KRONIKK

Leif Inge Magnussen er president i Nortind og forsker ved Senter for beredskap og integrert krisehåndtering, Universitet i Sørøst-Norge.

På lederplass i avisa Nye Troms etter ulykken i Tamokdalen skriver Gjermund Nilssen at:

«Tragisk» er bare forstavelsen på det ordet vi leter etter for å beskrive en slik hendelse, men det triste faktum er at vi har sett slikt før i våre fjellkledde omgivelser. Og vi kommer dessverre også til å se det igjen, dersom ikke noe drastisk gjøres for å minimere muligheten for at framtidige skiturister gir seg i kast med våre utfordrende vinterfjell. Uten nødvendig kunnskap om de ekstreme forholdene som kan være her vinterstid. Og uten å få råd, veiledning eller bistand fra lokale kjentmenn og -kvinner som vet hvor grensen mellom trygt og livsfarlig gå».

Hva er lokal kunnskap? I debatten framstår lokal kunnskap og det å være lokalkjent som det eneste saliggjørende for å ferdes trygt, med og uten turlederansvar. Det er feil. Jeg opplever lokal kunnskap som polariserende og skaper et skille mellom «vi og de», og at begrepet brukes til å beskytte lokale kjentmenn og -kvinner, og gjennom det også lokale næringsinteresser. En jeg vet best tilnærming som jeg ikke opplever som spesielt ydmyk ovenfor annen relevant kunnskap.

ALT OM SKREDULYKKEN I TAMOKDALEN

Lokal kunnskap = «vi» som bor her som vet og kan best? For å ferdes trygt eller ta en nøye vurdert risiko stilles det andre krav enn bare å være kjent eller at bestefar eller bestemor sa at akkurat det fjellet var farlig. Det er ganske korte og smale tradisjoner for alpin skiferdsel i Norge. Kunnskap og tradisjoner som ikke er lokale er svært nødvendig for å ferdes på en god måte på alpine skifjell.

Er lokal kunnskap alltid best? En grunn til at den lokale kunnskapen trekkes fram er knyttet litt til tanken om at det å bo under et fjell gir spesifikk kunnskap, som står i et mulig motsetningsfylt forhold til global »alpekunnskap». Du er liksom ekspert på akkurat det fjellet. Skredvarselet og prognosen og forståelse av dette må tolkes, dette krever kunnskap og øving. Slik kunnskap vil jeg ikke betegne som lokal. Gode vurderinger krever både generell kunnskap om ferdsel i skredutsatt terreng, men også anvendelse av relevant kunnskap om terrenget, snøen og gruppen som aldri kan være helt lik fra situasjon til situasjon. Hver eneste tur og dag er alltid forskjellig fra en annen. Da blir det problemer for gyldigheten til en stereotyp tilnærming til verden og generalisering av lokal kunnskap.

Personlig kunnskap kan være både teoretisk og praktisk. For alpine toppturer på ski innebærer dette inngående kunnskap om skred, gode ferdigheter knyttet til å orientere, kunnskap om vær, førstehjelp og kameratredning for å nevne noe. Dette er kompetanse som ikke er lokal. Det er kunnskap som bæres av den enkelte og som til en viss grad ikke er kontekstbundet til ett land, fjell, eller en destinasjon, som de sier i reiselivet.

»Det er kunnskap som bæres av den enkelte og som til en viss grad ikke er kontekstbundet til ett land, fjell, eller en destinasjon, som de sier i reiselivet.»

Statistikken viser oss at utenlandske skiturister er overrepresentert enten de har med seg en IFMGA-godkjent tindevegleder eller ikke. Dette gjelder i både Norge og Troms. Et problem med denne statistikken er at den ikke alltid fanger opp de som er på organisert tur uten sertifisert guide. Her har Politiet en mulighet til å etterforske bedre eller bredere om du vil. Et annet problem er at statistikken lurer oss til å tro at lokal kunnskap er saliggjørende. Er du norsk eller nordnorsk, eller enda bedre lyngenværing, så tar du bedre beslutninger. Jeg tenker at vettet er sånn noenlunde likt fordelt. Psykologien forteller oss også at det er slik, selv om det trolig finnes individuelle og kulturelle forskjeller knyttet risikoaksept. Det høye antallet «utlendinger» kan skyldes at utenlandske skiturister er i stort flertall. Ikke at det å være lokal i seg selv gjør deg flinkere.

Riktig informasjon om skredsituasjonen er alltid viktig. Muligheten for å gjøre dårlige vurderinger av vanskelige forhold har blitt dokumentert på RegObs.no som nesten hendelser av både utenlandske og lokale skikjørere. Så langt i år har det omkommet fire utenlandske turister. Norske skikjørere har også blir også tatt av skred, også på steder der de er lommekjent. Risikoaksepten må sees på som noe personlig og er ikke alltid direkte koblet mot kunnskapssenteret i hjernen, og den følger ikke skillet mellom lokal eller global kunnskap.

Norge er en fantastisk destinasjon for toppskiturisme. Mange utenlandske, tyske, italienske, sveitsiske, engelske og franske tindevegledere eller høgfjellsførere har guidet i Troms på alpine toppturski, lenge før det ble en nasjonal satsing i Norge. Utenlandske fjellførere med IFMGA-godkjenning, oftest med gjester fra sitt eget land, er i flertall. De sover på hotell og bor i båt. Det er helt vanlig å treffe på franske guider som har arbeidet i Norge fire uker hver vinter i de siste 20 årene. De har også lokal kunnskap og kjenner fjellene våre bedre enn mange av oss. De er gode til dette.

«Under de uvanlig farlige forholdene i Troms i fjor vinter fikk vi for eksempel varslet alle franske tindevegleder direkte med en SMS med informasjon om akutt skredfare og varsom.no».

Kunnskap om skred er viktig, men også god ledelse av redningsaksjoner. Det har vi. Alle som er ute på tur enten med lokal eller global kunnskap setter stor pris på dette. Tusen takk til de som stiller sin tid og kompetanse til rådighet for andre. Det er uvurderlig innsats.

Jeg er glad for Varsom.no nå har fått tekst på engelsk. Norske tindevegledere har lagt ut informasjon om hva som er god norsk praksis dersom du skal arbeide i fjellet i Norge. Denne informasjonen er også distribuert til 26 IFMGA-medlemsland. IFMGA-nettverket er viktig. Under de uvanlig farlige forholdene i Troms i fjor vinter fikk vi for eksempel varslet alle franske tindevegleder direkte med en SMS med informasjon om akutt skredfare og varsom.no.

Skredkurs og opplæring knyttet er grunnlaget for gode veivalg. Sertifiserte guider er godt trent på å forstå skredvarselet, tolke kart og terreng for å gjenkjenne mulig skredfare. De er også svært godt trent på kameratredning og førstehjelp.

FLERE KRONIKKER

Gode forberedelser, riktig kompetanse er alltid viktig når du skal planlegge en vintertur. Det skal vi ikke slutte med. Toppturer og nedkjøringer gir muligheten for å oppleve flyt og dyp lykke. Jeg oppfordrer alle til å være seg bevisst den risikoen de velger å utsette deg for. God tur.

LES OGSÅ: Test av pulsklokker med GPS-måling