Johannes Nermo som driver <a href="https://www.dehistoriske.no/destinasjoner/lom-og-gudbrandsdalen/hoteller/nermo-hotell/" target="_self">Nermo Hotell </a>i Hafjell er fortvilet over situasjonen. - Dramatisk er et ord som dekker det meste. Vi er et liten familiedrevet hotell i Hafjell med 31 rom, leiligheter og hytter i området. Vi har gått fra fullbooket til knapt en eneste gjest, forteller Nermo, som er femte generasjon som driver hotellet.  Nermo nevner likviditeten som kritisk, og at det å få penger inn vil være avgjørende for mange reiselivsbedrifter fremover.  - Usikkerheten er stor, og hvis dette går over lang tid vil det bli krevende. Det er fryktelig mange ansatte i reiselivet, og det blir viktig å reise seg igjen. Først liv og helse, så må vi komme oss i normal drift igjen. Men, da må vi ha gjester! Vi er helt avhengige av at nordmenn i lang tid fremover velger å bruke ferier og helger i Norge. (Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 

<a rel="lightbox" title="Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge.">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/romsdal-lodge-2/7560958-1-nor-NO/romsdal-lodge-crop980.jpg" width="980" height="735" style="border: 0px;" alt="Romsdal Lodge." title="Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det er dramatiske tider for både guider og overnattingssteder. Her fra Romsdal Lodge.</div> 
 
 
 </a>



</div> I Isfjorden holder Ida Pernille Siem til, som daglig leder i Romsdal Lodge &amp; Guiding. Da utemagasinet.no kontaktet henne, hadde de foreløpig ikke mottatt noen avbestillinger, men den første kom bare en halvtime senere. – Det var et større firma som valgte å avbestille i frykt for at halvparten av de ansatte skal havne i karantene, forteller hun, men hun legger til at de tidligere i vinter opplevde det motsatte.– Vi har opplevd at folk avbestilte alpeturen og trengte et alternativ. Vi hadde en gruppe fra Finland forrige uke, som byttet Nord-Italia mot Romsdalen. De konkluderte med at Romsdalen var vel så bra, og vil komme tilbake neste vinter. Men fremover er alt avbestilt frem til over påske.<blockquote>
«Først liv og helse, så må vi komme oss i normal drift igjen. Men, da må vi ha gjester!»
Johannes Nermo, Nermo Hotell 
</blockquote><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Bytt skjermtid med primustid</h3> Flere skifestivaler og sportsarrangementer er avlyst. Alle <a href="https://www.friflyttur.no/" target="_self">Ski og seil 2020-turene</a> er avlyst. Nils M. Apeland har selv opplevd mange avbestillinger og utsettelser av foredrag den siste tiden, som daglig leder av Talerlisten. – Det er en kjempevanskelig situasjon for reiselivet, særlig små familiebedrifter, og det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe er å bestille sommerens rom og hytter nå – for at de skal lyset i enden av tunnelen, sier han. Apeland håper på en normalisert situasjon om tre måneder, hvor det vil være mulig å dra på ferie, selv om man kanskje ikke oppsøker store folkemasser. – La dette blir sommeren der ungene får tid foran en primus eller leirbål med lommelykt og fiskestang. Min erfaring med tre gutter er at få ting slår det å sove ute, gå på fjelltur eller dra på rafting. Når myndighetene sier at vi kan leve normalt igjen, så må vi det. Ta Norgesferie og gjør bestillingen nå, sier Apeland.Han har selv bestemt seg for Norgesferie i sommer, og tar med sønnene Jacob (12), Henrik (17) og Richard (21) til Galdhøpiggen.  – Mange jeg kjenner har lenge snakket om at de drømmer om vestlandsferie, eller å dra til Nord-Norge. Nå er tiden! Pakk bilen, lån turutstyr, telt og fiskestenger og dra ut. Denne sommeren er en kjempemulighet for det, oppfordrer han.<blockquote>
«Nå er tiden! Pakk bilen, lån turutstyr, telt og fiskestenger og dra ut.»
Nils Apeland
</blockquote>• <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/her-er-norges-kuleste-skilodger" target="_self">Norges kuleste skilodger </a>(Artikkelen fortsetter under bildet) <div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsapeland/7555239-1-nor-NO/nilsapeland-crop660.jpg" width="660" height="495" style="border: 0px;" alt="NilsApeland" /> 
 
 
 </a>



</div> <a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Endringer i reisemønster </h3>Ida Siem ved <a href="http://www.romsdallodge.com/" target="_self">Romsdal Lodge</a> sier at man skal være forsiktig med å ønske seg virus som et klimatiltak, men at det gjør at folk kanskje får øynene opp for andre måter å reise på. - Jeg tenker at dette kan være med og få oss til å oppdage vårt eget land i enda større grad, og fungere som en øyeåpner for norsk natur. Det er jo ytterst få land som kan konkurrere med oss, sier hun. Ida forteller at de foreløpig må avvente hvordan utviklingen blir. De har helårsdrift på Romsdal lodge, og nå satser de alt på en god sommersesong for at de skal overleve som liten reiseaktør.  Seil Norge har sitt hovedsete på Helgelandskysten, og det var i en <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/droemmeferien-er-ikke-en-corona-i-solnedgang" target="_self">kronikk på utemagasinet.no</a> at  at daglig leder Emil C. Engebrigtsen skrev at til tross for alvorligheten rundt pandemien kan det være det bidrar til endrede reisevaner, og at det har en positiv innvirkning på bærekraftig reiseliv.  – Det snakkes mye om bærekraftig reiseliv, men vi må begynne å se på hvordan turistene kommer seg til de bærekraftige destinasjonene. Korona-viruset kan tvinge folk til å endre sine reisevaner, spesielt de som reiser ofte og mye til utlandet. Kanskje åpner de med dette øynene for alt det kule og fine man kan gjøre her i Norge. Han legger til at de reiselivsoperatørene som har utenlandske gjester som sin hovedmålgruppe nok er de som får kjenne mest på konsekvensene av dette viruset.– Nordmenn er vår hovedmålgruppe fra før, og vi fortsetter arbeidet med å gjøre oss kjent i landet, sier Engebrigtsen. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>NATURBASERT REISELIV</h3>
<div class="factbox">
• LOFOTEN: <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/nyrydderne" target="_self">Nyrydderne</a>
• KRONIKK: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/voksesmerter-i-norsk-opplevelsesturisme" target="_self">Opportunisme undertrykker bærekraft</a>
• KRONIKK: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/turistene-serveres-myter" target="_self">Turistene serveres myter</a>
</div>
</div></factboxwrap>Norrøna Hvitserk Adventure ønsker også å fokusere på «kortreiste» gjester fremover. - Nå sitter folk på gjerdet og ser an situasjonen, noe som er fullt forståelig. Vi ønsker å øke fokus på turer som passer for nordmenn og svensker denne sommeren, sier daglig leder Marit Vidnes.  Selskapet har kansellert alle turer frem til 13. april etter anbefaling fra myndighetene.  Vidnes forteller at de vil overvåke situasjonen tett fremover, og eventuelt rette tilbudet mot nordmenn med kortere reisevei istedenfor utenlandske gjester. – Vi har blant annet laget en ny stisyklinstur som kombinerer området rundt Ål og Canvas hotell i Telemark, to av de beste stisyklingområdene i Norge. Den vil passe bra for en norsk målgruppe.  Norrøna Hvitserk Adventure planlegger for at sommeren, som er høysesong, går som normalt. – Hytta vil nok bli brukt mye i år - når det blir lov å reise dit igjen. Og så håper vi også at vi skal kunne ta med nordmenn på spennende aktiviteter, sier Vidnes. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/uvanlig-stille-paa-fondsbu" target="_self">Fondsbu har åpent for tre turister</a>

