<a name="eztoc_1_1_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1_1_1"></a><h6>Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. <br>Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du <a href="https://www.friflytbestill.no/infosider/personvern" target="_blank">her</a>.</h6><div id="cicc-template"></div>
<script id="CookiePolicy" src="https://policy.app.cookieinformation.com/cid.js" data-culture="NB" type="text/javascript"></script>


<p>Med en sykkel kommer du enda raskere fram enn når du går. Gleden over i det å transportere deg selv med det du trenger, er noe av essensen i bikepacking, eventyrsykling eller <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/villmarkssykling" target="_self">villmarkssykling</a>.</p><p>Turmålet i seg selv trenger ikke være spektakulært. Med sykkelen tar du deg fram med egen muskelkraft, du har med deg kun det aller mest nødvendige – og det aller enkleste er som oftest å starte turen hjemmefra.</p><p> </p><p>Noen ganger er det ikke lenge du trenger å sitte på sykkelen, før du er på <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/mikroeventyr" target="_self">ditt eget litt mikroeventyr</a>. Du skal ikke undervurdere naturkreftene, selv om du ikke drar langt hjemmefra. Selv om du har planlagt godt, så er det <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykling-og-lyn" target="_self">ikke bare fett å være på tur i tordenvær.</a>.  </p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Hvilken sykkel er best? </h2><p>Det finnes et <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/sykkelnyhetene-2020" target="_self">stort utvalg type sykler</a>. Vil du begynne med bikepacking, så betyr ikke det at du må skaffe deg en ny sykkel. Den du allerede har fungerer sannsynligvis helt fint om du vil bruke den til å dra på overnattingstur. Bikepacking med fatbike er en kjent metode.</p><p>Nå er den store trenden grusracere med skivebremser og bukkestyre. Fordelen med disse syklene, er at de ikke blir noe kjedeligere å sykle med, selv om den er lastet med bagasje. En pose eller et kompresjonstrekk kan stroppes fast til sykkelen med gummistropper bak setet, i ramma eller på styret. </p><p>Det som gjør at terskelen nå har senket seg ytterligere, er de geniale sykkelveskene som kan monteres rett på hvilken som helst sykkel, du trenger ikke en gang bagasjebrett eller annen rigg. Når du oppdager at utstyret du kanskje allerede likevel har, faktisk kan festes på sykkelen, som soveposen, liggeunderlaget, hengekøya og kokeapparatet, at turmulighetene dine utvides.</p><p> </p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Hva trengs av utstyr? </h2><p>Det å laste opp sykkelen med sidevesker og tralle og dra avsted har vært en velprøvd metode nesten like lenge som sykkelen selv. Det kan være en smart investering å kjøpe styreveske, seteveske og eventuelt en rammeveske, som koster rundt 1500 kroner.</p><p> </p><p>Det er utstyr som du kan ha glede av i mange år framover. Disse veskene er like anvendelige om du vil sykle langturer, som for eksempel<a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/bergen-oslo-paa-sykkel" target="_self"> Oslo-Bergen</a>, eller om du vil utforske turmulighetene i ditt eget nærområde. Rutinerte bikepackere setter ofte sin ære i å pakke slik at de ikke trenger å ha ryggsekk, men det er selvsagt en mulighet om du mangler vesker til <a href="https://www.fftv.no/bikepacking-s1e3-slik-pakker-du" target="_self">å pakke sykkelen</a>.  </p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-49-52/7107303-1-nor-NO/16-49-52-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="LEGG I VEI: Med sykkelen kommer du enda lengre og raskere enn når du går på tur. Foto: Christian Nerdrum"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Fem trinn som senker terskelen for å komme deg avgårde  </h2><p><strong>1. Bruk den sykkelen du allerede har</strong> </p><p>Om du har en stisykkel, elsykkel, grusracer, fatbike, spiller liten rolle. Veskene kan enkelt monteres de fleste sykler, men sjekk hvilke dimensjoner som passer til din. Før du legger ut på langtur, er det smart å vite hva du må gjøre hvis du punkterer.  </p><p> </p><p><strong>2. Velg vesker framfor sekk</strong></p><p>Plutselig har du mindre plass å ha utstyret ditt enn når du pakker bilen, og her ligger utfordringen: Du tar ikke med deg mer enn hva du har plass til. Den store fordelen med vesker sammenlignet med sidevesker, tralle og sekk, er at de ikke reduserer selve sykkelopplevelsen. Du kan selvsagt utvide og trekke ifra hva du drasser med deg, avhengig av hvilken tur du skal på. </p><p> </p><p><strong>3. Utstyret du har fra før kan brukes til mer</strong></p><p>Soveposen, hengekøya, teltet, kokeutstyret, hva mer må du ha med? Skal du på overnattingstur med sykkel, så er som oftest ikke målet å få med seg mest mulig. Du lærer en del om komfortnivået ditt allerede i pakkeprosessen. Er dere flere på tur, så kan det være en god idé å fordele utstyret dere imellom. </p><p> </p><p><strong>4. Slik rigger du sykkelen</strong> </p><p>Det du ikke har behov for før du kommer frem, putter du i setevesken og styrevesken. Det tyngste pakker du nærmest setet. Det du trenger i løpet av dagen, putter du i rammeveska. Seteveskene er konstruert slik at de ikke skal hindre balansen og bevegelsene dine når du sykler, sørg for at du fester dem stramt og godt. </p><p> </p><p><strong>5. Start hjemmefra</strong> </p><p>Selv om startstedet er det samme, så er vekslende vær nærmest en garanti for at ingen bikepakcing-tur blir lik. Det er lett å lage seg flere bekymringer på forhånd enn nødvendig. Ved å starte turen der du bor, så begrenser du automatisk hvor langt du kommer. Hvis værvarslingen melder regn og kuling med storm i kastene, så drar du ikke på en slik type tur. Eventuelt så legger opp ruta med muligheter for å kunne sove inne.</p><p> </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter" target="_self">Uvær fra oven</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Ekspertenes tips</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2><strong>3 tips fra ivrige bickepackere   </strong></h2>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-46-44/7107291-1-nor-NO/16-46-44-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Henrik_Alpers"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong><strong>Henrik Alpers,</strong></strong><em> r</em><em>edaktør i Landevei og programleder i nettserien <a href="https://www.fftv.no/search/perform?search=bikepacking" target="_self">Bikepacking</a>. Henrik syklet USA på tvers med knappe 5 kilo oppakning på sykkelen. </em></p>
<p>– Jeg liker å ha med meg et par ekstra sko. Flip flops eller crocs er vanlig å ha med. Jeg pleier å ha med et par tynne lefser som veier 150 gram.</p>
<p><strong>RADIO LANDEVEI:</strong><a href="https://www.landevei.no/podcast/usa-paa-tvers" target="_self"> USA på tvers</a></p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-47-50/7107295-1-nor-NO/16-47-50-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="teresie_BW"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Teresie Hommersand, </strong><em>UTE-blogger som virkelig er ute på langtur. Hun sykler nå fra Cape Town i Sør-Afrika til Nordkapp. </em></p>
<p>– Bare gjør det!! Jeg er sikker på at det er flere som ikke realiserer bikepacking-drømmen fordi de er redde for alt som kan gå galt, eller at organiseringen blir for overveldende. Det er ikke så farlig, det lærer du allerede dag en. Mange av opplevelsene på sykkel er unike. Du får dem ikke hvis du ikke reiser med sykkel.</p>
<p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/aa-sykle-i-ingenting" target="_self">Å sykle i ingenting</a></p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-48-19/7107299-1-nor-NO/16-48-19-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="mikkel_bølstad-jpg"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Mikkel Bølstad, </strong><em>i</em><em>vrig bikepacker og forfatter av boka <a href="https://www.friflytbestill.no/boker/sykkelboker/villmarkssykling" target="_self">Villmarkssykling</a> </em></p>
<p>– Jeg vet ikke helt om jeg har noe supertips, men jeg slår gjerne et slag turpyjamasen: Jeg sverger til flere tynne plagg og har generelt ganske begrenset med tøy med på tur. Men én ting har jeg nesten alltid med, nemlig et sett tynt ullundertøy som bare er til leirbruk. Om jeg skulle ha blitt våt og kald i løpet av dagen, er det godt å vite at det venter en tørr pysj i oppakningen, selvsagt pakket vanntett. Det våte tøyet sykler du raskt tørt neste dag. Som en ekstra bonus er dette tipset relevant for alt friluftsliv der det er begrenset hvor mye du kan ha med deg.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Bikepacking, eventyrsykling, tursykling. Her er en aktivitet der veien virkelig er målet.

Bikepacking for nybegynnere 

<p>Se alle våre episoder av fotoskolen her!</p><p><strong>Episode 1: Blender, Lukkertid og ISO</strong></p><p> <br>For mange er dette kanskje fascinasjonen til foto i seg selv – de relativt enkle prinsippene som forandrer utrykket til et bilde på ett knepp.</p><p>Har du kontroll på disse prinsippene, kan du kalle deg en fotograf. <br><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14644758' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Episode 2: Komposisjonen i bildet</strong><br>For å få gode bilder er det viktig å forstå hvordan du plasserer og rammer inn motivet. Her lærer du hvordan informasjonen i bildet kan bygges opp med komposisjonsregler som «det gylne snitt». <br><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14697964' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Episode 3: Kamaeraoptikk</strong><br>Vil du lære hva slags objektiv du trenger til ditt formål? Her ser vi på effekten av forskjellige objektiver, fra fisheye til vidvinkel, normalzoom, fast normalobjektiv, telelinse og supertelelinse!  </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14716141' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Episode 4: Lek med kameraet</strong><br>Det er ikke lett å planlegge et bilde ned til siste detalj før det knipses. Vær aktiv, flytt deg rundt og test forskjellig optikk. Slikt blir det ofte gode bilder av.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14762478' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Episode 5: Praktisk bruk</strong><br>Lær deg alle Kristin Folsland Olsens smarte triks og tips før din neste utflukt som naturfotograf!</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14798120' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>NATURFOTOSKOLEN </p><p>Henningsvær-fotografen Kristin Folsland Olsen lærer deg det du trenger å vite for å ta flotte bilder fra turene du går. Lær hvordan du mestrer kamerainnstillingene, komponerer et bilde, velger rett kameraobjektiv eller hvordan du kan eksperimentere deg fram til de beste blinkskuddene. </p>


Om du vil bli en bedre naturfotograf, kan du plukke med deg mange tips fra fotograf Kristin Folsland Olsen. Her har vi samlet alle episodene fra den populære serien Naturfotoskolen. 

Snarveien til bedre turbilder

<p>Denne skien ser ut til å være nær identisk med Salomon BC59 som var med forrige gang vi testet smale fjellski.</p><p>At breddemålene er de samme forteller lite om at skien har like egenskaper.</p><p>Det er hvordan skien bøyer seg med din vekt som er viktigst for å definere skiens egenskaper.</p><p>Ved spennmålingene kjenner vi igjen den «lave» hælen som er berører underlaget allerede ved 20 kg vekt, men ser at skien skiller seg fra de andre med høyt spenn med tydelig krumning (krumningsradius ca 15 meter) foran smørelomma - der Åsnes Mountain Race 48 til sammenligning – er helt rett.</p><p>Bakski har også nok spenn til å fordele tyngden i det meste av skiens lengde betydelig mer enn Åsnes MR48. Bakskien er klart mykere enn Fischer E89. </p><p>Sluttspennet ved helt flat ski er det laveste i testen, selv om spennhøyden på 34 mm er den høyeste. Dette viser at skien er forholdsvis myk og indikerer vanligvis gode styreegenskaper.</p><p>Stålkantene er ikke plane med sålen, de «gnisser» når sålene gnis mot hverandre slik som vi også opplevde med sin Rossignol BC 80. Dette er den eneste skien i testen her som ikke har feste for kortfeller, og rocker i framskien er kun 5 cm mer enn selve tuppen (De andre er 20-30 cm). </p><p>Rossignol BC59 kjennes lett på foten ved skøyting på hard skare, og på slikt føre er den også lett å styre, men litt urolig i svingbuene der den veksler mellom å gripe litt brått eller lite.</p><p>Det kan skyldes at stålkantene er noe høyere enn sålen. Gliden er meget god, og vi nyter lav friksjon og god fart selv om skien virker mer nervøs og ustabil. Vi må være mer på vakt, enn med de andre skiene. </p><p>Teoretisk skulle disse skiene passe best til testpanelets letteste og minst erfarne, fordi disse skiene har minst spenn.</p><p>Imidlertid oppleves de som svært strevsomme og krevende å finne en rytme med i løse løyper Selv med mer festesmurning enn de andre skiene, er det krevendeå få feste og spenner seg mye for å stabilisere.</p><p>Selv om skien har topp glid og er lett, er farten og tryggheten klart bedre med  Fischer E89, også i harde løyper. Ved skøyting og fiskebein kreves litt mer påpasselighet for balanse og at tuppen skal gå klar av snøen.</p><p> </p><p> </p><p><strong> </strong></p>


Rossignol sine fjellski Rossignol BC59 oppleves noe ustabil. BC59 oppleves også som svært strevsomme og krevende å finne en rytme med i løse løyper. 


Test av Rossignol BC59

<p>Madshus Panorama er den klart tyngste skien i testen, og skiller seg markant ut fra både tidligere smale modeller fra Madshus (Madshus Voss) og alle de andre i denne testen med sine 45 cm rocker (negativt spenn) i både for- og bakski.</p><p>Den har også mer stivhet foran og bak i skien, og en 90 cm lang smørelomme ved 0,8 mm spennhøyde vitner om fordeling av mye vekt utover i skiens lengde.</p><p>Ved kun 5 kilo mer belastning er merkelig nok spennet flatt, men kun i et 10 cm området under tåballen, fortsatt med 40 cm åpen smørelomme både foran og bak.</p><p>Den har myk framski i halvmeteren nærmest tuppen, og tuppen har mer bredde enn de andre skiene. Skien har mer bredde enn det produsenten oppgir, slik at den faktisk er omtrent to mm bredere både på midten og bak enn konkurrentene.</p><p>Dette gir den størst teoretisk innsvingradius på ca. 100 meter, men vi kan røpe at dette er skien som svinger desidert best. </p><p>På hard skare er Madshus Panorama lett å styre skien, forutsigbart og uten mye anstrengelser. Vi merker at den har mindre glid, noe som reduserer farten. Jevnt, hardt underlag er jo normalt det letteste underlaget å styre på, selv for fjellski med mye spenn og stivhet.</p><p>Denne skien er også forbausende rolig og styrbar også når det frosne underlaget er småkupert og skavlete.</p><p>Det er allikevel i 15 cm løs snø at skien virkelig skiller seg fra de andre. Uten å ane noe om vekt, bredde og spennmålinger er det interessant at testens minst erfarne opplever denne tyngste skien som den mykeste og klart letteste å gå fiskebein med.</p><p>Dette kan forklares med at gangen blir mykere og mindre anspent når skien kjennes så stødig. </p><p>Madshus Panorama overgår faktisk svingevne og stødighet til mange av de klassiske/mellombrede fjellskiene, slik at du trenger ikke bekymre deg over om den er trygg nok til selv krevende fjellturer, også under vanskelige snøforhold.</p><p>Det Madshus har fått til her kan betraktes som et paradigmeskifte innen fjellski som ganske sikkert vil bane vei for nyutvikling etter samme mal for flere av de andre skiprodusentene. Litt mer spenn og bedre såle, så blir dette en fjellski som går til topps i flere klasser!</p>


Madshus Panorama M50 Intelligrip er den klart tyngste skien i testen, men også den fjellskien som svinger desidert best. Testens beste allrounder! 

Test av Madshus Panorama M50 Intelligrip 

<p>Fischer E89 har en lang frontrocker.</p><p>Kombinert med ganske mye lengdestivhet og høyt spenn gir det grunnlag for både bæreevne og hastighet i løs snø.</p><p>Fra hæl til bakende av er flexen i denne skien klart stivere enn de andre fjellskimodellene i denne testen. Kun de bakerste 20 cm bøyer seg moderat når vi presser ned skien.</p><p>Spennlommen er kort, kun litt utover fotens utstrekning, og 40 kilo kraft ved flatt spenn tyder på en moderat stiv konstruksjon når spennhøyden er så mye som 33 mm. Pussig nok har ikke Fischer klart å få ned vekten på sin smaleste fjellski, den veier omtrent like mye som den «fullblods<strong>»-</strong> fjellskibroren Fischer E99.</p><p>Bedre glid gir mer lyst til å velge disse skiene, både på frossen og våt snø. På frosset skareføre er skiene først litt vanskelig å svinge.</p><p>Framskien vil ikke gripe og gi svingbuer. Etter justering med den nye Rottefella Move-bindingen 3 cm lenger bak, oppfører skien seg langt mer håndterlig, og framskien har en mindre tendens til å «stikke ut» i svingen.</p><p>Det krever likevel mer av deg å svinge dem, spesielt om det er trange forhold. På småkupert underlag kan vi oppleve at bakskiens stivhet tar mer tak og gir «spenstige overraskelser».</p><p>I 15 cm tørr løssnø lager skiene jevnere svingbuer og oppfører seg med mer ro, enn for eksempel Åsnes sin lettvekter, Mountain Race 48.</p><p>Skien styrer mer i hele skiens lengde, og midtpartiet synker ikke ned i snøen. Framskien er mye roligere enn Åsnes MR48, og mer av skiene griper tak og gir flyt i løssnøen.</p><p>I selvlagde løyper blir vi overrasket over hvor mye raskere vi går med denne skien, det er som å få et ekstra dytt hver gang vi skifter tyngde mellom skiene. Også fiskebein oppleves lett med disse skiene.</p>


Fischer E89 Easy Skin Xtralite er en lett og allsidig stålkantski. Skiene går overraskende fort i selvlagde løyper, og fiskebein oppleves som lett.

Test av Fischer E89 Easy Skin Xtralite

<p>Utvalget er basert på forslag sendt inn fra lesere og på sosiale medier. Nå er 15 betjente og 15 ubetjente hytter med i utvalget.</p><p>Blant kandidatene til landets fineste hytte er blant annet Skogadalsbøen, Rauhelleren, Litlos og Glitterheim.</p><p>For ubetjente hytter er det flere kjente kandidater, <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter" target="_self">som vi også har skrevet om her</a>. Tåkeheimen, Skålabu, Kiellandbu og Fuglemyrhytta er blant finalistene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter-crop1280/8118266-1-nor-NO/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Tåkeheimen hytte norges fineste guide tips" title="Tåkeheimen ved Svartisen i Nordland. Foto: Torbjørn Bjelland / DNT" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tåkeheimen ved Svartisen i Nordland. Foto: Torbjørn Bjelland / DNT</div>            
    
    
    
</div><p>Kåringen finner sted på nett, og du kan<a href="https://inspirasjon.ut.no/dnthytte-finestehytte-karing/stem-pa-norges-fineste-dnt-hytte/103801" target="_self"><strong> gå hit for å stemme</strong></a>. Stemmeløsningen krever ikke medlemskap eller identifikasjon, så det er bare å heie fram sin favoritt!</p><p>Stemmegivningen varer frem til 1. august, så du har hele fellesferien til å bestemme deg. Kanskje du til og med<a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/fortsatt-plass-paa-dnt-hyttene" target="_self"> får anledning til å besøke en av disse hyttene</a> i sommer! </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Norges fineste betjente fjellhytte</h3>
<div class="factbox"><p>Sota Sæter, Breheimen<br>Tungestølen, Breheimen<br>Glitterheim, Jotunheimen<br>Fannaråkhytta, Jotunheimen<br>Fondsbu, Jotunheimen<br>Skogadalsbøen, Jotunheimen<br>Gjendebu, Jotunheimen<br>Stranddalen turisthytte, Ryfylkeheiane<br>Litlos, Hardangervidda<br>Rauhelleren, Hardangervidda<br>Bjørnhollia, Rondane<br>Grimsdalshytta, Rondane<br>Storerikvollen, Sylan<br>Gjevilvasshytta, Trollheimen<br>Trollheimshytta, Trollheimen</p></div>
</div></factboxwrap><p>Vi har skrevet mye om disse hyttene tidligere. <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/rabohytta-norges-raaeste-dnt-hytte" target="_self">Se vår sak om Rabothytta</a> fra når den var ny eller sjekk ut denne <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/topptur-til-skaala" target="_self">toppturen fra Skålabu</a>!</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Norges fineste selvbetjente hytte</h3>
<div class="factbox"><p>Rabothytta, Helgeland<br>Fonnabu, Folgefonna<br>Vasstindbu, Romsdalen<br>Skålabu, Breheimen og Jostedalsbreen<br>Tåkeheimen, Saltfjellet og Svartisen<br>Vakkerstøylen, Tafjordfjella<br>Snytindhytta, Vesterålen<br>Kiellandbu, Hardanger<br>Hadlaskard, Hardangervidda<br>Veltdalshytta, Tafjordfjella<br>Gården Li, Sørlandskysten<br>Lyngør fyr, Sørlandskysten<br>Runde fyr, Sunnmøre<br>Innerdalshytta, Trollheimen<br>Fuglemyrhytta, Oslo</p></div>
</div></factboxwrap>


Det er 30 finalister i kategoriene for betjente og ubetjente DNT-hytter. I juli kan du være med å stemme frem de fineste fjellhyttene i Norge.

I sommer skal Norges fineste hytter kåres

<p>Denne salaten fekk eg servert på Aust-Grønland hjå ein inuittfamilie til ovnsbakt aure.</p><p>Med ei balje og ei saks hadde mora i huset vore oppi bakken og henta inn tre ingrediensar: Små friske løvetannblad, blad frå engsyre og rosenrot.</p><p>Desse blada kutta ho berre opp og blanda saman. Godt og gratis frå naturen. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/groenlandsk-salat-2/8076866-1-nor-NO/groenlandsk-salat-2-crop980.jpg" width="900" height="675"  style="border: 0px;" alt="Grønlandsk-salat-2"  />            
    
    
    
</div><p>Løvetann og engsyre finn du over alt. Løvetann inneheld ei rekke vitamin og mineral og har vorte brukt som folkemedisin langt tilbake i tid. Engsyre inneheld mykje C-vitamin og smakar syrleg og godt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/groenlandsk-salat-3/8076870-1-nor-NO/groenlandsk-salat-3-crop980.jpg" width="900" height="694"  style="border: 0px;" alt="Grønlandsk-salat-3"  />            
    
    
    
</div><p>Rosenrot finn du langs fjøresteinane eller på svaberga. Du kan også finna den i hagen til naboen. All rosenrot kan etast, og han finst med raude (ho) eller gule (han) blomster. Finn du nokre som har rosa blomster er det ein tillaga plante. Den er ikkje farleg å eta, men har ikkje dei fantastiske eigenskapane som «ekte» rosenrot har. For rosenrot har vorte brukt både i Noreg, Island og Grønland i lange tider som menneskemat og dyrefor. Rosenrot er Nordens ginseng og viagra og alt på ein gong. Om du googlar rosenrot kan du lesa meir om alle dei gode eigenskapane. Og når det endåtil smakar godt, er det berre å gafla i seg til grillmat, fisk eller berre åleine med ein god dressing på.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/groenlandsk-salat-4/8076874-1-nor-NO/groenlandsk-salat-4-crop980.jpg" width="900" height="598"  style="border: 0px;" alt="Grønlandsk-salat-4"  />            
    
    
    
</div><p>For å gjera salaten meir tilpassa vår søte gane kan du til dømes laga ein god honningdressing:</p><p>(Men det er det bitre i planta som gjer det sunt, så om du er oppteken av det sunne framfor den søte smaken, kan du ha på dressing på halvparten av salaten og eta delen utan dressing først.) </p><p><strong>Honningdressing til salaten:</strong></p><p>0,5 dl eplejus</p><p>2 ss honning</p><p>1 ts god balsamico</p><p>sitrondråpar</p><p>nykverna pepar</p>


Du har kjøpt inn grillmat, men salaten treng du ikkje kjøpa på butikken! Salaten, den veks i hagen eller rett oppi hogget. 

Grønlandsk salat

<p>Det melder <a href="https://twitter.com/polititroms?lang=en" target="_self">politiet i Troms på twitter</a>. Det kom inn melding fra den forulykkede like før midnatt natt til tirsdag 7. juli.</p><p>Da hadde hans firehjuling (ATV) fått en mekanisk feil på vei over fjellet. Personen meldte selv fra til politiet om at han sto fast og trengte hjelp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flintfjellet/8117373-1-nor-NO/flintfjellet-crop980.png" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Kart kvænangen utemagasinet fjelltur" title="Flintfjellet i Kvænangen. Skjermdump fra Norgeskart.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flintfjellet i Kvænangen. Skjermdump fra Norgeskart.no</div>            
    
    
    
</div><p>Politiet organiserte både letemannskaper fra Norsk Folkehjelp og Sea King-helikopter, som begge måtte snu på grunn av værforholdene. </p><p>– Vi avventer til det bli bedre vær og bedre sikt før vi evt. gjør et nytt forsøk med helikopter. Personen som sitter på fjellet er godt utstyrt og ved godt mot, sa politiet til VG på dette punktet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tromspoliti1/8117381-1-nor-NO/tromspoliti1-crop660.png" width="660" height="353"  style="border: 0px;" alt="politi twitter utemagasinet redningsaksjon" title="Fra twitterfeeden til Troms politidistrikt" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra twitterfeeden til Troms politidistrikt</div>            
    
    
    
</div><p>Selv om politiet hadde forventet å starte søket på nytt igjen ved morgengry, hadde ATV-føreren heldigvis hjelp fra venner i området. </p><p>Denne morgenen meldtes det om at aksjonen var avsluttet, siden føreren av ATV'en hadde kommet seg til sikkerhet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tromspoliti2/8117417-1-nor-NO/tromspoliti2-crop660.png" width="660" height="348"  style="border: 0px;" alt="Redningsaksjon politi twitter" title="Redningsaksjonen ble avsluttet i morges." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Redningsaksjonen ble avsluttet i morges.</div>            
    
    
    
</div>


Like ved midnatt fikk politiet i Troms melding om en person som hadde fått stans på sin ATV på Flintfjell i  Kvænangen på 700 meters høyde.

Redningsaksjon i Kvænangen i natt: ATV fikk motorstopp i fjellet

<p>Jakta er eit flott fjell, både med karakteristisk form og fenomenal utsikt.</p><p>Jakta hamnar ofte i skuggen av Slogen vers over Norangsdalen, sjølv om den vanlegaste vegen opp startar på Øye like ved Slogen-råsa.</p><p>Sunnmøre viser seg igjen fra sin beste side som et tinderangle-mekka. Les om <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/sunnmoeres-alpine-arv" target="_self">Sunnmøres alpine arv her</a>!</p><p> </p><p><a href="https://www.google.com/maps/dir/undefined/62.186589,6.6624457/@62.1837336,6.6518575,14.44z" target="_self">Klikk her for å finne startpunktet</a> for turen i Google Maps.</p><p>Ein nymerka sti frå Viddal er kanskje vel så interessant, sjølv om det kanskje er den tyngste turen på heile Sunnmøre, med totalt 1700 høgdemeter (opp og ned undervegs) og 6 kilometer ein veg.</p><p>Omkring 800 meters høgde mistar du telefondekninga, og stien kan bli vanskelegare å følge. Like ovenfor må du ta til til høgre. Da får du øye på varden på veien opp Jakta.<br>Her er det litt steinur og litt mer farbart på stien med gress og mose før du kommer opp i høyalpint terreng. Her er det bratt, så gå forsiktig! Vil du ha en enklere tur på Sunnmøre, <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/roppehornet-415-moh-sunnmoere" target="_self">sjekk ut Roppehornet</a>!</p><p>Når du runder omkring 1200 høydemeter bør du følge ryggen og følge småvarder og andre spor etter ferdsel. Når du endelig ser toppvarden, bør du også trå forsiktig - her går terrenget loddrett ned på flere sider!</p><p>Du får en nydelig utsikt over Hjørundfjorden og noen av Sunnmørsalpenes mest ikoniske topper, som Skårasalen og <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/slogen-paa-sunnmoere" target="_self">Slogen</a>. Toppvarden er rundt tre meter høg, og ein av dei største på Sunnmøre. Manndomsprøva er å gå tre runder rundt varden på kanten av stupet, med nær 1600 meter rett ned i Hjørundfjorden.</p><p>Turen tar omkring 5-6 timer, med 3-4 timer opp og 2 timer ned igjen fra startpunktet. </p><p>Eit turtips for dei med litt futt i lår og kne! </p>


Jakta handlar ikke berre om fangst og fritid. Det er også eit fjell. Eit flott fjell på Sunnmøre. Slik kjem du deg dit. 

Fjelltur til Jakta, 1558 moh, Sunnmøre

<p>Livet er for kort til å spise kjedelig mat. Særlig når du er på tur er det ingen grunn til at du ikke skal kose deg. Frykter du at det må bety en tyngre tursekk? Et godt, gjennomtenkt turmåltid trenger ikke nødvendigvis bety mer vekt. </p><p>– Mat på tur, er den maten som smaker best. Du kan ha en gammel brødskive, og den er så god når du er skikkelig sulten på tur, sier Inge Wegge. </p><p>Sammen med broren Markus har han fått fin erfaring med å finne og bruke de råvarene som omgir ham på tur til å løfte måltidet. Er du av typen som foretrekker frystørket turmat, <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-frysetoerket-turmat" target="_self">bør du lese testen vår her</a>!</p><p><strong>Frokost på tur</strong></p><p>En enkel, typisk turfrokost er gjerne havregrøt. Men den kan man fort bli lei av. Men den kan forbedres med enkle grep.</p><p>– Tilsett nøtter, tørket frukt, ha oppi musli. Kok det opp med litt tørrmelk, morsmelkerstatning funker også fint, tipser Inge.  </p><p>Til lunsj kan du spise barer, brødskiver og tørkede snacks, som tørrfisk. Se vår <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/energibarer-som-ikke-fryser" target="_self">oppskrift på energibarer som ikke fryser</a>!</p><p><strong>Middag på tur</strong></p><p>– Det går an å kjøre den lettvinte løsningen, altså dry tech, sier Markus, og viser fram en pose Real turmat. </p><p>Da trenger du bare å tilsette kokende vann for å lage deg et komplett måltid. Ulempen er at det er kostbart, og det er begrenset hvor mye næringsinnhold pakningene har. </p><p>– Du kan eventuelt putti oppi litt smør for å få ekstra energi, råder Markus.  </p><p>Om du vil vie selve måltidet mer energi, kan du lage ferdige middager hjemme, og tørke det i tørkeovner. Også i en vanlig komfyr, kan man tørke mat til tur. Du kan også gå for en mellomting. </p><p>– Vi har med tørket kjøtt som vi nå har vannet ut og ferske grønnsaker. De kunne vi også ha tørket ut, men på denne turen her, så gjør det ikke om det blir litt tyngre. Hadde vi skulle gått i ti dager og treng lettest mulig sekk, så ville vi tørket alt vi skal ha med, sier Markus. </p><p>Ris, pasta og potetmos er tre ingredienser Inge gjerne bruker som supplement til hovedretten. Er du ute etter gode oppskrifter og <a href="https://www.utemagasinet.no/turmat/turmat-som-barna-liker" target="_self">tips til turmat med barn, se her</a>!</p><p>– De veier lite og er godt til gryta. </p><p>– Det er vanskelig å lage et helt måltid basert på ting du finner i naturen, med mindre du er en rutinert jeger eller sanker, men det er enkelte ting du kan plukke. Brennelse er veldig godt å lage te eller suppe på, eller å putte i gryteretter. Små geitrams kan brukes (dampes) som asparges. Røsslyng, som finnes overalt, er veldig god som te, tipser Markus.  </p><p><em><strong>Tips:</strong> Tenk over vekten maten har og holdbarheten. Unngå å ha banan, yoghurt og egg i sekken. Ikke ha med for lite mat, ha heller med for mye. </em></p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser" target="_self">Se alle episodene av serien På naturens premisser her.</a></p><p>PÅ NATURENS PREMISSER</p><p><em>Navnet Wegge ble først kjent da Inge Wegge og Jørn Nyseth Ranum fant seg en strand i Lofoten hvor de overlevde på utgått mat og bygget hus av drivved og søppel. Nordfor sola-prosjektet ble til en film som høstet en rekke internasjonale priser. Senere fikk brødrene Inge, Markus og Håkon oppmerksomhet for filmen Bjørnøya, hvor de også hadde som mål å leve mest mulig av naturen. Her deler de kunnskapen de har tilegnet seg om bærekraftig friluftsliv. </em></p>


Prosessert turmat kan være nitrist, men det finnes enkle måter å pimpe opp et relativt enkelt måltid. Og det er ikke alle ingrediensene du må bære med deg hjemmefra.

Ikke spis kjedelig turmat!

Turmat

Norsk fjellheim skjuler fortsatt utrådd mark. Vi ble med en tindevegleder og kløyv oss til en opplevelse utenom det vanlige i ukjent terreng i Sunnmørsalpene. 

Alpine fjellturer på Sunnmøre

<p>Jeg har sett mye av det jeg kaller naturimperalisme. For hundre år siden var vi mennesker opptatt av å legge naturen under oss, gjøre den tilgjengelig. Noen av de freidigste ideene må vi skikjørere og fjellklatrere erkjenne at vi har stor glede av i dag.</p><p><strong>Les også</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/til-bunnen-av-voeringsfossen" target="_self">Turen til bunnen av Vøringsfossen</a></p><p>Byggverk som Aiguille du Midi i Frankrike som tar anslagsvis 600.000 mennesker til topps like foran Mont Blanc. En motor for turismen i Chamonix, og Frankrikes visstnok nest mest besøkte turistattraksjon etter Eiffeltårnet. Eller jernbanen opp mot Jungfraujoch, med tilsvarende besøkstall og en motor for turisme i fjella mellom Zermatt og Interlaken.</p><p>Det drøyeste prosjektet på tegnebrettet ble heldigvis aldri noe av - en "T-bane" til topps på Mont Blanc. Prosjektet ble påbegynt, men stoppet av første verdenskrig. Å ramponere Vest-Europas høyeste fjell med enkel adkomst hadde endret fjellet fra et fantastisk og relativt lett tilgjengelig alpint eldorado til heisbasert skikjøring.</p><p><strong>Les også</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/framtidas-hytter-blir-mindre-og-vi-maa-dele" target="_self">Fremtidens hytter blir minde, og vi må dele </a></p><blockquote><p>«Den nye brua ved Vøringsfossen er et skrekkens eksempel på moderne norsk naturimperalisme på sitt grelleste.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/voeringsfossen-bro-kronikk-utemagasinet/8106728-1-nor-NO/voeringsfossen-bro-kronikk-utemagasinet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Vøringsfossen bro attraksjon" title="Broen som åpnet i dag er stadie 2 av 3 ved Vøringsfossen. Foto: Harald Christian Eiken / vmproduksjon.no." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Broen som åpnet i dag er stadie 2 av 3 ved Vøringsfossen. Foto: Harald Christian Eiken / vmproduksjon.no.</div>            
    
    
    
</div><p> Fra et sted for eventyr til et sted for klatrere og skikjørere på tur over evne. Jeg har klatret til topps på fjellet 10 ganger via syv forskjellige ruter som alle har det til felles at de beveger seg gjennom vill natur med minimal menneskelig tilrettelegging.</p><p>I Norge virker det nå som det er det motsatte som er ønskelig. Vi peprer naturen med stensatte trapper, pussige kunstinstallasjoner og turisthytter som skriker om oppmerksomhet. Jeg har ikke problemer med å se behov for mange av disse tiltakene, fotturister ønsker tak over hodet, og det er så klart bedre med en liten trapp enn enorme mengder erosjon.</p><p>Vegvesenet følger opp tilretteleggingstrenden med sine dype, ja nærmest bunnløse lommer. De har bygget mye fint, det skal de ha. Dessuten liker jeg at de er bevisste på hvor vakkert det er mange steder langs veiene.</p><p><strong>Les mer</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fottur-i-maaboedalen" target="_self">Turtips i Måbødalen</a></p><p>Men den nye brua ved Vøringsfossen er et skrekkens eksempel på moderne norsk naturimperalisme på sitt grelleste. Jeg er usikker på om den i det hele tatt burde blitt bygget - besøkstallene var jo uansett skyhøye fra før, og designvalget? Dette ser ut som branntrappa på et industribygg. </p><p>I Alpene er man for lengst satt bremsene på den hissigste naturimperalismen, fordi de har forstått at mange setter pris på nettopp å oppleve naturen.</p>


«Vi peprer naturen med stensatte trapper, pussige kunstinstallasjoner og turisthytter som skriker om oppmerksomhet», skriver eventyrer Tormod Granheim i dette innlegget.

Hva er galt med naturen som den er?

<p>Her er våre tips til hvordan du skjermer din matlaging fra vinden. Her hjelper det å være godt forberedt, for det er ingenting som er mer frustrerende enn enn dårlig komfyr.</p><p>Selv når du har funnet deg en sitteplass i le, kan vinden bli et problem. Til å begynne med bør du vurdere hvilken type brenner og driftstoff du har, og hva slags tur du har tenkt deg ut på.</p><p>Sover du i telt i fjellet eller under tarp i skogen, er det ulikt utstyr som funker best. Riktig drivstoff i brenneren avhenger også av temperaturen ute. Du kan lese mer om dette i <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-til-kokesystemer" target="_self">vår guide til kokesystemer</a>!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pocketrocket-eksponert/8106491-1-nor-NO/pocketrocket-eksponert-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Pocket rocket gassbrenner guide" title="Du kommer til å ha problemer når det blåser med dette oppsettet!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Du kommer til å ha problemer når det blåser med dette oppsettet!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Bruk passende drivstoff</h4><p>Som nevnt er planleggingen viktig, såpass som at du kan gjøre mye med gode innkjøp. Du kan brenne rødsprit på stormkjøkken, gass fra en gassbeholder eller multifuel. Disse løsningene kan brukes litt om hverandre.</p><p>Vi anbefaler gass og bensin og utelater å skrive så mye om rødsprit. Det er derimot verdt å nevne at du får gassbrenner til <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/historien-om-stormkjoekkenet" target="_self">den gode gamle Trangiaen</a>. Den står godt i vinden, men gjør en slett jobb med stekepanneløsningen siden avstanden mellom brenner og panne blir for stor, og vindutsatt.</p><p>Tommelfingerregelen er at du bør bruke bensin når det er kaldt, og gass når du er i høyden. Om du vil bruke spritbrenner om vinteren, <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/nils-faarlund/den-praktiske-naturvennlige-spritkokeren" target="_self">kan du lese hvordan Nils Faarlund gjør det</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eaglebrenneren/8106520-1-nor-NO/eaglebrenneren-crop980.png" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Eagle FMS105 guide utemagasinet test utstyr fri flyt gassbrenner" title="Den gode gamle Eagle FMS105 -brenneren har et mer vindsikkert format." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Den gode gamle Eagle FMS105 -brenneren har et mer vindsikkert format.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Finn en brenner med effektivt format</h4><p>Står flammen din lavt over bakken på et trygt underlag, har du gjort mye riktig. Vurder formatet på din brennerløsning når du kjøper inn, eller setter den opp. Står brenneren din høyt, må du også ha et høyere vindfang for å verne den fra vinden. </p><p>Vurder derfor drivstoffbehovet ditt og ta med en lav gassflaske om brenneren din er koblet på toppen av gassflasken liksom på illustrasjonsbildet over.</p><p>Det er selvfølgelig også relevant hvor du går. Vurder terrenget der du skal være, og bli kjent med brenneren din. Du kan se video og lære mer om å fyre opp brenner i <a href="https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ekspedisjonsskolen/fyring-av-brenner" target="_self">UTEmagasinets friluftsskole her</a>!</p><p>Du bør også vurdere å skaffe kjeller eller brennersystemer med lukket varmevekslingssystem. Eksempel på dette er MSR Reactor (også kjent som Windburner), Jetboil Zip og Kovea Alpine Cup. Disse er dyre, men effektive.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vindskjermlosninger/8106524-1-nor-NO/vindskjermlosninger-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Vindskjerm test guide utemagasinet fri flyt gassbrenner bensinbrenner" title="Vindskjermer flest er sammenleggbare og forholdsvis lette - men det blir jo mere å drasse på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vindskjermer flest er sammenleggbare og forholdsvis lette - men det blir jo mere å drasse på.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Bruk en vindskjerm</h4><p>Det er mulig å kjøpe en vindskjer som passer for ditt bruk. Sjekk først om det ikke finnes en standard vindskjerm til din brenner, for enkelte Primus-patenter finnes for eksempel egne hetter som kan tres på gassboksen. På bildet over ser du Optimus sin egne løsning for de populære brennerne Vega og Polaris. Du kan lese mer <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-smaa-og-lette-gassbrennere" target="_self">i vår test av gassbrennere her!</a></p><p>Det finnes flere generiske løsninger for vindskjerm, og de er ganske rimelige. I tillegg til å verne for vinden, reflekterer en godt montert vindskjerm mere varme og gir en mer effektiv brenner. MSR Solid Heat er for eksempel en vindskjerm med en slik funksjon, men den funker best for lave brennere.</p><p>Har du en særlig høy brennerløsning, kan du vurdere vindskjermen fra Eagle products, den røde på bildet over. Den er 68cm høy, som kan være nok til å rekke opp til kjelen du bruker. Se også vår<a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-kjele-og-kokesett-til-tur" target="_self"> test av kokekjeler</a>!</p><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Lag en vindskjerm!</h4><p>Det finnes forsåvidt ingen bedre vindskjerm enn naturen selv! Om du først leser dette når du er ute i naturen og trenger tips, så kan vi ikke si mer enn å anbefale å se rundt deg. Store, flate gjenstander er din venn! Her kommer noen generelle tips:</p><ul>
<li>Du kan sette brenneren ned i et søkk, eller grave den litt ned i snøen (men sørg for at den står stødig, og vær oppmerksom på at snøen smelter)</li>
<li>Husk å tenke på hvor vinden kommer fra. Bruk steinheller eller løs bark for å bygge en vindskjerm rundt </li>
<li>Å bruke din egen kropp er enkelt. Har du en ekstra jakke du kan spenne opp mellom deg og din turkamerat?</li>
<li>Liggeunderlag, særlig av den gamle opprullede skum-typen fungerer også godt til å lage vindfang med. Sett deg på kne med vinden i ryggen og bre ut liggeunderlaget som en superheltkappe!</li>
<li>Om du vet hva du gjør kan du ta med brenneren inn i teltet - men<a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-unngaar-du-kullosforgiftning" target="_self"> pass deg for kullosforgiftning</a>!</li>
</ul>


Den mest effektive gassbrenneren er den som ikke blåser bort. For å brenne effektivt kan du bruke vindskjerm, lage vindfang eller bare planlegge litt bedre.

