Nylig ble en 1300 år gammel ski funnet i Reinheimen ved Lesja, forbausende intakt med hælbinding og med 14,5 cm bredde.

Vi vet at skiene historisk har vært over tre meter lange, og tippoldefars ski pryder veggen med sine 245 centimeter og 7,5 centimeters bredde på midten.

Annonse

Når vi vet at folk veide mindre før, er det tydelig at forfedrene våre har hatt en annen frihet til å bevege seg oppe på dyp og løs snø.

UTE har sjekket hvor nær du kan komme gammeldags bevegelsesfrihet utenfor sporet ved å teste fjellski uten stålkant. Ofte kalt jaktski. For hundeeiere er slike ski å foretrekke for å unngå skader og kutt i hundebeina.

Trenger du egentlig stålkant på skiene? Etter å ha svingt Åsnes Breidablikk på samme holkete sted som en stålkantski med omtrent samme mål og spenn, var det knapt mulig å kjenne forskjell på grepet selv i god fart.

Svingegenskaper og styrbarhet har ingenting med stålkant å gjøre – om du da ikke møter svært massiv is. Det er den omvendte spennbuen – hvordan skia bøyer seg ned i snøen med vekt på, sammen med innsving – som avgjør hvordan skia styrer.

Robusthet, slitestyrke og avrunding/oppflising av kantene over tid er ofte akilleshælen til disse stålløse skiene – særlig om du trasker i områder der sti og jord kan stikke opp. Ved siden av mindre risiko for skade på hunder - og kanskje deg selv ved fall - så blir gjerne ski to-tre hekto lettere uten stålkant.

LES OGSÅ: Alt du trenger å lese om fjellski finner du på våre sider

Om vi i tidligere tester av fjellski hadde sett bort fra om skiene hadde stålkanter eller ikke, ville Åsnes Breidablikk vært testvinner blant de breie fjellskiene, mens lette og spenstige Åsnes Storetind (med stålkant) vært en klar testvinnerkandidat i denne testen. 

Etter å ha prøvd fjellski med og uten stål, står de to fjellskiene frem som spesielt vellykkete i å kombinere raske gåegenskaper med bra bærekraft og fantastiske svingegenskaper.

De gjør deg i stand til å vise randonnee-kjørerne både telemarksving – og kanskje også ryggen – både på vei opp og ned. Blant jaktskiene i dag ser vi en todeling: Først de som er breie eller ekstra breie, fjellski uten stålkant som håndterer både løs og mer hardpakkede og bratte snøflater.

Så har vi mer dedikerte lavlands-ski, som har mer bredde og lengde for å bære i lavereliggende områder der snøen blir liggende løs og dyp. I sistnevnte kategori er gjerne bredden 7-10 centimeter og de har ekstra lengde. Her har vi med en finsk Peltonen-ski, og Rønning Treski.

LES OGSÅ: Guiden til de ulike typene fjellski

Vi vil derfor kåre to testvinnere i denne testen, en i hver av disse kategoriene. Åsnes Breidablikk kan knapt bli en bedre: Den er lett å håndtere både på langtur, i fjellterreng og ned bratte bakker.

For jegere som ofte går i løssnø, som verdsetter langt høyere bæreevne og sjelden møter skavler og bratte nedkjøringer vil Rønning Quiet være et suverent valg.

Om denne skien har mest vekt og dårligst glid, er den likevel lettere og raskere å gå med når du lager eget spor i lavlandet.

Denne skia får pluss for sin gode bæreevne og at den ytterligere kan økes ved å tilpasse bredde opp til 10 cm og lengde opp til 230 centimeter for å gi frihet til å bevege deg i snøen.

Om testen 

Skitesting handler til sist om følelsen skiene gir, hvordan den tar i mot vekt og danner en ny og bevegelig plattform som bærer oss i ulike snøforhold. 

Ved å raskt bytte ski under nøyaktig like forhold avsløres ulikhetene i skiene lettere.

Alle skiene har vært testet med Crispi Svartisen-skistøvler, og alle (unntatt Breidablikk) har hatt 75 mm-binding uten hælkabel for raskt å kunne bytte mellom ulike skiløpere ute i sporet.

Testen er gjennomført med åpen sansing først – for å bli mindre påvirket av teoretiske måleverdier og synsing. Skiene er testet på ulike snøforhold.