Korona-krisen snur norsk reiseliv på hodet. Kan naturbasert reiseliv likevel komme styrket ut av koronakrisen?  


– Velg norgesferie 

– Vanligvis er vi fem ansatte her nå, pluss meg. Vi gikk inn en travel periode, så vi hadde planlagt for fullt trøkk, forteller Solbjørg Kvålshaugen ved DNT Fondsbu i Jotunheimen.  Normalt ville det nå vært mellom 45-50 gjester hver dag framover. I vinterferien var det full rulle på hytta innerst ved Bygdin i Jotunheimen. Før Korona-pandemien traff Norge, lå det an til å bli rekordår for Fondsbu med 4000 overnattingsdøgn. Vintersesongen er like viktig som sommersesongen her. Hit kommer gjestene inn med beltebil eller ski, ettersom vegen fra Tyin er vinterstengt. De siste dagene har vært preget av telefoner om kanselleringer i lang tid framover, og milliontap i omsetning.– Det føles helt uvirkelig, det er nesten som å være med i en film, sier hun. Hvor lenge dette vil vare og om det kommer til å bli gjester her i påsken er det ingen som vet ennå, annet enn at det kan bli tøft for mange framover.– Det har vært en skikkelig påkjenning. Den største er usikkerheten er omkring økonomien og forholdene for de ansatte. Da krisepakken fra fra staten ble kjent skjønte jeg hvor mye jeg hadde bekymret meg, for da kom tårene. Jeg setter alltid gjester og personalet først. Det handler om eksistensen vår. Fra å ha fullt hus og god omsetning til nesten ingenting, sier hun.– Hva sier gjestene som avbestiller?<div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="Solbjørg Kvålshaugen. Foto: Mari Kolbjørnsgård">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/solbjoerg-kva-lshaugen-2/7551569-1-nor-NO/solbjoerg-kva-lshaugen-crop400.jpg" width="400" height="314" style="border: 0px;" alt="Solbjørg Kvålshaugen" title="Solbjørg Kvålshaugen. Foto: Mari Kolbjørnsgård" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solbjørg Kvålshaugen. Foto: Mari Kolbjørnsgård</div> 
 
 
 </a>



</div>– Det skyldes Korona, det er bare slik det er. Det forstår vi veldig godt, og ønsker alle velkommen igjen når det roer seg, det er ikke annet å si, forteller Solbjørg. <a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Kommet for å bli en stund</h2>Vennene John Ulrichsen og Sandy og Jim Gregson er stamgjester på Fondsbu. De kom til Norge i midten av februar, lenge før Korona var på radaren. De pleier å være i Norge i lengre perioder av vinteren hvert år, og har ennå noen uker igjen av oppholdet.  De tar nyhetene utenfra med ro.Jim og Sandy Gregson som kommer fra Manchester i England Det de imidlertid er innforstått med at oppholdet kan bli lengre.–  Vi går på ski. Noen dager går vi litt saktere. Vi er her på ferie, vi er ved god helse, er glade og uten problemer. Det morsomme er at det er så mye snø. Hjemme i Storbritannia er det vått og lite snø, så det er alltid fint å komme tilbake hit. Nå er det så mye at vi ikke vet hva vi skal gjøre med alt. Nå prøver vi å ikke kutte ferien vår, men reiseproblemet kan bli at vi må være her lengre, forteller Jim.<blockquote>
«Akkurat nå føler vi at vi er på det tryggeste stedet i verden».
John Ulrichsen
</blockquote>(Artikkelen fortsetter under bildet) <div>

 

<a rel="lightbox" title="DE&nbsp;TRE&nbsp;PÅ&nbsp;FONDSBU: John Ulrichsen, Brisbane, Australia, Sandy Gregson og Jim Gregson&nbsp;fra England er stamgjester på Fondsbu. Foto: Solbjørg Kvålshaugen">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fondsbu-korona/7551557-1-nor-NO/fondsbu-korona-crop980.jpg" width="980" height="698" style="border: 0px;" alt="Fondsbu" title="DE&nbsp;TRE&nbsp;PÅ&nbsp;FONDSBU: John Ulrichsen, Brisbane, Australia, Sandy Gregson og Jim Gregson&nbsp;fra England er stamgjester på Fondsbu. Foto: Solbjørg Kvålshaugen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DE&nbsp;TRE&nbsp;PÅ&nbsp;FONDSBU: John Ulrichsen, Brisbane, Australia, Sandy Gregson og Jim Gregson&nbsp;fra England er stamgjester på Fondsbu. Foto: Solbjørg Kvålshaugen</div> 
 
 
 </a>



</div>John er spent på hvordan selve utreisen vil bli, med varsel om stengte grenser til Australia. – Akkurat nå føler vi at vi er på det tryggeste stedet i verden. Vi kan ikke tenke oss noe bedre sted å være akkurat nå. Vi trives veldig godt på Fondsbu, og har det slik som vi pleier. Det uvanlige i år er at vi trolig er de eneste i Jotunheimen som kan nyte å være her.  Vi kan ikke konsentrere oss om noe annet enn å kose oss. Vi håper at vi vil huske denne hendelsen for at det var noe vi overlevde, sier John. <div>

 

<a rel="lightbox" title="VINTEREN 2020: Fra Galdebergstinden 5. mars. Foto: Solbjørg Kvålshaugen">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fondsbu-3/7551573-1-nor-NO/fondsbu-3-crop980.jpg" width="766" height="471" style="border: 0px;" alt="VINTEREN 2020: Fra Galdebergstinden 5. mars. Foto: Solbjørg Kvålshaugen" title="VINTEREN 2020: Fra Galdebergstinden 5. mars. Foto: Solbjørg Kvålshaugen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTEREN 2020: Fra Galdebergstinden 5. mars. Foto: Solbjørg Kvålshaugen</div> 
 
 
 </a>



</div>• LES OGSÅ <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/turtips/turguide-tyin-og-eidsbugarden" target="_self">UTEs turguide til Tyin-Eidsbugarden</a><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Må kaste mat </h2>Gjengen på Fondsbu holder seg oppdatert på rikets tilstand og verdensbildet fra dag til dag. Både ordføreren, rådmannen og DNT sentralt er orientert om situasjonen på Fondsbu. Bortsett fra at det er litt mer spredte bord og stoler, er forholdene som normale på Fondsbu. – Så lenge det er gjester, kan vi ikke stenge, og døra er åpen, selv om de blir møtt i døra og må gjennom et lite intervju og med en forklaring på de til en hver tid reglene som gjelder, forteller Solbjørg.Det smerter litt ekstra med all maten som de har fått fraktet inn for sesongen, og som nå må kastes.– Vi får fryst ned en del og foredlet noe. Men det er alt med begrenset levetid, som agurk, tomat, salat, egg. Jeg hater å kaste mat og vi vi får ikke returnert, så det blir tap, sier hun.   <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KORONA-STENGTE DNT-HYTTER</h3>
<div class="factbox">
Myndighetene har oppfordret alle om å holde seg hjemme, og DNT ber alle respektere det. Betjente hytter, altså hytter med betjening og matservering holder stengt. Av sikkerhetshensyn for de som enda ikke har kommet seg ned fra fjellet har de nå et selvbetjeningskvarter, altså uten ansatte, men med mulighet for å finne matlager. Ved enkelte betjente hytter som ikke har mulighet for selvbetjeningskvarter er det et minimum av bemanning for å ivareta sikkerheten for de som enda ikke har returnert hjem.     
Disse betjente hyttene er pålagt stengt av kommunale smittevernmyndigheter og vil heller ikke ha selvbetjent kvarter:
<ul>
<li>Krækkja (vertskap tilstede dersom nød) 
</li>
<li>Geiterygghytta (vertskap tilstede dersom nød)
</li>
<li>Iungsdalshytta (vertskap tilstede dersom nød) 
</li>
<li>Gjendesheim (vertskap tilstede dersom nød)</li>
<li>Sota Sæter (vertskap tilstede dersom nød) 
</li>
<li>Haukeliseter fjellstue </li>
<li>Mogen Turisthytte</li>
<li>Gaustatoppen Turisthytte </li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/korona/kan-friluftslivet-gaa-konkurs" target="_self">Kan DNT gå konk?</a>

Det er uvanlig stille på Fondsbu.  I går måtte Solbjørg Kvålshaugen permittere store deler av staben.

Fondsbu holder åpent for tre gjester

Det er lite sannsynlig at nordmenn kommer til å slutte å reise, men at koronaviruset bidrar til endrede reisevaner, er noe vi krysser fingrene for. De siste ukene har tabloide nettaviser vært et eneste trafikklys av blinkende overskrifter med live-oppdateringer om nye smittede og hvilke konsekvenser dette kommer til å få for verdensøkonomien. Arrangementer, konferanser og feriereiser avlyses, og børsene stuper. Som en liten reiseaktør med hovedsete på Helgelandskysten har SeilNorge begynt å merke ringvirkninger av koronaviruset, men det er ikke helt som forventet. Vi opplever en ny type henvendelser - de som egentlig skulle langveis i ferien, men som nå vender nesa hjemover og blir i Norge. <a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Aldri så gærent at det ikke er godt for noe</h2>Det snakkes mye om bærekraftig reiseliv, men vi må begynne å se på hvordan turistene kommer seg til de bærekraftige destinasjonene, da reisen står for opp mot 75 prosent av de samlede utslippene av klimagasser fra reiselivet, ifølge <a href="http://forskning.no/" target="_self">forskning.no</a>. I februar viste satelittbilder over Kina fra NASA og European Space Agencys en drastisk reduksjon i nitrogendioksid. En studie fra Centre for Research and Energy and Clean Air i Finland viser at det har vært en nedgang de siste to ukene på 100 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer dobbelt så mye som Norges årlige utslipp. I Kina dør 1.6 millioner mennesker hvert år av hjerte- og lungeproblemer som følge av forurenset luft, så det at folk flyr mindre for ferie- eller forretningsreiser er ikke bare negativt. <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>KORONA-VIRUS</h3>
<div class="factbox">
<a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Anbefalinger om testing</h3>
Folkehelseinstituttet (FHI) har de siste dagene sett at det er stadig flere smittede som nylig har kommet hjem fra skisteder i Østerrike. De anbefaler derfor at alle som får luftveissymptomer etter å kommet hjem fra disse områdene, ringer fastlege eller legevakt slik at testing kan vurderes.
Smittevernrådene er under fortløpende vurdering i takt med kunnskap om situasjonen og utviklingen i andre land.
Den 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Erklæringen er ment å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av det nye viruset.
Mer råd og informasjon om Koronavirus finner du <a href="https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/" target="_self">hos FHI</a>. 
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>En gavepakke for kortreiste opplevelser</h2>«Det hjelper lite å reise til Norge, spise økologisk kortreist mat og leve miljøvennlig, dersom du flyr halve kloden for å komme hit, sa Marius Haugaløkken, bestyrer på Gjendesheim turisthytte, til avisa Nationen i fjor. • <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/hytteverten-snakker-ut" target="_self">Hytteverten snakker ut</a>Haugaløkken reagerte på at VisitNorway markedsførte seg til kinesiske turister. Regnestykket gikk ikke opp ved at han droppet engangsflasker på Gjendesheim, når hver kinesiske gjest slapp ut 1100 kg CO2(<a href="http://www.chooose.today/" target="_self">www.chooose.today</a>) på veien til selfien på Besseggen. SeilNorge har aldri markedsført seg mot kinesiske turister. Ikke fordi det er noe galt med kinesiske turister, men fordi vi motiveres mer av at nordmenn skal få øynene opp for destinasjonene vi tilbyr, i stedet for å måtte fly folk halve jorda rundt for å feriere. For oss som jobber med reiseliv i Norge er det en ønskedrøm å få flere nordmenn med på tur. Det er viktig for oss å vise nordmenn hva vi driver med og alt vi kan tilby her hjemme.Koronaviruset kan dermed være den vitamininnsprøytningen norske destinasjoner og reiselivsoperatører trenger for å nå det kortreiste markedet. La oss vise Ola og Kari hvor flott Norge er å feriere i! Og ikke minst, la selve reisen bli en del av ferien, ikke et nødvendig onde for å komme frem.<blockquote>«Etter tur forteller gjestene om gleden over å fiske igjen. For når gjorde de det sist?!»</blockquote><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Kresne gjester, men destinasjonene leverer</h2>For det er ikke alltid så lett å nå ut til nordmenn. De vet best, vil mest, men aller helst ikke betale en krone for det. Og norsk opplevelsesturisme er ikke billig. Med det prisnivået, lønnsnivået og sikkerhetsnivået reiselivsoperatørene bør ha (som på ingen måte er ekstravagant, kun helt nødvendig) så får en uke ombord seilbåt med egen skipper i Lofoten fort samme prislapp som en familieferie til Gran Canaria.  <factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>NATURBASERT REISELIV</h3>
<div class="factbox">
• <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/megatrender-som-vil-forme-reiselivet" target="_self">Megatrender som vil forme reiselivet</a>
• <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/reiselivet-maa-bli-ein-naturforvaltar" target="_self">Reiselivet må bli ein naturforvaltar</a>
• <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/hva-er-morgendagens-reiseliv" target="_self">Hva er morgendagens reiseliv?</a>
</div>
</div></factboxwrap>Men der Granca-ferien kanskje går inn i minneboka som nok en ferie i Syden, kan vi garantere at norgesferien gir minner for livet. Etter tur forteller gjestene om gleden over å fiske igjen. For når gjorde de det sist?! Om sene kveldstimer under midnattssola og ikke et wifi-nettverk i mils omkrets. Eller om besøket på en liten gårdsbutikk i havgapet, der geita utenfor har levert melka til brunosten på vaffelen.At en bivirkning av koronaviruset er at folk holder seg hjemme er kanskje ikke drømmen for verdensøkonomien, men for norsk reiseliv kan det bli mer reise og liv her hjemme.Emil C. Engebrigtsen er daglig leder i SeilNorge

