Hvor tykk må isen være? Følgende tommelfingerregler gjelder for stålis, is dannet av rent vann, gjennomsiktig og med hard overflate: • 0-3 cm istykkelse har ikke bæreevne. • 4 cm er på grensen av det forsvarlige, og gir fra seg signaler som varsler om tynn is. • 5 cm har tilstrekkelig bæreevne, men variasjoner gjør isen usikker. • 6 cm og mer gir god bæreevne, men vær kontinuerlig oppmerksom på forandringer i isen. Du må legge på litt når det er snakk om oppblandet is, som er det vanligste utover vinteren, og sjøis. Våris kan være farlig uansett tykkelse. Vær oppmerksom på at selv om isen er trygg over det meste av et vann, kan den være usikker ved elveosen, odder, bukter og områder med mye siv. Hvis du lærer deg å lese isen, er ikke naturlig islagte vann farligere enn å klatre i fjell, mener Oddvin Lund. – Jeg husker godt at jeg så en kar på Maridalsvannet med turskøyter. Jeg syntes dette så behagelig ut og fant et par skøyter i en sportsbutikk i Oslo. Jeg gikk egne turer alene de første årene, som en del andre på den tida, men fant turkamerater blant kollegaer i Skiforeningen senere.Til daglig jobber han som fagsjef i DNT. På denne tiden av året er han en av hovedstadens ivrigste turskøyteløpere. Men sist vinter så han noen gjenganger-feller som han håper han slipper å se i år.– Folk som ikke har oppfattet hvor viktige riktige isstaver er. Det er det klart viktigste sikkerhetsutstyret fordi vi leser isen med dem raskt og sikkert. Man må alltid vite hva man går på. De fleste har ispigger hengende rundt halsen. De er viktige, men ofte henger de og slenger uten å være festet ordentlig oppunder halsen, eller på sekken. Da kan det bli vanskelig å få tak i dem hvis man havner i vannet. Man kan også skade seg selv i fall på isen, f.eks. ved å få piggene opp i ansiktet eller tennene, sier Lund.Hva med rulleskistaver?– Rulleskistaver er like ubrukelig som skistaver. Poenget er at de skal kunne slå gjennom 5 centimeter stålis på ett slag. Det er fullt mulig, og ikke så vanskelig, å lage sin egen isstav. En litt tung og spiss meisel fra jernvarebutikken er fint! Men vi foretrekker to like isstaver, fordi de kan vi også bruke til framdrift i motvind eller til å balansere oss over vanskelig is.LES OGSÅ: Istid på RøaLES OGSÅ: TurskøyteløperneUTSTYR FOR SKØYTETURERDette utstyret må du skaffe for å kunne nyte skøyteturen, og ferdes sikkert på isen.Skøyter: Det finnes mange utgaver av turskøyter. Skal du ut på langtur anbefaler vi skøyter med bindinger som passer til varme fjellskisko. Det vil si såkalte BC (backcountry) sko og bindinger. Det finnes også en lettere utgave (enn BC) for langrennsko. Begge disse løsningene gir en viss «klappskøyteeffekt», og det er en fordel som de aller fleste vil like etter noen minutter på isen. Du kan også velge skøyter med reimer for bruk med vanlige fjellstøvler.Sko: Jeg anbefaler fjellskistøvler av BC-typen. Det gir varme føtter, god nok bevegelighet for ledig skøyteteknikk og er helt ok å gå med i terrenget på vei til og fra skøyteområdet eller når du skal gå til fots mellom flere skøytevatn.Ispigger og fløyte: To stålpigger med håndtak og en fløyte som skal henge lett tilgjengelig rundt halsen. Dersom du går gjennom isen er dette livreddende redskap for å komme seg ut av vannet og opp på isen igjen. Husk at du må kunne få tak i og bruke ispiggene og fløyten øyeblikkelig etter at du har falt i vannet. Obligatorisk på alle skøyteturer!Kasteline: 20 – 25 meter langt tau i pose med kastevekt.Den skal være sikkert festet og lett tilgjengelig på kroppen eller ryggsekken. Akkurat som ispiggene og fløyta må kastelina kunne nås og tas i bruk raskt nå du ligger i vannet. Kan kastes fra den som ligger i råken til person på trygg grunn, eller omvendt.Ryggsekk og vanntette poser: Sekken skal inneholde vanntette poser med fullt klesskift og flyteelement som gjør at sekken fungerer som en flytevest. Pakk gjerne de vanntette posene slik at de inneholder mest mulig luft, og suppler med andre flyteelement, for eksempel en tom 3-liters vinpose som du fyller med luft. Prøv ut dette i praksis for å slå fast at det virker.Skritt-/lærstropp: Stropp fra sekken rundt skrittet eller lårene. Viktig for å sørge for at ryggsekken holder seg på plass dersom du havner i vannet. Uten skrittstropp vil ryggsekken bli presset opp og hindre bevegelighet når du skal bruke ispiggene. I verste fall kan sekken bli presset så høyt opp at du får ansiktet under vann!Skøytestaver eller «pik»: Spesialstaver med skarp pigg og en viss tyngde i piggere eller en enkelt lang stav med skap pigg («pik» som svenskene sier) og en viss tyngde er et effektivt redskap for å teste om isen er solid nok. Med litt øvelse vil ett kraftig støt med staven eller piken gi deg den informasjonen du bør ha. Gode staver gir også god framdrift og rytme. Også langrennsstaver kan brukes, men de egner seg ikke til å undersøke iskvaliteten.Hjelm: Anbefales. Bruk for eksempel sykkelhjelm, skihjelm eller klatrehjelm. ISPIGGER: Dette bør være obligatorisk utstyr på alle skøyteturer. Ispiggene kan få deg opp av råken dersom du har gått gjennom isen. Foto: Iver Gjelstenli SE MER • Skøytetur på Smalgjemenningen • UTE-TV: ABC til fjellski • TUR MED BARN: Gå på skøyter