<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Dei nye modellane har fått litt anna design og ny farge, men det er relativt lett å kjenne dei igjen mot dei gamle Pieps-modellane. Recon tilsvarar då Pieps sport og Guide tilsvarar Pieps DSP Pro.</p><p>Designet er litt firkanta, med avrunda hjørne. Sendar/mottakaren vert operert med skyvefunksjon på sida og med ei fjørbelasta låsemekanisme når den står i send innstillinga. Under skjermen ligg knapp for «flagg» og ein «scann» knapp. Scann funksjonen er unik for denne modellen og svært bra. BT står for Bluetooth og sendar/mottakaren kan settast opp og styrast gjennom eigen app på smarttelefon. Der Barryvox S har satsa på informasjon gjennom skjermen, kan det verke som Black Diamond satsar på brukarrettleiing, innstilling og informasjon gjennom app på smarttelefonen. Brukarmanualen er svært kortfatta og du bør laste ned full manual på nett, samt installere Pieps-app. Guide har også TX600-modus – ein minisendar som sender på ein annan frekvens enn dei vanlege sendar/mottakarane. Fordelen er at du til dømes kan sette ein TX600 minisendar på ein redningshund. Sidan den ikkje sender på same frekvens vil ikkje sendaren på hunden forstyrre det vanlege søket. Skulle det gå eit etterskred har du moglegheit til å søke etter hunden på denne andre frekvensen.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Bæresele</h3><p>Solid futteral som beskyttar sendar/mottakarane. Band med webbing over skuldra med integrert strikk til sendar/mottakaren. Webbing er meir behageleg over skuldra enn berre band, men kan for enkelte vere litt for kort før den går over til vanleg band. På meg kom dessverre justeringa til bandet rundt livet akkurat innanfor sekkeområdet på ryggen og vil nok gnage over tid med ryggsekk. Diode viser at sendaren er på send og er synleg gjennom futteralet. Minus er at den blinkande dioden blir vist gjennom eit vindu på nedsida av futteralet og dermed ser du den ikkje når den heng på brystet ,men må vri litt. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Gruppesjekk</h3><p>Under oppstart held du inne «flag»-knappen for å vere i gruppesjekk. Slepp du «flag»-knappen går den tilbake til send. At du fysisk må holde inne «flag»-knappen for å vere i gruppesjekk er for så vidt bra, men knappen er relativt flat og gir lite respons det er difor tungt å halde den inne over tid. Dette er same patenten som på Pieps DSP Pro, men der fungerte det mykje betre for «flag»-knappen var meir oppbygd og dermed lettare å halde inne gjennom gruppesjekken.</p><p>Du kan også velje å nytte utvida gruppesjekk ved å halde nede «scan»-knappen i staden for «flag». Då sjekkar den enda grundigare frekvens/pulse og periode på den andre sendar/mottakaren i kameratsjekken.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Søk etter ein skredtatt</h3><p>Når du kjem frå signalsøk og får inn første stabile signal så vibrerer sendar/mottakaren. Ein veldig bra funksjon! I grovsøket viser Guide veg med retningspiler og avstandstal. Den har ikkje u-sving alarm eller symbol, men viser raskt at avstandstalet aukar og du må dermed sjølv forstå at du må snu og gå tilbake der avstandstalet minkar. På finsøket forsvinn retningspila og du tar eit kryss-søk for å finne det minste avstandstalet.</p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Søk etter fleire/utflagging</h3><p>Guide kan hoppe litt med avstandstalet før du kjem nærmare og den viser inntil tre skredtatte på skjermen. Du følgjer vanleg søk inn til den første skredtatte og kan «flagge ut» og gå vidare til den neste skredtatte. Scan-funksjonen er unik for Guide og eit svært bra supplement til «flag». Ved å holde inne scan-knappen vil sendar/mottakaren vise deg kor mange skredtatte som er innanfor 5 meter, 20 meter og 60 meter. I komplekse situasjonar hjelper deg med å danne deg eit bilete over situasjonen og korleis dei skredtatte ligg. Du kan bruke «flag»-knappen for å bla mellom dei ulike skredtatte. rangert frå nærast til lengst vekk og få retningsvisning og avstandstal.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Redningssend/tilbake til send</h3><p>Som standard er denne funksjonen deaktivert, men kan slås på i Pieps app-en. Då er den både tid- og rørslestyrt.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Forstyrringar</h3><p>Black Diamond Guide viser ikkje forstyrringar frå naudnett, smarttelefonar mm. Eit stort konkurransefortrinn. Det er likevel viktig å vere klar over at forstyrringar kan gå ut over kvaliteten i søket og ein bør likevel halde all anna elektronikk så langt unna som praktisk mogleg. Men om du kjem nær anna elektronikk vil det altså ikkje bli vist avstandstal og pilar som hos dei andre modellane eg har testa. I brukarmanualen vert det tilrådd å ha minimum 50 cm avstand til elektroniske apparat i søk og 20 cm i send.</p>


Black Diamond har kjøpt opp Pieps og marknadsfører no sendar/mottakarane under eige merke.

Black Diamond Guide BT

<p>– Vi har fantastisk bymark i tilknytning til alle bydeler, en svært variert og fin skjærgård med flere hundre øyer og klatreklipper i sykkelavstand fra bykjernen. Så det blir definitivt en del tid utendørs, gjerne med en overnatting eller to. Vi har jo flere padleperler med leirplasser noen hundre meter fra gågata i Kristiansand. Også har jeg fått litt dilla på «hengekøyeterapi» – et perfekt sted å lese påskekrim. Jeg har ikke overnattet enda, men kanskje det blir i påsken også, sier Lars Verket. </p><p>• <strong>UTE-TV:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler/ut-paa-havet" target="_self">Se Lars lære deg hvordan du blir bedre til å padle bølger</a></p><p>Lars Verket er kjent for flere padleguider, og siden i høst har han jobbet med å digitalisere disse for områdene Agder, Telemark og Dalene i Rogaland.</p><p>– Da jeg har blitt permittert fra jobben fikk jeg litt ekstra tid til å samle meg om dette, og regner med at det meste er på plass til påske, forteller han. </p><p>Der kan du gå inn og få opp nesten <a href="http://sorlandet.padle.guide/" target="_self">700 leirplasser</a>. Alle disse har en link som peker inn til mer informasjon, og i de fleste tilfeller bilder.</p><p>– Da er enklere å planlegge større eller mindre mikroeventyr på strekningen mellom Egersund og Dalen. Hele strekningen er definitivt en ekspedisjon.</p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/hit-kommer-du-kun-med-kajakk" target="_self">Hit kommer du kun med kajakk</a></p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PADLEPERLE: Bragdøya utenfor Kristiansand. Foto: Lars Verket">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bragdoya_1_lars_verket/7890161-1-nor-NO/bragdoya_1_lars_verket-crop980.jpg" width="980" height="421"  style="border: 0px;" alt="PADLEPERLE: Bragdøya utenfor Kristiansand. Foto: Lars Verket" title="PADLEPERLE: Bragdøya utenfor Kristiansand. Foto: Lars Verket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PADLEPERLE: Bragdøya utenfor Kristiansand. Foto: Lars Verket</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Lers har kontor på Odderøya, og ikke mange metrene til nærmeste tre (og hengekøyeplass). </p><p>– Bare turen rundt Odderøya er en skikkelig nærfriluftslivsperle. Bak Kvadraturen ligger Baneheia med et fantastisk turterreng. Både Odderøya og Bymarka byr også på klatring. I det hele tatt tenker jeg at Kristiansand er et skikkelig kinderegg når det gjelder nærfriluftsliv. Jeg har ikke hatt bil på flere år, forteller Lars.</p><p>Lars har titulert seg selv som padlosof, og vært opptatt av langsomhet, enkelhet, rytme og stillhet.</p><p>– Kanskje er dette påsken der du kan reflektere litt over hva slags plass disse verdiene har i livet ditt? Kontraster er viktig i livet mitt, sier han.</p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/enkelhet" target="_self">Lars Verket om enkelhet</a></p><blockquote>
<p>«Ett ord vi bruker sjelden i Norge er «heimblind», at vi ikke er klar over kvalitetene der vi bor.»</p>
<p><sub>Lars Verket, padlosof </sub></p>
</blockquote><p>De påskene han husker best er de hvor han har fått til både fjell og sjø.  </p><p>– Ett ord vi bruker sjelden i Norge er «heimblind», at vi ikke er klar over kvalitetene der vi bor. Jeg tror det er mye i det, og i denne spesielle situasjonen er det en gyllen mulighet til å gjøre noe med det. Oppsøk nye steder der du bor, gå vante runder andre veien eller på natta. Lær deg navnet på noen nye planter, trær eller fugler. Norge er et fantastisk land for nærfriluftsliv på alle nivåer, og jeg overraskes stadig over at vi må gå over bekken etter vann. På engelsk har de et begrep som heter «staycation», altså er ferie der du er hjemme. Dette får veldig mange av oss kjenne på denne påsken.</p><p><em>Hva må du ha for å komme i påskestemning?</em></p><p>– Sol, og minst en natt ute! Det skader ikke om påskeharen dukker opp med litt sjokolade heller. </p><blockquote>
<p>«Norge er et fantastisk land for nærfriluftsliv på alle nivåer, og jeg overraskes stadig over at vi må gå over bekken etter vann.»</p>
<p><sub>Lars Verket</sub></p>
</blockquote><div>

        

<a rel="lightbox" title="BEROLIGENDE: Å slappe av i hengekøya. Foto: Lars Verket&nbsp;">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hengekoyedetalj_lars_verket/7887750-1-nor-NO/hengekoyedetalj_lars_verket-crop980.jpg" width="799" height="533"  style="border: 0px;" alt="BEROLIGENDE: Å slappe av i hengekøya. Foto: Lars Verket " title="BEROLIGENDE: Å slappe av i hengekøya. Foto: Lars Verket&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BEROLIGENDE: Å slappe av i hengekøya. Foto: Lars Verket&nbsp;</div>            
    
    
    </a>



</div><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-setter-du-opp-en-hengekoeye" target="_self">Slik setter du opp hengekøya</a> </p>

Padlosof Lars Verket er ekspert på fine leirsteder langs sørlandskysten. I det siste har han også fått dilla på hengekøye.

Lars Verket: – Kristiansand er perfekt for friluftsliv

<p>Kjøp jordskokk på butikken eller prøv å dyrke sjølv. Jordskokken veks villig, og den er også lette å dyrke. Dette er ein grønsak vi åt før poteta kom til Noreg, så dette er skikkeleg vikingkost. </p><p>Den ferdig jordskokksuppa kan du ha med deg på termos og servere i lag med ei god brødskive eller flatbrød på tur. Litt spekemat attåt og, så har du eit godt måltid med lange tradisjonar. Suppa er også svært enkel å laga når du på tur.</p><p><strong>Jordskokksuppe</strong></p><p>4 personar</p><p>1 liter heilmjølk</p><p>1 terning hønsebuljong eller fond</p><p>600 g jordskokk</p><p>Rens jordskokken godt for jord og del opp i bitar. Brukar du tid på å kutta i små bitar, brukar du kortare koketid.</p><p>Ha dei tre ingrediensane i ein kjele og kok til jordskokken dett frå kvarandre. Bruk stavmiksar om du er heime, bruk visp om du er ute på tur, og rør godt saman. Smak til med buljong og evt anna krydder. Dette vert ein tynn, men smaksrik suppe, men ynskjer du tjukkare suppe, ha gjerne i litt finhakka lauk og litt mindre væske.</p>


Det er jordskokksesong heile året. Men om våren er dei ekstra saftige og gode. Jordskokksuppe smakar godt på tur. 

Jordskokksuppe som turmat

<p>De statlige anbefalingene om Covid-19-viruset handler om begrensninger for hva vi kan gjøre og hvor vi kan dra på tur i i påsken. Det viktigste vi nå gjør, er å følge dem for å unngå smitte. Det samme gjelder ute i parker, på strender, i turområder og i skiløyper:   </p><p>• Holde 2 meter avstand</p><p>• Holde seg i små grupper, helst ikke flere enn fem  </p><p>• Holde seg i egen hjemkommune </p><p>• Dagsreiser utenfor hjemkommunen er tillatt</p><p><sub>Kilde: <a href="https://www.fhi.no/nyheter/2020/hjemmepaske-og-smittevern/" target="_self">fhi.no</a></sub></p><p>Samtidig oppfordres det også til å drive med friluftsliv og dra på turer i nærområdet. Vi har turmuligheter overalt. Og turutstyret har vi jo liggende? </p><p> </p><p><strong>Ekspedisjon</strong></p><p>Med restriksjoner på innreise og utreise ved landegrensene, begrenser de store langturene seg selv. Mikroekspedisjoner er det bare du selv som setter begrensningene. Kanskje ligger det et lite eventyr og venter bare noen timer fra døra di? For å unngå trengsel på parkeringsplasser og i offentlige transportmidler, kan man like godt bruke bena eller sykkelen når det er mulig. <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/mikkel-og-marius-paa-mikroeventyr" target="_self">Les om Mikkel og Marius sine mikroeventyr</a>. </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Fjellskiturer</h4><p>Det er ikke forbudt å dra på ski i egen hjemkommune, og det er lov å være dagsturist. Det er mye snø mange steder i fjellet nå. Enkelte steder er opp mot dobbelt så mye snø som vanlig på blant annet Haukeli, Sjusjøen, Sognefjellet og Filefjell. Alle DNT-hytter er imidlertid stengt, og Røde Kors og frivillige mannskaper anmoder folk til å ikke legge ut på turer som kan føre til belastning på helseapparat og nødnett. Det er også mange lokale ferdselsråd. Luster kommune oppfordrer til å unngå toppturer. espekter ferdselrådene og unntakstilstanden. Vurderer du å skaffe deg et par fjellski, får du en <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-velger-du-riktig-fjellski" target="_self">fin innføring her</a>.      </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Fra vår nett-TV-serie norske padleperler. Foto: Skjermdump">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padling/7887160-1-nor-NO/padling-crop980.jpg" width="980" height="467"  style="border: 0px;" alt="utemagasinet padling norske padleperler" title="Fra vår nett-TV-serie norske padleperler. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra vår nett-TV-serie norske padleperler. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Kajakk</h4><p>Noen er helårspadlere, mens andre starter sesongen nå når det begynner å bli varmere i været. Oftest er det vårskiturer og påskefjellet som får mest oppmerksomhet. Det handler om å velge sjøen og den stille fjorden om du <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/paasketur-med-kajakk" target="_self">har kajakk,</a> Det aller viktigste vi gjør nå, er at mennesker kun møtes i små grupper med god avstand til hverandre, slik at vi ikke representerer en fare for å overføre smitte. Redningsselskapets anmodning er å ikke dra ut i båt og risikere at det oppstår behov for hjelp – som igjen vil kunne belaste redningsselskapets kapasitet og representere en risiko for unødvendig smitteoverføring.</p><p> </p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Via Ferrata</h4><p>Skal påska brukes til å planlegge sommerferien? Mange vurderer norgessommer i år, og Via Ferrata har blitt en populær attraksjon flere steder i landet. Her får du en <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-ruter-i-norge" target="_self">oversikt over Via Ferrata-ruter i Norge</a>, som kan være en spennende utfordring for store og små. </p><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Kano</h4><p>Kano er et genialt framkomstmiddel, for her kan du laste med deg litt av hvert og dra på eventyr, med eller uten fiskestang. Eier du ingen kano, kan du undersøke med ditt lokale idrettslag, roklubb, eller speidergruppe om de har kanoer til overs. Du skal heller ikke utelukke at naboen har en liggende, eller kanskje du til og med finner en på bruktmarkedet i nærmiljøet. <a href="https://www.utemagasinet.no/kano/10-fristende-kanoturer" target="_self">Vi har en fin oversikt over turer her</a>, men du trenger ikke reise langt heller. Det fine med kanotur er at det føles som en lang tur uansett hvor langt du drar, og at ethvert lokale vann kan innby til spennende kano-opplevelser. Denne handler om en <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/full-pakke" target="_self">kanotur til Dokkvatnet</a>.  </p><p> </p><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>Langrenn</h4><p>Så lenge det er snø er det håp. I Nordmarka i Oslo finnes det fortsatt spor. Det begynner å bli isete, og kanskje må du beregne å ta av deg skiene. Bor du slik til at du kan ta dagsreiser, så er det ingen som kan stoppe deg fra en langrennstur gjennom påskedagene, men vis hensyn – i år er det viktigere enn noen gang. Vær en god gjest og vipps et bidrag til løypelaget. <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene" target="_self">Kan du forresten de uskrevne langrennsreglene?</a></p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Vegard Haugseggen, lærer på norges første folkehøgskulelinje for bikepackere. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bikepacking/7887164-1-nor-NO/bikepacking-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="bikepacking vegard haugseggen" title="Vegard Haugseggen, lærer på norges første folkehøgskulelinje for bikepackere. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vegard Haugseggen, lærer på norges første folkehøgskulelinje for bikepackere. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4>Sykkel</h4><p>Det er ingen skam å sette seg på sykkelen. Med en sykkel kommer du lengre og raskere framover enn når du går til fots, og også sykkelen kan lastes opp. Det er fortere å laste sykkelen enn å pakke bilen. Kanskje i år er året du skal gi bikepacking et forsøk? Vi har masse stoff om tursykling, og gi oss gjerne beskjed om du vil ha mer. <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/kom-i-gang-med-bikepacking" target="_self">Du kan begynne med denne artikkelen</a>! Ellers er <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/aa-sykle-paa-skare" target="_self">sykling på skare </a>noe å starte dagen med.  </p><p> </p><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4>Løping</h4><p>For ordens skyld: Du utgjør ikke noen mer risiko for smitte ved å løpe, enn å gå en tur. Legg heller løpeturen til tidspunkter eller steder hvor det ikke er så mange andre på favorittstiene dine. Trenger du inspirasjon til din neste tur? Vi har massevis av løpestoff, og <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/tonnevis-med-loepestoff" target="_self">her finner du en samling av noen av de beste artiklene og testene</a>. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Har du anledning, er topptur bra - så lenge du er trygg. Foto: Håvard Myklebust">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/toppturfestivalene-i-2020-crop1280/7887202-1-nor-NO/toppturfestivalene-i-2020-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="High camp sunnmøre utemagasinet" title="Har du anledning, er topptur bra - så lenge du er trygg. Foto: Håvard Myklebust" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Har du anledning, er topptur bra - så lenge du er trygg. Foto: Håvard Myklebust</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4>Topptur/Randonee</h4><p>Å gå toppturer på ski er ikke forbudt,  så lenge du oppholder deg i egen hjemkommune. Dagsreiser er lov. Husk å sjekke skredvarselet, <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/vi-fortsetter-som-normalt" target="_self">som fortsetter som før</a>. Særlig nå er det kritisk, siden det er rekordmye snø i fjellet enkelte steder. Det oppfordres til å gjøre sine turer trygge for å unngå å belaste helsevesen og beredskapen unødig. Dette gjelder forsåvidt alltid, men ekstra mye å i år. Velg turer etter evne.</p><a name="eztoc_9_1_1_1" id="eztoc_9_1_1_1"></a><h4>Tenne bål</h4><p>Særlig i bynære strøk har det vært mye bålvirksomhet. Bålforbudet tiltrer ikke før 15. april, men det er likevel innført bålforbud flere steder. <a href="https://www.nrk.no/sorlandet/brannvesen-forbyr-balbrenning-_-frykter-koronasmitte-1.14967680" target="_self">NRK Sørlandet om bålforbud i sør</a>, og i <a href="https://www.larvik.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/aktuelt/baalforbud-fra-2-april/" target="_self">Larvik kommune innføres et bålforbud</a> som også gjelder engangsgriller og bålpanner. Det kan være at ditt nærområde tillater bålbrenning, men skogbrannfaren øker når det har vært tørt over lengre tid. Primus en fin plan b. Her er <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-til-kokesystemer" target="_self">UTEs guide til kokesystemer</a>.</p><p>Her er noen knep til hvordan du du får <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-tenner-du-baal" target="_self">fyr på bålet</a>.    </p><p><em><a href="mailto:gunhild@friflyt.no" target="_self">Tips oss!</a></em></p>

Det er ikke forbudt å gå ut. Her er tips og råd for årets påsketurer. 

Hva er greit å gjøre ute nå?

<p>Skiheisene er stengt i Norge i påskeferien, og mange søker ut i naturen - både på langrensski og på topptur. Det bør gjøres trygt og i nærmiljøet, oppfordrer flere til. Fredag kom også Luster-ordfører Ivar Kvalen med en oppfordring om å droppe telttur og topptur i Turtagrø-området.</p><p>Nå har Miljødirektoratet, Helsedirektoratet og friluftslivsorganisasjonene utarbeidet ni regler du kan følge på tur i påska.</p><p>– Det er all grunn til å komme seg ut, ikke minst i en tid da mange er mindre aktive i hverdagen enn normalt. Koronasituasjonen hindrer oss ikke i å drive friluftsliv, men vi må gjøre det på en trygg måte, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.</p><p>Her er de ni koronavettreglene de mener alle på tur bør følge i påska:</p><ol>
<li>Velg turer i ditt nærmiljø! Bruk fantasien og utforsk nye turmuligheter der ikke alle andre går.</li>
<li>Du trenger ikke gå alene – få med deg resten av husstanden på tur!</li>
<li>Rast med god plass. Ta med mat, drikke og håndsprit, og kos deg på tur.</li>
<li>Ta vare på naturen vår, vi trenger den. Respekter dyre -og planteliv, og ta med deg søppel hjem.</li>
<li>Vær obs på brannfare! Flere steder i landet er det veldig tørt og bålforbud.</li>
<li>Bruk kart og kompass når du går utenom merkede stier og løyper. Det finnes også mange gode apper og turportaler som kan hjelpe deg på veien.</li>
<li>Snu i tide, og velg aktiviteter med lav risiko. Sammen kan vi unngå å belaste rednings- og helsetjenester.</li>
<li>Smil! Hold avstand til andre, men gjerne hils og smil til dem du møter på din vei.</li>
<li>Hold deg oppdatert på råd og regler fra helsemyndighetene.</li>
</ol><p>– Situasjonen trenger ikke å være et hinder, men en mulighet til å tenke alternativt om aktiviteter og hvor du legger turen, sier Hambro.</p><p>Hun oppfordrer til kreativitet i turvalget, særlig om du bor i by.</p><p>– Vær kreativ og finn på aktiviteter du kan gjøre utendørs uten å gå i flokk med andre</p>


Miljødirektoratet, Helsedirektoratet og friluftslivsorganisasjonene har utarbeidet ni regler du bør følge i påskeferien.

Lanserer «friluftslivets koronavettregler» i påsken

<p>En påske tilbrakte jeg i kajakken mellom Kristiansand og Mandal. De ble fire dager og tre netter med uforglemmelige opplevelser. Utenom sesong var jeg nesten alene i skjærgården. Fyrbesøk fikk jeg også med meg. Tre netter på flotte leirsteder og litt krevende orientering i havtåke.</p><p>Store deler av befolkningen i Norge har kort vei til kysten, og en slik form for ferie byr på en del overraskelser og bonuser.</p><p>Ved å tilbringe påsken på denne måten varer ferien lenger. Jeg hadde 800 meter å trille kajakken fra bolig til hav. Det tok et drøyt kvarter. Mange påskeutfarter tar fort en dag både til og fra bestemmelsesstedet. Dermed får du to dager ekstra ferie på denne måten, og det kan kanskje friste i en hverdag som er ganske tidfattig? Du trenger heller ikke bruke all verdens tid på planlegging, bestilling av billetter, søke visum eller spare til heiskort.</p><p>Padling er også en aktivitet der du blir en del av tiden. Rytmen fra årene vugger deg inn i en helt spesiell væren. Langsomheten gjør at du får fokuset på å være underveis.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-40-33/4359662-1-nor-NO/18-40-33-crop980.jpg" width="1000" height="666"  style="border: 0px;" alt="IMG_5781111"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>PÅSKEPADLING:</strong> Turen startet med hyggelig selskap i vakkert vårvær. Vi hilser våren velkommen, og kan skimte Oksøy fyr i horisonten. Foto: Lars Verket.</em></p><p>Havtåken ble en ekstra bonus på min påsketur. Rett før Ryvingen fyr kom den mot meg. Jeg tok ut kompasskurs og satset på å treffe Ryvingen en nautisk mil lenger frem. Marsjfarten er på rundt tre knop, så om 20 minutter ville jeg komme frem. I havtåke opplever jeg ofte at jeg padler i nedoverbakke, og det er en utrolig opplevelse. Flatt og skrånende hav, inne i en dott. Tiden gikk og gikk. Konsentrasjonen var rettet mot kompasskurs. Etter en opplevd halvtime måtte jeg ta en titt på klokka ­– da hadde det bare gått ti minutter. Opplevd tid er merkelige saker.</p><p>Selv med mye fint vær var jeg stort sett alene på havet denne påsken. Mange ville kanskje synes det blir litt vel ensomt, men jeg setter pris på stillheten og alenetilværelsen. Ved leirplassene møtte jeg noen båter som også startet sesongen tidlig.</p><blockquote><p>Opplevd tid er merkelige saker.</p></blockquote><p>Første natten tilbrakte jeg på Hundsøya i Søgne. Her fant jeg min egen vik, og hadde en fantastisk solnedgang. På andre siden av fjellet, men ute av synsavstand var det en båt som også var på påskeferie. Disse hadde jeg ikke kontakt med.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-53-45/4359670-1-nor-NO/18-53-45-crop980.jpg" width="1000" height="664"  style="border: 0px;" alt="_LAV727911"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>SOLNEDGANG:</strong> Den første kvelden på Hundsøya i Søgne var utrolig vakker. Helt alene i min egen bukt</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>VERDT Å VITE</h3>
<div class="factbox"><p>I påsken er det fremdeles kaldt i vannet, og nedkjøling er padlerens største fiende. Tørrdrakt og drillet egenredning er en forutsetning for alenetur på denne årstiden. I påsken var det også krevende navigering på grunn av havtåke. Kunnskaper om kart og kompass er derfor også nødvendig. GPS var med som backup. Til kommunikasjon anbefales VHF, subsidiært mobiltelefon.</p></div>
</div></factboxwrap><p>Andre natten var jeg aller lengst syd i Kongerike Norge. Da sto teltet på Sandøy i Mandal. Dette er den sydligste sandbukta med teltplass i landet, og godt syd av Lindesnes fyr. Det meste av sydligste ting finnes i Mandal kommune, for de som samler på sånt. Her var det to seilbåter, og jeg slo av en prat på morgenen da jeg padlet mot Ryvingen fyr. Denne natten var det ingen i Norge som sov lenger syd enn meg.</p><p>Siste natten lå jeg på Kapelløya i Ny-Hellesund. Her var det flere båter, og etter en litt krevende etappe med mye kald havtåke tok jeg en liten lur i teltet før middag. Da våknet jeg plutselig av motorlyd. Det var en liten knaus mellom meg og båtene, men mens jeg var i drømmeland hadde noen båret over et aggregat og satt dette bak teltet, slik at TV-kvelden skulle være reddet. Heldigvis hadde de forståelse for at aggregat og telt ikke var noen drømmekombinasjon, så påskefeiringen fortsatte i stille idyll.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-38-44/4359658-1-nor-NO/18-38-44-crop980.jpg" width="1000" height="756"  style="border: 0px;" alt="IMG_58501"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>KORS:</strong> Påske handler mye om kors for mange. På Kniblingen finnes et minnesmerke etter 36 finske sjøfolk som omkom i 1937. Lysspillet var fantastisk denne dagen. Foto: Lars Verket.</em></p><p>Du behøver nemlig ikke mange timene i kajakk før du begynner å sette pris på stillheten. Stillheten trues fra mange forskjellige kanter, og på sjøen er kontrasten stor mellom fellesferie og påske. Jeg så svært få båter i fart, og å bli brukt som rundingsbøye av vannscootere streifet ikke mine tanker.</p><blockquote><p> Heldigvis hadde de forståelse for at aggregat og telt ikke var noen drømmekombinasjon.</p></blockquote><p>Stillheten er et slags språk alle mennesker har felles, men også et språk mellom oss mennesker og naturen. Det er vanskelig å beskrive, men det er noe levende i stillheten. Noe som må oppleves. I stillheten er det mulig å hvile og reflektere. Fra kajakken blir perspektivet både lavt og ydmykt, og refleksjonene kan fort bli overraskende!</p><p>Mange tar også en tur i kirken i påsken. Jeg byttet dette ut mot et besøk på en av kystens mange vakre katedraler - Ryvingen fyr. Her var det helt stille ­– ingen var på fyret denne dagen. Det er nok sjeldent, men skyldes antakelig havtåken som kom og gikk. Ryvingen fyr er et utrolig fint sted, og det sydligste fyret i Norge. Lindesnes er det sydligste på fastlandet. Her er det mulig å overnatte for allmennheten, men jeg fortsatte videre til neste teltplass.</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-35-35/4359654-1-nor-NO/18-35-35-crop980.jpg" width="1000" height="392"  style="border: 0px;" alt="IMG_587211"  />            
    
    
    </a>



</div><p><em><strong>KYSTENS KATEDRALER:</strong> Utenfor Mandal rekker jeg akkurat å ta ut kompasskurs på Ryvingen fyr før tett havtåke omslutter kajakken. Fyrene våre utgjør en helt unik del av kystkulturen. Foto: Lars Verket.</em></p><p>Økonomisk er en padlepåske svært overkommelig, ihvertfall hvis kajakk og utstyr allerede er innkjøpt. Underveis har du ikke større kostnader enn litt mat. Hvis du skal starte fra scratch anbefales en annen årstid. I påsken kan det være varmt i lufta, men fortsatt kaldt i vannet. Dette er ikke tiden for nybegynnere - i alle fall ikke uten erfarent turfølge.</p><p>Frihetsfølelsen av å ha alt en trenger i kajakken er stor. En del av øyene langs kysten er tilgjengelig for telting, og allemannsretten sikrer oss at det er helt gratis. Dermed kan du ligge i telt på naboholmen til ei hytte som koster over 10 millioner kroner. Rarest av alt: Etter en middag på stormkjøkkenet er det mulig å sitte og se mot solnedgangen å tenke at «jeg mangler ingenting».</p><p>CO2-avtrykket for transport av en slik ferie er særdeles lite. På de fire dagene klarte jeg meg med en enkelt gassboks til fyring av vann og middag. Antakelig hadde det vært fullt mulig å bytte ut dette med småbål også. Så det er mange, og noen overraskende, fordeler ved å tilbringe påsken i kajakken, nesten hjemme.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/mikroeventyr" target="_self">Mikroeventyr på to hjul</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Padleruta</h3>
<div class="factbox">
<p>Varighet: Fire dager</p>
<p>Distanse: 105 km </p>
<p>Start: Kristiansand - Bertesbukta</p>
<p>Første leir: Hundsøya (Søgne kommune)</p>
<p>Andre leir: Sandøya (Mandal kommune)</p>
<p>Besøk på Ryvingen fyr</p>
<p>Tredje leir: Kapelløya (Søgne kommune)</p>
</div>
</div></factboxwrap>

De norske fjellene er ofte førstevalget for mange i påsken. Noen drar mot fjernere strøk, andre blir hjemme. Velger du sjøen, har du enorme muligheter.

Påsketur med kajakk

<p>Bakenfor de store filmene fra mainstreamen, er det en stor underskog av eventyrfilm, klatrefilm, skifilm og mere som venter på å bli oppdaget. Her har vi plukket frem et par skjulte skatter fra nettet, som du ikke trenger å betale for å se.</p><p>Filmer som disse kan du få sett på fjellfilmfestivalen på Gjendesheim hver høst, <a href="https://digg.com/2020/here-are-some-great-short-films-about-the-outdoors-you-can-watch-for-free-as-featured-at-the-banff-film-festival" target="_self">som akkurat har sluppet billettene</a> til høstens arrangement. Vi har tatt frem noen litt lengre filmer og prøvd å rekke over flere sjangre og temaer.</p><p>Ofte kan du se disse filmene på EOFT (European Outdoor Film Tour) eller Banff Film festival, som også pleier å dra på turné. Sistnevnte har akkurat avlyst sin turné, og dermed lagt ut <a href="https://digg.com/2020/here-are-some-great-short-films-about-the-outdoors-you-can-watch-for-free-as-featured-at-the-banff-film-festival" target="_self">en del av filmene gratis tilgjengelig her</a>!</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Zabardast tar to kompiser med ski og brett opp noen vanvittige linjer på pittoreske fjell">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/zabardast-bilde-still/7569716-1-nor-NO/zabardast-bilde-still-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Zabardast bilde utdrag utemagasinet" title="Zabardast tar to kompiser med ski og brett opp noen vanvittige linjer på pittoreske fjell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Zabardast tar to kompiser med ski og brett opp noen vanvittige linjer på pittoreske fjell</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=AkigzUFr3ys" target="_self">Zabardast</a></h4><p>Vakker filmet fullengder fra 2018 på 54 minutter, om en ekspedisjon inn i den Pakistanske fjellheimen for å stå ned dramatiske Biacherahi tower. Svimlende skiopplevelser og skikkelig ekspedisjonsstemning - dette er mye mer eventyrfilm enn skifilm!</p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=wPXSFVruIHI" target="_self">Lhotse</a></h4><p>Bli med til Himalaya. Fri Flyt omtalte nedkjøringen på ski ned verdens råeste renne på Lhotse for et halvt år siden. Lothse er en del av Everest-massivet og verdens 4. høyeste fjell. Filmen er laget av Hilaree Nelson og Jim Morisson, og er en vellaget kortfilm tettpakket med store inntrykk. Filmen er 23 minutter lang.</p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/ekspedisjon-barents" target="_self">Ekspedisjon Barents</a></h4><p>Denne filmen kan du se på vår egen UTE TV-kanal! Fem unge venner fra Natur og Ungdom seiler ut i Barentshavet og mot Bjørnøya i egen båt. I forbindelse med klimasøksmålet og trusselen fra klimaendringene tar de på seg oppgaven med å vise den sårbare naturen, dyrelivet og de unike skjebnene og de unike ressursene vi finner midt i havgapet. Filmen hadde premiere høsten 2019, og er 44 minutter lang.</p><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=XQZzaF8aHOo" target="_self">Kon-Tiki</a></h4><p>Vi følger opp båt-ekspedisjon med Thor Heyerdahls Oscar-vinnende film fra 1950. Den originale Kon-Tiki ligger på youtube og er en drøy time lang, kommentert med en klassisk norsk-engelsk aksent og fremdeles spennende og sjarmerende - et unikt innblikk i ekspedisjonen og strengt tatt mer underholdende enn den nye versjonen av historien som ble laget i 2012.</p><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=cpi2fc5vfNs" target="_self">Candide Thovex - Few Words</a></h4><p>Om du ikke er kjent med freeride-ski eller triksing, kjenner du kanskje likevel til Candide Thovex. Franskmannen kjører ski som om han var fra en annen planet, og har levert de halsbrekkende "One of those days"-klippene på Youtube. I tiden før det hadde han en jibbekarriere som ble parkert av en voldsom ulykke, og i årene med rehabilitering og opptrening lagde han denne filmen. Few Words handler om en av verdens beste "triksere" som finner storfjellet og gjenoppfinner sin skikjøring.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Fra Tyskland til Provence via Alpene på 42 dager med ski på slep. Stillbilde fra filmen Ice &amp; Palms.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eis-and-palmen-utemagasinet/7885907-1-nor-NO/eis-and-palmen-utemagasinet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="eis &amp; palmen ice and palsm movie still utemagasinet" title="Fra Tyskland til Provence via Alpene på 42 dager med ski på slep. Stillbilde fra filmen Ice &amp; Palms." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra Tyskland til Provence via Alpene på 42 dager med ski på slep. Stillbilde fra filmen Ice &amp; Palms.</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4><a href="https://vimeo.com/319200353" target="_self">Eis &amp; Palmen</a></h4><p>En halvtimes lang film om en flott og underholdende ekspedisjon - to karer som reiser fra Starnberg i Bayern, Tyskland på sykkel via alpene til Nice i Provence på 42 dager. Innimellom får de noen strålende skiopplevelser, inspirerende bilder og god stemning. Hvis du er typen som vil spare vekt på toppturskia dine og pakker lett, kan du glede deg til å se disse dra på topptur med sykler på ryggen! Filmen er på tysk, men du kan slå på engelsk tekst ved å trykke på "CC"-knappen.</p><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/freerider-ruta-paa-el-capitan" target="_self">Paula og Mari på Freerider</a></h4><p>Denne er bare 11 minutter lang, men den er så feelgood som du får det. Verdens råeste storveggsklatring finner du på El Capitan i Yosemite. Her tar to av Norges kuleste uteklatrere, Paula Voldner og Mari Augusta Salvesen med seg et lite kamera på den berømte ruta <em>Freerider</em>. Her får du en herlig feelgood-tilnærming og et unikt innblikk i jobben bak en bestigning selveste <em>El Cap</em>, filmet i veggen i dagbokformat.</p><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.youtube.com/watch?v=SbWvFjUIt5k" target="_self">Rotpunkt</a></h4><p>Tyske Alex Megos er en av verdens beste klatrere. Her er en snau times lang biografifilm om hans arbeid og virke, og om menneskene rundt ham. Rotpunkt gir et flott innblikk i hvordan verdens hardeste klatrere, både før og i dag, tenker og jobber, og forklarer kanskje en del av greiene med ute-klatring som du har lurt på men aldri turt å spørre om. Og om du er dreven klatrer som kan alt dette fra før, er bildene nok til å gi deg et lite klatrekick.</p><a name="eztoc_9_1_1_1" id="eztoc_9_1_1_1"></a><h4><a href="https://tv.nrk.no/programmer/natur" target="_self">Natur-segmentet på NRK</a></h4><p>Dette er vel teknisk sett ikke gratis, men vi kan ikke komme utenom å nevne det massive tilbudet av friluftsliv, naturfilm og opplevelser du finner på NRK sin nett-TV-løsning. Om du vil ha en dose Lars Monsen, finnes det her i bøtter og spann, men vi vil særlig trekke frem seriene Fotobonden, Eventyrjenter og Jens i villmarka.</p><a name="eztoc_10_1_1_1" id="eztoc_10_1_1_1"></a><h4><a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/norske-padleperler" target="_self">Norske padleperler</a></h4><p>Vår egen seire Norske padleperler trekker frem noe av det beste norsk natur har å by på av kajakkopplevelser. Nå begynner padlesesongen, og med denne serien håper vi å gi deg masse inspirasjon! Er du ferskere padler, kan du også sjekke ut <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/havpadleskolen" target="_self">vår serie padleskolen</a>. Klikk på tittelen over for å se alle episodene av Norske padleperler, eller se her for å få med deg første episode.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14569778' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p>

10 fjellfilmer du kan kose deg med i påska. 

Turdokumentarene du må se  

<p align="left"><strong>Det er ikke så </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/tafatte-friluftsakademikere" target="_self">godt å si hva Faarlund egentlig kritiserer</a>», skriver førstelektor og PhD André Horgen <em>et al. </em>ved USN, Campus Bø, i kronikken <em>Tafatte friuftsakademikere?</em> i nettutgaven av Magasinet UTE den 28. mars 2020. Det er ikke noe nytt fenomen, uheldigvis heller ikke blant forskere som presenterer seg med internasjonalt autoriserte, akademiske grader, at <em>forforståelsen</em> blokkerer for forståelsen. Uten å gjenta <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/karriere-framfor-naturvennlighet" target="_self">min kritikk</a> i spalten <em>mestre fjellet </em>i papirutgaven av UTE for januar 2020 av en gruppering som definerer seg som forskere i ’friluftslivsfag’, skal jeg til oppklaring fremholde egenarten av den norske friluftslivstradisjonen og vegledningens filosofi.</p><p align="left"> </p><p align="left"><strong>Innledningsvis kan jeg </strong>bekrefte formodningen om  at bakgrunnen for min kritiske kommentar var en statusoppdatering i forbindelse med friluftslivsstudienes  ca. 50 år lange historie i Norge (…) under «<a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/ute-aktiviteter/annet-friluftsliv/forum-for-friluftsfag" target="_self">Forum for friluftslivsfa</a> i høyere utdanning» sitt årlige seminar i januar 2020.” For ordens skyld: Jeg forholdt meg altså ikke til fornemmelser og fordommer (jf. insinuasjoner om at en vegleder i den norske tradisjonen for friluftsliv legger til grunn et tankemønster som skal være «ideologisk, etnosentrisk, androsentrisk» og drevet av «den romantiske konsumismen» (et ukvemsord som jeg måtte søke på nettet etter opphav og betydning av). Jeg forholdt meg ­«... til friluftslivsstudienes ca. 50 år lange historie i Norge».</p><p align="left"> </p><p align="left"><strong>Takk og pris</strong> til generasjon Ibsen (introduserte betegnelsen friluftsliv i 1859) og A.O Vinje (medstifter av en av verdens eldste organisasjoner for friluftsliv – DNT, 1868). I nasjonalromantikkens tid skjønte de at Norge med sin politiske fortid hadde en historisk mulighet til å oppnå nasjonal selvstendighet – uten å krige.</p><p align="left">Fordi kongehusene i Danmark og Sverige hadde holdt landet de rådet over siden 1300-tallet utenfor industrialiseringen, oppviste vår befolkning alle epokens kjennetegn på den ideelle nasjonen. 1800-tallets lille, norske byborgerskap bekreftet sin status som «edle ville» (Rousseau) ved å dra til fjells. En enestående generasjon bildekunstnere  (I. C. Dahl og kolleger) sto for at de europeiske elitene fikk se henrivende malerier av et ’sublimt’ fjell og fjordlandskap. Det førte i sin tur til at de strømmet til det vestnorske kystlandskapet. I 1905 var Europas herskende klasser sjarmert og på vår side. Svenskene var utmanøvrert og Norge fikk sin nasjonale selvstendighet uten sverdslag.</p><blockquote><p>«I nasjonalromantikkens tid skjønte de at Norge med sin politiske fortid hadde en historisk mulighet til å oppnå nasjonal selvstendighet – uten å krige.»</p></blockquote><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3 align="left">Norsk friluftslivstradisjons egenart</h3><p align="left">I kretsen rundt Norges Høgfjellsskole brukte vi nesten tyve års forskningsinnsats før vi endelig hadde funnet en ugjendrivelig måte å forankre vår friluftslivstradisjons egenart på. Årsaken var at det tok tid å arbeide seg ut av Moderniteten og senere Post-Modernitetens norske vrengebilde av Den romantiske kulturepoken i Europa – jf. anklagene fra Horgen <em>et al. </em>om «den romantiske konsumismen». Dertil kom bekymringene over å knytte fremveksten av norsk friluftsliv til en nasjonalistisk og militant epoke. I 1985 hadde vi endelig visshet for at Norges nasjonale frihet ikke ble tilkjempet med voldsmakt, men båret frem av våre tidsmessige, nasjonale verdier: Menneskeverdet og Naturverdet – som var synonyme med Den romantiske bevegelses grunnverdier, slik de manifesterte seg i epokens kontinentale kunst og filosofi.</p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2 align="left"> </h2><a name="eztoc_2_2_1" id="eztoc_2_2_1"></a><h3 align="left">Visjonen om å utfordre Moderniteten med tindefriluftsliv</h3><p align="left">Visjonen om å utfordre Moderniteten med tindefriluftsliv ble til Stetind-sommeren 1966 etter storveggklatring på arktisk stjernegranitt og tanker om den frie naturens egenverdi med filosofiprofessoren Arne Næss som kjentmann i veggen ogi Spinozas tenkning om naturmøtets medrivende glede. Rustet med naturvitenskapen økologi fra året 1958-59, da jeg som stipendiat ved en teknisk høgskole i Tyskland gikk i lære som tindebestiger, dro jeg hjemover med overbevisning om å ha funnet oppskriften på ’å kunne bevege verden’. Mitt arkimediske punkt var ’brattlandskunsten’ som verdidannende læring i høgfjellets frie natur i samspill med harddatavitenskapen økologi som bolverk mot Modernitetens instrumentelle brutalitet. Utløsende for dette engasjement var den stadig omseggripende utbyggingen av vannkraftanlegg i norsk høgfjell som vi var vitne til etter 2. verdenskrig.</p><p align="left"> </p><a name="eztoc_2_3_1" id="eztoc_2_3_1"></a><h3 align="left">Fri forskning etter von Humboldts universitetsidé</h3><p align="left">Talspersoner for ’friluftsakademikerne’ understreker at de «forsker på fenomenet (friluftsliv), som på et hvilket som helst annet kulturelt fenomen». De gir inntrykk av at deres positivistisk drevne prosjekter legitimerer avvisning av vår normative forskning – det vil blant annet si vår forskning om verdiorientert læring. Med forskerbakgrunn fra Norges tekniske høgskole og mangeårig læretid i vitenskapsfilosofi som taukamerat med nestoren i filosofi her i landet, <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/utes-portrettintervju-med-arne-naess-sr" target="_self">Arne Næss</a>, har det aldri vært tvil hos meg om å legge von Humbolds idé om dannelsesuniversitetet til grunn for virksomheten: Sammenknyttet læring og forskning med akademisk frihet. I denne tradisjonen står deltakende observasjon som vår foretrukne metode i forskningen om iscenesetting av verdidannende læring i møte med fri natur, støtt som metode i humanioraforskningen.</p><p align="left"> </p><a name="eztoc_2_4_1" id="eztoc_2_4_1"></a><h3 align="left">Om ’å bevege <strong>verden’</strong> ved å vinne venner for fri natur</h3><p align="left">De som vinner krigen, skriver historien. Derfor går mye læring tapt for generasjoner som sluker de ’politisk korrekte’ fortellingene om vår forhistorie rått. Å tillegge 1800-tallets protestbevegelse mot industrialiseringens herjinger som med innlevelse, fantasi og håndverkslig dyktighet skapte verdens første naturvernkampanje, skylden for den såkalte «romantiske konsumismen», er et slående eksempel på hvordan historien kan forvrenges til det groteske. Vi finner ved uhildet forskning opphavet til vår norske friluftslivstradisjon i en epoke som hos oss har vært tilslørt. Men – fordi industrialiseringens herjinger nå er globalisert, er levendegjøring av Den romantiske bevegelsens grunnverdier høyaktuelle: <em>Menneskeverdet og Naturverdet</em></p><p align="left">Bestrebelsene på å levendegjøre disse verdiene gjennom møtet med fri natur begynte så smått i Norge i 1967 og hadde stor fremgang i 1970- og de tidlige 1980-årene. Men så druknet et begynnende, ’grønt skifte’ i oljeflommens neo-liberalisme. Når friluftslivets øko-filosofiske tankemønster nå kommer til heder og verdighet igjen, er friluftsakademikerne blant de tafatte. Greta skaker oss opp med skolestreik og kinesiske flaggermus konfronterer oss med et globalt «Titanic»-scenario. Nå trenger vi dem som har gått i Askeladdens skole, ikke verdensmestere i verdi-løs forskning!</p>


Vår enestående friluftslivstradisjon blir til. 

Den norske friluftslivstradisjonens egenart

<p>Tross koronafrykt satser festivalen på å kunne arrangere festivalen til høsten. Fjellfilmfestivalen lover også full refusjon hvis festivalen blir avlyst.<br>– Sannsynligheten for at det blir festival er vanskelig å spå, men vi jobber som om at det blir festival, forteller Maritha Bjørnbeth, som er tilbake som festivalsjef. </p><p>Deler av programmet er allerede klart. På filmplakaten står blant annet filmen <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/alene-i-havgapet-i-lofoten" target="_self">«Alt som kunne vært» </a>med Magnus Eliassen. Til Gjendesheim kommer også Børge Ousland for å fortelle om <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/boerge-ousland-et-stykke-polarhistorie" target="_self">turen over Nordpolen</a>. I tillegg blir det muligheter for å prøve masse forskjellige aktiviteter mellom filmvisninger og foredrag.   </p><p>– Jeg er veldig glad for å være tilbake, selv om situasjonen vi står ovenfor er noe annerledes enn før. Men ingen skal være i tvil om at vi i Fjellfilmstaben jobber for å lage festival i september, og at det kommer til å bli en av de beste, sier Maritha. </p><p>Fjellfilmfestivalen arrangeres første helgen i september på Gjendesheim Turisthytte, ved foten av Besseggen i Jotunheimen.<em>Husk at du som <a href="https://www.friflytbestill.no/arrangement/haukeliseter-fjellfestival/festivalpass-for-medlemmer-av-dnt/ute" target="_self">UTE-abonnent</a> får rabatt på festivalpass på Fjellfilmfestivalen. </em></p><p>Se bildene fra <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/fjellfilm-festivalens-hoydepunkter-2019" target="_self">Fjellfilmestivalen 2019</a>! </p>


Datoen for Fjellfilmfestivalen  2020 er 4.–6. september. 2020 Nå søker Fjellfilmfestivalen etter både publikum og frivillige.

Billettsalget til Fjellfilm 2020 er åpnet 

<p>Da superfotograf og eventyrer Mats Grimsæths mor ble kreftsyk julaften 2017 satte hun seg et hårete mål om å gå over Finnmarksvidda. Den erfarne turgåeren har gått flere harde turer, men skulle kjempe sitt livs største kamp hittil.</p><p>Det hun ikke visste, var at sønnen skulle møte hun på turen. Grimsæth sier moren flere ganger ville få han med, men han latet som det ikke passet. Dessuten skulle han egentlig på seilas i Hellas i samme tidsperiode. Dette skulle være den store overraskelsen.</p><ul><li>Les også dette <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/har-blitt-mer-modig" target="_self">intervjuet med Mats Grimsæth fra da han var nominert til prisen Årets eventyrer.</a>
</li></ul><div>

        

<a rel="lightbox" title="PÅ VEI: Mats Grimsæth på vei over Finnmarksvidda. Foto: Mats Grimsæth">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/mats-grimsaeth-3/7568461-1-nor-NO/mats-grimsaeth-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Finnmarksvidda" title="PÅ VEI: Mats Grimsæth på vei over Finnmarksvidda. Foto: Mats Grimsæth" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ VEI: Mats Grimsæth på vei over Finnmarksvidda. Foto: Mats Grimsæth</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Men slik ble det ikke. Da koronakrisen slo inn for fullt, ble moren, som er politi, stoppet fra å reise til Finnmark samme dag som avreise. Mats hadde allerede landet i Alta for å få et forsprang, og stod ovenfor et tøft valg. Skulle han gjennomføre turen alene, eller droppe det?</p><p>– Jeg var ikke fysisk eller psykisk klar. Jeg fikk en dårlig periode like før turen etter at det ble slutt med kjæresten min, og jeg var ganske i kjelleren. Jeg har også null inntekt og en usikker fremtid når jeg lander i Alta. Ny billett hjem har jeg ikke råd til. Så jeg klarte å samle meg litt, sier Grimsæth, som fikk se fra finnmarkshovedstaden at moren ikke fikk dra. </p><p>– Jeg ble utrolig lei meg på hennes vegne. Hun har jobbet så lenge for det. Jeg ringer hun på Facetime, og forteller hva jeg har holdt på med. Det ble mye tårer fra begge to, for å si det sånn. Min eneste motivasjon for å gjennomføre var borte. Men jeg endte med å gå turen for henne. Jeg samlet meg og klarte det. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61835668' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><p>Den første dagen gikk Grimsæth seks kilometer etter å ha blitt kjørt et lite stykke inn på vidda. </p><p>– Da jeg startet kjente jeg at jeg ikke var klar for det. Både praktisk med rutiner og alt. Men da jeg startet traff jeg, av alle steder, noen kjentfolk som hadde avbrutt Finnmarksløpet. Vi fant frem akevitten, og jeg ble helt ærlig litt full den første dagen. Det er ikke en optimal oppladning, men det var litt unntakstilstand. Jeg kom i godt humør også.</p><blockquote><p>Det ble mye tårer fra begge to, for å si det sånn. Min eneste motivasjon for å gjennomføre var borte.</p></blockquote><p>Videre forteller Grimsæth om en tøff fortsettelse på turen.</p><p>– Dagen etter var det knallvær, og jeg tok en helt rolig tur. Jeg fikk bygd meg opp godt, og gikk videre første dagen på bare noen kilometer og fant en nydelig spot. Jeg la meg tidlig, for å snu døgnet og fulgte sola. Men det var ikke akkurat godvær i den perioden jeg var der. Jeg hadde værvindu, så jeg måtte gå nesten 3 mil for å komme frem til Mollisjok Fjellstue dagen etter.. Jeg startet tidlig, og gikk. Jeg har aldri gått så langt på ski noensinne, verken med pulk (Mats hadde ca. 65 kilo i pulken, red.anm) eller uten. Jeg hadde med kite også, men det var ikke meldt noe vind. Ikke et vindpust, sier Grimsæth og fortsetter:  </p><p>– Det var også den jeg dagen jeg måtte kjempe alt jeg kunne. Jeg kunne ikke ha pause. Jeg kunne så vidt ta bilder. Jeg holdt på i tre mil. Jeg hadde brukt opp alt jeg hadde av energi. Jeg hiket med en lokal jeger de siste kilometerne. Jeg var helt tom. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="UVÆR: Det var mye dårlig vær på turen til Mats. Foto: Mats Grimsæth">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/mats-grimsaeth-6/7568482-1-nor-NO/mats-grimsaeth-6-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Mats Grimsæth" title="UVÆR: Det var mye dårlig vær på turen til Mats. Foto: Mats Grimsæth" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UVÆR: Det var mye dårlig vær på turen til Mats. Foto: Mats Grimsæth</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Det ble mildt sagt en god natts søvn for Grimsæth. </p><p>– Jeg sovna før klokka var seks. Det var heller ikke dekning der, men jeg fikk låne internett for å sjekke været. Dagen etter blåste det 23-24 m/s, man så ingenting. Farevarselet gikk også hjem til oransje. Jeg ble anbefalt å dra hjem fra hytta da. Det må sies at jeg har et godt sikkerhetsteam på turen. Faren min, som er gammel politi, koordinerer og diskuterer med meg. Jeg hadde også to lokale i Finnmark som hadde maks responstid på tre timer for å hente meg ut. Jeg gjorde gode valg, og hadde det trygt. </p><p>Det var det mentale som ble en utfordring for Mats.</p><p>– Jeg elsker å være alene på tur, men dette var ikke riktig dag.</p><p>Etter noen utfordrende og rolige dager i hytta kom han seg likevel videre.</p><p>– Jeg har aldri følt meg så sprek. Jeg hadde hvilt i to døgn, så nå var jeg i form. Jeg lærte meg jo også mye underveris. For eksempel at jeg fant ut underveis at det er veldig lurt å skifte til kortfeller, for da går du opp to kilometer i snitt. Jeg gikk nesten en mil på langfeller. Jeg er helt nybegynner på det.<em> </em></p><ul><li><a href="https://utemagasinet.no/fjellski" target="_self">Les flere saker om fjellskiturer her.</a></li></ul><blockquote><p>Jeg elsker å være alene på tur, men dette var ikke riktig dag.</p></blockquote><div>

        

<a rel="lightbox" title="PÅ TUR: Grimsæth hadde 65 kilo i pulken, og turen var hans hittil tøffeste. Foto: Mats Grimsæth">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/mats-grimsaeth-4/7568490-1-nor-NO/mats-grimsaeth-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Mats Grimsæth" title="PÅ TUR: Grimsæth hadde 65 kilo i pulken, og turen var hans hittil tøffeste. Foto: Mats Grimsæth" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ TUR: Grimsæth hadde 65 kilo i pulken, og turen var hans hittil tøffeste. Foto: Mats Grimsæth</div>            
    
    
    </a>



</div><p><em>– Men du har jo en del erfaring fra tur?</em></p><p>– Ja, men det er viktig å dele sånt også. Men det krever jo selvfølgelig erfaring i forhold til beredskap.</p><p>Grimsæth kom seg videre, og gikk i en voldsom fart mot Karasjokkelva. Med fem kilometer i snitt tok han siste etappe på en time.</p><p>– Jeg prøvde å leve litt på det jeg hadde gjort. Jeg gjorde det for mamma.</p><p>Da turen var ferdig delte Mats også et tårevått øyeblikk på Instagram.</p><p><em>– Hva tenker du på da?</em> </p><p>– Jeg blir bare varm nå … men det var … Ja, det var veldig ... Der ikke ofte mine foreldre, som kjenner meg og vet hva jeg er kapabel til, anbefaler meg å avbryte. Så for de som står meg nære vet at det er det tyngste jeg har gjennomført. Det var ekstreme forhold i alt annet. Det er en hissig tur, Det var veldig spesielt å komme ned dit, og huske det hvem jeg gjorde det for. Alle de som har tapt kampen mot kreft, og de som står på for de som prøver å finne løsninger i disse tider. Det ble mye på en gang. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="TØFF TUR: Grimsæth har vært åpen om psykisk helse, og denne turen hadde flere bunnpunkt. Her fra da han ble værfast i noen dager. Foto: Mats Grimsæth">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mats-grimsaeth-1/7568486-1-nor-NO/mats-grimsaeth-1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Mats Grimsæth" title="TØFF TUR: Grimsæth har vært åpen om psykisk helse, og denne turen hadde flere bunnpunkt. Her fra da han ble værfast i noen dager. Foto: Mats Grimsæth" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TØFF TUR: Grimsæth har vært åpen om psykisk helse, og denne turen hadde flere bunnpunkt. Her fra da han ble værfast i noen dager. Foto: Mats Grimsæth</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Grimsæth har tidligere vært tidligere vært åpen om psykisk helse, og er også nå opptatt av å formidle at ikke alt er kult på tur alltid. </p><p>– Jeg fikk utrolig mange gode meldinger, både fra ukjente og kjente. Det er ikke sånn at Børge sitter og smiler hver dag når han er på tur heller. Underveis hadde jeg mulighet til å ringe, og jeg hadde en samtale med en venn som virkelig fikk meg opp å nikke, sier Grimsæth og fortsetter:</p><p>– Med den tiden vi er inne i nå, tror jeg det er viktigere enn noen gang å være åpen om ting som er tøft. Det er første gang man sitter i samme i båt og følet på usikkerheten, angsten og redselen til de som har det til daglige </p><p><em>– Hvordan går det med din mor nå?</em></p><p>– Hun er frisk på andre året, og er tilbake i jobb og holder på. Hun har klart seg bra. </p><p>Det ble forøvrig også samlet inn penger underveis. Totalt ble over 28.000 kroner donert til Kreftforeningen under turen.</p><p><em>– Blir det aktuelt for henne </em><em>å gjøre turen selv etter dette?</em></p><p>– Absolutt. Hun har tenkt på det mens jeg var på tur, og det første jeg spurte om var om jeg kunne bli med. Vi vil få med oss noen flere også, og det er ingen tvil om at jeg skal tilbake til Finnmark til neste år. Det var så fint. Jeg ble helt frelst av Finnmarksvidda. Men jeg skal trene litt mer.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61835977' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>

Da hans mor ble stoppet fra å gjennomføre sitt store mål om å gå over Finnmarksvidda etter kreftsykdommen, valgte likevel Mats Grimsæth å gjennomføre turen – som ble hans mest fysisk og psykisk krevende så langt i livet.

Mats Grimsæth: – Jeg var verken fysisk eller psykisk klar

<p>Kilimanjaro. Elbrus. Island Peak. Aconcagua. Det spesielle med langturene til Hvitserk er at folk planlegger dem lang tid i forveien. I tillegg påvirkes turene av hvordan tilstanden slår ut rundt omkring i verden. For daglig leder Rasmus Ramstad er det en krevende situasjon å være i. </p><p>– Vi har mye virksomhet i Asia og Afrika, så det går hardt utover oss hvis korona-viruset får store utbrudd der. Sommersesongen vår i Europa har økt de siste årene, det området som nå er episenteret for korona. Jeg har langt på vei avskrevet sommeren 2020 for vår del, sier Rasmus Ramstad.</p><p>Som pakkereisearrangør av premium-fjellturer forholder Hvitserk seg til Utenriksdepartementet (UD) sine reiseråd. Reisearrangør må selv refundere alle innbetalte beløp for turer som blir avlyst. Reisegarantifondet dekker kun kostnader dersom arrangøren går konkurs.</p><p>Hvitserks kunder har krav på å få tilbake fire millioner kroner for avlyste turer i mars og april. NHO og Virke jobber med å få på plass en kompensasjonsordning på vegne av reiselivsnæringen. Denne skal lanseres på fredag. Tidligere denne uka kritiserte Ramstad <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/y3d1ox/frp-og-ap-reagerer-paa-krisepakken-frykter-at-reisearrangoerene-gaar-under" target="_self">myndighetens hjelpetiltak</a>, som han mener brukes på feil plass.</p><p>– Å spytte mer penger inn i Reisegarantifondet monner ikke. Blant guidene er det mange som sliter. 95 prosent av gjestene vil ha pengene tilbake, så det har ingen praktisk betydning. Vi trenger en redningspakke som sørger ikke for at vi ikke mister arbeidsplasser, sier Ramstad, som har permittert hele staben på 14 ansatte.   </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Stengte landegrenser</h3><p>Fjellnasjonen Nepal har stengt landegrensene for å hindre at viruset begynner å spre seg. Turistsesongen der er avlyst. Ramstad tror ikke at Utenriksdepartementet kommer til å åpne for utenlandsreiser før sommeren. Flere land stenger nå yttergrensene for å hindre smitte.</p><p>–  Jeg tror 2020 blir vanskelig. Vi har allerede begynt å tenke på 2021 med håp om å komme raskt i gang igjen, sier han. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Små marginer </h3><div class="object-right">

        

<a rel="lightbox" title="morten johansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/morten-johansen.47839352ab7859f2e80d71c02fc3039c.5fbb20e5d3859fc0f27123cb6e83b248/7568351-1-nor-NO/morten-johansen.47839352ab7859f2e80d71c02fc3039c.5fbb20e5d3859fc0f27123cb6e83b248-crop400.jpg" width="300" height="300"  style="border: 0px;" alt="morten johansen" title="morten johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>morten johansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Morten Johansen skulle lede en grønlandskryssing med avreise 28. april. Turen ble offisielt avlyst for noen dager siden. <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/kryssing-av-groenland" target="_self">Kryssing av Grønland</a> er en populær tur blant nordmenn. </p><p>– Alle har tatt det med stor forståelse. Det er ikke forsvarlig å dra, eller å belaste det ene helikopteret som er på Grønland om det skulle skjedd noe uforutsett. Vi må uansett fly via Danmark, så det stopper seg selv. For de fleste innebærer det å utsette turen med et år, sier han.  </p><p>De fleste turguider har det som deltidsjobb. Morten har flere turer foran seg som nå er kansellert. Morten var en av få som nettopp hadde fått fast guidejobb i Hvitserk, med ekspertise på blant annet Elbrus, Grønland og Acongagua. Nå er han permittert. </p><p>– Det er en bransje som er generelt er usikker og strengt talt ikke noe å leve av. Vi stiller ikke sterkt. Jeg vil veldig gjerne fortsette med det, sier Morten, som tidligere har jobbet med rusbehandling i helsevesenet. </p><p>– Å jobbe som guide har vært fantastisk fram til nå. Nå må jeg prøve å finne på noe annet å gjøre. Kanskje jeg griper anledningen til å gå Norge på langs, akkurat nå kommer jeg ikke lengre enn til Nordmarka sier han. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="KRYSSING AV GRØNLAND: Lange skiturer appellerer. Foto: Line Hårklau">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kryssing-av-groenland-groenland/7568347-1-nor-NO/kryssing-av-groenland-groenland-crop980.jpg" width="980" height="559"  style="border: 0px;" alt="Kryssing av Grønland. Foto: Line Hårklau" title="KRYSSING AV GRØNLAND: Lange skiturer appellerer. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KRYSSING AV GRØNLAND: Lange skiturer appellerer. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    </a>



</div>

Turarrangøren Hvitserk organiserer fjell- og vandreturer over hele verden. Daglig leder Rasmus Ramstad frykter for 2020-sesongen.

Truet ekspedisjonsbransje

<p>Norrøna Bitihorn Hip Pack. Rumpetasker har nesten vært et fy-ord i norske friluftslivsmiljøer, og forbindes kanskje mest med nordmenn på ferie i Syden. Men skal du ut på en kortere tur og ikke trenger å ha med deg mye, er rumpetaska undervurdert. Du har både bedre bevegelighet uten en sekk på ryggen, og du slipper å svette ut trøya med en gang.</p><p><strong>Interessert i løping i fjellet?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/tonnevis-med-loepestoff" target="_self">Her er noen av våre beste artikler om løping! </a></p><p>Norrønas Bitihorn rumpetaske har et 6 liter stort rom med plass til det nødvendigste, og i tillegg fleksibel netting foran og på sidene. Her har du plass til en vannflaske, og det er også ekstra smålommer med glidelås foran og på siden.  Hoftebeltet er godt ventilert, og også veggen inn mot ryggen. Den veier kun 188 gram, og er dermed lite vekt å dra på.</p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Norrøna Bitihorn kommer i tre ulike farger.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/70297-800/7568227-1-nor-NO/70297-800-crop980.jpg" width="800" height="512"  style="border: 0px;" alt="Norrøna Bitihorn UTEMagasinet test" title="Norrøna Bitihorn kommer i tre ulike farger." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Norrøna Bitihorn kommer i tre ulike farger.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Du trodde kanskje ikke du fikk med deg særlig mye i en rumpetaske, men så feil kan man ta. I denne er det i hvert fall overraskende god plass. Ekstra trøye, vind- og regnjakke, mat, drikke og snacks, i tillegg til mobil, kamera og kart og kompass. Alt fikk plass i taska. Med litt stapping vel og merke.  </p><p> </p><p><strong>Trenger du mere volum?</strong><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-topptursekker-for-langtur" target="_self"> Stor test av topptursekker for langtur</a></p><p>Men det må bli om du virkelig ikke vil gå med sekk. Rumpetaska sitter aller best om den ikke er fullt stappet. Da er den behagelig nederst på ryggen. Fullstappet kjenner du godt at den er der, og spesielt om du setter opp tempoet noe blir den mer hengende og humpe. Da foretrekker vi heller en god løpesekk. Har du derimot mindre i taska, fungerer den også til de raskere turene, selv om vi kunne ønsket oss en bedre  komprimeringsreim enn de som er der, for at innholdet ikke skal humpe. Til kortere turer der du ikke trenger mye med deg, er den derimot helt ypperlig.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Norrøna Bitihorn rumpetaske</h3>
<div class="factbox">
<p>Størrelse: 6 l. Vekt: 188 gram, finnes i fargene grå, lysebå og oransje.</p>
<p><strong>Norrøna Bitihorn Hip Pack</strong></p>
<p>Pris: 599,-</p>
<p>Nett: <a href="http://www.norrona.no/" target="_self">www.norrona.no</a></p>
<p> </p>
<p>+ Genial om du ikke har mye med deg</p>
<p>+ God å ha på</p>
<p>- Fullstappet blir den klumpete i ryggen</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Liten og lett rumpetaske. Vi har sjekket ut Norrøna Bitihorn hip pack.

Rumpetaska er tilbake, ihvertfall som turutstyr. Her er Norrøna sin.

Ryggen fri

Norrøna Bitihorn hip pack

<p>Korona-lua er et tydelig og gjenkjennelig plagg, som du skal ha på deg om du er smittet, i karantene eller redd for at du er smittet. Det skriver helsemyndighetene i dag.</p><p>Alle som kjenner på tidlige symptomer som tett nese eller mild hoste, kan nå melde seg til myndighetene, eller til smittevernansvarlig på sin arbeidsplass, for å få tildelt en lue.</p><p>– Med dette tiltaket vil vi gjøre det helt tydelig hvem du bør holde minst én meters avstand fra, og hvem du virkelig bør gå store omveier rundt, opplyser helsedirektoratet i en pressemelding.</p><p><strong>For mye tid bak skjermen</strong>? <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/for-mye-tid-bak-skjermen" target="_self">Les turtips fra UTEmagasinet!</a></p><p>Det oppfordres til at lua brukes når man ferdes utendørs uansett aktivitet. Helsedirektoratet oppfordrer til at man bruker korona-lua når man ferdes i skogen eller fjellet der man liker å gå tur, men også når man går på butikken eller gjør ærender.  </p><p>– Det vil være formålstjenlig om de som blir definert av myndighetene som brukere av luen, innfinner seg med å gå med den også når de er innendørs eller tilbringer tid med familiemedlemmer, står det i pressemeldingen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Koronalua, slik helsedirektoratet avbilder den, har en viss likhet til viruset og er godt synlig.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lueogvirus/7567434-1-nor-NO/lueogvirus-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Lue og virus corona utemagasinet" title="Koronalua, slik helsedirektoratet avbilder den, har en viss likhet til viruset og er godt synlig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Koronalua, slik helsedirektoratet avbilder den, har en viss likhet til viruset og er godt synlig.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>UTEmagasinet har lagt merke til at tiltaket ligner noe <a href="https://www.dnt.no/artikler/nyheter/343-dnt-innfrer-ny-merking-i-fjellet/" target="_self">på et tidligere påfunn fra DNT</a>, som oppfordret turgåere i fjell og friluft til å gå med luer i farger som trafikklys basert på hvorvidt de var single eller opptatt. Forskere fra folkehelseinsituttet har bekreftet at koronalua vil være et tiltak som vil gi økt effekt i kampen mot koronaviruset.</p><p><strong>Les også saken fra da</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/dnt-har-lansert-regnbuelue" target="_self">DNT Ung lanserte regnbuelua i fjor</a>.</p><p>– Vi ser at vi har mye å gå på når det kommer til smittevernet utendørs. Mange har vært dyktige til å følge oppfordringene fra myndighetene, og nå ønsker vi at alle fortsetter å bidra til den store dugnaden ved å vise helt tydelig at man bør unngå kontakt med andre, sier Lars Ole Levorsen, forsker på folkehelseinstituttet.</p><p>Helsedirektoratet opplyser om at alle de som defineres som brukere av lua, også skal behandles med respekt fra de rundt seg. Det oppfordres til å unngå kontakt med brukere av koronaluen.</p><blockquote><p>Helsedirektoratet produserer nå tusenvis av luer og sender de ut fortløpende. Korona-lua produseres av helsepersonell i karantene, og nylig permitterte fra kulturlivet og konsulentbransjen er rekruttert for å hjelpe til med produksjonen. </p></blockquote><p><strong>Nytt turutstyr? Sjekk <a href="https://www.utemagasinet.no/test" target="_self">testene</a></strong> <strong>våre!</strong> </p><p>Samtidig meldes det om at alle luebrukere vil automatisk samtykke i å dele informasjon om hvor de til enhver tid skulle befinne seg. Slik kan andre spore hvor luebrukerne befinner seg og gjøre de riktige veivalgene når de ferdes utendørs.</p><p>Helsedirektoratet produserer nå tusenvis av luer og sender de ut fortløpende. Korona-lua produseres nå blant annet av helsepersonell i karantene, og mange nylig permitterte fra kulturlivet og konsulentbransjen har blitt rekruttert for å hjelpe til med produksjonen, skriver helsedirektoratets pressemelding. Lua er tilgjengelig for utdeling ved å ta kontakt med smittevernansvarlig i din virksomhet. </p>

Nå lanserer helsedirektoratet en egen lue for deg som skal utendørs og er redd for å smitte andre.

Korona-lue skal hindre smitte i friluft

<p>Naboen min kjem frå Litauen og det var i hagen hennar eg fekk smaka denne suppen første gongen. Ho fortalde at det var typisk mat som bestemor hennar laga i heimlandet. Eg gjekk straks til innhandling og tok med meg familien på tur – med suppe på lur.</p><p>Alle ville ha påfyll, suppen vart godkjend. Fargen er søt, smaken er syrleg og det er god motstand i ingrediensane.</p><p>Denne retten kan lagast som suppe eller salat. Retten held seg i fleire dagar, så lag rikeleg, så har du både til lønsj og kvelds. Rødbetane er best om du kokar dei, men suppa kan og lagast med raspa rå rødbetar.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/turmat" target="_self">Flere turmatoppskrifter</a>  </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Vårsuppe</h3><p>til 4 personar</p><p> </p><p>500 g rødbetar, kokast til dei er møre i vatn med litt salt og litt eddik, eller raspast rå.</p><p>Vatn</p><p>2 ss eddik</p><p>1 ts salt</p><p> </p><p>Til suppen:</p><p>0,75 l kefir</p><p>2 dl rømme</p><p>1 slangeagurk eller tilsvarande sylteagurk</p><p>2 vårlauk</p><p>1 ts salt</p><p>4 egg</p><p>Litt dill, fersk eller tørka</p><p> </p><p>Pisk godt saman kefir og rømme og ha dei finhakka ingrediensane oppi. Egga kan du og ha oppi, men også spara nokre til å ha på toppen. Lat blandinga stå i minst ein halvtime (eller medan du forflyttar deg ut i naturen) slik at smakane får blanda seg og fargen komma fram.</p><p>Server med varme poteter som du kokar ute på tur.</p><p>God vår-tur!</p><p>Sigrid Henjum er UTEs faste turmatspaltist </p>


Turmeny under planlegging? Turkokk Sigrid Henjum deler oppskrift på rødbetsuppe. 

Frisk vårsuppe 

<p>Har du fått overskudd og tid til å komme deg ut for å løpe i det siste? Bra! Vi har mye godt stoff om løping i UTEmagasinet, med særlig fokus på løping ute i naturen og fjell-løping, eller såkalt "skyrunning". </p><p>I denne artikkelen samler vi sammen gode artikler, tester og videoer vi har produsert opp igjennom årene.</p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Løpeinspirasjon </h4><p>Her har vi plukket vi noen av de beste artiklene våre om løping:</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/kom-i-gang-med-fjelloeping" target="_self">Kom i gang med fjell-løping </a>- En fin oversiktsartikkel som tar for seg utstyr, myter og tips for begynneren.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/stiloeping-i-oslo" target="_self">Stiløping i Oslo</a> - Oversikt over noen av de beste stiene i hovedstaden.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/den-store-fjelloep-oversikten" target="_self">Den store fjelløp-oversikten</a> - Oversikt over organiserte løp - mange av disse er gode traséer til bruk også utenom konkurransetid!</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/finn-flyten-paa-sti" target="_self">Finn flyten på sti</a> - 8 gode tips til hvordan du finner godffølelsen på stien. </p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/skyrunnners-manifest" target="_self">Kilian Jornet sitt løpemanifest</a> - Verdens, kanskje tidenes, råeste løper, deler sin motivasjon i denne teksten.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/prosjekt-loepetur" target="_self">Prosjekt løpetur</a> - En samling av noen av våre kjente løperes favorittfjell og ruter.</p><p> </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Tester</h4><p>utemagasinet.no gjennomfører uavhengige tester av utstyr for aktivt friluftlsliv. Her er noen relevante utstyrstester for løping og trening. </p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-klokker-med-gps-og-pulsmaaling" target="_self">Test av pulsklokker med GPS</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-loepesko" target="_self">Test av løpesko</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-drikkebelter" target="_self">Test av drikkebelter</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-vinterpiggsko" target="_self">Test av piggsko for vinterløping</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-hodelykter" target="_self">Test av hodelykter</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/test/hoeye-terrengloepesko" target="_self">Test av terrengløpesko</a></p><p> </p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>TV-serien «Født til å løpe»</h4><p>Denne serien har pågått i fire sesonger, og dekker en rekke aspekter knyttet til stiløping i både skogen og på fjellstier. Her får du tips til alt fra teknkikk, klær, ernæring og ikke minst fine steder å løpe, uansett om du er nybegynner eller erfaren løper. Nedenfor finner du sesong 1, episode 1.</p><p><a href="https://www.fftv.no/tag/f%C3%B8dttil%C3%A5l%C3%B8pe" target="_self">Her finner du hele oversikten over våre løpeskole-videoer.</a></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen" target="_self">Her finner du løpeskole-videoer med relevante artikler til.</a></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12071853' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p>


Inspirasjon til å komme i gang med løpingen ?Her er noen av våre beste artikler om stiløping og løpeturer 

Tonnevis med løpestoff 

<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-55-09/6594899-1-nor-NO/10-55-09-crop400.jpg" width="400" height="323"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-04-12 kl. 10.54.44"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>RUTA VÅR: Gudvangen – </strong><strong>Stokko – Stigen – Holmo – Gudvangen </strong><em>(Nyttige tips nederst i saken) </em></p><p><strong>Jeg hadde</strong> nettopp fått et nytt telt, og det måtte prøves. Jeg snakker nok litt om det å være ute, så kollegaene mine vet hvor mye jeg liker å være på tur. Jeg spør ofte om det er noen som vil være med, selv om jeg vet svaret. Det er ingen interesse, eller så er det familie eller andre aktiviteter som opptar tiden deres. Jeg tar gjerne min datter med på tur, men hun er 11år og ikke helt klar for å padle langt enda. Og det var å padle langt jeg hadde lyst til. </p><p> </p><p><strong>En helg på vannet</strong> i kajakken, med teltet i lasterommet og god stemning. Spørsmålet gikk til slutt til Trond. Han er en av de nyeste på jobben, og er interessert i friluftsliv. </p><p>– Jada, svarte han. </p><p>– Jeg har ledig helgen 13-15.april.</p><p>Ah... dette familiekjøret. Vi var i februar, men det fikk duge. Datoen ble spikret, og vi begynte å planlegge. Hva skulle vi gjøre og hvor skulle vi dra? Ideene haglet, men vi landet på å forsøke oss på å padle fra Gudvangen til Flåm og tilbake. Nærøyfjorden skulle jo tross alt være en av de vakreste fjordene i verden. Turen inn til Flåm tenkte vi å ta i to etapper, med et lite pit-stop i Undredal for is og ost. Returen i en engang. Cirka 40 kilometer, ifølge Google Maps.</p><p> </p><p><strong>Ukene gikk,</strong> og april kom krypende. Det var meldt sånn passe vær. Bra fredagen, litt skyer lørdag og overskyet søndag. Slettes ikke verst, tenkte jeg. Vi hadde ordnet oss fri fra jobben og skulle reise fra Bergen tidlig fredag morgen. </p><p>– Pass dere for alle turistbåtene» sa kollegaene våre da vi gikk fra jobb. </p><p>– Fjorden er sikkert full av folk på denne tiden.</p><p> </p><p><strong>Jeg lastet opp</strong> bilen på kvelden og stroppet kajakkene på taket. Planen var å hente Trond kl 08:00 og kjøre direkte til Gudvangen. Det gikk sånn tålig bra, og etter et stopp på Voss for handle og sjekke ut en lokal sportsbutikk, ankom vi Gudvangen i tide. En kjapp bratwürst til lunsj før vi gjorde oss klare og fylte kajakkene med det vi klarte å få med. Etter et ufrivillig bad (med tørrdrakt heldigvis), var vi avgårde nøyaktig klokka 14.  </p><p> </p><p><strong>Vi padlet ut fjorden</strong> i lett motvind og litt strøm, men lyden av evinnelige mengder snø-/is- og steinras fikk fokuset vårt bort fra vinden. Lyden av massene som løsnet og kom drønnende nedover fjellsidene fikk oss til å padle sakte utover i ren ærefrykt. Praten gikk løst om det aller meste, men den helt utrolige naturen som omkranset oss var et tema vi stadig vendte tilbake til. Den var rett og slett helt sinnssyk. </p><p>–     En jeg padler endel med hjemme i Bergen tipset meg om at det var langt mellom overnattingsmulighetene i fjorden, sa jeg. Vi lo godt. Vi padlet forbi en rekke nydelige små sletter og perfekte teltplasser. </p><p>–     Han må åpenbart vært et annet sted, svarte Trond. </p><p> </p><p><strong>Her var det</strong> jo masse steder å stoppe. Flotte var de også. Vi fortsatte utover fjorden, forbi Bakka kirke og flere rester etter snøras. Plutselig fikk vi øve på et par seler som svømte lekent omkring oss. De virket ikke som om de brydde seg noe særlig om oss og holdt på med sitt uten å ense oss.</p><blockquote><p>«Plutselig fikk vi øve på et par seler som svømte lekent omkring oss. De virket ikke som om de brydde seg noe særlig om oss og holdt på med sitt uten å ense oss.»</p></blockquote><p><strong>Vi kom forbi</strong> enda en flott campingplass, men vi skulle tross alt til Flåm og tilbake i løpet av helgen, så det var ikke tid for å stoppe helt enda. Det var tross alt mange steder å stoppe. Dette viste seg å stemme bra for de første 10 kilometer av turen. De neste 12 stemte det ikke fullt så godt skulle det vise seg. Vinden var stilnet helt av og solen skinte på oss idet vi så en katamaran full av turisten komme mot oss. Det virket som om vi var noe av det morsomste de hadde sett på turen og de vinket og tok bilder av oss. Litt som om vi var dyr i en dyrehage, noe som sikkert ikke var langt unna sannheten. Vi vinket tilbake, tok noen bilder av turistene og padlet videre. Fjorden var blitt blikkstille og solen kom fram fra det lette skydekket idet en rekke nye drønn fylte øregangene våre. Det var et mektig og imponerende show naturen leverte denne ettermiddagen i april. Litt lengre uti fjorden oppdaget vi at det med teltplasser viste seg å stemme bra. Vi hadde sikret oss og hadde med hengekøyer som kunne skaffe oss plass selv i de bratteste skråninger. Det var før vi så alle rasene som kom nedover fjellsidene. Rimelig uaktuelt å slå leir i skråninger med disse forholdene. Smått slitne kom vi til krysset mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. En mektig fjellknaus markerte hjørnet tydelig. På andre siden av hjørnet så vi en plass som kunne fungere for hengekøyene. Ikke ideelt å komme i land, men det skulle gå. Vi sjekket kartet og synes det så ut som om det var en plass litt lengre inn i Aurlandsfjorden som passet bedre. Vi diskuterte over en sjokoladebit og kom fram til at vi skulle fortsette litt til. Det gikk tregt, men vi var i relativt godt humør.</p><p> </p><p><strong>Ganske riktig,</strong> etter kun noen kilometer kom vi til Stokko. En liten slette med to små skur, en hytte og en utedo gjemt oppe i skogen. Helt dønn perfekt for leirplassen for kvelden. Det var begynt å mørkne og vi fikk kajakkene på land. Trond tømte utav det vi trengte mens jeg fikk opp teltet. Vi samlet noen greiner og ved hjelp av litt totakters bensin som stod utenfor et av de små skurene, fikk vi opp et lite bål. Vi tok en ankerdram og tre rundt bålet, godt fornøyd med å ha padlet 22km første dagen. Det var cirka halvveis til Flåm, og litt over hva vi hadde sett for oss siden vi kom av gårde først i totiden. Vi hadde padlet i snart seks timer og holdt en snittfart på 3.7km/t. Litt lavt, men det hadde vært rimelig mye å se på underveis. Etter å ha kokt opp vann fikk vi i oss varm mat til den avkjølte drikken rundt bålet. Stemningen var på topp og vi krøp ned i soveposene litt over midnatt, godt fornøyd med dagen. Mens vi lå i mørket og pratet ble vi enda mer bevisst på rasene som gikk rundt oss. Noen hørtes nærmere ut enn andre, men det gikk mest sannsynlig bra tenkte vi, og sovnet.</p><blockquote><p>«At ikke folk padlet i kø utover fjorden under slike forhold er ingenting annet enn latterlig. Latterlig bra for oss, dog».</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-48-002/6594879-1-nor-NO/10-48-00-crop1600.jpg" width="1313" height="932"  style="border: 0px;" alt="SPISE UTE: Noen frokoster husker man bedre enn andre. Foto: Rolv-Erik Berge"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Neste morgen våknet vi, og med det kunne vi raskt konstatere at natta hadde gått bra. Det ble en klassisk egg og bacon på polarbrød frokost, servert i morgensolen. Vi var heldige som fant denne plassen på rett side av fjorden, slik at solen kom relativt tidlig fram og varmet oss. Mens vi spiste frokost snakket vi litt sammen om hva vi skulle videre. Vi var nå halvveis til Flåm. Vi var interessert i en tur opp til Stigen som lå like bortenfor oss, for å nyte utsikten derfra og ble enige om å dra opp dit. Etter en liten bomtur fant vi ut at vi måtte padle for å komme oss bort til bryggen hvor stien opp startet. Det var bare å komme oss i tørrdraktene og laste med oss det vi trengte, og komme oss avgårde. Klokken var vel 12 før vi fikk av oss draktene og hadde båtene godt opp på land og kunne starte på stigningen opp. For en sti! Tenk at dette ble bygget lenge før maskiner og helikoptre kunne frakte utstyr og materialer opp, likevel bestemte folk seg for å bygge. Galskap! Men etter vel 40 minutter forstod vi hvorfor. Utsikten var storslått, og selve turen opp et lite eventyr i seg selv. Oppe ved gården ble det en pust i bakken og en stund til ettertanke. Et slikt syn måtte nytes i fulle drag. Da vi etter en stund oppdaget nabogården, på andre siden av fjorden og minst like utilgjengelig vandret tankene over til hvordan det måtte være å stikke rett bort til naboen og låne litt sukker før i tiden...</p><p> </p><p><strong>Vi stod på</strong> toppen og funderte videre på dagen og ble enige om å begrense oss til å kjøpe en is og litt ost i Undredal, før vi padlet mot Gudvangen igjen. Flåm ble for ambisiøst denne gangen, da klokken allerede var blitt 14. Vi tuslet oss nedover stien og fikk på oss padlekostymet igjen og padlet tilbake til leiren for å pakke sammen. Etter litt pakking, og ompakking, ble vi enige om å utnytte dagslyset og komme oss et stykke tilbake mot de fine slettene vi hadde sett da vi dro ut fra Gudvangen. Et realt ras like bakenfor leirplassen ønsket oss hell og lykke til på ferden.</p><p> </p><p><strong>Vi padlet ut</strong> fra Stokko klokka 16 i lett motvind, og lot kajakkene gli rolig nordover i Aurlandsfjorden mot avkjørselen til Nærøyfjorden. Idet vi rundet hjørnet, stilnet vinden totalt og solen skinte rett på oss. Vannet lå speilblankt rundt oss, og fjellene speilet seg det de var gode for i fjorden. Synet var rett og slett fantastisk. Det ble litt snapping og instagramming, sånn bare for å gjøre andre klar over hvor fint Norge faktisk er. Vestlandet spesielt. Da vi padlet innover fjorden var det tydelig at solen var begynt å varme litt ekstra på fjellene, og rasfrekvensen ble hyppigere enn den hadde vært på andre siden av fjellet. Det er noe av det aller sprøeste jeg har vært med på. Store blokker fra frosne fosser som løsnet, hang stille i luften før de raste mot bakken og ble knust i tusen biter til lyden av torden og brak. Hadde de bare kommet helt ned til vannet, kunne vi fått oss noen flotte isbiter til ankerdrammen senere. Den gang ei. Men for en opplevelse! Å padle i verdens fineste fjord, i verdens fineste vær og uten et menneske å se, var rett og slett helt magisk.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Ikke før vi</strong> hadde reflektert litt over dette, kom den første turistbåten mot oss. Utrolig nok så var ikke engang den fullstappet med folk. </p><p>– At det er mulig, utbrøt Trond. </p><p>– Ikke nok med at vi er de eneste padlerne her på en helg som dette, men ikke engang turistene står i kø for å få med seg dette vanvittige skue. </p><p> </p><p><strong>Jeg måtte si</strong> meg enig. At ikke folk padlet i kø utover fjorden under slike forhold er ingenting annet enn latterlig. Latterlig bra for oss, dog. Vi hadde tross alt fjorden for oss selv, og var ikke nevneverdig bekymret for at teltplassene innover skulle være folksomme.</p><p>Da solen gikk ned bak fjellene ble det straks kjøligere, men vi slapp å myse oss innover, så litt deilig var det. Solbrillene lå tross alt godt nedpakket i ett av lasterommene...</p><p> </p><p><strong>Vi kom fram</strong> til Holmo litt over klokken 20, etter snaut fire og en halv time og 15,5 kilometer. Mens Trond pakket ut av kajakkene, slo jeg opp teltet og fant fram en ankerdram. Uten is fra fjorden, men god rom fungerer likevel. Mens vi kokte opp vann til nok et Real-måltid, gjorde jeg opp bål til kvelden. En fyrstikk, litt never og drivved og bålet var i gang. Enkelt... Eller flaks. Det var begynt å mørkne, og vi inntok middagen rundt bålet. Vi oppdaget at det ikke var mobildekning der vi var landet. Like greit egentlig, men litt irriterende siden vi hadde noen fotballresultater vi var fryktelig nysgjerrige på. Stjernehimmelen var sterk og klar, mye på grunn av den kalde natten om hadde meldt sin ankomst. Ubemerket hadde den sneket seg innpå oss, der vi satt ved bålet. Det begynte å bli litt kjølig og smått animerte krøp vi ned i soveposene våre rundt kl 01. Trond i sin sommerpose og dobbelt lag med ull, lue og boblejakke, og jeg i bokser og t-skjorte: Vinterpose er tingen.   </p><blockquote><p>«Himmelen var sterk og klar, mye på grunn av den kalde natten om hadde meldt sin ankomst. Ubemerket hadde den sneket seg innpå oss, der vi satt ved bålet.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-44-472/6594875-1-nor-NO/10-44-47-crop1600.jpg" width="1512" height="1008"  style="border: 0px;" alt="Nærøy-kopi"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Jeg våknet tidlig</strong> neste morgen og satt meg utenfor teltet og nøt utsikten. En sel holdt på med sitt litt bortenfor, og før jeg visste ordet av det hadde den fanget seg en fisk til frokost. Jeg tok hintet og startet på egg og bacon til Trond. Han hadde slitt med både armer og bein dagen før, men likevel padlet seg gjennom kilometer på kilometer. Han fortjente det beste. Det ble ekstra bacon til han, servert på «sengen» og en kopp med te. </p><p>På denne siden av fjorden kom inne solen før klokken var nærmere 12. Note to self... Slå leir der hvor morgensolen kommer, om det er kaldt om natten. Vel, inne i en fjord som dette, er vel solen uansett bare noen timer midt på dagen. I alle fall i april. Toppene på andre siden badet i sol og rasene tok til for fullt igjen. Da solen kom til oss, var det på tide å pakke sammen leiren og komme oss tilbake til bilen. Ikke at vi hadde hastverk, men siden vi likevel hadde muligheten til å rekke Brann-kampen på tv, tenkte vi det var like greit.</p><p> </p><p>Vi fikk sakene på plass i kajakkene og kom oss på vannet ca. klokka 14. Det var ikke særlig langt inn til Gudvangen, men farten var lav og stemningen sånn passe. For egentlig var det ingen av oss som ville hjem. Vi ville bare være på fjorden, i naturen og bare være.</p><p> </p><p><strong>Vi brukte to</strong> timer på de siste seks kilometerne, vel vitende at vi nok aldri kommer til å oppleve noe slikt igjen. Dersom vi fikk velge fritt, fra øverste hylle, selv da ville vi ikke kommet på å velge slike forhold. Med strålende sol, stjerneklar nattehimmel, blikk stille vann og ras ras ras, over hele linja, var dette en opplevelse for livet. Hvorfor det ikke var kø på fjorden av både fritidsbåter, padlere og andre fatter vi den dag i dag ikke. Det er tross alt ikke lengre unna enn at vi bergensere og vossinger kan pakke sakene, kjøre opp og padle en liten tur og være tilbake samme dag. Folk fra andre kanter må nok planlegge litt mer, men denne helgen ville det om ikke annet vært mulig å dra lørdag morgen og tilbake søndag. Jeg vil dermed rette en takk til alle dere som heller hadde siste helgen på fjellet i dårlig skiføre, eller tok siste rest av båtpussen eller hva dere nå enn gjorde. Dere var med å bidra til en absolutt nydelig helg for Trond og meg. Tusen takk.</p><p> </p><p><strong>For til sommeren</strong> er det nok tilbake til Nærøyfjorden, men da regner jeg med det blir mer trafikk. Jeg har jo tross alt ikke padlet Gudvangen – Flåm og tilbake enda. Og ikke har jeg kjøpt ost eller is i Undredal. Så til neste gang du vakre Nærøyfjord, vi ses nok igjen.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-43-552/6594871-1-nor-NO/10-43-55-crop1600.jpg" width="1420" height="947"  style="border: 0px;" alt="nærøyfjorden2"  />            
    
    
    </a>



</div><p> </p><p><strong>Fem nyttige tips om du også vil gjennomføre denne turen: </strong></p><p>• Ifølge Joker-butikken i Gudvangen er det ikke noe problem å parkere borte ved småbåtmarinaen innerst i bukten. Vi fikk i alle fall ikke noe problemer med det.</p><p>• Det er mange flotte teltplasser de første 10 kilometerne, men om dere skal lengre så vær klar for minimum 22 kilometer. Det er ikke å anbefale å overnatte der vi hadde som «nødhavn», men det så ut som en mulig løsning der og da. I så fall må hengekøyer brukes.</p><p>• Alle teltplassene ser ut til å ha små utedoer satt opp. Det er luksus, spesielt nå som det ikke er så veldig varmt.</p><p>• Vi valgte å holde oss et godt stykke fra land det aller meste av tiden, da vi så flere ras hvor steiner kom ned til vannet. Ikke sikkert dette er et like stort tema på sommerstid, men greit å være obs.</p><p> • Husk å alltid ta med dere boss og annet.. Plukk gjerne litt ekstra på veien om dere finner. Jeg fikk fanget opp en god del plast, som var tenkt kastet i første og beste bosspann. Det ble med hele veien inn til Gudvangen igjen. </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-kjoep-riktig-kajakk" target="_self">Kjøp riktig kajakk</a></p>

Nærøyfjorden ligger midt i verdensarven, turister fra hele verden ønsker å se den med egne øyne. Vår drøm var å få en av verdens vakreste fjorder helt for oss selv.  