Ut med helgeturer til europeiske storbyer, inn med saktereiser i vårt langstrakte land. 

Drømmeferien er ikke en Corona i solnedgang

Hovedredningssentralen i Bodø opplever stadig vekst i oppdrag med turister i nød, og har i lengre tid ønsket en sertifisering av reiselivsbedrifter.Nå starter en lege, en ambulansearbeider, en fysioterapeut, en lektor i helsefag og en sykepleier ved akuttmottaket et tverrfaglig samarbeid for å sikre at bedriftene er i stand til å takle den økende mengden turister.– Vi tror det er på høy tid at Nord-Norge og Norge får internasjonale retningslinjer for turistsikkerhet innen forebygging og håndtering av ulykker/sykdom ute i naturen. Antallet ulykker øker ute i naturen, sier Sverre Håkon Evju, en av initativtakerne.Han tror sertifiseringen blir et krav om kort tid.– Jeg tror de fleste er enige med oss når vi slår fast at turistnæringen er for dårlig forberedt når ulykken skjer, sier Evju.<ul><li>Les flere <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv" target="_self">nyheter fra UTE her.</a>
</li></ul><div>

 

<a rel="lightbox" title="TVERRFAGLIG SAMARBEID: Med et bredt kompetansefelt skal Utemedisin kurse reiselivsnæringen. Foto: Utemedisin">

 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/tverrfaglig-samarbeid-utemedisin/7260260-1-nor-NO/tverrfaglig-samarbeid-utemedisin-crop980.jpg" width="980" height="653" style="border: 0px;" alt="Tverrfaglig samarbeid om kursing i turistnæringen." title="TVERRFAGLIG SAMARBEID: Med et bredt kompetansefelt skal Utemedisin kurse reiselivsnæringen. Foto: Utemedisin" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TVERRFAGLIG SAMARBEID: Med et bredt kompetansefelt skal Utemedisin kurse reiselivsnæringen. Foto: Utemedisin</div> 
 
 
 </a>



</div>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/boeker/foerstehjelp-paa-tur-er-et-foerstevalg-paa-tur" target="_self">Bokanmeldelse – Førstehjelp på tur</a> Evju er spesialist i allmennmedisin, og er også en av de som nå har startet selskapet Utemedisin Kurs AS. Sykepleier Kaj Sønnichsen, som nå også er en del av<a href="https://www.friflyt.no/nyheter/her-er-skivegleder-kull-2020" target="_self"> skivegleder-kull 2020</a>, er også med i samarbeidet.– Vi synes det er på høy tid at Norge begynne å følge noen av de retningslinjer for turistsikkerhet som gjelder i utlandet. Selve kursinnhold er godt etablert og standardisert, det har som mål og forbereder deg på best mulig måte til å forebygge hendelser og håndtere skader/sykdom ute i naturen, hvor man har begrensede ressurser og lang vei til helsehjelp/sykehus, sier han.I vinter arrangerer de sitt første kurs i WFR, Wilderness First Responder. Et kurs som gir kompetanse i hva du må gjøre når ulykken er ute. WFR gir en internasjonal sertifisering.

Et tverrfaglig samarbeid i Nord-Norge skal gjøre reiselivsnæringen bedre rustet til å håndtere ulykker.

Tryggere turer for turistene

I forrige uke valgte Mari Melbø Rødstøl å <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/trekker-seg-etter-gondol-strid-i-rauma" target="_self">trekke seg</a> trekke seg som prosjektleder for Raumas søknad til Innovasjon Norges destinasjonsutviklingsverktøy «Merket for bærekraftig reisemål». Saken har skapt reaksjoner og gode diskusjoner, blant annet her på utemagasinet.no. Vi ønsker diskusjonen velkommen, men i kjølvannet ser vi også en del misforståelser i forbindelse med merkeordningen som vi ønsker å klare opp i.   • Merket for bærekraftige reisemål er et verktøy som forsøker å operasjonalisere bærekraft i reiselivet. Vi er tydelige på at reisemål som godkjennes i merkeordningen ikke er bærekraftige, men at økt bærekraft i reiselivet er et mål som reisemål over tid må dokumentere resultater på. Med andre ord er ikke merkevareordningen en premie eller dom over hvilke reisemål som i våre øyne er bærekraftige eller ei. • Vi ønsker alle reisemål velkommen dersom reisemålet har planer og et strategisk grunnlag som adresserer bærekraft for reiselivet, og i tillegg er organisert og har vilje til å stå et svært langsiktig løp med stadig forbedring. • Standarden som reisemålene måles opp mot revideres jevnlig. Standarden gir 104 indikatorer som kartlegger og dokumenterer status og utvikling på tre likestilte elementer av bærekraft; miljø, samfunn og økonomi, hvor utslipp til luft (les klimautslipp) inngår under miljø. Standarden er basert på og godkjent av den globale standarden gitt av GSTC. Standarden er utviklet i samarbeid med et bredt sammensatt utvalg av offentlige og private organisasjoner.   • Hele prosessen fra et reisemål påbegynner søknad til endelig godkjennelse/avslag tar mellom to og tre år. Ved endelig godkjenning må reisemålet godkjennes hvert tredje år basert på forbedring av score på indikatorene.       • Nevnte Rauma er i oppstartsfasen av prosjektet, og har over to års arbeid foran seg før de kan søke godkjenning i merkeordningen.Merket for bærekraftig reisemål kan ikke i seg selv løse bærekraft-utfordringer innen reiselivet, men det gir reisemålet en mulighet til å måle og styre reiselivsutvikling. Merkeordningen krever at planer og strategier som reiselivet jobber etter lokalt har et mer bærekraftig reiseliv som fundament, og hvilke avveininger som tas lokalt på det grunnlaget er det opp til lokaldemokratiet på det enkelte reisemålet å avgjøre.  Vår erfaring er at de aller fleste innen reiselivet i Norge ønsker å drive bærekraftig, med klima høyt på agendaen. Men å ta et reisemål i en mer bærekraftig retning er en komplisert oppgave, da mange aktører med ulike interesser er involvert - det offentlige, reiselivet, andre næringer og lokalsamfunn for øvrig. Vi tror derfor fullt og fast på at norske reisemål har behov for verktøy og drahjelp når det gjelder sitt arbeid for det grønne skiftet. Merkeordningen for bærekraftige reisemål er og skal være nettopp det. <blockquote>«Vi er tydelige på at reisemål som godkjennes i merkeordningen ikke er bærekraftige, men at økt bærekraft i reiselivet er et mål som reisemål over tid må dokumentere resultater på.»</blockquote><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Kronikk</h3>
<div class="factbox">
<div>

 

<a rel="lightbox" title="audun pettersen">

 
 
 
 <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/audun-pettersen-ini-0890-2/7232340-1-nor-NO/audun-pettersen-ini-0890-crop400.jpg" width="400" height="533" style="border: 0px;" alt="audun pettersen" title="audun pettersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>audun pettersen</div> 
 
 
 </a>



</div>
Audun Pettersen er leder for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge
</div>
</div></factboxwrap>

– Merket for bærekraftig reisemål er et verktøy, ikke en premie, skriver Audun Pettersen i denne kronikken.

Et bærekraftig redskap for destinasjonene

Torsdag ettermiddag sa kommunestyret i Rauma ja til gondolbane mellom sentrum i Åndalsnes og opp fjellet Nesaksla. Gondolbanen skal bygges av private aktører, og har vært gjenstand for en heftig konflikt i kommunen. Blant annet trakk <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/trekker-seg-etter-gondol-strid-i-rauma" target="_blank">lederen for Bærekraftig reisemål i Rauma</a> seg på grunn av konflikten.22 representanter stemte for, 5 i mot. Debatten varte i om lag fire timer Selve gondolbanen er planlagt å stå ferdig i 2021.– Spaden blir satt i jorda rett etter nyttår om utbyggerne får det som de vil, sier Yvonne Wold (SV), ordfører i Rauma til <a href="https://www.nrk.no/mr/sa-ja-til-gondolbane-i-rauma-1.14781944" target="_self">NRK</a> - som selv har vært motstander av gondolen.<ul><li>Les også denne <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv" target="_blank">saken om gondolbanen i Rauma.</a>
</li></ul>Det er Oddbjørn Vassli i selskapet Romsdalen AS som skal bygge gondolen. Han er naturlig nok godt fornøyd med utfallet.– Nå har vi stresset og skaffet penger til gondolen, og fått godkjent reguleringsplanen. Gondolbanen er at av flere tiltak for å gjøre Romsdal og Åndalsnes til en sentral destinasjon for reiseliv, sier han til TV-kanalen.Banen går altså opp Nesaksla, som er en del av traseen til ikoniske Romsdalseggen, som er en av de fineste fjellturene i landet. Motstanderne av gondolbanen mener at den legger til rette for enda flere cruiseturister på en kort visitt, uten å legge igjen penger i lokalsamfunnet.<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Romsdalgondolen</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Romsdalen AS skal bygge gondol som skal føre passasjerene opp til Nesaksla. </li>
<li>Ønsket om gondol fra Åndalsnes sentrum opp til Aksla er ingen ny tanke. Alt i 1964 ble Romsdal Alpebane AS stiftet med det formål å bygge en slik gondol. Men verken på 60-tallet eller det neste forsøket på 90-tallet lyktes aktørene. Nåværende gondolprosjekt ble relansert i Masterplanen for reiselivet i 2013. I 2017 ble Menon Economics engasjert i 2017 til å gjøre forstudier som skulle finn ut om bygging av gondol til Aksla kunne være forretningsmessig mulig. Konklusjonen var positiv. I tillegg viser rapporten til betydelig ringvirkninger. Suksessen til Skyliften i Loen har vært til stor inspirasjon.</li>
<li>Selv om et gondolsystem er en rimeligere investering, har en i forprosjektet landet på en pendelbane, i hovedsak fordi dette gir mindre topp- /bunnstasjoner og mindre støy.</li>
<li>I besøksstrategien for Romsdalseggen som nasjonal turiststi legges det opp til en besøksvekst fra dagens knapt 50.000 til 150.000. Romsdalseggen kommer ned igjen over Aksla og Fjellstasjonen til gondolen. Gondolen kan bidra til at flere går Romsdalseggen. Via Ferrata Romsdalsstigen ender også oppe på Aksla.</li>
<li>Kilde: Forprosjektrapport - Romsdalsgondolen</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap>

Kommunestyret i Rauma sa denne uken ja til den konfliktfylte gondolbanen.

Sa ja til omstridt gondol i Rauma

Dei kjem med store bubilar, frå firefelts motorveg og 140-sone nede i Europa og endar opp her. I ein trong dal, med svingete og smale vegar og uviss fartsgrense. Dei kjem for å sjå på breen, ta på breen, gå på breen. Men det kjem også eit knippe andre. Frå landet med yak-oksar, bønneflagg og verdas høgste fjell. Dei er blant verdas mest erfarne høgfjellsklatrarar, dei har vore på toppen av Mount Everest fleire gonger.På Nigardsbreen i Jostedalen møtast dei. Turistane og dei nepalske førarane.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-26-192/5490581-1-nor-NO/11-26-19-crop1600.jpg" width="1830" height="1212" style="border: 0px;" alt="MORGON: Mingma Tsiri Sherpa og Jyamchang gjer seg klare for arbeidsdagen. Mingma (t.v.) har vore på Mount Everest heile 19 gonger." /> 
 
 
 


</div>Skodda ligg lågt over dalen, slik ho gjerne gjer i morgontimane. Det er regn i lufta. Tshering Pande Bhote smører niste på norsk vis og pakkar med seg fjellsko, før han forlèt huset som ein gong var kommunehuset i Jostedalen. Tshering set seg i ein raud Ford. På bakluka står det «You have just been passed by an old car». Farten vitnar om at han har køyrt her før. På parkeringsplassen til Nigardsbreen står ein einsleg bil og ventar. Jyamchung Bhote, fetteren til Tshering, er også på jobb denne grå morgonen. Saman går dei lettbeint over dei sleipe steinane til foten av breen. – Welcome to basecamp, seier Jyamchung. Tshering og Jyamchung har ansvaret for å gjere breen klar for turistane. For mang ein turist er stegjern og is ei krevjande utfordring. Dei nepalske førarane leikar seg derimot over breen, og tar seg uanstrengt fram mellom sprekkar og store breformasjonar. Med svære ishakker formar dei trappetrinn i isen. Regnet har tatt med seg trappeformasjonane frå dagen før og gjort isen glatt og kompakt. Isen sprutar i tusen knas idet øksa treff.Dei er heilt åleine på breen. Parkeringsplassen er tom. Vatnet ligg blikkstille.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/etter-skjelvet" target="_blank">Etter skjelvet – Vibeke Andrea Sefland</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-27-012/5490601-1-nor-NO/11-27-01-crop1280.jpg" width="810" height="1220" style="border: 0px;" alt="Tshering Pande Bhote klargjer Nigardsbreen før turistane kjem." /> 
 
 
 


</div>Tshering var hovudguiden då Randi Skaug blei første norske kvinne på toppen av Mount Everest i 2004. Jyamchung var også ein del av teamet. Bragda blei starten på eit norsk eventyr for dei nepalske guidane. Tshering starta å arbeide for Jostedalen Breførarlag i 2005. To år etter kom Jyamchung til dalen. I dag er seks førarar frå Nepal tilsett hos Breførarlaget gjennom sommaren. Medan det er høgsesong i fjellheimen i Noreg er det lågsesong i Nepal på grunn av monsunen.Å guide turistar på blåistur over Nigardsbreen står på mange måtar i kontrast med det å guide folk til toppen av Nepal sine mektige toppar. Yak-oksar er bytta ut med kyr. Tilgangen på oksygen er rikeleg. Risikoen er minimal. Familien slepp å bekymre seg for om dei kjem heim i live.– It´s like heaven, seier Tshering.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-27-502/5490605-1-nor-NO/11-27-50-crop1600.jpg" width="1826" height="1216" style="border: 0px;" alt="HEIM: Tshering og familien er i Jostedalen bur dei i 2.etasje på det som ein gong var kommunehuset. Etter endt arbeidsdag på breen, brukar dei det meste av tida her saman med sonen. På fridagar er det ikkje uvanleg at dei reiser til symjebassenget i Gaupne" /> 
 
 
 


</div>Møtet med ein av dei best utvikla velferdsstatane i verda, gjer også inntrykk.– Eg blei sjokkert første gong eg var her. Noreg er veldig annleis samanlikna med Nepal. Her er alle velutdanna, det er likestilling. I Nepal har vi kastesystemet som skapar skilnader på folk, fortel Jyamchung.Det er tydeleg at dei nepalske førarane er frustrerte over si eiga regjering. Etter det katastrofale jordskjelvet i 2015 blei store bistandssummar sendt til landet som låg i ruinar. Framleis held regjeringa ei stødig hand på delar av dei. Leiar i Jostedalen Breførarlag, Steinar Bruheim, synes det er positivt at pengane dei nepalske førarane tener går tilbake til Nepal.– Det er ei humanitetsside ved dette ein ikkje skal gløyme, det å støtte eit folk som ikkje har all verda høg velstand. Nepal vart sett tilbake etter jordskjelvet. Dei pengane dei tener her held familien i live, dei bidreg til å bygge opp lokalsamfunnet.Men først og fremst har dei nepalske guidane ei unik erfaring å tilføre Breførarlaget.– Dei er flinke som førarar og har lang erfaring. Det er ikkje utan grunn at vi har ein del faste gjester som ber om dei nepalske førarane, seier Bruheim.LES OGSÅ:<a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/everest-en-farlig-arbeidsplass" target="_blank"> Everest – en farlig arbeidsplass</a>(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-28-19/5490609-1-nor-NO/11-28-19-crop1600.jpg" width="1836" height="1224" style="border: 0px;" alt="BREEN: Medan Briksdalsbreen er stengt for brevandring, har Jostedalen Breførarlag opplevd ei markant auke i trafikk dei siste åra. – Nigardsbreen held fortsatt stand. Den har i likskap med andre smelta kraftig tilbake, men det er framleis is å gå på, fortel Bruheim." /> 
 
 
 


