Det finnes ikke dårlig vær...

Været kan ofte by på utfordringer når man driver med utendørsidrett. Mange ganger har man lyst til å snu i døra, men blir man bedre av det da?

Sist oppdatert 12. mars 2015 kl 11.36
Håkon Klerud Johannessen i vinden. Foto: Olav Tronvoll
Håkon Klerud Johannessen i vinden. Foto: Olav Tronvoll

OLAV B. TRONVOLL

Skjermbilde 2014-02-11 kl. 20.04.09

Orkdølen har vært på randoneelandslaget siden 2008. Olav representerer IL Fjellmann, bor i Søvasslia i Orkdal, er utdannet energimontør, men satser fullt på randonee. Han blogger mest om randonee-livet, slik at alle som er interessert i en raskt voksende idrett kan få innblikk i hva de driver med.

Dagen var kommet. Landslagskollega Håkon Klerud Johannessen og jeg skulle ha en skikkelig kvalitetsøkt på fjellet Ruten. Flere ganger hadde vi planlagt fellesøkt, men hver gang kom det noe i veien. Endelig skulle vi få kjempet mann mot mann på trening, dette blir som regel de beste hardøktene. Ruten ligger en 15 minutters kjøretur fra meg, mens Håkon brukte en time fra Trondheim.

LES OGSÅ: Ta randoutfordringen

Planen var å kjøre en konkurranseøkt med fire runder, hvor hver runde tok 15 minutter. Intensiteten vi ligger på under en slik økt skal være mest mulig lik det vi har under konkurranse. Yr.no var sjekket, og det lå an til bra vær utover dagen. Klokka 11 presis gikk vi optimistiske og lett nervøse fra bilen, akkurat slik man skal føle seg før en hardøkt. Det blåste litt, men det var nesten klar himmel og et par plussgrader.

Vi skulle kjøre dragene oppe på fjellet hvor det var litt mer snø, og bedre forhold. De 400 første høydemeterne tok vi som oppvarming. Men å forsere disse var ikke bare lett. Lite snø og åpne bekker gjorde sitt til at vi brukte 45 minutter, og da hadde vi fortsatt ikke gått opp det sporet vi tenkte å bruke under dragene. Litt startvansker, men vi var fortsatt optimister.

Så var det bare å begynne å tråkke opp spor. Her var det mer snø, men også mer vær. Vinden hadde tatt seg betraktelig opp og nedbøren begynte å melde sin ankomst. Mens vi gikk opp spor ble været dårligerer og dårligere. Etter å ha gått et stykke i stri motvind med en blanding av regn og snø, bestemte vi oss for at ti minutters drag var lenge nok. Vi kunne heller ta et par runder ekstra. Vi tok av fellene og begynte å skli ned for å starte på hardkjøret. Lim... Det var som å kjøre med lim under skiene. Vi sto rett ned, men likevel gikk det nesten ikke fremover. Kanskje ville det bli bedre når det ble mer oppkjørt?

Været ble stadig dårligere. Og vi kunne endelig starte på det vi hadde tenkt, ei konkurranseøkt. Nå snødde det såpass at vi tenkte det var like greit å beholde ytterjakken på. Bare fartsdress ble litt vel kaldt. Klar, ferdig, GÅ. Vi var i gang. Håkon var i best form, så han la seg først. Vi gikk i en fin, jevn takt. Da vi kom nesten halvveis hadde de perfekte sporene vi tråkket, blåst igjen. Håkon måtte tråkke nye, farten ble lavere og lavere. Vi kuttet draget litt før og kjørte ned igjen. Fortsatt samme dårlige føre.

Drag to. Enda dårligere vær, enda dårligere føre. Et lite øyeblikk drømte jeg meg tilbake til sol, knallblå himmel og nysnø i Alpene en plass. Ikke mye som minte om det nå. Vi gikk i to minutter, begge holdt på å blåse over ende. Vi kikket på hverandre, dro av fellene og ble enige om å ta et par drag lenger nede i skogen.

Her var det lite snø, men heldigvis litt snillere vær. Jeg startet med å tråkke gjennom snøen, og ta et aldri så lite bad i ultrablaut trøndermyr. Som om jeg ikke var våt nok fra før. Vi rakk å gå to runder på fire minutter, før vi hadde brukt opp snøen og det bare var mose igjen. Da var det bare å innse at slaget var tapt. Vi tok skiene på ryggsekken, og gikk tilbake til bilen. Begge litt skuffet over å ha brukt så mye tid på noe som ble så dårlig.

Økta ble på langt nær så bra som vi hadde håpet. Men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Man får ikke alltid perfekt vær og føre på trening, i alle fall ikke når man bor i Trøndelag. Men de øktene med litt utfordrende forhold er kanskje de viktigste å gjennomføre. Det er jo ofte at det ikke er så enkle forhold under konkurranser også. Man blir god på det man trener på, er det ikke slik?

LES OGSÅ: Nye ski og bindinger fra Dynafit

Skjermbilde 2015-03-12 kl. 14.41.06
Skjermbilde 2015-03-12 kl. 14.41.06

Heldigvis er det noen fine dager i Trøndelag også. 

LES OGSÅ: Test – staver til toppturen 

LES OGSÅ: Anbefaler disse turene i Sunnmørsalpene

LES OGSÅ: Fri Flyt sine nyheter og tips om Randonee

Publisert 12. mars 2015 kl 11.21
Sist oppdatert 12. mars 2015 kl 11.36
annonse
Relaterte artikler
synshorn topptur
Sikkerhet i vinterfjellet

Slik bruker du KAST-systemet

toppturer i tromsø. Foto: Kristoffer Kippernes
Bynære skiturer i Tromsø

Trygge toppturer i Troms

ryssdalsnebba ski
Toppturer på Nordmøre

Langt opp = langt ned

Skiturer fra Vatnahalsen

Av på første stopp

UPÅKLAGELIG: En krevende, men fantastisk tur. hele veien er det havutsikt og flotte naturopplevelser, mange høydemeter, spennende passasjer og nydelig nedkjøringer. Foto: Mikal Nerberg.
Fleredagers skitur i Lyngen

Lyngen på langs

toppturutstyr for nybegynnere
Rando for nybegynnere

Tips til ski for topptur

hans inge klette
Rando-konkurransens ABC

Slik er en rando-konkurranse

annonse
Levandehornet sett fra sørøst. Foto: Håvard Myklebust. / Trygge toppturer.
Turbeskrivelse – skitur

Turbeskrivelse Levandehornet

jørgen aamot toppturskolen
Typiske faretegn på snøskred

Lær deg å gjenkjenne skredfare

trekkbag haul bag dry bag ekspedisjon antarktis
Et alternativ til pulk

Alternativ til pulk på vintertur

Arva Axio skredsøker
Test av skredsøkere

Test av Arva Axio

Josten rundt
Flerdagers topptur

Josten Rundt på ski

Høgruta i Hjørundfjorden

Hjørundfjorden rundt med ski

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue