Her er svingradien nede i 42 meter, det skyldes at det bredeste punktet er et stykke bak tuppen, såkalt «taper» eller avsmalning.
Det kombineres med en uvanlig høy rocker i framskia.
Omtrent fra fellefestet og bakover har den et markert spenn. Fleksen er forholdsvis stiv i midtpartiet, men mykere foran og bak. 43 kilo trengs for å trykke den flat.
I likhet med Nansen har Ingstad et friksjonsfelt på 54 cm, vesentlig kortere enn Fischer. Som andre Åsnes-ski er den også utstyrt med kortfellfeste, det er 25 cm foran midten.
På snø: Konstruksjonen med lang og høy rocker, gjør at disse skiene opp-leves som langt kortere enn 205 centimeter.
Det er lett å ploge og starte en sving, men begge testpersonene opplever at skien deretter vil gå rett fram, spesielt i løs, tung snø da det virker som om bakskien er for stiv og griper mer enn framskien.
Vi får liten hjelp av det rikelige innsvinget, da rockeren hindrer snøkontakt foran. I fastere våt vårsnø er skien trygge og lager kortere svingbuer svært lett, Vi blir fascinert av hvor kort og kvikk skien kjennes, da med litt mer uro enn Fischer-skiene.
Den nye Ingstad har mistet noen av svingegenskapene, retningsstabiliteten og bæreevnen i dyp snø som kjennetegnet den gamle og tyngre versjonen.
Den nye versjonen er lettere og det er mindre motstand ved fremføringen av skien i løs snø, også sammenlignet med Nansen.
Til tross for kortere gripemønster matcher den ikke helt Rossignols befriende glid og lave motstand gjennom løs snø.
En letthåndterlig ski, men vi tror spennkurven med fordel kan justeres for å oppnå bedre og tryggere kjøre-egenskaper.