– Du kan ikke dra meg!

– Hvorfor ikke det?

Jeg prøver å få Vetle opp på rattkjelken, for å gjøre slutten på skituren unna litt kjappere og før det blir mørkt.

– Fordi jeg vil ikke at du skal bli sterkere, og jeg skal bli sterkere enn deg!

Femåringen går på oppover de siste bakkene. Skøyter litt der det går, mister festet en del steder, men holder motet delvis oppe. Kun av den grunn at jeg ikke skal bli sterkere av å dra han på rattkjelken. Jeg smører meg med den berømte tålmodigheten. 
Faren og Ylva (2,5) har gått i forveien med skivogna for å prøve å finne leirplass og varme til kalde små tær. Det viser seg at turen fra Skar innerst i Maridalen i Oslo og opp til Øyungen tok litt lengre tid enn beregnet. Det var visst litt kaldere enn ventet også. Det ble en spontantur, der vi heiv alt av ski, soveposer, liggeunderlag og telt i bilen, og satset på få plass til lasset i to ryggsekker og en skivogn. Pluss Ylva i vogna, og Vetle på ski og eventuelt rattkjelke. Det går såvidt. Nå er bøygen å komme seg opp til det islagte vannet, der målet er å teste pilking for første gang med barna.

LES OGSÅ: Triksene som virker på pilketur

LES OGSÅ: Test av elsykkel for sti

Spenningen er faktisk stor. Får vi fisk? Hvor stort blir hullet? Kan vi dette oppi? Kan vi se fisken? Spørsmålene hagler. 
Endelig kommer vi frem, og nå er det om å gjøre å få opp teltet og få varmen i Ylva som nå har gått over til sutrestemning i snakketøyet etter litt for lang stillesitting i vogna. Kalde unger allerede, tenker jeg litt oppgitt. Vi må skaffe bedre fottøy. Og votter.
Heldigvis får alle varmen igjen, og etter hurtigmat i form av polarbrød med syltetøy er vi snart klar for å teste det nyinnkjøpte isboret.

Pilketuren fortsetter under bildet!

Spenningen stiger om mulig enda mer når vi kommer gjennom, og vi ser vannet i hullet. Isen må fiskes ut – jada, alle skal få prøve – og så er det klart for å prøve magotten.

Det skal faktisk være røye her. Det er ikke noe vi har funnet på. Ifølge en oversikt over fiskevann i oslomarka fra Oslomarka Fiskeadministrasjon, skal det være røye i Øyungen. Dette var korteste røyevannet å gå til for ferske skiløpere. På veien opp møter vi faktisk på et par «ordentlige isfiskere». De hadde brukt magott. Og LED for å lokke fisken, forteller de.

Hva? LED-lys? Her er det noe vi har gått glipp av, tenker jeg, som bare har med magott. Pluss ris og eggeskall, som skal gjøre det enklere å se fisken når den svømmer over, om du slipper det ned mot den mørke bunnen.

LES OGSÅ: Slik velger du tau til sportsklatring

– Pappa, kan du lage et hull til meg også?!

Ylva stabber bortover, alle klærne gjør det litt klønete å bevege seg. Men fiske, det skal hun.
Vi måtte prøve allerede samme kvelden, i mørket med hver vår hodelykt. Og etter en natt i teltet er spenningen der enda. Vi ligger igjen på magen på hvert vårt liggeunderlag, og kikker ned i et svart hull.

– Det er kjedelig å vente, sier Vetle.

– Sånn er det noen ganger, sier jeg, og foreslår at vi skal gå bort og varme oss litt på bålet.

– Nei, jeg skal pilke!

Og så ligger vi der. Med soveposer over oss for å holde varmen.
13 minusgrader biter ikke bare i kinnene, men i hender som har vært litt for ivrige med pilkestanga, og som har fått stive og våte votter rundt seg. 
Det er ingen fare for tynn is foreløpig.

Pilketuren fortsetter under bildet!

Etter en stund er det likevel på tide å innta bålområdet. Kakaoen varmes og små hender tines. Føttene er det verre med. De har allerede blitt iskalde, og det er langt hjem.

– Har dere med tursnop?

Ylva sine øyne lyser når hun kommer på den ene tingen hun har glemt å spørre om denne gangen.

– Klart vi har med tursnop, sier jeg, og de kalde tærne og null napp er snart glemt innimellom sjokoladetrut og kjekssmuler.
Pilketur får være pilketur, vi kan ikke få napp hver gang!

Utstyr til pilketur: 

  • Pilkestikker koster fra en hundrelapp til 200- 300 kroner. De enkleste er de stive stikkene. Du får kjøpt dyrere varianter også, men det er ikke nødvendig. Det finnes ulike typer agn, det enkleste er med en pimpel, en liten sluk på fem-seks centimeter, som agnes med maggot – fluelarver.
  • En annen type agn er mormyshka, som er en veldig effektiv måte å fiske på. Det er en veldig liten pilk, en liten krok med en wolfram-kropp, som man bruker etter abbor, og kanskje ørret. Da bruker du en veldig tynn sene, og agner med fluelarver eller fjærmygglarver. Det krever en stikke som er fintfølende, og du bør ha god tålmodighet. Det er veldig effektivt til de rette tidene, og det krever lite ferdigheter utover å være forsiktig når du trekker opp fisken så den tynne sena ikke ryker om fisken er stor. Du kan også bruke mormyshka på sik og røye.
  • Et tredje alternativ er lokkemeite, noe som ikke er så vanlig i Norge, men også veldig effektivt. Det blir brukt av alle konkurransefiskere, der det er en lang og tynn pimpel, en liten fortom på ti til femten cm, der det henger en liten agnkrok i enden med fjærmygglarve eller maggot. Her rykker du til når du ser fisken nappe.
  • BOR: Det har ikke noe å si for fisket om du har stort eller lite diameter på borret, men om du planlegger store fisker er det større bor som gjelder. Gjedde trenger for eksempel større hull å komme opp fra, og da kan et bor på 120 mm eller mer være aktuelt, da du kan få opp fisk på over en kilo fra dette hullet. Det vanligste til abborfiske er 105 mm. Mange har med en liten klepp, om man trenger å hjelpe fisken opp. Har du ikke stort nok bor kan du også borre flere hull ved siden av hverandre for å lage det større.
  • ANNET: Noe å sitte eller ligge på, ellers gode varme klær og votter. Eggeskall og ris til å kaste ned på bunnen, slik at du kan se om det kommer noen fisk som svømmer over. Det gir ekstra spenning å se bunnen!

LES OGSÅ: Alle saker om tur med barn