Godt feste uten smurning har lange tradisjoner. Samene i Nord-Norge brukte korte rein- eller selskinnskledde ski langs kysten hvor skiføret var skiftende og terrenget kupert, og i sentrale deler av Norden var det vanlig å benytte kort skinnkledd ski på den ene foten til å sparke fra med, sammen med en lang «gliski» på den andre foten.

75 MM ELLER BC

Hvilke bindinger skal du velge til dine fjellski? Trenger du kabel bak hælen, BC eller 75 mm, lett eller kraftig? Svaret er ikke enkelt, både BC- og 75 mm-systemet har sine fordeler og ulemper.
en fordel med 75 mm-normen er at du kan gjøre store oppgraderinger i stabilitet og svingegenskaper på samme ski ved å bytte sko. Breie fjellski krever mer stivhet i støvelen for å kantes. Med lette plastsko vil en slik ski forvandles fra ganske raske, lettgåtte ski med en myk lærstøvel, til mer alpint skiutstyr du trygt kan ha det moro med både i løssnø og bratte renner. Med en hælbinding kan du også stramme den til slik at den blir lettere å få med seg i løs snø og krappe svinger. Du kan velge fra flere binding- sprodusenter og velge ulike monteringsklosser og hælløftere, som gjør dette valget mer aktuelt til brattere toppturer enn BC- variantene.
Det er gjerne litt mer tyngde i en 75 mm sko (ikke binding), men vi opplever ikke at slike tåbindinger er tyngre å gå med for turbruk enn de mer moderne utseende BC- variantene. Det viktigste ankepunktet for 75 mm på lange vinterekspedisjoner er at sålen kan sprekke opp i front ved bruk av kun tåbinding, eller at wire kan briste om du bruker en mer «sålevennlig» binding med feste bak hælen.
Skal du gå til fots en del før eller etter skituren, særlig i steinur, er sålen på 75 mm sko mer robust og sklisikker da den ikke har en sårbar metallpinne i front.

Les UTEs store guide til bindinger for fjellski her.