Slik verner du brenneren din fra vinden

<p>Italienske La Sportiva har en imponerende samling terrengløpesko i katalogen sin.</p><p>Crossover-modellen har en gamasje i gore-tex over en lav sko.</p><p>Ankelstøtten er dermed ikke økt i noen grad i forhold til vanlige sko. Selve gamasjen er så tynn at den beskytter minimalt mot slag mot stein i terrenget. I</p><p>vår vanntest lakk også gamasjen som om den var helt åpen. Vann fosset inn i skoen gjennom glidelåsen. Gamasjen beskytter nok litt mot regn, men tråkker du ut i en dam vil du raskt bli våt på beina.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-43-51/6183914-1-nor-NO/14-43-51-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="VANLIG INNI: Crossover 2.0 er en lav joggesko med ekstra gamasje. Fin mot bøss, men ikke vanntett."  />            
    
    
    
</div><p>I bruk føles La Sportiva Crossover som et par vanlige, faste joggesko. Både yttersålen og mellomsålen oppleves som noe hard, og er også litt glatt på vått fjell. Passformen er relativt romslig, til tross for markert smalende skotupp.</p><p>Gamasjen lukkes med glidelås på skrå og du kan stramme gamasjen mot leggen med en ekstra strikk. Dette sikrer at snø og skogsbøss holdes ute. Strammingen kommer ganske høyt på leggen og påvirker således ikke akilles.</p><p>Skoene føles stivere å løpe i enn de fleste andre her. De føles også solide og relativt stødige, selv om lesten er ganske så flat på innsiden i fotbuen. Det er lite ekstra pronasjonsstøtte her.</p><p>Både gamasjen og materialet i skoen forøvrig er i gore-tex, men skoen er likevel ikke vanntett. Yttersålen, som ikke er av de mykeste, har til gjengjeld grove knaster som griper godt på løs jordbunn og sikkert også på snø.</p><p>Til energisk løping skulle vi ønske oss en mykere løpsfølelse, men den solide følelsen gjør disse gode til raske fjellturer med litt oppakning.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-45-092/6183918-1-nor-NO/14-45-09-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="FAST SÅLE: Crossover 2.0 har en fastere såle enn Uragano fra samme merke."  />            
    
    
    
</div><p>Skoen er normale i størrelsen og plassen rundt tærne oppleves som god, uten at den er like romslig som i Altra-skoene.</p><p>Crossover er først og fremst en vanlig løpesko med ekstra gamasje og gore tex-materiale forøvrig. Da den likevel lekker mye vann oppleves gore tex-membranen mest som fordyrende. Den noe harde sålen gjør den best egnet på mykt underlag eller snø.</p><p> </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-46-462/6183922-1-nor-NO/14-46-46-crop980.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="ANKELSTRIKK: Gamasjen kan strammes tett mot ankelen for å unngå sand og bøss i skoen."  />            
    
    
    
</div>


Lekk glidelås: La Sportiva sine terrengløpesko La Sportiva Crossover 2.0 GTX har integrert gamasje i gore tex og fast løpsfølelse.

Test av La Sportiva Crossover 2.0 GTX

<p>Her får du en norskdesignet hengekøye som ikke ligner på noen av de tradisjonelle hengekøyene.</p><p>Draumr 3.0 er utviklet av norske frilufts-ingeniører, og lar deg svinge frem og tilbake isteden for fra side til side.</p><p>Hengekøya er laget i 70 D ripstop nylon, et slitesterkt materiale, som sammen med tarpen på 30 D gir deg god beskyttelse fra været. </p><p>Første gangen du henger opp Draumr klør du deg kanskje i hodet, men det tar ikke lang tid å skjønne poenget. Trærne må ha en viss avstand fra hverandre, fra 2,5 til 6 meter.</p><p>Når du har hengt opp tauene, som i tillegg har en beskytter over karabineren for trærne, må du putte i et liggeunderlag. Dette er det et eget rom for, og du må ha i dette for å kunne bruke Draumr.</p><p>Da er det klart for å hoppe til køys. Du må forske deg litt frem til den beste måten å komme deg oppi, men når det er gjort kan du enkelt heve og senke ryggen slik at du sitter eller ligger helt rett.</p><p>Det samme kan du gjøre med fotenden, og alt kan gjøres mens du sitter oppi. I det ene hjørnet er det et integrert myggnett, som er enkelt å henge opp ved å zippe igjen glidelåsen.</p><p>Om du har hengt opphengstauene for lavt, eller kort fra hverandre, blir myggnettingen derimot for lav, så prøv deg litt frem til du finner den beste høyden. Draumr 3.0 har mange gode detaljer, som borrelåser for å samle lange tau, integrert oppbevaringspose, og oppbevaringslommer innvendig.</p><p>Og jammen er det en egen flaskeholder også. Denne hengekøya gir deg helt kart den beste nattesøvnen.</p><p>Tarpen – som du må kjøpe i tillegg – er romslig og gir god beskyttelse, og selv i kraftig regnvær blir det tørt i hengekøya. Draumr 3.0 skal tåle inntil 150 kilo, kommer i tre ulike farger, og kommer også i XL.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-41-492/6123629-1-nor-NO/12-41-49-crop1280.jpg" width="1300" height="864"  style="border: 0px;" alt="Foto: Terje Hølhjelle"  />            
    
    
    
</div>


Amok Draumr 3.0 er en speisalhengekøye av de sjeldne. 

Test av AMOK Draumr 3.0 

<p>TELT-HENGEKØYE: Hengetelt er en blanding mellom telt og hengekøye. </p><p>Her hever du standarden for hengekøyelivet, samtidig som du slipper å leite etter passende plass til teltet.</p><p>Teltet har rett og slett flyttet oppi trærne. Tentsile er spent opp til tre trær med kraftige slepestropper. Her må du sørge for at det er nogenlunde samme høyde på stroppene. To teltstenger følger med, som løfter opp myggnettingen som går over hele liggeflaten.</p><p>Teleltduken er en tarp, som kan festes enten rundt hele treteltet – for bedre beskyttelse mot vind – eller du kan bruke de medfølgende pluggene og feste det i bakken som en tarp. Innvendig finner du to meshlommer på hver side, i tillegg til oppbevaring i hjørnene.</p><p>Tentsile er behagelig å ligge i, men her bør du være god venn med naboen. Den ene slepestroppen deler teltet i hver sin hengekøyedel, men i fotenden må du belage deg på å ligge med beina inntil den andre.</p><p>I tillegg bør dere være i nogenlunde samme vektklasse – et lite barn og en voksen ble for eksempel ganske skeivt. Med to liggeunderlag må du også regne med overlapping nederst.</p><p>Teltet er lett å henge opp, og ikke minst skaper det veldig god stemning! Tentsile Connect kan hektes sammen med andre Connect-telt, om dere er flere på tur.</p><p>Det kommer også med en hengestige, som lar deg klatre opp om du henger teltet høyt opp. Tentsile er ikke av de letteste teltene, med en vekt på hele åtte kilo, men om du ikke skal bære veldig langt er dette absolutt en morsom opplevelse.</p><p>Du har også mulighet til å bytte ut to av slepestroppene og spare to kilo. PS. Du kan også å bruke det rett på bakken, om du helst foretrekker det! Tarpen er på 70 D polyester, og gulvet er på kraftige 240 D.</p><p>Maksvekt er på hele 400 kilo, og skal tåle både to voksne og to barn. Tentsile kommer også med flere andre varianter, blant annet en enmannsversjon.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-48-33/6123673-1-nor-NO/12-48-33-crop1280.jpg" width="1300" height="865"  style="border: 0px;" alt="Foto: Lars Frostvoll"  />            
    
    
    
</div>


Tentsile Connect er et svevetelt med plass til to.

Test av TENTSILE Connect

<p>Hengekøya fra Ticket to the moon er velkjent, og du finner mange andre merker som har tilsvarende type hengekøye.</p><p>Denne er lett å ta med seg, og lett å henge opp.</p><p>Ticket to the Moon er laget i tynn fallskjermsilke, og den skal tåle opptil 200 kg. Skal du ha med opphengstau, myggnetting og tarp må du kjøpe dette separat. Du kan selvsagt fint lage eget opphengstau fra slynger eller annet taumateriale du har liggende.</p><p>Til sammen veier det hele XXX gram, noe som er det letteste av hengekøyetypene. Dette settet tar også minst plass i sekken, det er lett å stappe de ulike delene med seg.</p><p>I Ticket to the moon får du den klassiske hengekøyevippen i ryggen, og du må belage deg på å ligge i samme stilling gjennom natten. Om du prøver å få et liggeunderlag oppi fungerer det ok, men det hender at de sklir litt flere veier.</p><p>Her må du også prøve deg frem med hvor tjukt underlag du foretrekker. Noen bruker tynne underlag som former seg etter kroppen, mens andre foretrekker de oppblåsbare for å ligge litt flatere.</p><p>Myggnettingen fungerer, men den må henges utenpå, og hengekøya må tres inn før du kan henge den opp. Ticket to the moon kan kjøpes som singel, dobbel eller king size-variant. </p><p>Det betyr ikke nødvendigvis at det er behagelig å sove to eller flere i den, men at det er litt mere tøy, som gjør at det er enklere å sove på skrå, for å prøve å flate ut liggestillingen.</p><p>Disse hengekøyene er behagelige å slappe av i eller ta seg et par netter, men er ikke førstevalget om du planlegger en lang karriere som hengekøyesover.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-03-032/6123704-1-nor-NO/13-03-03-crop1280.jpg" width="1300" height="868"  style="border: 0px;" alt="Hengekøye, myggnetting og tarp fra ticket to the moon, kjøpes separat."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-03-462/6123708-1-nor-NO/13-03-46-crop980.jpg" width="1411" height="929"  style="border: 0px;" alt="Fint liv! Foto: Sandra Lappegard Wangberg"  />            
    
    
    
</div>


Ticket To The Moon er en enkel hengekøye for enkle turer.

Test av TICKET TO THE MOON

<p>KOMPLETT: Denne typen hengekøyer er geniale i tursekken.</p><p>Det veier mindre enn et telt, men gir deg en god natts søvn så lenge du finner to trær.</p><p>Her får du myggnetting som er festet fast og enkelt kan tas opp med en glidelås, eller av om du ikke vil ha det. På innsiden er det også lomme til å ha småtterier i. Tarpen kommer i samme pakke.</p><p>I denne versjonen kommer glidelåsen på siden, og den er designet for personer opp til 137 kg. Denne typen hengekøyer gjør det enkelt å dra på hengekøyetur, med integrert myggnetting som er oppe på et blunk.</p><p>Det er enkelt å henge den opp, og du kan stramme den med to sidestropper. Tarpen er god og stor, og dekker fint over hengekøya. Også her ligger du i bananform, men om du strammer den mer opp ligger du litt rettere.</p><p>Hennessy hammock er både vann- og vindtett, og du slipper unna myggstikk i rumpa takket være tjukt 210 D nylonmateriale. Her følger det også med webstropper som beskytter trærne ved oppheng.</p><p>Med et liggeunderlag sover du behagelig. Hennessy lar deg velge mellom fem ulike lengder, ulike glidelåsløsninger og om du vil ha dobbelt lag for bedre isolering. Du kan også velge å kjøpe større tarp og lengre opphengsstropper ved siden av når du bestiller.</p><p>Her får du en solid hengekøye som tåler mye, og som er enkel i bruk. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-07-494/6123753-1-nor-NO/13-07-49-crop1280.jpg" width="1300" height="860"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-08-16 kl. 13.07.23"  />            
    
    
    
</div>


Med Hennessy Hammock Deluxe Explorer XL får du full pakke-hengekøye. 

Test av HENNESSY HAMMOCK Deluxe Explorer XL

<p>Inntil korona-pandemien rammet Norge i mars, hadde det blitt lagt planer for sommerleirer og turer over hele landet blant norske speidertropper.</p><p>Som mye annet, er disse avlyst, men det organiserte friluftslivet har tilpasset seg.</p><p> </p><p>Norsk Speiderforbund har lansert egne merker og opplegg for de som lager seg leir hjemme i karantene eller i nærområdet. Vi ble med 7. Oslo speidertropp på en slik nærleir-tur denne helgen - en soloppgangstur i Nordmarka!</p><p> </p><p>For deg som lurer på disse merkene, er det litt som studiepoeng på universitetet. Et merke er noe du "tar" ved å gjennomføre <a href="https://speiding.no/node/393" target="_self">pensum, som speiderhåndboken bestemmer</a>.</p><p>Eksempelet i lenken viser et knutemerke for yngre speidere, men det finnes også merker for arrangementer man har deltatt på. Merket for Hjemmeleir har i følge speidersport.no solgt over 5000 eksemplarer i sommer!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speidern-flagg-heising-foto-speidergruppa/8105750-1-nor-NO/speidern-flagg-heising-foto-speidergruppa-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Flagg speiding hinna" title="HJEMMELEIR: Tradisjonell speideraktivitet: Flaggheising på sommerleir. Her fra en nedskalert nærleir i Lysefjorden. Foto: Hinna Speidergruppe" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJEMMELEIR: Tradisjonell speideraktivitet: Flaggheising på sommerleir. Her fra en nedskalert nærleir i Lysefjorden. Foto: Hinna Speidergruppe</div>            
    
    
    
</div><p>Nå dreier ikke all speiding seg om disse merkene, men snarere om gode naturopplevelser. Det som kanskje er litt annerledes fra det uorganiserte friluftslivet, er nettopp denne organiseringen. Det er vel ulik kultur ulike steder, men i NSF er det ikke like byråkratisk og pompøst som hos hakkespettene i Donald-bladet. Vi har laget <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/hva-er-greia-med-speidern" target="_self">en liten guide til speideren her</a>.</p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Kreative initiativ</h4><p>Snarere er byråkratiet og logistikken i speidern håndtert av engasjerte foreldre, som gjerne også har ungene sine i den lokale speidergruppa. De får også hjelp av eldre ungdom som bidrar med lederansvar under jevnlige møter og når troppen er på tur. Denne sommeren har man hevet seg rundt for å lage andre planer.</p><p>Etter oppfordring fra speiderorganisasjonen har en rekke grupper arrangert leir i bakgården eller korte dagsarrangementer. For eksempel hadde Hinna speidergruppe i Rogaland planlagt å ta med en tropp på 70 stykker til sommerleir i England. Denne måtte bli erstattet av en mini-leir for max 30 personer i Lysefjorden, med klassiske aktiviteter som kanopadling, fjelltur og mekking av fiskestenger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/samling-paa-grefsen/8102665-1-nor-NO/samling-paa-grefsen-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="7. oslo kanaljene speidergruppe speidern utemagasinet grefsen oslo" title="Klar for å gå på soloppgangstur - ved solnedgang på Hakadal stasjon. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for å gå på soloppgangstur - ved solnedgang på Hakadal stasjon. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>I forbindelse med korona fikk UTEmagasinet invitasjon til å bli med på speidertur i Nordmarka i Oslo.<a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/korona/kan-friluftslivet-gaa-konkurs" target="_self"> Vi har også snakket med andre organisasjoner her</a>. Syvende Oslo speidergruppe hadde opprinnelig planlagt en 8 dager lang kanopadletur for troppen som nå er byttet ut med nærleir. Som et av leirarrangementene, skulle snaue tyve speidere i tenårene ut på soloppgangstur!</p><p> </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Gleden av å gå i flokk</h4><p>– Vi hadde jo gledet oss til kanoturen siden det gir en skikkelig eventyrfølelse. Men dette er heller ikke noe speidertroppen vår har gjort før, å gå på tur i skogen hele natten! Det forteller Einar Løhne Iversen, som er gruppeleder på turen. </p><p>Jeg må innrømme at det er lange siden sist jeg har gjort noe slik selv! For anledningen møtes vi på grefsen stasjon. Her leverer foreldrene tenåringene sine med lett oppakning og lovnad om å være tilbake i morgen tidlig. Alle ungdommene som er med, virker turvante og optimistiske.</p><p>Vi tar toget til Hakadal stasjon og begynner å gå innover i halv tolv-tiden, myggen biter og ungdommene trives, noen danner fortropp og andre vil helst bakerst i rekka. Vi har 18 kilometers gåtur foran oss, vi skal inn til Trehørningen og opp forbi Gørja og fortsette på østsiden av Kalvsjøen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ungdommer-i-soloppgang/8102803-1-nor-NO/ungdommer-i-soloppgang-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="mellomkollen speidern soloppgang" title="Speidere i soloppgang på Mellomkollen: Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Speidere i soloppgang på Mellomkollen: Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Her er det ingen militærdisiplin eller uniformer, noe man kanskje kan tenke seg at speideren driver med på tur. Her er det en uformell gruppe på tur, men det er akkurat noe med dette - den organiserte turaktiviteten, som gjør stemningen.</p><p>Det er nemlig noe eget med å gå på tur i en sånn gruppe. Du er en del av klubben, kjenner de som er med på ulike måter, og det er herlig sosialt å rusle sammen på lengre tur. Det er nesten som å bytte dansepartnere, der man går ved siden av forskjellige fjes på veien. <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/guiden-til-markastuene-i-oslo" target="_self">Les også vår guide til Marka-stuene</a>!</p><p> </p><p>– Vi har mange speidere som har vært medlemmer siden de var små. Det bygges vennskap for livet i speideren, forteller gruppeleder Einar Iversen. En av ungdommene bekrefter påstanen, og forteller at hun ikke kunne sett for seg å være med på noe annet.</p><p>Einar har med seg faren sin, som selv har vært speider siden han var liten. Far Jon R. Iversen forteller om hvordan aktiviteten i gruppa pleier å være, og at speiding i dag kanskje har en litt annen profil enn tidligere. </p><p>– Det var kanskje en mer selvfølgelig greie før, at man skulle bli med i speideren, vi kom rundt på skoler og fortalte om tilbudet. Nå er det klart det har endret seg. Da jeg var ung fantes det ikke noe Turbo eller DNT ung, forteller Jon Iversen.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oppstilling-speideren/8102846-1-nor-NO/oppstilling-speideren-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="ungdommer 7. oslo speider karjolene utemagasinet" title="Knott og lang tur sent på natten påvirker kanskje motivet litt når speidere tar oppstilling i soloppgang. Foto: Adam Tumidajewicz" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Knott og lang tur sent på natten påvirker kanskje motivet litt når speidere tar oppstilling i soloppgang. Foto: Adam Tumidajewicz</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg var selv speider i når jeg var yngre og frem til tenårene. Det var en verdifull måte å kunne nå ut i naturen og få innføring i en aktivitet som familien min ellers ikke hadde så mye for vane å gjøre. Det var derfor interessant å høre at de fleste medlemmene som kommer til nå, har foreldre og familie med mye turvaner fra før.</p><p>De siste to tiårene slet Norsk Speiderforbund med rekrutteringen, men de siste årene har antallet medlemmer begynt å øke igjen.</p><p> </p><p>– Det som skjedde da, var at de store speidergruppene besto, men mange mellomstore tropper har forsvunnet. I vår gruppe har vi stor aktivitet på sosiale medier og mange ildsjeler som er med å drifte, forteller Jon Iversen, tilsynelatende optimistisk for fremtiden.</p><p>For ungdommene i 7. Oslo speidergruppe oppsummeres det være speider til å handle om mestring, om å dra på turer som man ellers ikke ville erfart selv og det sosiale. De lærer hverandre viktige friluftsevner og deltar til og med i konkurranser i speiding - flere patruljer fra 7. Oslo kvalifiserer seg vanligvis til NM i speiding. Den over 100 år gamle organisasjonen lar seg i alle fall ikke stanse av en pandemi i år 2020.</p>


Speidern har vist seg tilpasningsdyktige i krisetid. Denne sommeren får du merke for å ha lært om korona eller for å ha deltatt på Hjemmeleir 2020.

