på ryggen gjør at vi må jobbe hardere, og dette gjelder spesielt i motbakker.</p><p>Menneskekroppen er kompleks og det er individuelle forskjeller mellom personer, men veldig govt kan man si at for hver prosent av kroppsvekten vår vi putter i ryggsekken, så vil energiforbruket øke med omtrent en prosent.</p><p>Noen beregningsmodeller sier det er litt mindre. Andre sier det er litt mer. Men forskjellen på 15 og 30 kilo på ryggen er ganske vesentlig, og dette gjelder spesielt dersom ruta går mye opp og ned.</p><p>Men det er ikke bare <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-ryggsekker-til-fjelltur' target='_self'>vekten til tursekken</a> som avgjør hvor mye energi vi bruker. Også <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-tilpasser-du-tursekken' target='_self'>hvordan sekken pakkes påvirker energiforbruket vårt</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_2-2/9428701-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_2-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="Kvinne bærer ryggsekk" title="Tungt: I motbakke merker du tyngden i sekken ekstra godt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tungt: I motbakke merker du tyngden i sekken ekstra godt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Tyngden høyt</h4><p>At <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-pakker-du-sekken' target='_self'>de tyngste tingene skal høyt opp i ryggsekken og inn mot ryggen er et klassisk råd</a> som det finnes vitenskapelig støtte for.</p><p>En studie publisert i tidsskriftet Ergonomics i 2004 baserte seg på 10 kvinnelige forsøkspersoner som gikk på flat tredemølle i ti minutter med 25 prosent av egen kroppsvekt i en anatomisk ryggsekk.         </p><p>De gjorde tre forsøk med lasten i sekken i henholdsvis høy, middels og lav posisjon. Seks ulike fysiologiske variabler ble målt i forsøkene, blant annet oksygenopptak, puls og pustefrekvens. Alle verdiene var lavere da lasten ble pakket høyt i sekken.</p><p>Tre av de var så mye lavere at forskjellen ble sett på som klart større enn feilmarginen i forsøket. Forskerne konkluderte med at forsøkene tydet på at det var mest energieffektivt å pakke tunge ting høyt i <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker' target='_self'>tunge ting høyt i ryggsekken</a>. Her samsvarer altså vitenskapen med de klassiske rådene.</p><a></a><h4><strong>Kompensasjon med frontvekt </strong></h4><p>Men hva skjer om man fordeler vekten mellom ryggen og brystet? Det finnes ryggsekk-produsenter som lager pakninger som gjør nettopp dette, og det finnes vitenskapelig støtte for at dette er mer energieffektivt.           </p><p>En studie publisert i 2000 baserte seg på ni forsøkspersoner som gikk på tredemølle i tre kilometer i timen. Flere forsøk ble gjennomført hvor helningen på tredemølla gradvis ble variert fra nedoverbakke til 20 prosent stigning.</p><p>Forsøkspersonene bar en last på 25,6 kilo på to ulike måter; i en vanlig ryggsekk og i et bæresystem med én sekk på ryggen og én på brystet.</p><p>I utforbakke var det ingen forskjell mellom de to bæresystemene, men i motbakke var oksygenforbruket klart mindre med kombinert rygg- og brystsekk. I gjennomsnitt for fire forsøk med ulike stigninger var oksygenforbruket 5 prosent lavere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_1-2/9428723-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_1-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Bærer sekk i fjellet" title="Viktig: Vekten i ryggsekken har stor innvirkning på energiforbruket, men også hvordan du pakker sekken har betydning." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig: Vekten i ryggsekken har stor innvirkning på energiforbruket, men også hvordan du pakker sekken har betydning.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Ulike måter å bære lasten på</h4><p>Tilsvarende resultater ble publisert av forskere fra den britiske hæren i 1985. Fem ulike måter å bære 35 prosent av kroppsvekt ble sammenlignet:</p><p>Ryggsekk med og uten pakkramme, ryggsekk kombinert med tasker på hoftebeltet, ryggsekk med påmontert brystsekk og til slutt last båret i jakkelommene.         </p><p>Det ble ikke konkludert med noen signifikant forskjell mellom de ulike måtene å bære lasten på, men ser vi nærmere på dataene viser det seg at kombinasjonen av rygg- og brystsekk kommer best ut på alle målte og subjektive angitte verdier. Forskjellen er bare ikke stor nok til at det ble ansett som signifikant, men når andre studier viser samme effekt er forskjellen verd å merke seg. </p><a></a><h4>Forklaring</h4><p>Vektfordeling er en sannsynlig årsak til disse forskjellene. Med all vekt på ryggen havner lasten et stykke unna kroppens tyngdepunkt. Vi går derfor fremoverlent og bruker krefter til å motvirke sekken som vil dra oss bakover. Med lasten fordelt mellom rygg og bryst blir balansen bedre og vi bruker mindre krefter.  </p><a></a><h4>Ulemper</h4><p>Noen føler riktignok at brystsekken til en viss grad hemmer pustingen, siden det gir trykk mot lungene. Man kan også se for seg at brystsekken kan være i veien i enkelte situasjoner. </p><p>Noen forsøkspersoner rapporterte også at kombinert rygg- og brystsekk var mer komplisert å ta på og av, men noe av dette er sannsynligvis knyttet til at løsningen føles uvant. Kanskje er det verd et forsøk for å få en 5 prosent lettere fjelltur?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-fordeler-du-vekten_4/9428727-1-nor-NO/slik-fordeler-du-vekten_4-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="Kvinne bærer ryggsekk i fjellet" title="Høyt: Vekten bør pakkes høyt i sekken og inn mot ryggen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høyt: Vekten bør pakkes høyt i sekken og inn mot ryggen.</div>            
    
    
    
</div>


Kjennes sekken lettest om du pakker de tyngste tingene høyt eller lavt i ryggsekken? Og er det egentlig mest energieffektivt å bære ting på ryggen?

Lettere tur med riktig vektfordeling?

<p>Denne gangen har vi testet ryggsekker for fjellturer som egner seg til både helgeturer, hytte-til-hytteturer og langturer hvor du skal gå i strekk flere dager.</p><p>Tursekkene i denne testen er mellom 50-65 liter, både herresekker, damesekker og unisex-modeller. I mange sammenhenger vil disse sekkene være allsidige nok til både hengekøyeturer, teltturer og turer hvor du skal bære, men sove inne.  </p><p>UTE-redaksjonen har tidligere testet <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-tursekker-85-120-liter' target='_self'>storsekker i størrelsen 85-120 liter</a>, og mer <a href='https://admin.friflyt.no/admin/utemagasinet.no/turutstyr/topptursekker/test-av-topptursekker-for-skiturer-i-fjellet-35-45-liter' target='_self'>toppturorienterte ryggsekker på 35-45 liter</a>. </p><p> </p><p><strong>Hva er viktig ved valg av sekk? </strong><strong>  </strong></p><p>Når du skal bære ryggsekk og gå på tur over flere dager, er det viktig at den både passer ryggen din, og at sekken er komfortabel å bære med oppakning. Det er også fint om den har gjennomtenkte og praktiske løsninger du vil sette pris på både når du pakker før avreise og underveis. </p><p>De fleste sekkene i denne kategorien gir muligheter for individuell tilpassing av sekken, med gode justeringsmuligheter som gjør det forholdsvis <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/slik-tilpasser-du-tursekken' target='_self'>enkelt å å få den til å sitte riktig</a>. </p><p>Samtidig er det en del forskjeller i bæresystemene, og hvordan de lar seg justere. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-ariel-55/17798463-1-nor-NO/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-ariel-55-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="test av ryggsekk 55 liter"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h3>
<strong>Hva skiller de ulike ryggsekkene?</strong> </h3><p>I denne testen av tursekker er det særlig to ting som skiller sekkene fra hverandre. Noen er mest rettet mot <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>vandring og lange etappedistanser,</a> mens andre er mer orienterte mot <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport' target='_self'>alpine fjellturer der høydemeter og lav vekt</a> teller mer. </p><p>Sekkene fra Fjällräven, Osprey, Lowe Alpine, Exped, Thule og Helly Hansen er de mest klassiske tursekkene for lengre fotturer, og med litt forskjellige løsninger, detaljer og plass-kapasitet. </p><p>Ryggsekkene fra Mammut, Salewa og Klättermusen er mer inspirert av klatresekker og har et mer alpint preg, med minimal egenvekt og færre detaljer.     </p><p>De tursekkene som har roterende hoftebelte framstår som de beste ryggsekkene å bære og gå med over tid, noe som kan være greit å være obs på om du har mange dager med sekk og vandring foran deg. </p><p>Noen av sekkene i testen kommer i både herre- og dameversjon, mens andre er unisex-modeller. Damesekkene er gjerne noe ergonomisk smalere enn herresekkene og har annerledes utforming av brystreim, skulderstropper og hoftebelte, mens løsningene ellers er identiske.  </p><p> </p><a></a><h3>
<strong>Hva får du plass til i disse ryggsekkene? </strong> </h3><p>Hva du må ha med i sekken vil naturlig nok variere med hva slags type tur du skal ut på, av årstid, terreng og distanse. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/tips-til-fjelltur' target='_self'>På en firedagerstur i Jotunheimen eller Rondane</a> må du som oftest være forberedt på å møte både sol, vind, tåke, regn og snø.  </p><p>Alle sekkene er testet med et standard-kit (ca. 10 kg), med typisk turutstyr for fjelltur med telt, som en indikator på kapasiteten til sekkene. Selv om oppgitt plasskapasitet varierer fra 50 til 65 liter, er det overraskende hvor god plass det kan være i enkelte av 55-litersekkene har.  </p><p>Hva du velger å ta med, er høyst frivillig, men det generelle rådet er å pakke slik at vekta fordeler seg jevnt i sekken og blir stabil å gå med. Flere av sekkene har bæresystemet som er utviklet for å gjøre den oppgaven enda litt lettere. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ryggsekker-50-65-liter-miljoe-tursekk/17798390-1-nor-NO/test-av-ryggsekker-50-65-liter-miljoe-tursekk-crop980.jpg" width="980" height="682"  style="border: 0px;" alt="plasskapasitet" title="KAPASITET: Turer som varer over flere dager krever ofte litt mer planlegging. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KAPASITET: Turer som varer over flere dager krever ofte litt mer planlegging. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><p>Alle sekkene fikk plass til vårt tiltenkte standard-kit (<em>se faktaboks lenger ned</em>). I noen tilfeller vil imidlertid mat og lignende fort blitt en utfordring i tillegg, om man for eksempel ikke er flere til å dele på for eksempel telt og turkjøkken.  </p><p>Om du <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/romsdalsstien-paa-fem-dager' target='_self'>planlegger fjelltur fra hytte til hytte</a>, vil sovepose kunne byttes ut med lakenpose. Skal du på <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/nordmarka-paa-langs-med-telt-og-sovepose' target='_self'>langtur og bære sekk over flere dager, inkludert telt, sovepose og mat</a>, vil du ha behov for mer plass enn om du skal sove inne. </p><p>Ettersom tursekker ofte kommer i serier med ulike litersklasser, oppgir vi hvilke størrelsesklasser hver enkelt modell kommer i, slik at du selv kan vurdere om du vil ha en størrelse større eller mindre. </p><p>Alle sekkene i denne testen er tilgjengelig på det norske markedet. Prisen vil kunne variere fra butikk til butikk.  </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>STANDARD-KIT</h3>
<div class="factbox">
<p>Alle sekker er målt med et standard-kit med typisk turutstyr, for å vurdere plasskapasitet ut fra oppgitt volum. Standard-kitet veide ca. 10 kilo til sammen.</p>
<ul>
<li>Telt (1-pers.)  </li>
<li>Liggeunderlag </li>
<li>Sovepose  </li>
<li>0,5 l termos </li>
<li>Vannflaske </li>
<li>Stormkjøkken </li>
<li>Gass 0,5 l </li>
<li>Sko-skift </li>
<li>Hodelykt  </li>
<li>Mikrohåndkle  </li>
<li>Pose med tørt skift  </li>
<li>Førstehjelpspakke </li>
<li>Skoskift</li>
</ul>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>OM TESTEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Sekkene er testet ved å gå med oppakning på sti og i terrenget. Kriteriene som er vektlagt er:  </p>
<ul>
<li>Bæresystem – hvor god er sekken å ha på ryggen med oppakning  </li>
<li>Justeringsmuligheter – tilpasning for ulike rygglengder, kompresjonsmuligheter etc. </li>
<li>Volum – hvor romslig er sekken i forhold til oppgitt vekt  </li>
<li>Praktiske løsninger (plassering av lommer, muligheter for drikkesystem, regntrekk og andre detaljer)  </li>
<li>Helhet – samlet inntrykk</li>
</ul>
<p>At alle sekker er veid og målt av oss, og vekten kan avvike fra produsentens oppgitte vekt. Sekkene er ikke vurdert på vanntetthet eller slitestyrke. </p>
<p><em>Testen er gjennomført av utstyrsredaktør Øyvind Aas, Dag Hagen som har erfaring fra <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresekker/test-av-sekker-for-alpinklatring' target='_self'>test av klatresekker</a> og <em>Gunhild Aaslie Soldal som blant annet har erfaring fra med <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesekker/test-av-loepesekker' target='_self'>test av løpesekker</a>.</em></em></p>
</div>
</div>


Ryggsekker mellom 50 og 65 liter gjør det mulig å få med seg både sovepose, kokeutstyr og kanskje også telt. UTE har testet 15 tursekker som egner seg til både dagsturer og overnattingsturer fra kjente produsenter som Fjällräven, Osprey, Mammut, Lowe Alpine og flere.  

Ryggsekker mellom 50 og 65 liter gjør det mulig å få med seg både sovepose, kokeutstyr og kanskje også telt. UTE har testet tursekker som egner seg til både dagsturer og overnattingsturer fra kjente produsenter som Fjällräven, Osprey, Lowe Alpine og flere.  

Test av ryggsekker til fjelltur 

Test av ryggsekker til fotturer i fjellet

<p>Det finnes mye godt du kan høste fra naturen – også om våren. </p><p>Ellen-Beate Wollen slår et slag for granskuddene. Hun er forfatter av boka «Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster» og vil få oss  å gjenoppdage alle de næringsrike plantene som finnes rundt oss.  </p><p>– En gang var det å sanke fra naturen en stor del av oss, og det synes jeg vi kan bli flinkere til å ta tilbake, sier Ellen-Beate Wollen. </p><p>Om våren kan man lage <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/slik-lager-du-bjoerkesaft-gudedrikken' target='_self'>bjørkesaft</a>, men Ellen-Beate slår et ekstra slag for granskudd.</p><p>Gran er det mest dominerende treslaget i Norge, brukt til båtbygging, fioliner og vedfyring. En tresort i dag blir ansett som ugress, siden de vokser over styr på grunn av færre beitende kyr, sauer og geiter.</p><p>– Grana må du se for mer enn barnåler.  Før vi begynte å importere frukt, var granskuddene en viktig c-vitaminkilde etter en lang vinter med ensidig kosthold. De grønne delikatessene skyter fart i mai-juni, og de er det bare å plukke i vei. Noen år skjer det enda tidligere, sier Ellen-Beate.</p><p>Den søtlige, litt bitre smaken er god både til is, viltretter og som pesto, mener den ivrige sankeren. </p><p>– Hakk det og bruk det som krydder, foreslår Wollen, som spanderer velvillig sine aller beste granskuddoppskrifter, som du også <a href='https://www.haugenbok.no/bok/I9788272015533?gclid=CjwKCAjw1v_0BRAkEiwALFkj5pIUcEUXiYWUYxfYtG4Z8518VTIAFM6v3eQ2fVbQtDdF-DTO5ZxqGRoChFkQAvD_BwE' target='_self'>finner i boka</a>.  </p><a></a><h3><strong>1. GRANSKUDDSIRUP</strong></h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/granskuddsirup/3206935-1-nor-NO/granskuddsirup-crop660.jpg" width="507" height="757"  style="border: 0px;" alt="Granskuddsirup" title="Granskuddsirup er godt og spennende innslag som saus på desserter, til vilt og til te. Server en deilig vaniljeis med granskuddsirup. Friskt og velsmakende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Granskuddsirup er godt og spennende innslag som saus på desserter, til vilt og til te. Server en deilig vaniljeis med granskuddsirup. Friskt og velsmakende.</div>            
    
    
    
</div><ul>
<li>1 del granskudd</li>
<li>2 deler vann</li>
<li>Eventuelt 1 ss myntegele (myntegele brukes gjerne for smak og farge. Du må ikke nødvendigvis bruke det om du ikke har det tilgjengelig)</li>
</ul><p>Legg granskuddene i en kjele og hell på vann til det dekker. Kok over svak varme i 15 minutter. Sil fra granskuddene. tilsett sukker og la koke inn til en sirup. Kjøl ned.</p><p>Når sirupen er kald, tilsetter du granskudd og løse granskuddnåler, for da beholder de fargen og blir ikke grå.</p><p>Tilsett myke granskuddnåler. Bruk på <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/pannekaker-paa-primus' target='_self'>pannekaker</a>, vafler, is og til te. </p><p> </p><a></a><h3><strong>2. GRANSKUDDGRAVET SALMALAKS</strong></h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-11-39/3206939-1-nor-NO/22-11-39-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-05-01 kl. 20.59.10"  />            
    
    
    
</div><ul>
<li>1 Salma-laks</li>
<li>1 ss sukker</li>
<li>1 ss salt </li>
<li>1 dl hakkede granskudd</li>
<li>pepper</li>
</ul><p>Bland salt og sukker. Legg granskudd utover på en tallerken. Dryss over halvparten av salt- og sukkerblandingen. Kverne over pepper. Legg salmalaksen oppå.</p><p>Dryss resten av salt- og sukkerblandingen på laksen og dryss over granskudd og pepper. Legg en tallerken oppå fisken også, men opp ned slik at den ikke er i kontakt med fiskeoverflaten. Sett noe tungt på tallerkenen.</p><p>La stå i kjøleskapet til neste dag.</p><p>Server gjerne med rugbrød og sennepssaus til. </p><p><strong> </strong></p><p> </p><a></a><h3><strong>GRANSKUDDPESTO </strong></h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/granskuddpesto/3206902-1-nor-NO/granskuddpesto-crop400.jpg" width="400" height="597"  style="border: 0px;" alt="granskuddpesto" title="En deilig og litt annerledes pesto&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En deilig og litt annerledes pesto&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><ul>
<li>1 dl granskudd</li>
<li>1 neve mandler eller hasselnøtter </li>
<li>1 fedd hvitløk </li>
<li>2 ss parmesan</li>
<li>1 dl olje (her må du kanskje justere litt for ikke å få en for tykk og tørr pesto. Den skal være tyktflytende, men ikke «sausete») </li>
</ul><p>Kjør alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin eller med stavmikser til en grov pesto. </p><p>Server med biter av knekkebrød som en snack eller aperitiff <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>på tur</a> eller etterpå. <br> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Ellen-Beate Wollen</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-15-12/3206943-1-nor-NO/22-15-12-crop400.jpg" width="200" height="243"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-04-30 kl. 11.02.03"  />            
    
    
    
</div>
<p>Ellen-Beate Wollen har bakgrunn som journalist med mat, helse og livsstil som spesialfelt. Har gitt ut flere matbøker,og er nå aktuell med «Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster. </p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-04-53/3213905-1-nor-NO/13-04-53-crop400.jpg" width="200" height="268"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-05-09 kl. 13.04.01"  />            
    
    
    
</div>
</div>
</div>


Granskuddsirup, granskuddpesto eller granskkuddgravet salmalaks? Granskudd kan spises, og smaker definitivt av skog. Her får du tre oppskrifter du kan prøve når granskuddene skyter ut.

Smak av skog? Her er tre oppskrifter med ferske granskudd du kan prøve. 

