Her undersøker vi smale fjellski som er omtrent fem centimeter brede på midten og 6 centimeter foran.

Disse fjellskiene passer godt til oppkjørte spor og kan bli både din trygge ski for markaløyper og for bruk i fjellet om snøen ikke er for løs.

Annonse

Kanskje kan dette være den eneste turskien du trenger, eller at det kan bli et raskere supplement til en klassisk eller bred fjellski du allerede har?

De kan godt være et alternativ for mer avslappende turopplevelser når du  synes de langrennskiene blir for smale eller vinglete i isete eller bratte løyper.

Du kan fint sette en vanlig langrennsbinding på disse skiene, og da blir det en rimeligere investering ved å  bruke skiskoene du allerede har.

Mange av de mest morsomme skiløypene i Nordmarka, de scooterkjørte, er såpass kuperte og svingete at disse skiene vil komme til sin rett her. Samtidig verdsetter vi at skiene også gir en trygg plattform for å gå uten å bruke unødvendig krefter på å stabilisere i ankler og lår.

Det er overraskende stor forskjell i både hastighet og svingevne/trygghet på skiene i testen, til tross for at de alle har omtrent identiske breddemål og innsving. Det er de store, men mindre synlige ulikhetene i hvordan skiene bøyer seg som er definerende for skienes egenskaper.

«Disse fjellskiene passer godt til oppkjørte spor og kan bli både din trygge ski  for markaløyper og for bruk i fjellet om snøen ikke er for løs.»

Åsnes har byttet den vakre, spenstige Holmenkollen-skia, som var klar testvinneren av vår forrige test av smale fjellski i 2012, med den nyutviklede Mountain Race 48 (MR48).

Vekten er faktisk redusert med nær en femtedel. Det er imidlertid ikke garantert at du får mer fart og øker sjansen til å vinne Expedition Amundsen over Hardangervidda, om det da ikke er spesielt faste og enkle snøforhold.

Åsnes Vikafjell har blitt erstattet av Mountain Touring 51 med samme bruksområde og breddemål, men uten vektreduksjon. Fischer har fortsatt med sin E89 samme utforming som tidligere, men med en lang, lav rocker i fremskien som sine fjellski-brødre E99 og E109 også har fått.

Både Fischer E89 og MR48 kommer i en egen versjon med integrert fell, slik som vi ser har blitt veldig vanlig for de fleste langrennsski. 

Rossignol BC 59 har et mykt og høyt spenn og ble overraskende langt mer krevende enn de andre i løse forhold. Madshus har tenkt nytt og utformet en en helt ny kortfellutforming.

De har innført lang rocker i både for- og bakskien og oppnådd trygghet og svingegenskaper som tidligere ikke har vært mulig på denne type ski. Dersom du kan fire noe på svingegenskapene og vil ha en ski med mer spenst og fart, så vil Fischer E89 være det beste valget.

Vil du ha noe i mellom disse ytterkantene kan Åsnes MR48 eller MT51 være bra valg, om du da godtar såle med svakere glid.

SLIK ER SKIENE VURDERT

Hastighet: Skiens spenst og evne til å gi dytt i fraspark, skiens glid i harde og løse løyper (bestemt av sålekvalitet og spennkurve) og opplevelse av skiens tyngde under bruk. 

Svingevne: Dette varierer mest under løse og kuperte forhold, som vi vektlegger noe mer enn harde og isete forhold der skiene er mer like. Tallet her gir også en god indikasjon på hvor stødig er skien å gå med uten, eller med dårlige, løyper. 

Bæreevne: I hvilken grad synker skien ned i snøen eller bærer deg når det er løst og bristende skare. Dette bestemmes utelukkende av bøyekurven og stivhet i skien i denne testen hvor breddmålene er like. Stivhet, og dermed bæreevnen, kan økes hvis bøyekurven utformes med rocker (negativt spenn) foran og eventuelt bak i skien  uten at svingegenskaper ødelegges.

Vurderingene av skiene er utelukkende basert på sansede erfaringer ved å bytte raskt mellom de ulike skiene under identiske forhold, og uten å kjenne til resultater fra de tekniske målingene. Snøforholdene skiftet mellom  preparerte løyper, isete og skrånende terreng, 15 cm tørr løssnø med tynt skarelag og selvlagde løyper i denne.

OM SPENN

Det mest sentrale er hvor mye spenn og stivhet det er i skiene, og hvordan dette er fordelt i skiens lengderetning versus «smørelomma» under foten.

Vi har også sjekket vekt og breddemål og ser igjen at det ofte er lite sammenheng mellom målte tall og hvordan skien faktisk oppfører seg i praksis. De to tyngste skiene oppleves for eksempel lettest å gå med, og den mykeste skia var den som var vanskeligst å styre. 

Vi oppgir to tall for spenn. Det første tallet angir hvor mange kilo som klemmer skiene sammen slik at et heiskort ( 0,7 mm tykt) såvidt kan beveges i en spennlommen på ca 45 cm.

Dette indikerer hvor raskt skien blir tråkket ned og i hvor stor grad vekten fordeles foran og bak i skien. Dette tallet, sammen med spennhøyden, angir og hvor spenstig og lett skien oppleves.

Det andre tallet indikerer sluttspennet, hvor mye trykk som skal til for at spennet flater helt ut. Innsvingradius er kun av teoretisk betydning og indikerer her ingenting om skienes svingevne.

Det er her på rundt 85 og 90 meter for skiene i 200 cm og 205 cm. Skien med minst innsving og størst radius er den som svinger desidert best. 

Du trenger ikke å velge en ski med 40 kg sluttspenn om du veier 80 kg. Kanskje er det mer riktig for deg å ha 30-35 kg hvis du ønsker at skia skal være tryggere å styre i krevende forhold, eller du ønsker å gjøre mer moro på ski sammen med barna fremfor å ha litt bedre gli i løypene. 

UTEs testansvarlig, Pål Trygve Gamme (93 kg) har testet fjellski for UTE i ti år. Han holder også jevnlig skikurs for mestring i bratt terreng på fjellski, telemark- og randonneeski. Han har en mastergrad i teknologivurdering og er gestaltterapeut med spesialisering på sansevarhet. I denne testen har han hatt med seg Merethe Holldorff (68 kg) som har mindre skierfaring, men som er godt øvet i å kjenne hvordan hun blir påvirket av varierende stabilitet i skiene. Tekniske målinger er utført i Gammes skiverksted.