Det er lett å argumentere for at det beste skiutstyret for storparten av skiterrenget i Norge er fjellski.
Sammenlignet med langrennsski er fjellskiene stødigere, og de gjør at du lettere mestrer ulike slags snøforhold. Du er ikke like avhengig av at preppemaskina har vært tidligere ute enn deg.
Sammenlignet med toppturski har fjellskiene smørespenn. Det er det som gir deg feste i frasparket – kombinert med glid. Det gjør igjen at skiene ikke så lett kan svinges og sladdes som en ren kjøreski uten spenn, selv om det går an.
Fjellski kommer i ulike kategorier, fra de enkle og lette skiene som passer best for markaturer og i skuterspor i fjellterreng, til mer robuste fjellski beregnet for vinterturer utenfor det preparerte.
UTE har testet fjellski i ulike kategorier. Les vår samletest av fjellski
Hvor lange skal fjellskiene være?
Da polfareren Roald Amundsen gikk til Sydpolen i 1911, var skiene hans 270 cm lange. Så lange ski får du knapt tak i lenger. Et normalt utgangspunkt i dag er fjellski som er cirka 20 centimeter lenger enn kroppslengden, men her er det flere parametere å justere etter:
• Personlig vekt – er du lett, vil en lang ski bli for stiv og skien kan bli bakglatt og vanskelig å manøvrere. En tyngre person på en kort vil kunne få dårlig glid fordi skien blir for myk.
• Bruksområde – hvilket terreng du ferdes mest i kan hjelpe deg litt på vei, og om du går turer helst i eller utenfor preparerte løypoer. Generelt er kortere ski er enklere å manøvrere i ulendt terreng, men dette kan gå ut over bæreevnen i snøen. Korte ski kan kompenseres med bredde, og mye rocker (negativt spenn), slik at de får god nok bæreevne. Er du en dyktig skiløper, kan du vurdere å velge litt lengre ski. Hvis du går du mye med pulk og i slakere terreng, gjerne skuterkjørte løyper, kan du velge forholdsvis lange og smale ski. Ønsker du først og fremst fjellski med gode svingegenskaper, kan du satse på ski som er litt bredere og har litt mer innsving.

SKAREFØRE: Når vårsnøen bærer og sikten er god, er det fine forhold for fjellski. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard