I fjor fikk han hedersprisen Årets Eventyrer for prosjektet med å padle Yukon-elva i sin helhet i Alaska. Det neste prosjektet hans var egentlig å sette verdensrekord med å gå gjennom Europa på rulleski. Men det ble ikke noe av.

– Jeg følte at det var mer media som var giret på denne turen enn det jeg selv var. Jeg fant ut med rulleskiene at for meg var det først og fremst naturopplevelsene underveis som er min store drivkraft. Jeg har ikke helt klart å få helt fram det med å gå på rulleski, forteller Marius.

Nå forbereder han seg på en helt annen tur, for om få dager setter han kursen mot Island, med må om å gå øya på langs. Det innebærer 500 kilometer fra nord til sør. 30 dager er satt av, og de skal gå til fots hele veien og bære med seg all oppakning fra dag en. Gjennom vulkaner, varme kilder, lavasletter, grønne enger og fjell. 

ÅRETS EVENTYRER

Årets eventyrer er en som inspirerer og viser vei for andre. Du kan være med å bestemme hvem som får prisen i år.  

Som kandidater til Årets Eventyrer ser vi etter noen som har vist evne til gjennomføring, stå-på-vilje og underveis stått for kloke valg og holdninger. Kandidater vil favne bredt, fra personer som har vært på sitt livs største eventyr, fremadstormende eventyrere eller personer som har vært en sterk drivkraft for andre til å bryte nye grenser og oppleve nye horisonter. Her finner du mer om kåringen.

NOMINER KANDIDATER

– Jeg bestemte meg nettopp for å dra, så jeg har kun hatt en knapp uke å planlegge turen på, forteller han. 

Denne gangen har han med seg en dame på tur for første gang, Maren Ueland (27). Hun studerer til vanlig friluftsliv i Bø, men har aldri vært på langtur før.

Foruten at alt av mat skal bæres på ryggen fra og med dag èn, mener Marius at den største utfordringen for begge er at de snuser. Island er som ett av to land i Europa en nasjon der snus er forbudt.

– Det betyr bare en ting: At vi må slutte å snuse. Det er kun en ting jeg har angret på til nå i livet og det er at jeg begynte å snuse som 16-åring. Jeg klarte ikke å stå i mot gruppepresset i fotballgarderoben. Det har gjort at jeg har snust sammenhengende i snart 11 år nå, og tiden er inne for å gjøre en endring på det, sier Fuglestad. 

Han har prøvd å slutte før.

– Jeg kaldsvetter de første nettene, humøret svinger, det er konstant hodeverk, og jeg blir ekstremt rastløs. Klarer ikke å sitte i ro, og må ha noe å gjøre hele tiden, dessuten får jeg en enorm matlyst. Snusen har vært redningen min når jeg følt på sult å gått dager uten mat på mine tidligere ekspedisjoner. Men den beste måten for å slutte for min del, er nok å gjøre det på tur der jeg på noen som helst måte ikke vil ha tilgang til fristelsen av å stappe noe under leppen, sier han.  

LES OGSÅ: Tvers gjennom Alaska