Speidernes hjemmeleir 2020

<p>Ein indisk kokk hadde nok ikkje hylt av glede over mine indiske rettar – eller jau forresten; om han hadde fått det servert på ein norsk støl om sommaren … eller ved Sognefjorden ein gnistrande dag. </p><p>Oppskriftene som blir presentert her er til 3-4 personar.</p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>Kylling Tandoori</strong></h2><p><strong>Heime:</strong></p><p>4 rå kyllingfiletar i terningar</p><p>4 skiver fersk ingefær, kutta i småbitar</p><p>1/2 kinesisk kvitlauk, eller 2 fedd kvitlauk</p><p>Gul lauk – skjer i bitar </p><p>Mykje tandoorikrydder</p><p>Litt ekstra chili, fersk eller som krydder</p><p>1,5 dl matfløyte og ei skei matyoghurt</p><p>Bland alt dette saman og ha det i ein pose til å ta med ut på tur. Om du er redd kjøtet skal verta dårleg, steik det heime først – eller om det frys på tur; pakk det i ein klump som får plass i gryta. </p><a name="eztoc_1_2_1" id="eztoc_1_2_1"></a><h3>
<strong>UTE:</strong> </h3><p>Ha i meir matyoghurt og ein halv boks med hakka hermetiske tomater, eller to tomater i små bitar. Kok til kjøtet er gjennomsteikt. </p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2><strong>Saag Paneer</strong></h2><a name="eztoc_2_2_1" id="eztoc_2_2_1"></a><h3>
<strong>UTE</strong>: </h3><p>Ha litt olje eller smør i ei panne saman med litt finhakka kvitlauk og ei spiseskei med heil spisskummin. </p><p>Hiv oppi ein pose med forvella og hakka spinat (finst i frysedisken), tilset litt fløyte, salt, pepar og litt chili. </p><p>Serverast med ein god ost som du likar – til dømes geitost, geitebrie eller anna vellagra ost. </p><p>Pilao ris</p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Kok opp ris i pose (det er mykje lettare å vaska opp sidan det ikkje svir seg). Risen kan vera Basmati- eller Jasmin-ris. Ha i salt, kanel og kardemomme i risvatnet medan det kokar.</p><p>Når risen er ferdig tek du han ut av posen og opp i panna, for då er det på tide å tilsetja rosiner, litt meir kanel og litt chili.</p><p>Ha gjerne i litt god olje om du har. </p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2><strong>Naanbrød</strong></h2><p>Naanbrød finst i mange variantar, men min favoritt  er peshawari naan, med søt smak av mandel og kokos. Du kan også ha naanbrød naturell, med kvitlauk eller med ost på. </p><p><strong>Heime:</strong></p><p>Lag naanbrødet sjølv, la det heva i ein boks til du steiker det på ei steikepanne rett før det skal serverast. </p><p><strong>Oppskrift:</strong></p><p>2 koppar kveitemjøl</p><p>litt salt</p><p>litt sukker</p><p>1/2 pose turrgjær</p><p>Bittelitt bakepulver</p><p>Nok fløyte eller yoghurt til at massen vert seig og litt tjukkare enn graut</p><p>La det heva til dobbel storleik. </p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Peshawari naan: Ha ein god smørklump på panna i lag med litt sukker, hakka mandlar og litt kokosmasse. Hell røra/deigen på og steik til det er ferdig på begge sider. Pass på varmen så det ikkje svir seg.</p><p>Det er best med gass her, slik at du får skrudd ned varmen. Hugs å ha på lokk!</p><p>Den same blandinga kan nyttast til ei brødskive, eit pitabrød eller eit polarbrød – alt treng ikkje vera vanskeleg eller avansert!</p><p>Vil du ha med kvitlauk, kuttar du han opp og steiker i smør, før du har i røra. Og vil du ha ost på, steiker du på ei side først, og har på osten rett etter at du har snudd brødet. Ha på lokk og osten smeltar. </p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2><strong>DESSERT: Mango Lassi </strong></h2><p>Når ein har ete eit heitt indisk måltid er det nydeleg med mango lassi etterpå-– men om du er på tur vil du ofte ha noko heitt i koppen. Her er termos-versjonen av mango lassi, som er ein indisk mangodrikk. </p><p><strong>Heime:</strong></p><p>Ha 1-2 nyskrella mango (utan steinen sjølvsagt!) i ein blendar. På førehand lagar du ein sukkerlake med ingefær – det vil seia 3 dl vatn, 1,5 dl sukker og to skiver ingefær som du kokar inn i omlag 10 minutt.</p><p>Ha laken oppi blendaren og bland til ein jamn suppe. No kan du ha suppa tilbake i panna for å varma opp, og så kan du ha suppa på ein termos. Perfekt dessert! </p><p><strong>UTE: </strong></p><p>Dersom du vil toppa det heile, tek du med deg ein boks (eller brødpose) med kesam vanilje eller lime og blandar litt kanel i. Legg ein klatt i suppa når han er kommen i koppen, og det er klart til servering. </p>


Indisk mat er ein av mine livrettar – og eg veit eg ikkje er åleine om å elska dette eksotiske kjøkkenet. Kan ein laga indisk mat på tur? Sjølvsagt! 

Indisk turmat - treretters 

<p>Klassiske teltprodusenter som Helsport og Hilleberg får en ny konkurrent når Norrøna entrer teltmarkedet. </p><p>Norrøna har vært tilbakeholdne med informasjon om de nye seriene.</p><p>Nå igangsatt en konkurranse #norronacampspot på sine hjemmesider og i sosiale medier, der du kan vinne telt og to soveposer. </p><p> </p><p>Det er imidlertid ikke første gang at Norrøna designer og produserer egne telt, med modellene som kom på 1970-tallet, kjent som Norrøna Ringstind (2-persons), Norrøna Soleietind (3-persons), Norrøna Ravneskar (2-3 persons) og Norrøna Falketind (4-persons).</p><p>Norrøna har siden 1929 vært leverandør av friluftsutstyr for friluftsaktiviteter som ski, klatring, vandring, sykkel og jakt.</p><p>Det som er helt nytt satsingsområde for Norrøna er soveposer. Lansering er ventet å være våren 2021. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norroena-solleietind/8105897-1-nor-NO/norroena-solleietind-crop980.jpg" width="980" height="553"  style="border: 0px;" alt="norrøna solleietind"  />            
    
    
    
</div>


Det er ikke lenger noen hemmelighet at Norrøna holder på å utvikle telt og soveposer.

Norrøna lanserer telt og soveposer

<p>«Det ekke alltid like lett å både være tøff og snill, men i speidern vil vi gjerne få det til», <a href="https://www.youtube.com/watch?v=35navhIneuk" target="_self">sang Arne Schau-Knudsen om speiding</a> en gang på tidlig 2000-tall, og det oppsummerer litt av det speidern handler om. Her prøver vi å oppsummere ved å svare på spørsmålene du var redd for å stille!</p><p> <br>Skulle vi spurt NSF selv, er meninga med speidern «å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker og på den måten gjøre verden til et bedre sted», intet mindre. Dette gjøres, kort sagt, gjennom organiserte friluftslivsaktiviteter.</p><p> </p><p>Speiding har sin opprinnelse i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet, hvor Lord Baden-Powell startet speiderbevegelsen for å gi ungdom sunne fritidsalternativer og bygge karakter. Organisasjonen i dag teller over 50 millioner speidere over hele verden, og 19.000 i Norge.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speidere-paa-hamar-1920-foto-speidermuseet/8105681-1-nor-NO/speidere-paa-hamar-1920-foto-speidermuseet-crop980.jpg" width="980" height="593"  style="border: 0px;" alt="speider leir hamar utemagasinet spedieren guide" title="Norske speidere på leir i Hamar i 1924. Foto: Speidermuseet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Norske speidere på leir i Hamar i 1924. Foto: Speidermuseet</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><strong>1 - Hvordan «går man på» speidern?</strong></h4><p>Speiding er populært for ungdom mellom 7 og 20 år. Det finnes ingen formell øvre aldersgrense. De fleste speidergrupper har jevnlige møter, for eksempel 1 gang i uka. Da samles ungdom og speiderledere for å være sosiale, planlegge turer og jobbe med ulike speideraktiviteter. I helger, ferier og lignende anledninger arrangerer speidertroppen felles turer i friluft i nærmiljøet, men også turer til utlandet. Mange speidere bidrar også med noe samfunnsnyttig som f.eks. bøssebæring.</p><p>Lederne er frivillige, pålitelige voksne, som regel med speidererfaring selv. Alle speiderledere må ha politiattest. Lederne tar seg av noe planlegging, økonomi og logistikk, men det legges stor vekt på selvstendighet for speiderungdommene. Vil du se hvordan det er å gå på <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/speidernes-hjemmeleir-2020" target="_self">soloppgangstur med Oslo-speideren, kan du lese her</a>!</p><p> </p><p>Ungdommene deles opp i aldersgrupper: 6-9 åringene går i småspeiderne, eller «flokken». 10 til 16 år utgjør mesteparten av speidergruppa, og er delt inn i «stifinnere» for 10 - 13-åringene og «vandrere» for ungdomsskolealder og oppover. Fra 17 år og frem er man en av «Roverne», som gjerne arrangerer sine turer på egen hånd.</p><p>I hver aldersgruppe er ungdommene samlet i patruljer. Dette er grupper på 3-10 speidere med en leder og nestleder, gjerne de eldste ungdommene. Disse holder orden på hverandre, går på tur sammen og utfører aktiviteter sammen. Patruljene heter gjerne noe sånt som Ulv, Gaupe eller Falk, men de velger selv! De har også navn som Enhjørning, Kattepus, Sofagris, Blekksprut og Blåbær!</p><p>Speiderorganisasjoner har som regel lav årlig medlemskontigent. Gruppene eier gjerne eget turutstyr som telt, kanoer og stormkjøkken. Speiderne selv må ha klær, sekk, sovepose og liggeunderlag. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/havbraatt/8105729-1-nor-NO/havbraatt-crop980.jpg" width="951" height="634"  style="border: 0px;" alt="Havbraatt speidern ute på sjøen" title="De finnes på vannet også, og kaller seg sjøspeidere. Foto: NSF arkiv" /><div class='alternativeImgTextNormal'>De finnes på vannet også, og kaller seg sjøspeidere. Foto: NSF arkiv</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4><strong>2 - Visste du at det finnes sjøspeidere?</strong></h4><p>Speiderorganisasjonene er ganske desentralisert, selv om en skulle fått inntrykk av det motsatte. Det finnes en mengde løst organiserte speidergrupper, gjerne inn under ulike mindre forbund. Vi har to hovedorganisasjoner for speiding i Norge, som er NSF og Norges KFUK-KFUM-speidere.</p><p>Det er liten forskjell i hvordan disse driftes, men det er naturligvis stor forskjell på kulturen og folkene i hver lokale speidergruppe. Speideren nasjonalt har flere hytter og eiendommer som speideren bruker til leir, enkeltturer og lignende. Les mer om<a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/fortsatt-plass-paa-dnt-hyttene" target="_self"> tilgjengelige hytter i Norge her</a>.</p><p>Speiding har et seperat program for mer maritime speidere, kalt sjøspeidere. De ser du gjerne ute i en optimist-jolle fremfor skogstur. Du finner sjøspeidere på vestlandet, sørlandet og i Oslofjorden. Sjøspeideren har også forskjellig graderingssystem og merker.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speideruniform/8105754-1-nor-NO/speideruniform-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="speideruniform guide utemagasinet" title="Reglementert speideruniform. Brukes mest ved formelle anledninger som heising av flagg på 17. mai." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Reglementert speideruniform. Brukes mest ved formelle anledninger som heising av flagg på 17. mai.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4><strong>3 - Går de i uniform hele tida?</strong></h4><p>Speideruniformen brukes ved formelle anledninger, og er en ganske alminnelig grå skjorte i tykk bomull. Du har også et blågrønt halstørkle som noen bruker alene f.eks. på tur. En del av speideraktivitetene er å gjennomføre merker om ulike temaer. Det finnes et stort mangfold av merker! Du kan ta et merke i smedekunst ved å smi en kniv, fordype deg i geologi, <a href="https://speiding.no/node/361" target="_self">lage godteri</a> eller bli god i geocaching. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/guide-til-geocaching-i-norge" target="_self">Les vår guide til geocaching her</a>!</p><p>Det er ingen grader eller militærrangering i speiding, men man kan smykke ut uniformen ved å sy på tøymerker, snorer og lignende for å vise frem sin erfaring. Mange speidere har også leirbålskapper og samler på slike tøymerker.</p><p>Den offisielle speiderdagen er St. Georgsdag, vanligvis i april hvert år. Da flotter de seg gjerne med uniform og litt seremoni. Det finnes egne speidersanger og et speiderløfte som utgjør en særegen del av speidergreia. Vil du flotte deg med en <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-turskjorter/test-av-turskjorter" target="_self">turskjorte, bør du lese vår test her</a>!</p><blockquote><p><strong>We do not interfere with religion, of whatever form it may be, though we encourage to practise whichever is professed</strong><br>- Speidergrunnlegger Lord Baden-Powell i 1908</p></blockquote><blockquote>
<p><strong>«Jeg lover etter beste evne å søke min tro, hjelpe andre og leve etter speiderloven.»</strong></p>
<p>- Nytt sekulært speiderløfte vedtatt av Speidertinget i 2016</p>
</blockquote><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4><strong>4 - Er det en religiøs greie?</strong></h4><p>I mindre grad! Tidligere hadde første punkt i speiderloven vært «En speider er åpen for Gud og hans ord». Organisasjonen har også hatt en lang tradisjon i være tilknyttet ulike lokale menigheter, og speidergrupper har organisert seg under ulike kristne samfunn. I dag er speideren i økende grad sekularisert, og første punkt i speiderloven lyder nå «En speider søker sin tro og respekterer andres».</p><p>Det forekommer gjerne at speidere har andakt eller felles gudstjenester eller bidrar till arrangeringen av disse, så for å sette det på spissen kan man kalle det eksponeringsterapi. Speideren har for øvrig få partipolitiske standpunkter, men en tydelig <a href="https://speiding.no/nyhetsarkiv/politisk-platform" target="_self">politisk plattform</a> som vedtas av organisasjonen. Speiding ble også <a href="https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Speidingen_blir_forbudt_i_1941" target="_self">forbudt av nazistene</a> under krigen.</p><p>Verdiene omhandler naturvern, humanisme og inkludering. Norske speidere er progressive, mens det er annerledes i andre land. I første halvdel av 2000-tallet insisterte amerikanske speidere på å forby homofile fra å delta såpass at de vant frem med å sikre retten i høyesterett, inntil organisasjonen selv fjernet kravet i 2013. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/speiderleir-urban-2001-stemningsbilde/8105841-1-nor-NO/speiderleir-urban-2001-stemningsbilde-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Urban 2001 Fredrikstad" title="Surring av raier og planker er en spesialitet på speiderleir." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Surring av raier og planker er en spesialitet på speiderleir.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>5 - Hva gjør de, egentlig?</h4><p>Det er noe eget ved å organisere friluftsliv, noe som i seg selv ikke er noe man melder seg på - man bare gjør det. Speideren sitt store fokus på selvstendighet gjør at ulike speidergrupper finner på hva de vil. Noen deltar på landsleir-samlinger for speidere hver sommer, andre har egne ukeslange turarrangementer. </p><p>En speiderleir er derimot en typisk speideraktivtet - disse finner sted hver sommer, selv i år under begrensede omstendigheter. Hver speiderkrets organiserer sin egen leir, men hvert fjerde år samles alle speidere i landet til landsleir. Dette skjer igjen neste gang i 2021 i Indre Østfold.</p><p> </p><p>En slik landsleir varer som regel i en uke. Da kommer over 10.000 speidere og bebor et passelig sted, bebygget med telt og reisverk av trestammer - som regel kun surret sammen med hampetau. Landsleiren besøkes av både konge og statsminister, og sender ungdommene ut på alskens lokale opplevelser, inkludert fotturer og overnatting borte fra speiderleiren - hver patrulje alene uten voksne ledere!</p><p>Ellers er speidere kjent for å holde på med kanoturer, klatring, seiling, fjellturer, selvberging på ulikt vis, førstehjelp, veldedighet og mye mer. Noen speidere vil nok si at de ikke holder på med friluftsliv først, men personlighetsutvikling - det er nok det som skiller speideren fra andre organisasjoner.</p>


Her er 5 ting du bør vite om speiding i Norge. Hva gjør speideren egentlig? Vi prøver å forklare.

Hva er greia med speidern?

<p>Bergans støtter den internansjonale Stop Hate for Profit-kampanjen. </p><p>Det gjør de påvente av at Facebook og Instagram viser vilje til endring og tar ansvar for å hindre spredning av desinformasjon og hatefulle ytringer. </p><p>- Facebook og Instagram er veldig viktige kanaler for oss, men verdigrunnlaget er viktigere. Hatefulle ytringer, diskriminerende kommentarer og rasistiske holdninger strider imot alt vi tror på. Med bakgrunn i dette stopper vi nå all annonsering på Facebook og Instagram i alle markeder, sier CEO i Bergans, Jan Tore Jensen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jan-tore-j/8105803-1-nor-NO/jan-tore-j-crop660.jpg" width="660" height="353"  style="border: 0px;" alt="jjan tore jensen bergans"  />            
    
    
    
</div><p>– Bergans of Norway har blitt drevet av dedikerte og lidenskapelige friluftsfolk i over 100 år. Derfor jobber vi hver dag for å gjøre vår drift <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/bergans-det-er-loennsomt-for-alle" target="_self">mer bærekraftig og ansvarlig</a>, slik at kommende generasjoner også skal få glede av naturen, skriver Jensen i en pressemelding. </p>


Merkevarer over hele verden ber nå Facebook ta et klart ansvar i håndteringen av hatefullt innhold publisert via deres plattformer. Nå følger Bergans etter.

Bergans boikotter Facebook 

<p>Hvert år kårer Scandiavian Outdoor Award det mest spennende og innovative turutstyret blant 70 skandinaviske utstyrsprodusenter. Hovedprisen går i år til svenske Polygiene for teknologien ViralOff. Juryen lot seg imponere av deres antivirus- og antimikrobielle behandling av tekstiler, som kan brukes for ansiktsmasker og som har relevant teknologi i korona-pandemien.</p><p>Polygiene er et forholdsvis lite selskap basert i Malmø som samarbeider med internasjonalt kjente merkevarer som Mammut, Rab, Jack Wolfskin, La Sportiva, Inov8, Buff og Adidas. ViralOff skal ta unna 99 prosent av virus innen to timer. Viraloff inneholder sølvsalt som ikke anses som skadelig for mennesker og miljøet.</p><p>– Under Covid-19-pandemien har Polygiene skapt en teknologi som er høyst relevant. Polygiene kan med samarbeidspartnere kunne bidra til et aktivt friluftsliv, tross krav om fysisk distansering. Selv om det ikke er et typisk outdoor-produkt, fortjener Polygiene ViralOff utmerkelsen, ettersom det kan påvirke utviklingen langt utover friluftsliv, til og med klesbransjen, uttaler juryen. </p><p>I juryen sitter europeiske journalister og friluftseksperter, som vurderer neste sesongs friluftsutstyr fra skandinaviske merker som Alfa, Norrøna, Bergans, Fjällräven, Devold, Hilleberg og Reima. Utmerkelsen har som mål å støtte produkter og innovativ design og samtidig fremme nye skandinaviske produkter for tur og friluftsliv. Fjällräven har tidligere vunnet fem priser i kåringen, fulgt av Norrøna, Ecco, Devold og Aclima som har fått to priser hver. </p><p>De øvrige vinnerne innen ulike kategorier kommer på markedet våren/sommeren 2021: </p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>BARN: Vahti Hoodie från Reima (Finland) </h4><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/reima-sini-hahl-kopi/8105567-1-nor-NO/reima-sini-hahl-kopi-crop660.png" width="660" height="851"  style="border: 0px;" alt="Vahti hoodie från Reima (Finland),"  />            
    
    
    
</div><p>Sommeren er insektenes storhetstid. Vahti Hoodie fra finske Reima støter bort insekter med en giftfri og biologisk nedbrytbar finish laget for å holde seg i over 100 vask.   </p><p>– Behandling av økologisk bomull med ett giftfritt insektmiddel gir et både behagelig og holdbart materiale for barneklær.Det gjør bomull til et egnet materiale for miljøer med mye insekter. En fin hoodie som barn kommer til å elske å ha på seg, skriver juryen.  </p><p> </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>SKO: Eide Woolpower RB9x – Icebug (Sverige) </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/icebug-_eide_m_woolpower_rb9x_dark_grey_1-karin-moeller/8105571-1-nor-NO/icebug-_eide_m_woolpower_rb9x_dark_grey_1-karin-moeller-crop660.jpg" width="660" height="281"  style="border: 0px;" alt="icebug eide woolpower"  />            
    
    
    
</div><p>Svenske Icebug sin Eide Woolpower er en fritidssko laget av gjenvunnet merinoull og et minimum av plast. En «ullsneaker» er et steg i retning produksjonsrester. Icebug har de siste årene vært opptatt av en mer bærekraftig produksjon av sko. <br>– Disse sneakersene er ikke bare behagelige, den anvendelige merinoullen gjør at Eide Woolpower RB9X fra Icebug takler en del våte forhold. Den filtete ullen er laget av produksjonsrester fra svenske Woolpower. Selv om skoen ikke er direkte utviklet for vandring, gjør den de daglige turene eller reisene mye hyggeligere, begrunner juryen.  </p><p> </p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>UTSTYR: Muurikka/Outdoor Retro Smoker (Finland) </h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/muurikka-retro-smoker-2/8105594-1-nor-NO/muurikka-retro-smoker-2-crop980.png" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="muurikka retro smoker"  />            
    
    
    
</div><p>Den klassiske røykeovnen kom på markedet i Finland for over 30 år siden, men relanseres i oppdatert retromodell. Med sin rene sylinder-form blir tilberedningstiden kortere. Røkeren er kompakt (40 x 16 cm) og har ganske lav vekt, ca. to kilo, noe som gjør denne røykeovnen enkel å bære med i ryggsekken eller kajakken. Den er laget i rustfri stål og har en sylindrisk form som gir bedre luftsirkulasjon enn med rektangulær design.  </p><p>– Hvis du elsker å røke din egen fisk, kjøtt eller grønnsaker når du camper eller vandrer, kommer Muurikka Outdoor Smoker å være perfekt, uttaler juryen. </p><p> </p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>TILBEHØR:  ZlideOn</h3><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/zip-repair-xs-bea-lundell/8105641-1-nor-NO/zip-repair-xs-bea-lundell-crop660.jpg" width="660" height="660"  style="border: 0px;" alt="slide on zipper"  />            
    
    
    
</div><p>ZlideOn er en patentert løsning som hjelper deg å fikse håpløse glidelåser. En viktig komponent mot et bedre forbruksmønster –  <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/alt-kan-repareres-eller" target="_self">å øke livslengden</a> på jakker, ryggsekker, soveposer og sko, i stedet for å kjøpe nytt. Ødelagte glidelåser er en av de fremste årsakene til at produkter kastes. Nå tilbyr den svenske bedriften ZlideOn å raskt bytte ut glidelåser. </p><p>– ZlideOn er en innovativ mekanisme som gjør at den kan klikkes på den gamle glidelåsen. Endelig en enkel løsning på problemet, begrunner juryen.  </p>


Insektavvisende barneklær, fritidssko i ull og løsningen på ødelagte glidelåser. Her er noen av neste års nyheter innen friluftsutstyr. 

En virusdrepende ansiktsmaske til tur? 

<p>– Vi får tilbakemeldinger fra Grense Jakobselv til Svinesund, fra folk langs hele norskekysten som har lastet ned og tatt i bruk FiskHer.  De sender oss bilder av fisk, og forteller om fine fiskeopplevelser ved å bruke appen vår, sier Trond Are Gjone.</p><p>Han er gründeren bak FiskHer, og har sammen med fritidsfiskere laget appen som har til hensikt å gjøre fisketuren enda mer spennende for både proffe og amatører. <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/10-tur-apper" target="_self">Her kan du lese flere tips til tur-apper</a>!</p><p>– Vårt mål er å gi folk gode fiskeopplevelser, uansett hvilket nivå de fisker på. Med vår app kan man dra på fisketur med kunnskapen til noen av landets flinkeste fiskere i lomma. Det vil ikke nødvendigvis sikre deg fangst, men vil definitivt øke sjansene for å få fisk, mener Gjone.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/asgeir-alvestad-fiskher/8105076-1-nor-NO/asgeir-alvestad-fiskher-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Asgeir Alvestad fiskher app utemagasinet" title="Asgeir Alvestad er en profilert fisker som er med på å fremme appen. Foto: FiskHer" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Asgeir Alvestad er en profilert fisker som er med på å fremme appen. Foto: FiskHer</div>            
    
    
    
</div><p>– Vi har laget FiskHer med tanke på deg som ikke har fisket på flere år, men som har en stang stående hjemme i boden. For deg som har tenkt på å ta med ungene på fisketur, men som ikke føler at du har så mye å lære videre. For deg som allerede fisker noen ganger i året, eller mange som ikke får fisket nok, og som har lyst på flere utfordringer, til å utforske nye havområder på jakt etter enda flere arter, mener Asgeir Alvestad.</p><p>Han er en av Norges mest meritterte fiskere, og den som har tatt flest ulike arter i Norge. Nå deler han kunnskapen sin i appen som kan lastes ned gratis både til iPhone og Android. Målet er å gjøre det lettere for folk i alle aldre å fiske. <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/fisketur-med-barn" target="_self">Les vår guide til fisketur med barn her</a>!</p><p>– Ved hjelp av avanserte sjøkart og svært detaljrike satelittbilder, viser appen deg hvor du finner nesten 40.000 gode fiskeområder for torsk, brosme, sjøørret, kveite og ytterligere tolv arter ypperlig matfisk, sier Alvestad. </p><p>Asgeir Alvestad er for øvrig en av flere dyktige fiskebloggere! Her kan du lese om da UTEmagasinet snakket med <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/bjoern-tore-kjoelholt-vi-kan-ikke-bare-bruke-naturen-vi-maa-forstaa-den" target="_self">rosareke-bloggeren Bjørn Tore Kjølholt</a>.</p><p>–  Appen lar deg dessuten registrere fangsten din og dele den med andre brukere. I tillegg har vi utviklet verdens mest avanserte program for fiskegjenkjenning. Er du i tvil om hva du har fått på kroken, tar du et bilde med mobiltelefonen din og lar FiskHer gi deg svaret. Nok et tastetrykk gir deg gode forslag til hva du kan lage av fisken, sier han.</p><p>Du finner appen <a href="https://apps.apple.com/us/app/fiskher/id1515086935" target="_self">til iPhone her</a> og <a href="https://play.google.com/store/apps/details?id=no.fiskher.app" target="_self">til Android her</a>!</p>


FiskHer har blitt lastet ned av over 60.000 norske brukere. Appen FiskHer kan gi deg tips, registrere fangst, identifisere fisk og mer.

Ny norsk fiske-app tar kysten med storm

<p>Jeg og tre andre Tromsøvenner skal på tur langs Helgelandskysten og sørover, vi satser på Trondheim som mål, helt uten tidsbegrensning da ingen av oss har sommerjobb i år. I slutten av juni skal vi møtes i Bodø, datoen er ikke helt bestemt, men etter tre uker med eksamenslesing på Sørlandet må jeg ut å sykle, jeg kan ikke vente helt til slutten av juni.</p><p>Tog fra Trondheim til Bodø er både kortere og billigere enn hele veien fra Sørlandet. Tanken slår meg, jeg sykler til Trondheim og tar toget derfra isteden.Jeg får med meg Rob, men han har ingen sykkel. Heldigvis har naboen min en tursykkel stående, hun låner den bort med glede. Vi  kan begynne å sykle  rett etter jeg er ferdig  med eksamen, kan pakke på natten kvelden før vi drar, det er en god idé. Det meste av ruteplanleggingen skjer under eksamensfrustrasjon. </p><p>Den 12. juni begynner vi å sykle fra Tvedestrand, fram til Trondheim har vi 20.000 høydemeter foran oss, vi har ingen planer om å nærme oss E6.Vi velger en rute basert på små veier med lite trafikk og mest mulig naturinntrykk. Det tar ikke lang tid før vi kjenner på eventyrfølelsen. Første vannfylling fra en rennende bekk, da er man på tur.  Leirplass nr. 1 blir ved Nisser-vannet. Vi har kjøpt med oss neper som skal nytes ved det vi ser på som fjell, det er vel egentlig bare heier. Alle stedskiltene vi sykler forbi her, ender på hei eller haug. </p><blockquote><p>«Vi har kjøpt med oss neper som skal nytes ved det vi ser på som fjell, det er vel egentlig bare heier.»</p></blockquote><p>De neste dagene skal  vi se Flatdal, Sauland, Tuddal, Rjukan, Geilo, Leveld, Hemsedal, Beitostølen, Valdresflya og ned til Lom. Vi prøver hele tiden å finne alternative grusveier ned til Hemsedal kjører vi ned skibakken. Det er MTB-løype, og bremsene mine svikter halveis ned bakken.I Leveld havner vi midt i en kunstutstilling i skogen, sånne overraskelser gir ekstra energi. Etter en uke er vi på kafeen i Lom, vi ringer turvennene våre Anna og Duncan og sier vi trenger et par ekstra dager. Denne turen hadde  begynt å bli  en langtur i seg selv.Det er lenger til Trondheim enn vi tenkte, og vi har ikke valgt korteste rute. På denne turen samler vi på motbakker, de får meg til å svette og smile. Nedoverbakkene er fantastiske. </p><blockquote><p>«Vi vil ikke sove hvor som helst, åpningen skal helst være vendt mot et skogsvann eller en flommende elv. Det er viktig for meg å våkne opp å kjenne på følelsen av å være langt vekk.»</p></blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hedda-g2/8104956-1-nor-NO/hedda-g2-crop980.jpg" width="980" height="742"  style="border: 0px;" alt="hedda g2"  />            
    
    
    
</div><p>Vi satser alltid på å ta mange kilometer i løpet av ettermiddagen om vi starter sent. Vi trenger ingen alarm, våkner i det teltet er for varmt, men spiser lange frokoster og glømmer at det fortsatt er langt igjen. Vi reiser sakte, men det er mange naturinntrykk som skal tas inn. Landskapene er i konstant forandring, jeg syntes nesten det går for fort. Vil se mer av de stedene vi sykler igjennom.De ti milene fra Beitostølen til Lom ble sånn, vi måtte stoppe opp ofte og nyte, teltet var ikke oppe før lenge etter midnatt. Selvom det er sent, føles det alltid verdt det å finne en god telt-plass. Vi vil ikke sove hvor som helst, åpningen skal helst være vendt mot et skogsvann eller en flommende elv.</p><p>Det er viktig for meg å våkne opp å kjenne på følelsen av å være langt vekk. Etter cirka 10 dager er vi framme i Trondheim, vi har sett Geiranger og Åndalsnes. vi hadde bestilt tog noen dager før, ingen avbestillingsmulighet og ventende venner i Bodø.</p><p>Den siste dagen hadde vi inget  annet valg enn å sykle i ett, 20 mil gjensto. Hadde vi tatt det for rolig? mye vi ville oppleve, og naturinntrykk som skulle tas inn.Klokka 04.00 var vi framme i Trondheim, de siste fire milene hadde vært ekstra tunge, og den siste timen veide beina mine 100 kg hver. Jeg sovnet på styre og havnet i grøfta. Det var heldigvis myk landing og helt uant om at det bare var en eneste  bakke igjen, den var nedover. Jeg tror ikke nattsykling er noe for meg, men å rulle inn i soloppgang i et folketomt Trondheim var fantastisk. Toget til Bodø gikk 4 timer senere. Etter en 10 timer lang togtur skulle vi være på sykkeltur, den egentlige turen. </p><p><em>Hedda Gjone er biologistudent i Tromsø, og bruker sykkelen til små og store turprosjekter. Hun ble kåret til Rookie 2019 i kåringen Årets Eventyrer etter å ha <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/heddas-enhjulspolitikk" target="_self">syklet Hirtshals-Paris på enhjuling</a>. Med turen ville hun vise at det går an å reise på en annen måtte enn å fly, og samtidig sette pris på det å reise over store avstander. </em></p>


Hedda Gjone vurderte først å ta toget nordover fra Tvedestrand. I stedet sykler hun rundt i Norge. Denne gangen med to hjul i stedet for ett. 

Sykkel for tog 

<p>Fra sentrum kan du velge mellom ulike stier gjennom skogsområdet Kåsen før det blir bratt opp mot Våtåhaugan, et populært turmål og utsiktspunkt i seg selv.</p><p>Herfra kan du fortsette østover og til du kommer opp på ryggen som fører mot toppen. </p><p>Om du vil ha en lettere vei rett til topps, kan du ta bil eller (el)sykkel et stykke oppover grusvegen til Ålmdalen, slik at du bare trenger å gå den siste ryggen til topps. </p><p> </p><ul>
<li>Start: 6,7 kilometer</li>
<li>Tid: 4-5 timer t/r</li>
</ul>


Almannberget våker over Oppdal. Fjellet ser du på motsatt side av skibakkene. Herfra får du den beste utsikten over fjellbygda.

Almannberget, 1342 moh Oppdal  

<p>La oss si at du har sikret deg en billett til Vinjerock, men glemt – eller somla – med å booke deg plass på føringsturene til noen av de virkelige tindeklassikerne i Jotunheimen, og nå angrer du. </p><p>Det er da du må vite om Torshammaren. Fra Eidsbugarden i Vang, følger du veien omtrent 800 meter til skiltet T-sti mot Skogadalsbøen.</p><p>Ta til høyre mellom hyttene. Stien stiger jevnt rundt 400 høydemeter oppover.</p><p>På toppen får du rå utsikt mot Koldedalen og <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/guide-til-tyin-og-eidsbugarden" target="_self">de alpine toppene, som Falketind og Uranonstind,</a> og utover Tyin.</p><p> Det er to store varder på toppen. Returen kan gjøres samme vei, eller via nabotoppen Sløtafjellet som ligger mot nordøst. Den krever bare 100 ekstra høydemeter stigning. </p><ul>
<li>Start: Eidsbugarden </li>
<li>Tid: Ca. 2 timer t/r</li>
<li>Lengde: 6,3 km</li>
</ul>


Det er ikke alltid de høyeste toppene som gir den fineste utsikten. Torshammeren når du fra Eidsbugarden i enden av Bygdin.   

Torshammaren, Valdres, 1440 moh.

<p>Det var den gong då fossekallens tonar dansa i Lysebotn, sumarnatta lang. Fjorden stilna, og lysna til songen.</p><p>Det var lengje før duren, den uavlatelege duren. Duren, duren, duren av kraftverk. Duren den durar og folk er vande den no, mon tru om tida er inne for ei vindmølle?</p><p>Det var den gong då nattehimmelen var einaste lyskjelde over dei mørke fjellveggane. Ein salig rotasjon, som aldri tok slutt. Gaupa luska usett, mens bonden stabba i tussmørket. På do skulle han, og på vegen falt han nasegrus. Det slepp han heldigvis no, når lyset til Lyse lyser opp Lysebotn inst i Lysefjorden. </p><p>Det var den gong då ein stein fekk vera ein stein. Lengje før eit svermeri av politikkspirer prøvde kara til seg omdømme, i form av ei høvla tånn. «No eig me steinen, no eig me steinen,» skvaldra røystene gjennom Lysefjorden.</p><p>Steinen humra, ura skratta med; som om det i heile er mogleg å eiga ein stein.</p><p>Det var den gong då jordbrytargleda til han Isak vart verdsett. Han som vralta plogen gjennom marka til mørket seig på. Jammen var han ein kar til skue. Han som tøyla fjordhingsten i lia, hesja høy til ryggen luta, rodde med tømmer på slep, og bar si last med glede. </p><p>No har me olje. </p><p>Det var den gong då kjerrevegen mot toppen av skaret vart spetta på plass med langtekkelig nøysemd. Stein, for stein, for stein, for stein. Den som brukte ferdselsåra til og frå handelsmarknaden, han betalte for ferdselsåra til og frå marknaden; med sveitte og slit. Mogleg flerra han nevane òg. </p><p>Han Isak syntes nok ikkje nok var nok.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/askeladden-i-lysebotn-2/7568780-1-nor-NO/askeladden-i-lysebotn-2-crop980.jpg" width="980" height="1104"  style="border: 0px;" alt="Askeladden-i-Lysebotn-2" title="Illustrasjon: Thomas Søyland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Illustrasjon: Thomas Søyland</div>            
    
    
    
</div><p>Det var den gong då Pilt-Ola var kjent som ein forrykkande type. Han som gjekk og gjekk, og gjekk såleis litt til. Den halvhalte Ola, som pilta seg mot nord, for å bringe reinsdyr heim til fjorden. Ein type verdig å skriva sagn om. Ein type dei unge kunne sjå opp til; med eller utan finalekniv. </p><p>Det var den gong då ho Inger si komle vart raspa for hand. Ekte husmannskost grove opp or jorda. Lengje før os av ferdigkomle sveva under høge takbjelkar i ein klippehengjande spisestad, der ein kvar med raud pengeseddel kan nyte utsikt i verdsklasse. Mens svinefett siplar i munnvikane. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lysefjorden-paa-langs" target="_self">Lysefjorden på langs</a>. </p><p>Arkitektkomitéen kalla det «Ørneredet», mens ørna søkjar skråninga. </p><p>Kvar skal ho laga reir no?</p><p>Det var den gong då ein stabla stein, grov torv, og reiste tømmer av nødvend; å sovna inn i ly for snødrevja. Det var ikkje nokon <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/dronemishandler" target="_self">rotorkledde flygemaskinar</a> som braka gjennom juva då, med last av glas og stål. Ei heller nokon som pusla saman tilstelningane rundt om i fjellheimen. </p><p>Arkitektbyrå elskar visst fjordar.</p><p>Det var den gong då rosjekta var eigna framkomstmiddel. Då langtur vart avlagt med gru, for ein visste aldri humøret på fjorden; ho vart fort kranglevoren. Andedraget kunne vera bistert, det var så, men sjelden såg ein sotrøyk, som vella ut or motorferger.</p><p>Det var den gong då brygghusa på gårdane fløymde på bryllaup og konfirmasjon. Det fekk halda med ei samling no og då. Campingpub og amerikansk sørstatsmusikk kjende ein ikkje til. Spinkle tonar som skralla i fjordveggen var uhøyrd. Ikkje noko ståk av drikkfeldig ungdom som blanda seg med duren. </p><p>Kvar. Bidige. Mai. Juni. Juli. August. Natt.</p><p>Det var den gong då ein gjekk til fjells for å jakta rype eller sanka sau, plukka molter eller blåbær. Det var <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatresamfunn/kommentarer/beklager-bolter-paa-preikestolen" target="_self">ikkje storslåtte filminnspelingar</a>, ei heller sperreband. Ingen drassa trampolinar, og jærstolar, og treningsapparat, og racerbilar til topps då. Ingen stod med blikket festa på ei surrande flygedrone. Ingen heldt hensiktslaust leven i bunad på nasjonaldagen. Ingen knipsa, knipsa, knipsa bilete av seg sjølv.</p><p>Ingen gjekk til fjells for å hoppe av dei. Med eller utan vengedrakt.</p><p>Eg undrast korleis det var, den gong då. </p><p>Mon tru om det var ro?</p>


Det var ei natt eg sat i Lysebotn, og såg på ei drivande sky. Den dreiv der oppe, langt der oppe, der knaus møtte kvelving. Eg undrast då, undrast tilbake, til ein gong for lengje sidan. Eg kallar han; den gong då. 

Den gong då i Lysebotn

<p>Husfjellet er en av de hyppigst besøkte fjellene på Senja, og her er det god sti. </p><p>Startstedet for turen er ved kirken i Berg, Skaland. Her finner du en stor parkeringsplass å starte fra, samt en plakat som forteller litt om turen som har fått tillatelse til å kalle seg «Dronningruta».</p><p>Stigningen starter umiddelbart etter en sti gjennom skogen, som man er ferdig med allerede etter rundt 200 høydemeter. Herfra flater terrenget litt ut og nå kan man nyte utsikten mot blant annet Bergsøyan.</p><p>På Sommardalhaugen (327 moh.) er det gjestebok. Deretter er det et flatt parti over kloppet myr før man tar fatt på den siste stigningen på rundt 300 høydemeter til toppen.</p><p>Fra 500 moh. når du fjellets østrygg. Den allerede fine utsikten blir enda råere når man ser fjellene rundt Steinfjorden og Okshornan ytterst i Ersfjorden, og det er lett å skjønne hvorfor Dronningen vår lar seg imponere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/husfjellet-senja-kopi/8103360-1-nor-NO/husfjellet-senja-kopi-crop1280.jpg" width="1280" height="959"  style="border: 0px;" alt="husfjellet senja" title="STORSLÅTT: Senja på en klarværsdag. Foto: Kent-Hugo Norheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORSLÅTT: Senja på en klarværsdag. Foto: Kent-Hugo Norheim</div>            
    
    
    
</div><p>Turen ned igjen tar omtrent halvparten av tiden opp.</p><p>Er du ute etter en mer bratt og luftig klyvetur, så er <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/breitind-paa-senja-bratt-og-luftig-klyvetur" target="_self">Breitind</a> et alternativ. Breitind er det høyeste fjellet på Senja.  </p><ul>
<li>Tid: Ca. 45-60 min. opp</li>
<li>Lengde: 6,8 kilometer</li>
</ul>


Husfjellet på Senja er en av Dronning Sonja sine uttalte fjellturfavoritter, og fjellet byr på fantastisk utsikt.

 Husfjellet, 632 moh, Senja,

<p>Orkja på sørsiden er en av toppene som er lettest å nå, siden du starter fra baksiden i Dvergsdaldalen og tar de første høydemeterne med bil.</p><p>Herfra følger du merket sti gjennom skogen og kommer til et idyllisk topplatå med svaberg, mose og små vann. Her kan du nyte utsikten over Sunnfjord, det må gjerne være <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sensommer-i-joelster" target="_self">en sensommerdag</a>. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sju-fjellturer-i-joelster" target="_self">Her</a> finner du enda flere turforslag i Jølster.</p><ul>
<li>Lengde: 4,7 kilometer </li>
<li>Tid: 3-4 timer t/r</li>
</ul>


Fjellene rundt Jølstravatnet har funnet veien til de fremste kunstgalleriene i verden, gjennom bildene til maleren Nikolai Astrup. Denne turbeskrivelsen tar deg til fjellet Orkja. 

Orkja, Sunnfjord, 948 moh.

<p>Fra toppen av Skrova ser du hele Lofotveggen, og Steigen og Hamarøy på motsatt side. Start på småbåthavnen mellom Risholmen og Kuholmen, lengst øst i det bebygde området på Skrova.</p><p>Her følger du lysløypa i Kløvosen østover et stykke. Der fjæra slutter innerst i Kløvosen, tar du stien som går sørover om du vil gjøre en rundtur.</p><p>Opp gjennom steinura på Høgskrova får du et langt parti med tau du kan holde deg i. Om det er tørt i terrenget, så går det greit å komme seg opp selv for små barn, om de får litt hjelp.</p><p>På nedturen kan du følge den lettere stien som går nordøstover ned mot lysløypa og strendene på Skrova. Så følger du lysløypa vestover tilbake til start.  </p><p>Det skal mye til for at det blir <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/en-turistboom-i-lofoten-er-utenkelig" target="_self">fullt i fjellet i Lofoten</a> om sommeren, og det er nærheten fjellene har til havet som gjør turen verdt. Les også <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten/haaen-i-lofoten" target="_self">turbeskrivelse til Håen</a>.   </p><ul>
<li>Tid: Cirka 45-60 minutter opp</li>
<li>Lengde: 2,9 kilometer</li>
</ul>


Lofoten byr på den ene turperlen etter den andre. Denne turbeskrivelsen tar deg til toppen av Skrova på den gjestfrie øya med samme navn. 

Skrovafjellet, 258 moh, Lofoten

<p>At noe slikt skulle finnes i skogstraktene øst i Norge vil kanskje overraske noen, men når du står på toppryggen og kikker ned på Engeren 460 meter under deg, blir du neppe skuffet.</p><p>Den delvis handikap-tilpassede Fjellrunden gir både rullestoler og barnevogner muligheten til å oppleve høyfjellet, som kan være en fin avveksling til <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/klatreparker-i-norge" target="_self">klatreparken</a> eller <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/trysil/den-komplette-guiden-til-sykling-i-trysil" target="_self">syklingen</a> i Trysil sommerstid.</p><p>Ingen av stiene går i vått terreng, men på toppen er det steiner og ulendt terreng.</p><p>Kjør vestover fra brua ved Engerneset. På skiltet står det Elvdalen. Etter sju kilometer går det en skogsveg til høyre. På skiltet står det Brunnsdalsvegen.</p><p>Trysil kommuneskoger eier vegen og det er gratis å kjøre den. Etter fire kilometer kommer du til tre koier. Der starter stiene. Her er det gode parkeringsmuligheter og WC. </p><ul>
<li>Lengde: 9,4 km tur/retur fra Brunsdalssetra</li>
<li>Tid: Ca. 3 timer en vei.</li>
</ul>


«Trysils svar på Besseggen» er tilnavnet som ofte brukes på Skagsvola, en vennlig dagstur for hele familien.

Trysil, Skagsvola, 932 moh.

<p>Ulriken er det høyeste av byfjellene. Det går gondolbane opp, men det er like populært å ta beina fatt. Normalt tar det ikke mer enn en time å gå opp til toppen.</p><p>Det er bratt nok opp hit til at pulsen vil stige. På toppen er det både kafé og restaurant – og ikke minst utsikten som bergenserne er så stolte av.</p><p>En ettermiddagstur til <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fjelltur-til-lyderhorn-396-moh" target="_self">Lyderhorn</a> er heller ikke feil en sommerdag, som også inngår blant byfjellene i Bergen. Et litt mindre kjent turmål er<a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/urbane-hoeyfjellturer-i-bergen" target="_self"> Storesåta</a>, eller <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/hoeyt-over-bergen" target="_self">Gullfjellet</a>.  </p><ul>
<li>Tid: 45 minutter </li>
<li>Lengde: 2,1 kilometer (korteste variant)</li>
<li>Stigning: 450 høydemeter</li>
</ul>


Verdensarvbyen Bergen er rik på kulturtilbud, og de har også grunn til å være stolt av sine sju byfjell. Vi kommer ikke utenom Ulriken. 

 Ulriken, 643 moh, Bergen,

<p>Her går det fin sti innover, som gjør ankomsten godt egnet for små føtter. Selv ikke-fjellvante synes dette er en skikkelig fin tur.</p><p>Fra toppen venter stor utsikt innover Grøndalen og dalen østover.</p><p>Herfra ser du dessuten Rjukandefossen ovenfra, og omtrent halvveis er det et forsøksfelt med fire forskjellige bartrær.</p><p>Fra Tuv tar du av til høyre mot Grøndalen. Følg veien en kilometer innover, i oppoverbakken, ta til venstre ved skilt Karisetberget.</p><p>Parker ved grønn murbygning (Kraftverket). Gå veien over brua mot fjellet og følg den merkede stien. Alternativt start fra Tuv, og følg sti Grøndalsløypa. </p><p>For flere tips til aktive dager i Hemsedal sommerstid, <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sommerturer-i-hemsedal" target="_self">ta en titt på denne saken</a>.</p><ul>
<li> Lengde: 6,7 kilometer</li>
<li>Tid: Ca. 1,5 time</li>
</ul>


Du har hørt om Skogshorn, Nibbi og Lille Matterhorn. En ukjent, men fin og enkel tur i Hemsedal er Karisetberget.

Karisetberget, 837 moh, Hemsedal, 

<p>Det aller fineste med Kystriksveien er ikke naturen, eller nordlendingens gjestfrihet. Eller all den gode maten du kan spise underveis. Eller serverdighetene.</p><p>Det er at denne turen er tilgjengelig for alle med en dragning mot et lite eventyr med store opplevelser.</p><p>Det var fortsatt grytidlig morgen, selv om solen så smått fjernet dugg fra teltduken. Jeg startet dagen med en enkel kopp pulverkaffe utenfor. Fricampen fant jeg noen kilometer nord for Brønnøysund.</p><p>Et par kviger gløttet søvnig og drøvtyggende mot meg, liggende på beite rett ved der jeg hadde plassert teltet. Etter ei brødskive, pakket jeg ned sovepose og liggeunderlag i sideveskene, og satte kursen nordover mot Hornneset og fergeturen ut til verdensarvøya Vega.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-1/8079992-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-1-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-1" title="PITTORESK: Enkelte kaller det verdens vakreste sykkeltur. Vi er tilbøyelig til å være enig. Kystriksvegen åpner også for en rekke avstikkere" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PITTORESK: Enkelte kaller det verdens vakreste sykkeltur. Vi er tilbøyelig til å være enig. Kystriksvegen åpner også for en rekke avstikkere</div>            
    
    
    
</div><p>Stiv i kroppen, som en alltid blir etter noen netter i telt, rullet jeg passelig sakte inn i et prospektkort av et landskap. Små gårdsbruk med tørrfisk langs takrenna, en skeiv låvedør, en liten flokk sauer og vindstille, blått hav. Det var da, rett før klokken seks på morgenen, jeg simpelthen ga etter for trangen til å sette i et gledesbrøl. Det var helt på sin plass. Vel og merke hadde jeg lenge gledet meg til å se Helgelandskysten i rolig sykkelfart. Jeg var imidlertid ikke forberedt på hvor fengslende vakkert det faktisk skulle vise seg å være.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-3/8079996-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-3" title="UIMOTSÅELIG: Det blir aldri spesielt varmt i vannet, men sandstrender og blått hav blir uimotståelig på en solskinnsdag. Vega har et spesielt åpent kulturlandskap, og her er det registrert 10 forskjellige orkidéarter og 228 fuglearter" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UIMOTSÅELIG: Det blir aldri spesielt varmt i vannet, men sandstrender og blått hav blir uimotståelig på en solskinnsdag. Vega har et spesielt åpent kulturlandskap, og her er det registrert 10 forskjellige orkidéarter og 228 fuglearter</div>            
    
    
    
</div><p>Det hele begynte om lag et år i forvegen. Jeg er i en kameratgjeng med omtrent felles fødselsdag, og det nærmet seg umiskjennelig jubileum. Mitt forslag var å markere det hele med langtur på sykkel. Forslaget ble mottatt med høflig og relativt beskjeden entusiasme i den aldrende kameratflokken. </p><p>Selvfølgelig rullet jeg aleine ut fra campingplassen i Steinkjer, med Namsos som neste mål. </p><p> – Du kan bare glede deg. Det blir fantastisk. Bare du slipper kleggen. Anne Berit fra Drammen er den første solosyklisten jeg møter, noen mil nord for startstedet. Hun har syklet fra Nordkapp og skal til Drammen. Ei tøff dame, med refleksvest, men uten hjelm. Hun gir meg vennlige formaninger om å holde tempoet lavt, og væskebalansen i orden. Å sykle solo er bare en fordel, skal jeg tro Anne Berit. Hun skal få helt rett, både når det gjelde nødvendig væskebalanse og gleden ved solosykling.</p><p>Jeg valgte å starte turen i sør. Like mange starter i Bodø og tråkker seg sørover. Det får bli opp til den enkelte. En av årsakene til mitt valg er opplevelsen av å sykle seg inn i et stadig mer majestetisk landskap. I Trøndelag sykler du gjennom mye skog, men etter hvert som trønderne begynner å skravle «hælgelænning» åpner landskapet seg opp. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-4/8080000-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-4" title="VAKRE VEIER: Langs kystriksvegen sykler du inn i stadige nye prospektkort. Turen går offisielt fra Steinkjer til Bodø." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VAKRE VEIER: Langs kystriksvegen sykler du inn i stadige nye prospektkort. Turen går offisielt fra Steinkjer til Bodø.</div>            
    
    
    
</div><p> <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/norge-paa-langs-med-sykkel" target="_self">Norge på langs med sykkel </a>er en klassiker sommerstid, den turen er også gjennomført <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/norge-paa-langs-med-elsykkel" target="_self">med elsykkel</a>.  </p><p>Jeg snirklet meg nordover, gjennom små tettsteder og grender, og naturligvis innom større plasser som Namsos, Brønnøysund og Sandnessjøen. Noe av det fineste med denne turen er de mange avstikkermulighetene. Om en vil vandre i fjellet, dra på havfiske, padle i kajakk eller lunte rundt i fjæra, er mulighetene nesten ubegrenset. Selv valgte jeg å bruke tid på øyene Leka, Vega og Lovund. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-5/8080004-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-5" title="HIMMELBLÅTT: erge og hurtigbåt er en del av kystriksvegen. Det gir kjærkomne pauser for sliten rumpe, som her ved «Himmelblåøya» Ylvingen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HIMMELBLÅTT: erge og hurtigbåt er en del av kystriksvegen. Det gir kjærkomne pauser for sliten rumpe, som her ved «Himmelblåøya» Ylvingen</div>            
    
    
    
</div><p>– Why write. People really don´t care.</p><p>Henk Zevenbergen kommer fra Amsterdam – via Belgia, Tysland, Baltikum, Finland og Narvik. Pensjonisten har 6500 km i beina, og vi finner tonen utenfor teltet. Jeg har akkurat spurt om Henk skriver blogg for å dele  sine sykkelopplevelser, og det er her han forteller at folk egentlig ikke bryr seg. Vel og merke må han oppdatere via facebook sine to døtre hjemme i Nederland, men bortsett fra det er Henk mest opptatt av menneskene han møter underveis.</p><p>Han inviterte meg på en kopp te med melk og fascinerende beretninger fra et liv som tursyklist gjennom store deler av verden. </p><p>Slike møter er bonusen ved å tråkke aleine. Behovet og lysten til å sosialisere med nye mennesker blir betydelig større. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-6/8080008-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-6" title="DRØMMECAMPEN: En særs hyggelig medarbeider på matbutikken ga oss tips om teltplassen på Herøy. Noen ganger er det helligbrøde å krabbe ned i posen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DRØMMECAMPEN: En særs hyggelig medarbeider på matbutikken ga oss tips om teltplassen på Herøy. Noen ganger er det helligbrøde å krabbe ned i posen.</div>            
    
    
    
</div><p>– Du sykler ca. tre kilometer rett sørover. Når du passerer ei ferist, går det en enkel kjerreveg inn til høyre. Følg den så langt du kommer. </p><p>Robert Grønbeck, butikksjef på Spar-butikken på Herøy, er velvilligheten selv. Jeg kjøper en enkel middag, et par Nordlandspils, litt smågodt og et ferskt brød, før jeg legger av gårde sørover. Etter noen minutter finner jeg både feristen og kjerreveien.</p><p>Etter noen minutter åpenbarer den seg – fricampen er som sendt fra himmelen. Med <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/de-syv-soestre-paa-helgeland" target="_self">De syv søstre</a> i øst og Dønnamannen i nord, kan jeg spise middag fra stormkjøkken med utsikt til egen strand, ei varm sol på veg ned i havet og – til alt overmål – en leken flokk med niser tett ved land. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-7/8080012-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-7" title="TILRETTELAGT: Vegvesenet har utpekt enkelte veistrekninger til «nasjonale turistveger». Strekningene er tilrettelagt med egne informasjonstavler, gode rasteplasser og utsiktspunkter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TILRETTELAGT: Vegvesenet har utpekt enkelte veistrekninger til «nasjonale turistveger». Strekningene er tilrettelagt med egne informasjonstavler, gode rasteplasser og utsiktspunkter.</div>            
    
    
    