Padling i Nærøyfjorden

<p>Selv om beina og hukommelsen skralter, lar 96-år gamle Arne Næss seg fremdeles begeistre av naturen.</p><p>– Hvis jeg hengir meg til det jeg fortsatt kan se, da er livet like rikt som før, sier Arne Næss entusiastisk.<br>Den 96-år gamle filosofen som er verdensberømt for sin dypøkologi, har i flere generasjoner vært et forbilde for fjellklatrere, miljøvernere og friluftsfolk.<br>Til tross for at han nærmer seg hundre og aksjonsradiusen de siste årene er sterkt redusert, har han fremdeles en smittende lekenhet og evne til å til å fryde seg.<br>– Se på trærne! sier han og peker ivrig.<br>– De er ikke mindre megetsigende nå enn da jeg var ung!<br>Jeg smiler. Mannen er smittefarlig. De fleste blir sprø på en behagelig måte av å være sammen med denne uhøytidelige raringen med en uhelbredelig begeistring for naturen.</p><p>Jeg har kjent Arne Næss lenge og hver gang jeg er sammen med han, opplever jeg det samme:<br>Arne drar meg opp. Viser meg verden. Lærer meg å se. Inspirerer meg til å være til stede.</p><p>Han får også unge mennesker til å forstå at det gjelder å slippe kontrollen og la seg falle inn i de små tingene, slik at de blir store. For hva er stort, spør Arne. </p><blockquote>
<p>«Jeg driver ikke vitenskap når jeg ser på skyer og trær. Da er det opplevelsen som teller.»</p>
<p><sub>Arne Næss Sr</sub></p>
</blockquote><p><strong>Hvorfor skulle ikke</strong> hestehoven som spretter opp i grusen utenfor inngangsdøra kunne gi en like stor opplevelse som en palme på en strand i Indonesia eller en Saxifraga oppe i Jotunheimen? Har ikke sansning og opplevelse og glede noe med vår innstilling å gjøre? </p><p>Nå går vi innover en skogsvei ved Midtstuen, halvveis oppe i Holmenkollåsen, der han har bodde store deler av livet. Selv om det ikke mer enn ett år siden 96-åringen var på kanotur på Spålen, et av de villeste områdene i Nordmarka, utenfor Oslo, kommer vi nå sjelden langt på turene våre.</p><p>Når vi setter oss ned, spør jeg om det ikke er tungt å bli gammel. Men det er umulig å få ham på glid i den retningen. Han kaster ikke bort tid og krefter på bekymringer. Hvorfor skal han dra seg selv ned i alderdomsmelankoli når han like lett kan gjøre det motsatte?</p><p>– I stedet for å bekymre meg for alderen, tenker jeg at jeg fortsatt kan oppleve skjønn natur. Selv med halvlukkete øyne. Det er godt å være menneske fordi vi kan oppfatte og oppleve mer enn de aller fleste levende vesener. Jeg tenker at jeg er heldig, sier han.</p><p>Det sier mannen som har målt krefter med ett av de tøffeste fjellene i Himalaya, som har reist jorden rundt og holdt foredrag om økosofi, som har inspirert den norske miljøbevegelsen til ikke-vold, og gitt alle etterkrigsstudenter solide doser filosofi og logikk. Han sier han er ”heldig”. Arne er uhelbredelig fornøyd. </p><p>Vi sitter ved siden av hverandre. Ingen av oss sier noe, vi bare ser på trærne og himmelen og skyene som driver forbi. Så merker jeg at Arne reagerer på noe. Det går et rykk i ham. Han er på nippet til å si noe, men lar det være. Først når jeg spør, kommer det:</p><p>– Er det ikke havet jeg ser der borte, mellom trærne?</p><p><strong>Arne har regnet</strong> ut at han har tilbrakt et par tiår av sitt liv i fjellet. Hele fjorten av dem på hytta Tvergastein ved Hallingskarvet, femten hundre meter over havet. Nå sitter han ved siden av meg og sier at han har sett for lite hav og bølger. Han forteller at han nå kan sitte og se på bølger i timevis. Så lar han seg igjen begeistre av noe i nærheten.<br>– Se på de to trærne der borte, fortsetter han.<br>– De to grantrærne er så forskjellige. Like vel er de praktfulle begge to. </p><p>I en av bøkene jeg har skrevet sammen med Arne (Nærkontakt) forteller han om to trær og noen busker utenfor stuevinduet sitt. Arne forteller om små blader som vinket og kommuniserte. Tankestrømmen rundt dem fyller nesten ti sider i boka.</p><p>En gang Arne og jeg var i Trondheim traff vi en fyr som hadde skrevet en avhandling om tibetanske lamaer. Han sa at Arnes tanker om trærne var helt på linje med det han hadde funnet i Tibet. </p><p>«Det ville ikke være vanskelig å skrive en hel bok om det jeg ser i buskene utenfor vinduet mitt», sa han den gang vi skrev <em>Nærkontakt.</em> Nå sier han omtrent det samme: </p><p>– Jeg kan ikke la være å tro at skogen kan føle noe, selv om jeg vet at den ikke føler sånn som oss mennesker.<br>Han ler.<br>– Jeg driver ikke vitenskap når jeg ser på skyer og trær. Da er det opplevelsen som teller. Det er den som beriker meg nå, fortsetter mannen som ble filosofiprofessor som 27-åring.</p><blockquote><p>«Når vi lever et liv som ikke er så langt, da må vi få lov til å gjøre sånne ting. Vi må akseptere at det er noe som er farlig. å lenge klatrere gjør noe som bare setter deres eget liv i fare, da er det ok.»</p></blockquote><p><strong>Det var også</strong> opplevelsen som beriket ham da han klatret, enten det var i Himalaya, Jotunheimen eller på Kolsåstoppen. Det viktige var å være sammen med fjellet. Å ”erobre” et fjell eller nå toppen var aldri det vesentlige. Det var det heller ikke da han ledet den første ekspedisjonen som klatret opp det fryktinngytende Sørstupet på Tirich Mir i Pakistan 1964. Han har skrevet bok om den turen og om førstebestigningen han var en del av til det samme fjellet i 1950. Den dristige 1964-ekspedisjonen kan på mange måter minne om Rolf Baes klatring i Great Trango Tower og årets norske K2-ekspedisjon, som dessverre endte så tragisk.</p><p><em>– Er det en form for egoisme å gi seg i kast med så ekstrem klatring som du har drevet med, spør jeg. </em></p><p>– Ja, egosentrisme, retter han det til.<br>– Når vi lever et liv som ikke er så langt, da må vi få lov til å gjøre sånne ting. Vi må akseptere at det er noe som er farlig. Så lenge klatrere gjør noe som bare setter deres eget liv i fare, da er det ok.</p><p><em>– Men om du hadde dødd i fjellet?</em></p><p>– Det hadde vært greit. Det kunne ha skjedd meg flere ganger. Jeg tok ikke alltid hensyn til at det nylig hadde gått skred. Det var en svakhet ved meg. Vi mennesker er noen merkelige skapninger. </p><p>Arne tar en pause, og så kommer det:</p><p>– Fantasi er en svært viktig del av det menneskelige. Dessverre er det mange som holder fantasien tilbake fordi de synes det er flaut. Det er synd, for det gjør livet deres fattigere.</p><p><strong>Når han hører</strong> «Det går ikke an!», ler han. Det har han gjort helt siden barndommen. Det henger kanskje sammen med at han mistet faren sin som ettåring. </p><p>– Det var et hell for meg at far døde, sier han.<br>Farløsheten ga ham en stor frihet, for Arne mener at fedre som regel setter strengere grenser enn mødre.</p><p>«Må du det, da, Arne?» spurte moren.</p><p>«Ja», sa Arne, og gjorde det han hadde lyst til. Det var derfor han fikk med seg de fleste totusenmetertoppene i Norge før han var ferdig med gymnasiet. </p><p><em>– Hvorfor virker naturen så sterkt på oss?</em></p><p>– Fordi den er så mangfoldig. Den er uendelig rik, og så mye mer enn det vi ser. Det gjør opplevelsen større.</p><p><em>– Blir du ikke trist fordi du kan gjøre mindre enn før?</em></p><p>– Nei. Jeg er jo en del av naturen. Sammen blir vi mer enn vi er hver for oss, for jeg ser noe i naturen som naturen selv ikke kan oppleve.</p><p>Jeg hjelper ham på med stavene, vi skal gå videre. Jeg fleiper med at han er blitt firbeint, nærmest et dyr. Da ler han. </p><p>Jeg holder meg tett ved ham, for han er ikke så stø til beins. Med armene er det annerledes, de er sterkere enn beina, og fjellgrepet sitter fortsatt i nevene. Derfor utfordrer han stadig vekk til håndbak. Kvinner som menn. I sommer måtte stortingspresident Torbjørn Jagland til pers oppe på årets Peer Gynt-stevne på Vinstra.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PÅ HYTTA: Til sammen 14 år har Arne Næss regnet ut at han har tilbragt på hytta på Tvergastein under Hallingskarvet. Her sammen med Erling Kagge (venstre) og artikkelforfatteren.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tvergastein/7564711-1-nor-NO/tvergastein-crop1280.jpg" width="1280" height="857"  style="border: 0px;" alt="Arne Næss på Tvergastein" title="PÅ HYTTA: Til sammen 14 år har Arne Næss regnet ut at han har tilbragt på hytta på Tvergastein under Hallingskarvet. Her sammen med Erling Kagge (venstre) og artikkelforfatteren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ HYTTA: Til sammen 14 år har Arne Næss regnet ut at han har tilbragt på hytta på Tvergastein under Hallingskarvet. Her sammen med Erling Kagge (venstre) og artikkelforfatteren.</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Når vi går</strong> tur får man et sterkt inntrykk av at Arne er som en åndelig bestefar for alle han hilser på. Og det er som en velsignelse når de kommer i berøring med den gamle hånden. Det danner seg et kjølvann av smil etter filosofen. Jeg har sett det. Mange ganger. Det hender noen tar til tårene bare fordi de får hilse på ham. </p><p>– Jeg har lest alt du har skrevet, sier en.<br>Arne bare ler.</p><p>Han bryr seg ikke om ros og har for lengst glemt det meste av det han har skrevet. Bibliografien som ble gitt ut til hans 95-årsdag har registrert nærmere ett tusen fire hundre tekster av og om Arne Næss og blant de siste utgivelsene er hans Selected Works i ti bind som kom ut i 2005.<br>Arne regnes som grunnleggeren av dypøkologien, et radikalt økologisyn som mener at alt liv har verdi i seg selv, ikke bare ut fra hvilken nytte det har for menneskene. Da elva Mardøla i Romsdalen ble regulert til vannkraftutbygging i 1970 var Arne Næss en av dem som brukte sivil ulydighet i et forsøk på å stanse utbyggingen. Selv om elva måtte gi tapt for kraftugbyggingen, var Mardøla-aksjonen og Arnes engasjement en viktig symbolhandling i norsk natur- og miljøvern og siden 1997 har han vært æresmedlem av Miljøpartiet De Grønne siden 1997.<br><em>– Hva er din fineste naturopplevelse?</em></p><p>– Det må være mitt første møte med Jotunheimen som 14-åring. Det var underlig at alt det ikke var laget av mennesker. Det var størrelsen som gjorde inntrykk på meg.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>LES OGSÅ</h3>
<div class="factbox">
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/evig-eventyrer" target="_self">Erling Kagge – stillhet i støyens tid</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/nils-faarlund" target="_self">Nils Faarlund – kampen og gleden</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>Det hender</strong> Arne tar tak i fjellet for å hilse på. Ute på Høvikodden er det en sånn fjellside, omtrent der han kan se Kolsåstoppen, som han har klatret i siden tenårene, blant annet med sin gode venn Peter Wessel Zapffe, også han filosof og fjellklatrer. Det er så lenge siden. Zapffe gikk bort i 1950. Også alle de andre vennene fra den gang er døde.</p><p>– Hvor gammel er du, Arne, spør jeg spøkefullt.<br>Arne er ikke selvhøytidelig. Både han og jeg kan leke med den dårlige korttidshukommelsen hans.</p><p>Den gråhårete filosofen nøler.<br>– Kan det være 80?</p><p>– Det er nok mer, Arne. Du er 96, nesten hundre.</p><p>– Oj, oj! Utbryter han, og så kommer det:<br>– Huff! Det får meg til å føle meg gammel!</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="SKOGENS RO: Arne Næss Sr tar naturen inn. foto: Petter Mejlander">

    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arne-naess-sr/7564707-1-nor-NO/arne-naess-sr-crop1280.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="Arne Næss sr. foto: Petter Mejlander" title="SKOGENS RO: Arne Næss Sr tar naturen inn. foto: Petter Mejlander" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGENS RO: Arne Næss Sr tar naturen inn. foto: Petter Mejlander</div>            
    
    
    </a>



</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>ARNE NÆSS SR</h3>
<div class="factbox">
<p>Arne Næss ble født i 1912 og han ble allerede i 1939 professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han står bak et stort antall bøker og publikasjoner og regnes som grunnlegger av dypøkologien. Tilhengerene av dypøkologien mener at alt liv har en egenverdi, ikke bare ut ifra hvilke nytte den har for menneskene. Næss  var også sentral i oppbyggingen av undervisningen i Examen Philosophicum og Examen Facultatum ved norske universiteter og høyskoler. </p>
<p>Som fjellklatrer innførte Næss bolteteknikken i Norge og han gjennomførte i 1950 og i 1964 to ekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan. Den norske ekspedisjonen i 1950 var de første til å bestige det 7690 meter høye fjellet. Fjellet var da den fjerde høyeste bestigningen noen sinne.</p>
<p>Næss har lenge vært engasjert innen natur- og miljøvern. Han var med på Mardøla- og Altaaksjonen på 1970-tallet – to viktige symbolhendelser for norsk miljøbevegelse. Mardølaaksjonen i 1970 var en direkte konsekvens til at Næss sa opp sitt professorat ved Universitetet i Oslo. I 2002 mottok han Nordisk Råds miljøpris. Æresmedlem av Norsk Tindeklub og Den norske turistforening.<br>Næss var gift med Kit Fai-Næss, og onkel til den avdøde finansmannen og klatreren Arne Næss jr.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Arne Næss Sr (1912-2009) var en av Norges mest innflytelsesrike filosofer og fjellklatrere. Vi har hentet fram igjen intervjuet UTE gjorde med han han i 2008. 

UTEs portrettintervju med Arne Næss Sr

<p>Klokka var fem om morgenen da vi landet i Teheran. Vi gikk rett i en minibuss og sov oss videre mot den 1600 kilometer lange Zagrosfjellkjeden sydvest i Iran. Halvveis stoppet sjåføren på en bensinstasjon. Da begynte et fenomen, som skulle bli gjentakende under hele turen. En fyr fra fastfoodstedet ved siden av spurte hvor vi kom fra. </p><p>– Norvege, svarte Janne, Brian og jeg i kor, på vårt mest flytende persisk. </p><p>– Welcome in Iran, sa fyren, som inviterte oss på te inne ved parafinovnen sin inne på bensinstasjonen. </p><p>Gjestfrihet er noe iranere er kjent for. Sjåføren travet etter hvert litt utålmodig bak oss, men så umerkelig han kunne klare.</p><p>Hijab er påbudt for kvinner i Iran. Skituren skulle starte i den lille byen Chelgerd. Legenden Odd Eliassen hadde vært på skitur i området to ganger, men ikke særlig mange andre. Her møtte vi de eneste andre utlendingene under hele oppholdet – to dansker som skulle på topptur. </p><p>– Gå på ski med sekk? Oi, det er tungt, sukket de. </p><p>De skulle bare sett oss da vi måtte på kne for å få sekkene på ryggen neste morgen.</p><blockquote><p>«Gjestfrihet er noe iranere er kjent for. Sjåføren travet etter hvert litt utålmodig bak oss, men så umerkelig han kunne klare.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="CHELGERD: I landsbyen var det en kort spasertur fra hotellet til vi kunne spenne skiene på og ta hijaben av.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-2/7530222-1-nor-NO/skitur-iran-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-2" title="CHELGERD: I landsbyen var det en kort spasertur fra hotellet til vi kunne spenne skiene på og ta hijaben av." /><div class='alternativeImgTextNormal'>CHELGERD: I landsbyen var det en kort spasertur fra hotellet til vi kunne spenne skiene på og ta hijaben av.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Det hadde vært elleve minusgrader om natta. Men så fort sola kom fram over fjellene, steg temperaturen lynraskt. Innen klokka ett var det 30 grader i sola. Hijaben, eller skautet var for lengst av, men lå lett tilgjengelig i sekken om vi skulle møte på noen. I denne varmen er det enda godt at burka er forbudt, tenkte jeg mens svetten rant i motbakkene. Brian satte i gang med å garantere storslagen utsikt bare vi kom over den første høyden. Det var selvsagt et billig triks for å lokke oss videre i varmen.</p><p>Han hadde rett. Utsikten var storslagen. Foran oss lå mektige fjellsider omkranset av en langstrakt dal. Snøen lyste hvitt og innbydende. Det hadde snødd heftig den siste uka. Her skulle de nye Åsnes-skiene våre få boltre seg. Kartet var ikke helt oppdatert og kanskje ikke helt nøyaktig, heller. Kart er en statshemmelighet, og vi hadde fått tak i et amerikansk flykart. Den neste dagen fulgte vi like godt et revespor.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PÅFYLL: Janne Lillehagen fyller flaska. Vann er lett å finne ettersom varmen om dagen setter snøsmeltingen i gang.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-3/7530226-1-nor-NO/skitur-iran-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-3" title="PÅFYLL: Janne Lillehagen fyller flaska. Vann er lett å finne ettersom varmen om dagen setter snøsmeltingen i gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅFYLL: Janne Lillehagen fyller flaska. Vann er lett å finne ettersom varmen om dagen setter snøsmeltingen i gang.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Så store poter denne hadde, pekte Brian mot et annet spor i snøen.</p><p>– Ulv, eller?</p><p>Dyrespor krysset snøen overalt. Det neste var et bjørnespor. Deretter et kattespor. </p><p>Den katten er mye større enn Gråmann, sa jeg og fikk et stikk av lengsel etter den fine tigrete kattepusen min. Den vi så spor etter nå var neppe like kjælen. Kanskje best å ikke møte den? En snøleopard, tro? Eller snøgepard? Vi kunne bare fundere, nyttet ikke å Google. Vi var for lengst ute av dekning.</p><p>Ruta som vi hadde staket ut, gikk gjennom et pass mot nordøst. På vestsiden av fjellkjeden lå Irak. Dit hadde vi overhodet ikke tenkt oss. Det var ikke stor fare for at det kom noen derfra heller. Du måtte hett Tormod Granheim eller noe for å komme helberget ned de alpine fjellsidene på vinterstid. Vi fulgte en ubrøytet vei mot toppen av passet. På kartet sto det «road under construction». Her hadde ikke amerikanerne fulgt med i timen. Veien var tydelig ferdig.</p><blockquote><p>«Poenget med å være på tur er å ha det fint. Vi besluttet å gå sydover igjen og ta oss inn i en annen dal.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="STORSLÅTT: Janne og Brian nyter drømmedag på ski i Zagrosfjellene. Vi hadde mange slike dager.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-4/7530230-1-nor-NO/skitur-iran-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-4" title="STORSLÅTT: Janne og Brian nyter drømmedag på ski i Zagrosfjellene. Vi hadde mange slike dager." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORSLÅTT: Janne og Brian nyter drømmedag på ski i Zagrosfjellene. Vi hadde mange slike dager.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Like før passet var veien sperret av en diger snøflanke. Vi gravde en smal sti på tvers og passerte den langsomt vaklende med stegjern på beina og skiene på toppen av ryggsekken. Det var hundreogfemti meter ned til bunnen og best å konsentrere seg om stien. Heldigvis var det ingen steiner å treffe om vi skulle være uheldig å ramle utfor. Gravearbeidet og trygg passering hadde tatt tid og krefter. Vi fortsatte like godt på stegjern. Bare noen hundre meter etter dukket det opp en ny snøflanke. Den bulte av snø og så rasfarlig ut. Det var synlige sprekker i overflaten. Nedenfor var to hundre meter fall med et overheng. Bakken var strødd med store steiner, som det kunne koste livet å treffe om man suste nedover på skalljakka i større og større fart. Den risikoen var ingen av oss villig til å ta.</p><p>Hva med å krysse lenger opp, foreslo Brian. Dermed begynte en rekognoseringstur i stupbratt terreng med delvis bare flekker der klissen jord klebet seg til stegjernene og gjorde dem til tunge klosser på beina. </p><p>– Altfor tungt å gå her med sekk, mente Janne.</p><p>Jeg nikket.</p><p>– Men la oss uansett ta en topptur og sjekke baksiden av fjellet, sa jeg. Det brakte oss til 3.185 meter, mektig utsikt og en klar konklusjon. Vi var kommet til veis ende i denne dalen. Om vi kom til passet, ville vi uansett bli stengt av store rasfarlige snømengder på nordsiden av fjellet. </p><p>Poenget med å være på tur er å ha det fint. Vi besluttet å gå sydover igjen og ta oss inn i en annen dal. Den hadde sett fin ut fra toppen. Sola var på vei ned og vi tok oss fram til en fin leirplass på flata nede i dalen, slik at vi var installert i teltet før mørket kom og kunne feire Jannes bursdag under stjernehimmelen med turens eneste dessert. </p><p>– Her er bursdagpresangen din, sa Brian og overrakte ei flaske bringebærsaft som han hadde slept med seg. </p><p>Normalt ville vi tatt med ei flaske med annet mer sprudlende innhold til å feire med, men alkohol er forbudt i Iran. Den natta våkna jeg og tenkte at det er dumt å ha med seg reinsdyrhjerter inn i teltet når det er rovdyr som lusker omkring.</p><p>Hver dag var det wake up-call klokka fem. Det var om og gjøre å komme avgårde på skaren og før sola for alvor tok tak. Hvis det var litt trekk i lufta, kunne det gå an, men neste dag var det totalt vindstille. Allerede klokka halv tolv ble vi helt utslått av varmen og la oss til på en stor stein og steke i sola. Skygge hadde vært fint, men var umulig å oppdrive. </p><blockquote><p>«Ulvehyl! Ikke én ulv, men mange. Om du ikke har hørt den lyden før – den går gjennom marg og bein. Og ikke var de langt unna heller.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="LY: En dag ble vi overrasket av lyn, torden og sludd. Den ene dagen hadde vi tak å krype under. Det var ellers langt mellom husene.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-5/7530234-1-nor-NO/skitur-iran-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-5" title="LY: En dag ble vi overrasket av lyn, torden og sludd. Den ene dagen hadde vi tak å krype under. Det var ellers langt mellom husene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LY: En dag ble vi overrasket av lyn, torden og sludd. Den ene dagen hadde vi tak å krype under. Det var ellers langt mellom husene.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Brian lå og pønsket ut neste teltplass. Han mente det ville være supert å overnatte på toppen av et fjell. Jeg forsøkte meg på et alternativ, en haug litt lenger ned. Men Brian var urokkelig. Fjelltopp som leirplass måtte det bli. Så snart sola begynte å gå ned ble det kaldt og vi tok til å slite oss oppover. Huset vårt het Reinsfjell 2 Superlight, et tomannstelt fra Helsport, som de hadde understreket ikke var noe stormtelt. Vi laget nye pluggfester i tykkere tau, sikret også sekkene med snøplugger og opplevde solnedgangen og blåtimen på 3000 meter med 360 graders utsikt. Vinden rusket litt av og til. Plan B var å grave snøhule i en skavl rett bortenfor toppen. Det kjentes helt rått å sove her, men samtidig litt anstrengende for nattesøvnen. Jeg har opplevd stormer som kommer fra intet før. Det minste vindpust fikk meg til å ha ørene på stilker, selv i søvne.</p><p>Idet Brian går ut for å koke vann til kaffen på slaget klokka fem neste morgen, hører Janne og jeg en helt umiskjennelig lyd. Ulvehyl! Ikke én ulv, men mange. Om du ikke har hørt den lyden før – den går gjennom marg og bein. Og ikke var de langt unna heller.</p><p>– Brian. Ulv, hvisket Janne forskrekket. </p><p>– Slå på kjelene med noe. </p><p>Det neste vi hører er raske skritt i kald snø og så den spede klangen av skje mot aluminium. </p><p>– Iiik, det høres ut som sauebjeller, pep Janne og så på meg med et blikk jeg ikke kan forklare.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>IRAN</h3>
<div class="factbox"><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/et-persisk-sykkel-eventyr" target="_self">Et persisk sykkeleventyr</a></p></div>
</div></factboxwrap><p>Ulvehylene opphørte. Det var fortsatt mørkt. Brian kom med kaffe. Vi lyttet i taushet. Stillheten utenfor teltet var kvelende. Hvor stille sniker en ulv seg egentlig innpå byttet?</p><p>Dagslyset kom tilbake. Ulvene var vekk, men sporene avslørte hvor de hadde vært. De hadde samlet seg akkurat der jeg hadde villet at vi skulle overnatte.  </p><p>Turen fortsatte. Vi overnattet i gamle ruiner, sto på ski ned fjellsider og krysset et nydelig elvedelta, stod på ski i Teheran, ble ønsket «Welcome in Iran» overalt vi kom. Vi ble invitert inn på te i landsbyer, fikk kake av vilt fremmede. Men ingenting kommer opp mot ulvehyl før frokost.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="FINE SKIFORHOLD: Rett før vi kom til Iran, falt det snø i mengder. Veier var stengt og folk snødde inne. Vi fikk drømmeforhold.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-6/7530238-1-nor-NO/skitur-iran-6-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-6" title="FINE SKIFORHOLD: Rett før vi kom til Iran, falt det snø i mengder. Veier var stengt og folk snødde inne. Vi fikk drømmeforhold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE SKIFORHOLD: Rett før vi kom til Iran, falt det snø i mengder. Veier var stengt og folk snødde inne. Vi fikk drømmeforhold.</div>            
    
    
    </a>



</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Iran</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skitur-iran-kart/7530242-1-nor-NO/skitur-iran-kart-crop400.jpg" width="400" height="313"  style="border: 0px;" alt="skitur-Iran-kart"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Zagros-fjellkjeden i Iran har områder som egner seg godt for turer med ski, telt og sekk. Denne turen er en del av et skikonsept vi kaller OddE turer, inspirert av legenden Odd Eliassen, som har gått på ski på uvanlige steder over hele verden.</p>
<p><strong>START:</strong> Chelgerd. Hit går det rutebusser fra Teheran via Shar-e-Kord, men det kan være tidkrevende. Et annet godt alternativ er å leie minibuss med sjåfør. </p>
<p><strong>RUTA VÅR:</strong> Vi gikk til fots ved utkanten av Chelgerd i løpet av 15 minutter. Der satte vi på skiene og gikk nordover opp gjennom en dal gjennom landsbyen Sheik-ali-Khan og videre opp fjellområdet. Navnene på kartet er stort sett på persisk og ikke lett å tyde. Målet for turen var Aligudarz. som ligger langs vei 62. </p>
<p><strong>TIPS/RÅD:</strong> Iran er i det store og hele et trygt land å reise i, og de fleste reiser går problemfritt for seg. Iranere er dessuten svært gjestfrie og stolte av sin kultur, og de aller fleste besøkende opplever å bli tatt imot på beste måte. På generelt grunnlag oppfordrer allikevel ambassaden nordmenn i Iran til å utvise alminnelig forsiktighet.</p>
<p>Situasjonen i Iran er anspent, og reisende bes om å holde seg oppdatert på situasjonen gjennom å følge med på nyhetsbildet. Det konservative styresettet fordrer at man setter seg inn i og følger lokale lover og regler.I Iran håndshiler man ikke på det motsatte kjønn, med mindre den andre part oppfordrer til det.</p>
<p>Persisk eller farsi er offisielt språk. Vær forberedt på at de fleste snakker lite engelsk.</p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/1001-gyldne-oeyeblikk" target="_self">Randis 1001 gylne øyeblikk</a></p>

Det lyste bomber og burka ut av øynene på folk da vi sa at vi skulle til Iran. Zagros-fjell-kjeden bød imidlertid på flotte fjell og fine folk. Og noen helt andre litt skumlere skapninger.

Fjellskitur i Iran

<p>Så du skal på tur i egen hjemkommune og søker de nære opplevelser, kanskje du har med deg hele familien på telttur? Kanskje du har for vane å dra opp på hytta, men må nå ta friluftshelgen i nærområdet? Uansett hvilken situasjon du befinner deg i, tenkte vi tilby ti bud for deg som skal ut i telt i skogen i ditt nærområde, i form av en uformell "do's and don'ts".</p><p>Aller først må vi si: Det er greit å gå ut på tur i skogen. Det må derimot være i ditt nærmiljø, og det må være på en trygg og enkel måte. Gjort riktig, så er en skogstur en fantastisk anledning til å få et avbrekk fra nyheter og hverdagsproblemer.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Vill natur trives best om den får lov til å fortsette å være villest mulig.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vill/7563134-1-nor-NO/vill-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Vill natur" title="Vill natur trives best om den får lov til å fortsette å være villest mulig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vill natur trives best om den får lov til å fortsette å være villest mulig.</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Du skal</strong> legge turen til et sted der det ikke er så mye folk</p><p>De fleste som liker å dra til skogs, gjør det ofte for å unngå stress og mas som kommer med å dele plassen sin med veldig mange. Nå som vi må passe på smitteproblemet, vil vi anbefale å være litt ekstra flink på å finne plass i skogen - for det er nok mange andre som også skal ut på tur! Derfor er rådet vårt å prøve å rusle litt ekstra fra stedet hvor "alle" slår leir. Særlig om du er godt vant med friluftsliv, er dette en god tid for å speide ut nye soveplasser fremfor å besøke vante vannhull.</p><p><strong>Du skal ikke</strong> etterlate noen spor</p><p>Begrepet «<a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/hvem-er-dere-som-elsker-aa-dra-paa-tur-men-som-glemmer-ta-med-soeppelet" target="_self">sporløs ferdsel» er en hjørnestein i norsk friluftslivstradisjon</a>, og slik skal det fortsette å være. Her skal du være streng med deg selv! Ta med deg søpla di hjem, eller brenn organisk avfall på bålet. Det gjelder særlig også om du har brukt dopapir i skogen - sett fyr på det! Vi kan ihvertfall love at det er underholdende. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips/slik-blir-du-sporloes-i-naturen" target="_self">Sjekk ut vår episode av Villmarkingen om sporløs ferdsel for å lære mer.</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Matlaging på stormkjøkken er gøy og engasjerende!">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/turmat/7563113-1-nor-NO/turmat-crop980.jpg" width="980" height="550"  style="border: 0px;" alt="Tur mat stormkjøkken utemagasinet guide" title="Matlaging på stormkjøkken er gøy og engasjerende!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Matlaging på stormkjøkken er gøy og engasjerende!</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Du skal</strong> planlegge mat og matlaging</p><p>Nøkkelen bak en god opplevelse, om det så bare er en ettermiddagstur eller en lengre ekspedisjon, er god mat. Tenk gjerne kreativt, og bruk det du har rundt deg. <a href="https://www.utemagasinet.no/search?q=turmat" target="_self">Tips til turmat finner du her. </a>Planlegging av måltider er viktig, og du kan få mye igjen for å strekke deg lenger enn bare å posemat eller frysetørrede alternativer. Spar de greiene der til langturen, og forbered heller noe spennende til helge- og kveldsturer.</p><p><strong>Du skal ikke</strong> vrake trær og natur</p><p>Den viktigste delen av å planlegge måltider, er å vite hvordan du skal tilberede de. Skal du tenne bål? Har du anledningen, bør du ta med deg tørr ved hjemmefra. Når det er mange folk i skogen, særlig i bynære strøk, blir belastningen på trær og natur større. Hogg ikke ned trær om du må. Du får mye bål ut av å samle kvist og finne gode emner. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-tenner-du-baal" target="_self">Klikk her for å lese en av våre artikler om god bålskikk. </a>Og skal du bygge gapahuk, lag den med medbragt hampetau og en presenning. Husk også å passe på dyrelivet. Akkurat nå er for eksempel et stort område ved Hauktjern i Østmarka utenfor Oslo stengt av på grunn av hekkende vandrefalk. Respekter det!</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse" target="_self">Matt Skuse synes nordmenn bruker for mye krefter på bål</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Utsikten man våkner til er stadig et av de store høydepunktene ved å overnatte ute.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/teltfoto/7563105-1-nor-NO/teltfoto-crop980.jpg" width="980" height="655"  style="border: 0px;" alt="Telt utemagasinet vann" title="Utsikten man våkner til er stadig et av de store høydepunktene ved å overnatte ute." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Utsikten man våkner til er stadig et av de store høydepunktene ved å overnatte ute.</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Du skal</strong> nyte en god natts søvn</p><p>For min del finnes det ingen bedre søvn enn den jeg nyter utendørs. Det er ihvertfall det jeg liker å tro, helt til jeg våkner midt på natta etter å ha sklidd i nedoverbakke og klemt armen slik at jeg har mistet følelsen i halve kroppen. Mye av jobben med å nyte en god natts søvn gjøres når man anlegger soveplassen. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-setter-du-opp-en-hengekoeye" target="_self">Sjekk ut våre guider for hengekøye</a> og <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-finner-du-en-fin-teltplass" target="_self">for å finne en god teltplass for å lære litt mer</a>. Mitt personlige tips? Ta med deg en god, kompakt pute med dun. Hvis du har kapasitet til å bære det, får du utrolig mye komfort igjen.</p><p> </p><p><strong>Du skal ikke</strong> være redd for å sove alene</p><p>Faktisk skal du dyrke det litt. Kanskje tiden innendørs og med alt dette evinnelige hjemmekontoret har gjort deg litt irritabel? Vi trenger ofte litt tid for oss selv, og det er ingen bedre måte å få litt tid for deg sjøl enn å snike seg ut i skogen for seg selv. Ordne deg en barnevakt, sikre deg at det er ok for din bedre halvdel, ta med en hodelykt og minn deg selv på at du ikke er mørkredd, gå ut der og ta en overnatting for deg selv i skauen.</p><p>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/kvifor-er-du-moerkredd" target="_self">Dette bør du vite om mørkredsel </a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="En gapahuk er temmelig lett å lage, og koster ikke mer enn prisen av en presenning fra din lokale isenkram.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gapahuk-guide-bilde/7563101-1-nor-NO/gapahuk-guide-bilde-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Gapahuk utemagasinet" title="En gapahuk er temmelig lett å lage, og koster ikke mer enn prisen av en presenning fra din lokale isenkram." /><div class='alternativeImgTextNormal'>En gapahuk er temmelig lett å lage, og koster ikke mer enn prisen av en presenning fra din lokale isenkram.</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Du skal</strong> ta godt vare på utstyret ditt</p><p>Det gjelder tilnærmet lik alt du har av utstyr. Naturen har godt av at du ikke forbruker uendelig med plastduk og knæsje farger, og det er en god egenskap å lære seg. Ta godt vare på alt du har av turutstyr, og gjenbruk gjerne gammelt utstyr som ennå fungerer fint. Husk å tørke teltet etter tur, selv om det ikke regnet! Les våre <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">artikler om å ta vare på telte</a>t og om å <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-tar-du-vare-paa-friluftsklaerne" target="_self">ta vare på friluftsklærne</a>.</p><p> </p><p><strong>Du skal ikke</strong> være redd for å låne utstyr av andre</p><p>Kanskje du aldri har teltet før? Eller ikke brukt stormkjøkken eller primus? Hør med en god nabo eller en venn som du vet har noe. Kanskje ditt lokale turlag eller speidergruppe har utstyr til låns. Det trenger ikke være noen hindring at du ikke har telt – du kan jo også bygge gapahuk eller sove under åpen himmel. Sjekk ut vår guide til gapahuk-bygging her. </p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Du kommer kanskje ikke til å ta slike bilder på tur - men potensialet for å gjøre det er faktisk der! Foto: Tom Schandy">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/uglefoto/7563109-1-nor-NO/uglefoto-crop980.jpg" width="980" height="579"  style="border: 0px;" alt="Tom schandy Ugle foto oslo utemagasinet" title="Du kommer kanskje ikke til å ta slike bilder på tur - men potensialet for å gjøre det er faktisk der! Foto: Tom Schandy" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Du kommer kanskje ikke til å ta slike bilder på tur - men potensialet for å gjøre det er faktisk der! Foto: Tom Schandy</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Du skal</strong> dokumentere turen din</p><p>Altså, du må ikke. Men vi sier bare at det er helt innafor å ta bilder eller video. Naturen er et godt motiv for ditt kamera, og akkurat nå kommer trost og stær og bokfink tilbake igjen til skogen om du er amibiøs og vil fotografere fuglelivet. <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/fotoskolen/snarveien-til-bedre-turbilder" target="_self">Sjekk vår videoserie om fotografi, naturfotoskolen, for å få litt inspirasjon</a>! Det er heller ingen skam å skryte litt på instagram. Bruk gjerne hashtaggen vår #liveterbestute</p><p><strong>Du skal ikke</strong> være forfengelig for enhver pris</p><p>Bare en siste advarsel: Du skal ikke dokumentere turen din for enhver pris. Det finnes nok av triste historier med fotografer som har tatt et sted for langt bakover, eller sklidd utfor stup. Ikke la trær, busker eller dyr betale prisen for at du skal ha et ekstra fint utsnitt på bildet!</p>

Skal, skal ikke? Om du er i tvil, gir vi deg svaret på hvordan du skal oppføre deg på tur.

