Verktøyet som ligger til grunn for denne serien er den sveitsiske fjellføreren – og skredguru – Werner Munter sin «filtermodell». Filtermodellen tar for seg tre sentrale momenter; terreng, vær og snøforhold og den menneskelige faktoren og hvordan man forholder seg til dette i ulike faser av turen. Skredskolen sto på trykk i UTE sist vinter, her får du en påminnelse, det kan aldri læres godt nok! 
I denne første artikkelen setter vi fokus på terrenget.

Del 2 – Terrenget           
Les også: Del 2 Den ustabile snøen

Annonse

«Det magiske» tallet når det gjelder skred er 30 grader. I terreng som er brattere enn 30 grader går det skred. Merk at dette gjelder flakskred, løssnøskred kan gå i slakere terreng. Under turplanleggingen er det i hovedsak to måter å finne ut hvor bratt det er. Den ene er å høre med noen som har vært der, enten i form av noen du kjenner eller guidebøker/artikler. Den andre er ved hjelp av et kart, og her er det de «brune» områdene vi er ute etter. Ved å måle avstanden mellom høydekurvene kan du enkelt finne ut hvor bratt terrenget er på et gitt sted. På et normalt 1:50 000 kart (ekvidistanse/høydeforskjell mellom høydekurvene = 20 meter) vil 0,7 mm mellom høydekotene bety at det er 30 grader. Det kan være vanskelig å måle dette nøyaktig, men det gir et visst bilde av hvor bratt terrenget er. 

Terrengfeller er en annen ting som du må ta med i risikovurderingen. Selv om målet er aldri å bli tatt, er det å ha tenkt over hva som skjer om du likevel blir det en viktig del av risikovurderingen. Det er stor forskjell på om skredet drar deg ned et kort heng og stopper i et slakt, åpent område, eller om du blir dratt utfor et høyt stup eller inn i tett skog. De fleste terrengfellene kan avsløres allerede under turplanleggingen, og det er verdt å bruke litt tid på dette. Det gjør turen tryggere og du slipper ubehagelige overraskelser på tur som enten gjør at du utsetter deg for høy risiko eller gjør at du må snu. Typiske terrengfeller er blant annet bekkedaler, trær, steiner og stup, og terreng hvor det er en veldig brå overgang mellom heng og flatt terreng. 

Kartet gir deg veldig mye informasjon om hvordan terrenget ser ut, men ute i terrenget vil du raskt oppdage at mye også er annerledes. Små klipper, store steiner og trær er ikke alltid lett å se på et kart. Terrenget du hadde tenkt å gå kan være en steinur med kampesteiner, eller det kan være helt jevnt. Tregrensen flytter seg stadig oppover, og kartet sier lite om hvor tett en skog er. I tillegg vil snø og vind ha en del å si. Ved vindtransport flyttes store mengder snø,  og det kan lage terrengformasjoner som ikke er på kartet. Bakker blir slakere eller brattere, det kan henge store skavler på ryggen du hadde tenkt å gå osv. Dette gjør at du er nødt til å gjøre en ny vurdering når du kommer til stedet du skal gå på tur. Ser ting ut som de gjorde på kartet? Hva er annerledes og hvordan får det betydning for den ruten du har valgt?

Skjermbilde 2013-01-02 kl. 09.23.52
Skjermbilde 2013-01-02 kl. 09.23.52

Verken kartet eller vurderinger på avstand kan gi deg et helt nøyaktig bilde av terrenget i hvert enkelt heng. På tur er du nødt til å gjøre vurderinger underveis, og når det gjelder terreng er det fortsatt bratthet som er blant de viktigste faktorene å vurdere. Det sentrale er igjen om det er over eller under 30 grader, og eventuelt hvor mye over 30 grader det er. Generelt kan vi si at jo brattere det blir, jo større er sjansen for at henget kan løsne. På kart og på avstand kan du i stor grad kun bedømme gjennomsnittshelling. Dette sier en del, men det er viktig å være klar over at det er den bratteste delen i henget du må legge mest vekt på. Det vil si at om mesteparten av henget er rundt 25 grader, men det er mindre partier som er rundt 30, så er skred noe du må ta hensyn til når du ferdes der. 

