Romsdalseggen, gondol og nasjonale turiststier

Initiativtagerne til gondolbanen og spahotellet på Nesaksla/Romsdalseggen hevder at det ikke finnes lokale motsigelser mot naturinngrepet som byggingen medfører.

Det vitner om dårlig innsikt i lokalmiljøet og stor avstand mellom gondolaktivistene og brukerne av romsdalsfjella. Det påstås også at den lokale DNT-foreningen er positiv til gondolbanen.

Det er ikke tilfelle. I den fjell- og friluftsinteresserte del av Romsdalen er det tvert imot en massiv motstand mot gondolplanene og prosessen som nå kjøres for å realisere den. Dette innspillet er nødvendig for å korrigere det bildet som prosjektledelsen tegner.

Undertegnede er fjellførere og tindevegledere med hovedvirkefelt i Romsdalen. Gjennom året guider vi flere tusen gjester i romsdalsfjella – også over Romsdalseggen.

Vi er ubeskjedne nok til å hevde at det er denne bruken av romsdalsfjella – gjennom årtier – som har skapt den merkevaren som Romsdalen er i dag – en arena for friluftsliv, fjellsport, vandreturer og opplevelsesaktiviteter.

I løpet av de siste årene har Romsdalseggen blitt publikumsmagneten i denne merkevaren. Turen mellom Venjesdalen og Romsdalen har i løpet av kort tid blitt så populær at slitasje, dopapir og kø er blitt den største utfordringen.

En spørreundersøkelse i 2017-18 viser at det allerede i dag er flaskehalser som danner kø på populære dager, med påfølgende misnøye og forringet turopplevelse. Utfordringen på Romsdalseggen er ikke hvordan vi skal greie å senke «brukerterskelen» og presse turister inn i køen som ellers ikke ville ha vært der.

«Gjeldvik selv oppfatter autorisering som Nasjonal turiststi som «et kvalitetsstempel om at vi ivaretar bærekraft og verneprinsipp.» Etter vår oppfatning er det det stikk motsatte som skjer.»

Miljødirektoratet har pålagt Norsk Tindesenter å gjennomføre en «sårbarhetsanalyse» for hvilke konsekvenser gondolbanen vil ha for Romsdalseggen.

Men allerede før man har satt i gang med analysen, kan prosjektledelsen avsløre hva konklusjonen kommer til å bli:

– Gondolen bør ikke utgjøre noen risiko med tanke på å få Romsdalseggen autorisert som Nasjonal turiststi, slo styreleder Trude Gjeldvik i Norsk Tindesenter fast allerede i mai i år.

Det er etter vår oppfatning innlysende at en gondolbane med endestasjon og hotellanlegg midt på Romsdalseggen vil føre til en dramatisk endring av Romsdalseggen som naturopplevelse.

På tegningene som Romsdalen AS selv har lagt fram går stien tvers gjennom hotellbaren like nedenfor Nesaksla. Stien over Romsdalseggen framstår nærmest som en del av infrastrukturen til hotellet og gondolbanen.

Dette er da også i tråd med målsettingen til prosjektet, slik prosjektleder Oddvin Myklebust fra Norplan formulerer det i Åndalsnes Avis:

– Vi bestemte oss tidlig for at de vi virkelig ville treffe med dette er fjellvandrerne. Vi er nok avhengig av cruiseturister i noen grad, men det er absolutt de andre vi mest ønsker å treffe.

Også styreleder i Tindesenteret er klar på at det er en uttrykt målsetting at gondolbanen skal føre til større trafikk over Romsdalseggen.

Gondolen skal på mystisk vis endog øke vernemulighetene i området:

– Fordi det blir økt trafikk, men bedre mulighet til å komme seg opp og ned fra Nesaksla, som er et område som er vanskelig. Den vil også gjøre Romsdalseggen tilgjengelig for dem som ikke kan gå ned Nesaksla.

Det er rimelig å anta at 100.000 gondolgjester vil generere adskillig trafikk «motsatt vei» innover Romsdalseggen. Toveistrafikk på de smaleste og mest utsatte passasjene er umulig uten betydelige terrenginngrep.

Gjeldvik selv oppfatter autorisering som Nasjonal turiststi som «et kvalitetsstempel om at vi ivaretar bærekraft og verneprinsipp.» Etter vår oppfatning er det det stikk motsatte som skjer.

Åndalsnes Avis har på lederplass pekt på hvordan en liten gruppe som behersker maktens irrganger har greid å posisjonere seg i alle sentrale verv knyttet til gondolbanen og turistsatsingen i Romsdal.

Det forklarer muligens paradokset som ligger i at Norsk Tindesenter, som formidler av fjellopplevelser, historikk, verdier og en naturfilosofi som står langt fra cruise- og gondolindustrien, nå er en av de sentrale pådriverne for nettopp en slik satsing.

Se også disse kronikkene om reiseliv i Norge: Reiselivet må bli ein naturforvaltar & Turistene serveres myter.

LES OGSÅ: 16 observasjoner fra Romsdalseggen

Vi opplever nå at Norsk Tindesenter styres av interesser som står fjernt fra de aktivitetene som et tindesenter skal representere: fjellklatring, tindebestigning, sporløs ferdsel, vågemot og mestringsglede i vill natur.

Det er vanskelig å identifisere seg med en institusjon som «tar en aktiv rolle» for et naturinngrep som til de grader forringer de verdiene og den merkevaren vi som fjellfolk, reiselivsaktører og guider forsøker å bygge opp.

Når styreleder Trude Gjeldvik sier at Tindesenteret «har samme verdigrunnlag» som Romsdalsgondolen, så har vi rett og slett glidd fra hverandre, Norsk Tindesenter og den kulturen og de verdiene den hviler på. Det beklager vi.

Romsdalseggen kunne ha blitt selve grunnmuren og motoren i et natur- og opplevelsesbasert reiseliv i Rauma. Det er fortsatt mulig. Men ikke med gondol- og hotellplanene som nå foreligger.

LES OGSÅ: Tindesenteret: – Vi er ingen pådriver