Amerikanske fjellskientusiaster – ja, de finnes! – kaller dette for XCD, cross country downhill.

I utgangspunktet var det et begrep for tur på telemarkski utenfor preparerte løyper, men det har gitt navn til en spesiell type ski. 

Annonse

Disse skiene er bredere og har gjerne mer innsving enn tradisjonelle fjellski, og har samtidig spenn som en turski.

De er utstyrt med såle som skal gi feste uten voks eller feller. UTEs fjellskiekspert, Pål-Trygve Gamme, er entusiastisk til denne typen ski, og mener det å bevege seg hvor som helst med ski som bærer og har feste gir en helt ny frihet.

Skiene i denne testen er 1-2 centimeter bredere på midten enn typiske fjellski, og breddeforskjellen er gjerne større foran og bak. Bredden gjør at det frister å oppsøke løs snø og børste støv av telemarksvingen. 

Det som sitter lengst inne for en norsk fjellskiløper er kanskje å satse på det smørefrie mønsteret. Hos oss har slik ski ord på seg for å gi både dårlig glid og tvilsomt feste. Men våre tester tyder på at smørefrie ski fungerer langt bedre enn sitt rykte. 

Litt dårligere gli – som vi merker vi først når unnabakkene er på sitt slakeste, er ikke nok til å dempe gleden med slik spontan bevegelse som ikke hindres av tanker om hvilken smurning eller feller som bør legges på eller tas av.

Her er du og skiene klare for alt straks de er på. I våt snø har vi faktisk opplevd bedre gli enn vanlige såler da gripemønsteret hindrer sug i snøen, men ellers vil spennet i skiene i forhold til din vekt bestemme mye av gliden - og festet. 

«I denne testen har vi funnet brede ski som både bærer godt utenfor løypene, og som er svingvillige.»

Feste er selvfølgelig ikke like sikkert som med feller, men vi er overrasket over hvor mange turer vi har gått i samme sporet som «felle-folket».

Det krever litt teknikk, det vil si påpasselighet med at foten settes der snøen er høyest. Kun en liten centimeter fra eller til er avgjørende for om du har sikkert feste – eller glipptak som i stedet for tapper deg for krefter.

Du lærer raskt hvordan du bør gå, og hvor grensen for bratthet er. Jo mer løs og luftig snøen er, jo slakere må du regne med å legge sporet – om du ikke har lyst på en styrkeeøkt for armene. Med smørefrie ski vil lette personer raskere oppleve glipptak enn tyngre personer, avhengig av hvor mye vekt som skal til for at midtpartiet får vekt mot snøen. 

I denne testen har vi funnet brede ski som både bærer godt utenfor løypene, og som er svingvillige. Kanskje er det et par slike du trenger, til alt fra kupert terreng i nærområdet til toppturer i høyfjellet? 

Hva måler vi i vår tekniske test?

Vekt: Vi gjør alltid egne målinger av hver enkelt ski. 

Egenvekt: Her regner vi ut vekt i forhold til areal. Et lavt tall betyr at konstruksjonen er lett. Superlette toppturski der karbonfiber erstatter glassfiber kan komme ned i en egenvekt på 0,6 gram per kvadratcentimeter. 

Innsvingsradius: Radiusen avgjør hvor krapp buen blir dersom du kanter skien og kjører en skjærende sving. Selv om tallet er teoretisk, kan det si mye om hvor lettsvingt en ski er. Vårt tall framkommer ved at vi måler radius i seks ulike soner på skien og regner ut et gjennomsnitt. 

Geometri: Her måler vi totallengde, sålelengde og breddemål. Vi måler også lengden og formen på tuppen i tillegg til «rockeren» – den lette bøyen som gjerne starter et stykke bak tuppen på moderne ski. En tydelig rocker kan gi mer lettsvingte ski som flyter bedre i løs snø. 

Spenn: Når du legger en fjellski eller langrennsski på gulvet, vil et parti foran ved tuppen og og et tilsvarende bak være i kontakt med underlaget, mens resten er i lufta. Det kalles spenn og bidrar både til å fordele vekt utover hele skiens lengde og til å lage en smørelomme midt under skien. 

Vi måler kurven på dette spennet. Vi oppgir ikke tall, men en fargeskala, hvor mørkere blåfarge betyr høyere spennkurve. Her er det verdt å merke seg at noen deler av skiene kan ha negativt spenn, også kalt rocker. Det vises med hvit farge. 

Bøyestivhet: Vi måler også hvor mye kraft som skal til for å bøye skien på ulike punkter langs hele skien. Bøyestivheten vises i en fargeskala som går fra hvitt, via lysegult til rødt. 

Kombinasjonen av spennkurve og bøyestivhet avgjør sammen hvor mye kraft som skal til for å trykke skiene ned. I presentasjonen av skiene kommer det fram der fargefeltene for spenn og bøyestivhet møtes. En god indikasjon på dette er å måle hvor mye kraft som skal til for å trykke sålen flat mot gulvet. Dette oppgis i kilo. 

Smørefritt felt: Smørefrie ski får feste ved at de har et felt med mønster midt under skien. Dette feltet skaper friksjon, akkurat som festevoks. I testen oppgir vi lengden på friksjonsfeltet. 

Om spenn i ski  

Hvorfor spenn i skiene? Spenn gir bedre bæreevneglid, og lettere gange. Det som skiller disse skiene fra toppturski, i tillegg til gripemønster under midten, er at de har betydelig spenn.

Jo høyere og hardere spennet i skien er, jo lettere kjennes skien å gå med da den i slutten av frasparket løfter en bestemt vekt til en viss høyde. Dette gjør det til dels mye lettere å løfte ski- og benvekt frem til neste skritt. Bæreevnen til skien i løs snø blir også større da tyngden din fordeles i større grad til bredere områder foran og bak i skien. 

Spennet gjør også at gripemønsteret får mindre trykk, ogbremser mindre – på tilsvarende måte som festesmurning, eller kortfell på langrennsski bremser lite med kraftig nok spenn i skiene.

Kunsten er å få skiens øvrige geometri og stivhet til å matche med spennet -  slik at den også blir lett nok å svinge. Spennet må nemlig trykkes flatt før skiene kan lage en trygg svingbue, og dette blir vanskeligere for lette personer og i luftig snø.

Dette er den samme utfordringen som vi kjenner til fra tidligere fjellskitester, å kombinere nok spenn med gode svingegenskaper.

Er du lett av vekt, og har forsiktig svingteknikk bør du derfor velge ski med lite spenn. Har du aktiv kjørestil og/eller er tyngre, vil du har mer utbytte av en ski med mye spenn og stivhet.

I denne testen har vi målt spennets høyde uten vekt, og hvor mange kilo som skal til for trykke skien helt flat. Til sammenligning er typiske topptur/kjøreski ca. 0-5 mm og 0-10 kg i spenn.

UTEs fjellskitester

Pål Trygve Gamme har testet fjellski for UTE i ti år. Når han ikke er på lange turer i Jotunheimen og andre fjellstrøk, tester han utstyret i Varingskollen ved hjemstedet i Nittedal.

Endre Hals har 12 års erfaring som teknisk testpilot for Fri Flyts skitester. Han har utført alle tekniske målinger i denne testen.