Tre oppskrifter med granskudd 

<p>På det sentrale Østlandet er det lite terreng over skoggrensa. Dermed er det ikke så mange steder man kan få utsyn og utkikk – på mange koller og knauser ser man egentlig bare skog.</p><p>Derfor har det mange steder blitt bygd tårn. Historisk sett har det blitt bygd branntårn og <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/kjerkeberget-hoeyest-i-oslo' target='_self'>brannhytter</a> for å kunne oppdage skogbranner, og i nyere tid har det kommet mange utkikkstårn. Og dette er vår guide til disse.</p><p>Så hvorfor skal du legge turen til et av disse? Her er noen forslag:</p><ul>
<li>Familietur: Til mange av tårnene er det kort anmarsj – ofte mellom 1 og 3 kilometer. Dermed kan det egnes som familietur, selv om det ofte stiger godt opp mot tårnene. (OBS: Samtidig er det endel av de gamle branntårene som slett ikke egner seg for barn å klatre i, så velg tur med omhu.)</li>
<li>Solnedgangstur: Mange av disse turene rekker du fint på en kveld. Sjekk <a href='https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/oslo' target='_self'>på nettet når sola går ned</a> og prøv å være på toppen for å rekke det. Å gå ned gjennom skogen i skumringen er også en fin opplevelse – og kan ofte by på møte med dyreliv.</li>
<li>Overnattingstur: I enkelte av tårnene kan man sove under åpen himmel, eller henge opp hengekøye opp man finner gode festepunkter. I tillegg er enkelte av hyttene og tårnene per i dag hytter du kan sove i. Et eksempel er Haukenes branntårn i Østfold (se bilde lenger opp).</li>
<li>Treningstur: Ofte ligger tårnene på det høyeste punktet i et område. Så om du er på jakt etter motbakker, kan tårnene være en god indikasjon.</li>
<li>Kommunetopper: Har du begynt eller vurderer du å samle kommunetopper? Mange av disse tårnene ligger på kommunetopper, så du kan dermed starte samlingen eller teste hvordan det er å samle.</li>
</ul><p>Under er selve guiden, som i skrivende stund teller 78 tårn. På hvert punkt i kartet finner du en lenke som gir deg mer informasjon, ofte detaljert turbeskrivelse. </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  src='https://www.google.com/maps/d/embed?mid=1coY_vlx0oM1xcNbc06YsM5LoUIS9ameW' width='640' height='480' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Slik leser du symbolene i kartet:</p><ul>
<li>Blå kikkert betyr utkikkstårn</li>
<li>Blå hytte betyr brannhytte</li>
<li>Rødt tårn betyr branntårn</li>
</ul><p>NB! Enkelte av branntårnene og brannhyttene er avstengt og ikke mulig å komme opp eller inn i. Sjekk linkene i kartet for mer informasjon,</p><p><em>Kartgrunnlaget er fra Google Maps. Stedsangivelser er så gode som mulig, men ikke nødvendigvis helt presist. Innspill og rettelser til kartet? Send gjerne en mail til henning@friflyt.no</em></p>


Solnedgangstur? Hengekøyetur? Familietur? Her er vår guide til 78 utkikkstårn, branntårn og brannhytter på Østlandet.


Oversikten til utkikkstårn, branntårn og brannhytter på Østlandet 

<p>«Skattekista» er ein foliepakke der ungane får laga sin eigen blanding.</p><p>Her er eit eksempel med grønsaker og laks: </p><p><strong>Ingredienser </strong></p><ul>
<li>Potet</li>
<li>Gulrot</li>
<li>Laks</li>
<li>Purre</li>
<li>Smør og evt litt rømme eller fløyte</li>
<li>salt og pepar</li>
<li>Regn 1/2 stor potet, 1 gulrot, 5cm purre, 100g laks og 10 g smør per barn.</li>
</ul><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-20-14/5495040-1-nor-NO/13-20-14-crop980.jpg" width="253" height="339"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-08-22 kl. 13.12.31"  />            
    
    
    
</div><p>La ungane få skrella, dela opp og fordela ingrediensane i foliepakkar, før dei legg dei på bålet.</p><p>Når fisken deler seg er det ferdig. Pass på at potetbitane vert nokså små slik at dei rekk å verta ferdige.</p><a></a><h3>
<a href='https://www.utemagasinet.no/turmat' target='_self'>Finn enda flere turmatoppskrifter</a>!  </h3>


Tips til enkel turmat på bål? Kutt opp grønnsaker heime og lag små matpakker før avreise, slik at det berre er å legge matpakka på bålet. 

Turmat i folie 

<p>Togstasjonen på Lønsdal ved Saltfjellet blir utgangspunktet for turen. Sammen med min venninne Margrete Hovda skal vi gå sørover uten tidspress med fjellski, pulk og telt.</p><p>Vi skal bruke turen for å lære og erfare. Vi vet mye om det å være på tur, men en ting som undrer meg er hvordan det blir å takle det udelikate. Hva kommer til å bli udelikat?</p><p>Kommer jeg til å gjøre som pappa da han gikk Norge på langs en gang på 80-tallet, å drikke oppvaskvannet?</p><p>Æsj, tenkte jeg før jeg dro. Det viser seg at det ikke finnes noe som heter æsj.</p><p> </p><a></a><h4>Den verdifulle maten </h4><p>Vi skjønte fort at det å få i seg nok energi var viktig, men vanskelig. Potetmos blanda med tomatsuppe ble ikke nok og vi måtte etterhvert bli kreative.</p><p>Potetmos, havregryn og tomatsuppe.</p><p>Potetmos, havregryn, tomatsuppe, nudler, egg og pølse.</p><p>Kombinasjonene ble mer og mer eksotiske desto lengre ut i turen, og du vet det oppvaskvannet jeg nevnte? Det er masse næring igjen i kjelen etter matlaging, de matrestene er også energi og det er synd å la det gå til spille.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/matlaging-paa-langtur-turbobla-sunniva-soerheim/17796043-1-nor-NO/matlaging-paa-langtur-turbobla-sunniva-soerheim-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="matlaging på langtur" title="MATLAGING: Det blir mange morsomme middager på tur. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MATLAGING: Det blir mange morsomme middager på tur. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Oppvasken tok dermed form ved at vi smelta snø i middagskjelen. Det beste er selvfølgelig å finne overvann, men om ikke det skulle være i nærheten graver du deg ned til den mer fastere og isete snøen. I den er det flere vannmolekyler og ikke så mye luft som i tørrsnøen. Å bruke snøen du graver vekk til kuldegrop er en effektiv fremgangsmetode! <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/laer-deg-effektiv-vannkoking-og-snoesmelting' target='_self'>Det tar lang tid å koke vann</a> og er en stor tålmodighetsprøve når soveposen lokker, men den tiden du bruker på det veier godt opp mot varmen det gir over natta.</p><p>Vannet vi koker opp tar vi nemlig over på drikkeflasker med ullsokk over, og ja, da har du kanskje skjønt at potetmos, havregryn, tomatsuppe, nudler, egg og pølsevannet endte opp på flaske og ble drukket som lunken energidrikk dagen etterpå. </p><p>Nasty, tenker du kanskje, men det var nødvendig der og da.</p><p>Når du først skal drikke dette vannet handler det om å ta så mange slurker du kan om gangen uten å puste med nesa, for da smaker du bare på det en gang. Det gjelder også å ikke studere vannet for mye, øynene bedrar ofte smakssansen og det kan da bli verre enn det egentlig er.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/turbobla-del-1-sunniva-soerheim/17796017-1-nor-NO/turbobla-del-1-sunniva-soerheim-crop1280.jpg" width="1150" height="840"  style="border: 0px;" alt="turbobla del 1 Sunniva sørheim" title="FROKOST: Alle måltider spises fra samme koppen. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FROKOST: Alle måltider spises fra samme koppen. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>– Sunniva sjekk ut dette vannet! Det ikke våre matrester engang, sier Margrete etter at vi kokte vann i en kjele vi fant på Kvepsendalskoia i Rana kommune.</p><p>Hun tar en god slurk, og jeg kan se at det ikke går så lett ned som det hadde gjort med ferskt vann fra bekken i sommerfjellet.</p><p>Når hodet til Margrete kommer opp av flaska er det en viss forskrekkelse i ansiktet hennes. </p><p>– Sunniva! Det er en muselort oppi her, jeg er helt sikker!</p><p>Vi ler, uffer og huffer oss litt mens hun plukker den ut og tar en slurk til.</p><p>Siden det tar såpass lang tid å koke snø til vann er det et poeng å ikke sløse med vannet.</p><p>Om det da betyr å drikke vann som i en vanlig hverdag hadde vært absolutt uaktuelt, så får det bli som det blir.</p><p>Akkurat med denne hendelsen gikk det veldig bra med magen, men vi anbefaler å undersøke grytene du smelter snøen i litt mer kritisk enn det vi gjorde. </p><blockquote><p>«Når du først skal drikke dette vannet handler det om å ta så mange slurker du kan om gangen uten å puste med nesa, for da smaker du bare på det en gang.»</p></blockquote><a></a><h3>Kunsten å skifte truser</h3><p>Det er ubehagelig å ikke tørke seg etter man har tissa, spesielt når man skal bruke samme truse flere dager i strekk. Du skjønner det at utover i turen så danner det seg en stripe størkna tiss i stoffet. Lukten som etter hvert setter seg kan kanskje sammenlignes med symptom på bakteriell vaginose. Nhi.no sier det slik: <em>Lukten kan være ubehagelig og beskrives ofte som fiskelukt.</em></p><p>Greia med truse på tur er å ikke bruke de opp for tidlig. Det er ikke gøy å ha to uker igjen i fjellheimen uten rein truse, men hvis du skulle være uheldig å ikke mestre når man skal bytte truse-kunsten er det bare å sette i gang med trusevrenging. Kanskje du kan klare å overbevise deg selv om at det gjør trusa litt mer koselig å ha på seg. </p><p>– Du kan aldri ha for mange truse med deg, sa mamma da jeg var mitt oppi pakkeprosessen.</p><p>Jeg stod med tre ulltruser i hånda. Tre ulltruser på en månedslang pulktur betyr at jeg kan skifte truse hver tiende dag. Det burde da holde?</p><p>Men, hva hvis jeg skulle få mensen, glemme p-pillene og starte å blø igjen? Trusebruken øker jo betraktelig med mensen. Jeg dykker ned i truseskuffen tar opp tre bestemortruser og tenker at de ikke veier så mye. Tre ulltruser pluss tre truser med høyt liv som backup. Det skulle vise seg at de ekstra trusene var en god avgjørelse å ha med seg. Det var utrolig deilig å kunne skifte til vanlig truse når telttilværelsen ble oppgradert til hytteliv, nødvendig var de kanskje ikke, men litt luksus kan man unne seg. Mensen fikk jeg aldri, men det er ikke et stort problem når alt kommer til alt. Ha med en pose med en pose rundt og legg de brukte i den. Ikke noe problem. Om du skulle være på ordentlig langtur, uten tilgang til trusevasking underveis, er det et tips å bruke truseinnlegg for å forlenge varigheten på trusa.</p><blockquote><p>«Greia med truse på tur er å ikke bruke de opp for tidlig.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/turbobla-del1-dametoalettet/17796039-1-nor-NO/turbobla-del1-dametoalettet-crop1280.jpg" width="1223" height="825"  style="border: 0px;" alt="tissepause på tur" title="TISSEPAUSE: Ikke så veldig behagelig å stå lenge i denne stillingen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TISSEPAUSE: Ikke så veldig behagelig å stå lenge i denne stillingen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Gnagsår i rompa, vaselin og fryste våtservietter</h3><p>Du vil helst unngå å dra på deg en på bakteriell vaginose, urinveis- eller soppinfeksjon når du er på fjellet. Derfor gikk vi for å ta med oss en halv kilo våtservietter.</p><p>På en tur med pulk tenkte vi at det var vekt verdt å ta med seg. Den første uka ble de brukt til vask nedentil.</p><p>Den andre uka ble de også brukt til vasking under armene.</p><p>Den tredje uka hadde Toro-posematen begynte å gjøre sitt med systemet og det ble komplikasjoner med avføring. Matkreativiteten hadde sine følger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/snoeblindt.-paa-de-fleste-av-dagene-saa-vi-ikke-mye-til-fjella/17796055-1-nor-NO/snoeblindt.-paa-de-fleste-av-dagene-saa-vi-ikke-mye-til-fjella-crop660.jpg" width="660" height="883"  style="border: 0px;" alt="snøblindt" title="SNØBLINDT: På de fleste dagene så vi ikke så mye til fjellene. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNØBLINDT: På de fleste dagene så vi ikke så mye til fjellene. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Å stå med rompa bar ute i kulda i over ti minutter for å presse ut noe som ikke kommer blir etter hvert sårt.</p><p>Vaselinen jeg ble anbefalt å ta med i tilfelle dette skulle skje ble dermed åpnet og smurt på. Det medførte at en bedre håndvask var nødvendig og våtservietter fikk igjen sin oppgave.</p><p>En liten obs hvis du <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon' target='_self'>tenker å ta med deg våtservietter på tur,</a> de er vannbasert og fryser altså lett til is.</p><p>Dette medfører at pakken ender opp som en mursteinblokk, og at vaskingen mellom all traskingen blir en kald affære unnagjort i en drøm om varmere bad.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/maaker-vei.-det-er-tungt-aa-dra-pulken-i-mye-loessnoe/17796051-1-nor-NO/maaker-vei.-det-er-tungt-aa-dra-pulken-i-mye-loessnoe-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="MÅKER VEI. Det er tungt å dra pulken i mye løssnø." title="MÅKER VEI. Det er tungt å dra pulken i mye løssnø. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MÅKER VEI. Det er tungt å dra pulken i mye løssnø. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vannblemmer og gnagsårsokk</h3><p>Margrete hadde allerede vært en uke på tur i Dividalen i indre Troms før hun møtte meg ved Lønsdal.</p><p>Det første hun gjorde da hun kom var å ta av seg skoene og sokkene for å teipe føttene.</p><p>Hun hadde allerede <a href='https://%20https://www.utemagasinet.no/fjelltur/unngaa-gnagsaar-paa-turen' target='_self'>pådratt seg gnagsår</a>, men sa det gikk helt fint.</p><p>Sokken blir dratt av og synet som møtte meg passet ikke helt med at hun sa det gikk helt fint. Margrete hadde nemlig pådratt seg to ekstra tær ved form av vannblemmer.</p><p>Gigantiske var de, og jeg kjente at magen vrengte seg i tanken på at jeg kunne ende opp med den samme plagen. </p><p>– Helt ærlig, Sunniva, det er absolutt ikke så ille. Jeg merker det ikke når jeg går på ski engang. Hva mener du jeg skal gjøre, sprekke dem?</p><p>Tærne til Margrete så ikke gode ut, og jeg undersøkte de med en viss fasinasjon.</p><p>– Altså, hvis det ikke plager deg sånn som de er nå, så lar du de bare være, konkluderte jeg meg. Hun sa seg enig. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haar-og-negler-paa-tur/17796059-1-nor-NO/haar-og-negler-paa-tur-crop1280.jpg" width="1280" height="580"  style="border: 0px;" alt="turbobla" title="FØLE SEG VEL: Røde negler og leppestift kan gjøre susen. Håret blir noe umedgjørelig etter noen dager på tur. Fant fort ut av at det beste bare var å ha de i fletter gjennom hele turen. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØLE SEG VEL: Røde negler og leppestift kan gjøre susen. Håret blir noe umedgjørelig etter noen dager på tur. Fant fort ut av at det beste bare var å ha de i fletter gjennom hele turen. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>De ble ikke nevnt igjen, før ti dager senere da hun fortalt at de visstnok hadde sprukket opp.</p><p>De ga ingen komplikasjoner, verre var det med gnagsårene hennes på hælen, men ikke så ille at det påvirket turen i noen grad.</p><p>Det holdt visstnok å teipe med sportsteip og teip med stretch. Selv hadde jeg gått til innkjøp av gnagsårsokker, helt magisk spør du meg.</p><p>Med god plass i skiskoene til ullsokk, raggsokk og gnagsårsokk, sammen med en og annen compeed i ny og ne, var det bare den verste oppoverbakken som gav en liten vannblemme, ellers holdt jeg meg glatt som en baby.</p><a></a><h3><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gnagsaar-paa-tur/17796047-1-nor-NO/gnagsaar-paa-tur-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="gnagsår og vannblemmer på tur" title="GNAGSÅR: Udelikate føtter med vannblemmer. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GNAGSÅR: Udelikate føtter med vannblemmer. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div></h3><a></a><h3>Barske glæder</h3><p>På Sauvashytta i Rana finner vi boka Barske Glæder. Der har Arne Næss noen skildringer om Petter Wessel Zapffe.</p><p>Han har aldri forvekslet det bare å befinne seg, geografisk sett, på fjellet og det å leve med og i fjellet. Å bidra til at èn gjør det siste er en større innsats enn å bidra til at hundre gjør det første.</p><p>Å leve med og i fjellet vil si at de tingene som i en vanlig hverdag ville blitt sett på som udelikat og ekkelt fordufter inn i overlevelse.</p><p>Vi bare er, og bryr oss ikke med lukt og ekle truser. Skjønnhetsprodukter, Zalo og sjampo blir bare et bevis på at vi lever i en tid som ikke vekker det enkle i oss, noe det å være på langtur gjør.</p><p>Livet blir enkelt, <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski' target='_self'>det eneste du skal er å sette den ene foten foran den andre åtte timer om dagen</a>, og så skal du leve etter å klare det. Sove når det blir mørkt og stå opp når du våkner. Spise nok mat og drikke nok vann.</p><p>Udelikat blir et ord som man ikke forholder seg til før man åpner pakkposene etter hjemkomst.</p><p>Da skal jeg love deg at ordet udelikat får en ny dimensjon.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nyter.-det-er-viktig-aa-nyte-sola-naar-det-dukker-opp/17796009-1-nor-NO/nyter.-det-er-viktig-aa-nyte-sola-naar-det-dukker-opp-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="turbobla" title="GLIMT AV SOL: Det er viktig å nyte når sola dukker opp. Foto: Sunniva Solheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLIMT AV SOL: Det er viktig å nyte når sola dukker opp. Foto: Sunniva Solheim</div>            
    
    
    
</div><p>For herregud, den ullnettingen stinker og herregud, den ene skåla du har spist mat fra i tre uker er skitten.</p><p>For ikke å snakke om all huden som flasser av etter den første dusjen. Den første dusjen som varer så lenge at du overbeviser deg selv om at du er den eneste personen igjen i verden, og som er så deilig at du blir sikker på at flisene rundt deg er inngangen til Edens hage. </p><p>Magien ved det hele er at i de tre ukene fra Lønsdal og sørover har ikke noe av dette udelikate ved tur brydd oss.</p><p>Det har bare lært oss at det er forskjell på det å leve med og i fjellet og det å være, geografisk sett, på fjellet.</p><div class="factboxwrap">
<h3>LANGTUR</h3>
<div class="factbox"><p>Startsted: Lønsdal stasjon, Saltfjellet, Nordland<br>Stoppested: Steikvasselv, Røssvatn, Nordland<br>Antall dager på tur: 17 dager. Meningen var å gå over Børgefjell, men vi ble møtt med mildvær og dårlig føre ved Røssvatn. Det ble derfor tatt et valg om å avslutte turen tidligere enn planlagt, 1 måned ble derfor til 17 dager.<br>Hytter vi var innom: Virvasshytta, Kvepsendalskoia, Kvitsteindalstunet, Sauvasshytta, Umbukta Fjellstue.</p></div>
</div>


Hvordan lukter man? Hvordan ser føttene ut? Og hva med trusene? Les om jentenes rapport etter en 17 dagers fjellskitur på Saltfjellet.  

En ekte beskrivelse av livet på langtur – del 1

Turbobla – del 1 

<p>I have a dream. </p><p>Å sparke bort snø utenfor hoveddøra. Å lirke nøkkelen inn i låsen. Å tenne en parafinlampe. Å studere sin egen frostrøyk over gasskomfyren. Å lese i hytteboka at vi er de første gjestene på seks uker og fire dager. Det var mitt fatamorgana. Min pasjon. Mitt luftslott.</p><p>Som oftest var det noen andre i turistforenings-hyttene vi gikk til. Skuffelsen av å runde en fjellrygg og se lys i vinduene i DNTs datsja kan ikke beskrives med ord. </p><p>En gang ankom Lars og jeg et DNT-chalet en kveld i mars. Hytta lå kun 45 minutter fra nær-meste busstopp – og derfor var ryggsekkene fylt med både kjøtt og to liter vaniljeis. Selvsagt var det lys i vinduene. Selvsagt kom det hvit røyk ut av pipa – som om vi ankom Det sixtinske kapell i Vatikanet.</p><p>Selvsagt satt det en gruppe ungdommer inne i stua som var tre år eldre enn oss. Selvsagt var det ingen som hilste hjertelig. Selvsagt hadde de utnevnt en pave som sa noe om at det ikke var flere sengeplasser igjen.</p><p>«Kun madrasser på gølvet, gutar.»</p><blockquote><p>«Å lese i hytteboka at vi er de første gjestene på seks uker og fire dager. Det var mitt fatamorgana. Min pasjon. Mitt luftslott.»</p></blockquote><p>De fryktet at vi skulle slå oss til og ødelegge festen.</p><p>Vi fryktet at de skulle holde oss våkne hele natta med allsang av norske countrylåter og eksperimentering med filtersigaretter. </p><p>Lars og jeg så på hverandre et kort øyeblikk.</p><p>Deretter gikk vi videre.</p><p>Over en bre, inn i vargtimen.</p><p>Helt fram til neste DNT-hytte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dnt-hytte-eivind-eidslitt/17798017-1-nor-NO/dnt-hytte-eivind-eidslitt-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Dnt hytte" title="I HYTTE OG VÆR: Vil livet på turistforeningshyttene snart bli slik vi kjenner det? Illustrasjon: Didrik Magnus Andersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>I HYTTE OG VÆR: Vil livet på turistforeningshyttene snart bli slik vi kjenner det? Illustrasjon: Didrik Magnus Andersen</div>            
    
    
    
</div><p>Enda verre er det å ankomme en tom turistforeningshytte sammen med kjæresten din og låse seg inn og fyre opp i ovnen og se din kjære sitte i soveposen og se på at du gjør mandige ting som å steke ytrefilet – ikke indrefilet, det hadde du ikke råd til – og dekke på bordet og åpne en pappkartong med rødvin og røre i potetmosen og tenne stearinlys og fortelle en historie om den gangen du overnattet i snøhule i 31 minusgrader og plutselig oppdage at historien om den gangen du overnattet i snøhule i 31 minusgrader egentlig mangler et poeng, et narrativ, en kvint-essens. Og så, ut av intet, hører dere noen – eller noe – romstere ute i yttergangen. Hva kan det være? En rev? En ravn? Et reinsdyr? Eller en 44 år gammel einzelgänger?</p><p>Selvsagt er det sistnevnte. Selvsagt  er den en ensom ulv med bomullsanorakk, i en neonrosa farge, på grunn av en rekke impregneringsprosesser de siste 13 årene. Selvsagt har han svettet mer enn noen andre i kosmos, i sin nettingtrøye av ull, som han nå henger opp på tørkesnoren i taket, like over rødvinsglassene, samtidig som han forteller en historie om den gangen han overnattet i snøhule i 38 minusgrader, og historien hans har en klar dramaturgi, et anslag, en opptrapping, og et springende punkt, og et klimaks, og en metafysisk og moralsk og intellektuell og estetisk og åndelig og kunstnerisk punchline.</p><p>Nå er jeg selv blitt 44 år gammel. <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/eivind-eidslott' target='_self'>Jeg drømmer ikke lenger om tomme turistforeningshytter</a>. Pandemien har sørget for å ta bort all spenning når det gjelder å ankomme et DNT-sel. Nå må hytta bookes på forhånd, og du kan være der helt alene, gjerne i flere dager på rad, uten å være nervøs for at det plutselig kommer partypoopers vandrende inn i stova.</p><p>Nå har jeg en ny fantasi. Jeg dagdrømmer om en smekkfull Klåjen, en proppfull Sprongdals-hytte, en sprengfull Jammerdalsbu.</p><p>Jeg fabulerer om <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/hymne-til-det-kompliserte-friluftsliv' target='_self'>post-covid-totalt-mayhem-og-madrasser-overalt-og-folk-som-sover-inne-i-kjøkkenskapet-turistforeningshytter</a>. </p><p>Et sted hvor jeg kan ankomme, ut av det blå, og med rolige og usympatiske bevegelser henge opp min nettingtrøye av ull over rødvinsglassene.</p>


En gang var en tom turistforeningshytte alt jeg drømte om. Å ankomme en rektangulær sekstitallsbygning, plassert på en setervoll, i tussmørket, med smale ski, og telemarkbindinger, og skinnstøvler, og hodelykt med svært begrenset lysstyrke, og store tanker om meg selv – på svært begrenset grunnlag.

Drømmen om en tom DNT-hytte

<p>Eg har lenge hatt ein draum om å klatre Stygge-dalstindane gjennom natta, og oppleve solnedgangen og soloppgangen der oppe. Sommaren 2020 var det snørekord i Jotunheimen, og då det dukka opp eit høgtrykk i starten av juni fekk eg lurt med meg dei skotske tilflyttarane Calum Macintyre og Adam Gairns på nattevandring på Styggedalsryggen. </p><p>Calum foreslo først å gå ein rundtur inn Skagadalen, opp Slingsbybreen, for så å følgje Styggedalsryggen tilbake til Gjertvasstind. For å gå denne vegen var me nødt til å gå opp ein eksponert sørvendt flanke før me kom oss opp på ryggen, og det er sannsynlegvis ikkje så lurt ein solfylt junikveld. Me valgte derfor å gå den normale ruta over Styggedalsbreen, så Gjertvassbreen og opp til Gjervasskar. Planen var dermed ganske grei: Avreise i firetida, middag på toppen av Store Styggedalstind i solnedgangen klokka elleve, frukost på Sentraltind i soloppgangen litt før klokka fire, og nedkjøring frå Gjertvasstind i sjutida. Slik værmeldinga var såg det ut som det kunne bli fin nedkøyring på sløsj ned nordsida.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615108/2021-fri flyt /styggedalstindane-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NØGD: Planen om å nyte solnedgangen frå toppen rauk då me gjekk forbi denne massive isveggen i brefallet opp mot Gjertvasskar. Foto-grafen ville ikkje flytte seg herifrå før han var nøgd med det han hadde fanga med kameraet sitt.</div><br><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615108/2021-fri flyt /styggedalstindane-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NØGD: Planen om å nyte solnedgangen frå toppen rauk då me gjekk forbi denne massive isveggen i brefallet opp mot Gjertvasskar. Foto-grafen ville ikkje flytte seg herifrå før han var nøgd med det han hadde fanga med kameraet sitt.</div></p><p>Når planen er så enkel og grei som dette, så seier det nesten seg sjølv at den ikkje kjem til å bli fulgt.</p><p>Klokka fem på ettermiddagen tusla me av gårde frå Turtagrø, moteriktig seint som vanleg. Været var grått – ikkje heilt som forventa – men det såg ut som det kom til å sprekke fint opp utover kvelden.</p><p>Spådommen vår om vèret viste seg å stemme. Då me bikka ned på Styggedalsbreen eit par timar seinare, opna himmelen seg og lyste opp turens mål – Sentraltind – i eit nydeleg kveldslys. Eg og Adam, som ikkje er veldig erfarne i den alpine verda, kjente litt på nervøsiteten, medan Calum peika ut alle linjene han hadde tenkt å køyre oppe i styggbratta.</p><p>Klokka ni var me endeleg på veg oppover mot Gjertvasskar. Anmarsjen inn hit var akkurat like lang som eg hugsa. Heldigvis er det den mest fotogene innmarsjen eg veit om, så kilometrane kjennest ikkje like lange ut som dei normalt ville gjort. Det var vindstille, sola steikte, og ein kjente at det ikkje var vinter lengre.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615187/2021-fri flyt /styggedalstindane-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MATPRAT: Då sola gjekk ned naut skottane ein betre middag i form av frysetørka chili con carne, medan fotografen naut ein litt dårlegare middag i form av kald grandiosa. Vakkert var det uansett, heilt uavhengig av middagsvalg.</div><br><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615187/2021-fri flyt /styggedalstindane-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MATPRAT: Då sola gjekk ned naut skottane ein betre middag i form av frysetørka chili con carne, medan fotografen naut ein litt dårlegare middag i form av kald grandiosa. Vakkert var det uansett, heilt uavhengig av middagsvalg.</div></p><p>Når fotografen fotograferer hamnar ein fort bak tidsskjemaet, og då kveldssola vart reflektert av blåisen i breen på veg opp mot Gjertvasskar, rauk tidsskjemaet. Dette var rett og slett for fotogent til å gå forbi utan å ta bilete. Me skjønte at solnedgangen påtoppen av Store Styggedalstind ikkje ville vere mogleg å rekke, så me slo oss til ro med ånyte ein betre middag i solnedgangen frå Gjervasskar. «Betre middag» var vel mest beskrivande for skottane, som hadde lurt med seg kvar sin pose Real turmat. Eg hadde steikt ein Grandiosa før avreise. Grandiosa verka som ein sabla smart idé då det lukta nysteikt pizza på kjøkkenet. Litt mindre smart no når det både lukta og smaka kald grandis, og Adam og Calum kosa seg med varm chili con carne.</p><p>Solnedgangen var like vakker som eg håpte på. Å sitte i sola på toppen av eit fjell, medan alt anna ligg i skuggen, er ei fin kjensle. Skuggen innhenta oss og til slutt, og det vart kjølig. Eg angra litt på at eg valte å legge igjen det tørre skiftet for å få plass til teleobjektivet, men rekna med at det var verdt det når eg fekk fotografere toppane i Hurrungane i den lyse sommarnatta.</p><p>Varmen kom fort tilbake opp den siste kneika frå Gjertvasskar til Styggedalstind, men gleden av å knipse bilete av toppane med det tunge teleobjektivet fekk eg ikkje. I det me bikka over kanten og såg innover Hurrungane kom tåka rullande inn og la seg tjukt rundt oss. Før eg rakk å tenke tanken på å fiske fram teleobjektivet var toppane vekke. Tåka gjorde den allereie kjølige natta veldig kald og isete, og no angra eg verkeleg på at teleobjektivet fekk plass i sekken til fordel for tørr ulltrøye.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615257/2021-fri flyt /styggedalstindane-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HEIM: Tåka la seg som eit lokk over Styggedalstindane, og det vart mørkt og kaldt. Steminga vart trolsk, og Jotunheimen føltes verkeleg som Jotnane sin heim.</div></p><p>Sjølv om det ikkje vert mørkt midt på sommaren, så putta me eit par hodelykter i sekken. Hodelykter tek seg alltid bra ut på bilete, tenkte eg. No når me stod der i tåka var eg sjeleglad for at dei vart med, for det vart mørkt. Mykje mørkare enn eg kunne forestille meg at det vart. Me la frå oss ski og snøbrett påtoppen av Store Styggedalstind, og jobba oss bortetter ryggen. Calum først, med meg og Adam nølande bak. Det er fascinerande kor dårleg balanse ein kan få av å ha det luftig rundt seg. Sjølv om eggen var meir enn ein meter brei, så føltes det som å gå på slakk line. Eg lurer påom den grauttjukke tåka gjorde det litt verre enn til vanleg. Stemninga var trolsk. Det gav ei ny kjensle å vere ute på fjellet inne i tåka, midt på natta. Alt fokuset vert retta mot den smale eggen framfor deg. Det føles nesten som å vere på ein annan planet, langt vekke frå alt og alle.</p><p>Etter nokre timar med klyving kom me til eit punkt der det var slutt på snøen. Det såg vanskeleg ut å klatre, og med tilnærma null sikt frista det ikkje lengre så veldig å klatre til Sentraltind. I tillegg byrja trøyttheita for alvor å sige på. Me bestemte oss for at dette var så langt me gjekk denne gongen. Soloppgangen var nok like fin sett frå Styggedalstind som frå Sentraltind, i alle fall om tåka framleis var like tjukk.</p><p>Tilbake på Styggedalstind hadde me framleis ein del tid før soloppgangen, så me tok ein piknik påtoppen og venta på at tåka skulle lette. No og då kunne me skimte blå himmel over oss, og me hadde verkeleg trua på at det skulle klarne opp. Tåka vart oransjefarga på solsida, og blåfarga på skyggesida, så den kunne ikkje vere så fryktelig tjukk!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615355/2021-fri flyt /styggedalstindane-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MOT VARMEN: Adam klyv seg tilbake mot vesttoppen av Styggedalstindane og håpet av ein varm soloppgang.</div></p><p>Klokka fire var det likevel ingen soloppgang å sjå. Eg sjekka webkamera på Turtagrø på mobilen, og kunne konstantere at det var blå himmel og sol over alt, sett bort fråden store skya som me no var inni. Dette klarer sola å svi vekk tenkte me, og bestemte oss for å holde ut ei stund til. Calum og Adam la seg ned på sekkane og sovna. Etter å ha knipsa nokre bilete rista eg litt i dei for at dei ikkje skulle bli for kalde. Klokka vart fem, så halv seks. Calum – som kan sovne kvar som helst, når som helst – sovna på ny, og var blitt såpass kald då me vekka han at me bestemte oss for å gi opp soloppgangen som no uansett var for eit par timar sidan. Tåka låg like tjukk, og det verka ikkje lengre som at den kom til å lette.</p><p>Tilbake ved skia og snøbretta fekk me sjå kor fuktig tåka faktisk var denne natta. Skia mine var så tildekka av is at eg måtte hogge dei laus med øksa. Når skia hadde blitt så isete, rekna me med at nedkøyringa og kom til å bli ganske ille, og det vart den. Betongsnø har sjeldan vert ein betre beskrivelse. Planen om å klatre opp på Gjertvasstid vart nedstemt med tre av tre stemmer, og me sikta oss ned att den vegen me kom opp. Å sikte på noko som helst i så dårlig sikt er ikkje lett. Heldigvis hadde me spora våre frå då me kom opp å køyre etter. Toppflanken blei unnagjort i ein lang sving. Lyden av stålkant mot betongsnø var så høg at dei sannsynlegvis høyrte det ned att til Turtagrø. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615411/2021-fri flyt /styggedalstindane-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EI SUPPE: Det blei årets desidert dårligste nedkøyring når det kjem til sikt og føre. At isveggen dukka opp att på vegen ned var eit gledeleg syn - det betydde jo at me var på rett veg!</div></p><p>Den neste delen ned brefallet blei unnagjort i to svingar, for eg måtte stoppe i midten for å ta bileter av den massive isveggen. Vel nede på breen kom me oss endeleg under tåka, og sola varma godt. Me seig ned på ein lunken stein, og tok oss ein ein pause for å la sola tine opp att tre kalde og slitne kroppar. Me låg der og såg tilbake på skya me var inni, og konkluderte med at dette var eit fint punktum for årets sesong – med årets desidert verste nedkjøring.</p><p>Utmarsjen føltes endå lengre enn anmarsjen, kanskje ikkje så rart etter meir enn 14 timar på tur og 24 timar utan søvn. Dei fotogene kulissane var ikkje så spennande lengre. Klokka halv ni var me tilbake ved bilen påTurtagrø. Me flata ut i stjerneposisjon i morgonsola, godt nøgd med eigen innsats.</p><p>«Vi skal ikkje sove bort sumarnatta, ho er for ljos til det», skreiv Aslaug L. Lygre. </p><p>Ho hadde eit poeng, sjølv om eg ikkje trur ho var inne i tjukk tåke då ho dikta dette.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619616489/2021-fri flyt /styggedalstindane-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MORGONSTUND: 14 timar på tur og over 24 timar utan søvn tek på sjølv for hardbarka skottar. Kaffien smaka ekstra velfortjent denne morgonen på Turtagrø.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Styggedalstindane</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1619616640/2021-fri flyt /styggedalstind-kart-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Styggedalstindane er ei fjellrekke i Hurrungane, som ligg mellom Gjestvasstind i aust og Sentraltind i Vest. Fjellrekka er ein del av den større Skagastølsryggen. Styggedalstindane har to toppunkt: Austtoppen på 2387 moh., og Vesttoppen på 2383 moh. Austtoppen vert og kalla Store Styggedalstind, og er Noregs fjerde høgaste fjell. </p>
<p>Store Styggedalstind blei klatra for første gong i 1883 av Carl Hall og Mathias Soggemoen. Vesttoppen fekk sin førebestigning to år seinare, då Hall og Soggemoen gjorde den første traversen av Styggedalsryggen. </p>
<p>I dag er Styggedalstindane og Styggedalsryggen eit populært turmål for tinderanglarar, og i større og større grad og for dei som likar å kjøre bratt på ski.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615435/2021-fri flyt /styggedalstindane-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ETTER EI NATT I TÅKA: Trøtte og kalde tryner. Frå toppen: Adam, Vegard og Calum.</div></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615485/2021-fri flyt /styggedalstindane-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1619615509/2021-fri flyt /styggedalstindane-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Ei historie om ei juninatt inne i ei sky.

Sommarnatt på Styggedalsryggen

<p>Sjøen kan være et travelt sted om sommeren, men det gjelder naturligvis ikke overalt.</p><p>Selv om man må ta hensyn til hekkende fugler på våren langs kysten, er det muligehter for fine turer før det yrende båtlivet setter i gang for fullt.</p><p>Den selvutnevnte <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/enkelhet' target='_self'>padlosofen Lars Verket</a> har delt mange skjærgårdsperler i serien <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler/skjaergaardspadling-paa-soerlandet' target='_self'>Norske padleperler</a>. Her er hans fem tips til fine steder med <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>kajakk som foretrukket som framkomstmiddel</a>.   </p><a></a><h4><strong>EIGERØYA</strong></h4><p>Utenfor Egersund finner du Eigerøya (se hovedbildet). En tur rundt øya gjør seg fint som helgetur, men du er utsatt for storhavet på yttersiden. En tur innom Eigerøy fyr kan anbefales. På sydsiden av denne øya er det en fantastisk bukt for padlere. I tillegg er det en av de få buktene som ikke er nedbygget, og som fremdeles er tilgjengelig med telt. La oss håpe at denne bukta overlever utbyggingsspøkelset i mange, mange år fremover. (hovedbildet) </p><a></a><h4><strong>ØSTRE HOLMEN, BAMBLE</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-43-34/5322347-1-nor-NO/11-43-34-crop1280.jpg" width="591" height="443"  style="border: 0px;" alt="ostreholmen"  />            
    
    
    
</div><p>Denne øya er velkjent for båtfolket langs Bamblekysten. Mindre kjent er bukta på baksiden av øya. Her er det langgrunt og ikke mulig å komme inn med båt. Men, i kajakk sklir du inn til en liten gresslette under fine furuer. Her har du ly for nesten alle vindretninger, og det er toalett rett i nærheten. Denne perlen blir litt besøkt av padlere, men det er helt klart plass til flere.</p><p> </p><a></a><h4><strong>SOKKEN, AUESØYA</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-32-44/5322419-1-nor-NO/12-32-44-crop1280.jpg" width="691" height="319"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-06-28 kl. 12.28.00"  />            
    
    
    
</div><p>Mellom Lillesand og Grimstad finner du Auesøya. Øya er mest kjent for alle blomstene om våren (her er det dumpet mye ballastjord). Mot syd er det en lagune formet som en sokk, derav navnet. Her er det sandbunn og grunt. Langs sokken er det flere fine steder for telt, og undertegnede har sin favorittleir som han viste frem i programmet «Luksuscruise med havkajakk» på NRK. Her er det populært om sommeren, men en natt her kan virkelig anbefales!</p><a></a><h4><strong>KJEHOLMEN</strong></h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-37-142/5322427-1-nor-NO/12-37-14-crop1280.jpg" width="1072" height="712"  style="border: 0px;" alt="Kjeholmen kopi"  />            
    
    
    
</div><p>En kort padletur fra Lillesand sentrum ligger Kjeholmen. Den ligger ved siden av den mer kjente Skauerøya, og innenfor Saltholmen fyr. Her får du en egen sandstrand og en liten gresslette til teltet. Båter kan nok legge til på andre siden av denne lille holmen, men Skauerøya er mer populær blant for dem. En kveldstur rundt Skauerøya eller ut til fyret kan anbefales.</p><p> </p><p><strong>PORTØR</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-34-23/5322423-1-nor-NO/12-34-23-crop1280.jpg" width="920" height="741"  style="border: 0px;" alt="portor kopi"  />            
    
    
    
</div><p>Portørlandet er viden kjent for sitt røffe farvann. Fra Portør mot sørvest kan du padle mellom et utall små holmer og gjennom trange kanaler med kajakk. Før Gjernes må du likevel forbi to små nes, så du er ikke helt innaskjærs helt til Risør. Likevel er dette en opplevelse: Padle rundt i smult farvann, og så høre storhavet slå der ute. Teltplasser er det dårlig med, selv om Kragerø Turistforening har en flott hytte ved Stangenes med stor gressplen. Her er det dessverre «Telting forbudt», men hvis du vil begå litt sivil ulydighet, så er vel dette en grei overtredelse.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Kjentmannen</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-47-10/5322431-1-nor-NO/12-47-10-crop400.jpg" width="338" height="267"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-06-28 kl. 12.46.50"  />            
    
    
    
</div>
<p><em>Lars Verket er lidenskapelig opptatt av friluftsliv. Gjerne i kajakk. I perioden 2006-2010 ga han ut boka 5 padleguider til Sør-Norge (<a href='https://www.padleguiden.no' target='_self'>www.padleguiden.no</a>). I 2014 prøvde han å padle fra Tønsberg til Nidaros som landets første padle-pilegrim.</em></p>
</div>
</div>


Flere og flere blir grepet av kajakkpadlingens gleder. Disse perlene er kun tilgjengelig med kajakk. Det blir for grunt og utilgjengelig med båt. 

Flere og flere blir grepet av kajakkpadlingens gleder. Disse fem stedene kan kun nås med kajakk. Det blir for grunt og utilgjengelig med båt. 

Drømmer du om padleferie? 

Drømmer du om å dra på padleferie i sommer?

<p><strong>Den Sogndalsbaserte </strong><strong>tindeveglederen</strong> vet at vårsesongen med gjennomsmeltet snø er høydepunktet for mange toppturfolk.</p><p>Nå vil Andreas Haslestad ha oss til å tenke bedre over når og hvor vi kjører på de fine dagene som varer lenge.</p><p>– Å skrubbe ned en hard skyggefull renne på klinkhard snø er sjelden noen god skiopplevelse. Men det er det heller ikke å kjøre ned en bratt sydside langt på dag med råtten, tung og våt snø. Det ødelegger også veldig mye for de som kommer dagen etter til en oppkjørt potetåker, sier Haslestad.</p><p>Løsningen er å komme seg av gårde tidlig og velge riktig tidspunkt for nedkjøringen. Det vil si når sola står rett på fjellsida og smeltingen foregår raskt, ikke når sola er på vei ned.</p><p>– Kalkulerer man tida for nedkjøringer godt, kan alle få opplevelsen av å koste på ned en stor åpen side hvor stålkanten skjærer som kniv i smør. Og det beste er at dagen etter er sporene deres smelta vekk, sier Haslestad.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/andreas-haslestad/5024430-1-nor-NO/andreas-haslestad-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="Andreas haslestad" title="VÅRSNØTIPS: Andreas Haslestad, her sammen med Bjørnar Bjørhusdal i Jostedalen. Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅRSNØTIPS: Andreas Haslestad, her sammen med Bjørnar Bjørhusdal i Jostedalen. Foto: Erlend Sande</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Han jobber fulltid</strong> med toppturguiding hele sesongen, og har skrevet boka Toppturar i Sogn, som tar for seg skimulighetene i Sogndalsdalen, Hurrungane og Jostedalen.</p><p>I boka, skrevet sammen med kollegene Vegard Vereide og Bjørnar Bjørhusdal, forteller han hvordan solas gang <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee' target='_self'>bør styre turplanleggingen</a>.</p><p>– God, løs grovkornet snø, er fast underlag som bærer etter nattefrost og jordvarmeutstråling, men har en 2-3 cm myk overflate som gjør at en får godt feste for kantene. Nå som de fleste kjører på veldig brede ski også om våren, er behovet ikke like stort for å velge rett tidspunkt for nedkjøring, men desto viktigere for ikke å ødelegge for de som kommer dagen etter, samt unngå skader ved vridninger og farer som våte skred, sier han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/abc-for-high-camp-1_crop_1280/5024434-1-nor-NO/abc-for-high-camp-1_-crop1280.jpg" width="1200" height="774"  style="border: 0px;" alt="ABC-for-High-Camp-1_ordinary_1200" title="VÅRSNØ: Her fra High Camp Turtagrø. Foto: Martin I. Dalen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅRSNØ: Her fra High Camp Turtagrø. Foto: Martin I. Dalen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Her er Haslestads 7 vårsnøtips</h3><p>1. Ved klarvær om våren kom deg opp tidlig. Unngå å være i en side som har hatt direkte solinnstråling for lenge.</p><p>Når det er overskyet varmes snødekket opp fortere og det blir også løsere lenger ned i snødekket.</p><p>2. En side som har fått tørr snø om våren og utsettes for sterk sol direkte inn i henget vil få skare når sola slipper (vinkelen blir for svak til å stråle direkte i henget lenger).</p><p>Dette skjer særlig ved klarvær hvor utstrålinga fra snødekket er størst.</p><p>3. Skal du på en sydside etter et tørrsnøfall om våren, så vær der før snøen blir våt. Når sola har fått tak er det best å la den vente til snøen er blitt smelteomvandlet til grove korn og du kan kjøre på bærende snø igjen.</p><p>Hygg deg med den tørre snøen i nord- og nordøstvendte skyggesider mens du venter på at sola får jobben gjort.</p><p>4. En skyggeside (nord eller nordøst) vil kunne få sollys sent på våren, men solas vinkel vil ikke kunne smelte omvandle den like raskt pga refleksjonen og vinkelen. Derfor er det mulig å kjøre tørr løs snø i sola ved klarvær om våren.</p><p>5. Husk også at siden snøen holder seg tørr lengre i nord- og skyggesider, vil også eventuell ustabilitet og lagdeling holde seg lengre her utover våren.</p><p>6. Skal du kjøre en bratt solside om våren er timing viktig for en god og trygg skiopplevelse. Ved god timing og planlegging av turen i forhold til været, himmelretning, terreng, skydekke og temperatur, vil du øke skiopplevelsen.</p><p>7. Tenk solens posisjon i forhold til hengets himmelretning og tid på året eller døgnet. Ved overskyet vær får man en tilnærmet drivhuseffekt på grunn av den langbølgede strålingen som re ekteres tilbake fra skyene og trenger dypere i snødekket.</p>


Kom deg opp om morgenen, kjør ned i den beste snøen og sporene er borte dagen etter. Den erfarne skiguiden Andreas Haslestad vil gjerne ha skjerpings når det gjelder bruk av vårsnøen i det norske skimiljøet.

Slik får du glede av vårskiturene

Unngå disse vårsnø-feilene

<p>Mange steder begynner det å bli irriterende langt å gå på beina i kratt og lyng før du kommer til snø og kan spenne på deg ski. Andre ganger må du hoppe fra snøflekk til snøflekk for å unngå lyng i klisteret på fjellskia.</p><p>Men akkurat når du tror skisesongen er over, da dukker det opp enda flere muligheter; de vinterstengte fjellovergangene. Tata!</p><p>Både Sognefjellet, Valdresflya, Trollstigen gir enkel tilgang til mange flotte fjellskiturer og toppturer. Med ett har du tilgang til enda flere topper, vidder og snødekte områder, som kanskje føles litt for utilgjengelige midtvinters.</p><p>Se <a href='https://www.vegvesen.no/' target='_blank'>www.vegvesen.no</a> for oppdaterte åpningsdatoer for de vinterstengte veiene.</p><p>Her er noen klassiske turer som har ventet på deg hele vinteren. </p><a></a><h4><strong>Valdresflya </strong></h4><p>Flya gir lett tilkomst til flotte vårskiturer i Jotunheimen, både for fjellskigåere og toppturister. Her finner du flere kjente turmål, med mange totusenmetere.</p><p>De som kommer med det tyngste utstyret kan nok bli skremt av den flate vidda, men det er likevel fullt mulig å få brattere turer bare du er villig til å gå litt.</p><p>Planlegger du dagstur bør du likevel <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/guiden-til-fjellski' target='_self'>vurdere å ta fjellski</a>. </p><p><strong>Rasletinden 2105 moh.</strong></p><p>Dette er en<a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/barnevennlige-skifjell' target='_self'> klassiker på Valdresflya</a>, og turen hit er ikke ansett som en spesielt krevende skitur. Kommer du deg først opp på Rasletind, kan du nå ni andre 2000-metere innover Jotunheimen.</p><p>Sklir du inn til Leirungsdalen har du store muligheter for brattkjøring <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellski/mange-fjell-er-fortsatt-best-paa-fjellski' target='_self'>i tillegg til snillere turer</a>. </p><p>Tid: Ca. 5 timer</p><p>Andre fine turer i området: Kalvehølotinden, Munken, Leirungsdalen og fine fjellskiturer i området.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rob-buist-alnestind-2/17792731-1-nor-NO/rob-buist-alnestind-crop1280.jpg" width="1181" height="664"  style="border: 0px;" alt="Alnestind fjellski Trollstigen" title="ALNESTIND: Et fjell som blir tilgjengelig når Trollstigen åpner. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALNESTIND: Et fjell som blir tilgjengelig når Trollstigen åpner. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Trollstigen</h3><p>Trollstigen er nok mest kjent for sine bratte svinger oppover fra Åndalsnes i Rauma.</p><p>Men veien fortsetter videre over helt til Valldal på Sunnmøre. Hele veien ligger fjellene på rekke og rad, nesten urørte fra tidligere på vinteren.</p><p>Når veien åpner, vanligvis i slutten av mai, har du et par uker på deg med gode muligheter til å spenne på deg skia ved bilen, og få mange høydemeter på ski. </p><a></a><h4><strong>Finnan 1786 moh.</strong></h4><p>Dette er den klassiske vårskituren fra Trollstigen. Dette er en slak og forholdvis kort tur, med fantastisk utsikt!  <br>Start: Parker omtrent en kilometer forbi kafeen på toppen om du kommer fra Romsdalen.</p><p>Følg slakeste vei i terrenget vestover, og finn det slakeste partiet mellom Finnan og Alenstind, før en brattere passasje mot toppen. Tid: 3-4 timer</p><p>Andre fine turer i området: <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/topptur-til-alnestind-med-ski-og-sovepose' target='_self'>Alnestind 1665 moh</a>, Breitinden 1797 moh., Storgrovfjellet 1629 moh., Stigbotthornet 1583 moh., Bispen 1462 moh.</p><p>Fra Turtagrø i Hurrungane og over til Årdal, strekker Berdalbandet seg. Her åpner <a href='https://www.landevei.no/sykkelturer/naa-er-tindevegen-snart-aapen-igjen' target='_self'>Tindevegen ofte i første halvdel av mai</a>, og gir blant annet tilgang til imponerende Store Austanbotntind – for de som har taulaget i orden. </p><a></a><h4><strong>Veste Austanbotntind 2100 moh.</strong></h4><p>Om du ikke har planer om å bestige Store Austanbotntind, er det tross alt Vestre Austanbotntind som gir deg skikjøringen.</p><p>Fra toppen får du utsikt rett på Ringstind og Skagastølstind, og det er i tillegg en fin nybegynnertur for de som vil prøve litt brattere skitopper.</p><p>Det er 800 meter stigning, og mot slutten blir det brattere – mange tar av seg skiene litt før toppen.</p><p>Vil du ha enda brattere kjøring er det her du har tilgang på Austanbotntinds-renna, mellom Store og Vestre. </p><p>Start: Fra parkeringsplassen ca. en kilometer nord for bommen på veien over Berdalsbandet, her følger du ryggen østover.</p><p>Tid: ca 4 timer</p><p>Andre fine turer i området: Soleibotntind 2083 moh., Kyrvassnosi 1534 moh.</p><a></a><h2><strong>SOGNEFJELLET </strong></h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jotunheimen-med-fjellski/17792663-1-nor-NO/jotunheimen-med-fjellski-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="jotunheimen med fjellski" title="Når Sognefjellet åpner, får du tilgang til mange flotte skimuligheter. Foto: Sigurd Rønningen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Når Sognefjellet åpner, får du tilgang til mange flotte skimuligheter. Foto: Sigurd Rønningen</div>            
    
    
    
</div><p>Sognefjellsveien svinger seg opp fra verdens lengste fjord, Sognefjorden, og over fjellpasset som tar deg mot Gudbrandsdalen og Østlandet.</p><p>Langs veien finner du både Norges høyeste fjell, og noen av de flotteste brefallene i landet.</p><p>Veien åpner ofte i begynnelsen av mai, og gir deg enklere tilgang til hvitkledde 2000-meterstopper, fjellskiturer og også <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>langrennsspor ved Sognefjellshytta</a>. </p><a></a><h4><strong>Storebjørn (2222 moh). </strong></h4><p>Smørbottindane er imponerende, og Storebjørn likeså. Med utsikt mot Gravdalen og Hurrungane, er dette en kjempeflott fjellskitur som du også kan kombinere med en av de andre toppene på Smørstabbremassivet.</p><p>Start: Parker ved Krossbu og følg dalen oppover mot Leirbreen, videre mellom Smørstabbtindene til topps.</p><p>Foretrekker du toppturski, er det også mange som går opp fra Leirdalen for å få lengre nedkjøring. Tid: 8-9 timer</p><p>Andre fine turer er Steindalsnosi (2025 moh.) og Loftet 2170 moh.</p><p>Her er det gode langrennsforhold ved Sognefjellshytta, og her kan du fort møte landslaget og andre proffløpere som pleier å trene utover våren.  </p><p><strong> </strong></p>


        


    
        
    
                            JOTUNHEIMEN: Fra Sognefjellet er det flotte muligheter på vårparten. Foto: Sigurd Rønningen            
    
    
    
Er du en av de som parkerer skia etter påske? Ta dem frem igjen. For når vinteren er på hell, dukker det opp noen smarte muligheter som forlenger skivåren.


De beste vårskiturene i Norge

<p>Det skjer et kanalbytte i det vi forlater tettbygde strøk og får mykt underlag under føttene. Mange kjenner seg igjen i økende, indre ro, og stresset som gradvis slipper.</p><p>Kanskje blir vi en bedre utgave av oss selv i friluft. Kan det ha en sammenheng med at vi hører hjemme i naturen?</p><p>La oss si at naturen er vårt egentlige hjem. Da kan man lure på hva vi skal kalle de firkantede byggene vi oppbevarer tingene våre i, jobber i og sover i. Av og til tenker jeg at det å gå inn ytterdøra, eller å dra inn til byen, er som å være på besøk i en merkelig verden. En verden som mennesket har skapt, men ikke egentlig hører til i. Høye lyder, overveldende mengder inntrykk og raskt tempo gjør det vanskelig å være tilstede. Hva om de tykke veggene vi har bygget mellom oss og naturen tar fra oss noe viktig? Det moderne samfunnet er en bråkete kanal med uklare signaler. Den er så kraftfull og altoppslukende at vi medgjørlig lar den få taket på oss. For mange har naturen blitt et ukjent sted. Man kan jo lure på om vi er i ferd med å fjerne oss fra den verden vi opprinnelig kommer fra.</p><blockquote><p>«Kanskje blir vi en bedre utgave av oss selv i friluft. Kan det ha en sammenheng med at vi hører hjemme i naturen?»</p></blockquote><p>Jeg har tenkt mye på <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/linea-maria-groentjernet' target='_self'>tilhørighet de siste årene</a>. Jeg har fundert over hvilke omgivelser som gir livet det vi søker av trygghet, frihet og glede. Samfunnet gir oss en normal vi kan følge, men det er ikke sikkert at denne normalen er bedre enn alternativene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lysekrone-naturen/17792739-1-nor-NO/lysekrone-naturen-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="lysekrone linea maria grøntjernet" title="DRØMMEN OM EI LYSEKRONE: Jeg har aldri klart å gro røtter i asfalten. I stedet har jeg flyktet videre, skriver Linèa Maria Grøntjernet. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DRØMMEN OM EI LYSEKRONE: Jeg har aldri klart å gro røtter i asfalten. I stedet har jeg flyktet videre, skriver Linèa Maria Grøntjernet. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen</div>            
    
    
    
</div><p>Som nittenåring flyttet jeg for første gang hjemmefra. Da hadde jeg en drøm om et stort hus, eget «walk in closet» og ei svær lysekrone i taket. Jeg lurte på hvilke porselensett jeg skulle samle på, og hvilke kaffemaskin som var den beste. For den ville jeg ha.</p><p>Seks år senere spør jeg meg selv hvor disse tankene kom fra. Var dette sanne drømmer, eller var det samfunnet som hadde prakket de på meg så elegant at jeg trodde de var mine egne? Var materialismen blitt min oppskrift på lykke?</p><p>Siden den gang har mitt fysiske hjem vært i stadig forandring. Jeg har bodd i både hus og leilighet, og i tre forskjellige byer. Jeg har også bodd på hytta, og hos venner og bekjente. I en periode bodde jeg til og med på sofaputene på skolen, eller i bilens bagasjerom. Mitt flyttelass har vært inn og ut hos foreldrene mine mange ganger. Det har også blitt stående der de gangene jeg har reist med pass i lomma og sekk på ryggen. Jeg har vært mye rastløs og søkende. Flere ganger har jeg følt meg som et fortapt barn, vassende i fortvilelse og hjemlengsel. Jeg har aldri klart å gro røtter i asfalten. I stedet har jeg flyktet videre.</p><p>Det er seks år siden jeg kjøpte lysekrone. Siden den gang har jeg lært at ekte drømmer spiller på lag med indre verdier.</p><p>Fra å drømme om det vakre huset i interiørmagasinene, har jeg fått en mer minimalistisk og bærekraftig livsfilosofi. Kaffemaskin og lysekrone kunne ikke gi meg fred i sjela. Materialismen kunne ikke erstatte frihetsfølelsen ute. Et konkret svar på hvordan jeg skal leve og bo har jeg ennå ikke, men jeg vet hvor jeg skal gå når jeg har behov for å vende hjem.</p>


Er vi mindre dømmende ute på tur? Finnes det en sammenheng mellom åpent landskap og åpent menneske? 

Blir vi en bedre utgave av oss selv i friluft?

