Svarene på disse spørsmålene er ofte basert mer på synsing enn på kunnskap gjennom praktisk erfaring og testing. Svaret er ikke enkelt og regelbasert, både BC- og 75 mm-systemet har sine fordeler og ulemper. Vi presenterer de mest vanlige bindingene for begge systemene, og sier hvordan vi har opplevd dem i bruk. Før du velger må du spørre deg selv om du skal gå kun i flatt terreng eller om du skal på topper og i brattere terreng. Kanskje vil du prøve telemarksvinger? Det er lurt å tenke gjennom om du skal gå en del uten ski og om du kan reparere bindingen om noe ryker langt fra hjelp.Skiskoene betyr mer enn bindingen, og det er umulig å sammenligne bindingsstandarden direkte mot hverandre, ettersom støvlene du tester dem med er helt forskjellig laget. Ikke hør på forenklede, kategoriske påstander om at BC er dårligere å styre med enn 75 mm. Den nye kraftige Svartisen-skoen fra Crispi er for eksempel tydelig stivere og mer stabil i BC enn 75 mm utgaven. Vi har kjørt utallige telemarksvinger og fjellskikurs med BC i både sorte løyper og bratte fjellsider, men også kjent hvor stor forskjell det er med godt avstivede skisko. Slike sko er også mindre slitsomt å gå med på hardt underlag og trenger ikke være tyngre. Det er viktigst å finne en sko som sitter godt på foten og samtidig er nok vridningsstiv. Da vil begge bindingsystemenene oftest være stødige nok.De viktigste bindingene for fjellski.LES OGSÅ: UTEs store test av fjellskisko.Det er lett å spore dagens skibindinger tilbake til Sondre Norheim som skapte nye muligheter for manøvrering av ski i krevende terreng ved å feste en stiv vidje bak hælen. Før dette var det kun løsninger med en enkel reim eller vidje som man tredde forfoten i. To patenter noen tiår senere fikk stor betydning for skisportens utvikling helt inn i vår tid: Fritz Huidfeldt var først ute med tåjern skrudd fast i skien og en lærreim erstattet vidjen og ble spent opp bak hælen. Oppfinner Bror With var ikke særlig fornøyd med denne bindingsløsningen, med begrenset bevegelighet og reimer som brast. Før han skulle delta i skirenn vinteren 1927 smidde han i egen peis en binding fra deler til et gammelt sykkelsete. Denne bindingen klemte skosålen fast mellom en metallbøyle og pigger i selve tåbindingen.En ny bindingstype, som ikke var festet rundt hælen, ble raskt populær etter at den ble brukt til å ta norsk OL-gull i St.Moritz året etter. Dette ble starten på Rottefella-fabrikken som produserte varianter av denne bindingen til rask langrenn til langt ut på 80-tallet. De fikk etablert en fast NN-standard (Nordic Norm) slik at samme binding passet alle NN-sko uten å justere bindingen, og i 1981 ble Super Telemark-bindingen lansert, en forlenget og forsterket tåbinding for kraftigere skisko til tur- og fjellbruk.Hælbindingen, og spesielt Kandahar-varianten (Huidtfeltbinding med wire og klype foran), var betraktet som det stødigere alternativet for mindre travle turløpere. Kandaharbindingen hørte med til skikarrierens første år for de fleste nordmenn, og den ble av skipedagoger vurdert til å være den beste til både skilek og for betjening av små barn. Nå er det kun fjellskiløpere (og telemarkere) som benytter nyere varianter av disse to bindingene – altså med eller uten hælkabel – sammen med 75 mm-sko.Rottefella, NNN og BC Midt på 1980-tallet kom noe helt nytt innen skibindinger, som til nå hadde vært sterkt basert på Huidtfeldt og With sine tradisjoner: Salomon SNS og NNN (New Nordic Norm) fra Rottefella var hengslet rundt metallpinne i skiskoen og utformet så smale at de ikke stakk utenfor selv meget smale ski. Noen få år senere lanserte de en sterkere, breiere versjon for fjellskibruk: SNS BC og NNN BC (Back Country). Bredden på metallklypa som holder rundt metallpinnen i skoen økte fra 25 til 37 mm. Dette er i dag den klart vanligste bindingen å sette på klassiske og smale fjellski. Den lages kun av Rottefella og i tre ulike versjoner. Bøyemotstanden forover er i disse bindingene i mindre grad styrt av sålestivheten i skoen, men mer av gummiklossen som trykker mot skotuppen. Denne klossen kan forøvrig lett fjernes eller byttes ut med en hardere gummikloss (lagd for skøyter).75 eller BC? En fordel med 75 mm-normen er at du kan gjøre store oppgraderinger i stabilitet og svingegenskaper på samme ski ved å bytte sko. Breie fjellski krever mer stivhet i støvelen for å kantes. Med lette plastsko vil en slik ski – som for eksempel Fischer 109 eller Åsnes Storetind – forvandles fra ganske raske, lettgåtte med en myk lærstøvel, til mer alpint skiutstyr du trygt kan ha det moro med både i løssnø og bratte renner. Med en hælbinding kan du også stramme den til slik at skien sitter strammer fast og blir lettere å få med seg i løs snø og krappe svinger. Du kan også velge fra flere bindingsprodusenter og velge ulike monteringsklosser og hælløftere som gjør dette valget mer aktuelt til bratte toppturer enn BC-variantene.Vi vil derfor tilrå en 75 mm-binding på slike breie fjellski, siden det er lettere å finne skistøvler med tilstrekkelig stivhet for både styring og avlastning av benmuskelatur i skavlete og skrånende omgivelser. Det er gjerne litt mer tyngde i en 75 mm sko (men ikke binding), men vi opplever ikke at slike tåbindinger er tyngre å gå med for turbruk enn de mer moderne utseende BC- variantene. Den viktigste anken for 75 mm på lange vinterekspedisjoner er at sålen kan sprekke opp i front ved bruk av kun tåbinding - eller at wire kan briste om du bruker en slik mer «sålevennlig» binding med feste bak hælen. Samtidig kan 75mm lettere repareres med reim eller tau bak hælen.Skal du gå til fots en del før eller etter skituren, er sålen på en 75 mm-sko mer robust og sklisikker, siden den ikke har en sårbar metallpinne i front. Kanskje klarer du deg med ett par fottøy? Sålestandarden på 75 mm gjør også at du kommer mer nedpå og får mer nærkontakt med skiene, siden bindingen kun løfter skoen under halvparten så høyt over skien som NNN BC. Dette merkes særlig i tåpartiet og ved telemarksvinger der BC tvinger tåspissene vesentlig høyere opp fra skien.At salget av BC-bindinger dominerer – som både er mer slarkete og tyngre enn (de letteste) 75 mm bindinger – sier nok mer om vellykket markeds- og overbevisnings-arbeid enn om bindingenes egenskaper og robusthet. Samme årsak forklarer nok hvorfor den vel så gode BC-bindingen fra Salomon ikke er mer utbredt og har flere sko tilgjengelig.Usikker på hva du skal velge? Her er de viktigste fjellskibindingene. LES OGSÅ: UTEs test av ski for fjellet.