HVA VI SÅ ETTER I TESTEN:

PASSFORM: Det er selvsagt viktig at skoen er behagelig på foten. Mange foretrekker brede sko med god plass, og det er uproblematisk på vei og i lett terreng. På mer tekniske stier er det imidlertid bra med en sko som sitter tettere.
DEMPING: Skoens mellomsåle sørger for demping. Mer demping gir mer komfort, spesielt på hardt underlag.
STABILITET: Skoens konstruksjon og oppbygging bestemmer hvor godt den beskytter deg mot å tråkke over. Erfarne løpere kan klare seg med en mindre stabil sko.
GREP: Godt feste på underlaget er viktig på stiløpesko. Løst underlag og gjørme setter krav til mønster i sålen, mens våte stein og røtter krever myk og seig gummi.
PRESISJON: Stiløpesko bør ha en del egenskaper som ikke er viktige for joggesko på vei. På teknisk sti er vil du ha kontant feste  og respons uansett hvor du setter foten. Til klyving i fjellet, kan kanteegenskapene være viktig.
HÆLDROPP: De fleste joggesko har rundt en centimeter mer demping i hælen enn i forfoten, men mange produsenter lager nå sko med mindre forskjell, fordi de mener det gir bedre løpsfølelse og riktigere teknikk. Sko med lavt eller null dropp krever tilvenning og gir støle legger i starten.
LØPSFØLELSE: Denne egenskapen er kanskje den vanskeligste å definere, men samtidig den viktigste. Hvilken sko får deg til å føle deg rask, lett og klar til å forlenge løpeturen?
VEKT: Tunge løpesko er lite inspirerende. Samtidig vil lav vekt vanligvis påvirke noe annet: Demping, grep, stabilitet og/eller slitestyrke.

Løping er i vinden. Stadig flere oppdager at den enkleste og mest effektive treningsformen også kan gi herlig frihetsfølelse og eventyr i naturen. Vi løper lengre også. Mens maraton tidligere ble regnet som den ultimate kraftprøven, er det nå vanlige folk i vanlige jobber som løper ultraløp på den doble distansen, gjerne med tøft terreng og mange høydemeter.