KRONIKK

Stian Stensland, førsteamanuensis ved NMBU-Norges miljø- og Biovitenskapelige universitet, og én av forskerne som jobber i forskningsprosjektet BIOTOUR om naturbasert reiseliv.

I år er det ti år siden nordens første kandidater med en master som kobler reiseliv og naturforvaltning gikk ut. Denne tverrfagligheten trengs for å møte mulighetene og utfordringene som turistnæringa og miljømyndighetene står overfor.

«For the Benefit and Enjoyment of The people» kunne jeg lese på inngangsportalen til Yellowstone, verdens første nasjonalpark opprettet i 1872 i USA. Ordene ga en aha-opplevelse for en ung naturforvalterstudent som tilbragte 1997 ved University of Alaska Fairbanks. Den menneskelige dimensjonen, altså fagkoblingen mellom naturforvaltning, næringsutvikling og besøkendes opplevelser og atferd, var nytt for meg. Naturforvalterstudiet ved Norges landbrukshøgskole på Ås (NLH), eller andre utdanninger i Norden for den saks skyld, manglet dette. De ga ikke den kompetansen og de verktøyene som myndighetene og private aktører etter min mening tydelig trengte for å forvalte natur, friluftsliv og turisme på en god måte. Det skulle gå noen år før ideene og fagfeltene fra Nord-Amerika fikk fotfeste i Norge. 

Nye tanker i norsk forvaltning
Mens jeg studerte, skjedde også ting i Norge. Rio-konvensjonen om biologisk mangfold, som nylig feiret 25 år, fastslo ansvaret for å ta vare på miljø og natur. Konvensjonen understreket rollen til lokalbefolkningen og deres lokale erfaringsbaserte kunnskap. På 90-tallet fikk vi derfor en miljøvernreform med midler øremerket miljøvernlederstilinger i hver kommune. Norges Bondelag og Norges skogeierforbund, med støtte fra myndighetene, kjørte et stort nasjonalt prosjekt  (1997-2000) for å organisere rettighetshaverne og gi en bedre og lokal jakt- og fiskeforvaltning.  Landbruksmeldinga fra 1999 påpekte at grunneierne måtte kommersialisere utmarksressursene sine (spesielt vilt-, fiske- og kraftressursene), for å motvirke lavere sysselsetting og synkende inntekter fra det tradisjonelle jord- og skogbruket. Koblingen mellom turismeutvikling og god naturforvaltning ble understreket i reiselivsmeldinga året etter.

Grunneierorganisasjonene pådrivere for nytt studie
I Bondelagets og Skogeierforbundets påfølgende (2001-2004) prosjekt «Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark» var naturbasert reiseliv svært viktig. Grunneierorganisasjonene så imidlertid at deres fylkesvise prosjektledere ofte manglet den rette kompetansen. Prosjektlederne var som regel godt skolert i naturforvaltningsfag, men manglet reiselivs- og næringsutviklingsbakgrunn. Likeledes manglet de med reiselivs- og næringsutvikling i ryggsekken de grønne fagene som er viktige for utmarksnæringene. Kompetansegapet kom all den tid ingen høyskoler eller universiteter tilbød en helhetlig utdanning for naturbasertreiseliv. Dette var også bakgrunnen for at Norges Bondelag i 2002 henvendte seg til daværende NLH, og understreket behovet for en utdanning som ivaretok næringas behov. For øvrig ble ønsket en mer helhetlig tenking omkring bruk og vern i naturforvaltningsutdanningen.

2005: NLH etablerte reiselivsstudie
NLH så mulighetene som lå i henvendelsen fra Bondelaget. Med fødselshjelp fra Norges Bondelag, Norges skogeierforbund og NORSKOG ble masterprogrammet utmarksbasert næringsutvikling etablert. I august 2005 startet det første kullet med studenter. Studiet kombinerte eksisterende kurstilbud i naturforvaltning, entreprenørskap og jus- og planfag med tre nyopprettede kurs i reiseliv. NLH kjente bygde-Norge godt, hadde et sterkt entreprenørskapsmiljø, og var dermed en naturlig «mor» for studiet.

Selv var jeg med på å utvikle studiet fra starten av, og vi har gjennom årene lagt stein for stein, og videreutviklet utdanningen. For å få en tydeligere profil på masterprogrammet, endret studiet i 2009 navn til naturbasert reiseliv, noe som ga flere søkere med turismebakgrunn.

Bruk eller vern av natur?
Ikke alle ved NLH var begeistret for at vi skulle drive med «kommersialisering av natur». NLH utdannet jo også naturforvaltere, og hadde siden 70-tallet levert svært mange kandidater som arbeidet med naturforvaltning og miljø. Deres viktigste oppgave ble av mange sett på som å verne naturen, ikke bruke den. Selv vil jeg hevde at naturbasert reiseliv ofte kan ivareta natur, men også skape økt forståelse for hvorfor. Et sterkt signal her var Regjeringens fjelltekst i 2003. Den åpnet opp for økt næringsutvikling i verneområdene, ettersom det i mange tilfeller ikke trenger å være noen konflikt mellom verneformål og turismevirksomhet.

Utviklere av morgendagens reiseliv
Vi ser at mange av kandidatene våre daglig arbeider med de utfordringene og mulighetene som veksten i reiselivet skaper. Felles for alle er at de har den nødvendige tverrfaglige kompetansen for å arbeide i skjæringsfeltet mellom naturopplevelse, naturforvaltning og næringsutvikling. Det er også interessant å observere at flere andre studiesteder nå i større grad kobler reiseliv, friluftsliv og miljøfag i egne studieprogram. Det er det behov for om man i større grad skal oppnå bærekraft og helårsarbeidsplasser i reiselivet, slik reiselivsmeldinga legger opp til.