Du kjenner deg nok igjen. Lunta blir stadig kortere, samtidig som blodsukker og overskudd stadig synker. En gretten side av deg kommer til syne, og du lar deg lettere irritere over ting du vanligvis ville latt passere. Enda verre blir det om flere i turfølget har det likedan. Og så renner begeret over...

– På en veldig kort tur kan de fleste klare å bite det i seg og overleve, men når man skal på lengre turer må man ta det litt mer på alvor og forberede seg litt mer. Når en gruppe skal være sammen over flere dager er det fornuftig å ta opp temaet på forhånd. Hver deltager kan si noe om sine utfordringer, hva som kan bli vanskelig, hva man trenger og har behov for, men også turleder bør si noe om rammene. Det er noe som er grei oppførsel, og så er det andre ting som ikke er det. På en tur blir dette enda mer skåret inn til beinet, forklarer psykolog Marianne Bang Hansen.

Hun kan fortelle om gruppedynamikk, og hvordan dårlige eksempler på den har ødelagt mang en ekspedisjon opp gjennom tidene. 

Et godt råd kan være å lage oppførselsregler for turen. 

Mariannes tips til turregler (en begynnelse): 

  • Det er ikke lov å sutre.
  • Ikke klag på maten. 

På turer lever man tett. Om man er på tur med folk man ikke kjenner, vil de fleste ha en slags høflig distanse som fungerer som en buffer. Er du derimot på tur med en venn eller kjæreste, er kanskje denne distansen veldig liten. Har man en venn eller kjæreste som vil være med på tur, er dette flott. Man vil erfare at alle forhold kan endre seg etter at man har opplevd ting sammen. Om man reiser på tur med noen man kjenner godt, kan en styrke være at man ikke trenger å føle seg alene, og man har noen man kan betro seg til. Dette kan være en utfordring på turer med fremmede, mener Hansen.

Trenger man en gruppeleder på venneturer?

– Man bør i alle fall fordele noe ansvar, for det er noen aspekter som må være ivaretatt. Rute og veivalg er ofte en kilde til konflikt, dersom alle skal mene noe om det – og særlig dersom det plutselig blir dårlig sikt og dårlig vær. Så det er greit at noen har ansvar for det. Det samme gjelder sikkerhet. Hvem har førstehjelpsskrinet og alle kontaktnumrene, eller må alle ha alt? Det bør være gjort en jobb med fordeling av disse ansvarsområdene på forhånd. 

Om du er på tur med venner, men kjenner at humøret murrer litt etter noen dager, er det noe jeg da kan gjøre for å prøve å løse problemet? 

– En helt konkret ting man kan gjøre er å spørre seg selv hvorfor man føler det sånn. Hva minner følelsen deg om? Er det en bekymring for noe? Å øve seg på å stille noen sånne spørsmål hjelper faktisk, for noen ganger kan man tenke at det er en autopilot som slår inn. Men å gå disse rundene med seg selv og finne ut hva de egentlige grunnene til irritasjonen er, er et bra sorteringsarbeid før man tar det opp med andre. 

Mange kan kjenne at humøret faller i takt med blodsukkeret. Om du vet at du er en av disse, kan det være greit å ha nevnt denne opplysningen for turfølget, så de er forberedt, kan fleipe litt med det og stikke til deg en sjokolade, når de reagerer på humøret ditt. 

– Men det jeg ikke ville gjort er å ta opp ting på kjemiplanet. Å si at du synes noen er veldig irriterende, og at du bare ville si ifra om det på forhånd, blir å ta det litt vel langt. Der må man ta ansvar selv, for egen irritasjon, sier Hansen.

På starten av en tur har gjerne alle i gruppa med seg en del overskudd inn, men på et tidspunkt når man begynner å bli sliten, eller været byr på utfordringer, eller om gruppa har delt seg inn i undergrupper utifra fysisk form og noen begynner å henge etter, er det stor fare for konflikter. Det er viktig å ta opp ting, men ikke å baksnakke om ting, mener Hansen. Sladder er det best å holde for seg selv, og ta heller opp ting med den det gjelder. Om gruppa irriterer seg over turlederen, er det viktig at hver og en bidrar til å hjelpe lederen med å bli god, fremfor å utføre et mytteri. 

Må alle i gruppa ha samme mål?

– Ofte kan gruppa ha samme mål, tror de, for eksempel at de skal gå fra A til B. Men det er flere mål som det kanskje også bør snakkes om og avklares, så det ikke blir konflikter rundt dem. 

Turmål som bør klareres før start: 

  • Hva slags type tur er dette?
  • Skal vi gå hardt?
  • Hvor mange kilometer skal vi gå hver dag? 
  • Skal vi gå til faste tider, med oppstart 08.00 hver dag?
  • Når skal man ha spise- og tissepauser?

– Dette kan virke banalt og enkelt når man er hjemme, men det er helt avgjørende når man er på tur, mener Hansen. 

Hvordan er den perfekte turkamerat? 

– Den perfekte turkameraten har godt humør, er blid. Henger seg ikke opp i småting. Er tilgjengelig, fleksibel og på tilbudssiden. Og lar ting prelle av seg. Dette er på det generelle, men så har vi alle personlige preferanser. 

En perfekt gruppe kan også defineres til en gruppe på syv personer, pluss/minus to personer. Er man elleve, blir det fort til at gruppen deler seg i to, man er akkurat litt for mange for å få til den perfekte gruppedynamikken. 

Se alle episodene av Ekspedisjonsskolen her.

EKSPEDISJONSSKOLEN

Gjennom UTEs serie Ekspedisjonsskolen vil du lære triks som blir nyttige på langturer og ekspedisjoner. Rådene kommer fra erfarne turledere og polfarere og handler om alt fra hvordan du forbedrer ekspedisjonsformen og pakker pulken, til hvordan du unngår gnagsår på turen.