HELT UTE Eivind Eidslott er fast spaltist i UTE Siste bok: Fjellbarnas favoritter «Noen kvelder, etter at jeg hadde lagt meg, kunne jeg høre min far arbeide i boden.»Jeg vokste opp i et hus fra tjuetallet. Det ble sagt at husets første eier var en skipper, jeg liker å tenke at det var sant. Fra loftet hadde vi utsikt til fjorden, til en utmark, til et tre. Jeg forsøkte å bygge ei hytte i det treet, men jeg falt ned før den ble ferdig.Min far hadde en bod i huset vårt. Det var ikke slik at den hadde en egen dør og et visst antall kvadratmeter. Det var mer slik at den lå i den ene enden av kjelleren, forbi den store fryseren, mot vest, som en stat uten ferdig definerte grenser. Det var god orden der inne. Historier. Forventinger. Oversikt. Verktøy på bestemte plasser: hammer, skiftenøkler, skrujern, stikksag, sirkelsag, vanlig sag, skruer, spiker, elektrikerteip, limpistol. Og en radio, en eventyrlig radio fra sekstitallet, med muligheter for å søke på Luxembourg, Paris, Strasbourg, Berlin og Roma på FM-båndet, eller mellombølgebåndet, jeg husker ikke helt.Noen kvelder, etter at jeg hadde lagt meg, kunne jeg høre min far arbeide i boden. Han lappet sykkelslangene som min bror og jeg punkterte, vi punkterte av en eller annen grunn oftere før. Han sydde sine egne ryggsekker og turbukser, både fordi det var dyrt å bestille noe fra Skandinavisk Høyfjellsutstyr – men også, tror jeg, fordi han var nysgjerrig på om han kunne klare å lage noe selv. Han modifiserte ulike friluftsprodukter: gamasjer, telt, sykkelvesker. Og han impregnerte skistøvler og fjellstøvler, smurte de inn med skokrem, børstet, polerte, gjorde skotøyet klart for nye sesonger. Ofte lyttet han til radioprogrammer der inne. Det var noe trygt, og evig, og ærlig, over det å sovne til lydene og sangene fra boden. • Raus fjellheim • Hjertebank • Besserwissere Jeg bor i storbyen nå. Vi har en kjellerbod. Den er liten, den er kaotisk, vi har fylt den opp med dunjakker og randonnéestøvler og soveposer og hjelmer og skismøring. Jeg har verktøykassen der inne, også. Sagen. Drillen. Alle skruene. Ladere til ting som ikke skal lades mer. En ettermiddag kom jeg inn i boden og så at alt var annerledes. Det var plutselig god orden der inne. Historier. Forventinger. Oversikt. Mens jeg sto der inne, kom sønnen vår på tre forbi. Han så på meg og sa: «Farfar har ryddet.» LES OGSÅ: De familiære Alpene