– Det finnes helleristninger og hulemalerier i nærheten av Altay city som forestiller skiløpere sammen med villokser. Dette er veldig spennende. Kinesiske arkeologer sier at de er minst 10.000 år gamle. Datering av slike er vanskelig, sier Finstad.
Vi får håpe på ytterligere forskning på dette fremover. Vi må foreløpig være åpne for at de både kan være eldre og yngre.
– Det er uansett helt sikkert at folk har gått på ski i denne regionen i tusenvis av år. De snørike områdene i Altai-fjellene og de tilgrensende skogsområdene nordover i Russland må ha vært et veldig tidlig område for skiløping, sier arkeolog Espen Finstad.
– Jakt på ski, hvor en går inn dyr i dyp snø, er nok hovedgrunnen til at ski i sin tid ble oppfunnet og tatt i bruk. At det fortsatt er kulturer som har erfaring med og kjennskap til skijakt, er veldig interessant, legger han til.
INTERESSANT?
Espen Finstad dro til Kina på jakt etter skikjøringens røtter sammen med blant annet Dag Inge Bakke, som er ansatt ved Fjellmuseet i Lom, Audun Tholfsen, som har overvintret i luftputebåt ved Nordpolen, og undertegnede.
Bresmeltingen har de siste årene gjort områdene rundt norske isbreer til en skattekiste for arkeologiske funn.
I et prosjekt satt i gang av Oppland fylkeskommune er så langt 2000 gjenstander fra steinalder, bronsealder og jernalder funnet rundt breene i Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen.
Men for skiinteresserte er det funnet av en ski i Reinheimen nasjonalpark i Lesja kommune som peker seg ut.
Den 172 centimeter lange og 14 centimeter brede skien skal være 1300 år gammel og er den første virkelig gamle skien som er funnet med bevart binding.
Bindingen har bjørkevidje over vrista og bakbinding av lær. Prinsippet er lik løsningen på skiene i Altai.
Reinheimen-skia ble funnet høyt til fjells, noe som tyder på at den har vært brukt til jakt.
– Mobiliteten og bruken av ski ser vi for oss må ha vært ganske lik det vi så i Altai. Nå planlegger vi å publisere vitenskapelige artikler om skifunnene fra isen. Senere ønsker vi å gå grundigere til verks med skihistorie generelt, sier arkeologen.
Den gamle teknikken er fortsatt delvis levende både i Kina, Mongolia og Russland.
I Norge, Sverige og Finland har teknikken vel levd lengst blant samene.
Kontakten med de fortsatt levende skikulturene i Kina er sentralt i arbeidet med å forstå vår egen skihistorie enda bedre.
– I år ønsket vi å få en grundigere dokumentasjon på hvordan skiene brukes, blant annet kunnskap om jakt. Erfaringene vi har fått med oss fra møtet med skiløperne i Altai gir oss mye ny innsikt. Vi ser hvor dyktige de er, hvor utholdende de er og hvor suverent tilpasset det enkle utstyret er. Dette er viktig kunnskap når vi prøve å forstå forhistorisk skiløping generelt. Det kunne være spennende å lage en lærebok i tradisjonell skiløping, forske videre på bruken. Nå vil jeg tro vi har 10-20 år på å dokumentere dette og ta med oss kompetansen i den gamle teknikken. Jeg vil tror det kun er et tidsspørsmål før denne måten å stå på ski på går i glemmeboken. Livsstilen endres, moderniteten presser seg på, sier han.
