Godt feste uten smurning har lange tradisjoner. Samene i Nord-Norge brukte korte rein- eller selskinnskledde ski langs kysten hvor skiføret var skiftende og terrenget kupert, og i sentrale deler av Norden var det vanlig å benytte kort skinnkledd ski på den ene foten til å sparke fra med, sammen med en lang «gliski» på den andre foten. 75 MM ELLER BC Hvilke bindinger skal du velge til dine fjellski? Trenger du kabel bak hælen, BC eller 75 mm, lett eller kraftig? Svaret er ikke enkelt, både BC- og 75 mm-systemet har sine fordeler og ulemper.
en fordel med 75 mm-normen er at du kan gjøre store oppgraderinger i stabilitet og svingegenskaper på samme ski ved å bytte sko. Breie fjellski krever mer stivhet i støvelen for å kantes. Med lette plastsko vil en slik ski forvandles fra ganske raske, lettgåtte ski med en myk lærstøvel, til mer alpint skiutstyr du trygt kan ha det moro med både i løssnø og bratte renner. Med en hælbinding kan du også stramme den til slik at den blir lettere å få med seg i løs snø og krappe svinger. Du kan velge fra flere binding- sprodusenter og velge ulike monteringsklosser og hælløftere, som gjør dette valget mer aktuelt til brattere toppturer enn BC- variantene.
Det er gjerne litt mer tyngde i en 75 mm sko (ikke binding), men vi opplever ikke at slike tåbindinger er tyngre å gå med for turbruk enn de mer moderne utseende BC- variantene. Det viktigste ankepunktet for 75 mm på lange vinterekspedisjoner er at sålen kan sprekke opp i front ved bruk av kun tåbinding, eller at wire kan briste om du bruker en mer «sålevennlig» binding med feste bak hælen.
Skal du gå til fots en del før eller etter skituren, særlig i steinur, er sålen på 75 mm sko mer robust og sklisikker da den ikke har en sårbar metallpinne i front. Les UTEs store guide til bindinger for fjellski her. Med permanente riller i skisålen må du regne med noe reduksjon i glid, men vi hører ofte unyanserte og dårlige rykter. Særlig i østlandsområdet er skepsisen stor, Skiforeningen advarer mot smørefrie ski og sier «sjelden hensiktsmessig og kan drepe skigleden». På Vestlandet, derimot, synes skiløpere å verdsette trygge feste- og styreegenskaper mer enn å vinne sekunder på glid. Min erfaring med testing av mange smørefrie ski er heller mer skiglede og mindre uønskede forberedelser, spesielt om du beveger deg utenfor oppkjørte «trikkeskinner». Det er ikke så merkelig at smørefrie turski har klart størstedelen av salget i Mellom-Europa.Fjellturene – særlig sent på sesongen – byr ofte på vekslende føreforhold. Fra grovkornet, bløt og til helt tørr snø ettersom høydemeterne og sola påvirker snøen. Seig klistersmurning gir bra feste i den fuktige snøen, men du risikerer et tungt mareritt med klabber om du møter tørrsnøen.
Med smørefrie fjellski ble terskelen lavere, vkom raskere ut på ski uten å havne i energitappende dilemmaer om hvilke smurninger som skal med, for så å få den på skiene og kanskje lure igjen på om dette var riktig løsning. Tåler du å tape et sekund eller to i utforbakkene er muligheten stor for at du vil trives med smørefrie ski, men pass på at du får nok spenn til din kroppsvekt og sekk.LES OGSÅ: Verdens beste langrennsløyperNye spennende løsninger for skifeste har kommet til de siste årene, men som vanlig er det de smaleste racingskien som først får glede av nye patenter. Zero-skiene har et glatt, rubbet friksjonsmateriale for feste og glid på det vanskelige null-føret. Peltonen har en mer allsidig nanogripsåle for å takle hele temperaturskalaen, men vår utprøving gir ikke like godt feste for turbruk selv om gliden er lite redusert. Atomic har nylig gjenopptatt en løsning med integrerte feller, (som Karhu tidligere hadde på fjellski) med en nedsenket, utskiftbar skinne med mohair på, en for vått føre og en for tørt. Med denne løsningen ligger kortfellen perfekt plant med resten av sålen, og har så gode glidegenskaper at OL-mester Anders Aukland betegner dem som sine favoritt-treningsski. Denne løsningen vurderes introdusert for fjellski, som vi venter spent på. Åsnes leverer ikke smørefrie såler etter at de lanserte sitt kortfellsystem, som enkelt klipses fast i skiens smørelomme. Disse (og langfeller) gir bra feste i motbakker, men glien reduseres så markert at du skal ha tung pulk eller dyp snø for å like dem i flatt terreng. Smøretape – som et let- tere alternativ til klister – har vi også prøvd med bra hell på alle fører, men opplevde noe lugging og ising i tørr snø.SE OGSÅ:  UTEs fjellskiskole OM TESTENUTEs fjellskiekspert Pål-Trygve Gamme har hatt med seg testpersoner med ulik tyngde, og den som har vekt nærmest spennet i skiene har vært mest vektlagt. Spennets høyeste tall er når skiene er klemt flate mot hverandre, og det laveste tallet angir når smørelommen har høyde på 0,7 mm. Skiene vi fikk til denne testen var i noe forskjellig bruksområder og ikke alle tilgjenglig samtidig for testing på det samme føret. Vi mener likevel at testen gir en god vurdering av egenskaper ved de ulike smørefrie sålene – og at du kanskje får mer lyst til å prøve en av «lettvint-skiene». FULL FRIHET: Mønsteret i festesonen på denne skien er som runde, dråpeformede fiskeskjell som ligger tettere på hverandre midt under foten og med litt lenger avstand i ytterkant av smøre- lommen. Hele sålen er hvit og ekstruert, og den varierende avstanden i mønsteret gjør skien lydsvak, her er det kun litt ekstra susing. Denne skien med sin gode bredde og stivhet bærer så godt at det er ekstra moro å ta egne veier utenfor løypene, også der snøen er løs og dyp. Det sikre festet forsterker også den gode frihetsfølelsen, for her kan du sparke fra enten det er på dyp løssnø, isete skavler, skare eller sørpeføre. Heller ikke på tur i hardpakkede traseer (sporene blir for smale) er glien nevneverdig redusert om du ikke måler skituren med stoppeklokke. Svingegenskapene reduseres ikke av mønsteret i sålen, men mer av den kraftige stivheten i hele skilengden. TESTVINNEREN: Den nye, lette fjellskia i «hytte-til-hytte»-segmentet har det smørefrie «crown»-mønsteret felt inn i et langt (70 cm) område i skias midtparti/smørelomme. Det er lengre avstand i rillene som blir som fiskeskjell i ytterkantene av festesonen. Med 90 kg person- vekt var det nærmest umulig å få den til å glippe festet i motbakkene selv med en lite aktiv og mer vaggende tur-teknikk som det lett blir på lengere etapper i fjellet med sekk på ryggen. også 15 kg lettere testperson fikk bra feste med disse skiene, selv om motbakkene krevde litt mer aktiv rytme og fraspark, eller mer fiskebein. i løs snø og isete løyper kreves litt mer påpasselighet, men også her får vi feste som du vanskelig kan overgå med smurning. Ved full tyngde på en ski merker vi aldri lugging og reduksjon i styreegenskaper, selv ved helt langsom fart. Her er fjellskiens gode egenskaper, som vi kjenner fra wax-versjonen, godt bevart. En svak dur kan registreres noen ganger i nedoverbakkene, særlig på ruglete og samtidig frossent underlag. BEST I URØRT SNØ: Fiskeskjell-mønsteret 
her ser likt ut som på Rossignol sin ski, men vi kjenner raskt at festet ikke griper like sikkert. Vi har ingen problemer med å gå aktivt langrenn, men i likhet med smøreski må vi være litt mer på vakt i motbakkene. fiskebein blir raskere et alternativ på denne skien enn de andre, spesielt på isete underlag i jotunheimen. mønsteret er laget noe rundere i kantene, og «fiskeskjellene» gir mindre friksjon når vi stryker hånden opp og ned langs skien. Gevinsten med mindre aggressivt mønster er bedre glid og ingen hørbar lyd som kan sjenere naturopplevelsene. Denne lette skia med det snille spennet og myke tuppen inviterer mer til å flyte rundt i urørt snø enn spenst og fart i løypene. Spennet er såpass svakt, og sålen er ikke av samme kvalitet, så glien er likevel ikke bedre enn E99. Her er det ingen lugging ved reduksjon i styreegenskaper. BÆREKRAFTIG: Dette er østerrikske Hagans eneste ski i langrenn/fjellskisegmentet. De betegner den som en spesialski, i kontrast til deres andre skimodeller som alle er alpine frikjørings- og randoneeski. For å gjøre det enkelt for de som vil gå tur der det ikke er så bratt at feller trengs, er skien utstyrt i god lengde med grove fiskeskjellmønster som gir sikkert grep. selv opp ganske bratte kneiker glipper vi ikke. Skien har noe uvanlige mål til fjellski å være, men er hensiktsmessige for å bære godt i løs snø samtidig som de går ned i oppkjørte spor. X-trace har mer lengdestivhet og spenst enn mange klassiske fjellski, og bidrar til at skia også inviterer til aktive fraspark selv om gliden begrenses noe av det smørefrie mønsteret sin friksjon i ytterkant av smørelommen. skien glir bedre for testperson på 75 kg som synes å være riktig vekt for denne 190 cm (tørrsålede) skien vi fikk til test. En del styreegenskaper er ofret for økt midbredde og bæreevne, og noe lugging merkes ved mye vekt på en ski i rolige plogsvinger. SPIKERFESTE: Glittertind er en klassisk fjellski med allsidige mål, og årets modell har fått en ny, mykere tupp med en liten innsmalning, og mykerer spenn og forski. MultiGrip Vario + (mgV) kalles mønsteret som er preget inn
i sålens smørelomme. det er 20 cm kortere enn på E99 og varierer fra fiskeskjell til tettere striper under midten. Vi undres over at mønsteret har såpass kraftig friksjon lengst foran og bak, der de andre skiene gjerne har mindre friksjon og mer avstand mellom «fiskeskjel- lene». festeegenskapene på snøen er meget sikre, glipptak skal godt gjøres å få til selv i ganske isete løyper og løs snø. Sammenlignet med E99 på andre beinet oppnås feste kontant noe raskere i frasparket. Vi kjenner også mer friksjon i glien fremover, såpass mye at vi regelmessig minnes på at skiene har noe som bremser farten mer enn ski med glatte såler. lyden er også mer markert og kan ligne litt på tannlegebor når vi er på ruglete underlag. Når vi legger full vekt på den ene skien for å svinge, eller skøyte med moderat fart, lugger det såpass mye at balansen vår utfordres. Testpersonen på 78 kg har noe mer glid, men kjenner også raskt at denne skien bremser mer. På bløt, grov snø bremser skien mindre, men har fortsatt spikerfeste.LES OGSÅ: De viktigste fjellskibindingeneLES OGSÅ: Historien om termosen