Finn hvilepulsen i de katalanske Pyrenéene

Mitt navn er Emelie Forsberg. På bare et øyeblikk gikk jeg igjennom en transformasjon. Fra å være en jente som elsket fjell og løping, til å bli profesjonell idrettsutøver som deltar i konkurranser på internasjonalt nivå. Den har alltid vært en del av mitt liv, på en eller annen måte. Løpingen har alltid vært med meg, som en livslang venn. Jeg løp hjemmefra til skolen, overalt, og i 2008 tok løpingen plass som noe større og ble kjernen som livet mitt dreier seg rundt. I dag har jeg et enkelt, eller priviligert, liv - alt ettersom hvordan du ser på det. Jeg nyter livet blant fjellene, i kontakt med naturen, spaserturer, hagen min, yoga...

Langdistanse: Jeg ble kjent med disse fjellene første gang som en del av løpet Ultra Pirineu

Jeg er født i Sverige, men bor nå i Romsdalen. Når jeg kommer til de katalanske Pyrenéene føles det som å komme hjem. Jeg oppdaget disse fjellene for første gang sammen med Kilian Jornet. Han er født her og inviterte meg hit i 2012 for å delta i løpet Salomon Ultra Pirineu. Dette ultraløpet går gjennom de ikoniske og spektakulære fjellene som utgjør nasjonalparken Cadí-Moixeró. Dette var et løp jeg virkelig nøt. Mitt første langdistanseløp var det også. Jeg ble overrasket over hvor mange som kom og heiet på oss og jeg oppdaget at jeg elsket følelsen av å løpe sammen med andre idrettsfolk over så mange kilometer.

Siden den helgen har jeg vendt tilbake til de katalanske Pyrenéene utallige ganger. Selv om de norske og katalanske fjellene er helt forskjellige, kjenner jeg på den samme følelsen når jeg løper i Romsdalen som i Puigmal: Frihet. Fjellene minner meg på hvor liten jeg er, og jo bedre kontakt jeg har med naturen, desto lykkeligere er jeg.

Siesta: Det er lett å finne hvilepuls innimellom disse fjelltoppene

I Romsdalen bor vi på en gård. Her prøver jeg å leve selvforsynt ved å dyrke jorden, spise hva den gir oss, lage mat og bake med ingredienser som gir meg energien jeg trenger. Når jeg kommer til de katalanske Pyrenéene liker jeg å utforske fjellene, men også å gå meg vill i de koselige og rolige byene, spasere rundt, handle på lokale markeder, hilse på dyrene... og leve etter akkurat samme filosofi som jeg følger hjemme i Norge. Siden jeg oppdaget de katalanske Pyrenéene sammen med Kilian har det vært veldig lett for meg å føle meg hjemme og nyte følelsen av å leve som en lokal. Vi sover og spiser hos venner eller familie, vi besøker steder som er spesielle for Kilian, oppdager nye ting etter anbefalinger fra de som bor her... Jeg har alltid kjent at det er lett å tilpasse seg livsstilen her og kjenne på den samme roen som jeg har når jeg er hjemme i Norge. Sannheten er at etter bare noen dager her så har alt forandret seg, men ingenting blitt annerledes. Det er så godt å puste her, fantasere og fortsette å være meg selv.

Emelie Forsberg sine favoritter i de katalanske Pyrenéene 

Jeg har aldri sluttet å løpe helt siden jeg var barn, og når jeg besøker Pyrenéene elsker jeg å løpe til Pas dels Gosolans. Jeg oppdaget Pas dels Gosolans den første gangen jeg løp Ultra Pirineu og jeg synes alltid det er kjekt å vende tilbake. Du kommer deg dit fra Refugi de Prat d'Aguiló, en fjellstue på starten av ruten. Ruten går over 2 km og ca. 400 høydemeter. Du starter med å følge en vei som snart kommer opp igjennom et skogholt før du kommer høyt opp i mer steinete terreng. Det er en lett rute å følge, og lett å nyte, i alle fall når det ikke finnes snø eller is. Når man kommer til Pas de Gosolans ser man hvordan veien åpner seg ut i en stor eng, hvor du gjerne møter en hest eller to, og kan nyte utsikten til Pedraforca. Har du hørt om det fjellet? Dette fjellet har en gjenkjennbar U-form som er opphav til navnet. På katalansk betyr ”pedra” stein och ”forca” galge.

Dyrevenner: Det er lett å bli kjent med lokalbefolkningen, uansett om det er folk eller fe!

Utsikten er like lett å nyte om du løper eller går. Like ved ruten Cavalls del Vent finnes det en eventyrlig vakker plass som jeg elsker å besøke: Prats de Cadí. Den ligger på nordsiden av Cadi på 1826 meter. Du kommer lett opp dit til fots fra den sjarmerende landsbyen Estana. Veien opp derfra kan tidvis være bratt og steinete, men den er godt overkommelig – selv for barnefamilier! Du kommer ned igjen samme vei til Estana på drøye 2 timer tur/retur.

Det er spennende å oppdage nye landsbyer omslynget av fjelltopper, tilgjengelige til fots. Du kan spasere rolig mellom Cava, Ansovell og Arsèguel. Fra Cava har du en særdeles vakker utsikt til Cádis nordside. Starter du der eller i Ansovell kan du gå til Boscalt, hvor du kan finne et eldgammelt, førkristent tempel, besøke en eremitt og se en flere hundre år gammel buksbom, sannsynligvis Pyrenéenes eldste. Jeg ble også henrykt av å besøke Arsèguel, Pyrenéenes trekkspill-mekka! Her finner du Arsèguel trekkspillmuseum og en årlig spellemannsfestival.

Fargespill: Fargene og lyset i Catalonia føles som om det er malt med en helt egen fargepallett som ikke finnes andre steder

Jeg har også vært i de katalanske Pyrenéene på vinteren, på konkurranser, trening eller skitur. Jeg liker å stå opp tidlig for å legge førstesporet i snøen, for eksempel opp til toppen av Puigmal. Med 2913 meter over havet er Puigmal et ikonisk og helt spesielt fjell og en av mine første bestigninger i de katalanske Pyrenéene. Normalruta starter i Fontalba og klatrer opp sørryggen av fjellet. På vei ned kan du gå via Coma del Embut og besøke kirken i Núria, som også har en helt spesiell historie. Dette er ikke en særlig teknisk krevende tur, men du bør ta hensyn til at du går i høyalpint terreng. Det er også en vakker rute å gå om sommeren.

Dette er bare noen få av turene, fjellene og byene jeg har oppdaget på reise i de katalanske Pyrenéene. Det finnes så mye mer! Hver gang jeg vender tilbake prøver jeg alltid å slippe løs nysgjerrigheten min og oppleve noe nytt. Det er alltid denne oppdagergleden som driver meg fremover.