<a></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href='https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern' target='_blank'>her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Det er ikke ordentlig oktober, før norske vintersteder melder om skiføre og muligheter for å lufte skia.  </p><p>Nå meldes det om entusiastforhold, både på Sjusjøen, Beitostølen og Oppdal.</p><p>– Bruk grusski, lyder rådet fra Sjusjøen, hvor nysnøen har lagt seg, fjorårssnøen rulles ut og kunstsnøproduksjonen er i gang.</p><p> </p><a></a><h2><strong>Beitostølen</strong></h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/langrenn-beitostoelen-anders-aukland-ankigrothe_2020_45cm_240dpi_007/18019377-1-nor-NO/langrenn-beitostoelen-anders-aukland-ankigrothe_2020_45cm_240dpi_007-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="langrenn på beitostølen" title="BEITOSTØLEN SKIARENA: Her er det ofte gode treningsforhold tidlig i sesongen. Foto: Anki Grøthe" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BEITOSTØLEN SKIARENA: Her er det ofte gode treningsforhold tidlig i sesongen. Foto: Anki Grøthe</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvor:</strong> På skistadion </p><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting: </strong>Ja</p><p><strong>Er det lysløype: </strong>Ja</p><p>Skistadion på Beitostølen åpner 29. oktober i 2021. Årlig legges det ut omtrent 35.000 kubikkmeter med snø lagret fra forrige vinter, preppet med løypemaskin for både klassisk og skøyting. </p><p>Det koster 75 kroner per dag å bruke løypene på skistadion (50 kroner per person for grupper), mens årskortet koster 500 kroner. </p><p>Når det kjøres løyper lengre opp på Valdresflya er det i prinsippet ingen løypeavgift, men Beitolangrenn oppfordrer de som bruker løypene til å gi et bidrag enten via VIPPS eller over konto. </p><p>Her kan du sjekke status for skiløypene på <a href='https://beitolangrenn.no' target='_self'>Beitostølen</a>. </p><a></a><h2><strong>Oppdal </strong></h2><p>Oppdal har fått snø fra oven, og i såpass store mengder at man kan finne fram langrennsskiene.</p><p><strong>Hvor:</strong> Innover i Storlidalen, vest for Oppdal, er det kjørt langrennsspor 10 kilometer inn til Tovatna.</p><p>Følg oppdateringer på <a href='https://www.facebook.com/langrenn.oppdal' target='_self'>Langrenn i Oppdal</a></p><a></a><h2><strong>Dombås </strong></h2><p><strong>Hvor: </strong>Dombås skiarena</p><p>Med 20 centimeter nysnø og kunstsnøproduksjon er målet å ha langrennsløyper klare til 29. oktober.</p><p><strong>Er det lysløype?</strong> Ja. I tidligsnøperioden er lysløypa på hver kveld. Skiskytterstadion har en egen lysbryter med timer, og kan også brukes utenfor disse tidspunktene. </p><p>Følg med på nettsidene til <a href='https://www.dombasskiarena.no/' target='_blank'>Dombås skiarena</a></p><a></a><h2><strong>Sjusjøen/Natrudstilen</strong></h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/visit-sjusjoeen/7221305-1-nor-NO/visit-sjusjoeen-crop980.jpg" width="720" height="616"  style="border: 0px;" alt="visit sjusjøen"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Hvor:</strong> Fra 22. oktober vil det være løyper på Sjusjøen og rundt Natrudstilen. Mer om <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/verdens-beste-langrennsloeyper' target='_self'>langrennsløypene på Sjusjøen-Nordseter</a>. </p><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja</p><p><strong> </strong></p><a></a><h2><strong>Trysil</strong></h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trysil6-5-km-med-langrennsloeyper-for-klassisk-og-skoeyting-klare-i-tillegg-til-skiskytterarena-langrennscross-og-skilekomra-de/7221301-1-nor-NO/trysil6-5-km-med-langrennsloeyper-for-klassisk-og-skoeyting-klare-i-tillegg-til-skiskytterarena-langrennscross-og-skilekomra-de-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="LANGRENN I TRYSIL. 6,5 kilometer med langrennsløyper for klassisk og skøyting klare, i tillegg til skiskytterarena, langrennscross- og skilekområde. FOTO: Fredrik Otterstad" title="LANGRENN&nbsp;I&nbsp;TRYSIL.&nbsp;FOTO: Fredrik Otterstad/Trysil" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGRENN&nbsp;I&nbsp;TRYSIL.&nbsp;FOTO: Fredrik Otterstad/Trysil</div>            
    
    
    
</div><p>Den 30. oktober åpner skibygda 6,5 km med langrennsspor, både for klassisk og skøyting, på Trysilfjellet Arena. </p><p>Det koster 100 kroner per dag for voksne å bruke løypene i Trysil-Knut Arena i tidligsnøperioden, og 50 kroner per dag for barn og ungdom under 13 år. Sesongkort for hele perioden koster 500 kroner. For skiskyttertrening koster det 50 kroner ekstra for bruk av skyteskiver. </p><p>Medlemmer i IL Trysilgutten, idrettselever på Trysil videregående skole og barn og unge under 15 år bosatt i  kommunen kan bruke anlegget gratis. Grupper på mer enn seks løpere må forhåndsbestille treningstid i tidligsnøperioden, og vil bli tildelt to to-timers økter per dag, samt tilgang til smørebu, garderober og toaletter i servicehuset på stadion.  </p><p>Se <a href='https://pcp.no/arena/arena.jpg%20' target='_self'>webkamera</a> fra Trysil-Knut Arena. </p><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Lysløype:</strong> Ja, i Innbygda</p><div class="factboxwrap">
<h3>TIPS</h3>
<div class="factbox">
<p>Gjennom skisporet.no (også som app) får du oversikt over nykjørte løyper over hele landet.</p>
<p> </p>
</div>
</div><a></a><h2><strong>Disse stedene melder ikke om skiføre riktig ennå</strong></h2><a></a><h2><strong> </strong></h2><a></a><h2><strong>Hovden langrennsarena </strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2><strong>Høgås, Evje og Hornnes</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Skøyting<br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2><strong>Geilo</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja <br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2><strong>Gålå</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2><strong>Oslo</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2><strong>Meråker</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Rauland</strong></p><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja<br><strong>Er det lysløype:</strong> Nei</p><a></a><h2><strong>Sandrip, Vennesla</strong></h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja</p><p><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><a></a><h2>Bergsjø</h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja</p><p><strong>Lysløype:</strong> Nei</p><a></a><h2>
<strong>Birkenes</strong> </h2><p><strong>Kan man gå klassisk og skøyting:</strong> Ja</p><p><strong>Er det lysløype:</strong> Ja</p><p><strong>Flere steder som bør med i oversikten? <a href='mailto:redaksjon@utemagasinet.no' target='_self'>Tips oss</a>! </strong></p>


Vinteren er definitivt på vei. Her er oppdatert oversikt til stedene som allerede har langrennsløype klart – eller ganske snart.   

Hvor er det skiføre nå?

<p>En god kikkert i riktig størrelse er en fantastisk venn på tur. En dårlig kikkert blir lite brukt og kan noen ganger føles bortkastet å drasse med seg.</p><p>Å legge litt ekstra penger i utstyret kan derfor ofte lønne seg. Sjelden er det viktigere enn når vi snakker om kikkerter. Å lage god optikk krever høy presisjon og førsteklasses glass, og da koster det penger. Til gjengjeld kan enn kvalitetskikkert gi deg glede resten av livet.</p><a></a><h3><strong>Behagelig for øyet</strong></h3><p>Hva er det som gjør en <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/test-av-swarovski-slc-15x56-kikkert' target='_self'>kikkert</a> bra? Hva skiller den ene fra den andre? Det aller viktigste er at den skal være god å se gjennom. Skal du få lyst til å bruke den mye, må den være behagelig for øyet så du ikke blir sliten etter kort tids observasjon. </p><p>En rekke faktorer påvirker akkurat dette. Kikkertens størrelse, forstørrelsesgrad og optiske kvalitet er kritisk for hvor lenge du har glede av å se gjennom den.</p><a></a><h3><strong>Lett turkamerat eller digert beist?</strong></h3><p>Om du ofte drar på lange flerdagsturer i høyfjellet, er du kanskje vant til å telle gram når du pakker sekken. Da er kikkertens vekt og størrelse viktig. For du vil ikke bære med deg unødige gram, selv om den stor kikkert oftest er bedre enn en liten. Våre kolleger</p><p>Med vekt på rundt 300 gram kan disse henge rundt halsen hele dagen. Da er kikkerten lett tilgjengelig når det plutselig dukker opp en rype, en rev eller noe annet du har lyst til å se nærmere på. </p><p>Testvinneren <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/test-av-zeiss-victory-pocket-8x25-lommekikkert' target='_self'>Zeiss Victory Pocket 8x25 </a>gir et klart bilde og er behagelig å betjene med særlig god ergonomi.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-zeiss-victory-pocket-8x25-lommekikkert-crop1280/17972697-1-nor-NO/test-av-zeiss-victory-pocket-8x25-lommekikkert-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="825"  style="border: 0px;" alt="zeiss victory pocket"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><a></a><h3><strong>Allround-størrelse et bra kompromiss</strong></h3><p>Aller mest vanlig blant kikkerter er imidlertid allround-størrelser som 8x42 eller 10x42. Det første tallet (8 eller 10) angir forstørrelse og det siste (42) hvor mange millimeter objektivåpningen måler. En kikkert som har utmerket seg i test er tsjekkiske Meopta Meostar B1 10x42. Den fikk klar pallplass i <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/slik-finner-du-den-beste-kikkerten' target='_self'>denne testen</a>.</p><p>En kikkert i denne klassen veier mer enn kompaktkikkertene, ofte 700-900 gram. Det er for mange i tyngste laget å <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/test-av-stone-glacier-skyline-bino' target='_self'>bære rundt halsen</a> en hel dag. </p><p>En kikkert i denne størrelsen er som regel mer behagelig å se gjennom enn optikk med 25 millimeters objektiv. Høyere vekt gjør det også lettere å holde den stødig, noe som er særlig viktig med kraftige forstørrelser fra 10 og oppover.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/velg-en-god-kikkert-2/17972123-1-nor-NO/velg-en-god-kikkert-crop1280.jpg" width="640" height="421"  style="border: 0px;" alt="kikkert jeger" title="TEST AV KIKKERTER: Kikkerter i flere varianter har blitt grundig testet av JEGER. Foto: Egill Danielsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEST AV KIKKERTER: Kikkerter i flere varianter har blitt grundig testet av JEGER. Foto: Egill Danielsen</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3><strong>Store kikkerter slipper inn mye lys</strong></h3><p>Fullsize-kikkerter har gjerne 56 millimeter objektivåpning og kan regnes for å være spesialredskap for observasjon under krevende lysforhold. Med sin store diameter slipper de inn mer lys enn mindre kikkerter og kan være et godt valg om man skal bruke <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/hvilken-kikkert-boer-du-velge-i-skumringen' target='_self'>kikkert i skumringen</a>. </p><p>En annen grunn for å kjøpe så diger kikkert med moderat forstørrelse som 8x eller 10x er at de er de aller minst slitsomme å se gjennom over lang tid. Dette skyldes at de har stor utgangspupill, et teknisk fenomen vi forklarer lenger nede. Vekt og størrelse gjør dem mest egnet for stasjonær bruk.</p><p>Noen av de mest ivrige landskaps- og dyreobservatørene har skaffet seg enda større kikkert eller teleskop. Da kan man bruke virkelig store forstørrelser fra 12x og helt opp til 60x. En god variant blant disse er <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/test-av-zeiss-conquest-gavia-30-60x85-teleskopkikkert' target='_self'>Zeiss Gavia 30-60x85</a>. Med slikt verktøy kommer man ekstremt nær det man observerer. </p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/stor-test-av-kikkerter-til-langholdsobservasjon' target='_self'>denne testen</a> sammenlignes både vanlige toøyde kikkerter mot enøyde teleskoper med super-kraftig forstørrelse.</p><a></a><h3><strong>Dyr eller billig kikkert? </strong></h3><p>Vi har allerede slått fast at en stor kikkert er bedre å se gjennom enn en liten, så fremt forstørrelsen er moderat. </p><p>En annen faktor som påvirker hvor god en kikkert er å bruke, er prisen. Her er det store forskjeller og en dyr kikkert er mye, mye bedre enn en billig. Men det koster: En absolutt premiumkikkert som <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/test-av-swarovski-el-12x50-kikkert' target='_self'>Swarovski EL</a> lopper deg for over 20.000 kroner.</p><p>For de fleste vil optikk fra 5000 til 10.000 kroner være bra nok. Bruker du den mye, vil vi ikke anbefale å gå under 5000 kroner.</p><a></a><h3><strong>Glede for livet</strong></h3><p>Ikke <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr' target='_self'>alt slags turutstyr</a> varer hele livet, men en kikkert av høyeste kvalitet kan gjøre nettopp det. Denne testen av <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kikkerter/kan-en-gammel-kikkert-maale-seg-med-en-ny' target='_self'>bestefars kikkert</a> mot moderne alternativer viser at gammel kvalitet duger også i dag. </p><p>En god kikkert kan øke naturopplevelsen mange hakk. Skal du bruke den mye kan det lønne seg å legge en del tusenlapper på bordet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kikkert-paa-fjelltur/17972135-1-nor-NO/kikkert-paa-fjelltur-crop980.jpg" width="640" height="480"  style="border: 0px;" alt="kikkert fjelltur" title="VALG AV KIKKERT: En kvalitetskikkert gi deg glede resten av livet. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VALG AV KIKKERT: En kvalitetskikkert gi deg glede resten av livet. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Kikkert-begrepene du bør kjenne til: </h2><a></a><h4>(Her tar vi utgangspunkt i en 10x42) </h4><p><strong>Forstørrelsesgrad: </strong>10 ganger. Dette angir hvor «nærme» du kommer målet. </p><p><strong>Objektivdiameter:</strong> 42 millimeter. Påvirker hvor mye lys som slipper gjennom, men også hvor behagelig kikkerten er å se gjennom. Viktig for egenskaper i svakt lys, samt hvor enkel den er å bruke.</p><p><strong>Utgangspupill:</strong> 4,2 millimeter. Dette er «lysåpningen» du ser i «øyeenden» av kikkerten når du holder den på en armlengdes avstand. Er et direkte resultat av objektivdiameter og forstørrelsesgrad på denne måten: 42:10=4,2  Utgangspupillen sier også noe om hvor lys kikkerten oppleves under dårlige lysforhold og i skumring, samt hvor lett det er å finne riktig posisjon for øynene i forhold til den optiske aksen. </p><p><strong>Geometrisk lysstyrke: </strong>Finnes ved å ta kvadratet av utgangspupillen: 4,2x4,2= 17,64. Dette gir en god pekepinn på hvor lys kikkerten vil oppleves. Desto større tall, jo bedre lysstyrke.</p><p><strong>Synsfelt: </strong>Angir hvor bredt bilde du ser på 1000 meters avstand. Påvirkes av forstørrelsesgraden, men også av kikkertkonstruksjonen. Gode 10x42-kikkerter gir typisk 110 meters synsfelt.</p><p><strong>Nærgrense: </strong>Den korteste avstanden kikkerten kan stilles skarp på.</p><p><strong>Oppløsning: </strong>Evnen til å skille detaljer fra hverandre. Vesentlig for hvor skarpt bildet oppleves.</p><p><strong>Kontrast: </strong>Evnen til å skille mellom lyse og mørke partier. Vesentlig for hvor skarpt bildet oppleves, men også viktig for hvordan kikkerten oppleves under dårlige lysforhold.</p><p><strong>Randsoneskarphet: </strong>Hvor langt ut fra bildets sentrum det fremdeles har høy oppløsning.</p><p><strong>Faktisk lysstyrke:</strong>Kikkertens evne til å slippe gjennom lys, varierer med antall linseelementer, glasskvalitet og coatinger. En 10x42 med god lysgjennomgang kan ha et lysere bilde (større faktisk lysstyrke) enn en 10x50-kikkert med dårligere lysgjennomgang, selv om sistnevnte har betydelig større objektivdiameter og geometrisk lysstyrke</p><p><strong>Motlysegenskaper: </strong>Evnen til å unngå reflekser, slør og kontrasttap ved bruk av kikkert mot lys, overskyet himmel og mot sol.</p>


Hvilken kikkert er best? Enten du er ute etter optikk til lange vandringer i høyfjellet eller til å studere utsikten fra hyttevinduet – her får du noen gode råd om valg av kikkert.


Kikkerter til fjelltur og friluftsliv 

Slik velger du en god kikkert  

<p>Petter Northug feide inn i verdenstoppen i langrenn vinteren 2006, fortsatt junior, og vant flere innspurter i store skirenn.</p><p>Gutten kom ikke til OL den vinteren og irriterte seg. Norges skiforbund mente det var feil å ta en junior, attpåtil en løper uten nok erfaring i stor høyde, som OL gikk i. </p><p>Northug vant mye i sesongene framover og ble olympisk mester på femmil i Vancouver i 2010 etter en spurt. Han gikk kanskje ikke fortest på ski i verden, men rykket på riktig tidspunkt og da det virkelig gjaldt etter 49,9 kilometer. Northug mobiliserte noe ekstra uansett om armene eller beina var stive – slo om takten og brukte armer og bein som en miksmaster i hurtighet. Urinstinktet som andre mennesker henter fram i livsfare, som med et skummelt dyr i hælene, det levde han ut intenst i skiløypa. Rett etter innkomst svevde han på en sky av vill lykke og endorfiner. Da boblet det i Petter Northug.</p><p>Han visste at skikonger vinner femmiler og at det er selve distansen i langrenn, det ligger i ordet, langt skirenn. Northug peilet seg ut femmila i VM i Oslo som et av karrierens største mål, på hjemmebane og i Nordmarka, den mest legendariske areanen for nordiske grener. </p><p>Han bodde på hybel hos Hallgeir Martin Lundemo i Meråker og fikk stadig tips om trening. Lundemo slang seg med på økter og pønsket stadig ut lure knep. Hvordan skulle Petter Northug motiveres før femmila i VM i 2011?</p><p>Lundemo grublet på det i dagene forut. Northug hadde allerde vunnet gull i mesterskapet og var favoritt på den lengste og siste distansen. Men det var ikke bare å rusle inn til en medalje uansett tidligere meritter. Dessuten hadde Northug allerde blitt feiret som en folkehelt og hadde kjent lettelsen av å vinne. Både kroppen og hodet måtte tyne ut de siste dråpene av krefter på femmila, med ekstra motivasjon. </p><p>Lundemo kunne ikke bare heie. Han kunne ikke bare rope: «Heia» som ti tusen andre gærninger, eller skrike om sekunder foran eller bak, vanlig sekundering. Det burde skille seg fra sekunderingsposter og larmen rundt løypa. For det brer seg et helvetes bråk bortover i skogen med hovedfeltet på ei <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/femmila-i-holmenkollen' target='_self'>femmil i fellesstart i Holmenkollen</a>, på de sekundene feltet passerer roper nesten alle tilskuerne og lager ubevisst en mur av oppmuntrende støy. Da er det <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>artig å være skiløper</a>, men da er sekundering umulig å høre. </p><p>            </p><p>Lundemo og Northug hadde trent mye sammen i mange år. Lundemo var god til å løpe langt og fulgte kameraten. Han tenkte på <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepeskolen/ikke-loep-utenom-myra' target='_self'>øktene i myrene</a> og til toppene i Meråker, tre-fire og fem timer i rolig eller hardt tempo – både koseturer og helvetsøkter der begge etterpå stabbet over dørstokken. Enkelte turer var ekstra harde og noen ganger gikk Northug tom, men fortsatte likevel og kom hjem, spiste og hvilte, og ble enda sterkere. Lundemo kunne løpe i tre timer og virke uopplagt, særlig sammenlignet med en bedre skiløper som Petter Northug. For nivået dem i mellom varierte mye på ski. </p><p>            </p><p>Men Lundemo kviknet ofte til etter tre-fire timer og holdt en helvetes fart den siste timen eller to – jaget på. Da hang han med 20 år yngre skiløpere i verdenseliten og var av og til sterkest.  </p><p> </p><a></a><h2>En lur taktikk           </h2><p>Lundemo fikk en idé: Ved å bringe fram minnet om de harde turene for Northug underveis på femmila i Oslo kunne det gi en innsprøytning av motivasjon.</p><p>Men det måtte skje kjapt og på de riktige stedene i løypa. Lundemo sto i en motbakke og planla å løpe over, for å se utøverne to gange per runde. Så kom hovedfeltet første gang.</p><p>–Sollifjellet, skrek Lundemo av all kraft, bare ett ord og med kroppsspåk og mimikk som om det gjaldt å frambringe verdens undergang.</p><p>Det minnet Northug på ei økt, ikke den hardeste, men likevel til en topp i Meråker.</p><p>            </p><p>For hver passering ropte Lundemo et navn på ei litt hardere økt. Da Northug hørte «Ramfjellet» glimtet det til i ansiktet hans, for den turen varte i over fem timer, og Lundemo matet ham med blåbær, så sliten var Petter. Det tente nye gnister og minnet om verre stunder enn femmila i Holmenkollen, og av lengre varighet. </p><p>            </p><p>«Skarven!» kom når det begynte å dra seg virkelig til. Det gjorde også «Fongin!», en tur på sju timer. Northug har god hukommelse om egen trening og husker detaljer på økter fra langt tilbake, så et kjent navn ga straks assosiasjoner til pining i myra i fjellstrøkene i Meråker. </p><p>            </p><p>På en typisk, lur måte, pønsket ut av Hallgeir Martin Lundemo, fungerte motivasjonen for Northug. Og det motiverte også sekundanten til å gi mer enn alt og å skille seg ut i beskjed fra resten av publikum. </p><p>            </p><p>Petter Northug lå i hovedfeltet på femmila i VM i Oslo i 2011 og oppfattet beskjedene fra Lundemo, og fikk innsprøytning av krefter, han i toppform på den tida var villig til å gå gjennom skjærsilden flere ganger for å vinne.</p><p>Petter tynte ut alle kreftene ut av kroppen i en innspurt og vant VM-femmila i 2011. </p><p>            </p><p>Det var mange grunner til at Petter Northug tok den tredje internasjonale triumfen på femmil på rad, som den første i historien. Det skyldtes mest gutten selv og evnet til å holde seg i feltet og pine ut alt mot slutten. Men støtteapparatet, smørere og alle andre gode hjelpere bidro med hver sin flik. Det gjorde også brølene fra Hallgeir Martin Lundemo. Ingen andre ville tenkt på slike rop, og ingen kunne skrike med så ekte innlevelse. </p><p>            </p><p>Og ingen andre klarte å motivere Petter Northug mer til innsats. </p>


Ingen klarte å motivere Petter Northug mer enn brølene fra Hallgeir Lundemo.

Petter Northug og VM-femmila i Oslo i 2011

Brølet fra Sollifjellet 

<p>lidelås av typen vi kjenner fra tørrdrakter noe som sikrer at bagen er helt tett, også her.</p><p>Bagen har kompresjonstropp på innsiden og flere løkker til festing av løsøre på utsiden.</p><p>Hengekroker i endene komprimerer også bagen noe. Skulder- og bærestropper er samme stropper. De kan festes sammen med borrelås. Bagen har ingen spesiell oppbevaring for bærestroppene når de ikke er bruk, men et nettingrom på utsiden kan brukes til dette eller andre ting.</p><p>Det er også en lomme på hver av kortsidene inni. Bærekomforten er grei. Skulderstroppene kan ikke klipses av og på, du må tre stroppene gjennom strammespennene. Det er enklere å bare stramme dem helt over bagen.</p><p>Bagen har ingen andre stropper ellers. Glidelåsen er tung å åpne og lukke, men kraftige håndtak gjør at du får godt tak i glidelåsen. Materialet i bagen er ekstra stivt og tjukt, noe som gjør at bagen holder fasongen selv uten noe særlig oppi.</p><p>Dette gjør den lettere å pakke ned i. Glidelåsåpningen er kun på midten og glidelåsen går bare en vei.</p><p>Bagen har ikke noe lokk som kan felles opp og tilgangen blir dermed litt trang. Innsiden på bagen er ganske mørk.</p><p>En stålvaier i enden av glidelåsen gjør at du kan låse bagen med en liten hengelås.</p><p>Ortlieb-bagen er et meget solid valg, spesielt om du ønsker deg en helt vanntett bag, <a href='https://www.utemagasinet.no/kano' target='_self'>for eksempel på padletur</a>.   </p>


Duffelbagen Ortlieb Duffel 60 L fra sykkelekspertene Ortlieb er veldig robust og kraftig i materialet. Bagen er helt vanntett, også glidelåsen.

Test av Ortlieb Duffel 60 L

Denne baggen er garantert vanntett

<p>Det finnes solid dokumentasjon på forebyggende effekter av fysisk aktivitet. Det gjelder hjerte-/karsykdom, flere ulike krefttyper, angst og depresjon, søvnproblemer, smertetilstander, diabetes osv.</p><p>Disse helseeffektene henger i stor grad sammen med bedret kondisjon som kan måles objektivt som maksimalt oksygenopptak. Et grovt anslag er at 10 prosent bedring av kondisjon gir 10-15 prosent redusert risiko for død, i følge lege og forsker Stian Ellingsen Lobben. </p><a></a><h2><strong>Fem helsefordeler ved å sykle:</strong></h2><ol>
<li>
<strong>Bli smartere. </strong>Sykling øker blodsirkulasjonen i hjernen og sammen med mer oksygen stimulerer dette veksten av nye hjerneceller</li>
<li>
<strong>Bli lykkeligere. </strong>Sykling frigjør de naturlige lykkestoffene dopamin og serotonin i hjernen. </li>
<li>
<strong>Få sterkere immunforsvar. </strong>Selv moderat sykling øker blodsirkulasjon og produksjonen av hvite blodceller.</li>
<li>
<strong>Pust i renere luft. </strong>Målinger tyder på at luftkvaliteten inne i biler og andre kjøretøy i trafikken kan være langt dårligere enn for syklister og fotgjengere på gata utenfor.</li>
<li>
<strong>Bli mer potent. </strong>Menn over 50 som for eksempel sykler minst tre timer i uka har 30 prosent lavere risiko for å utvikle impotent.</li>
</ol><p><strong>Elsykkelen gir deg en liten dytt</strong> når du sykler, og det gjør syklingen mye enklere i motvind. Det er ikke til å komme bort i fra, og det er ikke rart mange ser på dette som juks, i treningens verden.</p><p>Oppfatningen her til lands har lenge vært – og er jo fortsatt slik for veldig mange – at sykling er trening, og svetten skal piple etter en økt. Mange tror dermed at man får <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/elsykkel' target='_self'>mindre mosjon med elsykler enn med vanlige sykler</a>. I utgangspunktet virker det logisk, da noe av hensikten er å gjøre det mindre anstrengende å sykle.</p><p>Likevel, for ganske mange vil en elsykkel kun gi gode bieffekter. Bare fem prosent av alle reiser nordmenn gjør foregår med sykkel. Nå ser det ut til at trenden er snudd, flere tar i bruk elsykkelen som et transportmiddel, som et bra alternativ til bil. Den rekker over større avstander på kortere tid, og du kan sykle i vanlige klær eller i finkjolen om du vil.<br>Men hva da med treningseffekten? Sykkelen gjør nemlig ikke hele jobben for deg. Du må fortsatt trå for at motoren skal virke, og du kan justere motoreffekten opp og ned etter behov. Dermed kan du velge å sykle opp alle bakkene med dunjakka på og uten svetteringer under armene, eller du kan velge å gjøre det såpass tungt at du får deg en treningsøkt – selv med motor i kranken.</p><p><strong>Les også: </strong> <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel' target='_blank'>Test av elsykler til hverdags</a></p><blockquote>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-47-20/6051560-1-nor-NO/09-47-20-crop400.jpg" width="200" height="189"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-06-12 kl. 09.47.04"  />            
    
    
    
