Med stålkanter og innsving på skiene blir tryggheten bedre, og med integrerte kortfeller blir terskelen lavere for å komme ut på ski og vite at du har feste, uansett føre. 

Skiturene i både marka og på snaufjellet byr – spesielt om våren – på vekslende føreforhold mellom tørt og fuktig, og løst og isete. Så lettvint å bare ta på skiene og vite at du har feste under varierende snøforhold.

Annonse

Den begeistringen, med færre «snubletråder» kjenner vi igjen fra de smørefrie fjellskiene vi har testet – fra lysten til å flyte avgårde på ski, til å faktisk gjøre det.

Tidligere har vi testet felleski for langrenn. Skiene i denne testen har i tillegg bredde som passer alle markaløyper og samtidig innsving og stålkanter som gjør skiene både raske og trygge.  

Som med andre smørefrie ski vil du med disse skiene, i varierende grad, få ulempen med noe dårligere glid.

Dette er de fleste klar over og villige til i «byttehandel» mot å ha sikkert feste uten jobben med å smøre.

Men det er en annen ulempe vi mener er viktig å belyse, spesielt når du velger smale fjellski nettopp for å øke tryggheten i utfordrende bakker,  eller når føret er beinhardt og isete:

Fjellski med integrert fell kan gi brå, rykkete bremsing eller lugging, slik at balanse og trygghet settes på spill.

Spesielt ved hardfrossent føre kan tidligere ubetydelige ujevnheter, på bare en millimeter eller to, gi uventet lugging med større risiko for fall som vi ikke opplever med smurte eller andre smørefrie ski.

Fra spennmålinger i skiverkstedet vet vi at 1 mm økt høyde fra underlaget i spennlommen utgjør stor forskjell i fellens bremsing. 

Vi valgte 205 cm lengde på skiene for å få mer spenn (med unntak for Åsnes som ikke fantes i 205-lengde) Det viste seg å være et veldig riktig valg, for ved første forsøk med skiene på hardfrossent underlag ble det så mye bremsing og lugging fra skiene at vi var nær ved å falle flere ganger.

Spesielt når vi gikk utenfor sporet eller forsøkte å bytte spor, var risikoen stor for brå lugging som forstyrret både balanse, glid og humør.

En konklusjon på tvers av merker og modeller ble at det krever mer kunnskap og vurderinger for å velge rett ski - og ikke «havne i «lugge-fella.» Om du ikke passer på kan selv en lett person nemlig få uholdbar dårlig glid selv med lange ski og kraftig spenn.

fjellski med integrert fell
ULIKE FELLELØSNINGER: De ulike produsentene har valgt litt forskjellig løsning. Foto: Pål-Trygve Gamme

Slik vurderer og måler vi skiene: 

Testvurderingene er basert på våre erfaringer gjennom å bytte raskt mellom de ulike skiene, og utført i flere omganger under ulike forhold fra preparerte løyper, isete og skrånende vidder, myk 5-10 cm våt snø og i selvlagde løyper. 

Der opplevelsene er ulike for lett (68 kg) og tung testperson (93 kg) har vi lagt mest vekt på sistnevntes opplevelse ved karaktersetting.  Vi mener likevel at nettopp ved å benytte to personer med stor forskjell i vekt, skierfaring og skostørrelse gir testen rikere og mer nyansert informasjon om skiene og hvordan de spiller sammen med ulike brukere. 

  • Fart/glid: Skiens spenst og evne til å gi dytt i fraspark, skiens glid i harde og løse forhold, og opplevelse av skiens tyngde under bruk.  
  • Feste: Hvor bra er festet, og hvor bratt kan vi gå på ulike underlag, før vi får glipptak.
  • Svingevne: Dette varierer mest under løse og kuperte forhold, som er vektlagt litt mer enn harde og isete forhold der skiene framstår mer like.  
  • Bæreevne: I hvilken grad synker skien ned i snøen eller bærer deg når det er løst og bristende skare. Dette bestemmes mest av bøyekurven og stivhet i skien i denne testen hvor breddemålene er ganske like. Stivhet – og dermed bæreevenen – kan økes hvis bøyekurven utformes med rocker (negativt spenn) foran og eventuelt bak i skien  uten at svingegenskaper ødelegges.

For å motvirke luggeeffekten mest mulig stilte innstilte vi alle bindingene tre cm bakover, og opplevde likevel brukbart feste. Vi lot derfor bindingene ha denne posisjonen gjennom hele testen for ikke å få for mange variable å forholde oss til.

Det betyr at der vi har beskrevet svakt feste, er det gode muligheter for at dette kan bli bedre ved å stille bindingen lenger fram, men at da også med mindre glid og mer uønsket rugging.  

To av skiene var utstyrt med Move-bindingen til Rottefella som tillater å forskyve bindingen opptil tre cm fremover eller bakover - uten å ta av deg skiene.

De andre skiene hadde også NNN-bindinger som kunne justeres frem eller tilbake, men krevde at du tok av deg skiene først. Testens målinger viser at montering av tåspissen på skoen bør være noe lenger bak på flere av skiene, da fellen bremset kun i forkant -  selv med binding forskøvet tre cm bakover. 

Pål Trygve Gamme har testet fjellski for UTE i ti år, både i fjellet og ved hjemstedet i Hakadal. Der har han også jevnlig skikurs for mestring i bratt terreng på fjell- telemark- og randoneeski. I tillegg til 34 år som skiinstruktør, har han en mastergrad i teknologivurdering og jobber som gestaltterapeut. I denne testen har hatt med seg Merethe Holldorff.