En hyllest til Marius-genseren

Marius-genseren klør og stikker, men den er varm og går visst aldri av moten. Friluftsmann og turguide Bjørn Riis-Johannessen ville finne ut hvordan den populære ullgenseren fungerte på alpin topptur.

Sist oppdatert 8. november 2017 kl 09.58
mariusgenseren
NOE Å EIE: Bjørn Riis-Johannessen kommer fra en familie der Marius-genseren nærmest har vært påbudt i generasjoner. Forholdet til genseren har forbedret seg med årene. Foto: Line Hårklau

Fortell oss om bakgrunnen til genseren din, Bjørn. 
– Min mor strikket ullgensere på industrielt nivå. Vi fikk våre første i 6-7-årsalderen. Dette var på slutten av 50-tallet og mye av det vi var kledd i var hjemmegjort. Gensere, strekkbukser, nikkers, luer, votter og annet. Det var jo litt smalhans på den tiden. Etter hvert ble det svigerdøtre og barnebarn og alle fikk gensere og lusekofter. «Mariusen er ferdigstrikket. Kom å prøv før den blir montert», lød ordren.

Hvordan reagerte dere på det?
– Vi hatet disse ullgenserene. Tunge og bumsete syntes vi de var, og de klødde. De var strikket i grovt Per Gynt-garn. Det kan du strikke dørmatter med! Du kunne ta på genseren utenpå anorakken og like fullt klødde det. Men varm var den. Det var på den tiden vi hadde nesten en time å gå til skolen rett utenfor Oslo, i minus 25. For den oppvoksende generasjonen ligger et ukjent antall klar for forskjellige stadier av oppveksten.

 

Ullgenseren du har på deg nå har holdt seg godt i strikken. Er den knapt brukt?  
– Vi ryddet på hytta i fjor sommer, og der lå den. Marius, anno 1980, cirka, nesten som ny. Den fikk bli med hjem til Geneve, hvor jeg bor. Jeg ville finne ut hvordan den ville fungere på alpin topptur. En søndag i desember ble eksperimentet gjort. I gondolen opp fra Argentiere glodde de andre passasjerene. Busemann under nesa? Nei. Åpen buksesmekk? Nei, det var Marius de glodde på. Blant Gore-Tex og andre kunstfibre var det vel knapt noen som hadde sett en hjemmestrikket ullgenser før. Men så kom smilene og noen anerkjennende nikk. De syntes egentlig det var ganske kult.

Hvordan bedømmer du egenskapene som alpint turplagg? 
– Marius fungerte kjempefint i minus fem grader og lett bris. Med en tynn Icebreaker og en litt tykkere Ulvang under, så var den nesten vindtett. Men så veier den også nesten en kilo, og den puster. At Gore-Tex og lignende puster bra er stort sett en mild overdrivelse. For første gang var det nesten tørt på overkroppen på toppen. Marius får bli med på flere turer!

Harde fakta 

  • MERKE: Hjemmestrikket (Peer Gynt-garn)

  • FRA: 1980 

 

Skjermbilde 2017-11-08 kl. 09.57.29
Skjermbilde 2017-11-08 kl. 09.57.29

En hyllest til godt brukt friluftslivsutstyr. Har du klær eller utstyr som har vært lenge i bruk, som du ikke klarer å kvitte deg med, som kunne passet i denne spalten? Da vil vi gjerne høre fra deg! Send oss en e-post

Publisert 8. november 2017 kl 09.58
Sist oppdatert 8. november 2017 kl 09.58
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen