Vi spurte produsentene etter soveposer som egner seg for en vanlig norsk vinter som veksler mellom de skikkelig kalde nettene til de litt mildere. Vi har lagt vekt på disse egenskapene i testen:
PRAKTISKE LØSNINGER: Glidelås, stramming rundt hodet, lommer, åpning, nakkekrage o.l.
KOMPRIMERING: Hvor godt kan posen komprimeres i pakkposen, og hvordan den er å pakke ned.
PASSFORM: Hvordan soveposen er å ligge i og bevege seg i.
MATERIALER: Ytterstoff, slitestyrke, dunfyll, og økovennlighet og etisk produksjon.
TOTALINNTRYKK: Hva er det helhetlige inntrykket vi sitter igjen med. Pris er ikke tatt med i vurderingen, bortsett fra i kåringen av mest for pengene. Posene er veid med kompresjonstrekket på.

Soveposens oppgave er ikke å varme deg opp, men å hjelpe deg med å holde på den varmen du allerede har når du legger deg. Er du kald som en istapp når du kryper oppi posen, hjelper det dermed ikke nødvendigvis med den varmeste posen på markedet. Men er du en frossenpinn av natur, så hjelper det selvsagt å ha en pose som tåler en del minusgrader. Når du skal velge vinterpose er det første du bør ta stilling til om du skal ha dun eller syntetisk sovepose. Den store fordelen med en dunpose er at den lar seg komprimere mye mer og gir mer varme per gram. Det vil si at du kan ha med deg en mindre og lettere pose på tur, og likevel holde deg varm. Den største ulempen med dun er at det fungerer dårlig når det blir vått. Blir posen gjennomvåt, er den mer eller mindre ubrukelig.

Skal du bruke dun på tur er du derfor avhengig av at du behandler posen forsiktig. På turer i fuktig miljø bør den pakkes vanntett, og er det mye kondens på posen når du våkner bør du børste av kondensen og gjerne la posen tørke litt før du pakker den sammen. På lengre vinterturer, hvor tørking av pose ikke alltid er mulig, er det veldig mange som sverger til syntet-posen, men så lenge du passer på posen er det fullt mulig å bruke dun også her. Mange foretrekker også å bruke en sommerpose utenpå vinterposen, og andre bruker dampsperrepose innvendig.