Når det kommer til enkeltheng er det også viktig å ta hensyn til høyde over havet, hvilken himmelretning det ligger, terrengform og eventuelle terrengfeller. Himmelretning og høyde over havet henger tett sammen med temperatur og solpåvirkning, som vi skal gå nærmere inn på under neste del av skredskolen. Terrengfellene er de samme som vi har nevnt før, men nå må du gjøre en lokal vurdering av det henget du befinner deg ved. Kjører du i en renne er sidene så godt som alltid brattere enn snitthellingen på rennen. Det er ikke uvanlig at det både er 40 og 50 grader i sidene, selv om selve rennen bare er litt over 30. Hengkant og andre humper og søkk i terrenget er også verdt å legge merke til. Skred løsner av at et svakt lag kollapser, men hvor dypt dette laget ligger kan variere mye. Veldig ofte vil det på konvekse steder i henget, for eksempel hengkanten, være et tynnere snødekke. Dette gjør at det er kortere vei ned til det svake laget, og sjansen for at du som skikjører kan påvirke det er større. Mange skred løsner nettopp på disse punktene hvor snølaget er tynnest. 

Kort oppsummert er det viktig at du lærer å kjenne igjen områder som er rundt 30 grader. Både når du planlegger tur hjemme og når du er ute på tur. Vær klar over at kartet ikke alltid gir deg hele sannheten, du må med andre ord gjøre vurderinger hele tiden. Du må være oppmerksom på at selv om snitthellingen er under 30 grader kan det godt være at det er partier som er over 30. Til slutt er det også viktig å tenke hva som skjer hvis det skulle løsne et skred. Vær oppmerksom på terrengfeller og unngå dem der det er mulig. 

Les også: Tre trygge turer i Troms

Måling av bratthet:
Når du står ved et heng har du mulighet til å få en mer nøyaktig måling av bratthet. Det er mange måter å måle på, men de vanligste er enten å bruke stavene eller et kompass med klinometer (bratthetsmåler). 

Stavtesten kan gjøres ved å sette staven loddrett ned i snøen. Ta den andre staven i 90 grader rett ut fra midtpunktet på staven som står loddrett, og la den peke inn mot terrenget. Hvis staven som står 90 grader nå berører snøen er det brattere enn 27 grader. Denne metoden er ikke helt nøyaktig så får du 27 grader bør du gjøre vurderinger som om det er et skredterreng.

Kompass med klinometer kan du enten legge rett på snøen der du lurer på hvor bratt det er, eller sikte fra der du står, til toppen eller bunnen av henget, eller den delen av henget du er usikker på. Så leser du av brattheten på kompasset. Er dere to er det lett å få en nøyaktig måling ved at den ene sikter med staven og den andre legger kompasset på staven og leser av vinkelen der.

Ulempen med begge testene er at du må være i henget for å få en nøyaktig måling, og da kan det være at du allerede står på et sted du ikke burde være. Hvis du står under eller over henget med kompasset får du kun en gjennomsnittmåling. Det betyr at du må tolke resultatene, og vurdere om det for eksempel blir brattere litt lenger opp eller ned, eller om det er ting i terrenget som gjør at deler av henget er brattere enn gjennomsnittet. 

Med trening og erfaring vil du kjenne igjen heng som er bratte nok til at det kan gå skred. Øv gjerne på dette når du er på tur. Gjett hvor bratt et heng er, og mål deretter med stav eller kompass for å se om det stemte. Etter en del forsøk vil du se at du kommer nærmere og nærmere den reelle brattheten. Merk deg at det er lett å la seg lure av sikt og føre. Hard snø virker mye brattere enn myk snø, og i flatt lys mister du raskt følelsen med hvor bratt det er.

Med kraftige ski og støvler oppsøker de aller fleste av oss terreng som er 25 grader eller brattere. I tillegg er 25 grader omtrent der du, med gode feller, begynner å gå sikksakk på vei opp. 25 er fortsatt ok, men er det litt brattere andre steder i henget er du raskt i 30 grader eller mer.

Skjermbilde 2013-01-02 kl. 09.27.06
Skjermbilde 2013-01-02 kl. 09.27.06