<p>White er XXL-kjedens eget sykkelmerke. Sykkelen XC 240 Lite har en egen-utviklet ramme.</p><p>Den har flere smarte løsninger og er både robust og lett. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/white2-1/17782971-1-nor-NO/white2-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av White XC 240 lite" title="GJEMT UNNA: Bakbremsen er montert mellom sete- og kjedestag, akkurat som på nye voksensykler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GJEMT UNNA: Bakbremsen er montert mellom sete- og kjedestag, akkurat som på nye voksensykler.</div>            
    
    
    
</div><p>Geometrien er inspirert av moderne stisykler for voksne med en lang frontramme og relativt kort stem. Rammen har løsninger som vitner om at den er spesifisert av en sykkel-nerd med et øye for detaljer. </p><p>Av syklene i testen er White-sykkelen den som har lavest krank. Dette gjør det enklere for barnet å rekke ned til bakken når setet står i passe høyde i forhold til pedalene. Dessverre er det en bransjestandard for hvor lav kranken på barnesykler kan konstrueres, noe som gjør at barnesykler i denne størrelsen har omtrent samme krankhøyde over bakken som landeveissykler for voksne. Hensikten er å unngå at pedalene går ned bakken i svinger, men det kan virke som om disse reglene ikke tar hensyn til at barnesykler også oftest har mye kortere krankarmer enn voksensykler. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/white3-1/17782975-1-nor-NO/white3-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av White XC 240 lite" title="GIRSPAKER: Shimano-giret betjenes med spaker under styret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GIRSPAKER: Shimano-giret betjenes med spaker under styret.</div>            
    
    
    
</div><p>At White-sykkelen er nesten 4 centimeter lavere over bakken enn sykkelen i <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-superior-xc-24-jr' target='_self'>testen med høyest krank</a>, gjør den mindre skummel å sykle på for barn som går fra 20 til 24-tommers hjul. Eller barn som ennå ikke er hundre prosent trygge på det å gå av og på sykkelen. Krankarmene er passe korte. Krankdrevet er beskyttet med plater på begge sider. Dette sikrer at kjedet ikke faller av og at man ikke hekter buksa i kjedet. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/white5-1/17782979-1-nor-NO/white5-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av White XC 240 lite" title="INGEN&nbsp;SUBBING: Girvaier og bremseslangen går sammen på venstre side av sykkelen. De gnisser ikke mot rammen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INGEN&nbsp;SUBBING: Girvaier og bremseslangen går sammen på venstre side av sykkelen. De gnisser ikke mot rammen.</div>            
    
    
    
</div><p>White-sykkelen er ganske lik <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-diamant-ultra-24-disc' target='_self'>Diamant-sykkelen</a> på flere vis, men skiller seg også fra Diamant på viktige områder.  Den er utstyrt med gode skivebremser, fra Shimano i stedet for Tektro som står på Diamant. I tillegg har White-sykkelen 8 gir. Diamant-sykkelen har 7. </p><p>Rammen og gaffelen på White-sykkelen virker også noe lettere. Rammekonstruksjonen der bakbremsen sitter gjemt inne i baktriangelet er slik vi ser på moderne voksensykler og en fin måte å sikre at bremsen ikke så lett blir dunket inn i stolper og sykkelstativer under barnets herjinger. Slangen til forbremsen er lagt stramt langs forsiden av gaffelen, før den går på innsiden av gaffelen til selve bremsen. Dette gir en bedre føring av slangen fra styret og er med å hindre at slangen gnisser på rammen. Også slangen til bakbremsen og girvaieren er lagt sammen på en slik måte at de gnisser minst mulig på rammen. Dette er detaljer selv mange dyre voksensykler ikke har på stell. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/white6-1/17782983-1-nor-NO/white6-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av White XC 240 lite" title="GODT&nbsp;GREP: Holkene med edderkoppspinn-mønster er gode å holde i og sitter dønn på styret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT&nbsp;GREP: Holkene med edderkoppspinn-mønster er gode å holde i og sitter dønn på styret.</div>            
    
    
    
</div><p>Noen av de andre syklene i testen fikk tydelige gnissemerker på rammen etter kun få timers bruk. </p><p>White-sykkelen er også satt opp med kvalitetskomponenter som vi er vant med fra voksensykler. Skruholkene er gode og sitter solid fast i styret. De beskytter også styret når sykkelstyret smeller i asfalten, med eller uten syklist på. Setet er godt polstret og har god bredde, uten at det kommer i veien for tråkket. Plastpedalene er store og ikke så skarpe som metallpedaler. De gir likevel godt grep mot skoene.  </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/white9-1/17782987-1-nor-NO/white9-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av White XC 240 lite" title="GODT&nbsp;TRÅKK: Store pedaler og passe kort krank gir trygt og solid tråkk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT&nbsp;TRÅKK: Store pedaler og passe kort krank gir trygt og solid tråkk.</div>            
    
    
    
</div><p>Barna som prøvde syklene rapportere at White-sykkelen føles veldig lett og er god å sykle på både på vei og i terrenget. Den ble raskt førstevalget når de bratteste kneikene i skogen skulle forseres, selv om det letteste giret ikke kan matche de to syklene fra Sport1 med <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-xeed-xc-r-jr-24' target='_self'>24</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-gekko-fast-24' target='_self'>27 gir</a>. White-sykkelen føles så robust og solid at selv den voksne testeksperten følte seg trygg nok til å øve på å hoppe med den i hagen. </p><p>White XC 240 Lite er en solid og velkonstruert barnesykkel med fine detaljer og kvaliteskomponenter. Den er lett og veldig funksjonell og er vårt førstevalg i denne testen til variert sykling. At den også er testens nest rimeligste gjør den til et trygt kjøp for årets sykkelsesong. <br>Sykkelen kommer også i en rød-oransje versjon som XXL kaller White XC 240 Lite Ane. </p>


Whites 24-tommers barnesykkel har flott ramme med smarte løsninger fra moderne voksensykler. Kraftige skivebremser, allsidige terrengdekk og godt sete forsterker kvalitetsfølelsen.

Test av White XC 240 Lite

Best i test: Dette er årets råeste barnesykkel

<p>Ofte er det mer lettvint å pakke i bag enn i ryggsekk eller koffert når du skal på tur.</p><p>Du kan få med deg mye i en reisebag. I tillegg er det lett å få tak i innholdet du trenger når du er ute på reise, den er lett håndterlig og kan stappes inn der det er plass.</p><a></a><h3>Hva kjennetegner en god duffelbag?</h3><p>Duffelbager, eller ekspedisjonsbager kommer i mange varianter, men har til felles at de bør tåle mye og romme mye.</p><p>I denne testen har vi prioritert de som kan fungere både som bag og som ryggsekk, og som har bærestropper som enten er avtakbare eller fastsydde.</p><p>Noen av bagene har bærestropper som lett klipses av og på, og som kan oppbevares i et eget rom på siden eller på lokket.</p><p>Dette betyr noe for eksempel når du må fly. Da slipper du å knyte opp løse tamper som henger og slenger, og for å unngå at bagen hekter seg fast her og der.</p><p>Alle bagene er i denne testen laget et solid gummiaktig syntetisk materiale, og de er ganske motstandsdyktige mot vann. De har kraftige glidelåser som gjør at du kan stappe dem helt fulle uten å være redd for at de skal revne. </p><a></a><h3>Hva er forskjellen på duffelbagger?</h3><p>Mange tror at duffelbagger er vanntette, men vær oppmerksom på at dette ikke gjelder for alle. Både sømmer, glidelås og bunn kan slippe noe vann.</p><p>To av bagene i denne testen er helt vanntette. De har også vanntette glidelåser. Så vanntette er de at du kan dytte dem foran deg på en badering på svømmetur.</p><p>De andre bagene vil i stor grad holde innholdet tørt på telt- eller kajakktur så lenge du ikke utsetter dem for langvarig våte forhold. </p><p>Bagene finnes i ulike størrelser, men hvert merke har noen løsninger som går igjen på deres modeller uavhengig av størrelse.</p><p>Noen har en toveis glidelås på midten i hele bagens lengde, mens andre har toveis glidelås som går rundt toppen av bagen på tre sider. Dette gjør det enklere å holde bagen åpen ved pakking og utpakking.</p><p>Bager med lyst innerstoff <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr' target='_self'>gjør det lettere å finne småting</a>, spesielt i litt dunkel belysning. </p><p>Bærekomforten avhenger i stor grad av hvordan du pakker innholdet i dem, og hva du har oppi. Bagene legger seg mot ryggen, og er i liten grad polstret ekstra i ryggstykket.</p><p>Du bør derfor pakke harde ting nederst i bagen og ha flate og myke ting øverst mot ryggen, spesielt hvis du planlegger å bære den langt. Vi har testet bærekomforten med samme innhold med 20 kilo bagasje. </p><p>Duffelbagen er et produkt vi forventer skal vare i mange år. I vår test har ikke hatt mulighet til å teste slitestyrke over tid, men vi har vurdert materialvalget med tanke på det.</p><p>Samtlige bagger kommer i flere størrelser, men konstruksjonen er lik. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Kriterier</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Vanntetthet </li>
<li>Bærekomfort</li>
<li>Praktiske løsninger</li>
</ul></div>
</div>


Kraftige duffelbager med skulderstropper som ryggsekk er supre på turer og reiser der du ikke skal bære langt. Vi har testet sju duffelbager som også fungerer som ryggsekk.

Test av duffelbager

<p>Vinteren 2021 brukte de 63 dager på å krysse Spitsbergen uten assistanse fra nord til sør.</p><p>Her deler de noen av høydepunktene fra den 1000 kilometer lange turen over Svalbards største øy.</p><p>2. februar: Avreise fra Longyearbyen.  </p><p>5. februar: Spor av dyr! </p><p>10. februar: Avreise fra Filchnerfonna. 30 grader og sterk, østlig vind, noe som medførte frostbitt, verst gikk det ut over Vinent sine tær. Ankomst Wijde-fjorden, som er den lengste fjorden på Svalbard. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210209_0004/17789011-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210209_0004-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="kryssing av spitsbergen vindent colliard Caroline cote"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>14. februar: De blir stående fast på Wijde-fjorden med problemer å komme lengre nord på grunn av lite is. I tillegg er det for lite snø rundt fjorden, som vil bli et problem med puklene. De beslutter å returnere til Filchner.  </p><p>15. februar: Vincent and Caroline prøver på nytt. De møter en isbjørn og går omtrent 100 meter fra dem. Etter omtrent ti kilometer setter de kursen mot Smuts-breen.   </p><div class="factboxwrap">
<h3>KRYSSING AV SPITSBERGEN</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vincent-colliard-og-caroline-cote/17789138-1-nor-NO/vincent-colliard-og-caroline-cote-crop980.jpg" width="980" height="745"  style="border: 0px;" alt="Vincent Colliard og Caroline côte"  />            
    
    
    
</div>
<p>Den franske eventyreren Vincent Colliard (35) har gjennomført flere ekspedisjoner, blant annet å krysse de 20 største isbreene i verden, som en del av Ice Legacy-prosjektet han har gående med Børge Ousland.  </p>
<p>Den kanadiske eventyreren Caroline Côte (34) er filmskaper og fotograf.</p>
<p><a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/vellykket-vinterekspedisjon-over-spitsbergen' target='_self'>Les mer om 2021-prosjektet</a>.</p>
</div>
</div><p>16. februar: De kan fortsette videre oppover en delvis fryst elv, og kommer omtrent 1000 meter opp ved Atomfjella.  </p><p>19. februar: Duoen får et glimt av sol for første gang så langt, når de er ved Åsgargfonna.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210417_0003/17789368-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210417_0003-crop980.jpg" width="884" height="499"  style="border: 0px;" alt="reinsdyr på svalbard"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>22. februar: Etter en solid etappe på 42 kilometer når de Verlegenhuken, nord på Spitsbergen. Herfra starter den første vinterkryssingen på Spitsbergen, fra nord til sør uten etterforsyninger. Målet er å nå sydspissen før 21. mars.    </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210225_0019/17789037-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210225_0019-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="kryssing av Spitsbergen vindent colliard Caroline cote"  />            
    
    
    
</div><p>15. mars: Det er -38° grader i teltet denne morgenen på Hamberg-breen. Fra fastlandet melder mentor Lars Ebbessen om varme luftstrømmer på vei. og eventyrerne beslutter å sette kursen mot sydspissen med det samme. </p><p> </p><p>18. mars: Kryssing av Ice Bay,  som består av 11 kilometer med pakkis. Det er varmt vær, og forunderlig stille når Vincent and Caroline krysser bukta. En front av tåke er på vei, og været forverrer seg mot slutten av dagen. Paret stopper for å gjøre leir, og får det travelt før forholdene blir mer krevende.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210216_0005/17789015-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210216_0005-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="kryssing av Spitsbergen vindent colliard Caroline cote"  />            
    
    
    
</div><p>19. mars: Denne natta våkner Caroline og innser at teltet er begravd i snø. Paret måker snø helt til det blir morgen. En kort blund på øyet i 50 minutter, de er utslitte, men likevel ikke så langt fra målet. Bare 40 kilometer fra sørspissen av Svalbard. Inni teltet er det omtrent null grader, nesten 40 graders forskjell sammenlignet med for bare tre dager siden. Det skaper noen utfordringer <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/slik-forebygger-du-forfrysning-og-frostskader' target='_blank'>med kondens, og de må passe på materialene slik at det ikke blir is når det fryser på</a>. Vanntette poser tok de ikke med. De to eventyrerne har ikke opplevd så ekstreme temperaturforskjeller før. De får på seg skiene igjen, og fortsetter videre. Føler seg som zombier.  De kan fortsetter 12 kilometer før været tvinger dem til å stoppe igjen.   </p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakke-som-staar/17789188-1-nor-NO/jakke-som-staar-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Norrøna jakke"  />            
    
    
    
</div><p>20. mars: «You guys should go early in the morning! It’s gonna get bad later!» De leser den korte meldingen fra bakkemannskapet hjemme, og skynder seg videre fra Sørkappfonna. Til tross for noen utfordringer med å få pakket teltet (stengene er helt nediset), må de gi alt for å komme seg til Sørneset. Det er siste vinterdag. Skyene kretser rundt fjelltoppene. Vinden er såpass kraftig at de sliter med å holde kursen oppover mot Matthias-breen. Med såpass kraftige vinder har de ingen sjanse til noe annet enn å gi seg. De justerer kursen, fortsatt med mål om å nå Sørneset. Utenfor Sørkapp danner det seg et massivt, truende skylag og havsprøyt med is sprer seg i vinden.  </p><p> </p><p>20. mars kl. 13.15: De klarte det! Etter 47 dager uten støtte og 27 dager etter å ha forlatt Verlegenhuken, har de nådd Sørneset og gjennomført den første kryssingen av Spitsbergen fra nord til sør. De deler posisjonen sin på GPS. </p><p>Været er fremdeles krevende, og de må vente fire dager på Sørkapp før  kan reise tilbake til nord.  </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote-isbjoern-rnspor/17789084-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote-isbjoern-rnspor-crop1280.jpg" width="990" height="743"  style="border: 0px;" alt="svalbard isbjørnspor" title="INGEN TVIL: Øya er habitat for nærmere 3500 isbjørner. Foto: Vincent Colliard&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>INGEN TVIL: Øya er habitat for nærmere 3500 isbjørner. Foto: Vincent Colliard&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>25. mars: En ny omvei! Til sin store overraskelse er isen i Isbukta helt ødelagt, og den er en dødelig felle uten tørrdrakter eller gummibåter. På slutten av denne dagen finner Caroline og Vincent seg selv i en delikat passasje kalt Isryggpasset mellom Austjøkulen og Øydebreen, mens de navigerer seg mellom seracene, isblokker. </p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210417_0002/17789364-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210417_0002-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="isblokk spitsbergen"  />            
    
    
    
</div><p>26. mars – 4. april: På grunn av de kraftige, farefulle vindene beveger de seg sakte. Omtrent 7 kilometer om dagen. Mangel på søvn, kalorier og energi gjør at de føler seg svake. Inn mot Longyearbyen opplever de 30m/s, og konkluderer: «We were bitten right to the end! We made it!»  </p><p> </p><p>5. april: Vincent and Caroline kan ha skiene på de siste 4 kilometerne. Hodet henger og de utveksler ikke så mange ord, men prøver å ta innover seg det de har gjort.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210301_0012/17789080-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-vincent-colliard-caroline-cote20210301_0012-crop1280.jpg" width="990" height="743"  style="border: 0px;" alt="kryssing av Spitsbergen svalbardt vincent colliard Caroline cote"  />            
    
    
    
</div><p>10. april: <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/boerge-ousland/boerge-ousland-det-er-som-aa-vaere-paa-dag-1-paa-jorda' target='_blank'>Eventyrer Børge Ousland</a> møter de sine venner <a href='https://utemagasinet.no/ekspedisjon/vellykket-vinterekspedisjon-over-spitsbergen' target='_self'>for å gratulere med vellykket gjennomføring</a>.    </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-spitsbergen-kart/17789092-1-nor-NO/kryssing-av-spitsbergen-kart-crop660.png" width="660" height="436"  style="border: 0px;" alt="kryssing av spitsbergen ekspedisjon"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>EKSPEDISJON</h3>
<div class="factbox">
<p>HVA: Spitsbergen fra nord til sør, med start og mål i Longyearbyen.  </p>
<p>NÅR: 2. februar – 5. april 2021</p>
<p>DISTANSE: 1000 km (unsupported, altså ikke lov med andre hjelpemidler enn det som er medbrakt) </p>
</div>
</div>


Eventyrerne Vincent Colliard og Caroline Côté brukte to vintermåneder på å krysse Spitsbergen med ski. En tur på 1000 kilometer, 63 dager og uten etterforsyninger. 

Vellykket kryssing av Spitsbergen – se bildene! 

Løpesko med karbonplate i sålen har gitt raskere maratontider og et skred av verdensrekorder og personlige rekorder de siste årene. Hva gjør de nye superskoene raskere enn vanlige løpesko?

Derfor løper du fortere med karbonsko	

<p>Nasjonale turiststier er en tilskuddsordning for turstier som har store opplevelseskvaliteter. Felles for stiene er at de har svært mange besøkende der en betydelig andel i et normalår er internasjonale gjester.</p><p>Blant de som får penger i år finner vi turmål som Preikestolen, Trolltunga og Besseggen, men også stier som ikke har fått støtte tidligere.</p><p>Pengene skal gå blant annet til utbedring av stier, utfordringer knyttet til toalett, søppel og informasjon, samt sårbarhetsanalyse og annet arbeid med besøksforvaltning.</p><p>I noen områder vil også støtten gå til fjellvakttjeneste og vertskap i sommersesongen.</p><p>Det er sentralt i ordningen at det ikke skal legges til rette for mer utbygging i naturområder enn det som er nødvendig for <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/plikt-gaar-foran-rett' target='_self'>å tilrettelegge for høye besøkstall</a>.</p><p>Det er foreløpig tre stier som er autoriserte som <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nasjonale-turiststier' target='_self'>Nasjonal turiststi</a>: Fosseråsa i Geiranger, og Preikestolen og Kjerag som begge ligger langs Lysefjorden i Rogaland.</p><p>– Vi er glade for at stadig flere ønsker å jobbe med besøksforvaltning i sine områder. Besøksforvalting er et viktig verktøy for å tilrettelegge slik at man kan styre og håndtere besøket på en god måte, ivareta natur- og kulturverdiene og samtidig legge til rette for bred verdiskaping i lokalsamfunnene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.</p><p>Selv om utenlandske gjester uteble sist sommer som følge av pandemien, var det mange nordmenn <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>som dro på fjelltur</a>. </p><p>– Mange nye turmål har opplevd en betydelig økning i antall besøkende, noe som aktualiserer viktigheten av god besøksforvaltning, sier Hambro.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bondhusvatnet/17788031-1-nor-NO/bondhusvatnet-crop1280.jpg" width="1280" height="719"  style="border: 0px;" alt="bondhusvatnet" title="BONDHUSVATNET: Bondhusdalen er en av turiststiene som mottar tilskudd for første gang. Foto: Sondre Forsell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BONDHUSVATNET: Bondhusdalen er en av turiststiene som mottar tilskudd for første gang. Foto: Sondre Forsell</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Prosjektene som har fått støtte:</h3><ul>
<li>Aurlandsdalen (Aurland, Vestland): 90 000 kroner</li>
<li>Besseggen (Vågå, Innlandet): 200 000 kroner</li>
<li>Bondhusdalen (Vestland): 550 000 kroner</li>
<li>Dronningruta (Øksnes, Nordland): 250 000 kroner</li>
<li>Dronningstien (Ullensvang, Vestland): 100 000 kroner</li>
<li>Engabreen, Svartisen (Meløy, Nordland): 400 000 kroner</li>
<li>Fosseråsa, Geiranger (Stranda, Møre og Romsdal): 1 500 000 kroner</li>
<li>Gaustatoppen (Tinn, Vestfold og Telemark): 850 000 kroner</li>
<li>Kjerag (Sandnes, Rogaland): 1 500 000 kroner</li>
<li>Kongevegen (Lærdal, Vestland): 100 000 kroner</li>
<li>Kvalvika - Ryten (Flakstad, Nordland): 106 000 kroner</li>
<li>Preikestolen (Strand, Rogaland): 2 100 000 kroner</li>
<li>Romsdalseggen (Rauma, Møre og Romsdal): 250 000 kroner</li>
<li>Rødøyløva (Rødøy, Nordland): 450 000 kroner</li>
<li>Segla (Senja, Troms og Finnmark): 450 000 kroner</li>
<li>Trolltunga (Ullensvang, Vestland): 1 000 000 kroner</li>
</ul>


16 norske turmål har fått støtte i 2021 til prosjekter som skal ivareta natur og kulturkvaliteter.

Nasjonale turiststier får 10 millioner kroner

<p>Osprey sin Poco-serie har vært populær blant mange norske småbarnsfamilier. </p><p>UTE-redaksjonen har tidligere testet Osprey Poco Premium. Denne gangen fikk vi tilsendt Osprey Poco Plus Child Carrier, som er helt ny i 2020.</p><p>Osprey Poco Plus Child Carrier har godt polstrete skulderstropper og hoftebelte, selv om formen på skulderstroppene kan oppleves som om den krangler litt med bysten, selv etter justering av bryststropp i høyden. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/baeremeiser/' target='_self'>Bæremeisen</a> har grei, trinnløs innstilling av rygglengde, men det er litt knotete å se hva man driver med inn bak mesh-ryggen. </p><p>Ryggplata er i behagelig mesh som former seg etter ryggen, men vi skulle ønske at toppunktet på ryggstroppene satt høyere for å gi lange rygger enda litt plass. </p><p>Det at hele konstruksjonen føles veldig stabil er et pluss, men det gir samtidig et minus fordi man ikke kan kompaktere sittekammer rundt barnet. Dette gjør at du ikke kan kontrollere at barnets vekt kommer tettest mulig inn mot din rygg. </p><a></a><h3>Praktiske løsninger </h3><p>Det meste på denne meisen virker godt designet, og det merkes i detaljer som at til og med håndtakene for å løfte meisen opp er godt gjennomtenkt. </p><p>Bagasjeplassen i denne meisen er uten sidestykke!Med denne meisen kan bæreren i tillegg til å frakte barnet få med seg rimelig mye bagasje – noe som er nyttig om man bare er én voksen på dagstur, eller skal hjelpe med familiens telttur-bagasje.  </p><p>Bagasjen fordeles i hovedsak mellom et stort rom bak ryggen til barnet og et stort rom under barnet.</p><p>På tidlige modeller har rommet bak ryggen til barnet vært en avtakbar, liten ryggsekk med gode stropper, og vi vet ikke hvorfor denne løsningen nå er droppet. Uansett, skal man skal en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/baeremeiser/test-av-baeremeiser-2020' target='_self'>liten tur i skogen uten bæremeisen</a>, så er den ikke en stor ulempe å ha med.  </p><p>Når det overraskende romslige rommet under barnet er fullastet, kan man ikke klappe inn bøylen. Det er likevel ikke et stort problem.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/osprey-baeremeis/17788027-1-nor-NO/osprey-baeremeis-crop980.jpg" width="980" height="976"  style="border: 0px;" alt="Osprey Bæremeis" title="BÆREMEIS: Testvinner fra Osprey." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÆREMEIS: Testvinner fra Osprey.</div>            
    
    
    
</div><p>Denne meisen framstår som testens best i stående posisjon. </p><p>I tillegg til de store lommene, finner du en hel del praktiske smålommer, som kan nås mens du går. Det er lettvint når du skal ha tak i ting underveis, som en smokk, bamse, kongler e.l.</p><p>På sidene for drikkeflaske, som man kan nå selv med meisen på ryggen.  </p><p>I tillegg finnes en smart stappelomme på den ene skulderstroppen for småsaker som f.eks smokk, og selv om vi gjerne skulle sett at lommene på hoftebeltet var litt lettere å få en smarttelefon nedi, er det mulig.  </p><p>Den ene lommen inneholder også et lite speil - smart for å sjekke hvordan barnet bak der har det. Det finnes også oppheng og mulighet for drikkeblære/slange.  </p><a></a><h3>Barnets komfort  </h3><p>En fin detalj med sittekammeret, er at man kan regulere høyden barnet sitter i mens barnet sitter oppi.</p><p>Det er svært praktisk dersom barnet har sovnet, og du vil ha det dypere ned i meisen.</p><p>Sist vi testet <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/topptursekker/test-av-osprey-hikelite-26' target='_self'>Osprey</a>-meisen, erfarte vi at barnet seig ned i meisen underveis, men dette virker det som Osprey nå har funnet en løsning på. </p><p>Reguleringen er veldig enkel, og gir god nok variasjon i mulige sittehøyder. </p><p>Fotstropper, polstring rundt barnet i sittekammeret og barnets sele har alle gode løsninger.</p><p>Det å ta av og på selen gjøres enkelt bak barnets rygg, men konstruksjonen av frontpartiet til selene kan muligens være litt trangt dersom barnet er stort og har mye klær på. </p><p>Solskjerm-løsningen på denne meisen er suveren. Den hentes ut bak en glidelås bak barnet, som når den er festet med sine to klips, er både stabil, romslig og gir veldig god skjerming mot vær og vind.</p><p>Smart bruk av mesh gjør likevel at barnet kan se gjennom solskjermen.  </p><p>Regntrekk følger med som standard, og gjør at barnet veldig godt beskyttet mot vind og vær. Uten regntrekk er Osprey Poco Plus Child Carrier den letteste meisen i denne testen. </p>


Osprey Poco Plus Child Carrier er en gjennomtenkt bæremeis, som har god plass til bagasje. 

Test av Osprey Poco Plus Child Carrier 

Testvinner: Her er den beste bæremeisen

<p>Svenske Thule er mest kjent for skibokser og multisportvogner, men de har også sekker i en rekke varianter og størrelser for aktive friluftsfolk.</p><p>Thule Versant 50 L sitt bæresystem er identisk med herremodellen; solid polstring i ryggen, men uten roterende hoftebelte, som ofte er en fordel i ulendt terreng.</p><p> </p><p>Sekken er inndelt med flere rom, og en u-formet glidelås-tilgang i fronten, som gir inngang til alt innholdet på samme måte som en koffert.</p><p>Det er et eget rom med glidelås nederst for sovepose eller annet, og romslige hoftelommer på begge sider av sekken. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ryggsekker-50-65-liter-thule-versant-rygg/17799462-1-nor-NO/test-av-ryggsekker-50-65-liter-thule-versant-rygg-crop980.jpg" width="949" height="1429"  style="border: 0px;" alt="Thule Versant 50 L dame"  />            
    
    
    
</div><p>Topplokket kan gjøres om til skulderveske (sekk), med bruksanvisning på innsiden av topplokket, og en snølås som dekker sekken uten topplokk. </p><p>Sekken er videre utstyrt med sidelommer og festeløsninger for isøks eller gåstaver. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-thule-versant-damesekk/17800863-1-nor-NO/test-av-thule-versant-damesekk-crop980.jpg" width="980" height="505"  style="border: 0px;" alt="test av Thule Versant dame"  />            
    
    
    
</div><p>Thule Versant har de klassiske detaljene på plass, og framstår som en et trygt og prisgunstig valg med mange gjennomtenkte løsninger. </p><p>Vi får greit plass til standard-kitet vårt i denne sekken, som volummessig er av de mindre sekkene i denne testrunden, men vi ville nok vurdert å gå opp en størrelsesklasse om vi også skulle hatt plass til for eksempel mat for flere dager.  </p><p>Sekken er god å bære, og minner om <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-lowe-alpine-cholatse-50-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Lowe Alpine Cholatse</a> og <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-osprey-ariel-55-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Osprey Ariel</a> i framtoningen. </p>


Thule Versant 50 L er en gjennomtenkt tursekk for damer. Den har solid bæresystem og flere praktiske løsninger for fotturer og overnattingsturer.  

Test av Thule Versant 50 L ryggsekk (dame)  

<p>Ryggsekk-giganten Osprey har et enormt utvalg av ulike ryggsekker i ulike størrelsesklasser.</p><p>Osprey Aether er en videreutvikling av den populære storsekken Osprey Xenit, og er beregnet på ukesturer eller helgeturer når du trenger å ha med deg en del utstyr.  </p><p>Bæresystemet på Osprey Aether er basert på Osprey sitt egenpatenterte ryggsystem og hoftebelte. Ryggpanelet er polstret og har fjærnettingsområde i korsryggen, som støtter og avlaster ryggen. </p><p>Sekken har flere tilgangspunkter, inkludert en J-formet glidelås-inngang i front inn til hovedrommet på sekken. Den er utstyrt med et eget soveposerom med vid glidelåsåpning nederst og innvendige skiller. Topplokket har flere lommer og er avtakbart.   </p><p>Andre finesser er integrert regntrekk, festepunkt for vandrestaver, isøksfester, kompresjonsreimer og flere tilgangspunkter gjør det mulig å bære utstyret slik du vil.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-aether-plus-60-detalj/17799189-1-nor-NO/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-aether-plus-60-detalj-crop980.jpg" width="949" height="1429"  style="border: 0px;" alt="osprey aether 60 l"  />            
    
    
    
</div><p>Kapasiteten til Aether AG 60 er stor, og framstår blant de romsligste i testen, som gjør det mulig å enkelt bære mye utstyr på lengre turer. </p><p>Det var ingen problemer å få plass til standard-kitet vårt, og enda hadde vi litt plass til overs. Det er også lett å få tilgang til innholdet i sekken.  </p><p>Aether kan oppleves som litt trang å pakke, særlig mot slutten på grunn av en avstivet bøyle nær toppen. Noe stort problem er det imidlertid ikke. Sekken har ok lommer på hoftebeltet, og mange rom og lommer å pakke i.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-close/17799193-1-nor-NO/test-av-ryggsekker-50-65-liter-osprey-close-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="osprey aether 60 l"  />            
    
    
    
</div><p>Alt i alt en romslig, solid og prisgunstig tursekk for herrer. Dameversjonen av denne sekken blir <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-osprey-ariel-55-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Osprey Ariel</a>.  </p>


Osprey Aether er en anvendelig og god ryggsekk som har rom til det mest vesentlige når du skal på tur over flere dager. 

Test av Osprey Aether 60 L ryggsekk (herre)

<p>Fjällräven har mange tursekker i ulike størrelser og varianter. Keb-serien er beregnet på de lettere turene og med mer tekniske finesser.</p><p>Fjällräven Keb 52 L kommer i både herre- og dameversjon, vi har testet herremodellen. På Keb-sekken har Fjällräven benyttet sitt egenpatenterte G-1000 Heavy Duty Eco-materiale, i resirkulert polyester og økologisk bomull. Bunn og sider er forsterket i vanntett, resirkulert nylon (Bergshell).  </p><p>Karakteristisk for Fjällräven-sekkene er rammeverk i tre. Bruk av trerammer reduserer visstnok Co2-utslippet til Fjällräven med 90 prosent. Trespilene kan enkelt skiftes ut, som en del av miljøprofilen til Fjällräven. </p><p>Bæresystemet er enkelt å justere til ønsket lengde. Hoftebeltet har lommer på begge sider. I tillegg til hovedrom, har sekken inngang nedenfra. Den har flere små og praktiske lommer plasser på ulike steder. Det er lett å komme til sidelommene uten at man trenger å ta sekken av. </p><p>Topplokket har to atskilte lommer.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-fjaellraeven-keb-52-detalj/17800867-1-nor-NO/test-av-fjaellraeven-keb-52-detalj-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="test av fjellreven keb 52"  />            
    
    
    
</div><p>Fjällräven Keb 52 er en av de minste sekkene i denne testen når det kommer til plass og volum. Derfor kan den oppleves litt trang å pakke sammenlignet med for eksempel <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-osprey-aether-60-l-ryggsekk-herre' target='_self'>Osprey Ariel</a> og <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-lowe-alpine-cholatse-50-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Lowe Alpine</a> sine løsninger. </p><p>Vi får nesten plass til hele standardkitet, men har da lite plass igjen til for eksempel mat og annet, sammenlignet med for eksempel <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-exped-thunder-50-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Exped Thunder,</a> som også er en 50-literssekk. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-fjaellraeven-keb-52-rygg/17800895-1-nor-NO/test-av-fjaellraeven-keb-52-rygg-crop980.jpg" width="911" height="1041"  style="border: 0px;" alt="test av fjellreven keb 52"  />            
    
    
    
</div><p>Til gjengjeld er Keb 52 svært god å bære, og sekken fordeler vekten på en måte som avlaster ryggen godt. Det er kun plassbegrensninger som gjør at denne sekken ikke får høyere totalscore i denne sammenlignende testen.</p><p>I forhold til for eksempel <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/tursekker/test-av-fjaellraeven-kajka-55-l-ryggsekk-dame' target='_self'>Fjällräven Kajka</a> som har plass til nærmest alt, og som også er med i denne testen, er Keb en mer minimalistisk og lettere sekk.  </p><p>Hvis du skal på turer der du uansett ikke trenger plass til telt og turkjøkken, men er en erfaren vandrer på jakt etter en lett og god sekk å bære, så vil Fjällräven Keb 52 være et godt alternativ.</p><p>Denne modellen kommer for øvrig også i 72-liter som både herre- og dame-sekk.  </p>


Fjellreven Keb er en slank og god sekk å gå med, og en tursekk som egner seg når du ikke trenger å bære så mye. 

Test av Fjällräven Keb 52 L ryggsekk (herre) 

Sekker, pulsklokker, hodelykter, terrengløpesko, sykler, soveposer, regnjakker og turstekepanner er bare noe av det Fri Flyt-magasinene har testet i løpet av året. Her får du en samlet oversikt over alle testvinnere. 

Hvert år tester redaksjonen friluftsutstyr i en rekke kategorier. Vi har samlet testvinnerne.

Best i test

Her er testvinnerne 

<p>Sko benyttes av folk over hele verden, og hele skoindustrien står for nesten to prosent av verdens totale karbondioksidutslipp.</p><p>En sko-modell kan inneholde over 50 ulike komponenter og materialer, noe som kan gjøre det krevende å finne fram til mer bærekraftige alternativer for bransjen enn standardmateriale. </p><p>Icebug har vært mest kjent for å lage løpesko og fritidssko med pigger, men de har også en ganske offensiv bærekraftprofil når de lager funksjonelle sko for gåturer, vandring og løping. </p><p>Utgangspunktet deres er ganske enkelt: «Du redder ikke verden med å kjøpe sko fra Icebug, eller noen andre. Men hvis du virkelig trenger et par sko, gjør vi det vi kan for å begrense skadene på miljøet.»</p><p><strong>Klima-dokumenterer skoene </strong><strong> </strong></p><p>Våren 2021 lanserer de et system som vil synliggjøre hele klimaavtrykket for alle sine sko for kunder og konkurrenter. «Follow the Footprints» starter i Icebug sin egen butikk og hos noen utvalgte forhandlere. Til høsten rulles det ut overalt. En QR-kode vil også finnes på hver skoeske og på hver sko. Kunden trenger bare å skanne koden og ser med en gang hvor stort CO<sub>2</sub>-avtrykket er.  </p><p>Ved alle skoene på Icebugs nettside finnes det en klikkbar lenke som leder til en fast side hos en tredjepart, TrusTrace. </p><p>Er virkelig Icebug noe bedre og mer klimavennlig alternativ?  </p><p>Dette har Icebug jobbet grundig med å prøve å finne ut av. Ved sammenligning av Icebug sine sommersko, som har en stor andel miljøtilpassete materialer og vanlige sko med standardmaterialer, hevder de at materialvalget i gjennomsnitt gir 22 prosent lavere klimapåvirkning (veksler mellom 11-64 prosent).</p><p>Ved å måle hele skoen (inkludert produksjon og transport etc), så er forskjellen 10 prosent lavere (5-28 prosent for de ulike modellene).</p><div class="factboxwrap">
<h3>BÆREKRAFT</h3>
<div class="factbox">
<p>Icebug har anstrengt seg for å redusere sine utslipp minst på linje med Parisavtalens 1,5 graders mål. Deretter kompenseres det med 200 prosent i sertifiserte prosjekter som reduserer utslipp. </p>
<p>Ved å gjøre det slik, får ikke Icebug bare status som klimanøytral, men ved å ansvar for mer enn egne utslipp. </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/icebug-eide/17784386-1-nor-NO/icebug-eide-crop1280.png" width="1280" height="686"  style="border: 0px;" alt="icebug eide" title="ULL-SNEAKERS: Icebug Eide Woolpower RB9X ble laget i et opplag på 200 skopar, og de ble utsolgt med en gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ULL-SNEAKERS: Icebug Eide Woolpower RB9X ble laget i et opplag på 200 skopar, og de ble utsolgt med en gang.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Viser innholdsfortegnelsen på skoene</h4><p>Ved å vise innholdsfortegnelsen på skoene, kan bevisste kunder få vite hva som er inni skoen. </p><p>Av all polyester som Icebug bruker våren 2021, er 91 prosent resirkulert. </p><p>I mellom og innersålen benytter Icebug seg av en andel bloom-foam, et skummateriale med egenskaper som likner på «normal» etylenvinylacetat (EVA),som er det vanligste materialet i mellom- og innersåler med demping, svikt og komfort.</p><p>Bloom-foam består av skadelige alger som er hentet opp fra gjengrodde sjøer. Gjennom å filtrere bort giftig algeoppblomstring, pumpes det rene vannet tilbake.</p><p>– Vi måler det som vi og andre skoprodusenter har som største miljøpåvirkning: Utslipp av karbondioksid og bruk av ikke-fornybare kilder. Først og fremst olje som råmaterialer. Gjennomsiktighet er den beste måten å skape troverdighet på. Det gjør man jo i mange andre bransjer, så hvorfor ikke gjøre det med sko også, sier David Ekelund, med utfordring til verdens sportssko-giganter. </p><p>Sneakers-merket Allbirds var i fjor det aller første skomerket som publiserte klimaavtrykket for alle sine skomodeller. Ullsneakeren Icebug Eide ligger ganske nær denne.  </p><p>Under målingene oppdaget Icebug at avtrykket kunne justeres ytterligere ned ved å benytte biomasse i mellomsålen. Ved å bruke ved å bruke resirkulert ull i overdelen klarte Icebug å redusere utslippene av karbondioksid i produksjonen.  </p><p>Svenskene har latt seg inspirere av aktører som Patagonia, Nudie og Asket når det gjelder gjennomsiktighet. </p><p>På Icebug sine såkalte outdoor-sko, tursko og løpesko finnes det ifølge Icebug ikke noe fornuftig å sammenlikne med som er ferskere enn fra 2012.  </p><p>– Ser vi på de få tallene som finnes, så gir en løpesko fra Icebug – en OutRun RB9X med 9 kg CO2e omtrent 35 prosent lavere utslipp enn sko fra andre produsenter som viser sine utslipp. Men det blir høyst spekulativt og vi håper at det kommer flere underlag fra ulike skoprodusenter, sier Maria Münther, som er bærekraftansvarlig i Icebug.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/icebug-baerekraft/17784432-1-nor-NO/icebug-baerekraft-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Icebug-bærekraft"  />            
    
    
    
</div><p>– Det åpenbare er at bevisste kunder kan få mer kunnskap, og sammenlikne klimaavtrykkene til våre produkter med andre merker, og at det kan flytte frem grensen for hvor lavt klimaavtrykket kan bli for et par sko, legger hun til.  </p><p>– Den andre funksjonen er kanskje enda viktigere, og den er for våre kollegaer i skobransjen. De siste fem årene har vi lagt ned utrolig mye arbeide med å identifisere og utvikle de materialer og prosesser som har lavest klimaavtrykk, og nå deler vi den kunnskapen med andre. Vi byr enkelt og greit på en gavepakke for kraftig reduserte utslipp. Bærekraftgevinstene blir størst nå de oppskaleres, og vi deler med oss av vår kunnskap i håp om at det skal gi maksimal effekt for bransjen, samfunnet og omgivelsene, sier hun.   </p><div class="factboxwrap">
<h3>ICEBUG</h3>
<div class="factbox">
<p>Hovedkontor: Jonsered, Sverige</p>
<p>Etablert: 2001</p>
<p>Antall ansatte: 11-19</p>
<p>Driftsinntekter: 181 407</p>
<p>Produksjon: Vietnam, Kambodsja og Kina og Jonsered i Sverige.  </p>
<p>Icebug er medlem av Fair Wear Foundation, som gir en uavhengig revisjon av at produktene er produsert under rettferdige forhold.  </p>
</div>
</div>


Svenske Icebug lager sko av gammelt fiskegarn og alger fra gjengrodde sjøer. Flere produsenter introduserer helt nye materialer for å gjøre skoene bærekraftige. 

Flere produsenter introduserer helt nye materialer for å gjøre skoene bærekraftige. 

