Hvordan er 2019-statusen for allsidig og turvennlig fjellskiutstyr? Er vi kommet lenger enn A-skia (i dag Åsnes Nansen) og Asolo-skoene som vi kunne både danse ned bratte heng og gå lange turer med for 33 år siden?Mye av svaret ligger i fjellskiskoene, som spiller en vesentlig rolle for om de er stødige nok til å styre og holde skien på kant. Det er også avgjørende for hvor avslappende du kan gå gjennom flatt terreng når det er avblåst og skavlete,  slik det som regel er i fjellet og utenfor det preparerte. Det blir derfor korttenkt å la en hekto eller to avgjøre valget av fjellskisko, når du kan ende opp med å betale for ekstra «holdespenning» i hele kroppen. Mens norske produsenter har bidratt sterkt til å gjøre nedkjøringer og telemarksvingen vanskeligere å mestre, har italiensk lidenskap opprettholdt skiglede og norske sving-tradisjoner. Dette var lettere med grøvre italienske beksømsko og mer allsidige fjellski, som dominerte fjellskiskomarkedet på 1980-tallet! Faktisk har verdens største telemarkfestival har vært arrangert i 25 år – i Italia.  LES OGSÅ: Dette er verdens største telemarkfestivalEn vanlig fjellskiutrustning de siste tiårene har vært Åsnes Amundsen og Alfa Skarvet BC-sko. Amundsen-skiene er kjennetegnet med stivt og langt spenn, og tilpasset bruk av kortfeller. Det gir stor bæreevne, men vanskeligere styre-egenskaper. Denne kombinasjonen utfordrer også ankelstabiliteten mer enn bredere fjellski gjør. Sammen med skistøvelen Alfa Skarvet, som er en av de mykeste variantene når det kommer til såle og skinnkvalitet, forsvant mye av allsidigheten og forutsetningene for å styre skiene sikkert. Kanskje mest effektivt utstyr for tunge og lange ekspedisjoner, men gleden i utforkjøringene og sannsynligheten for å mestre rytmiske svinger, ble mindre.  Skoprodusenten Alfa tar tilbake noe av det tapte med sin nye stødigere Guard-modell. Vi har funnet igjen gode italienske 75 mm-sko, etter at Asolo og Varg-skoene forsvant. På skifronten har vi fått en svært svingvillig, lette og breie ski fra Fischer,  og i løypevennlig klasse har Åsnes gjenskapt en allsidig 54 (mm) ski, etter at legenden MT-54 ble «skviset» ut av Amundsen-skia. To skritt tilbake, og kanskje to frem igjen? I tillegg til stabilitet, så er skoene testet etter kriterier som isolasjon, komfort/passform og vanntetthet. Men det er først og fremst skoens støtteevne ved hardt og skrått underlag som skiller de seks skoene i testen fra hverandre. Såle-flex er målt ved hvor mange kilo kraft som skal til før sålen bøyer seg. Det er merkelig at ikke flere velger stivere såler da vi ikke opplever dette til hinder for aktiv langrennsteknikk, og ettersom det er et viktig premiss for skoens stabilitet.  Testen du nå leser oppdaterer utemagasinet.no sin test av 15 fjellskisko     OM TESTEN I tillegg til fjellskiturer har skistøvlene vært gjennom en frysertest, vannkartest, såleflex og torsjon (vridningsstivhet). Under vannkartesten satte vi skoen i vann et kvarter for å se hvor mye vann som kom inn. I frysertesten la vi en halv liters flaske med  kroppstemperert vann i skoen, snørte godt igjen med «ullsokkball» i ankelen og målte hvor mye vanntemperaturen var sunket etter 70 minutter i fryserskapet med tjue kuldegrader. Med «planketesten» skapte vi identiske føreforhold for å sjekke stabiliteten i skoen når vi kanter en fjellski på en planke som skråner 45 grader. Testing under reelle snøforhold ble mest vektlagt med både snille, preparerte forhold og bratte utforkjøringer. De mest krevende forholdene for mange av skoene var likevel gjenblåste løyper med veksling mellom beinharde skavler og bristende skare. Hovedtesteren er 95 kilo med skostørrelse 46-47, og er over middels stødig i ankelen. Lettere personer vil oppleve mindre krefter som vrir ski og skisko hver sin vei, og samme skisko i mindre størrelser vil gjerne oppleves mer stødige da tykkelse i lær er den samme. Derfor vil vi for store personer heller anbefale en kraftigere modell. Vi har alle ulike former på føttene og det er derfor viktig å ta seg god tid til å prøve fjellskisko selv. GUIDE: Dette må du vite om fjellskibindinger UTE-TV: Lær deg fjellski på 1-2-3TUR: Pia med fjellskia – 350 kilometer alene med pulkTURTIPS: 9 vårskiklassikere