Jeg trekker meg med dette fra stillingen som prosjektleder for Bærekraftig reisemål i Rauma. Mine intensjoner for å søke stillingen som prosjektleder for merket Bærekraftig reisemål Rauma, var et sterkt ønske om å bidra til at Rauma får et mer bærekraftig reiseliv. Dette for å bidra i de globale utfordringene vi står ovenfor, men også fordi jeg er overbevist om at dette vil lønne seg for reiselivsnæringen i Rauma, Romsdalen og Åndalsnes og for oss som er bosatt her. Altså at økt bærekraft i reiselivet vil gi større verdiskaping lokalt. 

I ansettelsesprosessen gjorde jeg det klart for mine oppdragsgivere (blant annet Visit Nordvest og Romsdalen AS) at mulig bygging av gondol til byfjellet Aksla/Romsdalseggen og målsetting om dobling av antall cruisegjester til Rauma ikke samsvarer med prinsippene til Bærekraftig reisemål.

KRONIKK

Mari Rødstøl er tidligere prosjektleder for Bærekraftige reisemål i Rauma. 

Jeg gjorde det også klart at bygging av gondolbane og økt cruisesatsing på rent faglig grunnlag, selvsagt ikke var noe jeg kunne innlemme i prosjektet bærekraftig reisemål. En forutsetning for å ville ta jobben, var at jeg skulle arbeide for å gjøre Rauma mer bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessig slik definisjonen av bærekraft er.  

I det halvåret jeg har jobbet med Merket for bærekraftig reisemål har vi hatt våre diskusjoner internt om hva som ligger i begrepet. Jeg har også hatt mine telefoner med Innovasjon Norge sentralt, som er eier av merkeordningen. 

Paradokset er svimlende: Ingen er tjent med å merke Rauma som et bærekraftig reisemål samtidig som det unike reiselivsproduktet Romsdalseggen blir merket av en gondolbane som i stor grad er basert på cruiseturister. Cruisedobling og gondol vil totalt sett ha så omfattende innvirkning på reiselivet i Rauma, at merkeordningen vil bli gjennomskuet som: Typisk grønnvasking av «business as usual», med økte naturinngrep og fossile utslipp.

ROMSDALGONDOLEN

13. november skal kommunestyret behandle reguleringsplanen for Romsdalsgondolen. 

Jeg mener Innovasjon Norge må være klarere på hva denne merkeordning innebærer, og på tiltak som monner i et bærekraftsperspektiv. Hvis vi skal oppfylle de internasjonale og nasjonale forpliktelsene våre om å halvere Norges klimagassutslipp innen 10 år, og reiselivet skal bli en av næringene vi skal leve av etter oljen, MÅ Innovasjon Norge sette standard for hvilke destinasjoner som kan kalles bærekraftige.

Sist uke leverte jeg handlingsplanen for videre arbeid med Merket for bærekraftig reisemål Rauma. Det er en handlingsplan som på ingen måter er ekstrem, men som jeg kan gå god for faglig til tross for en del kompromisser. Når oppdragsgiver Visit Nordvest nå kontrer med at handlingsplanen vil bli endret etter at reguleringsplanen for gondol blir behandlet i Rauma kommunestyre, kan jeg ikke lenger fortsette som prosjektleder på et faglig grunnlag.

Jeg kan ikke stå inne for å jobbe med en bærekraftig merkeordning i Rauma, samtidig som destinasjonen kjører et parallelt løp med motsatt fortegn.

Med den veksten reiselivet har hatt og vil få, er de særdeles viktige i den grønne omstillingen. Det må være grenser for hvilke endringer et reisemål kan ha, samtidig som det skal jobbe for merkeordningen Bærekraftig reisemål. Hvis ikke må Innovasjon Norge selv ta skylden for tidenes grønnvasking av Norges næringsutvikling.

«Hvis vi skal oppfylle de internasjonale og nasjonale forpliktelsene våre om å halvere Norges klimagassutslipp innen 10 år, og reiselivet skal bli en av næringene vi skal leve av etter oljen, må Innovasjon Norge sette standard for hvilke destinasjoner som kan kalles bærekraftige.»

INTERESSERT I FJELLTURISME? DU FINNER FLERE SAKER HER

ROMSDALSGONDOLEN

Romsdalen AS ønsker å bygge gondol som skal føre passasjerene opp til Nesaksla. 

Ønsket om gondol fra Åndalsnes sentrum opp til Aksla er ingen ny tanke. Alt i 1964 ble Romsdal Alpebane AS stiftet med det formål å bygge en slik gondol. Men verken på 60-tallet eller det neste forsøket på 90-tallet lyktes aktørene. Nåværende gondolprosjekt ble relansert i Masterplanen for reiselivet i 2013. I 2017 ble Menon Economics engasjert i 2017 til å gjøre forstudier som skulle finn ut om bygging av gondol til Aksla kunne være forretningsmessig mulig. Konklusjonen var positiv. I tillegg viser rapporten til betydelig ringvirkninger. Suksessen til Skyliften i Loen har vært til stor inspirasjon.

Selv om et gondolsystem er en rimeligere investering, har en i forprosjektet landet på en pendelbane, i hovedsak fordi dette gir mindre topp- /bunnstasjoner og mindre støy.

I besøksstrategien for Romsdalseggen som nasjonal turiststi legges det opp til en besøksvekst fra dagens knapt 50.000 til 150.000. Romsdalseggen kommer ned igjen over Aksla og Fjellstasjonen til gondolen. Gondolen kan bidra til at flere går Romsdalseggen. Via Ferrata Romsdalsstigen ender også oppe på Aksla.

Kilde: Forprosjektrapport - Romsdalsgondolen