Denne testen er en utvidelse av UTEs tidligere test av smørefrie fjellski, for alle skiene i denne runden har gripemønster, stålkanter og bredde innenfor det som vi regner for fjellski til lange turer.

De er likevel ikke opprinnelig utviklet for bruk i høyfjellet,  men mer for turer utenfor sporet i løs snø der bæreevne og feste er prioritert. 

Annonse

Skiprodusenten Fischer har nylig lansert flere nye turski som tidligere har vært forbeholdt det amerikanske markedet hvor det lenge har vært et marked for brede turski til bruk utenfor løypene.

De bruker merkelapper som «offtrack cruising» eller XCD – cross country downhill. Alle disse Fischer-modellene, med maksbredde fra 62 til 112 mm, har både gripemønster og kortfellfeste  – i motsetning til deres velkjente, nordiske fjellski E99 og E109.

Selv om utgangspunktet er fra den andre siden av Atlanteren, burde ønsket om å ha en turski som bærer godt i upreparert snø i alt slags terreng være noe norske skientusiaster kjenner seg godt igjen i.

Sammenlignet med de smørefrie fjellskiene vi kjenner fra før, er disse skiene mer egnet utenfor spor. En sentral egenskap er mykere, men lengre spenn, som sikrer bedre feste og bæreevne i løs snø.

Langspente ski var det vanlige for de fleste treskiene som var i bruk til slutten av 70-tallet. Den gang var det nødvendig å ha en viss stivhet i hele skia for å redusere bruddfaren, og det var regnet som en gunstig egenskap at ski også skulle kunne brukes uten å være avhengig av at maskiner først måtte lage faste spor.

På 80- tallet, med telemarkbølgen fra USA, ble flere brede fjellski med langspenn «rekonstruert» i glassfiber for å møte behovet for turer og svinger i løse forhold, som noen kaller villsnø. 

Mest kjent er Åsnes Nansen-skien, som først het XCD-56 A,og som ble designet av den svenske ingeniøren Axel Odelberg midt på åttitallet. Han ønsket seg mer «alpina längdåkningsskidor».

En nesten identisk variant av denne skien er med i denne testen. Den har fått tilbake mer friksjon – ikke i form av tresåler – men i form av gripemønster som skal gi en god balanse mellom glid og feste.

«Fordommene mot smørefrie ski bør etter vår mening være et tilbakelagt stadium for fjellskientusiasten.»

Test-smørefrie-fjellski-3
BUKETTEN: Franske Rossignol, østerrikske Fischer (to par) og norske Åsnes er (to par) er leverandørene som er med i denne testen.

Fordommene mot smørefrie ski bør etter vår mening være et tilbakelagt stadium for fjellskientusiasten. Gripemønster i sålen fungerer så godt at langt flere burde vurdere dette som alternativ til feller og smørning.

Men det er ganske store forskjeller i valgene produsentene har gjort for å få skien smørefri. Fischer-skiene har gripemønster på hele 90 cm, samme lengde som på den velkjente «nordiske» fjellskien Fischer E99 Crown. Åsnes har valgt kun 54 cm og hardere midtspenn for å beholde mest mulig av gliden. 

Skiene i denne testen har et innsving på rundt to centimeter. Fra utallige telemarksvinger på 1980- og 90-tallet vet vi at innsving og breddemål er tilstrekkelige for å lage godt svingbare ski. Utfordringen er å lage en ski som bøye seg jevnt og smidig i svingen, samtidig som den har nok spenst og spenn for lett gange og god glid.

UTEs fjellskitester

Pål-Trygve-Gamme

Pål Trygve Gamme har testet fjellski for UTE i ti år, både i fjellet og i Varingskollen ved hjemstedet i Hakadal. Der har han også jevnlig har skikurs for mestring i bratt terreng på fjell- telemark- og randoneeski. I tillegg til 30 års erfaring som skiintruktør har han en mastergrad i teknologivurdering og er gestaltterapeut med egen praksis.

Endre Hals har 12 års erfaring som teknisk pilot for Fri Flyts skitester. Ham har utført alle tekniske målinger i denne testen.

Langspenn

Spennet i skien er det som gjør at det skal kraft til å trykke ned midten for å få feste. I en langrennsløype er det viktig for fraspark og for balansen mellom glid og feste. Moderne langrennski og en del fjellski er myke foran og bak, mens spennet og stivheten er konsentrert på midten. Dette kalles gjerne dobbeltspenn. Såkalt «langspenn» eller enkeltspenn (single camber på engelsk) betyr at spennet er et jevnere fordelt langt spenn gjennom nesten hele skiens lengde. Spennet kan kreve like mange kilo å trykke flatt, men ski med langspenn vil bære bedre i løs snø, og dette vil synes i våre tester som mer markert spenn og stivhet i frem- og bakski. 

Hva måler vi i vår tekniske test?

Vekt

Vekt: Vi gjør alltid egne målinger av hver enkelt ski. 

Egenvekt: Her regner vi ut vekt i forhold til areal. Et lavt tall betyr at konstruksjonen er lett. Superlette toppturski der karbonfiber erstatter glassfiber kan komme ned i en egenvekt på 0,6 gram per kvadratcentimeter. 

Innsvingsradius

Radiusen avgjør hvor krapp buen blir dersom du kanter skien og kjører en skjærende sving. Selv om tallet er teoretisk, kan det si noe om hvor lettsvingt en ski er. Vårt tall framkommer ved at vi måler radius i seks ulike soner på skien og regner ut et gjennomsnitt. 

Geometri

Her måler vi totallengde, sålelengde og breddemål. Vi måler også lengden og formen på tuppen i tillegg til «rockeren» – den lette bøyen som gjerne starter et stykke bak tuppen på moderne ski. En tydelig rocker kan gi mer lettsvingte ski som flyter bedre i løs snø. 

Spenn

Spenn: Når du legger en ski på gulvet, vil midtpartiet være i lufta. Det kalles spenn og bidrar både til å fordele vekt utover hele skiens lengde og til å lage en smørelomme midt under skien. 

Vi måler kurven på dette spennet. Vi oppgir ikke tall, men en fargeskala, hvor mørkere blåfarge betyr høyere spennkurve. Noen deler av skiene kan ha negativt spenn, også kalt rocker. Det vises med hvit farge. 

Bøyestivhet: Vi måler også hvor mye kraft som skal til for å bøye skien på ulike punkter langs hele skien. Bøyestivheten vises i en fargeskala som går fra hvitt, via lysegult til rødt. 

Kombinasjonen av spennkurve og bøyestivhet avgjør sammen hvor mye kraft som skal til for å trykke skiene ned. I presentasjonen av skiene kommer det fram der fargefeltene for spenn og bøyestivhet møtes. Vi har også målt hvor mye kraft som skal til for å trykke sålen flat mot gulvet. Dette oppgis i kilo. 

Gripemønster

Smørefrie ski får feste ved at de har et felt med mønster midt under skien. Dette feltet skaper friksjon, akkurat som festevoks. I testen oppgir vi lengden på friksjonsfeltet. 

FESTE OG GLID: Skiene i denne testen er ikke opprinnelig utviklet for bruk i høyfjellet, men mer for turer utenfor sporet i løs snø der bæreevne og feste er prioritert. FOTO: Emma Gamme