I tillegg til fjellskiturer har skistøvlene vært gjennom en frysertest, vannkartest, såleflex og torsjon. Under vannkartesten satte vi skoen i vann et kvarter for å se hvor mye vann som kom inn. I frysertesten la vi en halv liters flaske med  kroppstemperert vann i skoen, snørte godt igjen med «ullsokk-ball» i ankelen og målte hvor mye vanntemperaturen var sunket etter 70 minutter i fryserskapet med tjue kuldegrader. Med «planketesten» skapte vi identiske føreforhold for å sjekke stabiliteten i skoen når vi kanter en fjellski på en planke som skråner 45 grader.
Testing under reelle snøforhold ble mest vektlagt med både snille, preparerte forhold og bratte utforkjøringer. De mest krevende forholdene for mange av skoene var likevel gjenblåste løyper med veksling mellom beinharde skavler og bristende skare.
Hovedtesteren er 95 kilo med skostørrelse 46-47. Han har nok litt over middels stødighet i ankel etter mange år med telemarksvinger i lærsko og økter med myke lengdeløpskøyter. Lettere personer vil oppleve mindre krefter som vrir ski og skisko hver sin vei, og samme skisko i mindre størrelser vil gjerne oppleves mer stødige da tykkelse i lær er den samme. Derfor vil vi for store personer heller anbefale en kraftigere modell. Vi har alle ulike former på føttene og det er derfor viktig å ta seg god tid til å prøve dem på egne føtter.

Skoene avgjør i stor grad hvordan skiene dine kan styres. De avgjør også hvor mye krefter du må benytte for å stabilisere skien i gjenblåste skiløyper eller skrånende terreng. Det er nettopp stabiliteten under slike forhold som skiller skiskoene i denne testen tydeligst fra hverandre.

Selv om BC-sko dominerer salget av fjellskisko, har 75 mm klart sin styrke. De aller kraftigste skoene er fortsatt kun tilgjengelig for 75 mm. En BC-binding er tyngre enn enkel 75 mm binding, og har såpass slark at hælen kan dras fra side til side 2 – 4 centimeter for alle BC-sko.