Etter to tunge etapper i Jotunheimen, var det godt å våkne opp på Glitterheim til strålende sol og relativt lite vind. Når såre hæler får sin omsorg og frokosten fortæres. Det er klart for det mange kaller «hviledagen» på denne høgruta. Betegnelsen får stå i anførselstegn. Det er tross alt 1100 høydemeter, og en god del timer i høyfjellet med to lange dager i bena fra før av.  

Saken fortsetter under bildet

Kraftig motvind opp hele den drøye bakken til Glittertind (2460 moh) gir oss ingenting gratis, men etter 4-5 timer er vi på toppen. Vinden legger seg, solen skinner fortsatt og det meste ligger til rette for en god fortsettelse. For første gang på turen kan vi holde oss til plan A. Fra toppen av Norges nest høyeste fjell ser vi gårsdagens passasje over Blåbreahøe, og Surtningssue som vi ikke fikk gleden av å kjøre fra. Vi ser også morgendagens mål, Galdhøpiggen (2469 moh) og den avslutningen på Storebjørn (2222 moh). Utsikten er slående. 

Saken fortsetter under bildet

– Er vi litt heldige, så blir det en bra nedkjøring også. Men den første transporten fra topp og ned mot flanken vår er aldri bra, sier lagleder og profesjonell frikjører Stian Hagen. 

Det stemmer godt. Første biten er utrolig ruglete, og egentlig ikke verdt å nevne. Flanken til Stian derimot. Den blir husket av samtlige. Fjorlett og knedyp puddersnø upåvirket av vind er som balsam for en frigjørings-sjel og det føltes fortjent når vi svingte oss ned i den relativt bratte seksjonen. Litt lenger ned hadde solen fått litt mer tak og gjort snøen mykere, men det er fortsatt skikjøring langt over forventningene. Det jubles, og vi sklir ut av Steinbudalen og traverserer til dagens siste mål, Spiterstulen. 

Saken fortsetter under bildet

I denne episoden skal Stian Hagen lære Tiril Sjåstad Christiansen om når en skal ta i bruk hælløfteren og hvordan en gjør n såkalt «kickturn». 

Se alt av vår serie Høgruta i Jotunheimen