</div>
<p>«Det er bedre med en elsykkel på veien enn ti vanlige sykler i garasjen.» <sub>– Stian Ellingsen Lobben, lege og forsker</sub></p>
</blockquote><p><strong>Lege og elsykkelentusiast</strong> Stian Ellingsen Lobben har sammen med blant annet Leif Inge Tjelta ved Universitetet i Stavanger forsket på helseeffektene av jobbsykling.</p><p>Resultatet er fortsatt under bearbeiding, men det fremstår rimelig klart: Det er bare å begynne og elsykle.</p><p>– Mesteparten av befolkningen er inaktive, og det dør ca. èn nordmann per time med stillesitting som årsak. I dagens samfunn er det lite krav i retning av fysisk aktivitet i hjem og arbeidsliv. Transport eller trening er de to naturlige arenaene for fysisk aktivitet. Når man spør nordmenn hvorfor de ikke er fysisk aktive er de to vanligste svarene at de ikke har tid, og at de ikke orker.</p><p>Selv sykler Ellingsen Lobben til og fra jobb hver dag, en 15 kilometers reisevei, og vet at det kan være tungt om vinteren. Etter å ha regnet på kapasitet, oksygenopptak og wattbehov for å drive med jobbsykling kom han frem til at det virket urealistisk for «folk flest» å sykle hele året på vanlig sykkel.</p><p>– Et eksempel jeg pleier å ta er at hvis det skulle oppleves like slitsomt for toppsyklist Aleksander Kristoff som for gjennomsnittsnordmannen å sykle fra Majorstua til Holmenkollen i samme tempo, måtte Kristoff veie rundt 320 kg. </p><p>Elsykkel fremstod i lys av dette som en opplagt løsning på problemet, mener han. </p><p>– Da kan de fleste sykle til jobb og samtidig få litt trening. Og det er spørsmålet vi ville finne ut av. </p><p>Dermed inviterte de bedrifter til å finansiere sykler til kandidater i prosjektet, og fikk totalt 25 deltakere. De ble utstyrt med elsykkel, serviceavtale, piggdekk og GPS i 8 måneder. <br>– Vi målte VO2max – som sier mer om helsa og risiko for sykdom enn både blodtrykk, kolesterol, røykestatus, blodsukker og BMI – før oppstart og etter tolv måneder, forteller Lobben Ellingsen.</p><p>Det viktigste de fant ut var at deltakerne brukte elsykkelen relativt mye og at de fikk en bedring av VO2max. Størst forbedring fant de hos deltagerne som hadde dårligst utgangspunkt. </p><p>– Vår studie tyder på at elsykkel kan gjøre det lettere for mange å implementere fysisk aktivitet i hverdagen, og gruppen som deltok hadde en bedring av maksimalt oksygenopptak på 7,7 prosent. De som hadde dårligst kondisjon ved start hadde størst forbedring.</p><p>Han understreker likevel at dette ikke er en randomisert kontrollert studie (med tilfeldig utvalgte deltagere og en kontrollgruppe, red.anm), og kan dermed ikke slutte at elsykkelen var årsak til bedringen. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>I 2014 gjennomførte Framtiden</strong> i våre hender prosjektet «Elsykkel for et bevegelig liv», der de rekrutterte 23 elsyklister i Oslo og Tromsø.</p><p>Femten av deltakerne var personer som av ulike grunner ikke fikk vært nok fysisk aktive i hverdagen. De resterende åtte deltakerne var folk som kunne tenke seg å bytte ut bilen med en elsykkel på hverdagsreisene sine. Deltakerne ble fulgt fra mai til oktober, og med hjelp fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) samlet de inn data både om hvor mye de syklet og om det fysiske aktivitetsnivået deres. Resultatene var, ikke uventet, svært positive. </p><p><strong>Det viste seg at de</strong> aller fleste deltakerne i prosjektet ble entusiastiske elsyklister, som begynte å bruke elsykkelen til alle mulige hverdagsformål. De syklet mye oftere enn tidligere, og de syklet lengre avstander enn før. </p><p>Antall kilometer syklet økte formidabelt, særlig blant gruppen som ble rekruttert for å bytte ut bilen med elsykkel. Denne gruppen øker på det meste det gjennomsnittlige antall kilometer syklet fra 7 kilometer til 126 kilometer per uke. Et ganske kraftig hopp for de fleste, og effekten var spesielt stor for damene. De syklet flere turer enn tidligere, mens mennene gjerne syklet lenger enn vanlig. Men også de lite fysisk aktive tidobler sykkelbruken eller mer i antall kilometer syklet per uke. </p><p>– Det er flere interessante funn her. Spesielt hvilke enorme effekter det har på folks sykkelbruk. Elsykkelen gjør at folk sykler dobbelt så mye som på en vanlig sykkel, både målt i kilometer, turer og som del av den totale transporten, sier Fyhri.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-48-52/6051564-1-nor-NO/09-48-52-crop1280.jpg" width="1300" height="866"  style="border: 0px;" alt="BEDRE HELSE: For mange er elsykkel med på gi en ekstra dytt til trening – bokstavelig talt. Foto: Merida"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Selv om sykkelaktiviteten</strong> til deltakerne var imponerende, var nok kanskje resultatene som handlet om fysisk aktivitetsnivå mer overraskende. En elsykkel har tross alt en liten hjelpemotor som gjør det enklere å sykle. </p><p>– Resultatet var at det viste seg å gi en vanvittig helsegevinst, forteller Aslak Fyhri ved TØI. –  I dette prosjektet ser vi at deltakerne oppgir at de får mer treningseffekt av elsyklingen sin enn de fikk av sykling tidligere. Og det er kanskje ikke så rart når mengden sykling øker såpass mye, og den stillesittende bilen blir byttet ut.</p><p>I teorien har man hatt en forestilling om at elsykkel erstatter tråsykkel og dermed fører til mindre fysisk aktivitet. Eller <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>jo mer folk sykler i hverdagen</a>, slutter de å gå turer eller andre aktiviteter. </p><p>– Faktisk økte også annen fysisk aktivitet, motsatt av det vi trodde på forhånd, forteller Fyhri. </p><p>Det kan dermed se ut som om elsyklingen påvirker det generelle fysiske aktivitetsnivået, fordi deltakerne øker det fysiske aktivitetsnivået sitt jevnt gjennom hele prosjektperioden. </p><p>Andre studier viser også at elsykling gir tilsvarende treningseffekt som rask gange eller gange i motbakke. 30 minutter fysisk aktivitet i hverdagen er anbefalt av Helsedirektoratet for å forebygge mange sykdommer.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-50-352/6051568-1-nor-NO/09-50-35-crop1280.jpg" width="1300" height="868"  style="border: 0px;" alt="MED HJELPEMOTOR: Elsykling påvirker hele det generelle aktivitetsnivået, viser forskning. Foto: TREK"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Forskningen rundt helseeffektene</strong> gir likevel ikke noe entydig svar. Noen blir i bedre form, andre ikke. Det kommer an på hvor god form du er i utgangspunktet, og hvor mye du benytter elsykkelen. </p><p>For en person som i utgangspunktet sykler en strekning på en viss tid, kan det å bruke elsykkel heller ha negativ helsegevinst. Hvor stor reduksjonen er, vet man ikke. Ifølge Fyhri kan det tenkes at den reduserte anstrengelsen vil oppveies av at man sykler oftere eller over lengre avstander. Han forteller om en studie der man testet farten og pulsen til friske voksne som syklet på en testbane med og uten elsykkel. Resultatene viste at farten gikk opp og pulsen gikk noe ned med elsykkelen. Man fant likevel at de som syklet med elsykkel lå godt over nedre grense for anbefalt treningsintensitet. <br>Er du i god form fra før, vil ikke nødvendigvis elsykling med lav intensitet gi den store effekten. Men er du inaktiv og i dårlig form, kan elsykling være en fin måte å komme i bedre form på.</p><p><strong>Men bør det nå skrives ut</strong> elsykkel på blå resept? spør vi lege Ellingsen Lobben.</p><p>– Om man skal støtte kjøp av elsykkel er mer et politisk enn et vitenskapelig eller medisinsk spørsmål. Personlig mener jeg det er lurt både med tanke på folkehelse og fysisk aktivitet, men også med tanke på klima og miljø, og lokal forurensning. Når det gjelder blå resept tror jeg den skal forbeholdes behandling av sykdom. Forebygging foregår primært i andre sektorer enn helsevesenet, sånn som skole, arbeid, samferdsel, skatt og avgift. Dessuten er det jo fysisk aktivitet som er viktig, og ikke om det foregår på elsykkel, vanlig sykkel, til fots eller ved svømming. Det er fullt mulig å eie en elsykkel uten å få helseeffekt av det, understreker han.</p><p>For om du går fra vanlig sykkel til elsykkel, og sykler akkurat like mye, vil sannsynligvis helseeffekten bli dårligere fordi arbeidsintensiteten blir lavere.</p><p>Fordelen med elsykkel ser likevel ut til å være at den blir brukt i større grad. </p><p>– Og det er bedre med en elsykkel på veien en ti vanlige sykler i garasjen, som det heter, avslutter Ellingsen Lobben. </p>


Er elsykkel bare juks, eller kan en liten el-motor på sykkelen faktisk gjøre deg sprekere? Lege og forsker Stian Ellingsen Lobben forteller om svært positive helseeffekter. 

Er elsykkel helse i hvert watt? 

<p>Elsykkelen har erstattet mange småturer med bil og kollektivtrafikk i bybildet.</p><p>Samtidig er det også mulig å få til lengre turer med elsykkel. Det er ikke bare batteriet som må lades. Som alt annet turutstyr trengs vedlikehold for at sykkelen skal holde stand.    </p><p><strong> </strong></p><a></a><h2><strong>VASKING AV ELSYKKEL</strong></h2><p>En vaskebøtte, en oppvaskbørste og en brukt tannkost er som regel det du trenger for å gi sykkelen en effektiv vask. Varmt zalo-vann fungerer fint, det er ikke nødvendig med sterkere vaskemiddel, og ikke bruk høytrykksspyler. De elektriske komponentene <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>på sykkelen</a>, som motor, batteri og controller må ikke bli utsatt for mye vann, som for eksempel direkte spyling med høytrykksspyler, eller nedsenkning i vann.</p><p>Alle slitedeler og bevegelige deler som wire, bremser, kjede og gir må smøres med jevne mellomrom. Hvis du har en <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/elsykkel/hvilken-type-motor-boer-du-gaa-for-paa-elsykkelen' target='_self'>elsykkel med krankmotor,</a> vil motorkraften virke direkte på kjedet, som igjen skaper slitasje på både kjede, drev og gir. Manglende vask og smøring øker slitasjen betraktelig. Smør derfor kjedet og kjedehjul med olje ca. en gang i måneden. Smør på og la det sitte på noen minutter før du tørker av. I tillegg er det lurt å sjekke lufttrykk og slitasje i dekkene med jevne mellomrom.</p><p>Har du for lite luft blir det større rullemotstand, og du kan lettere punktere. Det kan også være stor forskjell i energibruken – både for deg og for batteriet – med lite og mye luft i dekkene. Husk at dekkstrukturen vil ha betydning for rullemotstand og dermed energibruk.</p><a></a><h2><strong>ETTER FØRSTEGANGS BRUK</strong></h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/elsykkel/' target='_self'>Har du nettopp kjøpt ny elsykkel</a> bør du kort tid etter at du har tatt den i bruk ta en liten sjekkrunde. Da er det lurt å etterstramme skruer og muttere til utstyr som skjermer, lys og reflekser, bagasjebrett og lignende, og sjekk at dette er festet skikkelig.</p><p>Du bør alltid teste bremsene på sykkelen før du tar den i bruk. Husk at en elsykkel er tyngre enn en vanlig sykkel, og den krever derfor mer av bremsene. Sjekk også at elektronikken fungerer. Husk å alltid låse fast batteriet når sykkelen er i bruk, og slå av strømmen når du er ferdig.</p><p>Forsøk aldri selv å åpne batterikassen, motoren eller controlleren. Det kan være farlig, og reklamasjonsrettighetene kan bortfalle. Får du problemer med motor, batteri eller noen av de elektriske komponentene bør du alltid kontakte fagfolk.</p><p> </p><a></a><h2><strong>BATTERI</strong></h2><p>Alder og bruk av batteriet påvirker levetid. Stell derfor godt med batteriet. Nøyaktige retningslinjer for hvordan batteriene skal behandles varierer etter merke og produsent, da batteriene har mer eller mindre avanserte BMS (Battery Management System) installert.</p><p>Se derfor brukermanualen når du har skaffet et nytt batteri. Likevel er det noen gode vaner som er anbefalt for lengre levetid:</p><p>• Før lading; husk å forsikre deg om at laderen er slått av. Sett så pluggen fra laderen inn i batteriet. Deretter setter du støpselet i stikkontakten, og slår på laderen. </p><p>• Lading skal helst foregå i tørre og ventilerte omgivelser, og helst i romtemperatur. Lad aldri sykkelen i nærheten av ild og varmekilder. </p><p>• Unngå voldsom vibrasjon eller støt mot batteriene.</p><p>• Batterier har best av ikke å bli full-ladet hver gang. Det er best for batteriet om det ikke ligger over lang tid med 100 prosent oppladet batteri.  Skal det ligge en stund, la det være 80 prosent kapasitet i batteriet.<br>• Kjør aldri batteriet helt tomt for strøm, og ikke la det stå tomt for strøm over tid. Dette vil ødelegge batteriet. <br>• Bytt batteri når det trengs. Batterier svekkes med tiden, men det er stor forskjell mellom de ulike typene, og avhengig av bruk. Svekkes batteriet fortere ved bruk, ta kontakt med leverandøren. </p><a></a><h2><strong>LAGRING AV BATTERIET</strong></h2><p>Dersom sykkelen i en periode står ubrukt bør du alltid ta batteriet ut av sykkelen og lagre dette separat. Lagring av batteri i temperaturer under -10° og over 60° må unngås. Generelt bør Li-Ion-batterier ikke langtidslagres hverken fulladet eller utladet, men omtrent 50-70 prosent ladet.</p><p>Hvis batteriet står ubrukt i et lengre tidsrom, for eksempel om vinteren, trenger det en vedlikeholds-ladning på et par timer hver fjerde til sjette uke på grunn av selvutlading.</p><p>Dersom du har batteri med automatisk lader, vil denne sørge for best mulig batterihelse ved hverdagsbruk, men ikke la laderen stå på konstant ved langtidslagring.</p>


Skal elsykkelen fungere optimalt, må du ta godt vare på den. Her er noen gode råd til vedlikehold av elsykler.

Slik rengjør du elsykkelen

<p>Garmin Fenix 5X+ har et utseende som står seg bedre uten treningstøy enn mange andre treningsklokker.</p><p>Fenix 5X+ er en stor og ganske tung klokke. Safir-glasset gjør at den tåler en del ugagn uten å bli ripete.</p><p>Fenix 5X har alle funksjonene fra <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/test-av-garmin-forerunner-935-tri-bundle' target='_self'>Garmin Forerunner 935</a>, selv om pulsbelte og sykkelholder ikke følger med i pakken. I tillegg kommer klokka ferdig med topografisk kart for supre navigasjonsmuligheter.</p><p>Du kan laste opp forhåndsprogrammerte ruter til klokka og lett følge dem på kartet, eller raskt finne frem kun med kartet. Fenix 5X har også en unik funksjon i oksygenmetningsmåleren.</p><p>Denne kan være nyttig for dem som oppholder seg mye i høye fjell og trenger å følge med på akklimatiseringen. Blir oksygenmetningen for lav kan det være fare på ferde.</p><p>Garmin Fenix 5X har lang batteritid og alle de løpefunksjonene vi også setter pris på i Forerunner 934. Slik som <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/kan-du-stole-paa-pulsklokkas-form-beregning' target='_self'>form-, løpsttidsberegning</a>, terskelberegning, måling av bakkekontakt separat på hvert bein osv.</p><p>Klokken kan kobles med Ant+ watt-målere på sykkel og har også en flott Strava-live funksjon som lar deg se hvordan du ligger an på utvalgte segmenter i forhold til segment-lederen og venner.</p><p>Live-visningen gir deg ny tid å følge etter hvert som du faller av, eller tar innpå.</p><p>Du kan både spille musikk som du har lagret i klokka, eller styre musikkspilleren på telefonen fra klokka.</p><p>Hverken håndleddspulsmålingene eller avstand- og fartsmålingene på tredemølle er helt nøyaktige. Pulsmålingene er likevel blant de beste i testen og tredemølle-farten kan kalibreres etter endt økt slik at klokka blir mer nøyaktig for hver tredemølleøkt.</p><p>Brukervennligheten er best i klassen. Ingen berøringsskjerm er et pluss. I tillegg kan du ha tilnærmet full glede av klokka uten at du trenger å dykke inn i nett-tjenesten Garmin Connect for hver økt. </p><p>Synking med Garmins egen nettløsning og Strava går lynraskt og automatisk etter endt økt. Du kan endre innhold og oppsett på visningsskjermene på klokka mens du trener uten å måtte ty til appen. Dette gjør det enklere å sette opp de funksjonene du først på tur oppdager at du ønsker å se på.</p><p>Under <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel' target='_self'>terrengsykling og sykling på grov grusvei</a> opplevde vi at klokka slo ubehagelig mot ristet ubehagelig mot håndleddet til tross for stram reim. Her blir tyngde og størrelsen litt negativ. </p><p>Garmin Fenix 5X + er rådyr, men den er også i en klasse for seg både når det gjelder kvalitetsfølelse og funksjoner.</p><p>Pulsbelte til 500 kroner må kjøpes i tillegg for maks utbytte av klokkens treningsfunksjoner.</p>


Best til navigasjon: Pulsklokka Garmin Fenix 5X+ Sapphire kombinerer en ekstrem mengde trenings- og friluftsfunksjoner, med et røft utseende. 

Test av Garmin Fenix 5X+ Sapphire  

Denne Garmin-klokka leverer på det meste 

<p>Med enkle redskaper kan du selv sørge for at du har sylkvasse skøyter hver gang du skal bruke turskøytene dine. Med litt øvelse trenger det ikke å ta mer enn ti minutters arbeid hjemme.  </p><p>I tillegg til at skarpe skøyter gir deg bedre tak i isen, får du mer fart. Du anspenner deg også mindre for å holde balansen mot glipptak, enn når skøytene er sløve. </p><p>Det er en fordel å slipe skøytene med jevne mellomrom, og gjerne ta en sjekk så <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/her-gaar-du-paa-tur-med-skoeyter-paa-oestlandet' target='_blank'>er du klar når skøyteisen har lagt seg</a>. Du vil raskt merke forskjellen på en sløv og <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/turskoeyter/test-av-turskoeyter' target='_self'>skarp skøyte</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sliping-av-turskoeyter_utstyr/8605769-1-nor-NO/sliping-av-turskoeyter_utstyr-crop980.jpg" width="980" height="639"  style="border: 0px;" alt="utstyr til sliping av turskøyter" title="REDSKAPENE DU TRENGER: Du kommer langt med et lite stativ, grovt og fint bryne, i tillegg må du ha vann for å smøre brynet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REDSKAPENE DU TRENGER: Du kommer langt med et lite stativ, grovt og fint bryne, i tillegg må du ha vann for å smøre brynet.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><a></a><h2><strong>Utstyret du trenger for å slipe skøytene selv </strong></h2><p>• Et stativ for å spenne turskøytene skikkelig fast </p><p>• Et stort, flatt bryne i stein eller med diamantplater. Sistnevnte koster noe mer og har lengre holdbarhet. Begge typer har en grov og en fin side.  </p><p>• Vann og en klut for å smøre brynet  </p><p>• Et lite, finere bryne til å slipe ujevnheter (grader) på sidekantene </p><p>    </p><a></a><h2>7 trinn til sliping av turskøyter</h2><p>1. Plasser stativet på et stødig bord, kjøkkenbenk eller lignende. Løsne på skruene på stativet slik at det blir plass til skøytestålet under festemekanismen. Skru skøytene godt fast i stativet. Pass på at begge skøytene er plassert helt parallelt. </p><p>2. Fukt det store brynet med en våt klut slik at det er helt vått på den grove siden. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sliping-av-turskoeyter_forfra/8605773-1-nor-NO/sliping-av-turskoeyter_forfra-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="sliping av turskøyter" title="SLIP: Pass på at skøytene er jevnt plassert for å gi dem jevn og lik behandling." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SLIP: Pass på at skøytene er jevnt plassert for å gi dem jevn og lik behandling.</div>            
    
    
    
</div><p>3. Legg den våte siden av brynet ned på tvers av de to skøytene, slik at det hele tiden ligger plant. For å beholde denne planheten helt frem i tuppen av skøytene er det viktig at tuppene er montert like langt frem i stativet.  </p><p>4. Beveg brynet i lange drag over hele skøytestålet for hvert drag, uten å legge på mer vekt enn selve brynesteinen gir. Slik  sliper du  like mye over hele lengden av stålet og bevarer dermed radius (rocker) i skøyten.</p><p>For at brynet skal forbli plant – og ikke slipes ned kun to steder – forsøk å la brynet bevege seg sidelengs samtidig som du trekker det frem og tilbake.  </p><p>5. Gjenta slipingen med den fine siden av brynet. Du vil se at skøytestålet får en skinnende, blank overflate. 10-15 drag er oftest tilstrekkelig.  </p><p>6. Skru så løs skøytene fra stativet, fukt det lille brynet og bruk det til å slipe begge sidene av skøyteeggen. Her oppstår det nemlig ujevnheter etter slipingen under med det store brynet. </p><p>7. Kontroller at hele skøyteeggen er skarp ved å dra en negl på tvers av eggen. Stålet er skarpt om det lett høvles av tynne spon. </p><p>  </p><a></a><h2><strong>Etterarbeid </strong></h2><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sliping-av-turskoeyter_futeral/8605777-1-nor-NO/sliping-av-turskoeyter_futeral-crop980.jpg" width="959" height="647"  style="border: 0px;" alt="futteral til turskøyter" title="SKJERM EGGEN: Det finnes flere typer futteral til skøyene, som oftest følger de med. Husk å benytte dem når du lagrer skøytene. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKJERM EGGEN: Det finnes flere typer futteral til skøyene, som oftest følger de med. Husk å benytte dem når du lagrer skøytene. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><p>8. Skyll av brynet godt. Tørk av skøytestålet så det er helt tørt og sett på et beskyttende futteral over skøytestålet, både for å bevare skarpheten, og for å beskytte hud eller annet utstyr for å bli kuttet opp. </p><p>9. For å perfeksjonere gliden ytterligere, slik man gjør med hurtigløpskøyter, kan skøyte-eggen gjøres enda jevnere og glattere med poleringspapir eller en poleringstrekant i ulike finhetsgrader. </p><p>10. Hvis brynet etter mange gangers bruk har blitt ujevnt, finnes det spesiallagde slipekorn for å slipe selve brynet plant igjen.  </p><p> </p><a></a><h2>Hvis du vil levere skøytene dine til slip </h2><p>De fleste sportsbutikker har kun utstyr til å slipe hockeyskøyter som skal ha en «hulsliping» av stålet. Disse kan imidlertid <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/turskoeyter' target='_self'>ikke benyttes for turskøyter</a> og lengdeløpskøyter, som skal slipes plane.  </p><p>Kanskje er du også heldig å bo i nærheten av steder hvor noen har spesialisert seg på å slipe <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter' target='_self'>tur- og lengdeløpskøyter</a>? </p><p>Her er noen muligheter for å slipe turskøytene dine dersom du ikke ønsker anskaffe eget slipeutstyr. Noen kan både slipe, sjekke radius og eventuelt endre den:  </p><p> </p><p>• Rollers, Økern i Oslo </p><p>• Skøyteglede, Harestua  </p><p>• OnIce, Bærum</p><p>• Turskøyter.no arrangerer slipedager på Lillebru Gård i Ski (følg med på Facebook)</p><p>• Vikingskipet, Hamar  </p>


Skøyter er best når de er skarpe. Her får du trinn for trinn-tips til hvordan du kan slipe og vedlikeholde skøytene selv, og også til hvem som kan gjøre det for deg.  

Sliping av turskøyter

<p>Ogge er Sørlandets ypperste padleeldorado. Det langstrakte vannet har over 70 kilometer med strandlinje og 360 små og store øyer og holmer spredt rundt omkring.</p><p>Vannet ligger dels i Birkenes, dels i Iveland kommune. Sørlandsbanen går langs deler av vannet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padling-pa-ogge-cecilie-knibe-hanssen-2/17991616-1-nor-NO/padling-pa-ogge-cecilie-knibe-hanssen-2-crop980.jpg" width="980" height="775"  style="border: 0px;" alt="Padling-på-Ogge-Cecilie-Knibe-Hanssen-2" title="Ta gjerne med kajakken til Ogge. En god allround jakt- og fiskekajakk med god fart i, er fin å dorge med. Foto: Cecilie Knibe Hanssen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ta gjerne med kajakken til Ogge. En god allround jakt- og fiskekajakk med god fart i, er fin å dorge med. Foto: Cecilie Knibe Hanssen</div>            
    
    
    
</div><p>Kanoer og båter kan leies fra Ogge Gjesteheim ved Vatnestrøm nordvest ved vannet i Iveland kommune ved riksvei 405.</p><p>Midt-Agder Friluftsråd har også en flott naturskole med parkeringsplass sørøst langs veien fra Birkeland (riksvei 420). Leiren heter Oggebu og er en friluftsleir som ligger like ved starten av Dikeelva.</p><p>Vandretur langs denne elva gir en flott naturopplevelse. På friluftsrådets leir finnes det kanoer og en leir med gapahuk og grillmuligheter. Du må ringe friluftsrådet på forhånd for å få tilgang til kano.</p><p>Ogge gjesteheim er det naturlige utgangspunktet for en padletur for hele familien. Gjesteheimen har også mange kanoer som kan leies enkelt og greit. Og når du kommer tilbake, kan du spise god mat her. Også utenom sommersesongen er spisestedet et populært mål på søndagene. Vil du overnatte, er heller ikke det noe problem, for gjesteheimen tilbyr overnatting i hytter eller på egen campingplass.</p><p>Gjesteheimen fungerer også som et lokalt turistkontor og selger kart over hele Oggevatn, fiskekort og tilbyr padleorientering (i samarbeid med DNT Sør). Veien rundt Ogge er en yndet rute for landeveissyklister.</p><p>Her arrangeres dessuten eget triatlon, og kajakkpadlere er velkomne.</p><p>Totalpakkeløsningene og den uslåelige tilgjengeligheten gjør akkurat denne turen perfekt å ta med hele familien på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padling-pa-ogge-per-thomas-skaanes-3/17991620-1-nor-NO/padling-pa-ogge-per-thomas-skaanes-3-crop980.jpg" width="980" height="944"  style="border: 0px;" alt="Padling-på-Ogge-Per-Thomas-Skaanes-3" title="Rundt omkring på de mange småøyene på Ogge har DNT Sør satt ut padleposter som hele familien kan være med og finne fram til. Premie vanker for de minste på Ogge Gjesteheim, som også har eget padleorienteringskart. Foto: Per Thomas Skaanes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rundt omkring på de mange småøyene på Ogge har DNT Sør satt ut padleposter som hele familien kan være med og finne fram til. Premie vanker for de minste på Ogge Gjesteheim, som også har eget padleorienteringskart. Foto: Per Thomas Skaanes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>En øy for hver dag i året </h2><p>«En øy for hver dag i året», sier lokalbefolkningen selv om Ogge og de mange mulighetene for å gå i land og eventuelt telte, dersom man ikke heller vil ligge på hytte ved gjesteheimen.</p><p>Flere av øyene er utstyrt med padleorienteringsposter, noe som kan motivere de unge til å padle videre.</p><p>Det trekkes premier på deltagere, og alle de yngre padlerne som kan notere seg ti poster eller flere, får en gratis is på Ogge Gjesteheim.</p><p>Padleorientering med familien er gøy! Det mer generelle padlekartet, som selges på gjesteheimen, er det for øvrig lurt å gå til innkjøp av, for her beskrives hvilke øyer som er <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt' target='_self'>mest tilrettelagt for telting</a> og med grill osv.</p><p>Sommerstid er det strengt forbudt å tenne bål, ettersom sørlandsskogen da normalt er knusktørr og lettantennelig. Områdene rundt Ogge har dessverre flere ganger opplevd nettopp skogbranner.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padling-pa-ogge-torolf-kroglund-1/17991612-1-nor-NO/padling-pa-ogge-torolf-kroglund-1-crop980.jpg" width="980" height="858"  style="border: 0px;" alt="Padling-på-Ogge-Torolf-Kroglund-1" title="Å padle på Ogge er noe du kan ta med hele familien på. Med utgangspunkt i infrastrukturen til Ogge Gjesteheim finnes mye turglede for store og små. Foto: Torolf Kroglund" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Å padle på Ogge er noe du kan ta med hele familien på. Med utgangspunkt i infrastrukturen til Ogge Gjesteheim finnes mye turglede for store og små. Foto: Torolf Kroglund</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Alle får fisk </h4><p>Et pluss for en familievennlig tur er at i Ogge <a href='https://www.utemagasinet.no/fiske' target='_self'>får alle fisk.</a> Men den er ikke så veldig stor, selv om også noen store ørreter blir tatt jevnlig. I tillegg kan du få både røye og abbor («skjebbe» på sørlandsk).</p><p>Våren og høsten er de beste fiskeperiodene, men du får naturligvis også fisk sommerstid. 1. juni hvert år arrangeres Ogge fiskefestival for å bidra til et aktivt fiske i vannet. Den beste fiskeforvaltningen er nemlig at mange fisker i vannet.</p><p>Å dorge med en liten wobbler eller å kaste med sluk og spinner er <a href='https://www.utemagasinet.no/kano' target='_self'>effektivt fra båt, kano og kajakk</a>. Vær oppmerksom på at det noen steder er nokså overgrodd av både liljer, gress og siv, som du kan lett sette fast fiskeutstyret.</p><p>Det kan være lurt å padle litt rundt og finne de gode plassene før du begynner å fiske. Det er utallige muligheter for å fiske fra land og fra steder som bare kan nås med kano, og som kanskje rommer selve storfisken.</p><p>Fra land er det også hyggelig med god, gammeldags dupp og markfiske mens du slurper i deg kaffe og nyter roen ved det store vannet.</p><a></a><h3>Padletur sentralt i Ogge </h3><p>Padler du ut fra Ogge Gjesteheim med kano eller kajakk, har du selv valget om hvor lang tur du vil ta. En av mange turer kan være å padle sørøstover, ut Vatnestraumen, under toglinjen (Sørlandsbanen) og inn mot midten av vannet hvor flere av de store øyene ligger. Her kan du padle mellom alle øyene og gjennom smale sund og kiler.</p><p>Flere av øyene har små topper med utkikkspunkt hvis du vil gå i land på utforskerturer. Høyeste punkt på disse småøyene er på den nærmeste øya vest for Vatnestraumen. Høyden her er 240 moh.</p><p>Herfra har du god utsikt over vannet og øyene rundt. Øya rett nordøst for denne er langstrakt og har flere fine bukter, viker og strender som er fine å oppsøke. Vær oppmerksom på at du må tilbake under den samme jerbanebrua som du padlet ut. En tur rundt disse nærmeste øyene bør du beregne 2–3 timer på.</p><p>Det er også mulig å padle helt sør i vannet eller også nordover. Helt i nord går det an å padle videre opp vassdraget til Lølandsfjorden.</p><p>Det vil være dumt å beregne noe mindre enn et par timer uansett hvilken rute du velger.</p><p>Har du telt med deg, kan du la tiden flyte og padle flere dager i strekk. Her er det mange øyer <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-finner-du-en-fin-teltplass' target='_self'>å slå opp telt og leirplass på</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/padling-pa-ogge-kart/17991608-1-nor-NO/padling-pa-ogge-kart-crop980.jpg" width="980" height="768"  style="border: 0px;" alt="Padling-på-Ogge-Kart"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>FAKTA:</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Tur:</strong> Ogge</p>
<p><strong>Type tur:</strong> Padletur for hele familien</p>
<p><strong>Vanskelighetsgrad:</strong> Passelig for alle aldre</p>
<p><strong>Lengde:</strong> Uendelig langt</p>
<p><strong>Tid:</strong> Fra 2 timer til flere dager</p>
<p><strong>Kart:</strong></p>
<ul>
<li>Turkart for Lillesand og Vennesla, 1:50 000</li>
<li>Ogge Padleorientering, selges på Ogge Gjesteheim og hos DNT Sør</li>
</ul>
<p><strong>Overnatting:</strong></p>
<ul>
<li>Ogge Gjesteheim. Hytter og camping. Også et populært spisested</li>
<li>Teltmuligheter på flere av de 360 små og store øyene og holmene i Oggevatn</li>
</ul>
<p><strong>Andre kilder:</strong></p>
<ul>
<li>Ogge Gjesteheim, www.ogge.no</li>
<li>Midt-Agder Friluftsråd, www.midtagderfriluft.no</li>
<li>Iveland idrettslag, <a href='https://www.iveland-il.no' target='_self'>www.iveland-il.no</a>
</li>
</ul>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p>Denne turen er hentet fra boken <a href='https://50%20anbefalte%20turer%20p%C3%A5%20s%C3%B8rlandet,' target='_self'>50 anbefalte turer på sørlandet,</a> skrevet av Torolf Kroglund.</p>
<p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/soerlandet' target='_self'>Les om flere turer fra boken og Sørlandet her.</a></p>
</div>
</div>


En øy for hver dag i året, sier lokalbefolkningen om Ogge, en av de herligste innlandsvannsperlene i Sør-Norge. Her er det gode muligheter for kano- og kajakkpadling, tur og friluftsaktiviteter. 

Padling på Ogge

Sørlandets ypperste padleeldorado 

<p>Slaps, smuss, svette og skitt. Mange vegrer seg for å vaske tekniske plagg, fordi det krever litt mer innsats enn bare å bare slenge dem inn i vaskemaskinen. Men også disse klærne trenger en vask i blant for å opprettholde egenskapene sine. Ved å ta vare på klærne, varer de også lengre, noe som er en fordel med klær som ofte koster litt mer. </p><p>– Hvis ikke klærne blir rene, går varigheten av dem ned. Mange har litt å gå på når det gjelder hvordan vi skal vaske klær. Alle har litt å hente, sier Ingun Grimstad Klepp ved Oslo Met. </p><p>Ingunn har tekstiler, klesvaner, vaskevaner og miljø som sitt fagfelt, og i boka Lettstelt skriver hun om hvordan du kan forhindre unødvendig slitasje på klær gjennom vask.  </p><p>Vi har i tillegg snakket med Helly Hansen, Klättermusen, Norrøna og Gore om hvordan vi best tar vare på tekniske friluftsklær under vask. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/alt-kan-repareres-eller' target='_self'>Les også om reparasjon av turklær</a><strong> </strong></p><a></a><h2>Vasking av skallplagg  </h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaskehjelp-5/7228600-1-nor-NO/vaskehjelp-5-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="vaskehjelp-5"  />            
    
    
    
</div><p>Gore-Tex, Sympa-Tex, eVent, eller Permatex: Uansett membranteknolog så<a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/skiklaer/dette-skal-du-gjoere-med-din-gamle-gore-tex' target='_self'>anbefaler klesprodusentene</a> at du vasker skallplaggene dine når de blir skitne. Det gjør at både vanntettheten gjenopprettes og pusteegenskapene opprettholdes.</p><p>Skallplagg inneholder en vanntett membran, i tillegg til at de har en vannavstøtende overflate. Pusteegenskapene er avhengig av at mikroskopiske porer i plaggene er åpne og ikke tettet igjen av oljer, tørket svette eller annen skitt. Oljeprodukter vil også ødelegge den vannavstøtende overflaten som gjør at vann ikke slipper inn i plagget, men perler seg på utsiden. </p><p>Både Helly Hansen, Norrøna, Klättermusen og Gore anbefaler bruk av flytende vaskemidler når du skal vaske skallplagg, og at du ikke bruker tøymykner. Pulver vil slite på det beskyttende belegget som sikrer plaggets vannavstøtende egenskaper. Vaskepulver og tøymykner kan dessuten tette porene som sikrer pusteegenskapene med såperester. Du bør heller ikke bruke vaskemidler som inneholder blekemiddel og styre unna flekkfjerningsprodukter. Videre bør du sette vaskemaskinen på et ekstra skylleprogram for å skylle bort alle såperester. Du bør også begrense hastigheten på sentrifugen noe. </p><p>Skallklær kan som oftest vaskes på 40 grader. For å begrense mekanisk slitasje på plagget under vask er det viktig å lukke alle glidelåser og borrelåser. Det er også viktig å unngå å vaske skallklær sammen med andre veldig skitne plagg. </p><p>Det er anbefalt å tørke skallplagg i tørketrommel på lav varme, men følg vaskeanvisningen på plagget. De fleste skallplagg du får kjøpt i dag kommer med en grundig vaskeanvisning.</p><p>Tromling vil reaktivere det vannavstøtende belegget på overflaten av plagget. Du kan også tørketromle et plagg uten å vaske det først for å gjenaktivere det vannavstøtende belegget (DWR – Durable Water Repellant).</p><p>Gore understreker at vaskerådene gjelder for alle deres skallplagg unntatt de superlette Shakedry-plaggene, som krever egne forholdsregler. ShakeDry-plagg skal ikke tørkes i trommel.  </p><p>Har du ikke tilgang på tørketrommel, kan du forsiktig stryke skallplaggene med et strykejern, uten bruk av damp og på lav varme. Det vil friske opp de vannavstøtende egenskapene i overflatebelegget på plagget. Se etter strykejern-tegnet på vaskelappen. Noen strykejern har til og med en egen outdoor-innstilling.</p><p>Du kan påføre ny impregnering ved behov. Spray er å foretrekke, og gjerne litt ekstra der det er slitasje – for eksempel skuldrene som får litt ekstra gnaging på grunn av sekken. Impregnering som vaskes inn i plagget vil kunne påvirke pusteegenskapene negativt, ettersom slike midler også impregnerer innsiden av plagget. Klättermusen anbefaler å reimpregnere plagget for hver andre vask. Noen ganger holder det bare vaske plagget for at plagget skal bli som nytt. </p><blockquote><p>«Både Helly Hansen, Norrøna, Klättermusen og Gore anbefaler bruk av flytende vaskemidler når du skal vaske skallplagg.»</p></blockquote><a></a><h2>Vasking av ull  </h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaskehjelp-2/7228588-1-nor-NO/vaskehjelp-2-crop660.jpg" width="660" height="438"  style="border: 0px;" alt="vaskehjelp-2"  />            
    
    
    
</div><p>Viktig beskjed først: Hvis ulltøyet ikke lukter eller er synlig skittent, kan det være like hensiktsmessig å henge til lufting framfor å vaske den etter bruk. Vask gjør at ullfibrene slites av.</p><p>Men skitt og kroppssalt gjør at <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/ullundertoey/test-av-varmt-ullundertoey' target='_self'>ulla mister spenst og egenskaper</a>. Vanlig vaskemiddel fungerer, men varigheten av ullklærne går veldig ned, fordi enzymer i vaskemidlene bryter ned ullfibrenes lanolin-lag. Regel nummer én er derfor å bruke ullvaskemiddel og ullvaskprogram, som oftest på 30 grader.</p><p>Hvis krise, så er det bedre å bruke hårshampo som vaskemiddel enn vanlig vaskepulver.</p><p>Er det ull i plagget (selv om det bare er 30 prosent), så skal plagget skal vaskes som ull. Strekk gjerne plagget litt til ønsket form etter vask, om nødvendig.  </p><p>Du har kanskje hørt at ullklær krymper av varme? Faktisk tåler ull kokende vann, men da må du koke dem som du koker en torsk: Ikke røra i gryta samtidig (bruk en balje – IKKE vaskemaskin) </p><a></a><h2>Vasking av polyester</h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaskehjelp-4/7228596-1-nor-NO/vaskehjelp-4-crop980.jpg" width="980" height="715"  style="border: 0px;" alt="vaskehjelp-4"  />            
    
    
    
</div><p>Nei, fleece-jakka er ikke laget av fleece – den er laget av polyester. Polyester er et utbredt tekstilmateriale fordi det er formfast, slitesterkt og lett. </p><p>Polyester er et syntetisk fiber, fremstilt av olje. Polyester har mange gode egenskaper – det tåler både sollys og de fleste kjemikalier, og det kan brukes både rent eller som blandingstekstil. </p><p>Fleece ble oppfunnet på 1970-tallet som en syntetisk imitasjon av noen av ullas beste egenskaper. Polyester er enkelt å vaske og vedlikeholde, for det tåler mer enn for eksempel ull og silke.</p><p>Den store ulempen med både produksjon og vask av polyester er mikroplast, som er alvorlig forurensende. Her pågår det for tiden mye forskning, og det anbefalte rådet er å behandle polyester som spesialavfall.</p><p>Noen vil si at du bør bruke disse plaggene kun når du virkelig trenger dem. Som oftest kan polyester-plagg vaskes på 40 grader, men ta en ekstra titt på vaskelappen om er noe ekstra å ta hensyn til, som for eksempel andre materialer i plagget.</p><p>Bruk gjerne egne vaskeposer for å samle opp mikrofiber når du vasker polyesterplagg. Avfallet tømmer du i søpla og ikke i toalettet, eller vasken.</p><p><strong> </strong></p><blockquote><p>«Undersøkelser viser at det er lurt å vaske polyester, polypropylen og annet plastfibertøy med mye vann, men med lite mekanisk friksjon. Bruk derfor lav hastighet på sentrifugen.»</p></blockquote><a></a><h2>Vasking av dun </h2><p>Dunjakka vasker vi ikke oftere enn nødvendig, men dessverre er ikke den noe mer motstandsdyktig mot skitt og smuss, enn noe annet. Får du skitt på jakka, så er det lurt å tørke det bort så fort som mulig, med en fuktig klut, eventuelt med  litt flytende vaskemiddel – eller ren snø.</p><p>Ved vask anbefales samme vaskemiddel som du ville brukt til ull, og som oftest tåler dunplagg en temperatur på 40 grader, men ta en ekstra sjekk på vaskeanvisningen.</p><p>Dunplagg må tromles for at den skal komme tilbake i sin opprinnelige form. Det klassiske trikset ved tromling er å bruke tre-fire tennisballer i tørketrommelen for å få fordelt fjærene godt på plass i dunkamrene. Velg skånsom og lang tromling. Ta ut og rist dunjakka i blant underveis i prosessen. Når du rengjør støv i tørketrommelen, kast det i bøtta og ikke i vasken eller toalettet. </p><p>Et godt og anbefalt råd er å levere plagget til renseri, for å forsikre at dunen blir fordelt godt og for å få spensten tilbake i plagget.</p><a></a><h2>Vasking av softshell</h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/skallbukser/test-av-softshellbukser-for-topptur' target='_self'>Softshellplagg</a> vaskes gjerne på samme måten som skallbekledning forøvrig, men følg vaskeanvisningen i plagget og vask ikke på varmere enn 40 grader. Likevel er det forskjell på softshell sammenlignet med skalllplagg:</p><p>De krever nøyere vedlikehold av den vannavstøtende impregneringen enn rene skallplagg. De har ingen vanntett membran inne i stoffet, men en vannavstøtende film på utsiden for å holde vann ute.</p><p>Små flekker kan gjerne vaskes bort med en fuktig klut i stedet for å vaske hele plagget i maskinen. Før vask bør du være nøye med å lukke alle glidelåser. Det gjelder også på de plaggene du måtte vaske sammen med softshell-plagget. </p><p>Det er viktig å unngå bruk av tøymykner på softshell-klær – og heller ikke bruke for mye vaskemiddel – fordi såperester vil ødelegge pusteegenskapene til plagget. </p><p>Det er viktig at plagget er rent før du skal reimpregnere et softshellplagg. Du kan påføre impregnering på tre måter. Enten ved å dynke eller vaske plagget for hånd i et kar med vannoppløst impregneringsmiddel, ved å ha impregneringsmiddel i vaskemaskinen eller ved å spraye på impregneringsmiddel. Dynker du plagget i impregneringsløsning vil du nødvendigvis også impregnere innsiden av plagget, noe som hemmer pusteegenskapene.</p><p>Velger du å bruke spray-impregnering vil det være vanskeligere å få middelet påført helt jevnt på plagget. Fordelen er til gjengjeld at du kan påføre litt ekstra der hvor membranen slites, for eksempel ved skuldrene på grunn av sekk.</p><p>For å aktivere impregneringen bør du varme opp plagget etter påføring, gjerne ved å ta det en runde i tørketrommelen på lav varme. </p><p>Softshell-produkter bør som grunnregel ikke strykes med strykejern, men se vaskeanvisning for plagget det gjelder.</p><blockquote><p>«Softshell-produkter bør som grunnregel ikke strykes med strykejern.»</p></blockquote><a></a><h2>Vasking av sportsundertøy</h2><a></a><h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaskehjelp-3/7228592-1-nor-NO/vaskehjelp-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="vaskehjelp-3"  />            
    
    
    
</div></h2><p>Alle som har svettet en god del i sportsundertøy av polyester eller polypropylen vet at plaggene fort kan begynne å lukte alt annet enn frisk blomstereng, så disse plaggene må gjerne vaskes raskt etter bruk, for egen og andres velvære.</p><p>Helly Hansen anbefaler å vaske deres polypropylen-plagg – kjent som Lifa Dry og Active – med flytende vaskemiddel og i lunkent vann, 40 grader.</p><p>Ifølge forskerne er det lurt å vaske polyester, polypropylen og annet plastfibertøy med mye vann, men med lite mekanisk friksjon. Vask derfor med lav fart på sentrifugen. Dette vil begrense noe av utslippet av mikroplast i vannet.</p><p>I tillegg har det vist seg at bruk av tøymykner kan redusere plastfiberutslippet med over 35 prosent!</p><p>Ønsker du å begrense mikroplastutslippet ytterligere bør du vaske plaggene dine i en GuppyFriend eller tilsvarende vaskepose som er laget for formålet. </p><p>Det er ikke anbefalt å tørke syntet sportsundertøy i tørketrommel, fordi det kan smelte plastfiberne, samt føre til mer pilling, altså løse tråder.</p><p>Organisasjonen Framtiden i Våre Hender fraråder generelt bruken av plastbaserte plagg av polyester, polypropylen og andre plastfibre, selv om disse plaggene til en viss grad er laget av resirkulert plast.</p><p>I stedet anbefaler de bruk av naturfibre som ull og økologisk bomull. Spesielt tynne ullplagg kan ofte erstatte sportsundertøy av plastfibre. Disse vil også som regel lukte mindre enn polyester- og polypropylenplagg, og dermed kunne brukes flere ganger mellom hver vask, noe som er positivt generelt med tanke på vann- og energibruk.</p><div class="factboxwrap">
<h3>MILJØVENNLIGE VASKEMASKIN-RÅD</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Vask klærne sjelden, men gjør det når plagget er skittent.</li>
<li>Fyll opp vaskemaskinen når du vasker. Det gir mindre friksjon og derfor færre avslitte fibre.</li>
<li>Bruk flytende vaskemidler i stedet for pulver. Skrubb fra pulver gjør at flere fibre løsne, løser heller ikke alltid opp og kan tette porene i plagget.  </li>
<li>Unngå vaskemidler med høy pH og giftige stoffer. </li>
<li>Vask på lav temperatur. Noen materialer ødelegges og avgir fibre på høy temperatur.  </li>
<li>Unngå lang vaskesyklus. Det gir mer friksjon og dermed økt slitasje. </li>
<li>Kjør med lav sentrifugering for å unngå at fibre slites av.  </li>
<li>Når du rengjør støv i tørketrommelen, kast det i bøtta og ikke i toalettet.  </li>
<li>Nye vaskemaskiner er ofte mer energieffektive og bruker mindre vann enn eldre modeller.</li>
</ul></div>
</div><a></a><h3>Slik tolker du vaskesymbolene</h3><p>Mange av vaskesymbolene er lette å forstå, men det kan likevel være lurt å sette seg inn i detaljene av hva de ulike hieroglyfene betyr.</p><p><strong>Vannbalje med tall på angir anbefalt maksimal vasketemperatur for plagget.</strong> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.25/7232882-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.25-crop400.jpg" width="135" height="104"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.25"  />            
    
    
    
</div><p>Streker under vannbalja beskriver hvor skånsomt du bør vaske på gitt temperatur. En strek betyr at du bør vaske plagget skånsomt. To streker betyr ekstra skånsomt. Skånsomt i denne sammenhengen betyr først og fremst redusert sentrifugehastighet. Men det bør også vises ekstra hensyn til hva du vasker sammen med klær som krever ekstra skånsom vask. Du bør unngå å vaske spesielt sårbare plagg sammen med plagg med grove glidelåser,  borrelåser, eller veldig skitne plagg. </p><p><strong>Vannbalje med hånd i betyr at plagget bør håndvaskes.</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.35/7232886-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.35-crop400.jpg" width="143" height="116"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.35"  />            
    
    
    
</div><p>Du kan til nød bruke det mest skånsomme programmet på vaskemaskinen. </p><p><strong>Strykejern-symbolet angir om plagget kan strykes, og på hvor høy temperatur. </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.41/7232890-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.41-crop400.jpg" width="128" height="88"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.41"  />            
    
    
    
</div><ul>
<li>Et kryss over strykejernet betyr at plagget ikke skal strykes. </li>
<li>Et strykejern med én prikk betyr maks temperatur på 110 grader. </li>
<li>To prikker betyr maks 150 grader. </li>
<li>Tre prikker lar deg skru strykejernet opp til 200 grader. </li>
</ul><p><strong>Tørketrommelsymbolet ser slik ut</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.30/7232894-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.30-crop400.jpg" width="155" height="127"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.30"  />            
    
    
    
</div><p>En firkant med en sirkel inni forteller deg om plagget tåler tromling eller ei. Kryss betyr nei. En prikk inne i sirkelen betyr tromling på lav varme, under 40 grader. To prikker inni sirkelen lar deg tromle på 60 grader. </p><p><strong>Trekantsymbolet angir bruk av blekemiddel</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.52/7232898-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.52-crop400.jpg" width="108" height="112"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.52"  />            
    
    
    
</div><p>En utkrysset trekant betyr at plagget ikke tåler bleking. Skravert trekant betyr at plagget tåler mild bleking uten klor. Åpen trekant betyr at plagget tåler all bleking. </p><p><strong>Sirkel med bokstav </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.47/7232902-1-nor-NO/skjermbilde-2019-11-19-kl.-09.58.47-crop400.jpg" width="114" height="117"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-11-19 kl. 09.58.47"  />            
    
    
    
</div><ul>
<li>F inni sirkelen betyr at plagget tåler kjemisk rens med fluorkarboner. </li>
<li>P i sirkelen betyr at plagget tåler rens med alle vanlige rensekjemikalier. </li>
<li>W i sirkelen betyr at plagget tåler vannbasert rens. </li>
<li>Også her kan streker under symbolet angi graden av skånsomhet i prosessen.</li>
</ul>


Rene friluftsklær varer lengre. Vi har samlet ekspertenes tips til vasking av tekniske Gore-Tex-klær, softshell, ull, fleece og dun og mer.  

Hvis krise, så er det bedre å vaske ulltrøya di med hårsjampo enn med Zalo. Vi har samlet de beste vasketriksene som gjør at friluftsplaggene dine varer lengre.  

Slik vasker du turklærne 

De beste tipsene til vasking av turklær 

<p>Passformen på Norrøna Svalbard Heavy Duty er ganske raus. </p><p>Buksa har kraftige borrelåser i linningen på begge sider slik at du virkelig kan sikre at den holder seg på plass, også når du går med tung sekk som dytter den nedover. </p><p>Svalbard Heavy Duty er som navnet tilsier en ganske tung bukse, og kraftigere enn <a href='https://utemagasinet.no/turutstyr/turbukser/Test-av-Norroena-Svalbard-Flex1-Pants' target='_self'>Svalbard Flex<sup>1</sup> som vi har testet i damemodell</a>. Stoffet har en grov overflate og er ikke vanntett, men såpass tjukt og vannavstøtende at buksa vil holde deg tørr en god stund, men den kan også øke i vekt. Den føles ganske så vindtett.</p><p>Norrøna-buksa er spekket med detaljer og funksjoner. Den har solide lårlommer med egne mobilslirer på innsiden. Begge lårlommene kan utvides i størrelse ved å kneppe opp en. Da får du plass til mye her. </p><p>Buksa har stikklommer med glidelås foran på hoftene, samt baklommer på rumpa – også disse med glidelås. Akkurat glidelåsen her kan være litt ubehagelig å sitte på, enten det er i bilsetet eller om du sitter på en stein på fjellet. Skrittet har et ekstra stykke stoff for økt bevegelighet. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-norroena-svalbard-heavy-duty-turbukse/17990027-1-nor-NO/test-av-norroena-svalbard-heavy-duty-turbukse-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Norrøna Svalbard heavy duty"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Øverst på utsiden av  lårene er det toveis glidelåser som åpner lufteluker. Disse har netting for å hindre at innsekter kan fly inn når du ønsker å lufte ut kroppsvarme.</p><p>I noen tilfeller opplevde vi at glidelåsen her kunne gnisse litt i knehasen, men det var helt unntaksvis og vi opplevde det ikke som noe problem på <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>lengre turer i fjellet</a>. </p><p>Nedenfor knærne er det glidelåser som utvider buksebena slik at du kan få buksa utenpå kraftige jakt- eller fjellstøvler. Disse gjør også at buksa blir romsligere rundt knærne.  På innsiden av buksebena nederst og i rumpa er buksa forsterket.</p><p>Buksa har også en solid metallkrok for å hekte i skolissene. Vi opplevde dog at buksa er litt kort i beina – slik at denne strikken blir strukket langt med full bøy i knærne. Er du lang og smal vil  du kunne oppleve buksa som litt kort. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norroena-svalbard-herre-mobillomme/17992696-1-nor-NO/norroena-svalbard-herre-mobillomme-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Norrøna heavy duty mobilslire" title="MOBILSLIRE: Egen lomme til mobilen, slik at den ikke rister når du går." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MOBILSLIRE: Egen lomme til mobilen, slik at den ikke rister når du går.</div>            
    
    
    
</div><p>Dette er ikke buksa for raske, lette turer med høy puls, men skal du på virkelig langtur og trenger en bukse som vil tåle krabbing i lyngen, sitting i ura og masse hard belastning er dette en bunnsolid bukse.</p><p>Alle lommene og glidelåsene vil for noen være i overkant. Mens for andre vil det være buksas største styrke. </p>


Norrøna Svalbard Heavy Duty er en kraftig bukse for tur og friluftsliv. Den kan minne en del om en arbeidsbukse da stoffet er tykt og litt stivt. 

Test av Norrøna Heavy Duty turbukse

Test av turbukse fra Norrøna

<p>S Lab Ultra 3 er el litt mer «folkelig» versjon av S Lab Sense 8. I praksis betyr det at denne skoa har mer demping og litt bredere passform.</p><p>Ellers minner skoen om den andre fra Salomon i testen; Skoa er konstruert som en sokk, altså uten løs tunge, med snorlås i stedet for lisser og materialet er nokså luftig.</p><p>Den noe bredere passformen og tykkere sålen gjør at denne modellen veier omtrent 100 gram mer enn røde <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesko/test-av-salomon-s-lab-sense-8' target='_self'>S Lab Sense 8</a>. Droppet i sålen er for øvrig dobbelt så stort som på Sense 8, og blant testens høyeste.</p><p>Salomon S Lab Ultra 3 imponerer alle testerne, først og fremst fordi den er så allsidig. Presisjonen er muligens ikke like bra som på Sense 8, men for løpere som vil ha ganske mye av alt er denne skoa et veldig godt valg.</p><p>Den sokkeaktige konstruksjonen gir god komfort, og sålen har veldig godt avstemt miks mellom demping og følelse med underlaget. Skoa inspirerer til å løpe både langt og fort.</p><p>Vi kunne muligens tenkt oss litt mindre dropp for enda bedre løpsfølelse, men det skal likevel mye til for at denne skoa blir feil. Snøresystemet har riktignok litt å gå på, det er nærmest umulig å putte snorlåsen inn i lommen sin etter at skoen er strammet, men ellers finner vi fint lite å trekke.</p><p><em>Salomon S Lab Ultra 3 er rett og slett et strålende valg for deg som vil ha allsidige terrengløpesko, og derfor vinner disse skoene testen.</em></p>


Salomon S Lab Ultra 3 er usedvanlig allsidige sko for løping på nærmest all slags underlag.

Test av Salomon S Lab Ultra 3

Her er testvinner-skoene 

<p>Startstedet lå opprinnelig nær gården Bosbøen, men etter sigende var manglende respekt for båndtvang årsaken til at grunneieren sperret gården for gjennomgang. </p><p>Nå går det en sti opp fra veikrysset i Arabu, og det er kanskje like greit, for der er det enklere å finne parkeringsplass. De første 6-700 meterne går gjennom bjørkeskog. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/arabu-bosnuten-kart-telemark-turguide/17802433-1-nor-NO/arabu-bosnuten-kart-telemark-turguide-crop980.png" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Arabu - Bosnuten Kart telemark turguide" title="Kart for turen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kart for turen</div>            
    
    
    
</div><p>Denne delen kan bli bløt og sølete. Dette er også et av de bratteste partiene. Etter en drøy kilometer flater det ut. Resten av turen går i trappetrinn hvor det veksler mellom bratte partier og småkupert terreng. Underlaget er mykt og godt å gå på, og vi kommer inn i et område med mange fine utsiktsplasser. Halvveis oppe kommer det inn en sti fra høyre. Det er den gamle stien fra går den Bosbøen som vi ser nede i bakken. </p><p>Vær oppmerksom på denne stien når du går ned fra fjellet, så du ikke går feil og ender opp på gården. Litt lenger opp kommer det en sti fra venstre, den kommer fra <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/telemark/skinnarbu-grasfjell-lett-tur-med-mange-muligheter' target='_self'>Skinnarbu og Grasfjell.</a> Selv når det ser ut til at vi begynner på den siste, lange og bratte stigningen, gårstien trappevis oppover.</p><p>Når vi kommer opp det første skaret hvor vi ser toppen i enden, flater stien ut, og vi får en fin og lettkupert etappe før vi går på den siste stigningen. Fra toppen, som ligger 1431 meter over havet, er det god utsikt i alle retninger. <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/telemark/gaustatoppen-en-tur-alle-boer-oppleve' target='_self'>Gaustatoppen</a> ligger godt synlig i nordøst, og <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/telemark/primnuten-opp-fra-bitdalsvatn' target='_self'>Bitdalsvatn</a> med demningen ser vi i vest. Vi ser naturligvis Møsvatn godt.</p><p>Mellom Møsvatns to fjorder ligger Tangen og myrene som strekker seg sørøstover til fylkesveien. Under Den andre verdenskrig ble det planlagt å lande to store seilfly med til sammen 34 soldater fra britiske Royal Engineers på denne myra. Britene skulle marsjere ned til <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/telemark/sabotoerstien-en-tur-i-rauland-som-boer-oppleves' target='_self'>Vemork</a> for å sprenge tungtvannsfabrikken. </p><p>Etter å ha løst oppdraget skulle de ta seg til Sverige. Dette var med andre ord en svært risikabel operasjon, som gikk under navnet Operation Freshman. Den 19. oktober 1942, en måned før seilflyene skulle lande, hoppet fire nordmenn ut i fallskjerm nord for Songavatnet, som ligger nordvest for Bitdalsvatn. </p><p>Deres oppdrag var å rekognosere og markere landingsplassen til seilflyene. Denne operasjonen gikk under kallenavnet Grouse (rype). Nordmennene gikk på ski over Bitdalsvatn, krysset Møsvatn rett vest for Arabu, og gikk til Grasfjell, rett nord for Bosnuten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/1bmrl2_q/17877083-1-nor-NO/1bmrl2_q-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="1BMRl2_Q" title="Det meste av turen går på mykt og godt underlag. Utsikten er upåklagelig. Foto: Erlend Larsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det meste av turen går på mykt og godt underlag. Utsikten er upåklagelig. Foto: Erlend Larsen</div>            
    
    
    
</div><p>Fra Grasfjell rekognoserte de landingsområdet til seilflyene. Natten den 19. november slepte to store bombefly de to seilflyene inn over Telemark. Landingssonen var forberedt og markert med fakler, men skydekket gjorde det umulig for flygerne å få god nok sikt til å fly inn og lande mellom fjellene.</p><p>De valgte å returnere til Storbritannia, men på vei tilbake kom flyene inn i skyer hvor flyene iset ned. Kun det ene bombeflyet returnerte til England, de tre andre havarerte i område Lysefjorden-Egersund. 23 soldater overlevdestyrten, men ble henrettet av okkupasjonssoldatene. </p><p>De fire nordmennene fra operasjon Grouse gikk inn på Hardangervidda og la seg til for ubestemt tid rett øst for Mogen. I slutten av februar 1943 hoppet seks nordmenn ut i områdeSkrykken, som ligger et godt stykke nord for Mårbu. Sammen gikk de inn og sprengte tungtvannsfabrikken den 28. februar 1943. </p><p>I dag kan vi stå i fred og ro å skue utover et stort område hvor det utspant seg en spennende og imponerende krigshistorie. Det er langt mer historie i områdene vi skuer ut over: Det er funnet rester etter gammel bosetning rundt Møsvatn. Fra vikingtiden til Svartedauden (ca 1350) var jernvinnene i gang.</p><p>Det skal ha vært hentet ut jern fra myrene i 800 år. Du finner startstedet ved å kjøre fra Vierli mot Skinnarbu. Finn et sted å parkere ved veikrysset på Arabu. Fra parkeringsplassen er det fire kilometer til toppen. Du kan utvide turen med å gå på fjellryggen et godt stykke sørøstover.</p><p>Det går sti ned fra fjellet i sørøst også. Stien runder rundt foten av fjellet, og kommer tilbake ved fylkesveien.En alternativ rute til Bosnuten, er å gå fra Skinnarbu. Denne ruta blir på drøye to mil.</p><a></a><h4>Arabu - Bosnuten</h4><p>Denne turbeskrivelsen er hentet fra boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/friluftsliv/pa-tur-i-rauland-og-rjukan' target='_self'><strong>På tur i Rauland og Rjukan </strong>av Erlend Larsen.</a></p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/telemark' target='_self'><strong>Her finner du flere turer i Telemark</strong>.</a></p><p><strong>Lengde: </strong>8 km</p><p><strong>Vanskelighetsgrad: </strong>Middels til vanskelig </p><p><strong>Parkering:  </strong>Ved veikryss Arabu</p><a></a><h3>Finn <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>flere kjente og ukjente fjellturtips</a>! </h3>


Bosnuten ligger nesten 500 meter høyere enn startstedet. Det er flere harde stigninger på veien, men når du kommer til toppen er alt av slit glemt.

Arabu til Borsnuten i Telemark

Bosnuten i Telemark ligger nesten 500 meter høyere enn startstedet. Det er flere harde stigninger på veien, men når du kommer til toppen er alt av slit glemt.

Fjelltur til Bosnuten: En tur med fantastisk utsikt

Bosnuten – en tur med fantastisk utsikt

<p>Som pådriver for friluftsliv som møte med fri natur, har jeg nok vekket reiselysten hos mange.</p><p>Da Norges Høgfjellsskole ble til i 1967, fikk ikke det så alvorlige konsekvenser for klimaet. Man reiste med buss og tog. Det tok mange år etter frigjøringen før bil ble allemannseie.</p><p>Jeg var derfor ikke nådig i min kommentar, da en kadett på Krigsskolens Høgfjellsskolen Sommer tidlig på 1970-tallet bedyret sin begeistring for friluftsliv med at han det siste året hadde kjørt 46.000 kilometer med bil. Da ble jeg møtt med at filosofen Arne Næss, <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/aksjonist-for-livets-og-naturens-mangfold' target='_self'>Sigmund K. Setreng</a> (nøkkelperson i Mardøla-aksjonen 1970) og jeg hadde reist med fly til Himalaya og ferden til Tseringma 1970. Det var vel ikke i samsvar med det øko-filosofiske tankemønsteret <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund' target='_self'>som vi sto bak</a>?</p><p>Nei, slett ikke! Så da fire fra høgfjellsskolen la ut på en ny reise til et fjelland langt av lei, tok vi toget.</p><p>Reisen fra Gol stasjon til Marrakesh tok 10 døgn frem og tilbake med lemping av 29 rygg- og pakksekker ved hvert togskifte. </p><p>Ferden til Azourki 1973 gikk til 4000-metere i Atlasfjellene og brattkjøring på «påskeføre» med turski av limtre med korte metallkanter og “Tempo” hælklavebinding fra teltleir, 3000 moh.</p><p>Lenge så jeg frem til en slik stilfull reise <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fem-fjell-du-boer-kunne-i-himalaya' target='_self'>til storfjell i Himalaya</a>. Det var <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/langreiste-moeter-med-naturnaere-kulturer' target='_self'>jo i møte med sherpaene</a> på Ferden til det hellige fjellet Tseringma (7134 moh) i Nepal vi ble kjent med urformen av øko-filosofen. Levemåten til innvandrerne fra Tibet var forankret i overbevisningen om den frie naturens egenverdi og forståelse av at «alt henger sammen» ut fra erfaring fra naturmøter og ikke økologiens naturvitenskapelige viten. Sherpaene levde som de lærte. I en landsby med hundre innbyggere i 3700 meters høyde i grenselandet til Tibet, fantes det ikke en eneste øks. Ingen felte et tre. I sin gjennomført naturvennlige levemåte overlot sherpaene det til vind og snø.</p><p>Drømmen om å ta toget til Himalaya viste seg umulig å virkeliggjøre av politiske årsaker, men i 1982 åpnet Kina for ekspedisjoner til store høyder!</p><p>Det ga mulighet til å oppsøke de mektigste fjellene utenfor Himalayakjeden. Ja, formelt var Kinas grenser åpne, men prisen for oss som dekket kostnadene selv, var uoverkommelig. Motivet for å åpne for ekspedisjoner var selvsagt å tjene penger. Kineserne tilpasset derfor prisen for eneretten til bestigningsforsøk og det støtteapparatet som Himalaya-tradisjonen tilsa: Liasonoffiser med stab, kjøkkenpersonell, høydebærere og bærere i hundrevis for trekking til og fra hovedleiren.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fri-natur-ta-toget-nils-faarlund/17964494-1-nor-NO/fri-natur-ta-toget-nils-faarlund-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="Kristian Tiller Torsvik Nils Faarlund" title="TOG TIL TUR: Reis sakte, oppfordrer Nils Faarlund. Illustrasjon: Kristian Tiller Torsvik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOG TIL TUR: Reis sakte, oppfordrer Nils Faarlund. Illustrasjon: Kristian Tiller Torsvik</div>            
    
    
    
</div><p>Takket være en tidligere kursdeltaker, fikk jeg tips om et smutthull i den byråkratiske, kinesiske muren: Søk turistvisum og prut ned prisen i forhandlinger på departementsnivå i Beijing! Vi var fire fra høgfjellsskolekretsen som var villige til å satse på at dette skulle lykkes.</p><p>Fra Oslo til Chengdu via Beijing – en lang busstur fra grensefjellene til Tibet – tok togreisen 20 døgn att og fram. I godt selskap, med utvalgt lesestoff og interessante medreisende gikk ferden på skinner opp i en helhet med et enestående kultur-og naturmøte. Vi kom frem mentalt transformert, og halte etter en nervepirrende uke i Beijing i land visum på våre vilkår.</p><p>Våren 1983 fikk vi fjelltraktene rundt Gongga Shan (7577 moh) for oss selv – en eventyrlig fjellferd hvor vi tok oss opp mot 6000 meters høyde uten bærere, kart eller samband i «Tordengudens land» med oppdageren Eduard Imhofs skildringer fra 1930 som orienteringshjelp.</p><p>Når oljesponsede nordmenn nå flere tiår senere jakter på eventyr utenfor allfarveg: Ta toget, ta toget!</p>


Ta toget og gjør både deg selv og planeten en tjeneste, oppfordrer Nils Faarlund. 

Reisen fra Gol stasjon til Marrakesh tok oss 10 døgn frem og tilbake med lemping av 29 rygg- og pakksekker ved hvert togskifte. 

Til møter med fri natur: Ta toget!

Reis sakte – ta toget

<p><em>«Desse hyllene kan bli Noregs nye nasjonalpark»</em> stod det i en artikkel på NRK som turvenninna mi Øyunn Stokkeland Kåset hadde sendt til meg. Jeg trykka meg inn og hyllene kom opp på et storbilde. Så fasinerende tenkte jeg og turen for denne sommeren ble satt. Dette området måtte bare sjekkes ut!</p><p>Det vi ikke skjønte med en gang var at dette området lå pakket inn i breer. Vi hadde egentlig aldri gått så mye på bre, i hvert fall ikke på sommerstid når sprekker titter frem som store menneskeslukere.</p><p>Vi leste oss opp på området og fant mange turmuligheter, men følte alltid at breene eller stupene kom i veien. Så oppdaget vi <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/overnatting-paa-gjegnabu' target='_self'>DNT-hytta Gjegnabu og kom frem til at det var den enkleste og tryggeste veien for oss</a>. Enkel fordi den er merket med røde T-er hele veien. og tryggest <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur' target='_self'>fordi man ikke måtte krysse bre</a> for å komme seg til hytta.</p><a></a><h2>Veien opp</h2><p>Vi gikk oppover i det som kjentes ut som jungelen. Jeg hadde allerede fått et svært kleggbitt på leggen og uffa meg over alle fluene som surret rundt øret.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjelltur-aalfotbreen/18007087-2-nor-NO/fjelltur-aalfotbreen-crop980.png" width="980" height="420"  style="border: 0px;" alt="fjelltur langs Ålfotbreen" title="LANGS BREEN: Fortsatt is på vannet i juni. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGS BREEN: Fortsatt is på vannet i juni. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Det var en varm sommerdag i slutten av juni og Alfa-lærskoene jeg gikk i skulle helst ha vært lette Gore-Tex-sko, tenkte jeg. Så kom vi over tregrensa til Lavesteinen på 700 moh. og vinden tok tak i alle fluene. Langt der nede så vi Hopsvatnet og bilen på Lunneparkeringsplassen på 150 moh. som er startstedet for turen. Oppover så vi sauene som var irriterende spreke og jeg tenkte med meg selv at veien kom til å bli lang opp til 1200 moh. der hytta lå.</p><p>Terrenget ble mer og mer steinete og etter litt henging med hodet og slitne bein reiste jeg blikket og så hyllene. Hyllene vi hadde kommet hit for å se. </p><p>Du vet når du går forbi en kjendis på gata og blir sånn overraska og gaper mens du peker på personen og snur deg mot vennen din? Det var i hvert fall sånn jeg ble når jeg så hyllene. Det er fasinerende, selv for de ikke-geologiinteresserte. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gjegnabu-ved-aalfotbreen/18007003-1-nor-NO/gjegnabu-ved-aalfotbreen-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="gjegnabu Ålfotbreen" title="GJEGNABU: En spektakulær plassering av en DNT-hytte som ikke blir mye besøkt. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GJEGNABU: En spektakulær plassering av en DNT-hytte som ikke blir mye besøkt. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Geologien ved Ålfotbreen</h2><p>Her ved Ålfotbreen finner du fjellformasjoner fra devontiden. Det er et ord som i seg selv virker skremmende. Er det demoner der? Nei, men hylleformasjoner som stammer fra gamle elvesletter finner du lett. Hyllene er rett og slett elvegrus som gjennom mange tidsaldrer har samla seg opp når fjell rundt har blitt slitt ned. I tidsalderen devon kom det nye elver som dytta de gamle elveslettene utover helt til alt ble forsteinet, og sånn oppstod hyllene som vi ser der i dag. </p><p>Det er ikke bare hyllene som er spesielt for området. På vei opp de bratte bakkene da jeg hang med hodet og så ned i bakken oppdaget jeg at vi gikk på stein i stein i stein. Det gir kanskje ikke mening, men du har kanskje hørt om konglomerat? Området er nemlig dekket med konglomerat og det er et ord som jeg syns høres mye snillere ut. Konglomerat og kamerat går fint hånd i hånd, og det er nesten det du kan si steinene også gjør. Hva mener jeg med det, jo nå skal du høre. </p><p>Norges geologiske undersøkelse (NGU) forklarer det som forsteinete avsetninger av grus, stein og blokk, med matrix av sand, silt eller leire. Avsetninger og matrix er ikke veldig allmennvennlige ord, men det betyr egentlig bare at det er mange enkeltsteiner som er satt sammen av flere steiner inni en masse av enten sand, silt eller leire. Konglomeratene ved Ålfotbreen er avrunda steiner som er presset sammen av gammel havbunn, og man finner dermed fossiler fra planter og dyr i området.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aalfotbreen-geologi-konglomerat/18007033-2-nor-NO/aalfotbreen-geologi-konglomerat-crop1280.png" width="1280" height="562"  style="border: 0px;" alt="geologi ålfotbreen konglomerat" title="ÅLFOTBREEN: Det første møtet med breen er fryktinngytende. 2. KONGLOMERAT: Gammel havbunn. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ÅLFOTBREEN: Det første møtet med breen er fryktinngytende. 2. KONGLOMERAT: Gammel havbunn. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>Det ble ingen fossilfunn på Øyunn og meg, men den rød hytta som står i god stil til omgivelsene rundt fant vi klokka seks på ettermiddagen. Vi stod på en høyde da vi først så den, den virket liten og veldig velkommen i det røffe terrenget. Til høyre for oss så vi ned på turkisblått vann, selv har jeg aldri sett en så klar og turkis farge før. Til venstre for oss så vi ned på x- og y-vannet som var dekket av store isflak som hadde sprukket opp. Det var reine kunstmuseet vi kom til og den indre følelsen fortale meg at vi ikke var ment for å være noe annet sted en akkurat her i den altoppslukende naturopplevelsen.</p><a></a><h2>Hyttelivet på Gjegnabu</h2><p>På hytta lagde vi Bali-gryte som vi satt ute i sola og spiste. Inne på hytta var det en eneste stor seng med plass til seks, og flere om man liker det trangt. Dyne og pute var det der også.</p><p>Vi fant også en bok av Arve Sandal som heter <em>Rent eventyr fra Hornelen til Galdhøpiggen. </em>Han hadde blitt med en klasse fra Nordfjord folkehøgskule og skrevet en bok om turen. De hadde blant annet gått igjennom Ålfotbreområdet og skriver: <em>Dei devonske fjellformasjonane rundt Gjengnen gjer turen til ein ekstra sterk oppleving. Her får ein verkeleg kjensle av villmark og blir aldri heilt sikker på om det er månelandskap eller kunstutstilling ein opplever.</em></p><p>Hallgeir Hansen som på den tida var rektor på skolen har vært mye i området før.</p><p>– Det er et fantastisk turområde, enn så lenge er det relativt få som drar hit, men det har vært en økning etter at Gjegnabu åpna opp. Du kan si det er et område som ikke er ordentlig oppdaga. Her er et stort potensial og området tåler mer besøk.</p><p><em>Hvorfor er det ikke flere som drar hit?</em></p><p>– Terrenget er krevende. Her er hylleformasjonene som for det meste går nord-sør. Hyllene har loddrette stup fra 1 meter til 1000 meter, mange er mellom 5 og 20 meter høye. Dersom du skal gå fra øst til vest eller motsatt vil det kunne by på betydelige utfordringer. Hyller opptil 20 meter vil ikke vises på kartet. Det gjør det veldig krevende, for man hopper jo ikke ned 20 meter. Enkelte plasser er det også bare en plass å komme ned, og det er ikke alltid opplagt hvor det er. </p><p><em>Har du noen tips til folk som ikke har vært der før?</em></p><p>– Man bør gå der i fint vær første gangen og enten snakke med eller ha med seg kjent folk. Det er ikke anbefalt å gå der alene i dårlig vær. Flere av hyllene går loddrett ned i ulike vann, selv om det kan se ut som at det er mulig å gå ved siden av dem på kartet er dette ofte ikke tilfellet. Hyllene er flotte, men de skaper en del utfordringer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/det-gode-friluftsliv/18007055-1-nor-NO/det-gode-friluftsliv-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="friluftsliv tur" title="DET GODE LIV: Middag ute i sola. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET GODE LIV: Middag ute i sola. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Veien ned</h2><p>Det er ikke så mye å si om veien ned annet enn at vi kom oss ned til slutt. Alfa-lærskoene mine fant jeg ut av at egentlig skulle vært en størrelse større for tærne mine fikk virkelig kjørt seg i tuppen på skoen ned alle de bratte bakkene. Da det endelig, etter sånn tre til fire timer, begynte å flate ut møtte vi en familie som var på vei oppover. Det var en far med en gutt som satt oppå den store sekken hans, og en mor med enda en stor sekk, og to gutter som kom løpende opp bakken foran foreldrene og lillebroren. De skulle til Gjengabu de også. Jeg tenkte med meg selv at det der måtte være noen turmotiverende foreldre og noen turglade barn, for turen opp til Gjegnabu er ikke for enhver. </p><p>Familien Lia vi var pappa Bjørn Torleif, mamma Solveig, tvillingene Vetle og Tarjei på ni år og minstegutt Theodor på fem som satt på toppen av sekken til pappa. </p><p>– Det var lengre enn vi trodde, kan både Bjørn Torleif og Solveig innrømme.</p><p>Tross lang etappe kom de seg frem til hytta og det med god hjelp fra storebrødrene. </p><p>– De var helt rå storebrødre, de fikk nemlig med seg lillebror Theodor til å jakte på røde merker og det endte opp med at alle nærmest spurta opp hele veien, forteller Bjørn Torleif som er tydelig glad for brorskapet.</p><p>De kan ramse opp mange høydepunkter fra turen og trekker frem utsikt, bading og brunost på havregrøten.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gjegnabu-utsikt-kopi/18007011-1-nor-NO/gjegnabu-utsikt-kopi-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="gjegnabu utsikt" title="INNENFRA OG UT: Utsikten må bare nytes. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>INNENFRA OG UT: Utsikten må bare nytes. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><p>– Å ha solnedgang på en do på 1200 meter over havet er jo helt magisk, forteller Bjørn Torleif. </p><p>Theodor sitter på fanget til pappa.</p><p>– Høydepunktet til Theodor var sikkert havregrøten på morgningen. Han elsker havregrøt og spesielt når han får lov å ha brunost på, og det er bare på tur.</p><p>Begge tvillingene er enige i at badinga i pytten ved hytta var stor stas. Solveig sier seg enig. Det er liten tvil om at familien fikk en fin tur, og det samme gjorde Øyunn og jeg. Det ble en sånn tur som permanent brenner i minnet på grunn av naturopplevelsen som man fikk helt alene i et landskap som bare er altoppslukende. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hyllene-opp-til-toppen-av-gjengnen/18007007-1-nor-NO/hyllene-opp-til-toppen-av-gjengnen-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="hyllene ved Ålfotbreen" title="STILIG SKUE: Hyllene opp til toppen av Gjegnen. Foto: Sunniva Sørheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILIG SKUE: Hyllene opp til toppen av Gjegnen. Foto: Sunniva Sørheim</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>ÅLFOTBREEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Ålfotbreen landskapsvernområde ligger i kommunene Kinn, Bremanger og Gloppen. De spesielle hylleformasjonene, vassdrag i trappetrinn og landets vestligaste isbre, var hovedårsaken til at Regjeringen opprettet Ålfotbreen landskapsvernområde i 2009. Nå er det foreslått å <a href='https://www.utemagasinet.no/naturvern/norge-kan-faa-fire-nye-nasjonalparker' target='_self'>endre verneformen fra landskapsvernområde til nasjonalpark</a>. </p>
<p>I de mer <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/fjelltur-til-keipen' target='_self'>lavtliggende områdene er det tilgjengelige stier</a> om alle kan bruke. I høyfjellet bør du vere fjellvant, eller være med erfarne. Her er terrenget mer krevende og været kan skifte fort. DNT-hyttene Gjegnabu og Blåbrebu ligger innenfor landskapsvernområdet. </p>
<p>TUREN VÅR: Start fra Hopsvatnet med bil parkert på Lunneplass, og gikk på T-merket sti mot Gjegnabu (ca. 1200 moh). </p>
<p>DISTANSE: Ca. 5 km</p>
<p>REISEN DIT: Med bil er det ca. 2,3 km på riksveg 615 fra Hyen mot Florø. Like før bru over elva, ta veien opp til høyre. Etter ca. 200 meter er det en parkeringsplass til høyre. Du kan kjøre oppover langs elva, ta til venstre etter ca. 400 meter opp til Lunneplass parkering.</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-10-13-kl.-10.41.01/18007165-1-nor-NO/skjermbilde-2021-10-13-kl.-10.41.01-crop980.png" width="980" height="556"  style="border: 0px;" alt="Ålfotbreen kart gjegnabu" title="KARTUTSNITT: Ålfotbreen landskapsvernområde. norgeskart.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KARTUTSNITT: Ålfotbreen landskapsvernområde. norgeskart.no</div>            
    
    
    
</div>


Området rundt Ålfotbreen er goldt og øde og har ikke mange besøkende i løpet av et år. Det har blitt stemplet som utilgjengelig i og med at det er breer og stup på alle kanter, det mange ikke vet er at det har en geologi som er helt spesielt for kun dette området.

Fjellhyllene ved Ålfotbreen 

Et geologisk paradis ved Ålfotbreen

<p>Rulleskiøktene er en viktig del av oppladningen for skisesongen, både for langrennsløpere og randonee-utøvere.</p><p>Det finnes en god del spesialisert utstyr for rulleski, men hva er viktigst hvis man skal investere i denne typen utstyr? </p><p> </p><a></a><h2>Sko og skibindingen teller også  </h2><p>Ragnar Bragvin Andresen, som vi kjenner fra <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/langrennsteknikk-video-og-treningstips' target='_self'>teknikkserien God på langrenn</a>, er en av Norges sterkeste rulleskiløpere. I høst tok han VM-sølv i lagsprint på rulleski og fjerdeplass i sprint, to år etter at han tok gull på samme distanse.  </p><p>Hans råd nummer én hvis du skal kjøpe rulleski for aller første gang, er å ta med skisko til butikken, slik at man kan finne riktig binding til skoen.</p><p>– Særlig i skøyting men også i klassisk, så er kombinasjonen binding og sko er veldig viktig. Hvis man synes at rulleski er skummelt, så handler det ofte om slarkete sko og slarkete binding. En stabil sko uten slark skaper en helt annen kontakt, påpeker Ragnar.</p><a></a><h3><strong> </strong></h3><a></a><h2><strong>Rulleski til klassisk og skate</strong></h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rulleski-klassisk/18002543-1-nor-NO/rulleski-klassisk-crop980.jpg" width="980" height="321"  style="border: 0px;" alt="rulleski"  />            
    
    
    
</div><p>Rulleski koster fra ca. 2000 kroner og oppover. Den største forskjellen mellom <a href='https://www.utemagasinet.no/rulleski/guide-til-trening-med-rulleski' target='_self'>rulleski til klassisk</a> og skøyting er klassisk-skia har en sperre på bakhjulet som gjør at du ikke ruller bakover med dem.</p><p>Mange synes det er lettere å finne balansen på klassisk-ski. Rulleski til skøyting har ikke en slik brems, og skøyteskiene ruller dermed like lett bakover som framover. Det finnes også egne rulleski beregnet på staking.  </p><p>En rulleski med lav ramme gir bedre balanse fordi du kommer tettere på bakken. Rulleski med høyere ramme egner seg for bruk på grus eller løsere underlag, og krever mer balanse.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ff-ski-stake-rulleski/18002403-3-nor-NO/ff-ski-stake-rulleski-crop980.jpg" width="980" height="525"  style="border: 0px;" alt="rulleski for staking" title="RULLESKI FOR SKØYTING: Fra kjente produsenter som Fischer og FF Skis.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RULLESKI FOR SKØYTING: Fra kjente produsenter som Fischer og FF Skis.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>Rulleski-rammene kommer i ulike materialer. Det vanligste er aluminium, fiberglass og karbon. De sistnevnte er mest relevante i konkurransesammenheng.  </p><p> </p><a></a><h2><strong>Rulleskihjul – lette, normale eller trege   </strong></h2><p>Hjula avgjør hvor lett du triller. 1-hjul triller lett og brukes i konkurranser. 2-er-hjul er de vanligste hjulene du får kjøpt i butikken, mens 3-er og 4-erhjul er beregnet for erfarne løpere som <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/barmarkstrening-for-langrennsloepere' target='_self'>vil trene med mer motstand</a>. </p><p>Hjulene kan skiftes ut ved slitasje eller når du ønsker en annen rullemotstand. Rulleskihjul til klassisk er litt bredere og mindre enn skøytehjulene. </p><p>Hjulene er laget av gummi, mens de dyrere racinghjulene er laget i polyurethan. Harde hjul gir en raskere opplevelse på asfalten, mens mykere hjul egner seg bedre på grus og grovere underlag. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rulleskihjul/18002551-1-nor-NO/rulleskihjul-crop980.jpg" width="961" height="619"  style="border: 0px;" alt="rulleskihjul" title="1. Klassisk 2. Skøytehjul 3. Racinghjul 4. Våthjul" /><div class='alternativeImgTextNormal'>1. Klassisk 2. Skøytehjul 3. Racinghjul 4. Våthjul</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Binding til rulleski</strong></h2><p>Stabilitet via skibindingen gir både økt trygghet og komfort, og det er vel så viktig på rulleski <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>som til vinterlangrenn</a>. Skibindingen bør ligge lavt og ikke være oppbygd med masse plast. Ofte selges egne rulleskipakker i butikken med gunstige tilbud. Uansett kan det kan være et godt tips å ta med skiskoene til sportsbutikken og teste bindingen mot skoen.</p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rottefella-binding-klassisk-1-2/18002515-1-nor-NO/rottefella-binding-klassisk-1-crop660.jpg" width="660" height="410"  style="border: 0px;" alt="rulleskibinding rottefella"  />            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Sko til rulleski</strong></h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/skisko' target='_self'>Skiskoene du bruker på vinteren</a> kan også brukes til rulleski. Veldig slitte skisko er ikke nødvendigvis er optimalt når du skal gå på rulleski.</p><p>Det finnes spesialiserte rulleskisko, både rimelige og mer kostbare. De er bygget med samme lest som vinterskisko, men er ofte litt lettere enn vinterskoene. Ulempen med de billigste skoene er ofte at de er litt mer slarkete.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skisko-til-rulleski/18002431-1-nor-NO/skisko-til-rulleski-crop980.jpg" width="980" height="394"  style="border: 0px;" alt="skisko til rulleski" title="SKISKO TIL RULLESKI: Skiskoene du har kan benyttes sommerstid også, men det finnes spesialiserte skisko til bruk på rulleski." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKISKO TIL RULLESKI: Skiskoene du har kan benyttes sommerstid også, men det finnes spesialiserte skisko til bruk på rulleski.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2><strong>Rulleskistaver</strong></h2><p>Rulleskistaver kjennetegnes som noe kraftigere og med en kvass spiss i enden. Disse stavene er laget for å tåle mer slag, og dempet slag mot asfalten i større grad enn langrennsstaver som brukes på snø. Det finnes både rimelige rulleskistaver i aluminium, kompositt og karbon. Du får også kjøpt rulleski-stavspisser som kan settes på ordinære skistaver.</p><p>Stavspisser kan bli sløv over tid, så det kan være lurt å kvesse dem med jevne mellomrom eller skifte dem, når spissegenskapene begynner å tape seg. Staver og trinser på diameter ≥ 30 mm blir påbudt i rulleskikonkurranser fra 1. juli 2022.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rulleskistaver-2/18002435-1-nor-NO/rulleskistaver-crop980.jpg" width="669" height="446"  style="border: 0px;" alt="rulleskistaver pigg" title="SPISSEGENSKAPER: Lyden av staver som treffer asfalten. Smale spor som forsvinner raskt. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPISSEGENSKAPER: Lyden av staver som treffer asfalten. Smale spor som forsvinner raskt. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2><strong>Hjelm til rulleski </strong></h2><p><a href='https://www.utemagasinet.no/rulleski' target='_self'>Farten kan bli ganske høy på rulleski</a>, og det kan bli skjebnesvangert om du deiser i asfalten. Derfor bør du huske hjelm som beskytter hodet, <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-av-solbriller-til-tur-og-sykkel' target='_self'>gjerne også briller</a> mot insekter, regn og løsgrus.</p><p>Den vanligste skaden på rulleski er fall bakover, og en en god rulleskihjelm har ekstra beskyttelse i bakhodet. For de aller fleste vil en sykkelhjelm egne seg helt fint og være et mye bedre alternativ enn ingen hjelm.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rulleskihjelmer-sweet-rudy-giro/18002479-1-nor-NO/rulleskihjelmer-sweet-rudy-giro-crop980.jpg" width="980" height="298"  style="border: 0px;" alt="rulleskihjelmer fra sweet-rudyprojet-giro" title="SKJERM HODET: 1. Sweet Protection Outrider 2. Rudy Project Rush 3. Giro Ember Mips" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKJERM HODET: 1. Sweet Protection Outrider 2. Rudy Project Rush 3. Giro Ember Mips</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2><strong>Refleks</strong></h2><p>Skal du gå på rulleski i skumringen eller høstmørket langs asfalten, er synlighet i trafikken viktig. Enten i form av refleksvest, <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hodelykt' target='_self'>hodelykt</a> eller detaljer på klærne foran og bak. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/h0300-00000-environment01-1/18002547-1-nor-NO/h0300-00000-environment01-1-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="swix hansker med reflex" title="HANSKER MED REFLEKS: Mer synlig i trafikken om mørket faller på. Foto: Swix" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HANSKER MED REFLEKS: Mer synlig i trafikken om mørket faller på. Foto: Swix</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>RULLESKI I TRAFIKKEN</h3>
<div class="factbox">
<p>På rulleski er du myk trafikant som har lov til å være på veiskulderen på linje med andre. Det er best å holde seg på høyre side, slik som syklistene.</p>
<p>Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Skiforbundet har utviklet egne «rulleskivettregler» som oppfordrer til å unngå veier med mye trafikk, farlige veikryss, og å ha musikk på øret. </p>
</div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2021-10-06-kl.-09.33.21/18002487-1-nor-NO/skjermbilde-2021-10-06-kl.-09.33.21-crop980.png" width="910" height="775"  style="border: 0px;" alt="rulleskivettregler"  />            
    
    
    
</div>


Du trenger rulleski, rulleskistaver, skisko og hjelm. Men hva hva er forskjellen på ulike rulleski? Her er tips til deg som skal kjøpe nye eller brukte rulleski, og også om hva du bør styre unna. 

Noen steder finnes det egne rulleskiløyper, mens andre tar i bruk gang- og sykkelveier med asfalt i nærområdet. Her er utstyret du trenger for å gå på rulleski 

Slik velger du rulleski til trening

Valg av rulleski 

<p>Fischer sitt egenpatenterte bindingssystem Turnamic ble lansert for fem år siden, i samarbeid med Rossignol. Den nyeste versjonen har posisjonene 0-1-2-3 + 3 med 0 som nøytral posisjon.</p><p>Fischer Turnamic er en binding med såkalt step-in-løsning der bindingen vris til siden for innfeste.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-fischer-turnamic-race-pro-flex/18008581-1-nor-NO/test-av-fischer-turnamic-race-pro-flex-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Fischer turnamic flex"  />            
    
    
    
</div><p>I motsetning til de andre bindingene i testen, må du gå av skien for å bruke flytt-funksjonen. Ved å skyve en liten klaff bakover, åpnes justeringsmuligheten fram eller bak, før du låser bindingen i ønsket posisjon. Denne forhåndsinnstillingen er ikke like intuitiv for alle, så det kan være lurt å gjøre seg kjent med den på forhånd, eller ta en titt på instruksjonsvideoer på nettet, <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>heller enn uti løypa</a> og bli kald eller bli til hinder for forbipasserende.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-fischer-turnamic-race-pro-classic/18007466-1-nor-NO/test-av-fischer-turnamic-race-pro-classic-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="test av Fischer race pro classic" title="FINSTEMT: Du må gå av skiene for å justere, men bindingen i seg selv er sikker og god." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINSTEMT: Du må gå av skiene for å justere, men bindingen i seg selv er sikker og god.</div>            
    
    
    
</div><p>Det kan feste seg litt snø som må blåses vekk for at man skal se hvilken posisjon bindingen står i. Men når den er låst i ønsket posisjon, sitter den som støpt. Selve bindingen er lett og kjapp å koble seg til og i nøytral posisjon fungerer den utmerket. Flex-klossen på Turnamic gir en litt raskere retur enn vi opplever med de to andre bindingene. Turnamic har et ekstra trinn fram i forhold til de to andre bindingene, og har flere muligheter for finjusteringer. </p><p>Turnamic Classic Race er en flyttbar binding som er er laget mer etter eliteløpernes behov.</p><p>Den framstår som den beste bindingen i vår sammenlignende testrunde, så lenge du ikke er opptatt av å kunne flytte bindingen underveis. Er det viktig for deg, så vil <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/test-av-rottefella-move-race' target='_self'>Move</a> eller <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/test-av-salomon-prolink-shift-in-pro' target='_self'>Prolink</a> være et bedre alternativ. </p>


Fischer har sitt egenpatenterte bindingssystem, Turnamic. De har flyttbare bindinger beregnet for både klassisk og skate. Vi har testet klassisk-varianten. 