Ti bud for din skogstur

<p>– Jeg har jo sceneskrekk, så dette passer meg bra, sier Mats Grimsæth til Utemagasinet.</p><p><a href="https://www.facebook.com/events/211834989908771/" target="_self">Søndag klokken 19.00 holder han et direktesendt foredrag gjennom</a> sin sponsor Helsport på nettet. For kun kort tid siden kom Grimsæth hjem fra sin hittil tyngste og mest emosjonelle tur.</p><p>Julen 2017 fikk hans mor kreft – og satte seg raskt et mål om å gå Finnmakrsvidda på tvers. Drøye to år senere var hun klar for turen, og skulle gå sammen med venninnen Camilla.</p><p>– Det mamma ikke vet, er at jeg i et halvt år har planlagt det som lå an til å bli tidenes overraskelse. Jeg skulle ligge et døgn foran de hele veien, og siste dagen på vidda skulle jeg overraske de og følge mamma i mål, sier Grimsæth i beskrivelsen til foredraget.</p><p>12. mars landet han i Alta, like før Norge ble stengt ned som følge av den pågående koronavirus-pandemien.</p><p>– Jeg er så langt ifra psykisk og fysisk klar til denne turen som jeg aldri har vært. Noen dager før blir det slutt med samboeren og jeg faller ned i gropa. I det jeg lander i Alta så har jeg som i likhet med mange andre mistet alt av arbeid fremover. Og Norge stenges ned, mamma får ikke lov til å reise. Så der sitter jeg fortvilt over fremtiden og uten noen som helst motivasjon til å gjennomføre turen.</p><p>Dermed setter han ut på en fysisk og psykisk krevende tur.</p><p>I etterkant av foredraget kan du dessuten lese et lengre intervju med Grimsæth om turen – i tillegg til å få se en rekke bilder.</p>


Mats Grimsæth gikk over Finnmarksvidda for sin kreftsyke mor. Nå forteller han historien i et nettbasert foredrag. 

Mats Grimsæth holder liveforedrag om sin emosjonelle tur over Finnmarksvidda

<p>Det er risikabelt – nesten ekstremsport – å uttale seg om favoritter i Nordmarka. Det er ingen offisiell kåring, men å anse som turforslag til deg som vil ferdes i naturen, uten å måtte reise særlig langt ut av Oslo. Kanskje kan det også være en grunn til å komme hit? </p><p>Beste utsikt: Vettakollen</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-15-282/4501003-1-nor-NO/10-15-28-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="vettakollen"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>UTSIKT:<em> </em></strong><em>På Vettakollen får du mye utsikt for innsatsen. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Vettakollen er et lett tilgjengelig utsiktspunkt fra enten Vettakollen eller Sognsvann T-banestasjon. Du kan også kjøre til enden av Planetveien og parkere på en liten parkeringsplass på venstre side av veien. Perfekt kveldstur!</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/steinroeys-og-glasshus" target="_self">Den nye byggestilen: Om Fuglemyrhytta og moderne fjellhytter</a></p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Beste hytte for to: Røverhula</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-51-39/4500909-1-nor-NO/09-51-39-crop1280.jpg" width="1200" height="456"  style="border: 0px;" alt="røverhula"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>IDYLL:</strong> S<em>engeplassene finner du på hemsen, mens "stua" er utstyrt med vedovn, arbeidsbenk, bord og sofa. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Røverhula er en ubetjent turistforeningshytte i Lillomarka, like ved Fjellvang, Nydalshytta og Sinober sportsstue. Per definisjon ligger den altså ikke i Nordmarka, men det er så nærme at det kvalifiserer.</p><p>Røverhula er en sjarmerende tømmerkoie med sengeplass til to personer, perfekt for kjærestepar, vennepar eller deg som vil ha en hytte helt for deg selv. Den bookes som en enhet, og er en av de få hyttene hvor hunden får lov til å bli med inn. Hytta er tilgjengelig fra flere steder, les mer <a href="http://www.ut.no/hytte/3.2054/" target="_blank">her</a>.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/Magasin/12-veier-til-helgelykke" target="_blank">12 veier til helgelykke</a></p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Fineste vann: Fagervann</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-57-32/4500955-1-nor-NO/09-57-32-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="fagervann2"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>FAGERT:</strong> <em>Fagervann i solnedgang en varm sommerdag er et vakkert skue. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Fagervann lever opp til forventningene navnet bærer med seg. Vannet er lite, men har flere gode teltplasser. Klarer du deg med en hengekøye kan du campe nesten hvor som helst. Perfekt når du ønsker å komme deg ut, men ikke har så god tid. Bare 40 minutters gange fra Skar i Maridalen, noe lengre fra Hammeren.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-liggeunderlag" target="_self">Test av oppblåsbare liggeunderlag</a></p><p><strong> </strong></p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Beste sykkeltur med mye utfor og lite motbakke: Frognerseteren – Kikut – Hammeren – (hjem)</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-59-42/4500959-1-nor-NO/09-59-42-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="sykkel"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>NEDOVER:</strong> <em>Full fart ned bakkene mot Hammeren. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Joda, du får noen bakker på vei mot Kikut, samt en monsterbakke et par kilometer etter Kikut. Men mye av ruta går nedover eller flatt. Med andre ord får du en fin dose trening, men mest tid til å sitte på sykkelsetet og betrakte omgivelsene. Skulle du være av typen som liker å slite litt mer er det bare å ta turen i motsatt retning.   </p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.landevei.no/nyheter/utklassing-paa-nordmarka-rundt" target="_blank">Utklassing på Nordmarka rundt</a></p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>Beste kakestopp: Kikutstua</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-11-55/4500985-1-nor-NO/10-11-55-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="gulrotkake"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>NAM:</strong> <em>Det er lite som smaker bedre etter en sykkel- eller gåtur. Foto: Line Hårklau<strong> </strong></em></p><p>Saftig gulrotkake med valnøtter, sjokolade og krem på toppen. Kikutstua ligger midt i Nordmarka og er et knutepunkt for rutene her. Fra bykjernen er det et stykke opp, men belønningen er stor. Ta beina eller sykkelen fatt en dag du har god tid.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sju-fjellturer-i-joelster" target="_self">Sju flotte fjellturer i Jølster</a></p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>Beste campplass for barnevogn: Øyungen</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-30-16/4501021-1-nor-NO/10-30-16-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="øyungen"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>RO:</strong> <em>En fin sommerdag i fellesferien kan man virkelig finne roen ved Øyungen. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Med grusveiene i Nordmarka finnes det mange gode muligheter for å dra på tur med barnevogn. Øyungen er lett tilgjengelig fra Skar i Maridalen, hvor det er en stor parkeringsplass. Det går også buss hit. Rundt Øyungen er det mange fine campplasser, og gode muligheter for et forfriskende bad. </p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/Magasin/Den-skal-tidlig-teltes" target="_blank">Den skal tidlig teltes...</a></p><a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2>Beste historiske sted: Flyvraket i Maridalen</h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-01-27/4500963-1-nor-NO/10-01-27-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="flyvrak_1"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>VRAK:</strong> <em>Flyvraket ligger godt synlig like ved stien, men ikke alle finner frem på første forsøk. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Et tysk krigsfly styrtet i Maridalen 2.juli 1942. Det var på vei til Gardermoen, men krasjet i en fjellside på Hansakollen. De tre tyske soldatene som var om bord mistet livet i styrten. Godt over 70 år siden ulykken ligger vrakrester godt bevart.</p><p>Du kan komme hit både fra Mobekken parkering og fra enden av Rundmyrveien. Vi oppfordrer for ordens skyld om å ikke ta med noe fra vrakrestene.</p><p>Litt lenger opp i åssiden står en minneplakett etter at Arne Eikrem og Karl Nerdrum ble skutt og drept av tyskerne. De drev en hemmelig radiostasjon, Corona. Corona-gjengen hadde lenge sendt meldinger til England fra Maridalen og Movann-området, men passet alltid på å sende fra ulike steder. Søndag 18.mars 1945 blir de imidlertid oppdaget av tyske soldater. En tredje person, Agnes Larsen, var også til stede og ble etter et dramatisk fluktforsøk fraktet til Victoria Terrasse og senere til Grini.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hvilken-hengekoeye-boer-du-velge" target="_self">Hvilken hengekøye bør du velge?</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-06-13/4500967-1-nor-NO/10-06-13-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="minneplakett"  />            
    
    
    </a>



</div><p><strong>DRAMATISK:</strong> <em>Det er ingen tvil om at det utspilte seg mye dramatikk i dette området under krigens siste dager. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Minneplaketten er ikke langt fra flyvraket, men vesentlig høyere oppe. Du finner den ved å fortsette på stien cirka 100 meter nordover fra flyvraket. Der ser du en bratt liten sti som går på skrå opp lia. Hyllen med minneplaketten ligger til høyre for stien når du går oppover.</p>

Oslo ble kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. Norges største by har en rekke turmuligheter som både innbyggere og tilreisende kan få glede av.  

Fine turer i Nordmarka 

<p>Det er ikke så godt å si hva Faarlund egentlig kritiserer, men bakgrunnen for kritikken er trolig diskusjoner som oppstod under «Forum for friluftslivsfag i høyere utdanning» sitt årlige seminar, i januar 2020. Som en av nestorene i norsk friluftsliv var Faarlund spesielt invitert av forumet til seminaret i Bø, der temaet var en statusoppdatering i forbindelse med friluftslivsstudienes ca. 50 år lange historie i Norge. </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/karriere-framfor-naturvennlighet" target="_self">Karriere framfor naturvennlighet</a> </p><p>I og med at Faarlunds kritikk er så lite konkret er det vanskelig å vite hvordan man skal svare. Er kritikken at vi, i akademia, har for mye definisjonsmakt? Hvis noen har hatt definisjonsmakt innenfor norsk friluftsliv er det Nils Faarlund. Forskermiljøene Faarlund kritiserer har blant annet vist at det å definere friluftsliv så smalt som Faarlund gjorde på 1970-tallet knapt gir mening, verken historisk eller praktisk, fordi hans definisjon ikke er dekkende for hva folk faktisk har gjort og tenkt på som friluftsliv. Romantikken, som av Faarlund hylles som veien tilbake naturen og naturvennlighet, har eksempelvis også sine baksider, avdekket gjennom forskningen som Faarlund kritiserer. Den viser at romantikken også bidro med ideer om viktigheten av å skaffe seg nye, positive opplevelser, med tanke på menneskelig utvikling. Dette er ideer som ligger til grunn for den romantiske konsumismen som er et bærende element i blant annet. friluftsliv og turisme. Ofte gis den romantiske fortellingen om «naturopplevelser» friluftslivet et skinn av legitimitet, og man overser at jakten på naturopplevelser ofte medfører store karbonavtrykk. </p><blockquote><p>«Faarlund kritiserer har blant annet vist at det å definere friluftsliv så smalt som Faarlund gjorde på 1970-tallet knapt gir mening, verken historisk eller praktisk, fordi hans definisjon ikke er dekkende for hva folk faktisk har gjort og tenkt på som friluftsliv.»</p></blockquote><p>I stedet for å definere friluftsliv så smalt at man slipper unna denne kritikken, har flere av dagens «friluftsakademikere» pekt på friluftsparadokset og tatt til orde for at vi må ta dette dilemmaet inn over oss. Faarlund hevder at dagens «friluftsakademikere» forholder seg «passive til den nyliberale samfunnsorden». Hva Faarlund legger i dette ofte brukte, men kompliserte begrepet, er ikke godt å vite. Men flere studiesteder tenker for eksempel nå enda mer på friluftsliv i nærmiljøet enn tidligere, anvender kollektiv transport i enda større grad enn før, oppfordrer til å holde igjen på utstyrskjøp, og formidler til studentene at vi ikke må gå rundt og tro at vi er miljøvennlige bare fordi vi ser på oss selv som «naturelskere» og friluftsfolk. Noen studenter kommer til studiene med den forestillingen at fordi de er friluftslivsfolk, og «har de rette holdningene», er de miljøvennlige. Dette er forestillinger de har fått med seg fra andre steder, forestillinger som kanskje kan spores tilbake til den dypøkologiske bevegelses tro og definisjonsmakt, som vi må bruke tid på å diskutere og problematisere i lys av hva forskningen sier. </p><p>At dagens «friluftsakademikere» fremstår som tafatte i Faarlunds øyne handler trolig om at de som forsker på friluftsliv forsker på fenomenet, som på et hvilket som helst annet kulturelt fenomen. Vi driver ikke lenger aksjonisme, slik det var tendenser til innenfor friluftsliv i akademia for noen tiår siden. Dette gjør dagens forskning mindre ideologisk, mindre normativ, mindre etnosentriske og mindre androsentriske enn det Faarlund selv beskriver som «fomlingen», «famlingen» og «iscenesettingen» på 1970-tallet. Tilsynelatende er Faarlund lite glad for denne utviklingen, men vi mener at friluftsliv i akademia har gått i riktig retning. Mange av oss ser nå på oss selv som friluftslivsforskere og veiledere, og ikke misjonærer som ukritisk sprer friluftslivets glade budskap. </p><blockquote><p>«Er det nødvendigvis noe galt i å ha en karriere? Og er det en motsetning mellom å ha en karriere og å være naturvennlig?»</p></blockquote><p>«Karriere fremfor naturvennlighet?» er overskriften i Faarlunds spalte. Hva han sikter til her kan vi bare spekulere i. Er det nødvendigvis noe galt i å ha en karriere? Og er det en motsetning mellom å ha en karriere og å være naturvennlig? Dersom Faarlund, som selv har hatt en livslang «friluftskarriere», er kritisk til dette finner vi det noe underlig. Som tindevegleder og kursholder har Faarlund så visst gjort karriere. Gjennom sin karriere har han dessuten selv vært en del av friluftsparadokset gjennom å få tusenvis av kursdeltakere til å reise, skaffe seg utstyr, få ferdigheter til å oppsøke nytt og krevende terreng, få ønske om å utvide sitt nedslagsfelt og finne nye spennende turmål. Ikke minst som tindevegleder tilsluttet UIAGM har han i en mannsalder bidratt til et nettverk av kommersielle guider som gjør det opportunt og mulig for folk å oppsøke terreng de egentlig ikke har kompetanse til å være i, over nær sagt hele kloden. Slik har Faarlund, tindeveglederen – med <em>g</em>, vært aktivt med på å skape det han kaller «en nyliberal samfunnsorden» der friluftslivstjenester kan kjøpes og selges, samtidig som han beskylder akademia for passivitet. At man innleder tindevegleder-kvalifiseringen med et tre dagers verdiseminar hjelper lite når virksomheten man inngår i gjør det attraktivt for italienere å reise til Lyngen, nordmenn til Canada og kanadiere til de italienske Alpene. Faarlund skal ikke klandres for sin karriere, men i møte med paradoksene nytter det ikke å late som om at bokstaven <em>g</em> i vegledning har betydning utover det symbolske. </p><p><em>André Horgen (førstelektor), Fredrik Christoffersen (universitetslærer), Cleng Andersen Eikje (universitetslektor), Tommy Langseth (førsteamanuensis), André Horgen (førstelektor), alle, friluftslivsstudiene ved USN, Bø i Telemark</em></p>



Nils Faarlund prøver seg i sin faste spalte i UTE på et slags oppgjør med dagens «tafatte friluftsakademikere», «denne privilegerte gruppen med definisjonsmakt» som tenker karriere fremfor naturvennlighet, forsker på feil ting og som har blitt en del av problemet – «friluftsparadokset».

Tafatte friluftsakademikere?

<p align="left"><strong>”Men hva er det <em>egentlig</em> du driver med”</strong>, er et spørsmål jeg får av og til. ”Jeg er <em>egentlig </em>vegleder i friluftsliv, nærmere bestemt tindevegleder”. Av hevede øyenbryn skjønner jeg at jeg må utdype: ”Som vegleder – med g – iscenesetter jeg <em>verdi</em>dannende læring i møte med livsfaren i <em>fri</em> natur” (merk kursiveringen).  ”Livsfare?!” Jeg bekrefter at det er riktig  oppfattet og føyer til: ”Fare er ikke farlig, for den som farer várlig!” Livsfaren inngyter respekt og i tråd med Spinozas filosofi om glede (jf. Stetind-erklæringen<sup>1</sup>), gjør den at vi går helt opp i vårt møte med fri natur.</p><p><strong>I dag bekrefter evolusjonspsykologene </strong>at vi har et nedarvet talent for å bli vár det vi møter, når vi ferdes i <em>fri </em>natur (jf. eventyrene om Askeladden). Det gir oss de beste forutsetninger for læring i vårt rette element – livsviktig i sin tid. Læring? Men skolen og pedagogikken er jo av nyere dato! Her kommer forskere innen nevrovitenskapen oss til hjelp. De har avdekket hvordan vi belønnes med virkemiddel som dopamin, kjent fra sterke følelser som forelskelse, når vi legger merke til stort og smått i den frie naturens mangfold. Vi vet nå også hvordan vår hukommelse er koordinert med hjernens registrering av hvor vi ferdes. Ikke bare vår mestringsglede er bundet til stedet, der det skjedde. Det gjelder også læring. Dosering av teori om natur i fravær av fri natur, eller trening i tilrettelagt lende, er ut-dannelse, men det virker ikke dannende – utløser ikke levendegjøring av verdiorientert tenkning.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>MESTRE FJELLET</h3>
<div class="factbox">
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/dette-med-naturen" target="_self">Dette med naturen</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/restesalg-av-fri-natur-til-vindkraftbaronene" target="_self">Restesalg av fri natur til vindkraftbaronene</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>Da ’Høgfjellsskolen i Hemsedal’</strong> <strong>begynte kursvirksomheten </strong>i 1967, var læring på alle nivå i samfunnet gjennomsyret av instruerende og abstraherende pedagogikk. En begeistrende læretid som tindebestigninger i den alpine tradisjonen på slutten av 1950-tallet og møtet med ’situasjonsorientert læring’ ved Hærens Krigsskole (KS) sommeren 1967, bestyrket troen på ’mesterlæring’ i vår virksomhet for å ”vinne venner for fri natur”. Vår visjon: Inspirere til  naturvennskap for å demme opp for misbruket av vårt fjellandskap til overproduksjon av energi – <em>og</em> fremme samfunnsutvikling ­mot det vi dag kaller ’grønt skifte’. </p><p>Den som studerer 1970-årenes norske historie, finner bevis for at disse gjennomgripende endringene lyktes i løpet av dette begivenhetsrike desenniet. Det var særlig Mardøla-aksjonen i 1970 med det naturvennlig tankemønsteret som ble gjort kjent gjennom denne sivile ulydighetskampanjen som ansporet til en landsomfattende dugnad: Øko-filosofi i den norske tradisjonen. <strong> </strong></p><blockquote><p>«Dosering av teori om natur i fravær av fri natur, eller trening i tilrettelagt lende, er ut-dannelse, men det virker ikke dannende – utløser ikke levendegjøring av verdiorientert tenkning.»</p></blockquote><p><strong>Altfor mange av vår tids utdanningsinstitusjoner</strong> som smykker seg med den folkekjære betegnelsen ’friluftsliv’, forholder seg passive til den ekspansive, nyliberale samfunnsorden –  jf. varsko fra Greta Thunberg. Mens friluftslivet tidligere var en del av løsningen, har passive friluftsakademikere nå latt det bli en del av problemet. Dette ’friluftsparadokset’ har utviklet seg siden 1990-årene<em>. </em>Denne privilegerte gruppen med definisjonsmakt hinker etter utviklingen og forsker på elendigheten i stedet for ut fra grunnforskning om vår enestående, norske friluftslivstradisjon på ny å bidra til løsningen. I 1960- og 1970-årene ’fomlet og famlet’ vi oss frem til en virksom iscenesetting av verdidannende læring i fri natur. I dag er det som vi skapte ved å ta i bruk kulturell arv, forankret i evolusjonspsykologi og nevrovitenskap – evidensbasert vitenskap – som tilfredsstiller Bologna-reglementeringen. Tafatte: Ta fatt! <em>Naturvennlighet er vegen.</em></p><p><em>Nils Faarlund er fast spaltist i UTE </em></p>


Dagens friluftsakademikere er en del av modernitetens problem. Dette ’friluftsparadokset’ har utviklet seg siden 1990-årene og ble bekreftet da Forum for friluftslivfag i høyere utdanning gjorde opp status for de forløpne femti år på Campus Bø primo januar.

Karriere framfor naturvennlighet

<p>Jeg begynner å merke den paranoide nye hverdagen vår nå. Jeg merket at jeg rynket på nesen av å se to personer på film ta hverandre i hendene.</p><p>«Fysj», sa jeg høyt til samboeren, som var enig i at det var litt ekkelt å se. De siste to ukene har istedet blitt en eneste stor øvelse i å legge nye planer, lage kompromisser og tilpasse seg.</p><p><strong>Unntakstilstanden</strong></p><p>Da myndighetene annonserte de første store tiltakene mot koronaviruset torsdag 12. mars og alle i redaksjonen ble anbefalt å holde seg hjemme fra jobben, tenkte jeg at jeg like godt kunne logge skidager på hytta innimellom. Planen ble behørig avlyst bare noen timer etter, da hyttekommunen ba folk holde seg hjemme.</p><p><strong>Ny turbukse?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/test/turbukser" target="_self">Les vår grundige test her.</a></p><p>Spol fremover to uker. Nå må standhaftige hyttefolk nærmest hentes hjem med makt. Røde Kors-sjef Robert Mood omtaler de som skal være ekstra strenge mot andre som et korona-politi. Påsken er avlyst. Det blusser opp en surmaga holdning til folk som går ut og trener.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Ampert når politisk redaktør i Dagsavisen skal omtale joggere. Foto: Skjermdump">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/joggere/7561889-1-nor-NO/joggere-crop980.png" width="980" height="596"  style="border: 0px;" alt="Kronikk joggere Dagsavisen Lars West" title="Ampert når politisk redaktør i Dagsavisen skal omtale joggere. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ampert når politisk redaktør i Dagsavisen skal omtale joggere. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Du fikk kanskje med deg debatten på Dagsnytt 18 denne uka om Dagsavisen-redaktøren som ba de «jævla, egoistiske joggerne» slutte å løpe rundt omkring når han var ute på tur selv.</p><p> </p><p><strong>Vil du holde toppturformen ved like?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/trening-for-topptur" target="_self">Se vår artikkel om trening for topptur</a></p><p>For du har vel lagt merke til det, du også? At det er så mye folk ute? Det er fordi ingen får rømt landet eller hjemmet. Mange får ikke gjort aktiviteten de er vant med, og så er mange som meg, litt som husky-hunder. Vi blir gærne om vi ikke får kommet ut og lufta oss. Uansett vær, uansett aktivitet.</p><p><strong>Rådvillheten</strong></p><p>Og hva skal vi gjøre, da? Vi har mista sesongkorta våre. Jobbrutinene, eller jobben, er spylt ned i porselensskåla. Treningssentrene er stengt. Vi får ikke dra opp på hytta eller tatt en dagstur til favorittfjellet. Klippekortet på klatresenteret er like uklipt som håret. Planene om å gå høgruta i Jotunheimen er erstattet med paranoide ekspedisjoner til daglivarebutikken.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Fullt på treningssenteret. Fra Holmenkollen søndag formiddag. Foto: Adam Tumidajewicz">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/holmenkollentrening/7561885-1-nor-NO/holmenkollentrening-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Fullt på treningssenteret. Fra Holmenkollen søndag formiddag. Foto: Adam Tumidajewicz" title="Fullt på treningssenteret. Fra Holmenkollen søndag formiddag. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fullt på treningssenteret. Fra Holmenkollen søndag formiddag. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Jeg merket at det toppet seg litt da jeg syklet opp til Holmenkollen søndag morgen og tenkte å løpe litt i trappene ved hoppbakken. Jeg ble møtt av et helt vanvittig syn. Amfiet i hoppbakken var fylt opp av folk, som et stort utendørs SATS-senter. Folk hadde drasset med seg 18 kilos kettlebells opp. MMA-utøvere som sparret på asfalten.</p><p><strong>Planlegge Høgrute-tur til neste år?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/hoegruta-i-jotunheimen" target="_self">Se vår TV-serie om Høgruta!</a></p><p>Det er nesten en lettelse at Oslo kommune stengte anlegget rett etterpå. Men en ting slo meg: Jeg tror jeg er på linje med folk flest når det første jeg tenker er «Æsj ass, her var det altfor mye folk!». Men jeg ble faktisk også ganske glad for å se at det er så mye aktivitet, og at mennesker er så tilpasningsdyktige.</p><p><strong>Tilpasningsdyktigheten</strong></p><p>Det er denne tilpasningsdyktigheten vi må dyrke nå, tenker jeg. Ta frem sykkelen og gi den en oppgradering, eller invite en skikompis med på en motbakketur. Skaff deg badmintonutstyr eller sjekk om det er noen du kjenner som trenger hjelp med båtpussen. Ta med ungene ut for å lage middag på stormkjøkkenet. Vi skal være forsiktige med å ferdes i offentligheten, men det er nok plass til oss alle der ute.</p><p><strong>Fersking på å overnatte ute?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/ti-tips-til-en-god-natt-ute" target="_self">Her er tipsene våre!</a></p><p>Alt med måte, dog. Fortsett å komme deg ut. Gjør noe nyttig med tiden din. Nyt livet utendørs, men gå mot det ukjente! Vis pågangsmot og vær optimistisk!</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Om det ikke er gode skimuligheter i din hjemkommune, er det kanskje bedre muligheter for sykling? Foto: Erlend Sande">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaa-mot-det-ukjente-korona-sykkel/7561893-1-nor-NO/gaa-mot-det-ukjente-korona-sykkel-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="sykkel ute oslo barn utemagasinet" title="Om det ikke er gode skimuligheter i din hjemkommune, er det kanskje bedre muligheter for sykling? Foto: Erlend Sande" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Om det ikke er gode skimuligheter i din hjemkommune, er det kanskje bedre muligheter for sykling? Foto: Erlend Sande</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Når «alle» er på det stedet du alltid drar på, så skal du ha litt guts til å gå et annet sted, eller gjøre noe annet, noe du ikke har gjort før. Gå den ekstra halvtimen inn i skogen for å finne neste teltplass. Men dra for all del på tur!</p><blockquote><p>Det er sunt å komme seg ut. Sørg for at det forblir sunt, for alle, å komme seg ut.</p></blockquote><p>Det blir påske i år også, men det trenger ikke bli så kjedelig som vi frykter. Dette er den perfekte anledningen til å gjøre noe annet enn det du er vant med.</p><p>Det skal være en glede å være ute, og det anbefales fra alle slags hold. Det er sunt å komme seg ut, men det har en eneste viktig forholdsregel: Hold avstand. Vi hensyn. Ta ansvar. Sørg for at det forblir sunt, for alle, å komme seg ut.</p>

Min første tanke var å planlegge hjemmekontor på hytta. 