</div>Lenge reiste Tshering åleine til Jostedalen om sommaren, men sidan 2011 har kona, Chhidar Lama, også vore med. Ho arbeider på breen som assisterande breførar. Paret har to søner. Den yngste sonen deira er med til Noreg, medan den eldste går på skule i Kathmandu. Dei held kontakt med han via Skype.– Det er tidvis veldig tøft at han er så langt vekke, fortel Chhidar.Paret har bygd hus og karriere i Katmandu. Her driv Tshering sitt eige trekking- og klatrefirma. Dei fleste som driv i same bransje er vestlege, og bruker innleidde nepalske krefter. Han har stått i bresjen for å få på plass ei ordentleg fjellredningsteneste med nødnummer tilsvarande 113 i Noreg, og er den einaste nepalske redningseksperten for helikopter. Ifølge Tshering sjølv har han vore på toppen av Mt. Everest berre sju gonger, seinast med tre nordmenn.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-norges-tak" target="_blank">Alle vil på Galdhøpiggen</a>Livet dei lev no er svært annleis frå livet i oppveksten. Tshering og Chhidar kjem begge frå ein avsidesliggande landsby nærme grensa til Tibet. Chhidar fortel om den lange vegen dei måtte gå for å skaffe mat dei ikkje kunne dyrke eller produsere sjølv. Næraste veg er ein og ein halv time unna. I dag sender dei barna på privatskule og har råd til å reise på ferie til Disneyland. Det er likevel lite som tyder på at dei har lagt til seg noko form for eksklusiv livsstil.– Eg trur det ville gått greitt å gå tilbake til livet i landsbyen. Vi har jo vakse opp med det. Men det kunne nok blitt tøft for ungane, seier Chhidar.Etter inspirasjon frå DNT-hyttene i Noreg håpar Tshering å bygge ei hytte i landsbyen kor dei vaks opp, som lokalbefolkninga kan drifte og bidra til turisme i området.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-29-00/5490629-1-nor-NO/11-29-00-crop1280.jpg" width="810" height="1222" style="border: 0px;" alt="HØGGING: Å klargjere breen er hardt fysisk arbeid. Tshering høgg trappetrinn i ein istunnel, slik at det blir enklare å ta seg fram." /> 
 
 
 


</div>Frå breen kan ein skimte ein straum av folk på veg over berga, parkeringsplassen fyllast opp. Den stille og kvilande dalen har vakna til liv. Nokre er fornøgde med å betrakte ismassivet på avstand, andre vil bort å ta på, stille seg opp og knipse det obligatoriske biletet. Men folk flest kjem for å sette beina sine på isen.Tshering rettar snuten mot folkemengda. Han skal ha med seg ei gruppe på blåistur. Alle har kome hit frå det store utland. Nederland, Belgia, Israel, Tyskland. Tshering knyter alle inn i eit tau og viser bruk av stegjern og isøks, ukjent utstyr for dei aller fleste.Nigardsbreen blir forvandla til ei maurtue. På rekke og rad vandrar dei flittige maurane. Ei bratt istrapp leier inn i ein spektakulær tunnel breen sjølv har danna. Om nokre dagar vil den ha smelta vekk. Lenger oppe flatar formasjonane ut, og det er enkelt å ta seg fram.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/naturmannen-og-henne" target="_blank">Naturmannen og henne</a>Under matpausen fortel Tshering om Jostedalsrypa, den einaste attlevande i Jostedalen etter svartedauden hadde saumfart dalføret, skal ein tru segnet. Han fortel om beinrestane på breen, som tilhøyrer reinsdyr på jakt etter mat. Og om kor unikt det er å ha breen så tilgjengeleg. I Nepal må ein opp på 5000 meter for å finne is.– This is when you realise that your own country is really boring, seier eit ungt par frå Nederland.På veg nedover breen går gruppa igjen inn i eit imponerande landskap av isskulpturar. Dei uthogde trappetrinna leier turistane trygt igjennom. Tshering stoppar plutseleg opp og vinkar til ei gruppe på veg opp. I front går Chhidar. Ho er i ferd med å starte arbeidsdagen, medan Tshering er i ferd med å avslutte sin.Om nokre timar vil dalen igjen gå i dvale, før verda igjen kjem på besøk neste morgon.(Artikkelen fortsetter under bildet)<div>

 


 
 
 
 <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-29-472/5490633-1-nor-NO/11-29-47-crop1600.jpg" width="1838" height="1218" style="border: 0px;" alt="FJELLFØRAR: Tshering er ferdig på breen for dagen, og diskuterer guiding av tur med ein gjest som skal gå sin aller siste 2000-meter. Tshering kjenner den norske fjellheimen svært godt og blir gjerne hyra inn som privat guide." /> 
 
 
 


</div>LES OGSÅ: Brevandring med barn

Jostedalen er på ingen måte verdas navle. Men kvar sommar kjem heile verda til Jostedalen.

Sherpaen på Nigardsbreen 

Styret og ledelsen i Tindesenteret ønsker å understreke sin holdning til gondolprosjektet. I Åndalsnes er det planer om å bygge gondolbane fra sentrum og opp til toppen av det 715 meter høye Nesaksla. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/romsdalseggen-gondol-og-nasjonale-turiststier" target="_self">Fjellførere ønsker ikke gondol på Nesaksla</a> – Norsk Tindesenter AS blir direkte berørt i to av sine kjerneområder i forbindelse med gondolplanene på Åndalsnes. Dette er selve den fysiske gondolstasjonen som kan bli nærmeste nabo ved kaiområdet i Åndalsnes sentrum, og Romsdalseggen hvor Norsk  Tindesenter er forvalter i henhold til besøksstrategien laget i forbindelse med søknad om å bli Nasjonal turiststi, skriver Ivar Brennhovd, daglig leder ved Tindesenteret i en pressemelding. Styret i Norsk Tindesenter AS har med bakgrunn i sitt ansvar for Romsdalseggen og virksomheten i selve senteret, besluttet å inngå en samarbeidsavtale med Romsdalsgondolen AS. Avtalen ble inngått for å kunne sikre Tindesenterets og Romsdalseggen sine interesser dersom Rauma kommune vedtar å gi sin tilslutning til realisering av gondolplanene. Styret har ved inngåelsen av samarbeidsavtalen vektlagt sitt ansvar for den forretningsmessige siden av Norsk Tindesenter AS dersom gondolplanene blir realisert, og avtalen innebærer ingen konklusjon eller vedtak om å være for eller imot gondolprosjektet. Norsk Tindesenter AS arbeider heller ikke for Romsdalsgondolen AS.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/via-ferrata/via-ferrata-ruter-i-norge" target="_self">Via ferrata-ruter i Norge</a>Norsk Tindesenter AS vil følge det videre planarbeidet for gondolen nøye. Tindesenteret kommer til å skrive høringssvar til kommunens forslag til reguleringsplan, med fokus på at dersom gondolprosjektet realiseres så skal Tindesenterets grunnleggende interesser ivaretas på kort og lang sikt.– Det gjennomføres parallelt med dette en sårbarhetsanalyse på Romsdalseggen i tråd med veileder fra Miljødirektoratet. Denne vil legges til grunn ved søknad om autorisasjon som Nasjonal turiststi. Norsk Tindesenter AS ønsker å ha en rolle som nasjonalt senter for fjellmiljøet i Norge, en rolle vi tar på største alvor og skal gjøre alt for å forsterke og forvalte ytterligere i tiden fremover, understreker Brennhovd.  Som <a href="https://www.friflytbestill.no/abonnement/fri-flyt" target="_self">abonnent</a> på ett av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:<ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser" target="_self">Sykkelparadiset Trysil</a>
</li>
<li>UTE: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/turbukser" target="_self">Test av turbukser</a>
</li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/test/test-av-klatreseler" target="_self">Test av klatreseler</a>
</li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/test-av-rimelige-grussykler-til-tur-og-jobbsykling" target="_self">Test av robuste grussykler med bukkestyre</a>
</li>
<li>Fri Flyt: <a href="https://www.friflyt.no/windsurf/slik-kommer-du-i-gang-med-windsurfing" target="_self">Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!</a>
</li>
</ul>

Norsk Tindesenter er ingen pådriver for gondol, men må sikre egne interesser dersom kommunen vedtar reguleringsplan som berører Romsdalseggen.

