OM TESTEN Vi spurte produsentene etter soveposer som egner seg for en vanlig norsk vinter som veksler mellom de skikkelig kalde nettene til de litt mildere. Vi har lagt vekt på disse egenskapene i testen:PRAKTISKE LØSNINGER: Glidelås, stramming rundt hodet, lommer, åpning, nakkekrage o.l.KOMPRIMERING: Hvor godt kan posen komprimeres i pakkposen, og hvordan den er å pakke ned.PASSFORM: Hvordan soveposen er å ligge i og bevege seg i.MATERIALER: Ytterstoff, slitestyrke, dunfyll, og økovennlighet og etisk produksjon.TOTALINNTRYKK: Hva er det helhetlige inntrykket vi sitter igjen med. Pris er ikke tatt med i vurderingen, bortsett fra i kåringen av mest for pengene. Posene er veid med kompresjonstrekket på. Soveposens oppgave er ikke å varme deg opp, men å hjelpe deg med å holde på den varmen du allerede har når du legger deg. Er du kald som en istapp når du kryper oppi posen, hjelper det dermed ikke nødvendigvis med den varmeste posen på markedet. Men er du en frossenpinn av natur, så hjelper det selvsagt å ha en pose som tåler en del minusgrader. Når du skal velge vinterpose er det første du bør ta stilling til om du skal ha dun eller syntetisk sovepose. Den store fordelen med en dunpose er at den lar seg komprimere mye mer og gir mer varme per gram. Det vil si at du kan ha med deg en mindre og lettere pose på tur, og likevel holde deg varm. Den største ulempen med dun er at det fungerer dårlig når det blir vått. Blir posen gjennomvåt, er den mer eller mindre ubrukelig.Skal du bruke dun på tur er du derfor avhengig av at du behandler posen forsiktig. På turer i fuktig miljø bør den pakkes vanntett, og er det mye kondens på posen når du våkner bør du børste av kondensen og gjerne la posen tørke litt før du pakker den sammen. På lengre vinterturer, hvor tørking av pose ikke alltid er mulig, er det veldig mange som sverger til syntet-posen, men så lenge du passer på posen er det fullt mulig å bruke dun også her. Mange foretrekker også å bruke en sommerpose utenpå vinterposen, og andre bruker dampsperrepose innvendig.Alle de 11 posene vi har med i testen er levert av produsenter som er gode på dunposer, og det er lite som skiller posene fra hverandre. Dette erfarte vi da vi testet vintersoveposer for fem år siden. Vi valgte derfor denne gangen å ta med poser med litt ulike temperaturskalaer, for å vise fram litt ulike egenskaper. Vi opplever at alle soveposene varmer tilfredsstillende i de temperaturområdene de er ment for, men disse opplevelsene er individuelle ut fra hva hver enkelt opplever som behagelig, og hva slags forhold det er på natta. Sovekomforten er god på alle posene og de største ulikhetene ligger i utforming av nakkekrage, hette og stramming av disse, samt hvor godt posen tåler kondens og fuktighet. Pakkposene var også av ulik kvalitet. Når det gjelder fyllmaterialet er det noe ulikheter, men både konstruksjon og hva slags type dun er relevant med tanke på varme per vekt. Dun i soveposer fra seriøse aktører kommer fra and eller gås, der gåsedun har den beste kvaliteten og de beste isolerende egenskapene. Leverandørene har valgt litt ulike løsninger, men stort sett er det mumie-formasjonen som de har sendt oss denne gangen. Noen av posene har en membran som skal fungere mot fukt og kondens utenfra, men den kan igjen sperre fukt fra kroppen å slippe ut. Impregnert dun er en annen løsning noen av leverandørene tyr til, men den kan miste effekten etter en tid. Det er derfor ulemper og fordeler med alle posene. Vi har vurdert ut fra våre erfaringer, slik at det skal bli enklere for deg å vite hva du må ta stilling til.«Dun i soveposer fra seriøse aktører kommer fra and eller gås, der gåsedun har den beste kvaliteten og de beste isolerende egenskapene.»  TEMPERATURSKALAHvor varm posen oppleves varierer fra person til person, og det er ikke mulig å angi en egnet temperatur for en pose som skal passe alle. Fra 2005 ble det innført en felles standard, EN 13537. Denne oppgir tre eller fire temperaturer, tilpasset brukeren. Den tar utgangspunkt i at brukeren er en tjuefem år gammel mann på 173 cm og 73 kilo, mens en standard kvinne er 25 år, 160 cm høy og veier 60 kilo.T-COMFORT: Dette er den temperaturen en voksen dame skal kunne sove komfortabelt.T-LIMIT: Ned til denne temperaturen kan en voksen mann sove komfortabelt.T-EXTREME: Her er det snakk om overlevelse. Oppgir den laveste temperaturen en voksen dame vil overleve uten å bli nedkjølt eller få frostskader (i løpet av seks timer).T-UPPER/MAX: er den varmeste temperaturen en voksen mann kan sove komfortabelt i.EN 13537 standarden er basert på tester gjort i lab, og tar ikke hensyn til for eksempel vind, fuktighet eller temperatur på bakken. Testen tar heller ikke hensyn til bekledning. Som en test for å angi eksakt sovetemperatur har den sine svakheter, men for å kunne sammenligne ulike poser er testen et nyttig verktøy. Skal du velge pose etter temperaturskala, og ikke har et forhold til skalaen fra før, anbefales det å forholde seg til temperatur mellom T-comfort og T-limit.FYLLVEKT: Den viktigste faktoren for hvor varm en dunsovepose er. Det viser til den totale mengden dun som er brukt i soveposens konstruksjon. Generelt kan vi si at jo mer dun som er brukt, jo varmere er soveposen. Tallet 90/10 (eksempel) tilsier hvor stor andel dun og fjær det er i posen. Jo høyere prosentandel dun, jo bedre vekt- og temperaturforhold får du.FYLLVOLUM: Dette beskriver dunens kvalitet. Om du tar ett gram osv. Om du tar ett gram med fullt utluftet dun og måler volumet, får du fyllvolum, (fillpower). Jo høyere volum, jo mer luft er det plass til å varmes opp, og dermed isolerer posen bedre. Gåsedun har vanligvis høyest fillpower, oftest rangert mellom 600 og 850 cuin, mens andedun oftest har fillpower melom 500 og 700 cuin. Cuin = dunspenst SERTIFISERINGER SERTIFISERINGER:Når dyr er involvert i klesproduksjon, er etikken viktig. Dunet bør eksempelvis ikke stamme fra såkalt plukking, hvor dunen rives av levende dyr. Det finnes flere ulike typer sertifiseringer, som viser om leverandøren er opptatt av dette. Noen av leverandørene har flere og andre typer. Her er noen av de viktigste: Fair Wear Foundation (FWF) jobber sammen med varemerker og industrien for å forbedre arbeidsforholdene på fabrikkene. Sertifiseringen sikrer hele verdikjeden fra fabrikk til forbruker.  Bluesign er en sertifisering som fjerner skadelige kjemikalier og sikrer en miljøvennelig og trygg produksjon. Dette gir høy kvalitet og et bærekraftig produkt. Responsible Down Standard (RDS) sikrer at dun og fjær brukt i produktet er fra and og gås som har hatt et naturlig liv uten smerte, frykt og stress. Sertifiseringen sikrer hele verdikjeden fra gård til forbruker.  VINTERFRILUFTSLIV • Slik får du en varm teltnatt • Test av vintertelt