Nå får du vite hva Icebug lager skoene av 

Icebug stepper opp bærekraft-gamet  

<p>Alfa skriver i pressemeldingen om de nye Cecilie-skoene at ambisjonen har vært å lage tidenes fritidssko til kvinner, intet mindre.</p><p>Skoene kommer i to versjoner Cecilie + GTX og Cecilie Low GTX. </p><p>Den førstnevnte er en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellsko/utes-store-fjellskoguide' target='_self'>høyere fjellsko</a> med en ekstra beskyttende sokk oppover ankelen, mens sistnevnte er en <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko' target='_self'>lavere tursko</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_vb04863_1/17784148-1-nor-NO/_vb04863_1-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Alfa Cecilie-sko" title="FØLING&nbsp;I&nbsp;FJÆRA: Cecilie Skog har vært med å utvikle Alfas nye Cecilie-sko." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØLING&nbsp;I&nbsp;FJÆRA: Cecilie Skog har vært med å utvikle Alfas nye Cecilie-sko.</div>            
    
    
    
</div><p>Begge har et utseende som skiller seg litt fra andre <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellsko' target='_self'>tursko</a> på markedet og Alfa skriver da også at skoene er laget for å passe både til <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turbukser/gode-turbukser-til-sommmerens-fjellturer' target='_self'>turbukser</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turbukser/testet-fjellreven-abisko-trekking-tights' target='_self'>tights</a> og «ikke minst sommerkjolen.»</p><p>– <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/cecilie-skog/cecile-skog-eventyrdronningen' target='_self'>Cecilie Skog</a> sitter på en unik kompetanse, og vet hva hun ønsker av en sko som kan brukes i naturen. Den skal være <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellsko/saa-mye-krefter-sparer-du-paa-lette-fjellsko' target='_self'>lett</a>, funksjonell og komfortabel. Designprosessen har vært utrolig spennende! Cecilie-modellen er trendy fritidssko som er funksjonelle og flott, skriver Ingrid Branth, som er designer i Alfa i pressemeldingen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_vb05299-1_1/17784170-1-nor-NO/_vb05299-1_1-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Alfa Cecilie-sko" title="TIL&nbsp;TIGHTS: Skoene skal passe like fint til turbukse, tights og sommerkjole." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIL&nbsp;TIGHTS: Skoene skal passe like fint til turbukse, tights og sommerkjole.</div>            
    
    
    
</div><p>Cecilie Skog sier selv om skoene hun har vært med på å utvikle:</p><blockquote><p>– Dette prosjektet har vært utrolig gøy og jeg føler virkelig jeg har laget tidenes fritidssko til kvinner! Modellene møter alle kravene jeg har til en tursko. De funker uansett terreng, og jeg synes de er så fine at jeg like gjerne bruker dem i byen som i skogen.</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/cecilie-low/17784174-1-nor-NO/cecilie-low-crop980.jpg" width="1080" height="1080"  style="border: 0px;" alt="Alfa cecilie Low" title="LAV&nbsp;MODELL: Alfa Cecilie Low GTX er en lav tursko med Vibram-såle." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LAV&nbsp;MODELL: Alfa Cecilie Low GTX er en lav tursko med Vibram-såle.</div>            
    
    
    
</div><p>Skoen Cecilie + har Goretex-membran kombinert med en slitesterkt yttertekstil. Dette skal gjøre skoene både vanntette og pustende. Sålen er Vibrams Grip Trail som også brukes av flere andre turskoprodusenter. Skoen har også myk mellomsåle med det støtdempende EVA-materialet vi kjenner fra <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesko' target='_self'>joggesko</a>. </p><p>Den halvhøye Cecilie+-skoen er oppgitt av Alfa å veie 305 gram i størrelse 38. Skaftehøyden skal være 11 centimeter. </p><p>Den lave Cecilie Low-modellen har også den Goretex-membran, EVA mellomsåle og Vibram Grip Trail yttersåle. Skoen er lav over ankelen men har samtidig en elastisk sokk øverst som skal forhindre at lyng og annet bøss kommer inn i skoen. </p><p>Cecilie Low er oppgitt å veie 300 gram i størrelse 38. </p><p>Begge skomodellene kommer kun i kvinnestørrelser fra 36 til 42. </p><p>Cecilie + GTX koster 2399 kroner</p><p>Cecilie Low GTX koster 2299 kroner. </p>


Den norske skoprodusenten Alfa og klatre- og turpersonligheten Cecilie Skog har gått sammen om å utvikle en ssko som skal kombinere funksjon i skog og fjell med hverdagsvennlig stil. 

Alfa og Cecilie Skog lanserer byvennlige tursko

<p>Enten sykkelen skal brukes til skolen, fotballtreningen eller til tur og trening i skogen, bør barnesykler være robuste, lette og lettsyklede. De bør være enkle å bruke så syklisten kan konsentrere seg om trafikken og syklingen, og de bør være enkle å reparere og justere for foreldre som ikke har masse erfaring som sykkelmekanikere. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6979/17782589-1-nor-NO/img_6979-crop980.jpg" width="1280" height="577"  style="border: 0px;" alt="Barnesykkeltest 2021" title="TIL&nbsp;LEK&nbsp;OG&nbsp;TRANSPORT: Barnesykler med 24-tommers hjul passer barn mellom 8 og 12 år." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIL&nbsp;LEK&nbsp;OG&nbsp;TRANSPORT: Barnesykler med 24-tommers hjul passer barn mellom 8 og 12 år.</div>            
    
    
    
</div><p>I denne testen har vi testet seks sykler fra kjente produsenter som Frog, White, Diamant, Gekko og flere. 24-tommer er gjerne hjulstørrelsen på sykler som passer barn mellom 120 og 140 centimeter, eller er mellom 8 og 12 år.</p><p>Vi har tidligere <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-juniorsykler' target='_self'>testet 12 sykler i samme kategori.</a> </p><a></a><h3>Hva koster en god barnesykkel?</h3><p>Syklene i denne testen koster mindre enn 6000 kroner. Som kjøper av barnesykler kan det være verdt å betale for god kvalitet, samtidig er det verdt å tenke på at sykkelen kan selges videre på bruktmarkedet for en OK sum, hvis den blir godt tatt vare på. </p><p>Ønsker du å utvide budsjettet noe, kan du <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/de-beste-barnesyklene-i-2021-til-under-7000-kroner' target='_self'>lese om sykler som koster opptil 7000 kroner her</a>. </p><p>En god sykkel kan fort utgjøre forskjellen mellom entusiastisk sykkelglede og enda flere timer med Minecraft på Ipaden.</p><p>Har du barn som er lavere enn 125 centimeter kan du lese vår <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-barnesykler' target='_self'>test av sykler med 20-tommers hjul.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2021-04-14-18.39.32/17782627-1-nor-NO/2021-04-14-18.39.32-crop980.jpg" width="1280" height="848"  style="border: 0px;" alt="Barnesykkeltest 2021" title="SYKKELTESTING: Sivert (10) tester utforegenskapene til Gekko, mens resten av testgruppa diskuterer. Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYKKELTESTING: Sivert (10) tester utforegenskapene til Gekko, mens resten av testgruppa diskuterer. Foto: Erlend Sande</div>            
    
    
    
</div><p>Sykkelprodusentene har de siste årene fokusert mer på å tilby gode barnesykler som ikke veier alt for mye, og som er tilpasset barns kropper og fysiologi. Det er ikke kjempestor forskjell på vekt på syklene i denne testen. Det er større forskjell på hvilke grep som er gjort når det kommer til lengde på krankarmer, antall gir og hvor godt gir- og bremsehendlene passer til små hender. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6869/17782631-1-nor-NO/img_6869-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="Barnesykkeltest 2021" title="GOD&nbsp;FART: Harriet (8) på White får opp farten på fin grusvei. Foto: Øyvind Aas" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD&nbsp;FART: Harriet (8) på White får opp farten på fin grusvei. Foto: Øyvind Aas</div>            
    
    
    
</div><p>To av syklene, <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-diamant-ultra-24-disc' target='_self'>Diamant</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-white-xc-240-lite' target='_self'>White</a> har hydrauliske skivebremser. Dette gir trygg og forutsigbar bremsing. I tillegg er skivebremser tilnærmet vedlikeholdsfrie, og krever veldig lite justering etter hvert som bremseklossene blir slitt. Under normal bruk vil hydrauliske skivebremser kunne være vedlikeholdsfrie i minst et år. Vaierstyrte felgbremser må justeres etter hvert som bremseklossene blir slitt. Det er også vanligere at disse slås ut av stilling og må justeres noen ganger i løpet av et år. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/diagram-med-ma-l/17782611-1-nor-NO/diagram-med-ma-l-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Sykkelmål" title="VIKTIGE&nbsp;MÅL: Vi har målt AkselAvstand, KrankHøyde, KrankLengde og avstanden fra Sete til Stem med setet 50 cm over krankakslingen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIKTIGE&nbsp;MÅL: Vi har målt AkselAvstand, KrankHøyde, KrankLengde og avstanden fra Sete til Stem med setet 50 cm over krankakslingen.</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-frog-622' target='_self'>Frog-sykkelen</a> kommer ferdig satt opp skjermer. Den er likevel testens letteste sykkel. Skjermer er så klart fint når det sykles til og fra på våte og sølete veier. De kan bli litt skranglete og de vil gjøre det litt mer krevende å bruke kraftige terrengdekk. Sliter du med å få barnet til å bruke regnbukse på vei til skolen, kan skjermer beskytte mot våt buksebak. </p><p>Sykkelen fra <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-superior-xc-24-jr' target='_self'>Superior</a> er eneste i testen med dempergaffel. Denne legger på noe vekt og er mer utsatt for slitasje enn en stiv gaffel. Er barnet opptatt av å sykle på stier med røtter og steiner, så kan dempergaffelen ha sin funksjon. Noen vil så klart også synes det ser tøft ut med en slik gaffel på sykkelen. </p><p>Syklene fra <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-gekko-fast-24' target='_self'>Gekko</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-xeed-xc-r-jr-24' target='_self'>Xeed</a> er de eneste i testen med tre tannhjul på kranken. Alle de andre syklene i testen har ett enkelt drev på kranken og kun gir i bakhjulet, og dermed også kun girspaker- eller vrider på høyre side av styret. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko10-1/17782615-1-nor-NO/gekko10-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="TRIPPELKRANK" title="MANGE&nbsp;GIR: Gekko-sykkelen kommer med trippel-krank og ni-delt kassett." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MANGE&nbsp;GIR: Gekko-sykkelen kommer med trippel-krank og ni-delt kassett.</div>            
    
    
    
</div><p>Ett tannhjul i kranken er forlengst blitt den foretrukne løsningen på terrengsykler for voksne. Da kombineres det ene tannhjulet gjerne med 11 eller 12-tannhjul i kassetten, slik at sykkelen får 11-12 gir med stort spenn. Akkurat som for oss voksne er det lettere for barn å forholde til seg færre gir og kun girspaker på en side av styret. Vi skulle aller helst ha ønsket at også barnesyklene ble utstyrt med kassetter med større spenn mellom tyngste og letteste gir, og gjerne 10,11 eller 12 gir, snarere enn de 7-8 syklene i denne testen har. Hakket dyrere barnesykler enn de vi har testet her vil ha denne mer moderne løsningen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2021-04-14-18.37.30/17782623-1-nor-NO/2021-04-14-18.37.30-crop980.jpg" width="1280" height="848"  style="border: 0px;" alt="Barnesykkeltest 2021" title="UTFORDRING: Magnus (10) og Siver (10) utfordrer hverandre i klatretest. Magnus på White, Sivert på Gekko. Foto: Erlend Sande." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTFORDRING: Magnus (10) og Siver (10) utfordrer hverandre i klatretest. Magnus på White, Sivert på Gekko. Foto: Erlend Sande.</div>            
    
    
    
</div><p>Syklene i testen med 24 og 27 gir har både lettere og tyngre gir å by på enn syklene som har 7 eller 8 gir. Tre krankdrev og 24/27 gir har den fordelen at du får et stort spenn i gir, når barnet lærer å bruke det har det alltid et lett nok gir i motbakkene og et tungt nok gir for å tråkke i høy hastighet.</p><p>Men ulempene er nokså vesentlige: Det er vanskelig for barn å holde oversikt over alle girene, og mer krevende å vedlikeholde. Det er også krevende å justere ett drivverk med tre krankdrev så nøyaktig at giring mellom krankdrevene går knirkefritt uten at kjedet hopper av eller blir skrapende mellom to krankdrev.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_6823/17782619-1-nor-NO/img_6823-crop980.jpg" width="1280" height="1078"  style="border: 0px;" alt="Barnesykkeltest 2021" title="UT&nbsp;I&nbsp;VERDEN: Med sykkel som passer blir plutselig barnas forhold til avstander endret. Her Walter (9) på Frog. Foto: Øyvind Aas" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UT&nbsp;I&nbsp;VERDEN: Med sykkel som passer blir plutselig barnas forhold til avstander endret. Her Walter (9) på Frog. Foto: Øyvind Aas</div>            
    
    
    
</div><p>Barn vil kunne ha problemer med å mestre det å gire på både krank og i bakhjulet. Ofte ender barnet opp konstant syklende med kjedet på det minste tannhjulet på kranken.</p><p>Løsningen med tre tannhjul på kranken vil i tillegg til å være mer utsatt for at kjedet hopper av, også være mer utsatt for at bukseben og skolisser setter seg fast i kjedet.</p><p>Vær også obs på at det å justere frontgir så det fungerer helt bra, kan være en ganske krevende og tidvis frustrerende øvelse for selv en nevenyttig forelder.</p><div class="factboxwrap">
<h3>OM TESTEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Testen har blitt utført ved at seks barn mellom 8 og 10 år har syklet på alle syklene både på asfalt, grusveier og enklere stier. </p>
<p>Hovedansvarlig har vært utstyrsredaktør Øyvind Aas, som også er sykkelekspert i <a href='https://www.terrengsykkel.no' target='_self'>Terrengsykkel</a> og <a href='https://www.landevei.no' target='_self'>Landevei</a>. Han er selv tobarnsfar og har parallelt vurdert syklenes kvaliteter og løsninger.<em> </em></p>
</div>
</div>


Barnesykler med 24-tommers hjul passer barn fra 120-140 centimeter. Syklene i denne barnesykkeltesten koster under 6000 kroner og kan brukes til og fra trening og utforsking av grusveier og stier i terrenget. 

Test av barnesykler med 24-tommers hjul

Den beste barnesykkelen

<p>Alle vet at søppel, tomme ølbokser og engangsgriller ikke skal bli igjen ute i naturen. Mange steder fører ulovlig camping og telting til forbud og restriksjoner. Pussig nok er det likevel mange som gir blaffen. </p><p>Flere steder jobbes det nå med lokale forskrifter som kan løse noen av interessekonfliktene som oppstår i pressområder.  </p><p>De siste 40–50 årene har arealet av tettsteder i Norge nesten fordoblet seg, og nå bor omtrent 80 prosent av alle nordmenn i byer og tettsteder. Presset er særlig stort i naturområder og sammenhengende grønne områder som ligger innenfor byggesonen, den såkalte grønnstrukturen, er spesielt stort i de større byene. </p><a></a><h3>Nye atferdsregler i Kristiansand  </h3><p>Kristiansand kommune har foreslått å skille på hengekøye og telt – der hengekøye er ok, mens telting ikke er tillatt. Kommunen skriver i sitt saksfremlegg at <em>«overnatting i hengekøye virker mindre privatiserende og gir mindre slitasje i områder enn telting»</em>.  </p><p>Både Baneheia og Jegersberg har vært store friområder hvor det ikke har vært mulig å telte eller slå opp hengekøye. Flere av høringsinnspillene mener at man imidlertid må skille mellom regler for sommerferie og resten av året. </p><p>Lars Verket, blant annet <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler/skjaergaardspadling-paa-soerlandet' target='_blank'>kjent fra programserien Norske padleperler</a> er en av dem som har kjempet for å styrke oppholdsretten i Friluftsloven. For veldig mange er friluftsliv noe mer enn noe å gjøre på søndager mellom klokka 10 og 16. Selv har <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/lars-verket-kristiansand-er-perfekt-for-friluftsliv' target='_self'>Lars samlet nærmere 700 leirplasser i Sør-Norge</a>. I det nye forslaget åpner det for at omtrent halvparten av Jegersberg-området blir tilgjengelig. </p><p>– Egentlig er det kjempeflott om det blir mulig å drive med opphold i betydning å overnatte i friområdene i Kristiansand. Jeg kjempet for dette i 2015, men da var det ingen bevegelse. Korona-sommeren gjorde nok at kommunen ser annerledes på det nå, for det er store områder det har vært forbudt for overnatting. Både rett bak byen og bak universitetet har det vært teltforbud, forteller Lars Verket.  </p><div class="factboxwrap">
<h3>OPPHOLDSRETTEN</h3>
<div class="factbox"><p>Oppholdsretten inkluderer blant annet retten til å raste, sole seg på en strand, fortøye båt, overnatte under åpen himmel og i telt. Friluftslivets oppholdsrett er regulert i Friluftsloven fra 1957. Men en rekke andre lover regulerer også disse rettsforholdene. Hvis kommunen mener Friluftsloven ikke regulerer friluftslivet godt nok kan de vedta egne forskrifter. I nasjonalparker er det egne forskrifter som står over disse igjen. </p></div>
</div><p> Søppel har også vært et argument for teltforbud. Men hvor stort avfallsproblemet er, avhenger nok litt av hvem man spør.  </p><p>– Søppel har nok mer med promille å gjøre. Det må ryddes opp etter noen og slik vil det antakelig alltid være. Men det er et marginalt problem at telting medfører mer søppel. Får du ivrige barn og unge, så er gevinsten så du får så stor at det kan være verdt det, mener Verket. </p><p>Han forstår argumentet med at telt er mer privatiserende i forhold til hengekøyer. Samtidig mener han at privatiseringsproblemet kan unngås om telt i det minste er lov om natta, heller enn regler som skal gjelde hele året.  </p><blockquote>
<p>«Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt.»</p>
<p><sub>Lars Verket</sub></p>
</blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-slipper-vi-en-ny-soeppelsommer-lars-verket/17783410-1-nor-NO/slik-slipper-vi-en-ny-soeppelsommer-lars-verket-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="slik slipper vi en ny søppelsommer kristiansand" title="HENG FRITT: Et friområde er i Norge et geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv i henhold til plan- og bygningsloven. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder.&nbsp;Foto: Lars Verket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HENG FRITT: Et friområde er i Norge et geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv i henhold til plan- og bygningsloven. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder.&nbsp;Foto: Lars Verket</div>            
    
    
    
</div><p>I Risør kommune har flere populære friområder teltforbud mellom klokken 10-19, mens det er tillatt om natta. Dette gjelder stort sett i skolens sommerferie, mens det i resten av året er Friluftsloven som gjelder.  </p><p>Han trekker også fram at <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_blank'>telt kan være et fint alternativ</a> om for eksempel barna eller ungdommene vil sove i hengekøye, mens foreldrene heller foretrekker telt. </p><p>Hvis det åpnes opp for både telt og hengekøyer i friområdene, blir det i så fall et stort steg for Kristiansand, som har hatt ganske strenge atferdsregler sammenlignet med mange andre norske byer.  </p><p>28. april skal saken opp i bystyret, og de reviderte reglene skal i praksis gjelde fra 1. mai. </p><p>– Jeg har full forståelse for at det er behov for restriksjoner, men kanskje vi kan lage en prøveordning i noen områder der både hengekøye og telt er tillatt? Et helårs forbud strider mot den alminnelige rettsfølelsen, sier Lars Verket. </p><p>– Når det gjelder bynære strøk er det en større utfordring at turområder enten blir asfaltert, sprengt bort eller bygd ned. Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt, legger han til.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/papir-i-naturen/17783458-1-nor-NO/papir-i-naturen-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="papir og søppel i naturen"  />            
    
    
    