</div><p>Det aller fineste med Kystriksveien er ikke naturen. Eller nordlendingens gjestfrihet. Eller all den gode maten du kan spise underveis. Eller serveridighetene. Det er at denne turen er tilgjengelig for alle med en dragning mot et lite eventyr med store opplevelser.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Om Riksveg 17 - kystriksveien</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>En av verdens vakreste sykkelturer</li>
<li>National Geographic kaller den en av verdens «101 most scenic routes»</li>
<li>Går fra Steinkjer til Bodø. Turen kan enkelt utvides (som vi gjorde) over til Lofoten, inn i Vesterålen og videre nordover.</li>
<li>Distanse ca 650 km, men utvides etter behov (vi syklet ca 900 km)</li>
<li>Passer for alle naturglad, med et visst treningsgrunnlag</li>
<li>Stort sett på asfalt, men noe grusvei</li>
<li>Sesongen er fra mai til september, men august er å foretrekke</li>
<li>Turen krever noen fergekryssinger. Sjekke regularitet</li>
<li>Passer for alle typer sykkel – men ordinær hybrid, terreng eller tursykkel å foretrekke.</li>
<li>Forholdsvis rikt med overnattingsplasser, men booking i høysesong kan være fornuftig.</li>
<li>Men telt og sovepose kan du slenge deg hvor du vil.</li>
<li>Jevnt med matbutikker og restauranter underveis.</li>
<li>Langs kystriksveien finnes mange severdigheter. Kjøp en god guidebok, for eksempel Kystriksveien av Olav Breen.</li>
<li>Nettressurser: kystriksveien.no, visithelgeland.no, <a href="http://backpacker17.com" target="_self">backpacker17.com</a>
</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-8/8080016-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-8" title="TRIPPELKRANK: Jeg gjorde noen modifiseringer, og dermed ble en cyclocross til langtursykkel." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRIPPELKRANK: Jeg gjorde noen modifiseringer, og dermed ble en cyclocross til langtursykkel.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>10 opplevelser lang kystriksvegen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Lovund:</strong> Lundefugløya et stykke ut i havgapet. Flotte fjellturer og utsikt til Træna i vest.</p>
<p><strong>Vega:</strong> et sjarmerende øysamfunn som i 2004 fikk plass på Unescos verdensarvliste. Flott å oppleve på sykkelsete.</p>
<p><strong>Petter Dass-museet på Alstadhaug:</strong> Lærerikt og ikke minst arkitektonisk imponerende.</p>
<p><strong>Torghatten:</strong> fjellet med hullet er en severdighet du ikke bør gå glipp av.</p>
<p><strong>Bodø og Lofoten:</strong> Er strengt tatt ikke en del av selve RV17, men når du først er nordpå så ta en avstikker med ferga til Moskenes.</p>
<p><strong>Herøy:</strong> Med sine mange øyer og broer er dette et sykkelparadis.</p>
<p><strong>Leka:</strong> En perle av en øy, som også geologisk er meget interessant.</p>
<p><strong>Jøa:</strong> Spennende øy, med godt tilrettelagte sykkelruter.</p>
<p><strong>Engenbreen:</strong> Mulighet for brevanding på Engenbreen – en arm av Svartisen.</p>
<p><strong>Saltstraumen:</strong> Verdens sterkeste tidevannstrøm er et selvsagt stoppested. </p>
</div>
</div></factboxwrap><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tursykling-kystriksveien-9/8080020-1-nor-NO/tursykling-kystriksveien-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Tursykling-Kystriksveien-9" title="SØT BONUS: En bare litt finnerlykke og to skjeer sukker før desserten er sikret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SØT BONUS: En bare litt finnerlykke og to skjeer sukker før desserten er sikret.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Noen små gode tips om du vil sykle langt:</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Du trenger ikke pakke mye mat. Kjøp underveis.</li>
<li>Ikke kompromiss på regntøy. Vi ble tipset om Bergans superlett. Angret ikke.</li>
<li>Gummihansker holder deg behagelig tørr om det bøtter ned.</li>
<li>Camp hvor du kan være tørr. Vi valgte liten tarp i tillegg til solotelt.</li>
<li>Du trenger mindre klær enn du tror. </li>
<li>Ull = holder deg varm, lukter lite.</li>
<li>Sykkelhenger eller sidevesker? Test og finn ut hva du liker. </li>
<li>Fyll vann når du har mulighet</li>
<li>Flere funksjoner = mindre vekt. F eks; klær kan være hodepute etc.</li>
<li>Velg bort.</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Utstyr og sånt</h3>
<div class="factbox">
<p>Vi valgte å tråkke oss nordover på en Trek CrossRip Elite. Dette er en sykkelcross, men med enkelte modifikasjoner forvandles den enkelt til tursykkel. En viktig detalje er fester for bagasjebrett, skjermer og bøyler for sykkelvesker foran. Vi valgte å bytte kranksettet foran fra dobbel til trippel. Det angret vi ikke på i kilometerlange motbakker og stor oppakning. Dette er hva vi pakket for tur</p>
<p><strong>Sykkel/teknisk:</strong> Ortlieb sidevesker (2 foran/to bak), styreveske, nødvendig verktøy, lappesaker og slanger, pumpe, sykkelcomputer, lykt (foran og bak), 2x sykkelflasker, lås, solbriller.</p>
<p><strong>Camp:</strong> Telt, liggeunderlag, sovepose, liten tapt + tarpstang, stoltrekk (til liggeunderlag), primus kokesett, gassboks, stekepanne og –spade, kjelehåndtak, liten sekk, litt vaskepulver, lite håndkle, pocketbok, zalo og gryteklut, notatblokk og penn, mulitverktøy, briller.</p>
<p><strong>Klær:</strong> 2 X bukser, 2 X sykkelshorts, 2 X tynn merino trøye, t-skjorte, kortermet skjorte,  X2 buff (ull og bomull), stillongs, sokker og undertøy, caps og lue, sykkelhansker, regnjakke og bukse (Bergans superlight), skotrekk, løse armer, tynne ullhansker, tynn down-jakke, tynn vind-jakke, gummihansker (om det sprutregner)</p>
<p><strong>Mat og sånt:</strong> Energibarer, nøtter, suppepose, Real turmat, litt smør, kaffe, brød og pålegg, ev en liten knert.</p>
<p><strong>Div:</strong> Kamera og ekstra batteri, ladere/ladekabler, ekstra minnekort, mobiltelefon, fotostativ, guidebok, kart, hodelykt, litt tau, elektronisk fjernutløser, vandrestav (for vandring og tarpstang), kikkert, lommebok, plastposer/zipposer, vanntette poser, toalettsaker, medisin/førstehjelpspakke (tabletter, mageregulerende, sårsalve, div plaster/kompress, sportstape, compeed), toalettpapir (vanntett pose), solkrem, leppepomade, våtservietter, myggmiddel.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Kystriksveien mellom Steinkjer og Bodø er omtalt som en av verdens 101 vakreste strekninger. Denne sykkelturen er en hyllest til naturen, folka og tråkkene langs Kystriksveien.

Verdens vakreste kystturvei for sykling? 

<p>Stemshesten kan du se fra veien, og fjellet er et yndet turmål. </p><p> Det er to stier opp til toppen, den ene fra Farstad som er nokså bratt og tar halvannen time. Den andre ruta går fra Skotten, med parkering ved skytebanen.</p><p>Herfra tar det omtrent en time å gå opp. På en finværsdag får dere utsikt over Atlanterhavet, holmer og skjær og de andre tilgjengelige toppene rundt, som nabofjellet <a href="https://www.terrengsykkel.no/stiguider/moere-og-romsdal/sjurvarden-og-melen" target="_self">Sjursvarden</a> (532 moh) og Melen 769 (moh), som det går an å utvide turen med.</p><ul>
<li>Tid: 1-2 timer opp</li>
<li>Lengde: Ca. 7 kilometer</li>
</ul>


For mange tilreisende er Atlanterhavsveien på Nordmøre det store trekkplasteret. Men i dette landskapet stikker noen fjell seg ut, og ett av disse er Stemshesten.

Stemshesten, 667 moh, Nordmøre, 

<p>Fjellvante hyttefolk og lokalbefolkningen bruker Bitihorn som trimtur, søndagstur og ettermiddagstur, og mange vil nok karakterisere fjellturen som krevende ettersom det tross alt er 500 høydemeter som skal forseres før man er på toppen.</p><p>Turen opp er ikke luftig, men en flott utsikt venter fra toppen.</p><p>Den enkleste og vanligste veien opp til Bitihorn tar utgangspunkt i parkeringsplassen nær sameleiren, som ligger rundt 10 kilometer fra Beitostølen og før Bygdin Høyfjellshotell.</p><p>Tilrettelagt parkeringsplass (avgift: 60,- Vipps/kort), eller du kan ta buss/taxi.  </p><ul>
<li>Tid: Ca. to timer (opp)</li>
<li>Lengde: Ca. 4 kilometer en vei.</li>
<li>Stigning: Ca. 550 høydemeter</li>
</ul>


Bitihorn er et markant fjell mellom Beitostølen og Bygdin, som du kan se på lang avstand. Den karakteristiske formen er ikke til å ta feil av.

Bitihorn, Valdres, 609 moh.

<p>Brosmortinden (tidligere Brosmetinden), en lettgått topp med fantastisk utsikt på yttersiden av Kvaløya.</p><p>Startstedet ved eidet mellom Rekvik og Tromvik ligger omtrent en times kjøretur fra Tromsø. </p><p>Vær oppmerksom på at veien ut dit er ikke av den høyeste standarden. Fra parkeringsplassen går det sti i slakt terreng mot Hamran ved starten av sørryggen til toppen. Turen ser ikke så spennende ut fra start.</p><p>Men fra Hamran får man en fantastisk utsikt mot storhavet, Sessøya og Skamtinden. Resten av ruten går etter sti etter sør-ryggen til toppen. På den første toppen (516 moh.) er det en gjestebok, det høyeste punktet er omtrent 250 meter videre nordover. På toppen er det en mange varder og storslagen utsikt mot toppene i området, som Storstolpan.</p><p>Vi har tidligere trukekt fram <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fem-fine-fjellturer-i-tromsoe" target="_self">flere fine fjellturer i Tromsø</a>. Turen til Brosmortinden egner seg fint på kveldstid når midnattsola står på.</p><ul>
<li>Tid: 1-2,5 t</li>
<li>Lengde: 4 km t/r</li>
</ul>


Tromsø-regionen har mange turperler å by på. En av dem er Brosmortinden. 

Tromsø, Brosmortinden, 525 moh.

<p>Mange blir overrasket over at Via Ferrata Loen er en såpass luftig tur.</p><p>Selv om Via Ferrata er en tilrettelagt klatresti, hvor det sjelden skjer ulykker, har det allerede vært flere tilfeller der folk har tatt litt for lett på turen.</p><p>Enten blir de stående fast, og trenger hjelp til å enten komme seg videre, eller ut av lokale guider, Røde Kors eller Luftambulansen <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/vi-er-paa-vei" target="_self">hentes inn</a>. </p><p>– Det er en såpass tøff tur at du må være forberedt på det, og hvis det er første gang man prøver anbefaler vi at man går med guide, sier Brendefur. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Mange vil prøve</h3><p>Via Ferrata Loen og Loen Active forberedt på en hektisk og intens sommer, etter en uvanlig stille vår. Hittil har det vært mest aktivitet i helgene, men nå som fellesferien er i gang, er det økende pågang. </p><p>Anlegget åpnet i 2012 og har vært populært blant folk som søker en <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/20-forslag-til-en-aktiv-sommerferie" target="_self">aktiv sommerferie</a>. I 2019 var det rundt 5000 besøkende som gikk med guide, mens 3500 mennesker leide utstyr og gikk på eget initiativ, ifølge Loen Active. </p><p>– 12.000 besøkende vil være bra. Nå har vi bare norske gjester. Vi har merket at de er atskillig sprekere i år, sier Erik Brendefur, som er daglig leder i Loen Active.  </p><p>Pålagte smittevern-hensyn medfører en del ekstra utfordringer enn normalt, og forutsetter at alle som vil prøve Via Ferrata bør være best mulig forberedt – kanskje særlig denne sommeren. <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/slik-unngaar-vi-ulykker-i-fjellet-i-sommar" target="_self">Slik unngår vi ulykker i fjellet i sommer</a>.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>     </h3><ol><li>KORONA-HENSYN </li></ol><p>I samråd med kommunelegen er Via Ferrata Loen denne sommeren kun åpen for besøkende med instruktør eller guide eller som leier Via Ferrata-utstyr. Alle som vil benytte anlegget må registrere seg hos Loen Active. En-metersregelen gjelder her også. Butikken ligger godt synlig i Loen sentrum, og det er romslig parkeringsplass utenfor anlegget, og ved Loen Skylift. Her kan du leie og kjøpe utstyr. Det er også en matbutikk i nærheten. Størrelsen på gruppene er normal åtte og 16 deltakere. Alle karabinere desinfiseres etter bruk. Har du forkjølelsessymptomer, er ikke dette et sted å være. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-13-kopier/8101537-1-nor-NO/via-ferrata-13-kopier-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="SKRÅNINGA: Et lite stykke Norge, fra en litt annen vinkel. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKRÅNINGA: Et lite stykke Norge, fra en litt annen vinkel. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>2. MED ELLER UTEN GUIDE? </p><p>Sommeren 2020 er det mellom 30 og 40 guider hos Loen Active, som daglig har med seg gruppeturer, med start klokka 9, 10 og 11. </p><p>Hvis du aldri har prøvd Via Ferrata tidligere, anbefales det at du går med guide fordi det er mange som kommer til vanskelige partier, setter seg fast og trenger hjelp til å komme videre.</p><p>Det som skiller Via Ferrata Loen fra mange andre tilsvarende anlegg i Norge, er at denne er åpen for å gå uten instruktør eller guide. Ordningen gjør at flere av de lokale i området benytter Via Ferrata-rutene, enten som treningstur eller kveldstur uten at det er organisert opplegg. Denne måten å benytte Via Ferrata-ruter på slik man kjenner det fra alpelandene sør i Europa.   </p><p>Hittil har det vært mest trafikk i Via Ferrataen i helgene. OBS: Det er kun åpent for å gå på egen hånd etter klokka 14 i høysesongen, for å unngå kødannelser og alle må registrere seg hos Loen Active, ref. punkt 1. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-29-kopier/8101586-1-nor-NO/via-ferrata-29-kopier-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="OPP DIT: Du ser hvor du skal, men ruta underveis er ikke så lett å få øye på. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OPP DIT: Du ser hvor du skal, men ruta underveis er ikke så lett å få øye på. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>3. PLANLEGG RETUREN FØR TUREN</p><p>Fram og tilbake er ikke like langt – det er dobbelt så langt. Men ingen regler uten unntak: Mens du kan bruke noen timer opp Via Ferrata-ruta, er du via Loen Skylift nede igjen i løpet av få minutter. </p><p>Banen går hver halve time, men du må kjøpe billett hos Loen Skylift på forhånd, du får ikke kjøpt billett oppe fra Hoven (1011 moh.). Billetten er inkludert på guidete turer.</p><p>Det er restaurant og kiosk på toppen av Hoven, og mange tar gondolen opp for å spise her, eller benytte seg av de tilrettelagte turveiene herfra. </p><p>Det går også en sti ned til Loen sentrum. Dette var eneste alternativ ned igjen før Loen Skylift stod klar i 2017.</p><p> </p><p>4.  LEIE AV UTSTYR</p><p>I tillegg til hjelm og sele, trenger du Via Ferrata-slynger til å feste deg inn i vaieren. Alt utstyr kan leies hos Loen Active, eller du kan bruke ditt eget.</p><p>Utleie sommeren 2020 skjer kun etter klokka 14, for å unngå for kødannelser og flaskehalser, samtidig som de organiserte turene med guide (som går klokka 9, 10 og 11).</p><p>Slyngene tåler en personvekt mellom 40-120 kg. Terrengløpesko eller <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-lave-fjellsko" target="_self">anmarsjsko</a> anses som det best egnete skotøyet i dette terrenget. Men også fritidssko fra Adidas og DC var representert i klatrestien da <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/en-tur-opp-via-ferrata-loen" target="_self">UTE gikk turen</a>. </p><p>5. HVOR LANG TID BØR DU SETTE AV?</p><p>Tidsbruken avhenger av veivalg opp, hvor mange dere er i gruppa og hvorvidt det oppstår kø underveis, men det anbefales å sette av 5-6 timer. Det er omtrent en halvtimes gange opp til innsteget, før du tar på deg hjelm og sele. Turen starter med en halvtimes gange opp til innsteget, og enda er det en del sti før man begynner på Via Ferrataen. </p><p>Butikken Loen Active stenger klokka 20, men de har en ordning som gjør at du kan levere utstyret tilbake om du ikke er tilbake før etter stengetid. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-5-kopier/8101244-1-nor-NO/via-ferrata-5-kopier-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen ragnarok" title="VALG: Foreløpig er Ragnarok-ruta, som ble etablert i fjor stengt. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VALG: Foreløpig er Ragnarok-ruta, som ble etablert i fjor stengt. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>6. VALG AV RUTER  </p><p>Det er tre ulike rutevalg i Via Ferrata-anlegget i Loen, og disse er konstruert av et østerriksk firma som har dette som spesialfelt. Mesteparten av turen entrer du via vaiere. Etter hvert kan du velge om du vil fortsette med mer klatring eller om du vil gå over Gjølmunnebrua (2013). Flere ruter gjør at det blir færre kødannelser. I 2015 kom Gjølmunnestrengen, en 36 meter lang wire som du skal balansere på, mens du er festet i to vaiere over.</p><p>I <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/ragnarok-i-loen" target="_self">2019 ble Ragnarok Extreme</a> etablert, med vanskelighetsgrad F. Det er 14 års aldersgrense og i følge med en voksen på Ragnarok, som går vest for den klassiske, og som er vedvarende bratt og med overheng. Ragnarok er ikke åpnet i 2020-sesongen ennå, på grunn av snøsmelting i fjellet og våte forhold. Før du tester deg på denne ruta, anbefales det at du har klart Tors Hammer (2018) tre ganger. Tors Hammer er gradert til E. </p><p>En nyhet denne sommeren er en egen zip line. Dette tilbudet kan også bestilles separat.</p><p>  </p><p>7. HUSK Å DRIKKE</p><p>Du har utsyn til vann, fjord og fosser, men du passerer ingen bekker underveis. Derfor kan det være lurt å ha med litt ekstra vann før start, eventuelt også proviant, for det kan oppstå bli kødannelser som kan gjøre turen mer langvarig. Det er nok av berghyller og steder å legge inn et stopp når det trengs pause, og for å slippe folk som holder en annen fart forbi. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-12-kopier-2/8101962-1-nor-NO/via-ferrata-12-kopier-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="via ferrata-tips" title="VIA VAIERE: Det er nok av fjellhyller og partier til å klippe seg ut underveis. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIA VAIERE: Det er nok av fjellhyller og partier til å klippe seg ut underveis. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>8. HUSK HANSKER</p><p>Om det er sykkelhansker, skihansker, gartnerhansker eller vektløfthansker, spiller mindre rolle. Men de vil gjøre nytten når du må gripe fast i vaieren underveis. Mangler du hansker eller vil spare de du har, så får du kjøpt et par for en femtilapp i butikken til Loen Active.</p><p>Hjelm, klatresele og Via Feratas-lynger kan også leies her.</p><p> </p><p>9. TA MED SØPLA DI</p><p>Det sier seg kanskje selv, men vi synes det fortjener et punkt. For hvis noen begynner å slenge søppel, har det lett for å fortsette. Da vi tok turen til <a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/trolltunga" target="_self">Trolltunga for noen år siden</a>, var det mye søppel og papirrester langs stien. På kveldsturen opp til Hoven var det tilsvarende minimalt. Det eneste vi fant – og som vi plukket opp – var et Pink lady-epleklistremerke.  </p><p>  </p><p>10. NÅR INNTREFFER HØYDESKREKKEN?</p><p>Det er ikke sikkert at noe sånt skjer i det hele tatt, men det er også eksempler på at mange har tatt litt for lett på Via Ferrata og må hentes ned eller følges videre.</p><p>Det lønner seg å være forberedt på at du må bruke hele kroppen, og at det krever litt mer problemløsing enn å gå opp en stige trinn for trinn. </p><p>Selv om det er få alvorlige ulykker tilknyttet via Ferrata, har det vært en del tilfeller der personer har fått «skrekken» og trenger assistanse. </p><p>De som får panikk eller angst, er som oftest personer som har blitt lokket med mot sin vilje, eller som havner langt utenfor komfortsonen. Du blir aldri stående helt fast i Via Ferrataen, men det kan oppleves slik for den det gjelder. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-2-kopier/8101236-1-nor-NO/via-ferrata-2-kopier-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="TAR FOR LETT PÅ DET: Det er mange som ikke er forberedt på at det er en luftig tur. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TAR FOR LETT PÅ DET: Det er mange som ikke er forberedt på at det er en luftig tur. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>11. HVIS DU FALLER</p><p>I store deler av løypa er du festet til en vaier mens du går oppover. Det er ganske nøyaktig fem meter mellom hvert vaierfeste som du fester de to slyngene i. Det er anbefalt å ikke klippe seg inn i samme fem-meter som vedkommende foran deg, hvis det oppstår et fall eller et skli-uhell. </p><p>Fordi det ikke er mer enn fem meter mellom hvert punkt, er det lett å kommunisere med hverandre underveis. Samtidig er fem meter langt å falle, og det er annerledes i skrånende terreng enn i en vertikal vegg. </p><p>Skjer det et uhell og du ikke har benyttet vaieren, har du gjort noe dumt. Den falldempende mekanismen tilknyttet selen tåler kun ett fall. Hvis du leier utstyr, og faller må du derfor huske å gi beskjed om det til utleier.   </p><p>Det er flere partier underveis med sti eller berghyller hvor du kan løse deg ut på en trygg måte om det er behov for en pause. </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-20-kopier/8101240-1-nor-NO/via-ferrata-20-kopier-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="RUNDT TALL: Klokka viser nøyaktig tusen høydemeter besteget. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RUNDT TALL: Klokka viser nøyaktig tusen høydemeter besteget. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div>


Skal du gå Via Ferrata Loen i sommer og lurer på hva som venter deg? Her er noen råd du kan ta med deg før start.  