Test av FISCHER Turnamic Race Pro Classic 

<p>Som navnet tilsier er Craft sin andre Lumen-jakke beregnet på temperaturer under frysepunktet.</p><p>Jakka har tilsvarende refleksfelter som den tynnere, vannavisende <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-regnjakker/test-av-craft-lumen-hydro' target='_self'>Lumen Hydro</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3818/8599698-1-nor-NO/dsc_3818-crop980.jpg" width="1280" height="850"  style="border: 0px;" alt="Craft Lumen Subzero" title="VINDTETT FRONT: Jakka har luftekanaler som isolerer i front. Damemodellen har god hette." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINDTETT FRONT: Jakka har luftekanaler som isolerer i front. Damemodellen har god hette.</div>            
    
    
    
</div><p>Hele skulderpartiet er laget i et grått refleksmateriale som virkelig lyser opp når det blir truffet av en hodelykt, et billys eller en paparazzo-blitz i skogbrynet.</p><p>Jakka forøvrig er laget av et genserlignende stoff, som sitter godt på kroppen. Jakka er ganske tung. På brystet og magen har den vindtett materiale som ligger dobbelt og har luftlommer mellom.</p><p>Jakka har ikke noe fór her, men isolerer godt takket være det ekstra luftlaget.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3908/8599702-1-nor-NO/dsc_3908-crop980.jpg" width="1280" height="787"  style="border: 0px;" alt="Craft Lumen Subzero" title="GOD PASSFORM: Craft Lumen Subzero sitter mykt og passe trangt på kroppen. Toppen av ryggen er dekket av refleks. Herrejakka er uten hette." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD PASSFORM: Craft Lumen Subzero sitter mykt og passe trangt på kroppen. Toppen av ryggen er dekket av refleks. Herrejakka er uten hette.</div>            
    
    
    
</div><p>På modellen for damer er også hetta helt dekket av reflekterende materiale. Skal du løpe gatelangs i vinter vil du garantert bli sett i denne jakka. Herrejakka har ikke hette.</p><p>Craft-jakka er forøvrig laget mer som en trøye enn en jakke. Stoffet i jakka er glatt på utsiden og flosset på innsiden.</p><p>Materialet er helt stille og mykt mot huden. Ermene er lange og har tommelløkke for de dagene du glemmer vantene eller virkelig vil unngå kuldeglippe rundt håndleddene.</p><p>Ermene er kanskje i overkant lange på noen og legger seg i folder rundt håndleddet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3816/8599714-1-nor-NO/dsc_3816-crop980.jpg" width="1280" height="850"  style="border: 0px;" alt="Craft Lumen Subzero" title="TO SIDELOMMER: To store stikklommer på magen gjør det lett å stue bort vanter eller en lue." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TO SIDELOMMER: To store stikklommer på magen gjør det lett å stue bort vanter eller en lue.</div>            
    
    
    
</div><p>To vanlige sidelommer på magen gir gode muligheter til å få med vanter, lue, mobiltelefon og nøkler. Lommene er ganske så store så innholdet her vil hoppe rundt mens du løper.</p><p>Vi digger Craft sitt reflekterende materiale. Det ser kult ut på dagtid og gir maks synlighet i mørket.</p><p>Subzero-jakka er en super turjakke på kjølige dager, men ikke noe førstevalg til raske løpeturer der du produserer mye egenvarme. Den kan også være et godt alternativ til <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn' target='_self'>langrenn eller rulleskitrening</a>.</p><p>På herremodellen savner vi hette, noe damemodellen har. Vi skulle gjerne sett at jakka hadde en liten brystlomme til mobilen i stedet for, eller i tillegg til de store magelommene.</p><p>På rolige joggeturer der frostrøyken stiger fra fjorden eller barfrosten ligger hard i marka vil Craft Lumen Subzero by på komfortabel varme uten å bli klam, begynner det å regne bør du søke ly, øke farten eller hente frem en lett skalljakke fra en av de store lommene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3904/8599710-1-nor-NO/dsc_3904-crop980.jpg" width="1280" height="725"  style="border: 0px;" alt="Craft Lumen Subzero" title="LANGE ERMER: Ermelengden er god, i tillegg har jakka tommelløkker for ekstra beskyttelse i kaldt vær." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGE ERMER: Ermelengden er god, i tillegg har jakka tommelløkker for ekstra beskyttelse i kaldt vær.</div>            
    
    
    
</div>


Craft Lumen Subzero er en treningsjakke i fleecelignende materiale. Den er vindtett og isolerende i front og er laget for løpe- og skiturer på kalde, tørre dager. Kraftig refleks gjør deg godt synlig i trafikken. 

Craft Lumen Subzero er er vindtett og isolerende i front, og godt egnet for løpeturer og skiturer. Kraftig refleks gjør deg godt synlig i trafikken. 

Test av Craft Lumen Subzero

En litt varmere treningsjakke 

<p>Eagle sitt kjelesett blir noe litt midt i mellom, sammenlignet med en del andre turkjøkken-sett: Her får du med to kopper, men tallerkener må du ha med utenom.</p><p>Både kaffekjelen og stekepanna er ganske små, og det som er et lokk til kjelene passer heller ikke til den medfølgende klypa.</p><div class="object-left">    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-00-182/6011883-1-nor-NO/11-00-18-crop980.jpg" width="806" height="652"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-05-07 kl. 10.28.29"  />            
    
    
    
</div><p>Kaffekoppene blir glovarme, og hele settet oppleves som noe «skranglete» når du har pakket det sammen igjen. </p><p>Når det er sagt så er dette et turkjøkken-sett du ikke trenger å være redd for, og du får med både kaffekjele og faste håndtak på både stekepanne og kopper.</p><p>Settet tar forholdsvis lite plass. Det kommer i hard anodisert aluminium, som gjør det solid og det tåler en støyt. Settet kommer i et medfølgende nett, som vist på bildet.</p><p>Kjelesettet fra Eagle <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett' target='_self'>tåler å bli brukt på både gass og bål</a>.</p>


EAGLE products kjelesett kommer i hard anodisert aluminium, som gjør at det er solid og tåler en støyt.

Er du på jakt etter et kjelesett til tur, som du ikke trenger å være så redd for? EAGLE products kjelesett kommer i hard anodisert aluminium. 

Test av EAGLE products kjelesett

Kjelesettet som tåler en trøkk 

<p>Vi har Uragano GTX på sommer- og høstføre og følte at den også egner seg godt til dette, spesielt på sure og våte dager.</p><p>Mellomsålen er tjukk og myk og gir godt med demping, også på asfalt og grusveier.</p><p>Yttersålen er også myk nok til at du ikke kjenner knastene mot foten, slik du kan gjøre på sko med grove, stive knaster og tynnere mellomsåle. Myk gummi gjør også at skoene griper godt på vått fjell. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-09-14/6184008-1-nor-NO/15-09-14-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="ISOLERT: Uragano GTX er ganske varme, men også myke og godt dempende."  />            
    
    
    
</div><p>Neopren-skaftet er kombinert med skooverdel i gore-tex. Det ekstra skaftet gir god isolasjon og varme rundt ankelen, uten å være tykt og gnagende.</p><p>Skoene føles myke og stabile å løpe med. De er faste i fisken, men myke under foten, men Ikke like godt polstret som Hoka-skoene. De sitter godt på foten og har noe støtte under fotbuen for pronerende løpere.</p><p>Foten holdes godt på plass i skoen uten at det føles trangt.  Lesten føles såpass flat at det gir trygghet ved hopping fra stein til stein og ingen gnaging under fotbuen. Tykk, men fast såle gir godt med selvtillit under utforløping på hardt underlag.</p><p>Den forede mansjetten rundt ankelen sitter trangere enn på både <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesko/test-av-la-sportiva-crossover-2.0-gtx' target='_self'>Crossover</a> fra samme merke, og <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/loepesko/test-av-salomon-slab-xa-alpine-2' target='_self'>SLab-skoene</a> fra Salomon. I tillegg går den noe høyere enn mansjetten på Hoka-skoene.</p><p>Du kjenner den litt i området over akilles, men den strammer ikke ubehagelig. De tynne lissene strammer skoen trygt, men slutter nedenfor mansjetten så du unngår stramming over ankelen.</p><p>Tykkelsen på neoprenet gjør at skoen har noe ekstra beskyttelse mot slag mot ankelen. Mansjetten ligger også så tett mot leggen at den holder stibøss og snø trygt ute.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-10-07/6184012-1-nor-NO/15-10-07-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="TJUKK SÅLE: Mellomsålen på Uragano GTX gir god demping og trygghet i terrenget."  />            
    
    
    
</div><p>Ved løping i litt høyere temperaturer oppleves skoene som litt klamme, men La Sportiva Uragano GTX er gode og godt dempede sko for løping på høst- og vinterføre.</p><p>Skoene har spenstig løpsfølelse den tjukke sålen og litt høye vekten til tross, samt ekstra beskyttelse rundt anklene, både mot vann, kulde og slag.</p><p>La Sportiva Uragano er de skoene i denne testen som best kombinerer litt ekstra støtte med beskyttelse mot støv og skitt, <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping' target='_self'>uten at det gir gnissing og ubehagelig løpsfølelse</a>.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-10-002/6184016-1-nor-NO/15-10-00-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="LISSEHUS: Lissene gjemmes fint nede i en lomme på vristen."  />            
    
    
    
</div><p>I vår vanntest holdt La Sportiva Uragano helt tett. Selv med vann godt opp på neoprengamasjen kom det ikke noe vann inn i skoen.</p>


Myke og varme: La Sportiva Uragano GTX frontes som en løpesko for lange terreng- og vinterløp. 

Myke og varme: La Sportiva Uragano GTX frontes som en løpesko for lange turer i terrenget og på vinterføre. 

Test av La Sportiva Uragano GTX  

Testfavoritten for sure og våte dager

<p><strong>Ein horde av ivrige</strong> nordmenn har oppdaga pakkeløysinga. Oppleving, fart og trening. Toppturar i kvasse tindar har breitt om seg, og om vinteren kjøper vi breie ski for å spore puddersnø i urøyrde fjellsider.</p><p>Sunnmørsalpane har vorte ein destinasjon og folkesport-arena. Det er prestisje å vere «fjellmann» i miljøet, moderne og urnorsk på same tid. Men misforståinga om den urnorske fjellkulturen klabbar under skia.</p><p>Vi må tilbake i tid for å rydde opp.</p><p><strong>1800-tallets Sunnmøre</strong> kjennetegnes av enkelt bondeliv og vanskelige kår.</p><p>Briten John Robert Campell var ein av få utlendingar som fann vegen til denne avsidesliggande halvøya.</p><p>Hit kom han fleire gonger, og han skildra opplevingane sine i boka «How to see Norway» i 1871. Denne boka skildrar etter det vi veit det første tindeklyv på Sunnmøre.</p><p>Det victorianske overklasse-samfunnet er på høgda av si makt, og det er karakteristisk for tida at det første reiseselskapet i Noreg var drive av engelskmannen Thomas Bennett.</p><p>På same tid sit ein ung klatrar i England med namnet William Cecil Slingsby og les Campell si bok med stor interesse.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-33-03/4330950-1-nor-NO/12-33-03-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-03-02 kl. 12.14"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Den norske fjellæra</strong> startar så smått i 1868 ved skipinga av Den Norske Turistforening. Foreiningas mål var å opne fjellheimen for folket, men interessant nok var det briten W.C. Patchell frå England som bygde den første turisthytta på Sunnmøre, som han seinare gav til Turistforeningen i Ålesund.</p><p>Samfunnet på denne tida gav lite rom for Ola Nordmann å gå i fjellet. Det var først og fremst tilreisande som var målgruppa.</p><p>– Turisme var hovedfokus for Ålesund Turistforening, forteller lokalhistorikar Arve Starheim.</p><p>DNT var likevel ein viktig formidlar av artiklar som skildra Sunnmørsalpane, og det var spesielt britane som skildra fyrsteklyv på tindane dei neste 50 åra i deira årbok.</p><p>ÅST sytte også for eit viktig bidrag til fjellkulturen på Sunnmøre med den første turguiden for Sunnmøre skriven av lokalpatriot og diktar Kristofer Randers; Sundmøre. Reisehaandbog, 1890.</p><p>Turistforeningen i Ålesund hadde likevel liten innverknad på fjelltradisjonen i denne tidlege fasen. Foreininga vart oppløyst i 1904, men gjenoppsto i 1922, og då med eit større fokus på fjellturisme.</p><p><strong>Den eksklusive London-baserte</strong> klatreklubben Alpine Club skulle sette sitt preg på førstebestigningane i Sunnmørsfjella.</p><p>Det faktum at britane fann fram til ein avkrok på Europas tindekart heng saman med W.C. Slingsby si sterke Norgesinteresse.</p><p>Alt etter sin første ekspedisjon til Sunnmøre i 1872, byrjar han eit langt forfattarskap om den norske fjellheimen. Sjølv om fjella ikkje kunne måle seg med fjella i Alpane når det gjaldt høgd, skriv Slingsby, (omsett i boka «Tindekliv på Sunnmøre»):</p><p>«Få distrikt i Noreg, eller nokon annan stad for den del, kan på so lita vidd syne fram slike trollslege fjelldalar, botnar og ville tindar som den halvøya som ligg millom Hjørund-, Vartdal- og Søkkelvfjordane og Folstaddal. Det er det fullkomne stròk for einkvar hardfør fotgjengar.»</p><p>Slingsbys fyrsteklyv og prestasjonar vart skildra i detalj, dog på ein nøktern måte.</p><p>Notat vart ført inn i Climbers Book og årbøkene i DNT. Fleire i Alpine Club-miljøet fatta fort interesse, og Sunnmøre trakk til seg fleire britar som ville sette sin signatur på toppane.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-33-35/4330954-1-nor-NO/12-33-35-crop980.jpg" width="565" height="800"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-03-02 kl. 12.18"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Sunnmørstindane har stått</strong> majestetisk utanfor stuedøra i all den tid, men sjølv 40 år etter kunstnarar som Tidemand og Gude begynte å dyrke nasjonalromantikk og storslått natur, var britane åleine om å gå til åttak på Sunnmøre sine kvasse tindar.</p><p>Ein gjennomgang av årbøker, klatrepublikasjonar og dokumenter levnar liten tvil: Dei britiske pionerane la under seg dei fleste sunnmørske tindar. Forfattar og tindeklyvpioner Dagfinn Hovden er ikkje i tvil om kven som var mest toneangivande:</p><p>– Slingsby forelska seg i Noreg og hans nedskrivingar var direkte årsak til alle som fylgde etter på Sunnmøre dei neste ti åra.</p><p><strong>Britisk fjelltradisjon var</strong> å hyre inn sherpa og berehjelp på tindeklyv. Denne tradisjonen tok dei med seg til Sunnmøre. Bønder var sterke og uthaldande og ypperlig egna som sherpa.</p><p>Mange unge menn fikk såleis ei opplæring i samtida si klatreteknikk- og klatrekultur, samt ei god dagsløn. Hovden kommenterer dette paradokset:</p><p>– Det er tildels merkeleg at leiande alpine klatrarar som Slingsby nærmast insisterte på å ta med uerfarne bønder opp dei bratte tindane. Var det britisk overklassementalitet som «krevde» berehjelp, eller kan det ha vore eit ynskje om å lære opp nordmenn i alpin klatretradisjon?</p><p>Som eit følgje av denne britiske fjelltradisjonen fekk bygder på Sunnmøre fjellførarar som kunne den moderne klatreteknikken med tau, boltar, isøks og stegjarn. </p><p><strong>Etter fire tiår med</strong> britisk pionerverksemd i Sunnmørsalpane kom det i 1908 eit paradigmeskifte. Dette er rekna som <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport' target='_self'>startåret for norsk fjellsport</a>. Året Noreg tok tilbake fjella.</p><p>Norsk Tindeklub (NTK) og Ålesund Skiklubb (AaSK) vart begge skipa i 1908. AaSK skulle heilt frå starten få stor innverknad på omgjevnadene sine og bli ein katalysator i alpin vintertradisjon på Sunnmøre. NTK var også ein samlande faktor innan tindesport på eit nasjonalt nivå, men fundamentalt ulik AaSK på eit sentralt punkt:</p><p>– I motsetning til strømningar i Alpane der ein skipa opne klubbar, valgte NTK å følgje engelsk tradisjon der medlemsopptak vart avgjort med søknad og fadderskap, fortel Ragnhild Amundsen, styreleiar i NTK.</p><p>Der tindeklubben bevarte den britiske tradisjonen, hadde AaSK ein meir inkluderande politikk. Dei tilbydde ski på avbetaling for å opne klubben for nye samfunnsgrupper og aldersgrupper. Målet for klubben var vinterfjellets gleder.</p><p>Alt i barndommen til AaSK vart tindane rundt Standal eit naturleg samlingspunkt. Det var skiløp, hopprenn og alpinrenn som var hovudaktivitet, men tindeklyvinga til pionerane hadde sett spor. Den tidlegare sherpaen til Slingsby, Kolås-Nils, var no ein fjellførar på Kolåstinden. I 1908 førte han opp to kvinner med følgje på første vinterklyv på Kolåstinden. I kjole, ein stav og tunge treski, kan dette ikkje ha vore ein enkel søndagstur. Tindane lokka og AaSK sin aktivitet på Standal skulle over tid oppfordre til skialpinisme i eit distrikt med krevjande terreng for skiturar.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-34-56/4330961-1-nor-NO/12-34-56-crop980.jpg" width="616" height="800"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-03-02 kl. 12.15"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Ein av Norsk Tindeklubs</strong> mest profilerte klatrarar, Ralph Høibakk, trekk nokre linjer i høve den eksklusive klubbens 90-års-jubileum. Med eit kritisk blikk peiker han også på korleis klubben følgde tett i britanes fotspor og framstod som ein ekskluderande og sjølvdyrkande fjellelite.</p><p>– Ein blåkopi av den britiske klubbtradisjonen og Alpine Club.</p><p>At ein av 1900-tallets største alpine bautaer på Nordvestlandet, Arne Randers Heen, to gonger blei nekta medlemskap i klubben, seier nok litt om kor smal klubben kunne framstå.</p><p>Forfattar Geir Grimeland skriv om Heen i boka «En historie om klatring i Norge»;</p><p>– Motstand mot å la Arne Randers Heen kome inn i klubben var sosialt betinga.</p><p>Avslaga var riktignok begrunna i formelle feil ved søknadene, og Heen fekk til slutt sitt medlemskap. Men nokon meinte nok at ein skreddar frå bygda ikkje passa inn i det gode selskap. I Sunnmørsalpane var uansett Heen vinterklivrarens far.</p><p>Trass sitt eksklusive preg hadde NTK ei viktig rolle for klatresporten og vart eit talerør for klatreeliten i Noreg.</p><p><strong>Forutsetningane for tindebestigning</strong> skiftar brått når snøen legg seg i dei bratte fjellsidene.</p><p>Det var utenkelig for britane å klyve i fjella om vinteren, men saman med den aukande vintersportinteressen som vaks fram med AaSK, fekk etter kvart fleire ideen om å bestige tindane vinterstid.</p><p>– <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee/midt-i-mekka' target='_self'>Skitur til Standalshytta</a> og hopprenn var populært, men vi veit at fleire begynte å tøye grensene for korleis dåtidas skiutstyr kunne brukast opp mot fjelltoppane også, fortel Jon Kjetil Giørts i Aalesund Skiklubb.</p><p>Inspirasjonen frå tindebestigning ligg som eit viktig fundament, men i tillegg var det viktig å nettopp vidareføre aktiviteten til nye former, der nedkjøring på ski var vel så viktig for dei skifrelste.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-35-48/4330965-1-nor-NO/12-35-48-crop980.jpg" width="311" height="800"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-03-02 kl. 12.23"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Sjølv om britane</strong> hadde gjort dei fleste førstebestigningane, var mange pinaklar og tindenåler framleis urørte i mellomkrigstida.</p><p>Tre brødre i Ålesund vidareførte den britiske tradisjonen ved å klivre tindenåler og pinaklar som britane ikkje hadde klart å bestige.</p><p>– For Hagen-brødrene var det viktig å oppsøke tindenåler med fast fjell og fin klatring, påpeikar Tore Lundberg som sjølv er ein lokal klatrepioner.</p><p>I forlenginga av denne «tindenål-tida» byrja sunnmøringar å repetere pionerane sine tindeklyv, men no på vinterstid.</p><p>AaSK sin aktivitet på Standaleidet på 30-tallet gav inspirasjon til ein ny generasjon tindeklyvarar som brukte ski som framkomstmiddel. Dagfinn Hovden, Olav Helset og Bjørdal-brødrene er eksempel på føregangspersonar i ein ny aktivitet i Sunnmørsalpane; skialpinisme med klyving.</p><p>Og i første rekke der finn vi Arne Randers Heen frå Åndalsnes.</p><p>Heen hadde fått sin inspirasjon frå dei gamle pionerane og byrja å besøke dei snødekte tindane på Sunnmøre.</p><p>– Heen kom frå den gamle tindeklatretradisjonen, men opplevde at det ikkje var mange urørte tindar igjen, så vinterbestigning vart ei muligheit for han å utmerke seg, fortel <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/romsdalens-iver-gjelstenli' target='_self'>forfattar Iver Gjelstenli.</a></p><p><strong>Bratte og eksponerte</strong> tindar vart klivra med klatretau, stegjern og isøks, heilt i tråd med klatretekniske prinsipp frå britane. I mange tilfelle måtte klatrelaget gi opp og prøve igjen neste vinter.</p><p>I løpet av ein periode på 25 år vart dei fleste tindane klatra på vinterstid.</p><p>Klassikarane som brødrene Hagen gjekk på 30-tallet inspirerte dei unge klatrarane. I 1974 vart Sunnmørsk Klatreklubb (SKK) etablert som samlande eining for klatrarane i regionen.</p><p>Klatremiljøet slo rot og spesielt på 1980-tallet vart mange nye ruter etablert.</p><p>– Eg vart introdusert til klatring i Hagen-tradisjon. Pinakkelklatring og tindenåler var målet, fortel Tore Lundberg.</p><p><strong>Han er framleis ein</strong> aktiv og drivande faktor i det sunnmørske klatremiljøet, ingen andre har hatt større fokus på utvikling av sporten.</p><p>Det var Lundberg som opna klatremekkaet Molladalen på 70-talet og ein meir loddrett tilnærming og amerikansk-inspirert klatreteknikk vart dominerande.</p><p>– Fjellklatring har sjølvsagt endra karakter sidan starten på 70-tallet, men det er enda mange klatrarar som befinn seg godt planta i den britiske fjelltradisjonen, fortel Lundberg.</p><p>I tillegg til Molladalen vert ei rekke andre klatrefelt pussa ned og bolta på Sunnmøre. Det blei bygd klatrehallar i dei fleste større bygder og byar på Sunnmøre. Klatring blei med det ein heilårsidrett for sunnmøringar.</p><p>På 80-tallet starta «forløsningen» av ideane vi såg i 30-tallets skimiljø på Standaleidet.</p><p>I landet såg vi ein stadig høgare velstand og fokus på fritid, og det fylgde samtidig ein utstyrsrevolusjon med meir robuste ski og støvler som opna nye dørar for toppturing i Sunnmørsalpane.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-37-25/4330972-1-nor-NO/12-37-25-crop1280.jpg" width="1080" height="616"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-03-02 kl. 12.17.33"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Ein viktig faktor</strong> i den <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/alpine-fjellturer-paa-sunnmoere' target='_self'>auka aktiviteten i Sunnmørsalpane</a> må tilskrivast media. Både lokale og regionale aviser på Sunnmøre byrja å skrive meir om naturrelaterte saker.</p><p>Nasjonale magasin som Fri Flyt og Fjell og Vidde fekk store opplag.</p><p>Fri Flyt hadde på sitt opningsnummer i 1998 Sunnmørsalpane som hovudsak på forsida og bilete av ein skikøyrar på framsida. </p><p>Det er lett å sette nyalpinismen i bås med heisutbygging og komforthytter. Men linjene til britane sine pioneerklyv- og alpinisme er meir synleg enn på lenge.</p><p>Fleire timar gange inn Langesæterdalen kjem vi til Patchellhytta britane bygde ved foten av Slogen. Dei som går vegen hit, vinter som sommar, er ikkje ute etter komfort, men <a href='https://www.utemagasinet.no/fjelltur/slogen-paa-sunnmoere' target='_self'>unike opplevingar på tindane. </a></p><p>Og nokså illustrerande har besøkstalet på den sjølvbetente DNT-hytta auka med over 500% prosent frå 1996 til i dag.</p><p>Ved å samle all data for førstebestigninger på Sunnmøre tegnes eit tydeleg bilete av britisk kulturoverføring.</p><p>Pionerane oppdro sunnmøringen i deira fjelltradisjon, og tente gnisten for tindeopplevingar.</p><p><strong>Sterke eksponentar fo</strong>r skialpinisme og klatring er også i dag bevisste på <a href='https://www.utemagasinet.no/fjellsport/hjoerundfjordegga-lang-kvass-og-omstridt' target='_self'>tradisjonen dei tilhøyrer</a>. Forfattar og skialpinist Stig Helset fortel:</p><p>– Min far var aktiv i fjelltradisjonen, og eg har gjort visse val for å vidareføre denne tradisjonen. Førstebestiging av tindenåler på vinterstid er ein direkte forlenging av den britiske fjelltradisjonen i Sunnmørsalpane, sier han. </p><p>Den store bredda av alle som ferdast rundt på toppene i dag har nok lita aning.</p><p>Neste gong du <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/kolaastind' target='_self'>klyv opp på Kolåstind</a>, dropp kvikklunsjen og knask engelsk overklassekonfekt. </p><p><strong>Sunnmøres Alpine Arv -­ Ei reise mellom tindar og pinaklar</strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/13-05-29/4330993-1-nor-NO/13-05-29-crop400.jpg" width="200" height="296"  style="border: 0px;" alt="Filmplakat_v5c_w2000px"  />            
    
    
    
</div><p><em> I denne filmen følgjer vi historia, men også dei i dag som går i pioneranes fotspor og utfordrar fjella på nye måtar. Stig, Tommi og Åsmund vil no utfordre Slogen på vinterstid, 115 år etter det britiske fyrsteklyvet. </em></p><p><em>Bli med blant tindar og pinaklar på Sunnmøre frå dei første oppdagarane til dagens bratte eventyr. </em><em>I over hundre år har Slogen frå Fjorden-ruta vore urøyrd vinterstid. Er det mogleg å klatre dronninga av Sunnmørsalpane på snø og is?</em></p><p><em>Klatring opp fjella vart sett på som galmannsferd, men nokre våghalsar tok mot til seg. Kor mykje av vår fjelltradisjon byggjer eigentleg på britisk tankegods? </em><em>Og korleis har spranget vore til breidda av aktivitet og ekstremsport i fjella i dag sommar som vinter?</em></p>


På toppen av Kolåstinden, Sunnmøres stolte krone, ser vi utover dei mektige Sunnmørsalpane. Men det stolte falmar fort når vi under varden finn pennyen, teiknet på at ein brite kom hit først. Var det viktorianske britar som lærte oss å gå i fjella? 

Sunnmøres alpine arv

<p>Ull som råmateriale har noen geniale egenskaper når det gjelder å holde på varme.</p><p>Klærne vi har av ull er vi gjerne ekstra flinke til å vedlikeholde og ta vare på også,  slik varer lenger.</p><p>Til de absolutt kaldeste dagene er løsningen gjerne å bruke det som ett av flere mellomlag. Pass bare på at det ikke blir for trangt.  Ull er varmt fordi det er mye luft i stoffet, og trykker du stoffet flatt mister det sine isolerende egenskaper. Mye på grunn av at ullfibrene inneholder mer luft enn andre materialer, og stillestående luft er hemmeligheten bak all isolering.</p><p>Det er <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/ullundertoey/test-av-varmt-ullundertoey' target='_self'>derfor det er så mye varme i nettingtrøyer</a>, de har få kontaktpunkter mot huden. Ullfibrene kan faktisk holde inntil 30 prosent av sin egen vekt i væske uten å kjennes fuktig. </p><p>Dermed holder du deg derfor tørr og varm lenger med en ulltrøye mot huden enn for eksempel bomull. Det er sterkt, elastisk og krøller lite. Det holder også godt på fasongen om det behandles riktig. Det er få som er allergisk mot ubehandlet ull fordi den er fri for kjemikalier.</p><a></a><h2>KYSTTYPE</h2><p>Blir det bål, gå for en ordentlig tjukk og god ullgenser i stedet for den dyre dunjakka. Da slipper du å være redd for gnister som lager høl. Det gjelder plastjakker også. </p><p>Norlender har sin produsksjon på Osterøy utenfor Bergen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1633683624/2021-fri flyt /norlender-reykjavik-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Norlender Reykjavik høyhalset</strong></p><ul>
<li>1799,-</li>
<li><a href='https://norlender.no' target='_self'>norlender.no</a></li>
</ul><a></a><h2>SÅ ØRA IKKE FLAGRER</h2><p>Lua må med. Her er en liten og lett variant i merinoull fra sveitsiske Ortovox, før den ordentlig varme lua må hentes fram.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1633684126/2021-fri flyt /ortovox-merino-headwear-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Ortovox Ultra Beanie</strong></p><ul>
<li>450,- </li>
<li><a href='https://ortovox.com' target='_self'>ortovox.com</a></li>
</ul><a></a><h2>ULLSTANDARD</h2><p>Kaldt på kontoret? Aclima satt igjen med så mange tonn avkapp på fabrikken i Estland at de bestemte seg for å lage skjorter av restene. </p><p>Det finnes ikke så mange av disse skjortene, som er laget av tynn, vevd merinoull. Knappene er av kokosnøttskall og sytråden av resirkulert polyester. Skjorta finnes i svart, grønn og blå for både damer og herre.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1633683655/2021-fri flyt /aclima-leisurewool-skjorte-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Aclima LeisureWool Woven Wool Shirt </strong></p><ul>
<li>Pris: 1799,-</li>
<li><a href='https://aclima.no' target='_self'>aclima.no</a></li>
</ul><a></a><h2>RETT I MODUS</h2><p>Vi kan unne oss nye sokker i blant, slik som vi holder på. Selv om disse sokkene fra Smartwool ikke er de rimeligste du får tak i, synes vi disse sokkene er litt mer slitesterkt enn mye annet vi har vært borti. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1633683672/2021-fri flyt /smartwool-pattern-socks-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Smartwool Ski Full Cushion Alpenglow Pattern Socks</strong></p><ul>
<li>299,- </li>
<li>smartwool.com</li>
</ul><a></a><h2>TO I EN  </h2><p>Det er en fordel at baseplagg skiller seg litt ut, så finner du dem raskt i skapet. Devold Kvitegga-longsen finner du. Bortsett fra om du snur den.. Devold slår et slag for å vrenge klærne slik at de at kan brukes på begge sider før de må vaskes. Kvitegga-serien er en av de varmeste og tykkeste kolleksjonene til Devold, i såkalt jaqardknit, der ullas mikroskopiske luftlommer gir optimal oppbevaring av varme.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1633683682/2021-fri flyt /devold-kvitegga-longs-crop660.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><strong>Devold Kvitegga Woman 3/4 Long Johns</strong></p><ul>
<li>949,-</li>
<li>devold.no  </li>
</ul>


Nå som det begynner å bli kaldt ute pakker vi oss aller helst inn i ull, fra topp til tå. Her er noen potensielle favoritter.

Ullplaggene vi sverger til nå

<p>Selv i disse James Bond-tider, flyr én spesialagent høyere, raskere og lengre enn den hemmelige agenten.</p><p>Kilian Jornet er tindesportens suverene 001, naturkraften som har dominert både randonnéesirkuset og skyrunning siden han fikk sitt første startnummer.</p><p>«Over skyene» er, som både tittel og forfatter tilsier, en svært svimlende affære, der leseren drives videre fra røys til røys, rekord til rekord i tynne luftlag jorda rundt. Ispedd brå støttesteg tilbake til Kilian sin barndom og oppvekst. Både strukturen og språket i boka bærer preg av at Jornet neppe sitter lengre ved tastaturet enn han til nød må, men boka har definitivt kvaliteter nok til å være lesverdig med utropstegn bak.</p><p>Drivet i Jornet sine tur beskrivelser er herlig hektisk, korthugd og medrivende i et språk som både er effektivt og tidvis temmelig svevende. Innsikten og refleksjonene fascinerende beslektet med tankegodset til nestorer som Reinhold Messner. Mest forbløffende er det muligens å lese hvor (sinn)sykt små marginer Jornet opererer med.</p><p>I selskap med verdens fremste tobeinte fjellgeit er én millimeter definitivt mer enn nok til å skille mellom risikabelt liv og den sikre død. Overraskelsen? Hvor ellevilt travle dager Killian kjører for å nå over maksimalt i løpet av sitt tilmålte fjelliv. Vi snakker løpende anmarsj til frokost, første bestigning av nordveggen på Eiger før lunsj, ny løpetur hjem til middag og så alpin klatring til kvelds. Noe å reflektere over der du ligger og leser utemagasinet.no sin bokanmeldelse på sofaen. </p><p>Har så Jornet noe å melde ut over historier og innsikter fra sitt eget tindejag? Javisst.</p><p>Jetsetteren med kloden som lekeplass er åpenbart i ferd meg å gjennomføre et grønt skifte, og reflekterer ektefølt over at høyere luftlag og stortoppene som har vært så viktig for ham slett ikke har godt av at Jornet og de tusener som følger i hans fotspor bestiger dem – og booker inn på fossile jetfly som koker kloden for å oppfylle drømmene.</p><p>Innsikt vel verdt å gjøre til sin egen, friluftsinteresserte leser, for er det én person som åpenbart vet nøyaktig for grensen mellom galopperende galskap og garantert katastrofe går, så er det Kilian Jornet. </p><div class="factboxwrap">
<h3>BOK</h3>
<div class="factbox">
<p>Over Skyene </p>
<p>Kilian Jornet </p>
<p>Cappelen Damm</p>
<p>Veil. pris: 379,- </p>
</div>
</div>


Over Skyene heter den ferskeste boka til fjelløperen og alpinisten Kilian Jornet. Den er svimlende, springende, spektakulær – som forfatteren selv. 