Gå mot det ukjente

<p>Koronaviruset stengte alle betjente hytter frem til 1. mai, uansett hvor avsidesliggende de er. Selv ikke på Mogen, Glitterheim, eller Iungsdalshytta vil det være besøkende. 25. mars  bekreftet regjeringen en forlengelse av smitteverntiltakene som ble innført torsdag 12. mars. Det skulle vært et yrende liv i fjellet nå. Det betyr at inntektsgrunnlaget for en stor del av sesongen nå vil forsvinne.</p><p><strong>DNT sett fra innsiden:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/dnt-sett-fraa-innsida" target="_self">Les portrettintervju med Anne-Mari Planke</a></p><p>– For mange av vertskapene ved de betjente hyttene er dette svært alvorlig. Flere er private næringsdrivende som trenger påskesesongen for å betjene utgifter mot sommeren. Varer er kjøpt inn i stor monn, og når gjester uteblir totalt, sier det seg selv at det kan bli svært krevende fremover. Det sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.</p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/uvanlig-stille-paa-fondsbu" target="_self">DNT Fondsbu: Holder åpent for tre gjester</a></p><blockquote>
<p>«For mange av vertskapene ved de betjente hyttene er dette svært alvorlig.»</p>
<p><sub>Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT</sub></p>
</blockquote><div>

        

<a rel="lightbox" title="Generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang ønsker hjelp til DNT-fondet. Foto: DNT">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dag-terje-klarp-solvang/7561299-1-nor-NO/dag-terje-klarp-solvang-crop980.jpg" width="787" height="525"  style="border: 0px;" alt="Generalsekretær DNT Korona Konkurs" title="Generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang ønsker hjelp til DNT-fondet. Foto: DNT" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang ønsker hjelp til DNT-fondet. Foto: DNT</div>            
    
    
    </a>



</div><p> – Det er tøft for hele DNT. Når turer avlyses og hytter stenges, er det kun medlemskontingenten igjen som inntekt for medlemsforeningene. I enkelte av medlemsorganisasjonene er derfor 80 prosent av de ansatte permittert, sier generalsekretæren.</p><p>DNT består av en rekke underorganisasjoner, som lokallag og spesialistgrupper. Disse har ulike inntektskilder, og noen lider mer enn andre. Særlig for DNT Oslo og omegn, som driver 23 av DNT sine betjente hytter, er situasjonen prekær. To tredjedeler av deres omsetning kommer fra hyttedriften.</p><p><strong>Hytteverten snakker ut:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/hytteverten-snakker-ut" target="_self"> UTEs intervju med vertskapet på Gjendesheim</a></p><p>– Foreløpige beregninger viser at vi vil ha en omsetningssvikt på mellom 40-50 millioner kroner hvis situasjonen normaliserer seg i mai. Hvis sommersesongen må avlyses som en følge av tiltakene vil vi snakke om en omsetningssvikt i størrelsesorden 150-200 millioner, legger generalsekretæren til. </p><blockquote>
<p>«Frisk luft gjør godt, men vi håper folk opprettholder god avstand til hverandre om de er ute.»</p>
<p><sub>Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT</sub></p>
</blockquote><p><strong>Skiforeningen sliter også</strong></p><p>Skiforeningen har også sett seg nødt til å permittere en del ansatte. Nå opprettholder de kun grunnleggende funksjoner, som medlemsoppfølging, administrasjon og kommunikasjon.</p><p>Det er sesong for skigåing i marka rundt Oslo, men beredskapen på løypeprepping er begrenset. Det skyldes hovedsaklig at det har vært en dårlig vinter og at det er lite snø. I tillegg drifter skiforeningen en rekke hytter i marka, bl.a. Kikut, som har stengt og dermed også mistet inntektsgrunnlaget.</p><p><strong>LES OGSÅ?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/oslomarkas-gull" target="_self">Oslomarkas gull</a></p><p>– Vi spiller en viktig rolle for mange i disse dager. Vi har stengt hyttetilbudet og vi holder preppingen i gang der det lar seg gjøre. Vi har også fokus på å bidra til dugnaden og formidle rådene fra myndighetene. Frisk luft gjør godt, men vi håper folk opprettholder god avstand til hverandre om de er ute, sier Trine Giving i Skiforeningen.</p><blockquote>
<p>«Hyttene står jo enda, de som eventuelt må betale prisen blir de nåværende eierne.»</p>
<p><sub>Øivind A. Nilsen, professor i økonomi, NHH</sub></p>
</blockquote><p><strong>Men er det mulig å gå konkurs?</strong></p><p>Professor ved Norges Handelshøyskole, Øivind A. Nilsen, bekrefter at det kan bli tøft for det organiserte friluftslivet.</p><p>– Har en organisasjon lån og utgifter som de ikke kan betale, så er det klart at også en organisasjon som DNT kan gå konkurs. Men ressursene forsvinner jo ikke. Hyttene står jo enda, de som eventuelt må betale prisen blir de nåværende eierne. Kanskje ikke DNT selv, men vertskapet og private eiere av hytter, sier økonomiprofessoren.</p><p>– Inntektsgrunnlaget er hovedpoenget her. En slik hytte har kanskje 6 uker nå i vår- og påskesesongen og 10 uker om sommeren som sitt inntektsgrunnlag. Når de seks ukene nå forsvinner fordi hyttene må holde stengt, kan vi anta at opptil en tredjedel av inntektsgrunnlaget for disse hyttene forsvinner, legger han til.</p><p>• <strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/moderne-turisthytter" target="_self">Moderne turisthytter</a></p><p>Han forklarer videre at det er vanskelig å spå, men at vi i fremtiden kan se en økning av lokale turister i Norge.</p><p>– Optimisten i meg sier at reisevanene våre kan endre seg med dette. Kanskje vi kommer til å bruke Norge mer, så vi kan håpe på at etterspørselen vil ta seg opp, sier økonomiprofessoren.  <strong> </strong></p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>Utenfor det organiserte </strong></h2><p>Memurubu turisthytte ved foten av Bessesggen i Jotunheimen er ikke tilknyttet DNT. Her er det Kjetil Sveine som er eier og vertskap på Memurubu.</p><p>– Vi har en rekke utgifter, men ingen inntekter. Nå er vi stengt for påsken og hvis det blir slik at sommeren ryker og vi ikke får hjelp, er det konkurs som truer, sier han.</p><p>– Det er en krisesituasjon. Uansett om du er DNT eller privat, så er vi i samme båt hele gjengen.</p><p>UTE-TV: <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/hoegruta-i-jotunheimen" target="_self">Høgruta i Jotunheimen</a></p><blockquote>
<p>«Uansett om du er DNT eller privat, så er vi i samme båt hele gjengen.»</p>
<p><sub>Kjetil Sveine, driver av Memurubu </sub></p>
</blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Ingen høgrute. Fra tur opp Besshøe i fjor. Alle som hadde planlagt denne turen nå utebli fra bl.a. Memurubu. Foto: Hans Kristian Krogh Hansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hoegruta_besshoee_foto_hans_kristian_krogh_hansen_3-5006-crop1600/7561507-1-nor-NO/hoegruta_besshoee_foto_hans_kristian_krogh_hansen_3-5006-crop1600-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="Besshøe jotunheimen utemagasinet" title="Ingen høgrute. Fra tur opp Besshøe i fjor. Alle som hadde planlagt denne turen nå utebli fra bl.a. Memurubu. Foto: Hans Kristian Krogh Hansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ingen høgrute. Fra tur opp Besshøe i fjor. Alle som hadde planlagt denne turen nå utebli fra bl.a. Memurubu. Foto: Hans Kristian Krogh Hansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>På Memurubu pleier de å planlegge sommersesongen allerede nå, ved å ansette hjelp, kokker og kjøpe inn varer til sommersesongen. Denne helgen kjørte Kjetil Sveine tilbake 4 snøscooterlass over Gjende med brus og drikkevarer han hadde bestilt opp foran sommeren.</p><p>– Hva kan en gjøre for å hjelpe? Vi har heldigvis ikke lån, men mye løpende utgifter. Vi er helt avhengig av at myndighetene kan hjelpe oss slik at vi har en økonomisk situasjon vi kan leve videre med, sier han.</p><p><strong> </strong></p><blockquote>
<p>«Vi i Skiforeningen snakker ikke om konkurs, men det er ganske alvorlig for hyttene vi driver i marka.»</p>
<p><sub>Trine Giving, Skiforeningen</sub></p>
</blockquote><p><strong>Optimisme?</strong></p><p>De store friluftsorganisasjonene opplever at mange gjerne vil bidra.  Både DNT og Skiforeningen tydelige:</p><p>– Den viktigste støtten vi kan få er et medlemskap. Vi har fått mye støtte fra medlemmer i disse dager. Vi i Skiforeningen snakker ikke om konkurs, men det er ganske alvorlig for hyttene vi driver i marka. Det er vanskelig å si hvordan dette rammer i det lange løp, sier Trine Giving i Skiforeningen.</p><p>–  Vi ser en veldig gledelig pågang av nye medlemmer, og vi får en strøm av henvendelser av private og bedrifter som ønsker å  bidra. Vi oppfordrer de som har mulighet til å vippse til vårt Hyttefond. Dette kan være med på å gjøre en tung situasjon litt lettere for våre medlemsforeninger, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/fjellskistoevler-for-bc-binding" target="_self">Fire fjellskistøvler for BC-binding</a></p>

Turistforeningen og hyttevertene i Norge fortviler.  Men kan organisasjoner som DNT og Skiforeningen gå konkurs?

Kan friluftslivet gå konkurs?

<p>Om ikke direkte, så er vi er alle rammet av korona-viruset på en eller annen måte. I UTE tar vi ferdselsrådene fra myndighetene på alvor og følger dem tett. Det er mange som har det vanskelig nå. <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/krisevinter-for-sportsbransjen" target="_self">Covid-19 traff  enn allerede hardt prøvd sportsbransje.</a> I går skrev utemagasinet.no  om <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/ida-siem-det-er-jo-ytterst-faa-land-som-kan-konkurrere-med-oss" target="_self">overnattingssteder som trenger gjester for å overleve</a>. For mange blir det enda mer tydelig hvilke mekanismer som står på spill, som man ellers tar for gitt. Også for et entusiastdrevet magasin i et entusiastdrevet forlagshus går vi usikre tider i møte.</p><p><strong>Friluftsliv</strong> nevnes ikke i krisepakkene. Det er ikke der slaget står. Samtidig er det fint å se at det vi bruker store deler av tiden og ressursene våre på, nå framstår som viktig for veldig mange. Det å komme seg ut, gjøre noe fysisk, enten alene eller sammen. Kanskje er det nettopp nå vi får kjent på hva som er viktig for oss? </p><p><strong>Erfaringer fra</strong> både små og store turer vil alltid være en vesentlig del av det vi skriver om. Kanskje er disse erfaringene vi må hente fram igjen nå. Ennå husker vi kritikken mot turen til Børge Ousland og Mike Horn. Hvorfor skulle vi bry oss om dem? Vel hjemme igjen fortalte de om <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/et-stykke-polarhistorie" target="_self">nestenulykker hver dag</a>, og om hvordan drivisen førte dem bakover. Eller verdien av å <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/aa-investere-i-fjell" target="_self">investere i fjell</a>. </p><p><strong>Det er ingen</strong> som sikkert kan si hvor lenge unntakstilstanden kommer til å vare. Vi i UTE oppfordrer til å ta vare på hverandre, og er glade for at det ikke er forbudt å gå ut en tur. Tvert i mot er det et bidrag til samfunnet å holde seg frisk. Det fine med å bo i Norge er at de færreste trenger å reise så langt for å oppsøke naturen. Ks</p><p><strong>Måten vi beveger</strong> oss på betyr noe. De fleste har skjønt at vi skal holde 1-2 meter avstand til hverandre, og lever greit med det. Det er mer urovekkende når vi ikke evner å snu og endre planer eller velge en annen vei, når det ligger an til å bli trengsel med mennesker ved utfartssteder. </p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/har-du-tid-til-aa-gaa" target="_self">Essay – Gå en tur</a></p><p><strong>Det er mange</strong> som kjenner på utferdstrangen nå. Vi tror UTE-sommeren kommer til å handle om nære opplevelser, det å lære seg ferdigheter i naturen og forbereder mer innhold om det. Vi vil gjøre det vi kan for å overleve som en møteplass for ferske og erfarne friluftsentusiaster. Vi vil fortsette med å vise vei til bra steder for de aktivitetene vi skriver om, slik at  blir enklere for deg å planlegge når unntakstilstanden opphører. Vi vil fortsette å være en arena for viktige problemstillinger knyttet til friluftslivet og allemannsretten. Annonseinntektene, som var beskjedne før korona-utbruddet, er mer eller mindre borte. Når noen poengterer at artikler burde vært åpne for alle, må vi nesten tar det som en kompliment og til inspirasjon. Ved å <a href="https://www.friflytbestill.no/abonnement/ute" target="_self">bli abonnent</a>, kan du oppdage hvor mye bra innhold du får tilgang til. Kanskje bidrar du til at forlagshuset Fri Flyt eksisterer også i 2021. Det er også en dugnad det er verdt å delta i.</p><p><em>Gunhild Aaslie Soldal er redaktør i UTE</em> </p>


Hva gjør vi nå?  

Hvor beveger vi oss? 

<p>Filmen heter "Alt som kunne ha vært", og har blitt til over 6 år med produksjon. I januar hadde den premiere som åpningsfilm på Tromsø Internasjonale Filmfestival, eller TIFF. </p><p>–  Vi hadde egentlig planlagt å ha Oslopremiere denne uka, men det har blitt flyttet til høsten - sånn som mange andre, sliter filmbransjen litt nå. Alt av produksjon er stoppet opp, sier regissør Trond Kvig Andreassen.</p><p>"Alt som kunne ha vært" er også på programmet til høstens fjellfilmfestival på Gjendesheim.</p><p><strong>Fjelltur?</strong><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-topptursekker-for-langtur" target="_self"> Vi har testet sekker for topptur!</a></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Magnus Eliassen møter havgapet i &quot;alt som kunne ha vært&quot; Foto: Lars Myrvoll">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b3/7560449-1-nor-NO/b3-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="Lofoten MAgnus Eliassen UTEmagasinet" title="Magnus Eliassen møter havgapet i &quot;alt som kunne ha vært&quot; Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Magnus Eliassen møter havgapet i &quot;alt som kunne ha vært&quot; Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Sirkusdyr</strong></p><p>Magnus Eliassen er for mange kjent som en del av duoen Sirkus Eliassen, musikerne fra nord-Norge som sto bak en hel del landeplager tidlig på 2010-tallet. På et punkt var det umulig å dukke opp på hjemmefest uten å høre "det hakke nåkkanåkkanåkka å si" gjalle ut av høyttalerne.</p><p>Nå har regissør Trond Kvig Andreassen fortalt om alt det som kom etterpå, satt i kulissene av fantastisk natur. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Filmcrewet blir med Eliassen på samtale, drikking og tur. Foto: Lars Myrvoll">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b7/7560457-1-nor-NO/b7-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="sirkus eliassen lofoten tur utemagasinet" title="Filmcrewet blir med Eliassen på samtale, drikking og tur. Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Filmcrewet blir med Eliassen på samtale, drikking og tur. Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    </a>



</div><p>I 2014 bestemte Eliassen seg for å flytte ut til en liten hytte utenfor Å i Lofoten, og i tre uker var han der ute alene - med filmskaperne som medboere.</p><p>–  Vi brukte litt tid på det, men til slutt var det som om vi ikke var der. Det er en helt egen stemning når objektet liksom ikke er bveisst på kameraet lenger. Det har gitt oss mange gode stunder med Magnus på kameraet, sier regissør Trond Kvig Andreassen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Isolert fra omgivelsene, med tid til å jobbe med musikken. Foto: Lars Myrvoll">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b4/7560453-1-nor-NO/b4-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="ISolat magnus eliassen alt som kunne ha vært" title="Isolert fra omgivelsene, med tid til å jobbe med musikken. Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Isolert fra omgivelsene, med tid til å jobbe med musikken. Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Litt av alt</strong></p><p>–  Filmen er litt naturfilm, litt musikkdokumentar og litt sånn <em>Coming of age</em>-historie. Det Magnus går igjennom er nesten litt som terapi, han går fra å være en ung fyr som skal ta alt til det ytterste og dermed går til det drastiske skrittet å isolere seg ute i en liten hytte, sier regissøren.</p><p><strong>Nysgjerrig på Fjellfilmfestivalen?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/magasin/fjellfilm-festivalens-hoydepunkter-2019" target="_self">Her er høydepunktene fra festivalen 2019!</a></p><p>Filmskaperen har fulgt musikeren på en lengre reise, fra da han velger å ta dette oppholdet i Lofoten for å skrive musikk, til å reise til Los Angeles for å spille den inn - og alt som skjer mellom det og frem til nå. Regissøren legger til at det er en historie han tror mange vil kjenne seg igjen i.</p><p>Se teaser av filmen her:</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//player.vimeo.com/video/377259720' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p>

Magnus Eliassen flyktet fra sitt eget sirkus og prøvde å finne fred i Moskenes. Det ble det film av.

Alene i havgapet i Lofoten

<p><em>Filmen ligger lenger ned i artikkelen.</em></p><p>Stiløp er den perfekte sporten å utøve i søken etter den sagnomsuste <strong><a href="https://snl.no/flyt%2Fpsykologi" target="_self">flytfølelsen</a></strong>. Intens konsentrasjon og fokus nærmest tvinger andre tanker ut av hodet når hjernen ikke har annet å tenke på enn å plassere føttene på rett plass, men om det mentale og fysiske ikke er på plass, derimot. Da blir det verre. </p><p><em>- Godfølelsen der man glemmer tid og sted. Livet smiler og alt stemmer. Man føler seg uovervinnelig.</em></p><p>Flyt er noe en som løper eller idrettsutøvere generelt, søker etter hele tiden når en er ute å trener. Dette er en tilstand der man er helt inne i aktiviteten. Aktiviteten er ikke for lett, men den er heller ikke for vanskelig.  Det som er rundt forsvinner og tiden bare renner av sted uten at man legger merke til det.</p><p>Flyt og tempo henger sammen. Flyten er en følelse av at man mestrer aktiviteten, og mestrer et høyere tempo. Derfor er det lettere å få følelse av flyt og tempo om man i utgangspunktet er i god fysisk form og klarer å holde et høyt tempo. For nybegynnere kan det å komme i denne flytsonen være vanskeligere enn for erfarne løpere.</p><p>- Jeg opplever å komme i denne flytsonen når kroppen er avslappet og jeg mestrer terrenget jeg løper i. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12084038' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Dersom man må konsentrere seg om det som er rundt, og ikke klarer å slappe av, blir det vanskelig å oppleve denne flytfølelsen. En er sjelden veldig god i noen en ikke har trent på, det gjelder stiløping også. Alt må trenes på, den fysiske formen, teknikk og komforten ved høyere fart.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen" target="_self">SE FLERE EPISODER AV LØPESKOLEN</a></p><p>Når en løper i fjellet vil intensiteten på treningsøkten variere ut fra terrenget. I motbakkene vil en få høyere puls, motsatt vil pulsen roe seg når en springer nedover. Om man løper i fjellet må man alltid tenke at en skal litt lenger enn neste bakketopp. Det er lov å begynne å gå om ting blir for tungt. Dersom en har pulsklokke er det eit god hjelpemiddel for å styre intensiteten, sånn at man klarer å holde seg under terskel, og med det unngå for mykje melkeproduksjon i muskulaturen.</p><p>- Det er viktig å lytte til kroppen, går det for fort? Går det for seint? Har man mer å gi? Det er greit å gå på en smell, og det er ingen skam å snu. Jeg prøver å utnytte variasjonene i naturen og løper fortere der terrenget er enklere og med det føler jeg meg rask og lett i kroppen.</p><p>Tempoet blir styrt ut ifrå dine tekniske og fysiske ferdigheter. Det er vanskelig å sette eit tempo om en ikke har noko tidligare erfaring. Man må prøve seg fram, kanskje prøve og feile litt, for så å bli bedre kjent med egen kroppen under trening. </p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/Magasin/Haapet-fra-Hoeyanger" target="_self">Vi kan anbefale UTE sitt intervju med Malene Blikken Haukøy. </a></p>


Jakten på den optimale sinnsstemning der alt bare stemmer. 

Finn flyten i løpingen

<p>Johannes Nermo som driver <a href="https://www.dehistoriske.no/destinasjoner/lom-og-gudbrandsdalen/hoteller/nermo-hotell/" target="_self">Nermo Hotell </a>i Hafjell er fortvilet over situasjonen. </p><p>- Dramatisk er et ord som dekker det meste. Vi er et liten familiedrevet hotell i Hafjell med 31 rom, leiligheter og hytter i området. Vi har gått fra fullbooket til knapt en eneste gjest, forteller Nermo, som er femte generasjon som driver hotellet.  </p><p>Nermo nevner likviditeten som kritisk, og at det å få penger inn vil være avgjørende for mange reiselivsbedrifter fremover.  </p><p>- Usikkerheten er stor, og hvis dette går over lang tid vil det bli krevende. Det er fryktelig mange ansatte i reiselivet, og det blir viktig å reise seg igjen. Først liv og helse, så må vi komme oss i normal drift igjen. Men, da må vi ha gjester! Vi er helt avhengige av at nordmenn i lang tid fremover velger å bruke ferier og helger i Norge. </p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/romsdal-lodge-2/7560958-1-nor-NO/romsdal-lodge-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Romsdal Lodge." title="Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge.</div>            
    
    
    </a>



</div><p> </p><p>I Isfjorden holder Ida Pernille Siem til, som daglig leder i Romsdal Lodge &amp; Guiding. Da utemagasinet.no kontaktet henne, hadde de foreløpig ikke mottatt noen avbestillinger, men den første kom bare en halvtime senere. </p><p>– Det var et større firma som valgte å avbestille i frykt for at halvparten av de ansatte skal havne i karantene, forteller hun, men hun legger til at de tidligere i vinter opplevde det motsatte.</p><p>– Vi har opplevd at folk avbestilte alpeturen og trengte et alternativ. Vi hadde en gruppe fra Finland forrige uke, som byttet Nord-Italia mot Romsdalen. De konkluderte med at Romsdalen var vel så bra, og vil komme tilbake neste vinter. Men fremover er alt avbestilt frem til over påske.</p><blockquote>
<p>«Først liv og helse, så må vi komme oss i normal drift igjen. Men, da må vi ha gjester!»</p>
<p><sub>Johannes Nermo, Nermo Hotell </sub></p>
</blockquote><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3><strong>Bytt skjermtid med primustid</strong></h3><p><strong> </strong>Flere skifestivaler og sportsarrangementer er avlyst. Alle <a href="https://www.friflyttur.no/" target="_self">Ski og seil 2020-turene</a> er avlyst. Nils M. Apeland har selv opplevd mange avbestillinger og utsettelser av foredrag den siste tiden, som daglig leder av Talerlisten. </p><p>– Det er en kjempevanskelig situasjon for reiselivet, særlig små familiebedrifter, og det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe er å bestille sommerens rom og hytter nå – for at de skal lyset i enden av tunnelen, sier han. </p><p>Apeland håper på en normalisert situasjon om tre måneder, hvor det vil være mulig å dra på ferie, selv om man kanskje ikke oppsøker store folkemasser. </p><p>– La dette blir sommeren der ungene får tid foran en primus eller leirbål med lommelykt og fiskestang. Min erfaring med tre gutter er at få ting slår det å sove ute, gå på fjelltur eller dra på rafting. Når myndighetene sier at vi kan leve normalt igjen, så må vi det. Ta Norgesferie og gjør bestillingen nå, sier Apeland.</p><p>Han har selv bestemt seg for Norgesferie i sommer, og tar med sønnene Jacob (12), Henrik (17) og Richard (21) til Galdhøpiggen. </p><p> – Mange jeg kjenner har lenge snakket om at de drømmer om vestlandsferie, eller å dra til Nord-Norge. Nå er tiden! Pakk bilen, lån turutstyr, telt og fiskestenger og dra ut. Denne sommeren er en kjempemulighet for det, oppfordrer han.</p><blockquote>
<p>«Nå er tiden! Pakk bilen, lån turutstyr, telt og fiskestenger og dra ut.»</p>
<p><sub>Nils Apeland</sub></p>
</blockquote><p><em>• </em><a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/her-er-norges-kuleste-skilodger" target="_self">Norges kuleste skilodger<em> </em></a></p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsapeland/7555239-1-nor-NO/nilsapeland-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="NilsApeland"  />            
    
    
    </a>



</div><p> </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3><strong>Endringer i reisemønster </strong></h3><p>Ida Siem ved <a href="http://www.romsdallodge.com/" target="_self">Romsdal Lodge</a> sier at man skal være forsiktig med å ønske seg virus som et klimatiltak, men at det gjør at folk kanskje får øynene opp for andre måter å reise på.</p><p> - Jeg tenker at dette kan være med og få oss til å oppdage vårt eget land i enda større grad, og fungere som en øyeåpner for norsk natur. Det er jo ytterst få land som kan konkurrere med oss, sier hun. </p><p>Ida forteller at de foreløpig må avvente hvordan utviklingen blir. De har helårsdrift på Romsdal lodge, og nå satser de alt på en god sommersesong for at de skal overleve som liten reiseaktør. </p><p> </p><p>Seil Norge har sitt hovedsete på Helgelandskysten, og det var i en <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/droemmeferien-er-ikke-en-corona-i-solnedgang" target="_self">kronikk på utemagasinet.no</a> at  at daglig leder Emil C. Engebrigtsen skrev at til tross for alvorligheten rundt pandemien kan det være det bidrar til endrede reisevaner, og at det har en positiv innvirkning på bærekraftig reiseliv.  </p><p>– Det snakkes mye om bærekraftig reiseliv, men vi må begynne å se på <em>hvordan</em> turistene kommer seg til de bærekraftige destinasjonene. Korona-viruset kan tvinge folk til å endre sine reisevaner, spesielt de som reiser ofte og mye til utlandet. Kanskje åpner de med dette øynene for alt det kule og fine man kan gjøre her i Norge. </p><p>Han legger til at de reiselivsoperatørene som har utenlandske gjester som sin hovedmålgruppe nok er de som får kjenne mest på konsekvensene av dette viruset.</p><p>– Nordmenn er vår hovedmålgruppe fra før, og vi fortsetter arbeidet med å gjøre oss kjent i landet, sier Engebrigtsen. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>NATURBASERT REISELIV</h3>
<div class="factbox">
<p>•<strong> LOFOTEN</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/nyrydderne" target="_self">Nyrydderne</a></p>
<p>• <strong>KRONIKK</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/voksesmerter-i-norsk-opplevelsesturisme" target="_self">Opportunisme undertrykker bærekraft</a></p>
<p>• <strong>KRONIKK</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/turistene-serveres-myter" target="_self">Turistene serveres myter</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p>Norrøna Hvitserk Adventure ønsker også å fokusere på «kortreiste» gjester fremover. </p><p>- Nå sitter folk på gjerdet og ser an situasjonen, noe som er fullt forståelig. Vi ønsker å øke fokus på turer som passer for nordmenn og svensker denne sommeren, sier daglig leder Marit Vidnes.  </p><p>Selskapet har kansellert alle turer frem til 13. april etter anbefaling fra myndighetene.  </p><p>Vidnes forteller at de vil overvåke situasjonen tett fremover, og eventuelt rette tilbudet mot nordmenn med kortere reisevei istedenfor utenlandske gjester. </p><p>– Vi har blant annet laget en ny stisyklinstur som kombinerer området rundt Ål og Canvas hotell i Telemark, to av de beste stisyklingområdene i Norge. Den vil passe bra for en norsk målgruppe. </p><p> Norrøna Hvitserk Adventure planlegger for at sommeren, som er høysesong, går som normalt. </p><p>– Hytta vil nok bli brukt mye i år - når det blir lov å reise dit igjen. Og så håper vi også at vi skal kunne ta med nordmenn på spennende aktiviteter, sier Vidnes. </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/uvanlig-stille-paa-fondsbu" target="_self">Fondsbu har åpent for tre turister</a></p>

Kan norsk reiseliv likevel komme styrket ut av krisen?  


Ida Siem: – Det er jo ytterst få land som kan konkurrere med oss

<p><strong>Snøkrystallene danser i luften, </strong>og kulda napper litt i kinnene. Kajakken glir langsomt gjennom vannet. En kajakktur hører ikke bare sommeren og varme dager til. Giedre Løvdahl i guidefirmaet Trondheim Kajakk vil ha med seg flest mulig ut på tur, året rundt. Siden hun som liten jente hjemme i Litauen var med foreldrene sine på kajakktur, har Giedre Løvdahl elsket denne utendørsaktiviteten. Turene med kajakkene i ulike elver hjemme i Litauen samlet familie og venner på fritiden. Slik fikk de også se nye steder fra nye vinkler. Da hun på grunn av studier flyttet til Norge og Trondheim, tok hun samtidig med seg lidenskapen. Her fant hun ikke bare kjærligheten, men også en nydelig elv å padle i. Nidelva er til sammen 31,2 kilometer lang, og deler av den snor seg gjennom sentrum av byen.</p><p>– Den er byens store skjønnhet, mener Løvdahl.</p><p><strong>Det var ikke t</strong>ilfeldig at Olav Tryggvasson ønsket å legge en by ved munningen av en elv. Der elv møter fjord har det historisk alltid vært gunstig å slå seg ned, for matproduksjon og fordi elva i seg selv utgjør et naturlig forsvarsverk. Nidelva går gjennom hele byen. Fra kajakken åpenbarer det seg i dag et rikt dyreliv.</p><p>– Det er mange fugler å se på underveis, og om sommeren kan du se laksen hoppe i elva, smiler Løvdahl som også bruker de mange vannene i Bymarka i Trondheim til kajakkturer.</p><p>– Da har jeg til og med møtt på en elg svømmende i vannet da jeg var ute og padlet.</p><p><strong>Giedre synes en</strong> kajakktur byr på minst like vakre opplevelser på vinteren som om sommeren. Med et godt lag med ullundertøy, varme klær og tørrdrakter går det helt fint å padle selv om det er kaldt ute. </p><p>– Padling er mindfullness. Å flyte på vannet er ren meditasjon. Da kan du ta livet med ro, sier hun.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-00-59/6434287-1-nor-NO/12-00-59-crop1600.jpg" width="1410" height="941"  style="border: 0px;" alt="padling i trondheim2"  />            
    
    
    </a>



</div><blockquote><p>«På turen med kajakk glir du blant annet forbi både nasjonalhelligdommen Nidarosdomen, det røde rundeStudentersamfundet, de gamle bryggene fra midten av 1700-tallet og den gamle trehusbebyggelsen på Bakklandet.»</p></blockquote><p>På turen med kajakk glir du blant annet forbi både nasjonalhelligdommen Nidarosdomen, det røde runde Studentersamfundet, de gamle bryggene fra midten av 1700-tallet og den gamle trehusbebyggelsen på Bakklandet. Løfter du blikket ser du også Kristiansten Festning anlagt i 1682-1684. Du padler under flere bruer, blant annet Gamle Bybro fra 1681. På vinterstid gir frostrøyk fra vannet og glitrende rim på trær,en helt spesiell ramme rundt opplevelsen. </p><p> </p><p>– De første gangene jeg padlet her, ble jeg helt slått ut av skjønnheten i landskapet. Wow, tenkte jeg, dette må jeg dele med andre, forteller Løvdahl om noe av bakgrunnen for at hun etablerte guidefirmaet. </p><p> </p><p>Fra kajakken får du en helt annen utsikt, gjemt for vanlige turgåere. I mørketida arrangerer de også «glødende turer». Da lyser kajakkene med LED-lys, mens Nidelva speiler lyset fra byens natteliv. </p><blockquote><p>Fra kajakken får du en helt annen utsikt, gjemt for vanlige turgåere.</p></blockquote><p>Det hender også at de henter passasjerer fra Hurtigruten som har lyst til å se Trondheim fra kajakken.</p><p>– Turistene liker vinterpadlingen. De opplever noe helt annet, noe eksklusivt. Om vinteren er det jo også en helt annen stillhet i byen, noe som gjør padleturene enda mer spesiell. Vi har for eksempel hatt med folk fra Equador på vinterpadling. De hadde ikke sett snø før, forteller Løvdahl.</p><p>– Men også om man har padlet turen mange ganger, ser man hver gang noe nytt i løpet av de to timene turen tar, legger hun til. </p><p>Selv blir hun aldri mett av å padle rundt i Nidelva. </p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-01-273/6434291-1-nor-NO/12-01-27-crop1600.jpg" width="623" height="938"  style="border: 0px;" alt="padling i trondheim3"  />            
    
    
    </a>



</div><p> </p><p>Hun brenner etter å få folk ut av sofaen, ikke minst gi dem øyeblikk frifra mobilen. Kajakk er ifølge henne en lett tilgjengelig aktivitet. Folk trenger ingen forhåndskunnskap. Så å si alle som henvender seg til Trondheim kajakk for første gang, har aldri prøvd å padle før. Det har ingenting å si, for man får instruksjon før turen, Trondheim kajakk har alt av utstyr og det blir med ledsager i tomanns-kajakken. Sosialt er det også. </p><p>– Å prate går fint når man sitter to og to i kajakken. Og ønsker man å trene i tillegg, er det bare å øke farten, smiler hun.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Selv tar hun</strong> turen ut så ofte hun kan, gjerne tidlig om morgenen. </p><p>– Å oppleve dagen som starter fra kajakken er rett og magisk, lover Løvdahl. </p><p>Ikke minst når vinterens lys er ledsager på turen. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Nidelva i Trondheim</h3>
<div class="factbox">
<p>Da Trondheim ble anlagt i år 997 var Nidelva betydelig bredere enn nå. Mye av årsaken er at byen brant i gjennomsnitt hvert 80. år og at massene som var igjen etter brannene ble jevnet ut og terrenget hevet seg gradvis. </p>
<p>Nidelva har sitt utspring fra Bjørsjøen, lengst vest i Selbusjøen og er 31,2 kilometer lang.  Hele elva er padlepar, denne turen går gjennom sentrum, fra Tempe til Skansen (åtte kilometer). Elva munner ut i Trondheimsfjorden ved Brattøra, nær Trondheim sentralstasjon. </p>
<p>De nederste åtte kilometrene av Nidelva er lakseførende. Den lakseførende strekningen går gjennom Trondheim sentrum opp til Nedre Leirfoss. I den en øverste delen av Nidelva er det ørretfiske som dominerer.  </p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-kjoep-riktig-kajakk" target="_self">Kjøpsguide til kajakk</a></p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/behagelig-vinterpadling" target="_self">Behagelig vinterpadling</a></p>

Nidelva er Med kajakken får du sett Trondheim fra en litt annen side. Bli med på en padletur på Nidelva

Padling i Trondheim

<p>Sognefjorden på langs var et personlig eventyr for en av Norges beste fjelløpere, Malene Blikken Haukøy. Over seks dager løp hun langs verdens lengste fjord, som som ble dokumentert. utemagasinet.no har samlet alle episodene (som starter på dag to). Her er også Blikken Haukøys egne ord om turen. Les også denne saken hun lagde rett etter <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/blogg/sognefjorden-paa-langs" target="_self">at eventyret var gjennomført</a>:</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61610034' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><em>For meg var dette eit veldig personleg prosjekt ettersom er er født og oppvakse langs verdas lengste fjord. Dette er fjella eg byrja å springe i, og dette er naturen som fekk meg til å falle for fjelløping. Kombinasjonen mellom dei høge og ruvande fjella og den fredfulle fjorden i botn er for meg sjølve symbolet på vakkert. Sognefjorden har alt frå alping høgfjell inst ved Skjolden kor ein er omringa av nokre av dei høgste fjella i Noreg, til holmar og skjær ytst kor fjorden møter havet. Kvar dag og kvar time var variert og unik. </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61610361' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><em>Det var mange høgdepunkt undervegs, men det er klart at følelsane var litt ekstra på høggir siste dagen da eg avslutta med Lihesten, og ein liten klyvetur utpå Gygretanna. Familie og vener som hadde møtt opp på toppen gjorde det vetle ekstra på ein ellers fantastisk dag. Den flottaste naturopplevinga var kanskje starten på dage 3. Frå frukost ved fjorden og historiske Kviknes Hotell, til Raudmelen og Balestrand, eit av mine favoritt fjellområder i Noreg i strålande solskinn. Det var vakkert! Det var også denne dagen eg for alvor fekk kjenne på følelsen av å vere liten og skjør ute i fjellet.</em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61610477' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><em>Etter å ha passert første topp for dagen Raudmelen gjekk turen vidare innover i fjellet utan sti. Eit stykke inne på fjellet var målet å møte på ein anleggsveg som skulle føre meg det siste stykke til industribygda Høyanger. Ruta såg grei ut, men som lyn frå klar himmel kom skodda og følelsen av himmelretningar forsvann brått. Dette er fjell eg er godt kjend i! Ruta låg på klokka, og eg kunne ha følgt GPS sporet, men i svært ulendt terreng er dette vanskelig da småheng og mindre stup ikkje kjem med på kartet.Etter timar med knot drog eg opp GPSen, og fekk karra meg ned bratte elvedalar og heng.</em></p><p><em><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61610583' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></em></p><p><em>Eg fant vegen over fjellet, men brukte mykje tid på å leite etter haldepunkt og trygge vegar i eit knotete og uggent område. Utan hjelp frå GPS kunne dette stykket på turen vorte umulig å gjennomføre. Det var nokre alvorsbetinga timar i skodda, og tanken på å filme slo meg ikkje. Fokuset var heile vegen å komme seg trygt fram. I ettertid ser eg at eg har lært mykje av denne delen på turen, og det er kult  og litt skremmande å kjenne på naturkreftene.</em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61610762' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Fjelløper og randonee-stjerna Malene Blikken Haukøy brukte seks dager på løpeeventyret Sognefjorden på langs. Se alle episodene.