10 tips før du går Via Ferrata Loen 

<p>Vi er i Stryn – igjen – og angrer ikke et sekund. Men det finnes helt sikkert fornuftige grunner til å stille spørsmål ved at vi har festet oss inn i en vaier for å gå Via Ferrata Loen en fin sommerdag. For 27 varmegrader er intenst når du skal tusen høydemeter opp en skogkledd fjellside.</p><p>Selv vår lokale ressurs, Krister Kristensen, lurer på hva vi har for slags ærend.</p><p>– Jeg begynte ikke med dette før jeg var over 60, forteller han. </p><p> </p><p>Vi er heldige som har fått han med oss. Krister kom til Stryn som 25-åring, og ble etter hvert en del av bre- og redningsgruppa. Senere tok han Nortinds tindeveglederutdanning, og han har holdt en del kurs ved siden av ingeniørjobben i Norges Geotekniske Institutt (NGI).</p><p>Nå er han en av disse spreke pensjonistene (han tar fortsatt noen oppdrag på timesbasis). Han jobber ikke som guide eller har hatt noe med etableringen av Via Ferrataen å gjøre.</p><p>Han bor her.</p><p>– Slik som det er her i juni og juli har jeg nesten ikke samvittighet til å dra noe annet sted på ferie. Det fine med å bo her i Nordfjord er at jeg kan stå opp om morgenen og bestemme meg for hvor jeg skal dra, sier han.</p><p>  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-15/8100923-1-nor-NO/via-ferrata-15-crop1280.jpg" width="1181" height="787"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="LOKALE GLEDER: Krister Kristensen i Stryn samler ikke på Via Ferrata-ruter, slik noen samler på fjelltopper. Først og fremst synes han det er god trening. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOKALE GLEDER: Krister Kristensen i Stryn samler ikke på Via Ferrata-ruter, slik noen samler på fjelltopper. Først og fremst synes han det er god trening. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>Hans inngang til Via Ferrata ble da han hadde et års opphold i Innsbruck i Østerrike for noen år siden. Dette var før det kom noe tilsvarende i Stryn.</p><p>– Kaiser Max Klettersteig var bare et par busstopp med bybussen. Der var jeg noen ganger, og jeg traff på alle slags folk som gikk ettermiddagsturer, helt opp i åttiårene for å holde seg i form. Det samme i Grenoble. Via Ferrata La Bastille starter rett over gata fra Spar-butikken og så kan du begynner du å klatre, forteller han.</p><p>Via Ferrata-ruta i Loen innebærer en halvtimes gange opp til innsteget. Det er bratt nok til å få opp pulsen. Ved Jomfruberget – et Via Ferrata-skapt navn – tar vi på oss utstyret, bestående av <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/pakkeliste-for-via-ferrata" target="_self">hjelm, sele og de karakteristiske Via Ferrata-slyngene</a>.</p><p>Vi kan ikke annet enn å stole på utstyrset.  I 2012 skjedde en dødsulykke i Tirol i Østerrike, noe som førte til at så og si alle utstyrsprodusenter tilbakekalte utstyr. Selv om sannsynligheten for at det vil gjenta seg er minimal, stoppet Petzl all produksjon av slynger med raknebånd, etter at en svakhet i bærende sømmer ble påvist.</p><p>Utstyrsutviklingen har vært fokusert på falldempingsmekanismer og det kom nye standarder som trådte i kraft i 2017. De tåler kun ett fall før de må kasseres.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-6/8101907-1-nor-NO/via-ferrata-6-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="Via ferrata loen" title="BRATT PARTI: Via Ferrata er som regel ikke klatreteknisk vanskelig, selv om det kan være tungt. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT PARTI: Via Ferrata er som regel ikke klatreteknisk vanskelig, selv om det kan være tungt. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hvem vil du si at Via Ferrata passer for?</em></p><p>– Her i Loen? Den første kategorien er at det passer for folk som vil ha en opplevelse, er litt spreke, som liker motbakker, flott natur og utsikt. Går du med guide, kan du gå tur over evne og det er lavterskel, noe som også ligger i tanken bak fjellføring. Den andre kategorien er for sånne som meg. For eksempel vi som har passert over 60. Men å gå via ferrataer trenger ikke være et hovedmål i seg selv, synes jeg. For meg er det mer som en litt spektakulær trimtur, men  nok ikke helt det jeg vil kalle ekte friluftsliv. Men hvordan man opplever Via Ferrata avhenger nok av hvilken bakgrunn du kommer fra.</p><p><em>– Er det fjellsport?</em></p><p>– Nei, ikke for meg egentlig.</p><p><em>– Enn i europeisk sammenheng?</em></p><p>– Kanskje i europeisk sammenheng. Motivasjonen er veldig forskjellig. De som kommer hit for å gjøre det en gang, legge det ut i sosiale medier og så er de ferdig med det. Jeg har ingen store betraktninger rundt det, men min motivasjon her er den samme som den var etter jobb i Innsbruck. Jeg synes det er fin trening å ta en ettermiddagstur.</p><p>– <em>På hvilken måte får du trening, synes du?</em></p><p>– Jeg løper ikke på asfalt. Jeg synes motbakke gir bedre resultat. Det tar kortere tid og det gir mer allsidig treningseffekt. Via Ferrata er som regel ikke klatreteknisk vanskelig, selv om det kan være tungt. Du kan ikke ta for lett på det. Du har flere veivalg, og det er alternative ruter som er ganske spenstige. Du må tenke på å disponere kreftene. Du må henge mye etter armene. Ellers er det stort sett fotarbeid.</p><p>– <em>Mer fysisk enn teknisk?</em></p><p>– Ja. I forhold til alpin klatring i uberørt terreng går du glipp av den delen som har med problemløsing å gjøre. Som det å tenke ut hvordan bruke naturlige sikringer som gjør risikoen akseptabel. Det er en viktig del i alpin klatring, men det krever også mer utstyr, forberedelser og du må ha en partner. Terskelen blir høyere. Her kan du legge grunnlaget fysisk for klatreturene. Når man ikke får gjort de alpine turene, synes jeg dette kan være en fin form for trening mot dem, sier han.</p><p>Loen Via Ferrata er en del av den lokale turist-infrastrukturen som omfatter hotell, kabinbanen og som også har lagt til rette for luftsporttaktiviteter. </p><p>– Via Ferrataen er litt annerledes her enn i Innsbruck. Her er det er mye skog opp til innsteget, det er grønnere. Så har vi utsikten over fjorden som du ikke får i Alpene. Jeg har møtt folk Innsbruck her i Loen. Da snakker vi om de samme rutene, sier han, og smiler.</p><p> </p><p>Over oss svever paragliderne. Det er to-tre i lufta omtrent konstant, mens vi beveger oss oppover.</p><p>En vingedraktflyger kommer styrtende fra oven. Skal hen ikke utløse skjermen snart? Det er for tettvokst til at vi får med oss innseilingen. </p><p>Vi kan tidvis se gondolen som går i bane bortenfor oss, men vi kan ikke høre den. </p><p>– I denne ruta er det mye entring langs vaiere. Har du nok armstyrke, kan du stemme imot og gå rett på fjellet. Det finnes også en rute her som er betydelig mer klatreteknisk krevende, sier Krister Kristensen.</p><p>Han gir oss en demonstrasjon i god via-teknikk på glattskurt fjell. Vi griper tak i vaieren og det går oppover med oss i skråninga.</p><blockquote>
<p>«Det er mange som ser på fjellet som noe fantastisk, vakkert og flott. Romantiserer dem. Men jammen er det mange problemer med bratte skredutsatte fjellsider for de som skal leve her også.»</p>
<p><sub>Krister Kristensen </sub></p>
</blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-9/8100907-1-nor-NO/via-ferrata-9-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="LOEN-AKTIVITETER: Du vet du er i nærheten av fjellet Hoven, når paragliderne svever i nærheten. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOEN-AKTIVITETER: Du vet du er i nærheten av fjellet Hoven, når paragliderne svever i nærheten. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>Vi har folk foran og bak oss, men det blir aldri noen nevneverdige flaskehalser underveis. Det er ikke så vanskelig, men det er ikke direkte lett, heller. Så var her vi beveger oss nå ikke noe åpenbart sted å ferdes før Via Ferrataen ble etablert.</p><p>– Her skal vi ta en snarvei, sier Krister plutselig.</p><p>Han leder an via busk og kratt og bregner. </p><p>– Ser du på gamle bilder fra Nordfjord, var det omtrent ikke skog i fjellsidene her. Beitedyr, sau og geiter, holdt vegetasjonen nede. Fjellet ble benyttet i økonomisk hensikt også i tidligere tider, mer intensivt enn i dag. Ikke en gang sauen har sin naturlige opprinnelse her. Går vi langt nok tilbake i tid er den importert. Fra Midtøsten, minner Kristensen om.</p><p>– Jeg er opptatt av sporløs ferdsel og urørt natur. Men sånn som dette vil de fleste jo ikke ha det i Norge. Vi vil ikke ha ugjennomtrengelig jungel, sier han.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-3-kopier/8100903-1-nor-NO/via-ferrata-3-kopier-crop1280.jpg" width="1181" height="787"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="LOEN-JUNGEL: – Det hender at jeg ser taustumper. Som begynner å røre på seg. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOEN-JUNGEL: – Det hender at jeg ser taustumper. Som begynner å røre på seg. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p>I Norge er det etablert flere Via Ferrata-ruter de siste årene, blant annet <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-hemsedal" target="_self">Hemsedal</a> og <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/dette-er-romsdalsstigen" target="_self">Romsdalsstigen i Åndalsnes</a>. Mens mange av Via Ferrata-rutene i Norge forutsetter at du går med guide, og er tilrettelagt for kommersielle formål, er tilbudet i Loen åpent tilgjengelig for de som har eget utstyr. Det gjør at en del av lokalbefolkningen benytter den på samme måte som lengre sør i Europa.</p><p>– Det synes jeg er fint, og det er også noe av det som kjennetegner fjellturer i Norge, er at man ikke trenger spesialtillatelse for å gå her, sier Krister.</p><p>  </p><p>Skiltingen i starten er på nynorsk og engelsk.</p><p>Lengre opp er det bare engelskspråklig. </p><p>– Er det ferie, eller?</p><p>En blid fyr med gjenkjennelig Stryn-dialekt, i Adidas-sko og uten trøye holder det dobbelte av vår hastighet. En hel gjeng kommer etter han – i ymse sko og med en litt annen teknikk. Det er ikke første turen for noen av dem, som det er for oss. De snakker om å bade etterpå. «De kan jo hive seg uti hvor som helst».</p><p>– Nå får dere se litt hvordan det her, sier Krister, og smiler.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-8/8100919-1-nor-NO/via-ferrata-8-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="VIA VEGGEN: Det er ganske nøyaktig 1000 høydemeter opp til toppen. Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIA VEGGEN: Det er ganske nøyaktig 1000 høydemeter opp til toppen. Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Gjølmunnebrua er en av signaturene til Via Ferrata Loen. En 120 meter lang hengebru over det dramatiske Tungegjølet. Trikset for minst mulig rykk og napp over brua er å legge inn et mellomsteg. Gjengen foran oss kjører motsatt stil.</p><p>De røsker i vaieren for mest mulig vingling. Jeg våger påstanden om at å havne på midten av Gjølmunnebrua er en av Europas minst attraktive steder å stå i kø..</p><p>Jeg kjenner at hjelmen min er skeiv, men har nok med å se rett fram.  </p><p>– Det går an å gå til Skåla herfra også, men det er en mer alpin tur, sier Krister.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-11-kopier/8100915-1-nor-NO/via-ferrata-11-kopier-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="SER PROBLEMET:– Det er mange som ser på fjellet som noe fantastisk, vakkert og flott. Romantiserer dem. Men jammen er det mange problemer med bratte skredutsatte fjellsider for de som skal leve her også, sier Krister.&nbsp;Foto: Line Hårklau" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SER PROBLEMET:– Det er mange som ser på fjellet som noe fantastisk, vakkert og flott. Romantiserer dem. Men jammen er det mange problemer med bratte skredutsatte fjellsider for de som skal leve her også, sier Krister.&nbsp;Foto: Line Hårklau</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Vi syntes vi så langt i stad.</p><p>Nå ser vi enda lenger.</p><p>Vi ser fortsatt Skåla, hvor det ennå, midt i juni, er <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/topptur-til-skaala" target="_self">mulig å gå til på ski.</a> Vi ser Nordfjorden, Lovatnet, Oldedalen og Jostedalsbreen, den <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/paa-ski-josten-rundt" target="_self">Europas største isbre på fastland</a>. Den ligger som en hvit kappe omgitt av fjellene rundt.</p><p>Vi ser innover mot Ramnefjellet innerst i Lodalen. Her gikk det to enorme ras i 1905 og 1936, som lagde så stort flodbølger at bygdene der ble ødelagt og til sammen 135 mennesker mistet livet.</p><p>– Det er mange som ser på fjellet som noe fantastisk, vakkert og flott. Romantiserer dem. Men jammen er det mange problemer med bratte skredutsatte fjellsider for de som skal leve her også, sier Krister.</p><p>Tungegjølet ender ut i Loen sentrum. For noen år siden ble det bygd rassikringer som leder snømassene fra denne renna rett ut i Nordfjorden. Det er forseggjort arbeid, kledd med breskurte steiner. Hadde det ikke vært for den, hadde Hotel Alexandra – som har stått der siden 1885 – vært et svært utsatt hotell.</p><p>Det er etablert rassikring foran Loen Skylift også.</p><p>Det er Krister Kristensen som har stått for utformingen og dimensjoneringen av disse.</p><p> </p><p>Etter brua er det litt klippepartier og sti igjen før vi er oppe på Hoven. </p><p>Det som var litt knotete i stad, er det ikke litt enklere nå?</p><p>Vi er varme, salte, og skitne når vi omsider kan ta av oss utstyret.</p><p>Junikvelden er ennå varm. I vannflaska er det få dråper igjen, og det kjennes i kroppen. </p><p>Derfor er det litt av et høydepunkt når vi oppdager tindrende klart kildevann komme boblende opp fra fjellgrunnen. Det er litt av et syn. </p><p>Ifølge UNESCO har Finland verdens reneste vann. Kan det virkelig bli bedre enn dette? </p><p>Vi drikker oss utørste. </p><p>  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/via-ferrata-19-kopier/8100911-1-nor-NO/via-ferrata-19-kopier-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="via ferrata loen" title="BOBLEVANN: Rett fra kilden. Kaldt, friskt og til vår store glede – innen rekkevidde. Foto: Line Hårklau.&nbsp;&nbsp;" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BOBLEVANN: Rett fra kilden. Kaldt, friskt og til vår store glede – innen rekkevidde. Foto: Line Hårklau.&nbsp;&nbsp;</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Via Ferrata Loen </h2><p>HVOR: Via Ferrata Loen er en tilrettelagt klatresti rett bak Hotel Alexandra i Nordfjord. Den starter ved Loen Skylift, og du må beregne en halvtimes gange opp til innsteget. </p><p>HVA: Via klatrestien tar du deg til toppen av Hoven på 1011 moh. Underveis har du utsyn mot Lodalen, Oldedalen, Loen sentrum, Skåla og fjelltraktene rundt Jostedalsbreen. Her er også den lengste Via Ferrata-brua i Europa, Gjølmunnebrua, 120 meter lang og som går over det 160 meter djupe gjølet. Etter at gondolen ble etablert, kan du ta returen med denne. Det går også en sti ned. </p><p>TID: Det er tre ulike ruter. Normalruta, som inkluderer Gjølmunnebrua er beregnet å ta 5-6 timer. Ekstremruta Ragnarok (grad F) er foreløpig stengt på grunn av våte forhold som følge av mye snø i fjellet. Vi har samlet <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-loen-10-tips-foer-du-gaar" target="_self">10 tips til deg som skal gå Via Ferrata Loen i sommer</a>. </p><p>GUIDE/UTEN GUIDE: Vanligvis er Via Ferrata åpen tilgjengelig uten guide eller instruktør, men er det tilrådes å gå med guide hvis man ikke har prøvd dette før. På grunn av smittevernhensyn må alle som skal benytte anlegget registrere seg hos Loen Active. Her er det også mulig å leie utstyr.   </p><p>PRISER: Fra 1395,- og oppover. </p><p>Nytt i 2020 er en zipline. Den turen kan også bestilles separat. </p>


Via Ferrata Loen i Nordfjord er Norges mest populære Via Ferrata-rute. Den snor seg opp fra Nordfjorden og opp mot fjellet Hoven, 1011 meter over havet.

En tur opp Via Ferrata Loen 

<p><em>Hva fikk deg i gang med fjelløping? </em></p><p>Interessen kom gradvis. Jeg startet å løpe for 12 år siden for å gå ned i vekt. Jeg var da over 120 kg. Etter å ha først holdt meg på asfalten, både med sko og på sykkel, så beveget jeg meg etter hvert opp i fjellet. Og siden har det ballet på seg. Her har jeg funnet mitt rette element. </p><p><em>Hva inspirerer deg til å løpe?</em></p><p>Inspirasjonen er todelt. Ene delen handler om konkurransen mot seg selv, hvor god kan jeg bli? Den andre handler om opplevelser. Utforske nye fjell og natur og hele tiden ta inn nye inntrykk. </p><p><em>Hvilket type terreng liker du best? </em></p><p>Jeg liker egentlig alle typer terreng, men helst med utsikt!! Jeg kan gjerne løpe i en skog og på myr, men det er noe eget å komme seg opp i høyden på snaufjellet, da får man virkelig ett annet perspektiv på hva man driver med. Utforløping i snø er muligens favoritten. </p><p><em>Hva er din favorittdistanse? </em></p><p>Jo lengre jo bedre!! Jeg har tross alt bikket 40, og er en ganske stor løper, så jeg mangler nok litt eksplosivitet, spesielt i motbakkene. Men på lange ultraløp kompenserer jeg mot dette med mental styrke og utholdenhet. Så alt av distanser på over 3-4 mil passer meg bra. Men jeg har tiden 2:46 på maraton fra Oslo i fjor, så litt fart er det fortsatt i denne skrotten.</p><p><em>Hva er sommerens treningsmål?</em></p><p>Siden våren har blitt som den har blitt, så har naturligvis også årets mål blitt justert. Slik det ser ut nå så blir Dynafit Hardangerjøkulen Ultra årets første løp. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fredrik-berentsen-3/8095426-1-nor-NO/fredrik-berentsen-crop980.jpg" width="899" height="900"  style="border: 0px;" alt="fredrik berentsen trail hero"  />            
    
    
    
</div><p>Hvor skal du løpe i sommer? </p><p>Etter Hardangerjøkulen reiser jeg videre nordover på ferie til Sogn og Ålesund. Der er det ett eldorado av fjell å løpe i, så det ser jeg virkelig fram til!! </p>


Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Cookies

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes. Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.

Om utemagasinet.no

Kontakt

Her finner du informasjon om våre informasjonskapsler og hvordan de brukes.
Personvernerklæring for Fri Flyt AS finner du her.