Licence to Kilian

<p>Denne høsten møtes Rottefella og Salomon-eier Amer i retten om de ikke blir enige om et forlik først.</p><p>Striden står om de flyttbare langrennsbindingene deres er for like – om Salomon har brukt noen løsninger Rottefella har patent på. Vi tenkte derfor at tiden var inne for å teste disse bindingene mot hverandre for å se hvem som fungerer best i praksis, uten at vi skal gå inn i <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/langrennsski/madshus-og-rottefella-saksoeker-amer-for-plagiat' target='_self'>patentstriden i denne omgang</a>. Men det er flere grunner til at vi ville teste slike bindinger.</p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/alt-du-lurer-paa-om-felleski' target='_self'>Felleski har gjort flyttbare bindinger</a> særlig aktuelt, ettersom fast fell i smøresonen gjør at man ikke har samme mulighet til å tilpasse ski/smøring ut fra vær og føreforhold. Tanken bak de flyttbare bindingene er at man gjenvinner litt av den muligheten, og at man dermed kan <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/positive-overraskelser-i-felleski-testen' target='_self'>få mer ut av felleskia</a>.</p><a></a><h2>Hva skjer når du flytter på bindingen? </h2><p>Det skjer noe med skiopplevelsen når vi flytter trykkpunktet fra nøytral posisjon. Det gjelder alle de tre bindingene som vi har prøvd, fra Fischer, Salomon og Rottefella.</p><p>Ved å justere bindingen fram, endrer tyngdepunktet seg og vi får merkbart bedre kontroll på festet. Ved å flytte bindingen bakover, skjer det noe med gliden. Vi merker det særlig når vi er oppe og henter høyde i stakingen, at vi kan nyte den mer. </p><p>I denne testen har vi uansett konsentrert oss om klassisk-bindinger for et best mulig sammenligningsgrunnlag, men mange aktive langrennsløpere liker å kunne flytte bindingen på skøyteski også, avhengig av om det er løst eller hardt i sporet, om man vil gå mer offensivt eller ha mer slipp. Bindinger til skøyteski har litt mer motstand i flex-klossen enn klassisk-bindinger, og ligger tettere mot foten, for å gi en raskere retur.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-flyttbare-langrennsbindinger-snoe/18008577-1-nor-NO/test-av-flyttbare-langrennsbindinger-snoe-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="test av flyttbare bindinger" title="MENS VI VENTER PÅ VINTER: Mekanismene på bindingene er ganske forskjellige, selv om effekten er lik. Ragnar Bragvin Andresen under en innendørs testøkt i høst. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MENS VI VENTER PÅ VINTER: Mekanismene på bindingene er ganske forskjellige, selv om effekten er lik. Ragnar Bragvin Andresen under en innendørs testøkt i høst. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div><p>Selv om alle de flyttbare bindingene som finnes i dag er FIS-godkjente og dermed kan brukes i konkurranse, regnes de enn så lenge som mer aktuelle for vanlige skiløpere enn for at eliteløperne skal bruke tid på det i verdenscuprenn. Likevel er det mange toppløpere som bruker bindingene aktivt på trening. Skiløper Hans Krister Holund forteller at han fant ut at ved å flytte bindingen lengre bak kunne han <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/slik-sikrer-du-godt-feste-paa-smoereski' target='_self'>spare på smurningen på langtur</a> og heller flytte fram etter hvert. </p><a></a><h2>Merk: Du må ikke flytte</h2><p>For ordens skyld vil vi nevne at disse bindingene har en nøytral posisjon som gjør at du ikke må flytte dem for å bruke dem.</p><p>Vår erfaring er at det uansett kan være en fordel å gjøre seg kjent med hvordan mekanismen fungerer før du drar ut på ski, heller enn å bli stående i skisporet og fikle med bindingen med frosne fingre. Det gjelder ikke minst <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/kan-du-langrennsreglene' target='_self'>av hensyn til andre</a> som er ute i skisporet, om du må ut med staven samtidig som du justerer bindingen.</p><p><em>Testen er utført nå i høst inne på SNØ. Takk til Sport1 Snø på Lørenskog for velvillig tilrettelegging i forbindelse med testen.</em></p>


Flyttefunksjonen på langrennsbindinger gjør at du kan justere tyngdepunktet og få mer feste eller mer glid. Vi har prøvd tre flyttbare bindinger fra Fischer, Rottefella og Salomon. 

Test av flyttbare bindinger for langrenn

<p><em>Filmen ligger lenger ned i saken</em></p><p>– Stadig flere nordmenn er på vei dypere inn i skogen, og det er skikkelig bra, sier marineoffiser Matt Skuse. </p><p>I denne episoden ser vi på hvordan vi kan ta vare på naturen og bruke den på en mer bevisst og hensynsfull måte. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/aa-ferdast-sporlaust' target='_self'><em>Sporløs ferdsel</em> handler om hva vi tar med oss inn og hva vi tar med oss ut igjen</a>, og det er viktig å forstå hva begge deler innebærer.   </p><p>– Mange steder er ennå uberørt. Andre steder har bakken gress og det er ikke lengre lyng og skog. Det er to helt forskjellige måter å oppføre seg på i de to miljøene, sier han.  </p><p>I løpet av turen vår finner vi tydelige eksempler på trær hvor mennesker har brukt kniv etter bjørkenever, og øks på levende ungtrær for brensel på dagens tur. </p><p>– Når ungtrær hogges, blir det bare store igjen. Det kommer til å påvirke omgivelsene her framover. På en åpen plass som er fin for telting vil oppmuntre folk til å gjøre akkurat det samme, sier Matt. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-er-reglene-for-baal-i-naturen' target='_self'>Regelverket for bål varierer</a> med når på året og hvor du befinner deg. Derfor er det viktig å forsikre seg om det lokale regelverket der du er. </p><p>På tur med Matt finner vi eksempler på både gode og stygge eksempler, og også spor av mange små bål på nesten samme sted.</p><a></a><h3><strong>Hvordan lage «usynlige» bål? </strong></h3><p>Avhengig av hvordan naturen og terrenget er der du er, finnes det løsninger for bål uten at du etterlater deg spor.</p><p>Enten du graver det ned og pynter etterpå, eller at du bygger opp og rydder når du er ferdig.</p><p>I furuskogen som vi er i nå, foretrekker Matt å bygge opp bålet. Generelt, så synes han at <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>nordmenn bruker altfor mye tid på store bål</a>. </p><a></a><h3><strong>Slik bygger du bålet opp fra bakken:</strong></h3><ul>
<li>Legg vedkubber flatt i bunnen.</li>
<li>Legg et lag med våt jord eller mose oppå dette. Disse fungerer som en brannmur nedover.</li>
<li>Gjenta, så du bygger lag på lag. </li>
<li>Bygg bålet du skal brenne.</li>
<li>Når bålet er ferdig brent dynker du det med vann. Så er det bare å legge jorden eller den resterende mosen tilbake i naturen. Kubbene tar du med deg. </li>
<li>Bakken forblir uberørt, etter kaffepausen er det så godt som umulig å se spor etter deg. </li>
</ul><p>Mange nærstående trær på etablerte leirplasser blir felt, og dette endrer lysforholdene og levevilkårne for plantene og trærne som står igjen. Vi ser også mange eksempler på at mange har brukt kniv og revet av store flak av bjørkenever, som skaper sår og skade bjørka for senere. </p><p>– Bruk fingrene, instrurer Matt, og peller av det lille han trenger for å få igang bålet.</p><a></a><h3><strong>Noen huskeregler for bærekraftig og naturvennlig vedsanking: </strong></h3><ul>
<li>Levende ungtrær brenner dårlig.</li>
<li>Dødved brenner bedre, i tillegg til at du ikke et tre som allerede er dødt.</li>
<li>Døde trær som står skrått er tørrere enn de som ligger. Vertikale kvister brenner bedre enn de horisontale. Velg helst å sanke det som ikke berører bakken.</li>
<li>Liggende dødved er ikke bare dødt. Det er mange insekter og kryp som er avhengig av det, så ikke ta uten hensyn til dette. En <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser/test-av-nordic-pocket-saw' target='_self'>liten kjedesag kan være nyttig</a>, for å bruke kun det du må. </li>
<li>Ikke bruk kniv når du samler tørre kvister eller never. Bruk fingrene til å rive av det som er tørt. </li>
</ul><p><strong>Tips:</strong> <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/guide-til-overnatting-i-hengekoeye' target='_self'>Hengekøyeovernatting</a> er et godt alternativ om du vil campe sporløst, da du ikke ligger oppå bakken og presser vekstene der flate.</p><p>Om du ser bålplasser som har skadet natur, så forsøk å fjerne sporene etter disse, for å hindre at flere benytter den samme plassen til å brenne sitt bål.</p><p>I mange kommuner har er det etablert fellesbålplasser for opptenning. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Se alle episodene av serien Villmarkingen</a></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14785468' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>VILLMARKINGEN</p><p><em>Programleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I nettserien Villmarkingen lærer han bort <em>overlevelsesteknikker, friluftstips og</em> hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.</em></p>


Om alle skal få oppleve urørte naturområder, må vi bruke dem på en bærekraftig måte. Hvem kan vel bedre lære oss å sette mindre avtrykk i villmarken enn en marineoffiser med respekt for alt som lever. 


I denne episoden av Villmarkingen kan du lære å lage bål som ikke setter spor.  

Slik blir du sporløs i naturen

<p>Den britiske terrengsko-spesialisten Inov8 har tidligere tatt i bruk vidundermaterialet grafen i yttersålene sine. På den nye fjellskoen RockFly G 390 har de også brukt grafen i mellomsålen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/inov-8_290921_jamesvincent-105628/18005951-1-nor-NO/inov-8_290921_jamesvincent-105628-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="INOV8 RocFly G390" title="SPRETNE: Inov8 RocFly G 390 skal gi ekstra spenst på stien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPRETNE: Inov8 RocFly G 390 skal gi ekstra spenst på stien.</div>            
    
    
    
</div><p>Grafen er et materiale som ble oppdaget i 2004 av forskere på Universitetet i Manchester. Oppdagelsen ble belønnet med Nobelpris i fysikk. Grafen er et materiale som kun består av ett eneste lag karbonatomer. Disse er ordnet i et bikubemønster. Materialet er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Grafen har siden oppdagelsen blitt brukt i alt fra sykkeldekk og joggesko til fiskestenger, tennisracketer og til og med microchiper og øretelefoner. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/inov-8_290921_jamesvincent-105848/18005955-1-nor-NO/inov-8_290921_jamesvincent-105848-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="INOV8 RocFly G390" title="IKKE-VANNTETT:&nbsp;Overdelen på RocFly-skoene er ikke vanntette, noe som skal gjøre at de tørker fortere og puster bedre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE-VANNTETT:&nbsp;Overdelen på RocFly-skoene er ikke vanntette, noe som skal gjøre at de tørker fortere og puster bedre.</div>            
    
    
    
</div><p>Inov8 har brukt grafen til å lage sitt nye G-Fly-skum som de bruker i de nye skoene. I følge pressemeldingen fra skoprodusenten skal dette skummaterialet gjøre at vandrere føler seg friskere i beina lengre. Skummet skal gi spesielt god, såkalt energiretur, altså sprett og spenst. Det skal også dempe støt bedre enn tidligere skummaterialer fra Inov8 samt gi ekstra fraspark i steget. </p><p>I den nye RocFly G 390-skoen kombineres den nye mellomsålen med G-Fly-skum med yttersåle i Graphene-Grip, som akkurat som navnet tilsier skal gi ekstra godt grep mot underlaget. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/inov82_1493/18005959-1-nor-NO/inov82_1493-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="INOV8 RocFly G390" title="GRAFEN-GREP:&nbsp;Inov8 sin yttersåle inneholder grafen som skal gi ekstra grep og styrke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRAFEN-GREP:&nbsp;Inov8 sin yttersåle inneholder grafen som skal gi ekstra grep og styrke.</div>            
    
    
    
</div><p>Et artig poeng i pressemeldingen fra Inov8 er at skoenes overdel er non-waterproof, altså ikke-vanntett. Dette presenteres som en funksjon og ikke en begrensning. Når materialet ikke er vanntett skal det i følge Inov8 tørke fortere og puste bedre. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rocfly-g390-blueblack-m03/18005963-1-nor-NO/rocfly-g390-blueblack-m03-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="INOV8 RocFly G390" title="IKKE-GLATT:&nbsp;Grafen-sålen skal gi godt grep i terrenget" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE-GLATT:&nbsp;Grafen-sålen skal gi godt grep i terrenget</div>            
    
    
    
</div><p>Inov8 har brukt grafen i yttersålene sine siden 2018. G-Fly-skummet ble først tatt i bruk i ultraløp-skoen Ultra G Max 300 som ble lansert i fjor. </p><p>RocFly G 390 er en superlett fjellsko. Som navnet tilsier skal den kun veie 390 gram i herrestørrelse. </p><p>RocFly G 390 er laget med et såledropp på 6 mm, altså at sålen er 6 mm høyere under hælen enn under forfoten. </p><p>Inov8 mener skoene skal passe moderne fjellvandring der man gjerne er opptatt av å gå langt og på flere topper på kort tid. </p><p>Skoene er priset til 3 150 kroner og er i salg fra 14. oktober. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta om Inov8 RocFly G 390</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Lett fjellsko med grafen i mellom- og yttersåle</li>
<li>Strikket, elastisk overdel som skal tørke raskt og puste godt</li>
<li>Graphene-grip yttersåle</li>
<li>G-Fly mellomsålen med grafen</li>
<li>Adapter Flex i sålen som gjør at foten kan flekse naturlig mot underlaget</li>
<li>Vekt: 390 gram</li>
<li>Pris: 3 150 kroner</li>
<li><a href='https://Inov8.com' target='_self'>Inov8.com</a></li>
</ul></div>
</div>


Det har blitt skrevet mye om nye joggeskos spretne såler den siste tiden. Inov8 sine nye RocFly G 390 fjellsko har en mellomsåle som skal gi ekstra fraspark og demping. 

Inov8s nye fjellsko er spretne som joggesko 

Denne skoen skal gi bedre fraspark når du går

<p>Det var et spørsmål som gnagde Stein P. Aasheim etter en skiekspedisjon til Sørpolen. To ganger opplevde de at folk ble svært dårlige og mistet bevisstheten under snøsmelting i teltet.</p><p>Siden de tenkte det var litt flaut for erfarne turfolk å bli utsatt for dette to ganger, var de i utgangspunktet enige om å holde tett om hva som hadde hendt.</p><p>Vel hjemme ble tankene om å forbigå saken i stillhet fort glemt. En jakt på forklaringer startet i stedet. De fant fort ut at de ikke var alene om å ha skremmende opplevelser knyttet til primusfyring i teltet.</p><p>Flere profilerte turfolk hadde de siste årene opplevd at turkompiser segnet bevisstløse om i teltet <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/laer-deg-effektiv-vannkoking-og-snoesmelting' target='_self'>under snøsmelting</a>. I det verste tilfellet hadde den rammede puls på ca. 25 og var umulig å få kontakt med i 15-20 minutter etter hendelsen. Hvorfor var dette plutselig blitt et relativt vanlig problem, <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/slik-unngaar-du-kullosforgiftning' target='_self'>når slike hendelser nærmeste hadde vært fraværende i årene forut? </a></p><p>Søket etter informasjon ledet til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som siden 1990-tallet har målt kullosutslipp <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett' target='_self'>fra kokeapparater</a>. En rapport fra 1997 viste at de aller fleste kokeapparater brant helt rent når det ikke stod en kjele over ammene, men at kullosutslippet økte når flammen ble kjølt ned av en kald kjele. For enkelte typer kokeapparater steg kullosutslippet da til svært høye nivåer. Kullosforgiftning var altså den sannsynlige årsaken til problemene de hadde opplevd, og en FFI-rapport fra 2012 pekte på den direkte årsaken til at dette plutselig var blitt et problem for flere.</p><p>Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim hadde nemlig brukt en Primus EtaPower-kjele med varmeveksler. Denne kjelen sørger for en stor reduksjon i drivstofforbruket, men FFI påviste at den samtidig økte kullosutslippet 10-20 ganger i forhold til en vanlig, flatbunnet kjele. Denne kjelen var en gjenganger i nestenulykkene. Det samme var en hjemmelagd konstruksjon hvor brenneren og kjelen ble plassert inne i et malingsspann.</p><p>Begge disse kjeleløsningene hadde tydeligvis en negativ effekt på forbrenningen. Men selv med de nye kjeleløsningene kunne dette ha gått bra, om de ikke samtidig hadde byttet brenner.</p><p>I mange år var MSR XGK den foretrukne brenneren på lange skiturer med mye snøsmelting, men Aasheim og Ulvang hadde i likhet med de fleste andre i ekspedisjonsmiljøet byttet den ut med den lettere og mer stillegående MSR Whisperlite. Jeg har senere målt kullosutslippet fra begge disse brennerne med ulike typer kjeler. MSR XGK utmerker seg ved at CO-utslippet er lavt, og knapt påvirkes av kjelebytte så lenge den fyres med bensin. MSR Whisperlite oppfører seg helt annerledes. Uten kjele brenner den litt renere enn MSR XGK. Med vanlig, flat bunnet kjele har den CO-utslipp ca. seks-sju ganger høyere enn fra MSR XGK. Dersom det i stedet brukes kjele med varmeveksler, slipper MSR Whisperlite ut over 50 ganger så mye CO som MSR XGK.</p><p>På et vis kan vi si at saken herved var løst. En ny kjele og en ny brenner ble til sammen en farlig miks. Men hvorfor gir de til sammen økt CO-utslipp? For å finne ut av det må vi bokstavelig talt dukke inn i primusflammen... </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2017-01-09-kl.-10.07.25/4867251-1-nor-NO/skjermbilde-2017-01-09-kl.-10.07.25-crop1280.png" width="708" height="1170"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-01-09 kl. 10.07.25" title="VINTERTUR: Lenge var det ikke flere som dro på lange skiturer enn at de fleste kunne låne effektive og gjennomtestede kjeler fra FFI. Her er artikkelforfatteren på tur gjennom Nordvestpassasjen i 2003. Foto: Randulf Valle" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERTUR: Lenge var det ikke flere som dro på lange skiturer enn at de fleste kunne låne effektive og gjennomtestede kjeler fra FFI. Her er artikkelforfatteren på tur gjennom Nordvestpassasjen i 2003. Foto: Randulf Valle</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Forbrenning</strong></p>
<p>Gassen vi i dagligtale kaller kullos har det vitenskapelige navnet karbonmonoksid og kjemisk tegn CO. Gassen består altså av ett karbonatom og ett oksygenatom. Kort fortalt dannes kullos ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale.</p>
<p>For å forstå hvordan ufullstendig forbrenning oppstår og hva som gjør at noen brennere avgir mye mer CO enn andre, må vi vite mer om hva som skjer i en primusflamme. Enten vi fyrer med gass, bensin eller parafin er det hydrokarboner vi forbrenner, og reaksjonene er relativt like. Tar vi utgangspunkt i et propanmolekyl kan forbrenningen enkelt beskrives slik:</p>
<p>C3H8 + 5 O2 é 3 CO2 + 4 H2O</p>
<p>Men dette er kun en beskrivelse av start- og sluttprodukter. Prosessen som skjer i ammen er langt mer komplisert. Professor Ivar Ståle Ertesvåg fra Institutt for Energi- og prosessteknikk på NTNU opplyser at veien fra propan og oksygen til CO2 og vann kan inneholde opp mot 500 delreaksjoner og 50-70 mellomprodukter. Hastigheten til alle disse reaksjonene er avhengig av temperatur og konsentrasjoner. En hensiktsmessig forenkling er å dele reaksjonen i to:</p>
<p>1. C3H8 + 3,5 O2 é 3 CO + 4 H2O 2. 3 CO + 1,5 O2 é 3 CO2</p>
<p>Brennstoffet omdannes altså først til CO, før CO reagerer med luft og danner CO2. Første trinn skjer ifølge Ertesvåg lettest og raskest. Det er derfor en god antagelse at drivstoffet i primusen først omdannes til CO og vann. Så forbrennes CO videre til CO2. (Vannet kan du forresten se som kondens på kjelen du smelter snø i.) Dersom det ikke er tilstrekkelig oksygen tilgjengelig, eller flammen kjøles ned før forbrenningen er ferdig, vil altså ikke alt CO bli omdannet til CO2. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><p>«Ideelt sett skal en brenner konstrueres slik at den suger inn lufta den trenger, og blander den med drivstoffet.» </p></div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2017-01-09-kl.-09.49.39/4867269-1-nor-NO/skjermbilde-2017-01-09-kl.-09.49.39-crop1280.jpg" width="1240" height="740"  style="border: 0px;" alt="VÆR PÅPASSELIG: Det tryggeste er selvsagt  å fyre ute, men det er sjelden spesielt praktisk. " title="VÆR PÅPASSELIG: Det tryggeste er selvsagt &nbsp;å fyre ute, men det er sjelden spesielt praktisk.&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÆR PÅPASSELIG: Det tryggeste er selvsagt &nbsp;å fyre ute, men det er sjelden spesielt praktisk.&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Gass er ikke nødvendigvis trygt</h2><p>En seiglivet myte i friluftsmiljøet er at gass- brennere ikke slipper ut kullos i samme grad som bensin- og parafinbrennere.</p><p>Selv om en del multifuelbrennere brenner renest på gass betyr det ikke at alle gassbrennere er trygge. I en test av 22 gassbrennere hadde de fleste minst like store utslipp som multifuelbrennere.</p><p>De tryggeste brennerne hadde brennerhode som spredte ammene og god avstand mellom brennerhodet og kjelebunnen.</p><p>De verste gassbrennerne hadde enorme CO-utslipp. Disse hadde konsentrert flammeform og svært liten avstand mellom toppen av brennerhodet og kjelebunnen. Dette er dessverre akkurat de samme brennerne som koker vann fort og effektivt, og som fungerer godt i vind. Når du kjøper toppmontert gassbrenner ser det altså ut som du må velge mellom rentbrennende og effektiv. </p><a></a><h2><strong>Mekanismer</strong></h2><p>En varmeveksler øker det effektive arealet hvor varme kan overføres fra flammen til kjelen. Tar vi utgangspunkt i kjelen Primus EtaExpress har den en diameter på 11 cm og et areal på ca. 95 cm2. De 46 metallbuene på varmeveksleren har et totalt overflateareal ca. 250 cm2. Tilgjengelig areal for varmeoverføring øker altså med over 250 prosent for denne kjelen. Metallbuene sørger for at varme fra brenneren, som er i ferd med å forsvinne bort fra kjelen, i stedet blir overført til varmeveksleren, og videre til kjelen. Dette fører samtidig til langt raskere avkjøling av flammen og er en svært sannsynlig grunn til at varmevekslerkjeler kan forårsake store kullosutslipp. Laboratoriemålinger har vist at kullosutslippet blir størst med kjeler hvor varmeveksleren har liten indre diameter. Da starter avkjølingen av flammene tidligere og mindre av karbonet rekker å gå hele veien til CO2.</p><p>Når det gjelder konstruksjonen med kjele og brenner innebygd i malingsspann er antagelig en viktig årsak til økt CO-utslipp at konstruksjonen ikke slipper inn tilstrekkelig luft. Ideelt sett skal en brenner konstrueres slik at den suger inn lufta den trenger, og blander den med drivstoffet. Men i det virkelige liv har den ofte behov for ekstern luft rundt flammen. Muligheten for dette begrenses inne i malingsspannet, spesielt fordi mange har vært sparsomme med hullene – ettersom det gir mindre vind- beskyttelse og lengre koketider. </p><a></a><h2><strong>Kullos og virkninger i kroppen</strong></h2><p>Kullos er en farlig gass fordi den hindrer oksygentransporten i blodet. Kullosmolekylene binder seg til hemoglobinet i blodet og hindrer det i å transportere oksygen. Hemoglobin binder seg ca. 200 ganger lettere til kullos enn til oksygen. Døden inntreffer når 70-80 prosent av blodets hemoglobin er bundet til kullos mens bevisstløshet inntreffer ved noe lavere nivåer.</p><p>Symptomene på kullosforgiftning er hodepine og kvalme – altså omtrent det samme som ved oksygenmangel. Ved alvorlig forgiftning kan huden under neglene, samt slimhinnene få kirsebærrød farge. For å behandle kullosforgiftning er det viktig å få pasienten ut i frisk luft.</p><p>Kullos er farlig selv i svært lave konsentrasjoner, men påvirkningen på kroppen er avhengig av både konsentrasjon av kullos, hvor lenge man utsettes for gassen og hvilket aktivitetsnivå man har. Er man helt rolig kan man tåle en gitt konsentrasjon tre ganger så lenge som under hardt arbeid.</p><p>Konsentrasjonen av kullos måles i parts pr million (ppm.) 1 ppm. tilsvarer 0,0001 %. Arbeidstilsynet setter i sin administrative norm en grense for gjennomsnittskonsentrasjon i et åttetimers skift til 25 ppm. og sier at kortvarige eksponeringer ikke bør overstige 100 ppm. National Institute for Occupational Safety and Health i USA setter en grense på 1500 ppm. for akutt eksponering. Ved så høye nivåer vil det være umiddelbar fare for liv og helse.</p><p>FFI har målt kullosnivået i et telt hvor en brenner med kjele gikk. Det ble brukt en Coleman-brenner man visste hadde høye utslipp. I løpet av en time steg konsentrasjonen av kullos inne i teltet til over 700 ppm. I ett forsøk fikk brenneren gå i 100 minutter. Det resulterte i en kulloskonsentrasjon på 1200 ppm. Fra brenneren ble stengt gikk det 30-45 minutter før CO-konsentrasjonen hadde normalisert seg. </p><p><em>Randulf Valle er ingeniør og <a href='https://randulfvalle.no/' target='_self'>naturformidler</a>. Har du du kunnskap eller erfaring du kunne tenke deg å bidra med? Send oss en <a href='mailto:gunhild@friflyt.no' target='_self'>e-post</a> da vel!</em></p>


Hvordan kan en primus være trygg det ene øyeblikket og bli en dødsfelle når du setter en kjele over?

Kullos – luktfri, usynlig og dødelig

<p>Rab Positron er designet for de kalde vinterdagene, og er en videreutvikling av den tidligere Neutrino Endurance fra den britiske produsenten.</p><p>Jakken er fylt med dun i soner for å gi mest mulig varmefordeling og også bevegelsesfrihet. </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dunjakker' target='_self'>Dunjakker er ofte </a>fylt på ulikt vis. Dunet innvendig i Rab Positron er impregnert med impregnering fra Nikwax. Dette <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/sovepose/dun-som-takler-regn' target='_self'>gjør at jakka tåler mer fuktighet</a>, og den tørker også raskere om den skulle bli våt.</p><p>Den lange modellen gir god varme i korsryggen, og toveis glidelås gjør jakka anvendelig med klatresele.</p><p>Klaffer på innsiden av glidelåsen hindrer kulda å trenge inn, og de to store sidelommene er gode håndvarmere. Innvendig finner du en glidelåslomme. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-59-08/6497360-1-nor-NO/13-59-08-crop660.jpg" width="660" height="435"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2019-03-04 kl. 13.56.54"  />            
    
    
    
</div><p>Jakka er <a href='https://www.utemagasinet.no/randonee' target='_self'>lett og komprimerbar nok til at du tar den med på toppturer</a> og andre turer også når det blir varmere.</p><p>Bokskonstruksjonen gjør at denne jakka er ekstra varm, og Pertex Endurancematerialet på utsiden er vindtett og tåler en god del fuktighet.</p><p>Lommene er plassert slik at hendene får ekstra varme fra jakka, og det myke fleecmaterialet innvendig er mykt mot hendene.</p><p>Kragen er høy, noe som er godt når det er kaldt samt at den skjermer godt for været, men den kan også virke litt i veien på de mildere dagene når du ikke vil puste inn i kragen.</p><p>Hetta kan derimot rulles ned i en lomme bak om du vil ha den vekk. Hetta er romslig og gir plass til hjelm under, samt at den har en formbar brem.</p><p>Pakksekken som følger med er passe stor, det er mulig å enkelt få jakka ned i samtidig som den blir så godt komprimert du trenger.</p><p>Denne jakka er både varm og lett å ta med seg på de fleste vinterturer, med mye isolasjon, mange bra detaljer og god lengde på jakka. </p>


Dunjakka Rab Positron Pro er en varm og impregnert allroundfavoritt fra den britiske dunklær-spesialisten. 

Test av Rab Positron pro W dunjakke 

Varm og lett nok for topptur

<p>Mekanismen: Prolink Shift In framstår nesten som to bindinger i en. Du løfter klaffen for å tre inn og feste deg inn i bindingen.</p><p>Dernest vrir du med eller mot klokka for hvilket trinn du ønsker å stå i: Nøytral (0)-1-2-3. </p><p>Bindingen kan minne litt om Rottefellas Move Switch- binding, og <a href='https://www.utemagasinet.no/langrenn/langrennsski/madshus-og-rottefella-saksoeker-amer-for-plagiat' target='_self'>som det i skrivende stund pågår forhandlinger om</a>.  </p><p>Prolink Shift In er en intuitiv langrennsbinding å feste seg inn i. Den er smidig og lett å flytte til riktig posisjon. Det er fullt mulig å flytte på bindingen mens du er i fart, men det er merkbart tyngre når du står i bindingen enn ved å løfte hælen. Hvis man skal gjøre det i fart, bør man imidlertid være obs på stavføringen – særlig om man ikke er den eneste personen i skiløypa – for justering skjer ved å vri foran på bindingen. Utover det, framstår selve justeringen av bindingen oppleves som smidig og brukervennlig. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-salomon-prolink-shift-pro/18007474-1-nor-NO/test-av-salomon-prolink-shift-pro-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="test av Salomon prolink shift pro"  />            
    
    
    
</div><p>Flexen på Prolink Shift-in oppleves som litt slark og ustabil sammenlignet med de andre bindingene, med unntak for testløperen som går med Salomon-sko. Her virker binding og skisko helt i symbiose. </p><p>Prolink Shift oppleves alt i alt er en trygg og enkel langrennsbinding som det er lett å få kontroll på, også uten å benytte flytt-funksjonen. </p>


Salomon sitt bindingssystem Prolink ble lansert sist vinter, og erstatter for alvor Salomons gamle SNS-system.

