Nylig ble en 1300 år gammel ski funnet i Reinheimen ved Lesja, forbausende intakt med hælbinding og med 14,5 cm bredde. Vi vet at skiene historisk har v.rt over tre meter lange, og tippoldefars ski pryder veggen med sine 245 centimeter og 7,5 centimeters bredde på midten. Når vi vet at folk veide mindre før, er det tydelig at forfedrene våre har hatt en annen frihet til å bevege seg oppe på dyp og løs snø.

UTE har sjekket hvor nær du kan komme gammeldags bevegelsesfrihet utenfor sporet ved å teste fjellski uten stålkant. Ofte kalt jaktski. For hundeeiere er slike ski å foretrekke for å unngå skader og kutt i hundebeina.

Trenger du egentlig stålkant på skiene? Etter å ha svingt Åsnes Breidablikk på samme holkete sted som en stålkantski med omtrent samme mål og spenn, var det knapt mulig å kjenne forskjell på grepet – selv i god fart. Svingegenskaper og styrbarhet har ingenting med stålkant å gjøre – om du da ikke møter svært massiv is. Det er den omvendte spennbuen – hvordan skia bøyer seg ned i snøen med vekt på, sammen med innsving – som avgjør hvordan skia styrer. Robusthet, slitestyrke og avrunding/oppflising av kantene over tid er ofte akilleshælen til disse stålløse skiene – særlig om du trasker i områder der sti og jord kan stikke opp. Ved siden av mindre risiko for skade på hunder - og kanskje deg selv ved fall - så blir gjerne ski to-tre hekto lettere uten stålkant.