Se hele serien «Sognefjorden på langs» her

<p>Midt i en utfordrende omstilling der alle butikkene skulle gjøres om til Intersport-butikker, slo den hundre år gamle sportskjeden Gresvig seg konkurs i starten av februar. Det markerte på mange måter de voldsomme utfordringene bransjen har fått i fanget denne vinteren. Gresvig står bak butikkjedene G-Sport og G-Max, og har i en årrekke vært en av de største kjedene i Norge.</p><p>–  Vi har en situasjon hvor dagens butikkstruktur og tilhørende kostnader ikke lar seg håndtere. Det blir som å øse en båt med et altfor stort hull i skroget, sa administrerende direktør Lars Kristian Lindberg da konkursen ble kjent. </p><p>I vinter ble high-end-friluftsbutikken The Juice slått konkurs. Tilsvarende skjebne møtte sykkelkjeden Birk Sport og Sykkelbua i Trondheim. Da XXL leverte sin kvartalsrapport kort tid senere viste den et tap i siste kvartal av 2019 på nesten 250 millioner kroner. Løsningen ble å selge ut 67.000 par ski til «må ut»-pris. </p><p>Det er spådd utfordrende år for sportsbransjen, med konkurser både blant butikker og leverandører. </p><p>– Det kommer til å bli blodrøde tall, og det kommer dessverre til å bli veldig, veldig vondt for veldig mange, uttaler varehandel-ekspert Reidar Mueller i Varde Hartmark til NRK.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/ingen-saa-for-seg-dette.-folk-er-i-sjokk" target="_self">Vi er i sjokk</a></p>


Den snøfattige vinteren har rammet sportsbransjen. med store konsekvenser.

Krisevinter for sportsbransjen

<p>Den 5. april kl. 20 blir det <a href="https://www.facebook.com/events/216232126360828/" target="_self">Live Session</a> med Børge Ousland på Facebook, med bilder og videoer fra turen. </p><div class="object-right">

        

<a rel="lightbox" title="Børge Ousland. Foto: Line Hårklau">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/boerge-ousland-farger-10-kopi-2/7558726-1-nor-NO/boerge-ousland-farger-10-kopi-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="børge ousland. foto line hårklau" title="Børge Ousland. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Børge Ousland. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Polfareren har flere foredrag foran seg denne våren, som foreløpig ikke er avlyst eller utsatt som følge av Covid-19.. </p><p>Da UTE møtte Børge Ousland for noen uker siden, var han fremdeles sliten etter turen over Nordpolen, som tok 87 dager og  1577 km over drivisen, som står igjen som en av de mest banebrytende polferdene i moderne tid.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/et-stykke-polarhistorie" target="_self">– Klarer vi å fatte hva slags tur Børge og Mike var ute på</a>?</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>OVER NORDPOLEN I MØRKET</h3>
<div class="factbox">
<p>7. mai: Olavshallen, Trondheim</p>
<p>27. mai: Saga Kino, Oslo</p>
<p>15. september: Fjellfilmfestivalen, Gjendesheim</p>
<p>13. oktober: Nøtterøy Kulturhus</p>
<p>26. oktober: Maihaugen, Lillehammer</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Vil du se og høre mer om turen til Børge Ousland og Mike Horn? 

Børge Ousland Live Session

<p>Muligens skygger korona, økonomisk kollaps og generell noia for de kommende sommerutsiktene og nattesøvnen. Takk og lov da, for alle de glitrende pennene som har vandret stiene, besteget fjellene, tråkket landeveiene, kjent melkesyra og oppdaget perlene vi snart alle igjen skal boltre oss i.Her er fem litterære lykkepiller anbefalt av UTEs bokansvarlig – både klassikere og nyere eventyr! </p><p> </p><p><strong>TOPPTUR</strong></p><p>Norges fjelltopper over 2000 meter</p><p>Morten og Julia Helgesen</p><p><a href="http://glittertindforlag.no/" target="_self">Glittertind forlag</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norges-fjelltopper/7558579-1-nor-NO/norges-fjelltopper-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="norges fjelltopper, morten helgesen"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Ingen over. Ingen ved siden. I dalførene rundt Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell fortelles det om fjellvandrere som knapt har segnet om i peisestua etter dagens fjelltur, før de fisker tre solide kilo «Norges fjelltopper over 2000 meter» opp av soveposen og kaster seg over turbeskrivelser, kartreferanser og praktfulle naturfoto av neste dags topptur. For oss trygt parkert nede i lavlandet (eller i koronakarantene) er de to bindene og kartkompendiet som utgjør «Norges fjelltopper» friluftslivets lett omskrevne svar på risnudler fra Mr.Lee: «Når du ikke kommer til fjellet, kommer fjellet til deg». Heldige er vi som har slik en fjellheim – attpåtil skildret i et praktverk helt på høyde!</p><p> </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/toppsamlerne" target="_self">Intervju med forfatterne: Toppsamlerne</a></p><p><strong>FOTTUR  </strong></p><p>Hyttebok frå Helvete</p><p>Are Kalvø</p><p><a href="http://www.kagge.no/" target="_self">Kagge Forlag</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hyttebok-fraa-helvete-hyttetortur-crop1280/7558583-1-nor-NO/hyttebok-fraa-helvete-hyttetortur-crop1280-crop400.jpg" width="400" height="249"  style="border: 0px;" alt="hyttebok frå helvete"  />            
    
    
    </a>



</div><p>På få år har Are Kalvø mistet bortimot alle sine venner. Til naturen. Gode venner, som før alltid var med ut på byen for å prate skit, har brått begynt å gå i fjellet. Og skryte av det. I det Kalvø innser at han som den eneste i vennekretsen ikke har lagt ut bilde av seg selv i steinrøysa, begir han seg motvillig ut på fjelltur for å finne ut hvilke kvaliteter, opplevelser og eksistensielle behov brorparten av Norges voksne befolkning åpenbart ikke får dekket på pubrunder i byen. Resultatet er tidenes hyttebok. Kalvøs refleksjoner og retorikk er så lattervekkende presise, at selv den mest fjellfrelste gleder seg til å ta imot neste verbale svingslag. Siste ord får Kalvø også: «Ein kan seie mykje om gledene i naturen, men dei er faen ikkje mykje enkle».</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/fjellmannen-fraa-helvete" target="_self">UTE-PORTRETTET: Are Kalvø</a></p><blockquote>
<p>«Ein kan seie mykje om gledene i naturen, men dei er faen ikkje mykje enkle».</p>
<p><sub>Are Kalvø, i Hyttebok frå Helvete</sub></p>
</blockquote><p><strong>Hyttetur</strong></p><p>Hemmelige hytter</p><p>Marius Nergård Pettersen</p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hemmelige-hytter/7558587-1-nor-NO/hemmelige-hytter-crop400.jpg" width="323" height="450"  style="border: 0px;" alt="hemmelige hytter"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Som en moderne Askeladd vandrer forfatterfotograf Marius Nergård Pettersen gjennom dype skoger, snubler over ei forvridd historie her, en eventyrlig karakter der, og forbløffende ofte: Over en furet og værbitt hytteskatt. Forfatterens fotolitterære prosjekt er en slentrende polering av våre kollektive minner om det ekte hyttelivet. En kultur og byggeskikk mer utryddingstruet enn noen rødlisteart på vårt oljeberg besudlet med vulgær arkitektur, ellevilt energiforbruk og dekadent forbruksfest. På suverent subtilt vis formidler Nergård hvor vill vi har gått oss. Det er jo minimalistiske og (ofte) illegale hytter vi nordmenn elsker: De vridde, de vrange, de utilgjengelige og bortimot usannsynlige krypinnene der ingen kunne tru at nokon kunne bygge ei bu. Vakrere blir ikke en hyllest til det enkleste i oss nordmenn og hyttefetisjen vår.</p><p> </p><p>STILØPING<br>«Født til å løpe»</p><p>Christopher McDougall</p><p><a href="https://www.pax.no/" target="_self">Pax Forlag</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foedt-til-a-loepe-christoffer-mc-dougall/7558591-1-nor-NO/foedt-til-a-loepe-christoffer-mc-dougall-crop400.jpg" width="281" height="449"  style="border: 0px;" alt="født til å løpe christopher mcdougall"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Løp og lån! Eller kjøp om du vil: «Født til å løpe» er en bedre investering enn noen joggesko. Feidippides sprint fra slagmarken Marathon til Athen er fortsatt historiens mest berømte løpetur. Opp på en god annenplass spratt for få år siden en grovbygd amerikaner med haltende forutsetninger for høye hælløft. Christopher McDougall er skribenten som med bokbomben «Born to run» («Født til å løpe» på norsk) legger ut på langtur jorda rundt for å finne «løpingens hemmelighet». Han ender til sist opp hos Tarahumara-indianerne nord i Mexico, og resten er litteratur- og løpshistorie i gullskrift: McDougalls bok endte opp med å revolusjonere både idretten, industrien og hans egen løping – samt formodentlig oksygenopptaket til svært mange lesere. En løps- og leseropplevelse av de helt sjeldne!</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.norsk-klatring.no/impulser/inne/10-klatreboeker-du-boer-ha-lest" target="_self">10 klatrebøker du bør ha lest</a></p><p>SYKKEL</p><p>«Sykkelrytteren</p><p>Tim Krabbé</p><p><a href="https://www.arnebergforlag.no/" target="_self">Arneberg Forlag</a></p><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkelrytteren-tim-krabbe/7558612-1-nor-NO/sykkelrytteren-tim-krabbe-crop400.jpg" width="297" height="450"  style="border: 0px;" alt="sykkelrytteren tim krabbé"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Livet kommer ikke med støttehjul. «Sykkelrytteren» er for bokhylla hva Paris–Roubaix er for sykkelsporten: En kongelig klassiker. Om du ikke er filla interessert i to hjul eller asfaltert underlag – denne sykkelturen vil du oppleve! 150 fåmælte sider marinert i melkesyre, livsfilosofi og glitrende refleksjoner, et mesterverk så stramt skrudd sammen at resultatet er en odé til selve livet. Odyssé, encyclopedia eller litterært mesterverk? Fenomenet «Sykkelrytteren» er alt sammen og mer til. Hvem får ikke lyst til å svette på landeveissykkelen, terrengsykkelen eller stisykkelen av eksistensielle innsikter som denne: «Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av bilen og setter sammen sykkelen. På terrassene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer meg».</p><p><strong> </strong></p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>
<a href="https://www.utemagasinet.no/boeker" target="_self">HER</a> FINNER DU MER OM FJELL- OG TURBØKER </h2>

UTEs bokanmelder gir deg fem tips til litterært turfølge!  

De beste turbøkene 

<p>Bajkalsjøen i Sibir er verdens største innsjø og inneholder faktisk 22 prosent av verdens ferskvann. </p><p>Gina Johansen tok piggskoene fatt, og gikk alene fra sør til nord, en rute på nesten 700 kilometer. Den turen brukte hun to uker på.   </p><p><strong>Hvordan kom du på ideen om å krysse Bajkalsjøen? </strong></p><p>– Jeg fikk ideen mens jeg gikk på ski fra Nordkapp til Jäckvik i Sverige. Det var mitt første vintereventyr. Før det hadde jeg syklet østkysten av Australia på langs. Før dette hadde jeg aldri stått på ski, aldri sovet i telt på vinteren og første gang jeg dro lenger nord enn Stockholm var en uke før jeg startet turen. Det ble to måneder ute i villmarken alene. Det ga mersmak, og jeg kunne tenke meg et nytt vintereventyr.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="KALDE DAGER: To måneder i isødet, kun i sitt eget selskap.">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gina-over-bajkal-3/7558301-1-nor-NO/gina-over-bajkal-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="Gina johansen over bajkal" title="KALDE DAGER: To måneder i isødet, kun i sitt eget selskap." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KALDE DAGER: To måneder i isødet, kun i sitt eget selskap.</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Først tenkte jeg på å delts på <a href="https://arcticultra.de" target="_self">Yukon Arctic Ultra</a>, men så kom jeg over en på fyr fra Irland på Instagram som hadde krysset Bajkalsjøen til fots. Etter litt research virket dette som et perfekt eventyr. 70 mil var en passende distanse, noe jeg bør klare på omtrent 14 dager.  Jeg var ikke så sugen på å være alt for lenge alene på tur, men jeg ville fremdeles ha en utfordring. Jeg hadde heller ikke mye til budsjett, og det er relativt billig å komme seg til Sibir. Det er heller ikke mange som har gjort denne turen. Mange har gått på ski eller skøyter, men jeg ble altså første kvinne som gikk hele sjøen på langs alene.</p><p><strong>Nysgjerrig på turskøyter?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/nybegynner-paa-turskoeyter" target="_self">Her er UTEs nybegynnerguide!</a></p><p><strong>Hvordan forberedte du deg til en tur som denne?</strong></p><p>Jeg snakket med folk som har vært på Bajkal tidligere for å få tips og ideer. Jeg fikk noen kontakter i Irkutsk, som er utgangspunkt for turen. Derfra ordnet jeg meg reiseguide og skyss til Kultuk, landsbyen på det sørligste punktet av sjøen. Jeg ordnet meg også med noen som kunne hente meg på det nordligste punktet, Nizhneagarsk. Toget hjem igjen derfra til Irkutsk tar 3 dager.</p><blockquote>
<p>«Jeg opplevde å våkne om natten av lydene og den ristende isen.»</p>
<p><sub>Gina Johansen</sub></p>
</blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Solnedgang over sjøen, fra en av kveldene på turen. Foto: Gina Johansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/utsikt-bajkal/7558239-1-nor-NO/utsikt-bajkal-crop980.jpg" width="912" height="608"  style="border: 0px;" alt="utsikt bajklal" title="Solnedgang over sjøen, fra en av kveldene på turen. Foto: Gina Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solnedgang over sjøen, fra en av kveldene på turen. Foto: Gina Johansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Jeg opprettholdt mitt vanlige treningsregime, og gjorde egentlig ingenting spesielt i forkant av turen. Jeg hadde planlagt et par teltturer på Finnmarksvidda for å tilpasse meg, men det ble aldri noe av. Jeg brukte derimot mye tid på å lese om å ferdes på isen og hvordan jeg best håndterer områdene som er mest utsatte for vind. Jeg studerte kart og markerte hvor det finnes bebyggelse. De siste 350 kilometrene på turen er bare ødemark! </p><p><strong>Hva er ekstra viktig å ta hensyn til når man begir seg ut på noe slikt?</strong></p><p>Det er en solotur i Sibir, så sikkerheten er ganske viktig. Jeg gikk med GPS-tracking og mulighet for å sende meldinger via satellittkontakt. På den måten sendte jeg melding til min samboer hver dag om at alt var i orden. Vi hadde også laget planer for hva mine pårørende skulle gjøre om de ikke hørte fra meg. På satellitt mottok jeg også væroppdateringer. På en slik tur er det ikke plass til å gjøre feil, så jeg måtte ha kontroll på utstyret og være forberedt på alt som kunne gå galt. Det ble lange dager, de fleste på 50-60 kilometer. Det er viktig å finne et balansepunkt når man går alene, så man ikke pusher seg selv så hardt at man ikke har energi til å ta vare på seg selv når det er tid for å slå leir. Gradestokken viste omkring 40 minusgrader i starten av turen og jeg fikk milde kuldeskader underveis. De leget seg kort tid etterpå, så jeg var i fin form hele turen i grunn.</p><p> </p><p><strong>Kan du fortelle litt om skoene du gikk med? </strong></p><p>Jeg hadde tre ulike typer sko: Ett par varme støvler til bruk i leir, en overtrekksstøvel med skarejern på og lettere Icebug-joggesko. Tanken var egentlig å gå med skarejernene på hele veien, men det fikk jeg så mye gnagsår av at jeg måtte bruke ekstra-skoene, altså joggeskoene med pigger. De funket veldig bra. Jeg stoppet aldri underveis og spiste mens jeg gikk. Stoppet bare for å drikke eller gå på do. Jeg hadde også med meg et par truger, men brukte dem aldri.</p><p> </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Bajkalsjøen</h3>
<div class="factbox">
<p>Verdens største ferskvannsinnsjø, befinner seg i Russland, ikke langt fra grensa til Mongolia.</p>
<p>Den første vitenskapelige ekspedisjonen ble utført i privat regi av Peter den Store (1723-24), ledet av den tyske naturforskeren Daniel Gottlieb Messerschmidt. </p>
<p>Ifølge geologer er Bajkal verdens eldste innsjø, formet for 25-30 millioner år siden. Den ble innlemmet i Unescos verdensarv i 1996.</p>
<p>Innsjøen er unik på mange måter, og habitat for stedegne dyrearter og planter. </p>
<p>Kjennetegnes av ekstremt klart og gjennomsikt vann og is.</p>
<p><sub>Kilde: Wikipedia</sub></p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>Hvordan vil du beskrive isen?</strong></p><p>Magisk og ganske heftig. Det er et helt liv der under føttene mine. Isen sprekker opp hele tiden under føttene og det kommer ulike lyder. Det knaker, smeller, og skyter. Iblant smalt det kjempehøyt såpass at det ringer utover hele området. Jeg opplevde å våkne om natten av lydene og den ristende isen.</p><p>Sprekkene så veldig ulike ut hele tiden, og isen – den er klar, du kan se rett igjennom den. På enkelte steder kunne jeg se gjennom isen og ned på objekter i vannet så langt som 40 meter ned. Det må oppleves. Det blåste sterkt ute på isen og tidvis kom jeg til området med oppbrutte isflak som er vanskelige å forsere. Snømengdene på isen kan variere utover sesongen, og jeg var ganske tidlig ute, i februar. Vinden var tidvis sterk, på ett punkt vurderte jeg å søke tilflukt på land. Jeg ble blåst over ende flere ganger og mistet helt tellingen på hvor mange ganger pulken min ble veltet av vindkastene.</p><blockquote>
<p>«Teltpluggene mine funket ikke!»</p>
<p><sub>Gina Johansen</sub></p>
</blockquote><p>  <em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Det var ikke selvsagt at teltet var lett å sette opp. Foto: Gina Johansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/telt-paa-bajkal/7558243-1-nor-NO/telt-paa-bajkal-crop980.jpg" width="960" height="640"  style="border: 0px;" alt="Telt på bajkal" title="Det var ikke selvsagt at teltet var lett å sette opp. Foto: Gina Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det var ikke selvsagt at teltet var lett å sette opp. Foto: Gina Johansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong>Møtte du noen utfordringer underveis, som du ikke var forberedt på? </strong></p><p>– Teltpluggene mine funket ikke! Før avreise eksperimenterte jeg med forskjellige løsninger for teltplugger, som f.eks. isskruer for klatrere. Jeg tok med meg fire slike skruer, og gikk ellers for en type plugger fra isfisketelt som hadde funket fint på isen hjemme. Men første dagen, når jeg skulle sette opp teltet, hadde jeg ikke sjans på å få de til å funke, og jeg hadde bare med fire slike isskruer – de hadde jeg valgte å ikke satse på siden de kunne fryse fast og var dyre og vanskelige i bruk.</p><p>Det resulterte i at jeg måtte improvisere, ved å finne sprekker i isen, sette opp teltet med isblokker, og ta pulken til hjelp. I ettertid tenker jeg at skulle tatt med et lite borr jeg kunne brukt til isen, det var helt annerledes is der ute enn det vi er vant med her.</p><p> </p><p><strong>Trenger du nytt vintertelt?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-vintertelt" target="_self">Les UTEs test</a></p><p><strong>Hvordan var det mentalt å være på tur så lenge alene?</strong></p><p>– Jeg er en utadvent type så det er alltid litt tøft å være alene. Man er alltid mer trygg på seg selv man kan være flere i en ubehagelig situasjon, som ved stormvind, issprekker og åpne råker man skal forsere - og så er jeg veldig mørkredd! Men det er når jeg er alene på tur at jeg vokser som menneske, kan utfordre meg selv og mine innerste redsler. Jeg gikk 11-12 timers dager og den siste uken, når jeg fikk rutinene på plass, gikk jeg 50-60 km hver dag. Det hjalp å finne motivasjon når det kjennes ekstra tungt, og huske på at hvert steg fremover er et steg nærmere målet. Jeg begynte å lengte etter å komme i mål og tenkte at det får bli lenge til neste vintertur. Men jeg rakk ikke mer enn å komme meg i dusjen noen få timer etter «målgang» før jeg begynte å tenke på nye vinterturer. Det blir nesten som en rus.</p><blockquote>
<p>«Jeg er en utadvent type så det er alltid litt tøft å være alene.»</p>
<p><sub>Gina Johansen</sub></p>
</blockquote><div>

        

<a rel="lightbox" title="Isen kunne være svært utfordrende å krysse. Foto: Gina Johansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/raaker-paa-bajkal/7558247-1-nor-NO/raaker-paa-bajkal-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="isråker på bajkal" title="Isen kunne være svært utfordrende å krysse. Foto: Gina Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Isen kunne være svært utfordrende å krysse. Foto: Gina Johansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Etter en lang tur som dette setter man virkelig stor pris på alt man ellers tar for gitt, hvor vanvittig luksus det faktisk er. Bare det å ha tilgang til en dusj, rene klær, en varm seng, kunne slå på lyset..!</p><p> </p><p><strong>Du har gjort ganske heftige prosjekter, har du noe på gang for 2020? </strong></p><p>2020 blir et mellom-år for meg. I fjor sommer vandret jeg og samboeren min Norge på langs. Til sommeren har vi planlagt å løpe rundt Magerøya, der vi bor. Det bør ta 4-5 dager. </p><p>Jeg er mye på tur og det blir en del andre prosjekter utover vinteren og sommeren som jeg ikke har spikret helt enda. Men målet ligger nok mot vinteren og sommeren 2021 - da skal jeg prøve på noe stort igjen.</p><p><strong>Sko for løping på is og snø?</strong><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-vinterpiggsko" target="_self"> Her er UTEs test av piggsko</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Regina Johansen</h3>
<div class="factbox">
<p>Født i 1991 i Färgelanda i Sverige, bosatt i Finnmark med samboer og hund.</p>
<p>Tidligere aktiv innen sprangridning, nå med eventyrprosjekter og løping.</p>
<p>Har syklet Australias østkyst, gått på ski fra Nordkapp til Jäckvik og gått Norge og Bajkalsjøen på langs (2019).</p>
<p>Følg Gina på instagram-kontoen sin <a href="https://www.instagram.com/ginajohansen91/" target="_self">@ginajohansen91</a></p>
<p>Hjemmeside: <a href="https://www.ginajohansen.com/" target="_self">ginajohansen.com</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><div>

        

<a rel="lightbox" title="BAIKALSJØEN: Innsjøen ble en del av Unescos verdensarv i 1996, og er den sjuende største innsjøen i verden. Foto: Gina Johansen">

    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/baikalsjoeen/7558305-1-nor-NO/baikalsjoeen-crop1280.jpg" width="1280" height="954"  style="border: 0px;" alt="Bajkalsjøen" title="BAIKALSJØEN: Innsjøen ble en del av Unescos verdensarv i 1996, og er den sjuende største innsjøen i verden. Foto: Gina Johansen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BAIKALSJØEN: Innsjøen ble en del av Unescos verdensarv i 1996, og er den sjuende største innsjøen i verden. Foto: Gina Johansen</div>            
    
    
    </a>



</div><p><strong> </strong></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>BAJKALSJØEN</h3>
<div class="factbox"><p><strong>• </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/skoeytetur-i-sibir" target="_self">2018: Teodor Glomnes Johansen solo over Bajkalsjøen med ski og skøyter</a></p></div>
</div></factboxwrap>

Regina Johansen gikk Bajkalsjøen solo med piggsko fra sør til nord. To uker alene på det hun beskriver som verdens vakreste is. 

Gina ble første kvinne over Bajkalsjøen til fots

<p>Korona-pandemien har truffet sportsbransjen hardt.</p><p>– Påsken er jo avlyst. Det merker vi, sier Trond Aalde i 7 Blåner,. </p><p>Han har agenturet på en rekke store merker innen ski, sykkel, klatring og friluftsliv og er medeier i sportsbutikken Vertical Playground i Oppdal (VPG).</p><p>– Men utviklingen er tosidig. Det er ikke vits i å holde butikken åpen, så vi kjører kun pick-up-point på Oppdal, mens vi ser at nettbutikken går ok, forteller Aalde.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Årets nyheter ble vist frem på vintermessa ISPO i München i februar. Foto: Anders Holtet">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ispo-nyheter/7555637-1-nor-NO/ispo-nyheter-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="ISPO mammut  news fri flyt" title="Årets nyheter ble vist frem på vintermessa ISPO i München i februar. Foto: Anders Holtet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Årets nyheter ble vist frem på vintermessa ISPO i München i februar. Foto: Anders Holtet</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Korona-krisen kommer med verst mulig timing. Etter en dårlig vinter som ga elendige resultater og endte med konkurs for sportskjeden Gresvig, var det forhåpninger hos både bransje og skifolk om at det skulle ta seg opp med gode forhold i fjellet. Snøen kom, men skifolket må holde seg hjemme.</p><p>– I områder med lokale muligheter går det jo fint. Men at folk flytter mindre på seg får en effekt i butikkene, sier Aalde og viser til at populære ski- og hyttesteder stenges ned.</p><p>– Men folkets turbehov er jo det samme. Jeg tror handelsstanden ute i Europa er rammet mye hardere enn oss. I Tirol har de fullt forbud mot fot- og toppturer og i verste fall portforbud mot å gå ut, legger han til.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="TV-shop-stemning hos 7 blåner sitt showroom i Oppdal, hvor de viser frem årets nyheter for kundene i videosamtale. Foto: 7 Blåner">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tvshop/7555633-1-nor-NO/tvshop-crop980.jpg" width="700" height="397"  style="border: 0px;" alt="7 blåner produktdemonstrasjon" title="TV-shop-stemning hos 7 blåner sitt showroom i Oppdal, hvor de viser frem årets nyheter for kundene i videosamtale. Foto: 7 Blåner" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TV-shop-stemning hos 7 blåner sitt showroom i Oppdal, hvor de viser frem årets nyheter for kundene i videosamtale. Foto: 7 Blåner</div>            
    
    
    </a>



</div><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Kreative tiltak</h4><p>Akkurat nå er det sesong for innsalg av neste vsesong varer til butikkene. Med smitteverntiltakene på plass er de nødt til å møte kundene i en form for TV-shop, hvor de viser frem de nye varene sine over videolink.</p><p>Piteraq, som også importerer klatre- og friluftslivsutstyr og driver to butikker i Oslo og i Sandvika, tyr til nye tiltak. De tilbyr gratis levering av fingerboards (til å trene fingerstyrke) til hjemmeværende klatrekunder i Oslo sentrum.</p><p>– Vi er faktisk utstolgt for crashpads nå siden alle klatrerne drar ut for å buldre. Det skaper debatt i miljøet om dette er innafor. Vi har kunder i butikken, men det er ingen som titter. Det er kjapt inn, betale kontaktløst, og takke for seg, sier Bjørn Moa, daglig leder.</p><blockquote>
<p>«Det er ikke disse to ukene som kommer til å velte oss, men vi vet ikke hvor lenge dette vil vare.»</p>
<p><sub>Bjørn Moa, daglig leder i Piteraq</sub></p>
</blockquote><div>

        

<a rel="lightbox" title="Lars Myrvold viser frem Beastmakers, som er blant det mest populære akkurat nå. Foto: Adam Tumidajewicz">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/piteraq2/7555625-1-nor-NO/piteraq2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Piteraq OSlo beast board utemagasinet" title="Lars Myrvold viser frem Beastmakers, som er blant det mest populære akkurat nå. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lars Myrvold viser frem Beastmakers, som er blant det mest populære akkurat nå. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Foreløpig er omsetningen grei. Men vi har permittert en del folk og har minimumsbemanning i butikkene. Det er ikke disse to ukene som kommer til å velte oss, men vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, sier Bjørn Moa.</p><p>– Vi tar det en dag av gangen. Vi vet ikke om det er lønnsomt å holde åpent i morgen, avslutter Piteraq-sjefen.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KORONA</h3>
<div class="factbox">
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/uvanlig-stille-paa-fondsbu" target="_self">DNT Fondsbu – holder åpent for tre gjester</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/cecilie-skog-traar-til-som-sykepleier" target="_self">Cecilie Skog stepper inn som sykepleier</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/naa-er-alle-ute" target="_self">Nå vil «alle» være ute</a></p>
<p>•  <a href="https://www.utemagasinet.no/boeker/hvordan-takler-dommedagsprepperne-unntakstilstanden" target="_self">– Vi prøver å gå ut en tur hver dag</a></p>
<p><a href="mailto:gunhild@friflyt.no" target="_self">Tips</a><em><a href="mailto:gunhild@friflyt.no" target="_self"> oss</a></em> </p>
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Usikker fremtid</h4><p>– Ukene før påske er vanligvis høytid for å selge ski. Det går fremdeles noe, men vi er avhengig av at dette ikke varer lenge, forteller Gaute Nilsen i friluftsbutikken Sportsnett.</p><p>I likhet med konkurrentene har også Sportsnett måttet permittere folk. </p><p>– Om alle blir hjemme til sommeren og ikke reiser noe sted, kan sikkert friluftsliv og mer hjemlige aktiviteter få en oppsving. Vi vil kanskje se at prisene endrer seg med kronekursen også, men det er veldig vanskelig å spå noe nå, sier Nilsen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Treningsspesialisten Mobech melder om pågang uten sidestykke. Foto: Skjermdump">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermdump/7555629-1-nor-NO/skjermdump-crop400.png" width="400" height="231"  style="border: 0px;" alt="Mobech fb skjermdump" title="Treningsspesialisten Mobech melder om pågang uten sidestykke. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Treningsspesialisten Mobech melder om pågang uten sidestykke. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    </a>



</div><p>Kontrasten fra ski- og klatrebutikkene til sportsbedrifter som satser på hjemmetrening er stor. NRK melder om at utstyr til hjemmetrening som kettlebells og lignende nærmest selges dobbelt så mye av. Styrketreningsbutikken melder om Mobech pågang uten sidestykke.  <em> </em> </p><p><strong>LES OGS</strong>Å: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/vpg-vil-gjoere-det-enklere-aa-handle-miljoevennlig" target="_self">VPG vil gjøre det enklere å handle miljøvennlig</a></p>

Permitteringer, usikkerhet og trange tider i sportsbransjen. 