Test av Salomon Prolink Shift-In Pro

<p>Camembert er fransk, og berømt hvitmuggost som er mild og fyldig i smaken. Det er en klassisk dessert-ost, som både kan spises som den er, og som kan brukes i paier, salater og sandwicher.</p><p>Når du har fått fyr på bålet, er det ikke mye som gjenstår hvis du følger oppskriften nedenfor. </p><p>Lun camembert blir flytende i konsistensen, og ved bålet blir det skikkelig kosemat. Enten som dessert, smårett, eller kanskje i kombinasjon med flere <a href='https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-tapas-paa-baal' target='_self'>tapas-retter</a>? </p><p>– Dette måltidet ble tilberedt på tur med familien forleden. Mor er lei av pølser og trenger variasjon og prøver derfor stadig litt nytt. Det er perfekt med mat som praktisk talt kan tilberedes i egen innpakning, forteller Camilla Otnes, som har delt dette turmat-tipset med UTE-leserne. </p><p> </p><a></a><h3>Oppskrift </h3><p>1 boks Camembert </p><p>Kjeks (etter eget ønske) </p><p>Litt aluminiumsfolie </p><a></a><h4>Slik gjør du </h4><p>Osten pakkes ut av emballasjen og et tynt lag av bunnen skjæres av for å bli kvitt det hvite faste laget. Deretter plasseres osten i lokket på emballasjen den kom i (fordi det er den eneste delen som er av tre og ikke smelter).</p><p>Sett osten på aluminiumsfolie i bålet slik at den ikke brenner opp.</p><p>Det er mange variasjonsmuligheter for topping, her brukte jeg hakket fersk oregano, men bacon, valnøtter og sirup eller kanskje hvitløk er også veldig godt. </p><p>Man må ikke la seg lure av lukten på osten for den er litt stram, men smaken er veldig god. <em> </em></p><div class="factboxwrap">
<h3>TUREKSPERTENS TIPS</h3>
<div class="factbox"><p>Camembert er en ost som kan fryses, men den må spises rett etter tining. </p></div>
</div><p><em>Har du en oppskrift eller lagd noe på tur som du synes flere burde prøve? <a href='mailto:redaksjon@utemagasinet.no' target='_self'>Tips oss</a>! </em></p>


Hvis du har lyst på noe skikkelig godt en kveld, så er ost og kjeks en klassiker som egner veldig fint ved bålet også! 

Hvis du har lyst på noe skikkelig godt som ikke tar lang tid å lage på bål, så er ost og kjeks et sikkert tips!  

Mat på bål: Lun camembert  

Ute etter noe skikkelig godt? 

<p>Med Pinnacle camper får du et sett med nesten alt du trenger til fire personer – bare husk å ta med brenner, gass og bestikk.</p><p>Tallerkener, drikkekopper og boller kommer også i fire ulike farger, som lar deg ha full kontroll på hvem som er hvem sitt. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-44-422/6011742-1-nor-NO/10-44-42-crop980.jpg" width="806" height="746"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-05-07 kl. 10.28.52"  />            
    
    
    
</div><p>Kjelene er store og gode, og de to lokkene er kjekke med hull til å tømme ut vann. Det største lokket passer også til stekepannen.</p><p>GSI Camper er settet som har størst stekepanne av settene.</p><p>Tallerkenene blir derimot litt i minste laget til middagen, mens suppekoppene – som passer perfekt oppi drikkekoppene for å spare plass – er kjekke. </p><p>Dette settet ble fort en favoritt. Selve konseptet med klypa er derimot ikke en favoritt, og fremstår lite gjennomtenkt.</p><p>Planen er at den skal behandle kjelene pent, uten å ripe, men her må du presse inn en knapp, for så å dytte klypa ned for å få den løs om du skal bytte den over fra en kjele til den andre under bruk.</p><p>Det gjør at du må holde igjen på den andre siden av kjelen, om du ikke skal velte hele kjelen oppe på primusen.</p><p>Dette klarer likevel ikke å dempe entusiasmen, og prikken over i`en er en pakkpose som kan fungere som oppvaskkum – om det skulle være et behov – eller som en kurv til å frakte vann. </p><p>Settet kommer også som Bugaboo Camper, beregnet for to personer</p>


GSI Pinnacle Camper turkjøkken er et innholdsrikt sett. Med Pinnacle camper får du et sett med nesten alt du trenger til fire personer. Dette settet ble fort en favoritt.

Test av GSI Pinnacle Camper kokesett

Turkjøkken med inkludert oppvaskkum

<p>Den lette, varme dunisen du har med i sekken på topptur er gjerne ikke den samme dunjakka du ville valgt om du skulle stå bak et hundespann over Finnmarksvidda. Det finnes mange tykkelser, lengder og varierer i både vekt og dunkvalitet. Men hva er viktigst når du skal bruke noen tusenlapper en slik jakke?</p><a></a><h3><strong><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dunjakke-fjaer/8599028-1-nor-NO/dunjakke-fjaer-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="dunjakke fjær " title="MYK OG VARM: En god og varm dunjakke seiler ofte opp som favoritten av friluftsplagg, og bør tas godt vare på. Foto: Gunhild Aaslie Soldal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MYK OG VARM: En god og varm dunjakke seiler ofte opp som favoritten av friluftsplagg, og bør tas godt vare på. Foto: Gunhild Aaslie Soldal</div>            
    
    
    
</div></strong></h3><a></a><h3><strong>Dun versus syntetiske fibre  </strong></h3><p>Om vinteren kan man få inntrykk av at hele Norge pakker seg inn i dun. Vi mennesker har brukt naturlige isolasjonsmidler i alle år, og mange foretrekker dun foran syntetiske materialer som du finner i for eksempel Primaloft-jakker.  </p><p>Dunjakker koster ofte litt mer enn de syntetiske isolasjonsjakkene. Fordelen med dun er at det gir mye varme for vekt, puster bra, og har god fukttransport. Det er også lettere å komprimere. </p><p>Dun fungerer mindre bra om dun blir vått – da kollapser dunet og jakken mister varmeeffekten. Da er det avgjørende hva slags yttermateriale som er brukt – du kan få tak i dunjakker som tåler både regn og storm.  </p><p> </p><a></a><h3>Hva skiller en god dunjakke fra de som er mindre bra?  </h3><p>Roger Lund i Equip Norge, som blant annet selger dunjakker fra Rab, tipser om flere ting du bør se etter når du skal kjøpe dunjakke:  </p><p>– Du bør se etter om dunen er impregnert, da heter den hydrofobisk dun. Og så er det det etiske aspektet, om det er forsvarlig plukket dun. Er jakken merket me R.D.S, Responible Down Standard, består den av etisk riktig plukket dun, altså at det ikke er plukket fra levende dyr. Slike hensyn er folk opptatt av, og det er bra.</p><p><em>– Er det store forskjeller mellom dunjakker? </em><br>– Jeg vil si at det er store forskjeller på dunjakker, og da først og fremst dunkvalitet. Det er stort sett andedun eller gåsedun som brukes. Andedun er litt tyngre og vil komprimeres mer i kamrene, og du trenger mer dun for å holde varmen. Den vil da ta større plass når du pakker den sammen og den vil bruke lengre tid på å komme tilbake til normalen når du tar den ut av en pakkpose. En dunjakke med gåsedun er mye lettere. Du trenger mindre dun for å oppnå varmen, da varmen skapes i luften i mellom dunflakene. Jakken blir også lettere å pakke sammen. </p><p><em>– Hvordan vet man om den ene jakka er varmere enn den andre?</em><em> </em><br>– Det kan være vanskelig å vite, her kommer andedun og gåsedun inn i bildet. En tykk andedunsjakke trenger ikke være noe varmere enn en litt tynnere gåsedunjakke. Men her er det også kriterier som Box Wall-konstruksjon, eller andre konstruksjoner som ikke er sydd. Noen jakker har sydde kamre. Det vil si at den ikke blir 100 prosent vindtett, samtidig som du får lite dun tett inntil de sømmene. Da får man det vi kaller kuldebroer. Har du en boxwall-konstruksjon, så har du «vegger» mellom kamrene som gjør at du får dunen helt inntil veggen, og da blir det blir ingen kuldebroer. Du har heller ikke noen sømmer som går rett gjennom jakken. Da er den også vindtett, forklarer Lund. </p><a></a><h3>Forskjellen på fjær og dun </h3><p>I dunjakker blir det stort sett brukt fjær og dun fra and og gås. Som oftest inneholder dunjakker et blandingsforhold mellom dun og fjær, fordi dun gir god isolasjon, og fjær blandes inn for å holde dunen sammen. </p><p>Forklaringen «90/10» betyr at 100 gram inneholder 90 gram dun. </p><p>Fjærene gir også god fukttransport og fuktbeskyttelse.  </p><p>I en vanlig hverdagsjakke er ikke vekt og dunkvalitet så viktig. Til bruk i fjellet og på ekspedisjoner har man derimot andre kriterier, som dunkvalitet, hvor liten jakken kan komprimeres til, hvor fort den kommer opp til normalt nivå igjen når den pakkes ut – og selvfølgelig hvor mye dun det er i jakken.   </p><p>De største og tyngste dunjakkene for ekspedisjonsbruk gir ekstrem isolasjon, men de er mindre egnet til bruk ved høy intensitet.   </p><p>Lettere og tynnere dunjakker har et bredere bruksområde, og kan ofte være varmt nok om du regulerer med <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/ullundertoey/test-av-varmt-ullundertoey' target='_blank'>varm ull innerst</a>. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hundespann_ha-kan-wike/8598744-1-nor-NO/hundespann_ha-kan-wike-crop980.jpg" width="980" height="730"  style="border: 0px;" alt="HUNDEKJØRING: Kuldegradene kan bli ekstra effektive bak et hundespann. Foto: Håkan Wike" title="HUNDEKJØRING: Kuldegradene kan bli ekstra effektive bak et hundespann. Foto: Håkan Wike" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HUNDEKJØRING: Kuldegradene kan bli ekstra effektive bak et hundespann. Foto: Håkan Wike</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>Isolasjonsevne og fill power </h2><p>Det som avgjør hvor godt dun isolerer, er spensten.</p><p>Spenst er hvor godt dunet kan «holde» på luften.Høyere spenst på dunet fører også til lavere vekt på jakken, ettersom mindre dun er nødvendig.  </p><p>Denne kvaliteten betegnes med en tallverdi og kalles <strong>fyllevne</strong> eller <strong>fill power</strong>. </p><p>Jo høyere spenst, jo større dunfjær, og jo bedre isolasjonsevne. Større dunfjær holder på mer luft, og de beholder også form og spenst bedre. </p><p>Dun med fyllevne høyere enn 500 isolerer bedre enn de beste kunstfiberstoffene, mens fyllevne 800+ benyttes i de aller varmeste jakkene. Med lavere dunkvalitet kan du altså kompensere med mer dun i jakken for å øke isolasjonsevnen. </p><p>En jakke med 800 fillpower vil ha betydelig mindre dun i jakken på grunn av at kvaliteten er høyere. Dette gir lavere totalvekt. </p><p>Om ikke vekt er viktig for deg, kan mer dun med fillpower 600 være varmere enn en 800 jakke med sparsommelig innhold av dun. </p><p>Mengden dun-innhold er ofte utelatt på de fleste varedeklarasjoner, og kan være vanskelig å finne ut av. Amerikanske og europeiske måleenheter er ikke like, og dermed vil man få forskjellige tall fra amerikanske og europeiske produsenter. Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike.  </p><p>Amerikanske produsenter, men også noen europeiske, oppgir fyllevne etter amerikansk standard som ofte betegnes <strong>cuin</strong>. I Europa benyttes en annen standard, som av og til merkes <strong>EN</strong>. Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike. Den europeiske standarden har derfor lavere verdier enn en jakke med fyllevne 700 EN tilsvarer omtrent det samme som amerikansk fyllevne 800, noe som kan være litt forvirrende. </p><p>En god 750 gåsedunsjakke er lettere å pakke sammen enn en 600/650 andedunsjakke. </p><a></a><h3>De vesentligste detaljene  </h3><p>For noen vil det være avgjørende med hette, mens andre helst vil slippe. Hvor og hvordan lommene er plassert, varierer også en del.</p><p>En dunjakke bør verken være for tettsittende til at dunet ikke får nok luft, eller for løs til at den kalde lufta slipper inn. </p><p>Det kan også være greit å ha rom for å regulere med det du tar under.  </p><a></a><h3> </h3><a></a><h3>Les <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dunjakker/test-av-varme-dunjakker' target='_self'>UTEs test av varme dunjakker</a>  </h3><a></a><h3>Rimelige dunjakker </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/node_627540/8598768-2-nor-NO/skogstad-soelvoeyna-crop660.png" width="426" height="524"  style="border: 0px;" alt="Skogstad sølvøyna"  />            
    
    
    
</div><p>Dunjakker må ikke være dyre. Sølvøyna er en rimelig dunkjakke fra fra norske Skogstad med vannavvisende ytterstoff, som egner seg som både mellomjakke og ytterplagg til hverdags.</p><p>Den består av 90 prosent resirkulært dun (Re:Down) og 10 prosent fjær. Lett innsvinget snitt og med forlenget ryggparti. Vekt: Pris: 1799,- </p><p>  </p><a></a><h3><strong>Lettvekts dunjakker</strong></h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norroena-lyngen-down-hoodie/18003226-1-nor-NO/norroena-lyngen-down-hoodie-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="norrøna lyngen down Hood dunjakke"  />            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/isolasjonsjakker/isolasjonsjakker' target='_self'>Lette isolasjonsjakker</a> kan ofte pakkes inn i pakkpose/lomme på jakken slik at de tar minimalt med plass.Da er dunkvalitet viktig. <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-dunjakker/test-av-norroena-lyngen-down-850-hooded-jacket%20' target='_self'>Norrøna Lyngen Down 850 Hooded Jacket</a> er Norrønas letteste dunjakke som også har hette. Den har 850 fillpower og er isolert med RDS-dun. 50 prosent av de syntetiske fibrene er resirkulert. Den har enhåndsstramming av hetta, med god plass og bevegelighet med hjelm. Jakka er vindtett og den tåler litt fuktighet før du blir gjennomvåt. Kommer i flere farger for både herrer og damer, og også en egen Gore-Tex-versjon. Vekt: 381 g (herre L). Pris:  3999- </p><a></a><h3> </h3><a></a><h2>Vanntette dunjakker</h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bergans-roeros-dunjakke/18003222-1-nor-NO/bergans-roeros-dunjakke-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="Bergans Røros dunjakke"  />            
    
    
    
</div><p>Alle som må eller vil være mye ute om høsten og vinteren, vet at det kan bli både vått og kaldt. Gamle dunjakker suger vann som svamper, men nå har produsentene skjønt at om man lager jakka med <a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/skiklaer/ny-membran-fra-helly-hansen' target='_self'>vannavvisende ytterstoff</a>, hjelper det betraktelig på både varme og komfort. <a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/dunjakker/test-av-bergans-roeros' target='_self'>Bergans Røros</a> fikk «mest for pengene-stempel» (4000 kr) da Fri Flyt testet vanntette dunjakker, som koster under halvparten av testvinneren <a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/dunjakker/test-av-arc-teryx-alpha-parka' target='_self'>Arc´teryx Alpha Parka</a> til 9999,-.</p><a></a><h2>Ekspedisjonsjakke i dun  </h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/expedition-down-fjallraven/8598824-1-nor-NO/expedition-down-fjallraven-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="expedition down fjällräven"  />            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-dunjakker/test-av-fjaellraeven-keb-expedition-down-jacket-w%20' target='_self'>Fjällräven Expedition Down</a> er en klassiker som har holdt stand siden 1974, laget for de mer utfordrende vinterdagene. Jakka er fylt med 90 prosent gåsedun, 10 prosent fjær og har 700 i fyllevne. Den har varm hette og fem store lommer med ekstra åpninger som lar deg putte hendene inn i fra sidene. Den koster noen hundrelapper mer enn <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/dunjakker/test-av-fjaellraeven-keb-expedition-down-jacket-w' target='_self'>Keb Expedition Down Jacket</a>, som også kvalifiserer for vinterturer. Expedition Down kommer også i en lengre parka-versjon for både dame og herre. Vekt: 1760 g (str. M) Pris: 8999,- </p>


Hva skiller en billig dunjakke fra en dyr? Dun fra syntetisk? Ikke bestem deg før du har lest denne kjøpsguiden.  

Dunjakker kommer i mange forskjellige varianter. Her er noen tips og råd til deg som skal kjøpe ny dunjakke til vinteren.

Kjøpsguide til ny dunjakke 

Hva kjennetegner en bra dunjakke?

<p>Hagløfs sin lette tur- og løpejakke er laget i Gore-Tex sitt robuste Active-materiale.</p><p>Dette er et tre-lags materiale som er vanntett, vindtett, lett og relativt pustende.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3924/8600578-1-nor-NO/dsc_3924-crop980.jpg" width="1280" height="843"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="FINE FARGER: Hagløfs-jakka kommer i flere fine farger, både i herre og damemodeller." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE FARGER: Hagløfs-jakka kommer i flere fine farger, både i herre og damemodeller.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er ikke like lett og pustende som ShakeDry, men er samtidig vesentlig mer robust og motstandsdyktig mot rifter.</p><p>Jakka føles vesentlig kraftigere enn de florlette ShakeDry-jakkene. Denne jakka har mer klassisk allværsjakke-følelse.</p><p>Selv om L.I.M skal bety less is more, og er beskrivelsen Hagløfs bruker på sine letteste klær har de altså valgt å ikke bruke ShakeDry i denne jakka. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3810/8600582-1-nor-NO/dsc_3810-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="MER JAKKE: Hagløfs sin L.I.M-jakke er en mer beskyttende jakke enn de aller letteste jakkene i denne testen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER JAKKE: Hagløfs sin L.I.M-jakke er en mer beskyttende jakke enn de aller letteste jakkene i denne testen.</div>            
    
    
    
</div><p>Hagløfs-jakka har smal passform langs kroppen og en god hette som både sitter godt rundt hodet og beskytter godt mot regn og vind.</p><p>Hetta har fin brem som holder regn og buskas unna fjeset når vi løper gjennom skogen. Du trenger ikke å dra ned glidelåsen for å ta hetta av og på.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3928/8600586-1-nor-NO/dsc_3928-crop980.jpg" width="1280" height="809"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="FÅ REFLEKSER: Også Hagløfs har vært gjerrig når det kommer til reflekser på jakka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FÅ REFLEKSER: Også Hagløfs har vært gjerrig når det kommer til reflekser på jakka.</div>            
    
    
    
</div><p>Gore-Tex Active-materialet er helt vanntett, oppgitt til vannsøyle på 28 000 mm. Også glidelåsen på jakka er av den vanntette sorten.</p><p>En stormklaff som låses med en trykknapp nederst gjør glidelåsen ekstra tett.</p><p>De to sidelommene på magen er ganske store og har nettingfór som gjør at de også fungerer som lufteluker inn mot kroppen.</p><p>Lommeinnholdet sitter dype i lommene og det skal litt til at det faller ut, selv med glidelåsene åpne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3811/8600590-1-nor-NO/dsc_3811-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="RAUS PASSFORM: Hagløfs-jakka har smal passform, men ekstra lengde over rumpa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RAUS PASSFORM: Hagløfs-jakka har smal passform, men ekstra lengde over rumpa.</div>            
    
    
    
</div><p>Hagløfs-jakka har litt ekstra lengde i livet og god lengde på ermene, uten at det poser seg rundt håndleddet. Det er også lett å se på klokka mens du løper eller går.</p><p>Under løping i høy intensitet puster ikke jakka like godt som jakkene i ShakeDry-materiale, eller de jakkene som ikke er like vanntette, men den føles myk og lett på kroppen like fullt.</p><p>Løper du med trenings-t-skjorte under jakken føles den heller ikke klam eller klissete mot bar hud.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3814/8600594-1-nor-NO/dsc_3814-crop980.jpg" width="1280" height="851"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="STOR HETTE: Den store hetta beskytter godt og gir fint utsyn til sidene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STOR HETTE: Den store hetta beskytter godt og gir fint utsyn til sidene.</div>            
    
    
    
</div><p>I motsetning til jakkene i ShakeDry-stoff kan du fint bære sekk utenpå Hagløfs-jakka.</p><p>Både det og passformen forøvrig gjør at denne jakka vil egne seg veldig godt også til raske turer i fjellet og i skogen med oppakning. Den ekstra robustheten gjør den vesentlig mer allsidig enn de superlette ShakeDry-jakkene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3930/8600598-1-nor-NO/dsc_3930-crop980.jpg" width="1280" height="778"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="ALLSIDIG: Hagløfs-jakka kan brukes både på tur og med sekk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALLSIDIG: Hagløfs-jakka kan brukes både på tur og med sekk.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi savner også her mer refleks for bedre synlighet i mørket. En pakklomme kunne også vært praktisk å ha for å kunne stue bort jakka på en effektiv måte.</p><p>Hagløfs L.I.M Comp er vår favoritt blant de mer robuste og allsidige jakkene i helt vanntett materiale. Den er lett, har god passform og føles robust og beskyttende.</p><p>Skal du bare ha en jakke til løping, ski og fjellturer er denne et godt valg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc_3932/8600602-1-nor-NO/dsc_3932-crop980.jpg" width="1280" height="832"  style="border: 0px;" alt="Hagløfs L.I.M Comp" title="BESKYTTER GODT: Hetta på Hagløfs-jakka er stor og god." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESKYTTER GODT: Hetta på Hagløfs-jakka er stor og god.</div>            
    
    
    
</div>


Hagløfs L.I.M Comp jacket er en jakke i Gore-tex sitt lette og robuste Active-materiale. Jakken er allsidig og solid og vil fungere minst like godt på fjellturer med fjellstøvler som i skogen med løpesko. 

Skal du bare ha en jakke til løping, ski og fjellturer er denne et godt valg.

Test av Hagløfs L.I.M Comp Jakke

Allsidig og god treningsjakke fra Haglöfs

<p>Ein indisk kokk hadde nok ikkje hylt av glede over mine indiske rettar – eller jau forresten; om han hadde fått det servert på ein norsk støl om sommaren.. eller ved Sognefjorden ein gnistrande dag. </p><p>Oppskriftene som blir presentert her er til 3-4 personar! </p><a></a><h2><strong>Kylling Tandoori</strong></h2><p><strong>Heime:</strong></p><p>4 rå kyllingfiletar i terningar</p><p>4 skiver fersk ingefær, kutta i småbitar</p><p>1/2 kinesisk kvitlauk, eller 2 fedd kvitlauk</p><p>Gul lauk – skjer i bitar </p><p>Mykje tandoorikrydder</p><p>Litt ekstra chili, fersk eller som krydder</p><p>1,5 dl matfløyte og ei skei matyoghurt</p><p>Bland alt dette saman og ha det i ein pose til å ta med ut på tur. Om du er redd kjøtet skal verta dårleg, steik det heime først – eller om det frys på tur; pakk det i ein klump som får plass i gryta. </p><a></a><h3>
<strong>UTE:</strong> </h3><p>Ha i meir matyoghurt og ein halv boks med hakka hermetiske tomater, eller to tomater i små bitar.</p><p>Kok til kjøtet er gjennomsteikt. </p><a></a><h2><strong>Saag Paneer</strong></h2><a></a><h3>
<strong>UTE</strong>: </h3><p>Ha litt olje eller smør i ei panne saman med litt finhakka kvitlauk og ei spiseskei med heil spisskummin. </p><p>Hiv oppi ein pose med forvella og hakka spinat (finst i frysedisken), tilset litt fløyte, salt, pepar og litt chili. </p><p>Serverast med ein god ost som du likar – til dømes geitost, geitebrie eller anna vellagra ost. </p><p>Pilao ris</p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Kok opp ris i pose (det er mykje lettare å vaska opp sidan det ikkje svir seg). Risen kan vera Basmati- eller Jasmin-ris. Ha i salt, kanel og kardemomme i risvatnet medan det kokar.</p><p>Når risen er ferdig tek du han ut av posen og opp i panna, for då er det på tide å tilsetja rosiner, litt meir kanel og litt chili.</p><p>Ha gjerne i litt god olje om du har. </p><a></a><h2><strong>Naanbrød</strong></h2><p>Naanbrød finst i mange variantar, men min favoritt  er peshawari naan, med søt smak av mandel og kokos. Du kan også ha naanbrød naturell, med kvitlauk eller med ost på. </p><p><strong>Heime:</strong></p><p>Lag naanbrødet sjølv, la det heva i ein boks til du steiker det på ei steikepanne rett før det skal serverast. </p><p><strong>Oppskrift:</strong></p><p>2 koppar kveitemjøl</p><p>litt salt</p><p>litt sukker</p><p>1/2 pose turrgjær</p><p>Bittelitt bakepulver</p><p>Nok fløyte eller yoghurt til at massen vert seig og litt tjukkare enn graut</p><p>La det heva til dobbel storleik. </p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Peshawari naan: Ha ein god smørklump på panna i lag med litt sukker, hakka mandlar og litt kokosmasse. Hell røra/deigen på og steik til det er ferdig på begge sider. Pass på varmen så det ikkje svir seg.</p><p>Det er best med gass her, slik at du får skrudd ned varmen. Hugs å ha på lokk!</p><p>Den same blandinga kan nyttast til ei brødskive, eit pitabrød eller eit polarbrød – alt treng ikkje vera vanskeleg eller avansert!</p><p>Vil du ha med kvitlauk, kuttar du han opp og steiker i smør, før du har i røra. Og vil du ha ost på, steiker du på ei side først, og har på osten rett etter at du har snudd brødet. Ha på lokk og osten smeltar. </p><a></a><h2><strong>DESSERT: </strong></h2><a></a><h2><strong>Mango Lassi </strong></h2><p>Når ein har ete eit heitt indisk måltid er det nydeleg med mango lassi etterpå – men om du er på tur vil du ofte ha noko heitt i koppen.</p><p>Her er termos-versjonen av mango lassi, som er ein indisk mangodrikk. </p><p><strong>Heime:</strong></p><p>Ha 1-2 nyskrella mango (utan steinen sjølvsagt!) i ein blendar.</p><p>På førehand lagar du ein sukkerlake med ingefær – det vil seia 3 dl vatn, 1,5 dl sukker og to skiver ingefær som du kokar inn i omlag 10 minutt.</p><p>Ha laken oppi blendaren og bland til ein jamn suppe.</p><p>No kan du ha suppa tilbake i panna for å varma opp, og så kan du ha suppa på ein termos.</p><p>Perfekt dessert! </p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Dersom du vil toppa det heile, tek du med deg ein boks (eller brødpose) med kesam vanilje eller lime og blandar litt kanel i.</p><p>Legg ein klatt i suppa når han er kommen i koppen, og det er klart til servering. </p>


Indisk mat er ein av mine livrettar, og eg veit eg ikkje er åleine om å elska dette eksotiske kjøkkenet. Kan ein laga indisk mat på tur? Sjølvsagt! 