</div><p> </p><blockquote>
<p>Naturen er en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.</p>
<p><sub>Asgeir Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Friluftsrådets landsforbund </sub></p>
</blockquote><a></a><h4>Søppel fra byen </h4><p>Oslo er kanskje den kommunen som har hatt mest press på bynær utmark, med nærmere 700.000 innbyggere og <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/er-du-mindre-bekymret-ute-i-naturen' target='_blank'>lange perioder med lock down og rødt nivå</a>. Men Asgeir Knudsen, som er kommunikasjonesrådgiver i Friluftsrådenes landsforbund. Han vil nødig ta til orde for mer restriksjoner eller flere toalettmuligheter i hovedstadens rekreasjons- og turområder. </p><p>– Generelt så er vi veldig opptatt av allemannsrettens rettigheter og plikter, og restriktive mot å hindre ferdsel i utmark med forbud. Vi tror ikke det er måten å gjøre det på, sier Knudsen.  </p><p>Oslo har etablert store informasjonstavler på norsk og engelsk, og en egen hjemmeside med hvilke retter og plikter som gjelder for ferdsel i hovedstadens naturområder.</p><p>Men forsøpling som et stort problem som de bruker mye tid på. I Friluftsrådene landet rundt har det blitt gjennomført 18.000 frivillige ryddeaksjoner for å plukke søppel langs strender, i skog og utmark.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-slipper-vi-en-ny-soeppelsommer-2/17783436-1-nor-NO/slik-slipper-vi-en-ny-soeppelsommer-2-crop1280.jpg" width="1280" height="421"  style="border: 0px;" alt="gjenglemt i skogen" title="SPOR AV VINTER:&nbsp;De færreste glemmer votter og staver med vilje. Tapt og funnet ved Mobekken i Maridalen.&nbsp;Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPOR AV VINTER:&nbsp;De færreste glemmer votter og staver med vilje. Tapt og funnet ved Mobekken i Maridalen.&nbsp;Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><p>– Vi holder mye på med å rydde. #likefinsomfør er en hashtag vi bruker på Insta og Facebook. Det du tar med ut, tar du med hjem, sier Asgeir Knudsen, som også er styreleder i foreningen Hold Norge Rent. </p><p>Brukte snusporsjoner og engangsbestikk fra hurtigmatkjeder er en gjenganger. Han sier at det gjør noe med en å se snusputer som kan havne i små fuglemager, som ren gift. </p><p>Han glemmer heller ikke episoden fra hjemtraktene i Trøndelag, om kua som spiste en ølboks på sommerbeite og fikk magen maltraktert.  </p><p>– Vi tror på ryddeaksjoner der de frivillige ser og skjønner sammenhengen, mer enn den moralske pekefingeren. Naturen har en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.</p><a></a><h4>Hva med Lofoten? </h4><p>Deler av Lofoten har også opplevd <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/hvem-rydder' target='_self'>press og slitasje på naturen enkelte steder</a>. Gradvis har begreper som «villcamping», som tidligere var brukt på bobiler som campet utenfor etablerte campingplasser omfattet også ordinær telting.  </p><p>Den etablerte myten om at nordmenn vil oppleve naturen, mens utenlandske turister nøyer seg med å overnatte i rorbuer og spise fiskesuppe på bryggerestauranten, stemmer ikke lenger.    </p><p>– For ti år siden var det sånn, men ikke nå lenger. Utenlandske besøkende bruker naturen minst like mye som nordmenn, forteller Peter Andersen, som er daglig leder i Lofoten Friluftsråd. </p><blockquote>
<p>«Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling.»</p>
<p><sub>Petter Andersen, Lofoten Friluftsråd </sub></p>
</blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/clean-up-lofoten-kristian/17783462-1-nor-NO/clean-up-lofoten-kristian-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="clean up lofoften søppel I naturen" title="CUP-KVELD: Clean Up Lofoten arrangerer padleturer der søppelplukking er en del av turen. Foto: Kristian Louis" /><div class='alternativeImgTextNormal'>CUP-KVELD: Clean Up Lofoten arrangerer padleturer der søppelplukking er en del av turen. Foto: Kristian Louis</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten' target='_blank'>Lofoten</a> er en av de mest attraktive reisemålene for både norske og utenlandske tilreisende i Norge som er opptatt av aktive ferier. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler/padler-til-verdens-fineste-strand' target='_blank'>Hauklandsstranda er av Lonely Planet utnevnt til verdens fineste strand</a> og den vil mange oppleve.  </p><p>– Jeg er stor tilhenger av at man faktisk bruker friområdene, og målet er at disse skal være tilgjengelig for alle. Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling. Vi skulle helst sett at det ikke ble restriksjoner. Det er bygget flere toaletter flere steder de siste årene. Problemet er å drifte dem, legger han til. </p><p>Nye forskrifter for alle Lofoten-kommunene har vært ute på høring, og en felles regional forskrift vil bli vedtatt i løpet av april/mai. </p><p>Blant høringssvarene er det ytret ønske om at eiendom blir satt på kartet, for å unngå folk som overskrider 150-metersegelen. </p><p>Etablering av flere faste bålplasser er noe alle kommunene jobber med, på samme måte som toaletter, parkering og skilting. Blant annet er det kommet nye faste bålplasser på Haukland. Det vil trolig bli en del endringer i områdene som har teltforbud. Få områder har teltforbud i dag, men i forhold til høringsutkastet vil det bli en del endringer.     </p><p>– Vi vil ikke skille på <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_self'>telt</a>, <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/test-av-hengekoeyer-for-friluftsliv' target='_self'>hengekøyer</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/lavvo/test-av-lavvo' target='_self'>lavvo</a>, men det kommer til å måtte bli restriksjoner i en del områder, forteller Andersen.  </p><p>Han presiserer at mye av arbeidet som gjøres ikke bare handler om å regulere og forby telting, men også <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/moral-i-friluftslivet' target='_self'>om å synliggjøre rammene i Friluftsloven og allemannspliktene i den</a>. </p><p>– Det er mange som ikke kjenner disse, både blant nordmenn og utenlandske besøkende. De fleste som camper kjenner allemannsretten, men <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-finner-du-en-fin-teltplass' target='_self'>svært få kjenner begrensningene og pliktene</a>, sier han. </p><div class="factboxwrap">
<h3>ALLEMANNSRETTEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet i Norge. Den gir rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. Oppholdsrett, sankerett og ferdselsretten følger av Friluftsloven.</p>
<p>Grunneiers samtykke er nødvendig i tilfeller der aktiviteter faller utenfor allemannsretten, som for eksempel å felle trær til gapahuk, sette opp orienteringsposter, bygge bruer etc. </p>
<p><sub>Miljødirektoratet</sub></p>
</div>
</div>


Naturopplevelsen er viktig for oss når vi er på tur. Men hvordan skal vi klare å ta vare på det som er attraktivt med den?  

Snusbokser, saltpose, lighter, ølboks og dopapir. Er det ikke bare å ta det med hjem? 

Slik unngår vi en ny søppel-sommer  

<p>Frog-sykkelen skiller seg litt ut i denne testen. Den er ifølge Frog mer en hybridsykkel enn en terrengsykkel.</p><p>Dette innebærer at den har litt smalere dekk enn de andre syklene i testen. I tillegg har Frog-sykkelen smalere styre enn på de andre syklene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frog2-1/17782795-1-nor-NO/frog2-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="test av frog 32" title="HÅNDTAK: Girspakene, bremsene og holkene holder god kvalitet på Frog 62" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HÅNDTAK: Girspakene, bremsene og holkene holder god kvalitet på Frog 62</div>            
    
    
    
</div><p>Forøvrig er den slanke aluminiumsrammen utstyrt med mange komponenter som Frog har satt sin egen logo på, og vært med på å utvikle. Krankarmene er ekstra korte, men det er også mindre avstand mellom pedalene i bredden enn på andre barnesykler. Ekstra bra for barn med smale hofter og korte bein, som da slipper å sykle bredbeint og unngår å slå lårene i brystet under syklingen. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frog4-1/17782799-1-nor-NO/frog4-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="test av frog 32" title="GOD&nbsp;DEKNING: Skjermene beskytter godt mot sprut." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD&nbsp;DEKNING: Skjermene beskytter godt mot sprut.</div>            
    
    
    
</div><p>Sykkelen kommer levert med gode, fastmonterte skjermer. Det er også lett å montere et eget bagasjebrett på sykkelen. </p><p>Å ha heldekkende skjermer på sykkelen kan spare barnet for mye sølesprut oppover rumpa og ryggen hvis det sykles i regnvær og på våte veier. Skal sykkelen brukes mye i terrenget vil det være hensiktsmessig å demontere skjermene og montere på noe breiere dekk. Skjermene er også litt utsatt for å slås skeive når sykkelen lenes inntil noe. Da kan de lett subbe noe i dekket. Skjermene gir også noe mer skrangling og tar bort litt av det stramme inntrykket sykkelen har forøvrig. Alle som vasker klær vi likevel sette pris på at de er der. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frog6-1/17782803-1-nor-NO/frog6-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="test av frog 32" title="EKSTRA&nbsp;POLSTRING: Setet på Frog 62 er ekstra tjukt og mykt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EKSTRA&nbsp;POLSTRING: Setet på Frog 62 er ekstra tjukt og mykt.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Frogs egen girhendel er lett å betjene med kort vandring på knappene. Å gire mellom 1. og 2. gir krever et litt hardt trykk på den ene knappen, mens giringen mellom resten av girene er veldig smidig og god. Bremsehendlene er tilpasset små hender og lette å få tak på. </p><p>Den lave totalvekten, under 10 kilo med skjermer, gjør sykkelen lett å løfte og håndtere. De lettrullende dekkene føles gode på asfalt og vil også fungere supert på grus og ok på stier. Det litt smale styret, sammenlignet med de andre syklene, gir noe mindre stabilitet. Noen av barna følte at sykkelen føltes liten når de gikk fra de andre syklene. Samtidig var Frog-sykkelen favoritt ti det minste barnet i testgjengen. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frog8-1/17782807-1-nor-NO/frog8-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="TEST AV FROG 62" title="SPESIALLAGET: Frog får egne barnetilpassede deler laget til syklene sine." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPESIALLAGET: Frog får egne barnetilpassede deler laget til syklene sine.</div>            
    
    
    
</div><p>De åtte girene gir godt utvalg gir til variert bruk. Den doble krankbeskytteren gjør det mindre sannsynlig å hekte skolisser og buksebein i kjedet. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/frog9-1/17782811-1-nor-NO/frog9-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="test av frog 32" title="SUBBEBESKYTTER: De lange vaierstrømpene er polstret med gummirør. De kunne godt vært kappet litt kortere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SUBBEBESKYTTER: De lange vaierstrømpene er polstret med gummirør. De kunne godt vært kappet litt kortere.</div>            
    
    
    
</div><p>Sykkelen kom med litt dårlig justert forbrems og i overkant lange vaierstrømper. Det siste kan føre til mer gnissing mot rammen, men Frog har inkludert egne polstringer på strømpene for å motvirke dette. V-bremsene på sykkelen er ganske lette å justere, men det krever litt fikling å sikre at de treffer riktig på felgen, uten å ta i dekket og uten å subbe. </p><p>Frog 62 har super kvalitetsfølelse. Den er lettest i testen og har fordelen av gode skjermer som standard. De barnetilpassede delene er et hakk bedre enn tilsvarende standarddeler hos de andre.</p><p>Frog-sykkelen er en god og lett hverdagssykkel, men den inviterer i mindre grad til lek og moro enn de andre syklene. Er barnet mer opptatt av å sykle turer med familien og komme seg enkelt til og fra enn terrengsykling, er den en flott sykkel med gjennomført høy kvalitet. </p>


Frog 62 er en lett og flott tur- og transportsykkel. Den er fullt utstyrt med skjermer og satt sammen av gjennomtenkte kvalitetsdeler. 

Frogs modell har smalere dekk, og framstår som en super hverdagssykkel for barn.  

Test av Frog 62

Super barnesykkel til asfalt og grus

<p>Xeed er Sport1-kjeden, inkludert Anton sport, sitt eget sykkelmerke. Barnesykkelen XC R Jr 24 har ikke bare 24-tommers hjul, den har også 24 gir. Girene er av typen Shimano Tourney TZ og betjenes med vridere på styret. En på venstre hånd for å gire mellom de tre krankdrevene og en vrider på høyrehånd for å veksle mellom de sju girene i kassetten i bakhjulet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/xeed11/17783118-1-nor-NO/xeed11-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av xeed XC r jr 24" title="GIRVRIDER: 8 gir på høyre hånd og tre på venstre gir 24 gir totalt. Holkene løsnet med en gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GIRVRIDER: 8 gir på høyre hånd og tre på venstre gir 24 gir totalt. Holkene løsnet med en gang.</div>            
    
    
    
</div><p>Det store utvalget gir gjør at sykkelen også har lettere klatregir enn de andre syklene i testen, unntatt Gekko, samt tyngre toppgir for høy fart. Samtidig medfører det store antallet gir en del utfordringer for unge syklister. Moderne terrengsykler for voksne kommer nå med 12-gir og kun ett drev på kranken. Dette vet voksne å sette pris på da girene blir mer presise og sjansen for feilgiring er mindre.</p><p>Med 24 gir fordelt på tre krankdrev og sju kassett-tannhjul blir det mye å holde styr på. Det er også krevende å gire fra ett tannhjul til et annet på kranken. Girvrideren må vris mye på styret for å gjøre dette. Ofte kommer ikke kjedet seg helt opp på neste krankdrev slik at man må dra litt ekstra i vrideren før girskiftet sitter. Voksne er ofte vant til dette, men for barn er det krevende å vri så langt rundt styret, samt hjelpe giret opp med litt ekstra vaiertrekk. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/xeed3/17783122-1-nor-NO/xeed3-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av xeed XC r jr 24" title="GODE&nbsp;DEKK&nbsp;OG&nbsp;BREMSER: De allsidige Kenda-dekkene og de gode Tektro-bremsene gir god kontroll i terrenget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE&nbsp;DEKK&nbsp;OG&nbsp;BREMSER: De allsidige Kenda-dekkene og de gode Tektro-bremsene gir god kontroll i terrenget.</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg er det også slik at man med et 3x8-oppsett bør unngå å ha kjedet på det minste tannhjulet på kranken, samtidig som kjedet er på de minste tannhjulene i kassetten. Dette gjør kjedet veldig slakt og fører til mer bråk og øker faren for at kjedet kan spore av kranken.</p><p>Tilsvarende vil kombinasjonen med største tannhjul på kranken og største tannhjul i kassetten strekke kjedet og bakgiret mye, samt gjør at kjedet står veldig på skrå. Ingen kan det øke sjansen for at kjedet sporer av. </p><p>Kjedet og kranken er også mer eksponert enn på syklene med enklere drivverk. Beskyttelssplaten på kranken er skjør og vil falle av. Da kan man skade seg på det skarpe tannhjulet, samt hekte buksebein og skolisser i kjede og tannhjul. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/xeed5/17783126-1-nor-NO/xeed5-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av xeed XC r jr 24" title="ENKLE&nbsp;PEDALER: Plastpedalene gir litt lite støtte. Beskytteren på kranken er litt skjør." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENKLE&nbsp;PEDALER: Plastpedalene gir litt lite støtte. Beskytteren på kranken er litt skjør.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>En anbefaling vil være at barna kun bruker mellomdrevet på kranken i begynnelsen. </p><p>Til tross for det ekstra antallet gir er Xeed-sykkelen like lett som de andre syklene. Barna sitter godt på sykkelen, men det oppoverbuede overrøret minimerer skritt klaringen over rammen. Dette gjør at sykkelen kan føles litt større enn den er. Den minimale setehøyden på 43,5 mm er nest høyest i testen. Kranklengden på 152 mm er nest lengst. Dette kan virke litt sjenerende for de barna som sitter lavest. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/xeed8/17783134-1-nor-NO/xeed8-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av xeed XC r jr 24" title="GODT&nbsp;SETE: SDG Bel Air er et sete mange liker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT&nbsp;SETE: SDG Bel Air er et sete mange liker.</div>            
    
    
    
</div><p>Setet fra SDG er en klassisk favoritt hos mange voksne. Dette er godt polstret og passe bredt. V-bremsene er av standard type. Hendlene fungerer bra for små hender. </p><p>Kulelagrene i hjulene er nesten ubeskyttet. Dette kan bli et holdbarhetsproblem på sikt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/xeed2/17783130-1-nor-NO/xeed2-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av xeed XC r jr 24" title="EKSPONERT: Hjulagrene er ikke beskyttet av noe annet enn selve kulelageret støvkappe." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EKSPONERT: Hjulagrene er ikke beskyttet av noe annet enn selve kulelageret støvkappe.</div>            
    
    
    
</div><p>Med girvridere er det også ekstra viktig at holkene sitter godt. Begge løsnet etter kort tids sykling, noe som kan skape farlige situasjoner da man får dårlig grep på styret. </p><p>Xeed XC R 24 Jr er testens lavest prisede sykkel. Til tross for at den har mange gir føles den også en del billigere i kvaliteten enn de andre i testen. Den store mengden gir tilfører lite til sykkelopplevelsen, men øker kompleksiteten både for barn og forelder ganske mye. </p>


Xeeds barnesykkel har hele 24 gir. Den er også lett og koster minst av syklene i testen. 


Test av Xeed XC R jr 24

<p>Gekko er som Xeed Sport1-konsernets eget merke.</p><p>Det var tidligere et merke eksklusivt for Anton Sport-kjeden, men selges nå også i andre Sport1-butikker. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko4-1/17783037-1-nor-NO/gekko4-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="TEST AV GEKKO FAST 24" title="GODE&nbsp;BREMSER: Tektro V-bremsene er gode og kraftige." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE&nbsp;BREMSER: Tektro V-bremsene er gode og kraftige.</div>            
    
    
    
</div><p>Gekko Fast 24 er en barnesykkel som er tydelig inspirert av terrengsykler for voksne. Den har 27 Shimano-gir med 9-delt Acera bakgir og Altus-trykknapp girspaker. Bremsene er de samme Tektro V-bremsene som vi også finner på Xeed-sykkelen. Disse har god hendel som er enkel å bruke, også med små hender.</p><p>Girspakene har fine indikatorvinduer som forteller hvilket gir man er i. Tommelknappene, spesielt på venstre hånd, må trykkes langt inn for å skifte til et større tannhjul i kranken. Akkurat som på Xeed-sykkelen er man avhengig av et fininnstilt forgir for at girskiftet til større krankdrev skal skje uten skraping og litt ekstra hjelp på hendelen. De fleste barn vil ha godt utbytte av å la kjedet ligge på midtre drev på kranken og kun bruke de ni girene man betjener med høyre hånd. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko10-1-2/17783041-1-nor-NO/gekko10-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av gekko fast 24" title="VOKSENKRANK: Kranken med tre tannhjul har lange krankarmer og eksponerte tenner." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VOKSENKRANK: Kranken med tre tannhjul har lange krankarmer og eksponerte tenner.</div>            
    
    
    
</div><p>Kranken på sykkelen kom uten beskyttelse på utsiden. Det eksponerte krankdrevet er skarpt. Mange voksne har arr etter slike drev bakpå leggen og det å gli av pedalen og kutte seg på et slikt krankdrev kan være ganske fort gjort. Spesielt siden kjedet ikke vil ligge rundt tannhjulet og beskytte tennene så ofte. </p><p>Kranken har også hele 170 mm lange krankarmer. Dette er en lengde som voksne på 170-175 centimeters høyde gjerne bruker på sine sykler. Når barnet sitter lavt føles det som om knærne slår i brystet under sykling. Dette fungerer ok for 10-12-åringer på 140-150 centimeter, men krankarmene oppleves som for lange for barn på 125-135 centimeter. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko5-1/17783045-1-nor-NO/gekko5-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av gekko fast 24" title="GOD&nbsp;KVALITET: Både gir- og bremsehendler er av god kvalitet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD&nbsp;KVALITET: Både gir- og bremsehendler er av god kvalitet.</div>            
    
    
    
</div><p>Sykkelens ramme virker robust og er lett. Overrøret er lavt og gir god skrittklaring. Den lange fronten og akselavstanden gir god kontroll og stabilitet, også for litt større barn. Gaffelen virker solid, selv om selve endestykkene der forhjulet festes ser litt skeive ut. Forhjulet sitter uansett rett i gaffelen. </p><p>Vaierføringen er ryddig på undersiden av overrøret, men det vil raskt oppstå gnissemerker der vaierstrømpene ligger an mot rammen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko3-1/17783049-1-nor-NO/gekko3-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av gekko fast 24" title="SAMLING: Vaierne er samlet fint under overrøret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SAMLING: Vaierne er samlet fint under overrøret.</div>            
    
    
    
</div><p>Både setepinne og stem er like som de vi ser på voksensykler. SDG-setet er en favoritt hos mange voksne og dette er godt polstret og passe bredt, uten at det veier all verden. Dekkene på Gekko-sykkelen har små, tette knaster. Dette fungerer bra både på tørre stier og på asfalt grus. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gekko8-1/17783053-1-nor-NO/gekko8-1-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Test av gekko fast 24" title="FLOTT&nbsp;SETE: SDG&nbsp;Bel Air er et sete mange sitter godt på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLOTT&nbsp;SETE: SDG&nbsp;Bel Air er et sete mange sitter godt på.</div>            
    
    
    
</div><p>Gekko-sykkelen ble også med sine ekstra lette gir et populært verktøy for å klatre de bratteste kneikene i terrenget, men det ble ofte til at kjedet ble liggende på minste krankdrev og skrangle.</p><p>Gekko Fast 24 er en sykkel med en lav og lang ramme som gir god kontroll og trygghet i terrenget. De 27 girene gir et kjempestort girutvalg, men vil for mange være mer forvirrende enn nyttig. Den lange kranken med eksponerte tannhjul er litt malplassert på en sykkel til barn i denne alderen. </p>



Gekkos barnesykkel har en langstrakt og lav ramme og et realt terrengsykkelutseende. Hele 27 gir gjør at man alltid bør ha en egnet utveksling til terrenget. 


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.