– Ingen så for seg dette. Folk er i sjokk

<p>Det ble ikke noe av planene mine om <a href="https://www.friflyt.no/nyheter/avlyser-high-camp-sunnmoere" target="_self">toppturfestival på Sunnmøre denne helga</a>. For ikke å nevne skituren forrige helg, den ble erstattet med topptur i Wyllerløypa i stedet. Idet livene våre ble snudd på hodet, la jeg plutselig merke til hvor vanvittig mye folk det var ute.</p><p> </p><p>Kanskje det er fordi det er så få som reiser, fordi vi er gode til å bidra til dugnad? På en kort tur i Østmarka på onsdag så jeg syklister, turgåere, familier med telt og stormkjøkken, og flere buldrere med crashpads på ryggen enn noen gang. Skiforeningens føremelding nevnte at Skullerudstua holdt åpen. De har riktignok stengt selve stua, men driver en liten kiosk utenfor.</p><p>– Vi fikk beskjed om at det gikk greit å holde åpent, men det var så stor pågang at vi valgte å holde oss til en kiosk, sier Hilde Bunes, vertskap på Skullerudstua.</p><p>Jeg møter Hilde utenfor stua sammen med barna og mannen Francisco Barrera. I kiosken får du kvikklunsj, kaffe og boller sirlig pakket i pose.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Hilde Bunes og Francisco Barrera er vertskap på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skullerudstua1/7555102-1-nor-NO/skullerudstua1-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Skullerudstua UTEmagasinet vertskap familie" title="Hilde Bunes og Francisco Barrera er vertskap på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hilde Bunes og Francisco Barrera er vertskap på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    </a>



</div><p> </p><p>– Vi har måttet avlyse alle arrangementer. De andre stuene i marka har også stengt, men det er en faktor at vi er så lett tilgjengelig. Allerede forrige helg så vi at det var stor pågang!</p><p>Vertskapet på Skullerud hadde også lagt merke til en del nykommere til friluftslivet. Folk som tenner bål utenfor som kanskje ikke har for vane å gjøre det, og som finner naturgleden ute i nærmiljøet når de egentlig har pleid å reise ut på hytta.</p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/pinnebroedoppskrift" target="_self">Sukessoppskrift på pinnebrød</a></p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="En provisorisk kiosk møter besøkende på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skullerudstua2-kiosk/7555106-1-nor-NO/skullerudstua2-kiosk-crop980.jpg" width="980" height="620"  style="border: 0px;" alt="Skullerud kiosk korona" title="En provisorisk kiosk møter besøkende på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En provisorisk kiosk møter besøkende på Skullerudstua. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Det synes jo at gode øyeblikk ute, alene eller med hele familien, er godt for kropp og sjel. Vi er glad for å se at folk holder seg til rådene og tar turen i egen hjemkommune, legger Hilde til.</p><p> </p><p>Vi har lav befolkningstetthet i Norge. Vi trives godt utendørs og vi er litt glade i å holde avstand fra hverandre. Da bør vel ikke friluftslivet under korona-krisen være så vanskelig å gjennomføre?</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Del turen din med oss!</h3>
<div class="factbox">
<p>Vi i UTE oppfordrer alle til å følge råd fra myndighetene og tar ta turene i egen hjemkommune. Vi vil også gjerne bli med på tur!  Tag <strong>@utemagasinet</strong> og bruk hashtagen <strong>#liveterbestute</strong> på Instagram og Facebook.</p>
<p>Send oss turtips og oppdagelser fra ditt friluftsliv. Blant alle som tagger bilder, trekker vi en heldig vinner som får turkokeboka <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/turkokebok-et-ute" target="_self">Et ute</a>, en samling av enkle, gode turmatoppskrifter og gode råd for matlaging på tur.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Norge er låst inne, men vi ser liksom så mange flere folk ute nå enn før. 

Nå er «alle» ute  

<p>Det er lett å holde seg inne og foran skjermen når verden likevel kommer inn i stua. Det florerer av tips og kreative forslag til aktiviteter innendørs, men det gjør godt med en tur ut – uten at du trenger å reise så langt.</p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>1. Sett i stand sykkelen</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sett-i-stand-sykkelen-2/7554955-1-nor-NO/sett-i-stand-sykkelen-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="sett i stand sykkelen"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Det hører våren til å gjøre klar sykkelen, og mange koser seg med dette om dagen. Har du allerede fikset sykkelen, da er det vel klart for en sykkeltur? Antakelig vet du akkurat hvor det er fint å sykle, og nyte omgivelsene du kjenner fra før av via sykkelsetet. En helt annerledes opplevelse enn å gå.</p><p>Mekkeskolen: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tv-serier/mekkeskolen/slik-rengjoer-du-sykkelen" target="_self">Slik rengjør du sykkelen</a></p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2><strong>2. Løpetur</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/loepetur/7554912-1-nor-NO/loepetur-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="løpetur "  />            
    
    
    </a>



</div><p> En liten runde i nærmiljøet er like fin syssel alene som sammen med noen. Det kan også være morsomt sammen med barna. Hvem bryr seg om ulike aldersklasser så lenge man kan løpe sammen? Det store spørsmålet er, klarer dere å holde en-meter-fra-hverandre-grensa? Man må jo ikke løpe i samme fart og retning hele tiden?    </p><p><strong>UTE-TV:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen" target="_self">Født til å løpe</a></p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2><strong>3. Pokemon-jakt</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-03-20-kl.-11.42.41/7554920-1-nor-NO/skjermbilde-2020-03-20-kl.-11.42.41-crop660.jpg" width="660" height="626"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2020-03-20 kl. 11.42.41"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Pokémon-tur kan minne litt om orientering, bortsett fra at kart og kompass er byttet ut med mobilkart og pokéman-figurer som popper opp og skal fanges. Det du trenger er nok batteri og mobildekning. Skjønner du ingenting av dette, så har du kanskje et barn eller ungdom som kan forklare deg tingenes tilstand. Skjermtid blir det, men man må heve blikket i blant. I tillegg får man en tur i frisk luft, En halvtime går fort. Kanskje finner dere på noe annet å gjøre ute også? </p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2><strong>4. Spis ute</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ferske-scones-med-brie-og-baer-crop1280/7554976-1-nor-NO/ferske-scones-med-brie-og-baer-crop1280-crop660.jpg" width="660" height="508"  style="border: 0px;" alt="ferske-scones-med-brie-og-baer-crop1280"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Med mindre du spiser ute hele tiden, er det ganske eksklusivt med et måltid i det fri. Primusen er dessuten er fremragende skolekjøkken. utemagasinet.no har en rekke turmatoppskrifter på lager  hva med en espresso og sprø kjeks? Eller <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/ferske-scones-med-brie-og-baer" target="_self">ferske scones med brie og bær</a>? </p><p><strong>• </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-turstekepanner" target="_self">Test av turstekepanner</a></p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2><strong>5.  Fjæras hemmelige verden</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/malin-jacob-i-fjaera/7554816-1-nor-NO/malin-jacob-i-fjaera-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="kyststripa"  />            
    
    
    </a>



</div><p>Når mange av kystens ryddeaksjoner er avlyst, og myndighetene oppfordrer til ikke å plukke søppel i unntakstilstanden, bør vi vel være forsiktige med å foreslå å rydde en strand. Men det betyr ikke at du ikke kan ta deg en tur langs vannkanten. Se etter andre ting, denne gangen?</p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/nyrydderne" target="_self">Ferietips – rydd en strand</a></p><a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2><strong>6. Gå til butikken</strong></h2><div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sommerens-fjelltur/7554916-1-nor-NO/sommerens-fjelltur-crop660.jpg" width="600" height="398"  style="border: 0px;" alt="sommerens fjelltur "  />            
    
    
    </a>



</div><p>Det er nå du kan gå deg i form til sommerens fjelltur. Har du kommet deg helt ned til dette tipset, har du sannsynligvis en sekk du kan pakke i. Det er fremdeles en øvelse å verken handle for mye eller for lite. På turen hjem fra butikken får øvd litt på hvordan du best pakker sekken. Bor du så nært butikken at det tar mye mindre enn en halvtime, går det kanskje an ta en omvei hjem.  </p><p>     </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/10-veier-til-helgelykke" target="_self">10 veier til helgelykke</a> </p>

Disse tipsene  holder deg ute minst en halvtime.


For mye tid bak skjermen?

<p>Denne våren skulle eventyrer Cecilie Skog, verdens første kvinne opp Seven Summits, egentlig holde en rekke foredrag og reise til Hellas på klatrekurs. Med pandemien ble disse oppdragene avlyst, og plutselig sto hun der, rammet av dagens tilstander. Det er en situasjon som kanskje mange andre deler med henne, men for mange flere pleietrengende, eldre og arbeidende i helsevesenet er situasjonen mye tyngre.</p><p><strong>Les vårt </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/eventyrdronningen-cecile-skog" target="_self">tidligere portrettintervju med Cecilie Skog her</a>!</p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Meldte seg frivillig</h4><p>Da Oslo kommune slo alarm, meldte hun seg med en gang. Kommunen kommer til å ha et enormt behov for helsepersonell for å erstatte de som må settes i karantene eller av andre årsaker ikke får kommet seg på jobb. Cecilie har utdannelse som sykepleier og erfaring fra både klinikk og hjemmesykepleie, så det ble naturlig å melde seg. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Cecilie Skog sin oppfordring er snart sett av 100,000 på Instagram. Foto: Skjermdump">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/instagram/7553743-1-nor-NO/instagram-crop660.png" width="660" height="412"  style="border: 0px;" alt="Instragram Cecilie Skog sykepleier" title="Cecilie Skog sin oppfordring er snart sett av 100,000 på Instagram. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Cecilie Skog sin oppfordring er snart sett av 100,000 på Instagram. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Identiteten som sykepleier sitter i ryggmargen min. Jeg har alltid tenkt at jeg en gang kom til å gå tilbake til livet i helsevesenet, og det ble helt naturlig å melde seg nå. Jeg har spredt en oppfordring til alle jeg kjenner i sosiale medier, fordi det trengs folk der ute, over hele landet! Jeg har siden fått vite at over 3000 mennesker har meldt seg i Oslo, til å hjelpe med alt fra klinikk og sykehus til telefonhjelp og hjemmebesøk. Jeg har fått beskjed om at de vil plassere meg der det trengs og havner muligens på jobb igjen allerede på mandag.</p><p> </p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/cecilie-skog-stiller-seg-bak-klimasoeksmaalet" target="_self">Ceclie skog og klimasøksmålet</a></p><p> </p><p>Cecilie understreker at den samme tjenesten trengs over hele landet, og oppfordrer alle til å spre ordet. Kjenner du noen som kjenner noen som har utdanning eller kompetanse som helsepersonell, og som har tid til disposisjon? Oppfordre dem til å melde seg! Se nettsidene til din kommune for å lære hvordan du melder deg.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Det blir godt med tid sammen med døtrene og anledning til å være mer oppmerksom på hverandre. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog5/7553755-1-nor-NO/skog5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog perler barn hjemme" title="Det blir godt med tid sammen med døtrene og anledning til å være mer oppmerksom på hverandre. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det blir godt med tid sammen med døtrene og anledning til å være mer oppmerksom på hverandre. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>– Er det lørdag i dag og?</h4><p>Med døtrene Vilja (5) og Vega (3 1/2) har det blitt mye tid hjemme, til å ha litt hjemmeskole og mye tid ute. Barna er med på å ha friminutt og ikke minst en del utetimer! Det er spesielt å se hvor mange mennesker som er utendørs nå!</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/boeker/til-topps-under-radaren" target="_self">Til topps under radaren</a></p><p>– Vi prøver å ha en slags hverdag i en unormal tid, og det er ganske spesielt. Inni alt dette er det en anledning til å bli minnet på hvor mye vi jages rundt fra hjem til barnehage til jobb og så videre. Døtrene mine legger også merke til hvor mye mer fritid vi har.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Vilja og Vega på tur til Skøyenputten. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog2/7553759-1-nor-NO/skog2-crop980.jpg" width="980" height="867"  style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog Skøyenputten instagram" title="Vilja og Vega på tur til Skøyenputten. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vilja og Vega på tur til Skøyenputten. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Og så ser vi så mye folk ute! Vi observerer folk som aldri har fyrt opp bål, som nå er ute og fyrer opp bål i marka. Det er faktisk veldig masse folk ute, nå som det er tid til å oppleve livet utendørs, sier Cecilie.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-som-barna-liker" target="_self">Turmat som barna liker</a></p><p>Likevel er det et visst alvor å merke i samfunnet. Det er klart at det krever mye av folk på samme forskjellige måter, men Cecilie understreker det positive ved situasjonen. Det er mye solidaritet der ute, og i tillegg til helsepersonell vil hun trekke frem alle de andre som får samfunnet til å gå rundt, slik som de som sitter i kassa på dagligvarebutikken, helt eksponert, og gjør sin del av innsatsen.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Vilja og Vega leker i bakgrunnen mens UTEmagasinet snakker med Cecilie Skog på telefon. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skog8/7553775-1-nor-NO/skog8-crop660.jpg" width="660" height="1144"  style="border: 0px;" alt="Cecilie Skog hjemme" title="Vilja og Vega leker i bakgrunnen mens UTEmagasinet snakker med Cecilie Skog på telefon. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vilja og Vega leker i bakgrunnen mens UTEmagasinet snakker med Cecilie Skog på telefon. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Akkurat nå er det temmelig vanskelig å se for seg hvordan sommeren og våren videre blir. Selv bare en måned eller to fremover er umulig å forutsi Jeg velger å ikke tenke så langt fram, men tenker det er fint å kjenne på annerledesheten i dette her. Og jeg tenker på hvordan det blir om noen år, når alt dette er over og vi ser tilbake på denne tiden. Kanskje vi kommer til å huske pandemi-tiden som noe verdifullt?, spør Cecilie Skog før vi takker og ønsker henne en fin dag, og som man også sier nå; trygghet og god helse.</p><p>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/eventyrdronningen-cecile-skog" target="_self">Eventyrdronningen</a></p>

– Det er rørende å se solidariteten der ute, sier Cecilie Skog.  Pandemien har fått eventyreren til å melde seg til tjeneste som sykepleier.

Cecilie Skog trår til som sykepleier

<p>Onsdag morgen ble det klart at vinneren av årets Iditarod-løp er Thomas Byfuglien Wærner, eier av Berserk kennel på Synnfjell og elektriker fra Torpa i Nordre Land. Hundekjøreren har tidligere vunnet både Femundløpet og Finnmarksløpet, men har nå skrevet seg inn i historien som den 25. vinneren av det tradisjonelle løpet Iditarod i Alaska, kjent som verdens hardeste løp.</p><p>Siden starten gikk 8. mars 2020, har det tatt vinneren snaue ni og en halvt døgn å tilbakelegge distansen på omkring 1600 kilometer fra Anchorage til Nome. Thomas er nå den den tredje norske vinneren, etter Joar Leifseth Ulsom, <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/joar-ulsom" target="_self">som vi har skrevet om tidligere</a>, og Robert Sørlie som vant i 2003 og 2005. Thomas Byfuglien Wærner utmerket seg da han deltok første gangen i 2015 og fikk oppmerksomhet som «Rookie of the year». Andre gang han deltok klaffet alt og sto til seier.</p><p><em>«Når jeg ser målgangen i Nome, ser jeg jo at alt er gæernt. Folk klemmer hverandre og stimler sammen, og det er 20 mennesker innenfor en radius på én meter, med Thomas dynket i dråpesmitte i midten. Og hva betyr vel et hundeløp i Alaska når svartedauen raser over resten av verden? Og hvilken misbruk av heltebegrepet, i disse tider hvor helsepersonel gjør en helteinnsats for å redde liv hver eneste dag. Men midt oppi all elendigheten må vi kunne glede oss og være stolte over at en elektriker fra Torpa har vunnet det råeste hundeløpet i verden! Og så dere de hundene?! De kunne ha kjørt tilbake samme veien de kom uten å blunke. Neste gang Thomas liker noe jeg har publisert skal jeg klippe det ut og henge det på veggen på gutterommet det og! <a href="https://www.facebook.com/ThomasWaerner73?__tn__=%2CdK-R-R&amp;eid=ARDvdnzIuZUxM5iuV0jXlAPkmd5s3DX_Q7geYJxeePv-eucGXvChjadCUpSKAbP_lzOw1N4XeMcdHlrX&amp;fref=mentions" target="_self" title="Thomas Byfuglien Wærner">Thomas Byfuglien Wærner</a> liksom!</em>», skriver eventyrer Stein P. Aasheim på sin Facebook-vegg. </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Eventyrer Stein P. Aasheim er full av lovord for Iditarod-vinneren. Foto: Skjermdump">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/iditarodhyllest/7553672-1-nor-NO/iditarodhyllest-crop400.png" width="400" height="735"  style="border: 0px;" alt="Stein P. Aasheim Facebook Iditarod" title="Eventyrer Stein P. Aasheim er full av lovord for Iditarod-vinneren. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eventyrer Stein P. Aasheim er full av lovord for Iditarod-vinneren. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    </a>



</div><p>  </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Mange års arbeid ligger bak</h4><p>– Vi hadde trøbbel med både fór og dårlig med klær første gang vi deltok i 2015, men den erfaringen kom godt med denne gangen. Dette har han drømt om lenge og vi er veldig stolte, forteller kona Guro Byfuglien Wærner.</p><p>Hun har vært oppe i Alaska for å følge med på løpet, men har reist hjem for å ivareta familien midt i Korona-kaoset. </p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Guro Byfuglien Wærner med hundene i Alaska Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guro/7553668-1-nor-NO/guro-crop980.jpg" width="980" height="552"  style="border: 0px;" alt="Guro Byfuglien Wærner Alaska" title="Guro Byfuglien Wærner med hundene i Alaska Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Guro Byfuglien Wærner med hundene i Alaska Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Forberedelsene til å gjennomføre dette har tatt mange år. Det er noen år siden Thomas begynte å avle fram en seigere type hund, en som egner seg bedre til langdistanse, med lengre ben, som løper saktere og lengre. Vi har trent målrettet lenge og de hundene Thomas hadde i spannet nå har vært sammen i spannet tre-fire år nå. Da det ble seier i Femundløpet og i Finnmarksløpet 2019 bestemte vi oss for å satse mot Iditarod i 2020, sier Guro Byfuglien Wærner på telefon fra Torpa.</p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Thomas Byfuglien Wærner underveis i løpet. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hvile/7553680-1-nor-NO/hvile-crop660.jpg" width="640" height="640"  style="border: 0px;" alt="Thomas Byfuglien Wærner Iditarod resting dogs" title="Thomas Byfuglien Wærner underveis i løpet. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Thomas Byfuglien Wærner underveis i løpet. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><div>

        

<a rel="lightbox" title="Hundetreningen gjennomføres på barmark med ATV på høsten. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/atv/7553676-1-nor-NO/atv-crop980.jpg" width="640" height="640"  style="border: 0px;" alt="Hundekjøring trening barmark" title="Hundetreningen gjennomføres på barmark med ATV på høsten. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hundetreningen gjennomføres på barmark med ATV på høsten. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><p>– Vi kan ikke trene med disse hundene på sommeren på grunn av pelsen og temperaturen, så opptreningen begynner gjerne rundt august når det begynner å bli kaldere. Vi starter med korte distanser og øker på, så hundene får tilpasset seg og trent godt. Løpssesongen startet med Mush Synnfjell på cirka 200 km her oppe. Når det 650 kilometer lange Femundløpet kommer i januar, er hundene klare - men noe som Iditarod har selvfølgelig ikke sidestykke, forteller hun.</p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="Utsikten fra &quot;cockpit&quot; hos Thomas Byfuglien Wærner på trening. Foto: Privat">

    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/idyll/7553684-1-nor-NO/idyll-crop980.jpg" width="640" height="480"  style="border: 0px;" alt="dog sledding thomas wærner" title="Utsikten fra &quot;cockpit&quot; hos Thomas Byfuglien Wærner på trening. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Utsikten fra &quot;cockpit&quot; hos Thomas Byfuglien Wærner på trening. Foto: Privat</div>            
    
    
    </a>



</div><p> </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Hylles</h4><p>Seieren vekker oppmerksomhet, og <a href="https://www.theguardian.com/sport/2020/mar/18/iditarod-2020-winner-thomas-waerner-norway" target="_self">britiske The Guardian omtaler Wærner som «engelskfødt»</a> hundekjører. Det kommer gratulasjoner fra hele verden. I disse Korona-timer er det kanskje også verdt å nevne at store deler av distansen som Iditarod-løpet dekker over, var også territorium for <em><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/1925_serum_run_to_Nome" target="_self">The Great Race of Mercy</a></em>, da hundekjørere bragte medisin til utkantstrøkene under et utbrudd av difteri i 1925. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>IDITAROD</h3>
<div class="factbox">
<p>Joar Ulsom: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/hundekjoerer-joar-ulsom-ble-historisk" target="_self">– Så lenge man beveger seg framover, kommer man en vei</a></p>
<p>Sigrid Ekran: <a href="https://www.utemagasinet.no/aktuelt/blogg/iditarod" target="_self">Angst før start i Alaska</a></p>
</div>
</div></factboxwrap>

Stein P. Aasheim: – Nå har jeg akkurat hengt opp et stort bilde av Thomas på gutterommet!. 

Iditarod-vinner Thomas Byfuglien Werner  hylles 

<p>Pinnebrød er en klassiker som mange har et godt – og kanskje ikke fullt så godt – forhold til. Her gir vi deg den beste oppskriften på pinnebrød vi har kommet over.</p><p>Denne deigen kan du surra rundt ein pinne – derav namnet – eller rundt ei pølsa som du steiker på bålet. Pass på varmen, og det SKAL ta litt tid. Svart utanpå og rå inni er ikkje stas, men med jamn brunfarge og godt gjennom- steikt, då er pinnebrød godt!</p><p><strong>Oppskrift på pinnebrød</strong></p><p>(nok til 6 personar)</p><p>5 dl kveitemjøl <br>1/2 ts bakepulver <br>1/2 pose tørrgjær <br>1/2 ts salt<br>1 ss sukker<br>5 ss soyaolje<br>Omlag 2 dl vatn</p><p>Bland det turre saman og ha i lunka vatn og olje til slutt. For å gjera deigen meir spanande kan du tilsetja litt raspa ost, urter eller krydder. Prøv for eksempel ramslauk eller seierslauk i olje i deigen!</p><p>Ha litt ekstra olje utanpå deigen og legg han i ein pose eller ein boks. Det er best om deigen rekk å stå litt i romtemperatur før du tek han med ut i kulden på tur. Deigen skal hevast frå 45 minutt til 2 timar alt etter lengda på turen, før du får fyr på bålet. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-tenner-du-baal" target="_self">Sliter du med å få fyr, vi viser deg hvordan</a>.</p><p>Glutenfritt: Bruk Jyttemjøl i staden for vanleg kveitemjøl. Deigen vert ikkje like «seig», og du må klappa deigen rundt pølsa eller pinnen, men det går fint.</p><p>Vi har samlet mange <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat" target="_self">gode artikler om turmat på utemagasinet</a>.<strong>  </strong></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>TURMAT</h3>
<div class="factbox"><p>Sigrid Henjum er turmatekspert i UTE. <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/et-ute" target="_self">De beste oppskriftene er samlet i boka ET UTE</a>.</p></div>
</div></factboxwrap>


Slik lager du skikkelig godt pinnebrød. Turekspert Sigrid Henjum deler sin beste pinnebrødoppskrift. Husk at pinnebrød skal ta tid.

Oppskrift på skikkelig godt pinnebrød

<p>Boka Postakopalypse nå! handler om hvordan vi skal klare oss når verden har brutt sammen, og ble utsolgt rett før nyttår. Mange spør etter  boka nå. Forfatter og journalist Anne Linn Kumano-Ensby har kikket litt i bøkene igjen.– Det er litt som en nedadgående spiral der det blir mer og mer tydelig at det er alvor. Jeg synes det er interessant å se hvordan nettopp de pandemi-rådene vi gav, er det som gjelder nå: Hold avstand fra andre, vær nøye med håndhygiene. Det er ikke så mye mer vi får gjort, sier hun. </p><p>Da folk begynte å hamstre på torsdag, og medieoppslagene gjorde at vi handlet enda mer, så tenkte hun at de har jo det vi trenger.</p><p>– Vi er ikke bekymret for at vi skal mangle noe. Vi har fulgt myndighetenes råd om å ha nok til tre dager i huset. Vi har tenkt gjennom dette før, men det er ikke bare derfor vi ikke stresser. Vi har trygge jobber og er privilegerte. Jeg har tenkt en del på at bestemor døde i februar, før korona-viruset kom til Norge. Vi fikk tatt farvel og hatt en verdig begravelse for henne, og at vi slipper å bekymre oss for henne nå. For mange andre er situasjonen veldig mye mer alvorlig, forteller Anne Linn.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/urbant-friluftsliv" target="_self">Familien som er forberedt på det verste</a></p><p><strong>Hverdagen nå</strong> er to voksne med hjemmekontor og to barn med hjemmeskole i en leilighet på Torshov i Oslo.</p><p>  –  Jeg tror at fordi vi har tenkt gjennom scenarier, så er vi mindre stresset på grunn av det som skjer. Noen lurte på om vi ikke var redde for å skape frykt da vi ga den ut, mens jeg opplevde at det var omvendt: Når du har tenkt gjennom hva som kan skje, vil du takle det bedre og være mindre urolig. Det er som med brannøvelser. Vi må vite hva vi skal gjøre, selv om vi mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve det.</p><p><em>Er det noen av deres egne råd som du synes gjelder litt ekstra?</em> </p><p>– Det å beholde roen, det er kanskje det aller viktigste rådet: Sitt – tenk – observer – planlegg. Hver gang du er usikker på hva du bør gjøre skal du sette deg ned og legge en plan. Det hjelper deg å bekjempe panikk, og det er noe av det viktigste også framover i tid. Det gjelder å ikke bli overveldet når alt endrer seg.</p><p><em> Da hakkespettboka «Klar deg selv i naturen» kom i 2017, drøftet vi hvorvidt det var en god idé å rømme byen og stikke til fjells. Dere ble i byen? </em></p><p>– Ja, det er jo logisk å dra til fjells, for å holde seg unna mange mennesker. Men i boka vår er utgangspunktet at verden allerede har brutt sammen og at ingen kommer for å hjelpe deg. Vi håper jo ennå på at du og jeg skal kunne belage oss på å få hjelp fra helsevesenet. Du skjønner at det er dumt for samfunnets del å stikke på fjellet når du må hentes ned med luftambulanse. Nå er vi dessuten i en situasjon der det er viktig å ikke spre smitten rundt i Norge, så alle bør bli der de er, sier hun. </p><blockquote><p>«Du kan bruke en pinne, stein, mose – slapp av det går bra: Norge er ikke tom for dopapir, men bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende.»</p></blockquote><p><em>Hvordan takler dere unntakstilstanden? </em></p><p>– Vi prøver å gå en tur hver dag, slik at vi ikke er inne hele dagen. Ingen av oss er syke og isolert, og det er fortsatt lov. Det er mange ute, men alle holder avstand og respekterer reglene. Vi er fire i vår familie, så vi kan være sosiale og ta vare på hverandre. Vi pusler lego, baker og kan gjøre ting sammen. Vi har en stor leilighet der alle kan sitte i hvert sitt rom om vi ønsker å være litt alene. Vi er privilegert. Vi holder ikke på å gå på veggen.</p><p> </p><div>

        

<a rel="lightbox" title="PANDEMI: Rammer mennesker over et omfattende geografisk område, som svineinfluensa i 2009, og Korona-viruset i 2020. Illustrasjon: Silje Ensby">

    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pandemi_klar-deg-selv-i-naturen/7553142-1-nor-NO/pandemi_klar-deg-selv-i-naturen-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="pandemi klar deg selv i naturen silje ensby" title="PANDEMI: Rammer mennesker over et omfattende geografisk område, som svineinfluensa i 2009, og Korona-viruset i 2020. Illustrasjon: Silje Ensby" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PANDEMI: Rammer mennesker over et omfattende geografisk område, som svineinfluensa i 2009, og Korona-viruset i 2020. Illustrasjon: Silje Ensby</div>            
    
    
    </a>



</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>PANDEMI</h3>
<div class="factbox"><p>Pandemi (pan: «alt» og «demos» folk. Begrepet er ikke entydig definert, men <a href="https://snl.no/Verdens_helseorganisasjon_-_WHO" target="_self">Verdens helseorganisasjon</a> benytter det om en verdensomspennende spredning av en ny sykdom.</p></div>
</div></factboxwrap><p><strong>Har noe overrasket deg negativt?  </strong></p><p>– Det er overraskende at vi begynner å hamstre, men samtidig ikke overraskende. Jeg lurte litt på hva alle skulle med dopapir. Men det er ikke så rart at det er det første folk går etter i en krise. Det er en nødvendighet, det er veldig synlig og det blir fort tomt i hyllene fordi pakkene er så store. Du føler at du har skaffet deg noe viktig når du har fylt opp handlevogna med dopapir. I boka forteller vi at det finnes gode alternativer: Du kan bruke en pinne, stein, mose – slapp av det går bra. Bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende. Jeg er også overrasket over hvor fort myndighetene snudde fra å virke avslappet – til total lockdown. Først i etterpåklokskapens lys vil det være mulig å si om de reagerte for treigt, eller om det er for drastiske tiltak nå. Det andre jeg har reagert på, er alt hatet på Twitter. Hvor aggressive folk er mot dem som takler krisen på en annen måte enn dem selv, og for eksempel dro på hytta. Det vekker nok sterke reaksjoner fordi vi blir redde når andre ikke tar rådene alvorlig nok, men jeg tenker at vi med fordel kan bry oss om hverandre på en litt mer forståelsesfull og mindre fordømmende måte.</p><p> <strong>Har noe overrasket positivt?</strong></p><p>– Det er en vanvittig omsorg og kreativitet blant folk i Norge nå, og det er fint å se. Både fra kreative entreprenører, innen mat, musikk og kultur. Det er fint å se, og at folk er villige til å betale og støtte og ser verdien av denne kreativiteten. Vi skal nok stå han av, det tror jeg.</p><blockquote><p>«Dopapir har vært tilgjengelig hele tiden, og bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende.»</p></blockquote><p><strong>UTE-TV:</strong> <a href="https://www.fftv.no/villmarkingen-ep3-balteknikk" target="_self">Villmarkingen – bålsnakk, kebab og stekepanne av stein</a> </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>POSTAPOKALYPSE NÅ!</h3>
<div class="factbox">
<div>

    

<a rel="lightbox" title="">

    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/postapokalypse-na/7553290-1-nor-NO/postapokalypse-na-crop400.jpg" width="400" height="568"  style="border: 0px;" alt="postapokalypse nå"  />            
    
    
    </a>



</div>
<p>Boken (2014) er en håndbok hvor du lærer deg hvordan du overlever dersom en katastrofe av apokalyptiske dimensjoner rammer samfunnet. Her lærer du å skille en spiselig plante fra en giftig, å tenne bål under krevende forhold og å søke tilflukt fra norsk vintervær eller radioaktivt nedfall. Boken har en humoristisk undertone, men ferdighetene du kan lære er nyttige - både i dag og dersom samfunnet, slik vi kjenner det i dag, utraderes. Forfatterne Andreas og Anne Linn Kumano-Ensby har også skrevet hakkespettboka Klar deg selv i naturen. </p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>LES OGGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-vasker-du-turklaerne" target="_self">Slik vasker du turklærne</a> </p>

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM UTE.

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

OM UTE.

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.