Indisk turmat - treretters meny 

<p>Galdhøpiggen fikk sin første trigonometriske varde i 1871. Byggmester var Ole H. Røisheim, som drev skysstasjon nede i bygda og som etter hvert ble en legendarisk fjellfører. Varden fikk sin ilddåp da kaptein og landmåler Johan Nicolai Hertzberg samme år skulle avgjøre en gang for alle om det fantes andre fjell som var høyere enn Galdhøpiggen. </p><p>Da Jotunheimen noen tiår senere skulle kartlegges på nytt, var det behov for en større konstruksjon på Piggen. Denne gang var kaptein Sigurd Jenssen (1861−1943) vardebygger. Som fjellfører på turen opp i august 1896 hadde han Knud «Stor-Knud» Vole (1849-1929), eieren av hytta på toppen. Voles to voksne sønner var med som medhjelpere, siden det måte bæres mye stein det siste stykket. </p><p>20. august river de den gamle varden og får med mye besvær slått en metallbolt ned i fjellet der den nye varden skal stå. </p><p>Fjellet er så hardt at boret ikke fungerer, så de må varme det på ovnen i Voles hytte og kvesse det mot en stein for å få laget hull til bolten. </p><p>Arbeidslaget gjør en grundig jobb, og etter første dag er varden blitt én meter høy. Neste dag har kaptein Jenssen med seg fire blad Vole i tillegg til assistenten. Steinene må hentes i steinura nedenfor toppen og heises opp på varden med tau. De er vanskelige å få løs og må slås i stykker med feiselen for at det skal bli håndterlige størrelser. </p><p>Utover dagen blir de forstyrret i arbeidet av tåke og snøskurer, men de er fast bestemt på å fullføre, og fortsetter. Det er natt da dagens dont er over og de traver ned til Juvasshytta i måneskinn. </p><p>Den nye varden ble en av de største i Norge. Mens de høyes- te vardene andre steder stoppet på 2,5 meter, ble varden på Galdhøpiggen hele 3,1 meter høy, et landemerke verdig Norges høyeste fjell. Kolossen ble en karakteristisk og velkjent del av toppen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/galdhoepiggen-hoeyde-over-havet.2/17995416-1-nor-NO/galdhoepiggen-hoeyde-over-havet.2-crop980.jpg" width="980" height="846"  style="border: 0px;" alt="galdhøpiggen-høyde-over-havet.2" title="NORGES HØYESTE! Varden på Galdhøpiggen ble et landmerke, over 3 meter høy. FOTO: Norsk kartmuseum&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NORGES HØYESTE! Varden på Galdhøpiggen ble et landmerke, over 3 meter høy. FOTO: Norsk kartmuseum&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><p>Men i begynnelsen av juli i 1932 var det slutt. Fjellfører Per Haugen var en av dem som nesten var vitne til vardens fall. </p><p>Han førte et turfølge over Piggbreen da de plutselig hørte at det romlet i steiner på toppen. Det viste seg at varden hadde rast utfor kanten. Bare den nederste delen av landemerket sto igjen.Det var kraftig vind på toppen da varden falt sammen, men det var neppe det som tok knekken på den. Dimensjonene og utsikten hadde gjort den fristende å klatre på – til tross for signalloven. Kan hende var det en kombinasjon av turistenes mange klatreturer opp på den stolte varden og slitasje fra snø, is, vær og vind som til slutt felte den. De to hytteeierne på toppen av fjellet, Knut «Vetl-Knut» Vole (1884−1964) og Lars E. Sulheim (1891−1972), hadde i flere år bekymret seg over at varden var blitt i stadig dårligere stand. Sulheim hadde lenge advart mannfolk mot å ta seg opp på den, mens kvinner og barn som regel ble regelrett nektet å klatre opp. Da nyheten om vardens endelikt nådde Oppmålingen noen uker senere, vakte det stor oppstandelse. I et brev til de to hytteeierne utba sjefen for geodetiske avdeling, kaptein Karsten Wold (1883–1947), seg en forklaring. Varden var godt bygd og hadde stått der i mange år, fastslo han, og sammenrasingen kunne ikke bare skyldes at turgåere hadde klatret på den. Det måtte også henge sammen med «den yderst forkastelige sport som mange folk utøver på toppene, nemlig å styrte sten utfor stup». </p><p>Lars Sulheim svarte krast tilbake. Kanskje leste han mellom linjene en beskyldning om at hytteeierne på Piggen hadde  hatt en finger med i spillet? </p><p><em>Det forbauser mig [...] i høi grad at nogen kan få sig til å tro at mennesker skulde ha hjulpet den utfor stupet. Varden har vært dårlig mange år, og stadig blit mer og mer farlig å se til da sne og is som dannet sig oppi varden sprengte den mer og mer ut. </em></p><p>Det var ikke hytteeierne som først varslet om det som hadde hendt på toppen av Galdhøpiggen. Kaptein Wold og Oppmålingen kunne lese om det i Aftenposten i slutten av juli, og litt senere fikk de en utfyllende redegjørelse i brevs form fra en av turistene som hadde vært der denne sommeren, overbibliotekar Wilhelm Munthe (1883−1965) ved Universi- tetsbiblioteket. Da Munthe først tok kontakt, benyttet han også anledningen til å lufte noen tanker om hva som burde gjøres med den nedraste varden. Dette hadde han diskutert med mange, fortalte han, og folk delte seg i to leirer: Noen mente varden var blitt et så velkjent trekk</p><div class="object-right">    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hoyde-over-havet-sveinung-engeland-2021-08-31-08-44/17993000-1-nor-NO/hoyde-over-havet-sveinung-engeland-2021-08-31-08-44-crop400.jpg" width="400" height="400"  style="border: 0px;" alt="boka Høyde over havet av Sveinung engeland"  />            
    
    
    
</div><p>ved Norges høyeste fjell at «opinionen likefrem forlanger at den skal gjenopføres». Andre mente den ikke burde gjenoppbygges. Den var ikke bare overflødig, men den hindret også rundskue til alle sider. </p><p>For Oppmålingen var det ikke viktig at varden ble gjenoppbygd. Det var egentlig ikke bruk for den mer. Varder hadde på dette tidspunktet vært en viktig del av kartleggingen av Norge i halvannet hundre år. Nå var de i ferd med å gå ut på dato. Kaptein Wold foreslo å erstatte varden med en støpt betongsøyle på én ganger én meter, og at hytteeierne kunne plassere en orienteringsskive på toppen hvis de ville. Orienteringsskiven, eller retningsskiven, skulle vise retninger og navn på fjell man hadde utsikt til. </p><p>Hytteeierne responderte positivt på søyle-ideen og tok på seg å støpe den for 100 kroner. De var imidlertid skeptiske til retningsskiven. De fryktet at den skulle undergrave fjellførernes virke og føre til at det ble mindre behov for deres kunnskap og tjenester. Dermed ble Den norske turistforening koblet inn, og Turistforeningen og NGO ble enige om å dele kostnadene for skiven. </p><div class="factboxwrap">
<h3>LITTERATUR</h3>
<div class="factbox">
<p>De gamle landmålernes klatrebragder og utholdenhet var fullt på høyde med datidens modigste tindebestigere. I boka får du svar på det meste av det du har lurt på om gamle kart og fjellenes høyder – og hvor høyt er for eksempel havet? </p>
<p>Forfatter Sveinung Engeland (54) er historiker, journalist og fjellentusiast. Han har vært nyhetsredaktør i Nationen og kommunikasjonsrådgiver i Kartverket.</p>
<p>• Tittel: <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/nyheter/hoyde-over-havet-nyhet' target='_self'>Høyde over havet. </a>Hvordan fjellene våre ble målt og satt på kartet</p>
<p>• Forlag: Fri Flyt </p>
<p>• 360 sider (illustrert)</p>
<p>• Pris: 393,- </p>
</div>
</div><p>Planen var å støpe søylen neste sommer, men retningsskiven ble ikke ferdig i tide. Sommeren etterpå ble arbeidet satt på vent fordi den nøyaktige posisjonen på toppunktet skulle bestemmes med astronomiske observasjoner. Da måtte det uansett støpes en mindre søyle, en observasjonssokkel til støtte for stjernekikkert. Det ble foreslått at denne kunne utformes slik at den etterpå kunne gjøres om til en liten varde. </p><p>Etter hvert ser det ut til at hele ideen om en varde eller søyle med retningsskive på toppen kokte bort. I 1937 kom retningsskiven på plass, men da på et eget metallstativ. Betongsøylen ble det aldri noe av. Norges høyest plasserte varde ble verken gjenoppbygd eller erstattet. </p><p>Varden på Galdhøpiggen var ikke den eneste varden landmålerne kunne klare seg uten. På 1930-tallet ble det bygd stadig færre nye varder, og i årene etter andre verdenskrig tok vardebyggingen nesten slutt. De var rett og slett for tjukke, upraktiske og upresise som siktemål.</p><p>Landmålerne foretrakk å sikte mot bardunsignaler som ble satt opp ved siden av vardene, eller trekors som ble plassert oppi dem. Av og til ble det også brukt lykter. Observasjonene skjedde da nattestid.  </p><p><strong><a href='https://www.utemagasinet.no/boeker/ny-bok-om-fjellenes-hoeyder' target='_self'>Les intervju med forfatter Sveinung Engeland</a></strong></p>


I boka Høyde over havet tar historiker og journalist Sveinung Engeland for seg historien om hvordan fjellene våre ble målt og satt på kartet. Les utdrag fra fra boka! 

Den første varden på Galdhøpiggen

<p>Det første som møter oss er det slitesterke materialet i 600 D ripstop nylon.</p><p>Dette tåler mye, men gjør også at det oppleves som litt stivt når glidelåser skal åpner og lukkes i kulden.</p><p>Isoleringen ser mer profesjonell ut enn Swix sin løsning, og her kan du ta ut drikkeflasken for å vaske den i oppvaskmaskinen.</p><p>Bak på beltet er det reflekssøm, og på reimen er det en holder til enden, slik at den ikke henger og slenger.</p><p>Selv om både <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/drikkebelter/test-av-swix-triac-insulated-drink-bottle' target='_self'>Swix</a> og <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/drikkebelter/test-av-kv-thermobelt' target='_self'>KV+</a> holdt lengre på varmen, fungerer denne likevel helt fint til vanlige turer.</p><p>Her er det også plass til 1,1 liter når du fyller den helt opp, noe som gir deg mer væske på tur, men som også gjør at den er litt tyngre på ryggen sammen med litt tyngre vekt i seg selv.</p><p>Størrelsesmessig får du plass til nesten like mye i denne som i Swix sitt belte, men den oppleves som litt trangere å lukke.</p>


Madshus Thermo Belt er et solid drikkebelte fra Madshus, som tåler det meste av hard bruk. 

Test av MADSHUS Thermo Belt

<p>Swix sitt isolerte drikkebelte er lett, har en slags holder til mobil med antiskli i topplommen, og har en praktisk kork som kan foldes ut til en kopp.</p><p>Her er det ingen reimholder, og er du slank blir reima hengende å slenge, da beltereima er lang.</p><p>Dette er likevel ikke noe stort problem.</p><p>Den lange beltereima gjør beltet tilgjengelig for flere størrelser.</p><p>Selve drikkebeltet er laget i et mykt materiale. Isolasjonsløsningen viser at den består i en slags skumgummi som er tapet rundt flasken.</p><p>Dermed får vi ikke tatt den ut for å vaske den i maskinen.</p><p>Vi ble likevel overrasket over at denne løsningen holdt bedre på varmen enn Madshus sin versjon, etter fire timer var det ti grader forskjell.</p><p>Dette blir testens testvinner, da den holdt godt på varmen, har en drikkekopp i lokket, oppleves som lettest i bruk, og har god plass.</p>


Swix Triac Insulated er en lettvekter innen drikkebelter, med egen drikkekopp i tuten. 

Test av SWIX Triac insulated drink bottle

Testvinneren blant drikkebelter

Rulleski egner seg i barmarkstrening både for fysisk og teknisk utvikling. Vel å merke hvis man bruker det på en riktig måte. Her er tips til teknikk for rulleski, med fokus på klassisk.

Rulleski er et utmerket redskap i barmarkstrening både for fysisk og teknisk utvikling. Vel å merke hvis man bruker det på en riktig måte. Her er tips til teknikk for rulleski, med fokus på klassisk.

Trening med rulleski 

Rulleski for nybegynnere

<p>Gjende, ja, det grønne vannet dere vet, som vi ser på alle bildene fra Besseggen. Reddet fra omfattende utbyggingsplaner for 100 år siden av framsynte naturvernpionerer.</p><p>Beskuet av titusener av turister hver sommer. Det må da også kunne brukes til noe spennende?  </p><p>Selvsagt kan det. <a href='https://www.utemagasinet.no/kajakk' target='_self'>Å padle tur/retur Gjendesheim-Gjendebu</a> er ingen stor sak, så lenge man er forberedt på den lave temperaturen i vannet og vindkast som kan komme ned fra fjellet. Snøen ligger greit for tilsvarende skitur det meste av vinteren. Enn isen?  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skoeytetur-pa-gjende20210929_0487/17996997-1-nor-NO/skoeytetur-pa-gjende20210929_0487-crop1280.jpg" width="800" height="394"  style="border: 0px;" alt="skøytetur-på-gjende20210929_0487"  />            
    
    
    
</div><p>Inspirasjon til turen <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/skoeytetur-paa-styggevatnet-i-jostedalen' target='_blank'>har vi fått fra både svenske og norske turskøytere</a> som en gang i blant har rapportert om flott skøyteis på Gjende. Og vi har sett bildene. Det er ikke bare vannet som er grønt, isen er også grønn!  </p><p>Med noen skøytere som nå har blitt rågode på tolkning av satellittbilder, er vi bedre rustet enn noen gang. Å følge med på utviklingen av været er også nødvendig. Etterretningen skal klaffe, for oss som ikke bor i nærheten. </p><p>I utgangspunktet er det <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/det-er-folk-paa-isen-som-skal-vaere-trygge' target='_blank'>tre fenomener som skal inntre samtidig</a> for at det skal være mulig å skøyte Gjende:   </p><p>• Isen må selvsagt ha lagt seg </p><p>• Den må være sterkt nok for skøyting </p><p>• Den må være mer eller mindre fri for snø   </p><p> </p><p>Dette gjelder alle vann, forsåvidt, men Gjende og andre fjellvann er litt sære ved at blankisperioden gjerne er kort. Snøen kommer fort, og når den først har lagt seg så blir den som regel liggende.</p><p>Isen er kanskje ikke sterk nok for skøyting før snøen kommer og bremser is-tilveksten. Da blir det ikke noen skøytesesong. Stedlig og pålitelig informasjon om isen vil være nyttig. En telefon til folka på Gjendesheim er lurt.  </p><p> </p><p>Det gjelder med andre ord å handle raskt når man mistenker at det er skøyteis på gang på Gjende. Den 5. januar 2021 hadde vi store forventninger.</p><p>Sikker melding om klart og kaldt vær gjorde at det kriblet godt i skøytefoten på vei opp til Gjendesheim. Issjekk i mørket første kvelden bidro ytterligere til å heve stemningen. Dette må bli bra!  </p><p>Å skli av gårde på ny glassis skaper gjerne eufori i våre rekker, men omgivelsene og lyset på Gjende gjorde at vi følte det var noe ekstra på gang. Vi var definitivt på rett plass til rett tid.  </p><p>Skøytbar is her varer kanskje bare en dag eller to, i verste fall bare noen timer.  </p><p>At isen på Gjende legger seg ujevnt, kompliserer det hele ytterligere.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skoeytetur-pa-gjende20210929_0489/17996989-1-nor-NO/skoeytetur-pa-gjende20210929_0489-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="grønt vann gjende" title="GRØNN IS: Gjende er viden kjent for sitt grønne vann, mens Bessvatnet på andre siden av Besseggen er blått. Foto: Oddvin Lund" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRØNN IS: Gjende er viden kjent for sitt grønne vann, mens Bessvatnet på andre siden av Besseggen er blått. Foto: Oddvin Lund</div>            
    
    
    
</div><p>Isen legger seg først i endene av vannet, deretter i midtre partier. Dette skyldes at to elver renner ut her, nemlig Muru ved Memurubu og Leirungsåe fra Leirungsdalen. De to elvene påvirker isleggingen tvers over vannet på hver sin måte.  </p><p>Kaldt, klart og stille vær kan gjøre at isen kan legge seg raskt også i midtre partier. Det er da det er mulig å skøyte hele Gjende på én dag. </p><p>Det var dette som skjedde natt til 7. januar i år. Vi hadde skøytet østre del dagen før, og møtt på is i tynneste laget nær elvenes utløp. Nå kunne vi svinge oss forbi elvenes utløp i en stor S-formet bue, på stålis som var rundt 5 cm tykk. Turen fikk et interessant ekspedisjonspreg. Det krever tålmodighet å leite seg fram på farbar is når det er ujevne forhold. Det er hyppig bruk av isstavene som gjelder.  </p><p>Selvsagt må utstyr og rutiner være på plass og godt innøvd. Ingen har spesielt lyst på et bad og klesskift på isen i 25 kuldegrader.  </p><p>De tyngste karene fant det best å snu før vi passerte Memurubu. Det var riktig tenkt, selv om det «sikkert» hadde gått bra det også. Den farbare «brua» av tykk nok stålis var ikke særlig bred. Trolig var veien vår over de nylagte partiene eneste muligheten denne dagen, og bare med noen titalls meters marginer på sidene. Under slike forhold må alle vurdere sine egne komfortsoner og marginer.  </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skoeytetur-pa-gjende20210929_0492/17996993-1-nor-NO/skoeytetur-pa-gjende20210929_0492-crop1280.jpg" width="800" height="407"  style="border: 0px;" alt="gjendevannet vinter turskøyter" title="LANGS BESSEGGEN: Det gir en helt annen dimensjon å bevege seg på Gjendevannet vinterstid. Foto: Oddvin Lund" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LANGS BESSEGGEN: Det gir en helt annen dimensjon å bevege seg på Gjendevannet vinterstid. Foto: Oddvin Lund</div>            
    
    
    
</div><p>Det er vanskelig å registrere hva som gjør forholdene ujevne, men strømmen i vannet fra elvene påvirker isen kilometervis fra osene. Noe overraskende fant vi is som var 8-9 cm tykk, på et parti som var åpent vann et døgn tidligere. Stille, klart vær og mange minusgrader gjør susen. </p><p>Gjende tur/retur blir rundt 45 km, en passe dagstur når dagen er kort på denen tiden av året. </p><p>Andre skøytere lot seg inspirere av rapportene, og isen var faktisk farbar noen få dager til i denne perioden.  </p><p><a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter' target='_blank'>Turskøyting er først og fremst friluftsliv og naturopplevelse</a> og på godværsdager i fjellet handler det mye om lyset.</p><p>Magiske blåtimer, mykt lys tidlig og sent på dagen, skarpere og krystallklart midt på dagen og en svart nattehimmel med en uendelighet av stjerner. Fargene er intense og blank is reflekterer de skarpe kontrastene. </p><p>Norge er i stor grad fremdeles uoppdaget som skøyteland. <a href='https://www.utemagasinet.no/skoeyter/skoeyteturer-fra-vann-til-vann' target='_self'>Fjellskøyting som aktivitet i Norge</a> er bare så vidt ute av startgropa. Utviklingen videre avhenger av at vi får spredd god informasjon om farbar is raskt.   </p><div class="factboxwrap">
<h3>OM TUREN</h3>
<div class="factbox">
<p>Når: Sesongen for skøyteturer på Gjende er kort og sårbar, så en telefon til vertskapet på Gjendesheim er lurt. </p>
<p>Ruta vår: Gjendesheim-Memurubu-Gjendebu  </p>
<p>Distanse: 45 km t/r </p>
</div>
</div>


Sist vinter ble det muligheter for en skøytetur på Gjende, en drømmetur på ett av Norges mest legendariske fjellvann. 

Drømmen om Gjende på langs med turskøyter 

Drømmen om Gjende på langs med skøyter 

<p>Det norske merket Amundsen har blåst liv i både nikkersen, cordfløyelsshortsen, anorakken og tøybagger de siste årene, og de har naturligvis også langbukser for små og store eventyr.  </p><p>Field Slacks-buksa er basert på bestselgershortsen med samme navn. Hovedmaterialet i buksa er tettvevd nylon, med ekstra forsterkninger på lommer og seteparti i vokset bomull.</p><p> Den har to store, romslige frontlommer. Ellers har den ingen detaljer som innstramminger nederst i buksa eller ventilerende glidelåser som ved mange av de andre buksene i denne testen. En «norgesrem» blir synlig når du bretter opp buksa. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-amundsen-field-slacks-turbukse/17992684-1-nor-NO/test-av-amundsen-field-slacks-turbukse-crop980.jpg" width="980" height="475"  style="border: 0px;" alt="test av amundsen Field slacks"  />            
    
    
    
</div><p>For rolige turer i fjellet er buksa overraskende god å gå i sommerstid.</p><p>Luftemuligheter i sidene, som mange turbukser har, er ikke noe stort savn, ettersom materialet i seg selv er ganske svalt. Til sommerturer i fjellet buksa helt fint.</p><p>På kjøligere høstdager i fjellet kan den i kaldeste laget, skjønt den er romslig nok til stillongs under. Regnet preller greit av buksa, som er vannavstøtende, uten at den er er helt vanntett.  </p><p>Det kan være litt upraktisk med en turbukse som ikke tåler mer enn 30 graders vask til å forsvare prisen, men alt i alt er det en god bukse å gå med. </p>


Ingen kan ta stilen fra norske Amundsen. Men hvordan egner Field Slacks-buksa seg for aktive turer i fjellet? 

Test av Amundsen Field Slacks 

<p>Du kan ha hørt om geocaching tidligere. Den store skattejakten startet for 20 år siden, omtrent samtidig med at GPS-enheter ble tilgjengelig for allmennheten.</p><p>Den gang fikk en kreativ sjel i Oregon på vestkysten i USA ideen om å skjule en liten beholder i skogen – og kunngjøre koordinatene på et nettforum for GPS-entusiaster.</p><p>Et par dager senere hadde noen funnet boksen, dokumentert sitt funn og etter hvert ble mange inspirert til å gjøre noe lignende.</p><p>I dag finnes det <strong>over 3 millioner </strong>geocacher gjemt bort over hele kloden!</p><p>De er bundet sammen i det store spillet geocaching (uttales «geokæsj» eller bare «kæsj»). Denne artikkelen er en introduksjon til fenomenet, og lærer deg alt om hvordan du kan bli med på leken!</p><a></a><h4>Hva er geocaching, egentlig?</h4><p>Geocaching går ut på å finne en hemmelig «boks» på et bestemt sted angitt av GPS-koordinater på din telefon. Aktiviteten er gratis og krever kun en smarttelefon med GPS og internettforbindelse. Hver geocache er oppført i en app eller på nett med en informasjonspakke. Den kan du lese som din briefing før oppdraget ditt starter. </p><p>Geocachere bruker en app på telefonen for å gjøre letingen lettere. Du kan også bruke <a href='https://www.utemagasinet.no/pulsklokker/test-av-klokker-med-gps-og-pulsmaaling' target='_self'>dedikert GPS-utstyr, som f.eks. en klokke</a>. Det finnes mange forskjellige apper, og du får en fullverdig opplevelse uten å måtte betale for det. Du registrerer en bruker for å logge innsatsen din gratis i det sentrale medlemsregisteret. Med appen har du lett tilgjengelig informasjon, kart og kompass og mange andre funksjoner.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-norge-geocache-i-treet/8020111-1-nor-NO/guide-norge-geocache-i-treet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="geocaching norge oslo tre utemagasinet guide" title="Denne geocachen var gjemt i et hull i en trestamme. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Denne geocachen var gjemt i et hull i en trestamme. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Når du har funnet stedet koordinatene leder til, starter letingen. Boksene kan være store eller små, de kan være gjemt høyt og lavt. Vi har tatt med noen eksempler på finurlig utformede cacher i denne artikkelen, men de kommer virkelig i alle fasonger. Å ikke vite helt hva du leter etter er en del av moroa, men du kommer til å vite det når du har funnet cachen!</p><a></a><h4>Geocaching for nybegynnere</h4><p>Å begynne med geocaching er som å åpne en dør til en hemmelig verden. Geocaching er morsomt, lett å bli med på og en fin måte å bli kjent med nye steder, eller gjenoppdage gamle steder på. <a href='https://www.utemagasinet.no/loeping/kom-i-gang-med-turorientering' target='_self'>Det kan minne litt om turorientering.</a> Dine vante turveier, nabolaget ditt, eller fjerne reisemål kan være fulle av små, skjulte skatter. Disse boksene er faktisk utplassert av andre geocaching-entusister. Hvem som helst kan lage en slik cache, registrere den i systemet og utfordre andre til å lete etter den.</p><p>Når man finner en slik cache, skal man åpne den og se om man finner en loggbok. Litt som en gjestebok, orienteringspost eller loggbok på toppen av ditt lokale turfjell. Du kan skrive deg inn i den fysiske boken og du bør notere at du har funnet i den digitale loggen. Der kan du også lese beskjeder fra tidligere besøkende. Boksen i trestammen på bildet ovenfor hadde blitt logget som funnet over 670 ganger tidligere!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/magnetisk-trafikkskilt-geocache-guide/8020200-1-nor-NO/magnetisk-trafikkskilt-geocache-guide-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="geocache guide oslo norge utemagasinet" title="En gammel filmrull-boks i plast er et populært cache-format. Denne var festet på innsiden av en stang med en magnet! Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En gammel filmrull-boks i plast er et populært cache-format. Denne var festet på innsiden av en stang med en magnet! Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Geocaching for familier</h4><p>Det beste med geocaching er at det er så tilgjengelig. Skattejakten kan by på utfordringer på alle nivåer, og det er flott aktivitet å ta med hele familien på en søndag formiddag. I kartet over cacher kan du lete opp et bestemt område og se en oversikt. Hver cache kommer med en liten historie og kan vanligvis tilby noe lærerikt.</p><p>Dette kan være en boks gjemt i en park i byen inkluderer en historie om hvordan parken ble til for hundre år siden, en beskrivelse av dyrelivet eller en rebus.</p><p>På sitt enkleste er geocaching kun små skjulte bokser, men det finnes også mer ambisiøse prosjekter. Du kan for eksempel komme over en multi-cache. Dette er en serie med skjulte hint som skal lede deg videre på jakten til der boksen er gjemt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/geocache-guide-nabolaget-norge-frogner-utemagasinet/8020204-1-nor-NO/geocache-guide-nabolaget-norge-frogner-utemagasinet-crop980.png" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="geocaching norge guide oslo utemagasinet frogner screenshot c:geo" title="En formiddag med leting i nabolaget gir oss et knippe smilefjes på skattene vi har funnet. Foto: Skjermdump fra c:geo" /><div class='alternativeImgTextNormal'>En formiddag med leting i nabolaget gir oss et knippe smilefjes på skattene vi har funnet. Foto: Skjermdump fra c:geo</div>            
    
    
    
</div><p>Letingen byr på masse øvelse i å lese kart og orientere seg etter informasjonen man får.</p><p>Hver cache kan ha spennende lærdom å formidle, og de aller fleste kommer med et ekstra hint du kan bruke om du har vanskeligheter med å finne boksen.</p><p>Noen cacher henger sammen i en serie som forteller en historie, som for eksempel en guidet tur i en bydel. <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/guide-til-oeyene-i-oslofjorden' target='_self'>Du finner også geocacher ute på noen av øyene i Oslofjorden</a>!</p><p>I tillegg er det litt gøy å snoke rundt i busker, kriker og kroker - man kan ende opp med å se mistenksom ut for gumper, eller «muggles», som man spøkefullt kaller uinnvidde. Å lete etter en hemmelig skatt, og så forlate stedet sporløst slik du fant det, er gøy uavhengig av nivå!</p><p>Geocaching er en idealistisk greie. Selskapet som forvalter Geocaching-databasen tilbyr premium-medlemskap (til ca. 300 kr i året), men å være med er mer som en støtteordning - inngangsbilletten er gratis! Det finnes også lokale foreninger og grupper i alle landsdeler i Norge, og det finnes et stort miljø med <a href='https://www.gcinfo.no/' target='_self'>aktive geocachere.</a> Det er en givende opplevelse å oppdage en liten attraksjon som noen har lagt mye innsats i å gjemme og holde ved like.</p><a></a><h3><strong>Geocaching på tur</strong></h3><p>Når du har funnet en cache en gang, er den på en måte oppbrukt – men du finner nye cacher overalt, og folk lager stadig vekk nye.</p><p>Noen av skattejaktene kan ta flere dager å fullføre, og noen ganger går det sport i å finne særdeles vanskelige cacher.</p><p>Det er stor prestisje i å være førstemann til å loggføre et funn!</p><p>Gjør det til en vane å sjekke geocaching-appen neste gang du er på reise, kanskje du finner en skatt på en øy i fjorden, eller på <a href='https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-norges-tak' target='_self'>toppen av Galdhøpiggen</a>!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/guide-geocaching-oslo-norge-kompass/8020225-1-nor-NO/guide-geocaching-oslo-norge-kompass-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Kompass guide geocache geocaching oslo norge utemagasinet" title="Peil deg inn på målet med kart og kompass. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Peil deg inn på målet med kart og kompass. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Geocaching kan være så lett eller vanskelig som du bare vil. Du kan sette av en hel dag, eller gå på leting i nærheten om du har en time til neste tog. Det finnes en del regler som er lurt å følge, derimot.</p><p>• For det første, bør du alltid legge tilbake boksen på samme sted som du fant den, og unngå å forstyrre naboer eller skade naturen rundt.</p><p>• Boksene kan gjerne være bitte små og de kan inneholde mye rart. Du kan finne en liten suvenir i form av en kinderegg-figur, eller en geocache-spesifikk dings.</p><p>• Noen ganger kan du for eksempel finne en «trackable». Dette er en brikke med en spesiell kode, som du kan slå opp på internett.</p><p>• Finneren av en cache med en tracker-dings inni seg blir oppfordret til å ta den med seg, og putte den inn i neste geocache de finner. Slik kan ferden spores på nett.</p><p>• Noen trackables kan ha et mål, som for eksempel å reise jorden rundt. Undertegnede har en gang funnet en slik dings i Oslo som hadde begynt sin reise i Istanbul 3 år tidligere!</p><blockquote><p>«Geocaching er best i dagslys, men det kan være lurt å ha med en liten lommelykt eller bruke lommelykten på telefonen for å lete.»</p></blockquote><a></a><h4>Sjekkliste for din første geocaching-økt</h4><p>• Sett av en bestemt tid og ta gjerne med deg samboeren og familien eller en venn.</p><p>• Bestem deg for hvor langt du vil gå og hvor god tid du har til å lete.</p><p>• Et vanlig turmål som den lokale skihytta kan være en god kandidat.</p><p>• Du kan også gå en tur i nabolaget og legge inn et stopp på ditt lokale bakeri, eller <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/termokopper/test-av-17-termokopper' target='_self'>ta med en termokopp med kaffe</a>. </p><p>• Pakk sekken med klær som passer været og en matpakke om du skal være ute lenge.</p><p>• Husk å ha en fulladet mobil og eventuelt en ekstra batterikilde. Appen ikke pleier imidlertid ikke å tappe mer strøm enn for eksempel Pokémon Go.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minicache-guide-oslo-norge-geocachingutemagasinet/8020246-1-nor-NO/minicache-guide-oslo-norge-geocachingutemagasinet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="microcache oslo norge geocaching guide utemagasinet" title="Denne bittelille cachen klamrer seg fast på en hemmelig plass på et trafikklys. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Denne bittelille cachen klamrer seg fast på en hemmelig plass på et trafikklys. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Det finnes en offisiell geocaching-app som er utviklet av forvaltersleskapet Groundspeak. Du finner det <a href='https://play.google.com/store/apps/details?id=com.groundspeak.geocaching.intro&hl=en' target='_self'>til Android her </a>og til <a href='https://apps.apple.com/us/app/geocaching/id329541503' target='_self'>Apple-telefoner her</a>. Undertegnede kan anbefale den <a href='https://www.cgeo.org/' target='_self'>gratis Android-appen c:geo.</a></p><p>Det finnes også massevis av tredjeparts-applikasjoner med ulike funksjoner. Noen koster penger, andre ikke. Videre bør du <a href='https://www.geocaching.com/account/join' target='_self'>skaffe deg en bruker på geocaching.com</a>, som du kan bruke til å holde tritt med dine funn.</p><p>Det kan være lurt å undersøke informasjonspakken for hver cache før du begynner letingen. Da kan du få en formening av hvor vanskelig den er å finne. Loggboken kan gi nyttige tips til letingen, og det finnes et vurderingssystem som brukere kan benytte seg av for å gi tilbakemelding på cachens kvalitet.</p><p>Geocaching er best i dagslys, men det kan være lurt å ha med en liten lommelykt eller bruke lommelykten på telefonen for å lete. Ta også med deg en penn eller blyant så du kan skrive i loggen. Mange bokser kommer med dette, mens andre ikke er store nok til å romme det! Det kan også være stas å ta med seg en suvenir eller tre som du selv kunne tenke deg å legge igjen, eller ta i bytte med noe annet du kommer til å finne. Det er god etikette å bytte ut gjenstander i en boks med noe som er like mye eller mer verdifullt. Ikke legg igjen søppel eller ting som kan råtne i en boks!</p><p>Til slutt er det bare å smøre seg med tålmodighet, nysgjerrighet og entusiasme! Kanskje du kan gjøre geocaching til en <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/korona/velg-norgesferie' target='_self'>del av ferieturen?</a></p><p>Geocaching byr på mestring, undring og lek. Legg gjerne igjen en beskjed i loggen, og husk at TFTC er forkortelse for «Thanks for the cache!»</p>


Geocacher finnes overalt i Norge, og det er gratis å bli med. Vi gir deg rådene for å begynne med geocaching! 

Geocacher finnes overalt i Norge. Det er gratis å bli med på verdens største skattejakt! Vi gir deg rådene for å begynne med geocaching.

Guide til geocaching i Norge

Er dette verdens største skattejakt? 

Avanserte pulsklokker anslår det maksimale O2-opptaket ditt og skal kunne fortelle deg hvor god form du er i. Kan vi stole på Garmin og Polars formberegninger?

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.