– Vi er ingen pådriver

Under Stikonferansen i Bergen nylig ble nye tursymboler lansert, som skal gjøre det enklere for friluftsbrukere og turister å vite hvilke muligheter som finnes i området. Men et nytt turskilt får mer oppmerksomhet, nemlig klem-skiltet. Passerer du noen ved dette skiltet når du er på tur, er det åpenbart hva dere må gjøre: Gi hverandre en klem. LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/nye-tursymboler" target="_self">Her er de nye tursymbolene</a>– Vi hadde egentlig ferdigstilt turskiltene da dette forslaget kom opp. Vi synes det er for godt til å bli liggende ubrukt, sier Kristoffer Kristiansen, prosjektleder for Kartverket.  Ingen fare Innovasjon Norge omfavner det nye skiltet. De har brukt høsten og vinteren til å finne bedre løsninger for å møte turiststrømmen som vil oppleve norsk natur, og sommeren 2019 ventes å bli like populær i år. – Her har vi har brukt millioner av kroner på markedsføring av norsk natur, men glemt det viktigste: Folkene man møter underveis. Nå håper vi at skiltene kan bli en måte å vise fram den norske gjestfriheten, samtidig som vi opprettholder vår stolte tradisjon med å hilse på hverandre i fjellet. Vi klemmer litt ekstra til, men vi må sette oss høye mål om vi skal få resultater. Skiltet harmonerer med vår nye «common sense»-strategi, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm.Hun oppfordrer alle norske turgåere til å ta det første initiativet, ettersom utenlandske turister neppe har opplevd noe lignende. – Det å skape gode turminner brenner vi for, opplevelser som varer og som de kan fortelle om når de kommer hjem. Dette er bærekraftig, legger hun til. <blockquote>
«Her har vi har brukt millioner av kroner på markedsføring av norsk natur, men glemt det viktigste: Folkene man møter underveis».
Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Visit Norway
</blockquote><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Vekk med ukultur</h2>Ferske reiselivsundersøkelser viser at mange nordmenn ofte synes det er lettere å komme i kontakt med andre på buss- og togreiser i utlandet sammenlignet med i Norge.I Norsk naturguideforbund har de jobbet aktivt med å rette opp dette inntrykket siden i fjor sommer. – Utenlandske gjester som møter turgåere som som sier «hei», påvirker hele totalopplevelsen. Det kan aldri bli nok vennlige folk i naturen, mener styreleder Joakim Elvenes.Ved friluftslinja i Bø har alle studentene blitt drillet i hvordan man best bør møtes på stien. Studentene har hatt egne workshops med ulike metoder for egnet framferd, men kommet fram til at man kommer langt med et ordinært «hei».–  Her i Bø har vi fleipet om vi ikke heller burde si «bø» for å ha vår en egen signatur, men spøk til side: Det at folk ikke lenger sier hei til hverandre i fjellet er en uskikk. Vi har faktisk en student som jobber med en mastergrad om hvorfor det er slik. Mye tyder på at dette er et fenomen som har spredt seg fra byene, men det er ennå for tidlig å konkludere, sier Horgen.Han understreker at på turer i skog og mark i Telemark er det vanlig å møtt med et «hei».   – Jeg har faktisk aldri opplevd at noen ikke hilser når jeg ferdes i naturen, medgir Horgen.  <blockquote>
«Jeg har faktisk aldri opplevd at noen ikke hilser når jeg ferdes i naturen».
André Horgen, førstelektor ved institutt for friluftsliv og idrett, Universitetet i Sørøst-Norge
</blockquote>Lavterskel Fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv applauderer, og synes skiltet er framoverlent og inkluderende.  – For de som synes det blir litt voldsomt med en klem, vil det være tilstrekkelig med et nikk?  – Vi skal ha respekt for folks intimgrenser, men dette tror jeg ikke blir noe problem. En klem koster så lite, men kan gi så mye, sier generalsekretær Lasse Heimdal.   LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/hva-gjoer-vi-med-alle-disse-turistene" target="_self">Hva gjør vi med alle turistene?</a>Vinn-vinn <div class="object-right">

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/07-05-142/6549101-1-nor-NO/07-05-14-crop400.jpg" width="200" height="112" style="border: 0px;" alt="20190329_PAB_hugme_Kristoffer_web" /> 
 
 
 </a>



</div>Kartverket ønsker å ha kontroll i oppstartsfasen for å unngå at det blir for mange skilt. Derfor vil det være en søknadsprosess og i første omgang en produksjon på 150 skilt.– Det skal være attraktivt å få disse skiltene. Nå håper vi at publikum vil hjelpe oss med å spre budskapet med flest mulig, sier prosjektleder Kristiansen. Inspirert av #hugatree, er det laget en egen hashtag: #hugme. Kristiansen oppfordrer flest mulig til å ta den i bruk. I så fall kan du bli en av de heldige som får bli med i kampanjefilmen som skal spilles inn etter påske.LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-fjellskisko" target="_self">UTEs nye test av fjellskisko</a>

I sommer skal det merkes i hele landet. Et skilt vekker mer oppmerksomhet enn de andre. 

Er dette Norges beste turskilt? 

De siste årene har reiser til utviklingsland økt dobbelt så raskt som for verden totalt. I denne turismestrømmen ligger en enorm kilde til jobber og til styrking av økonomien i nasjoner der primærnæringer trues av klimaendring-skapte flommer eller forørkning. Selv om uroligheter fra fjern og nær flimrer over TV-skjermen og dollaren gjør mange reisemål dyrere, lever reisebasillen i beste velgående. Men nå er både etikk, empati og politisk korrekthet blitt hensyn som kompliserer dette engang enkle spørsmålet – hvor svaret for ikke altfor mange år siden var: Syden.Litt kaldt vann i blodet: Kanskje er det best å holde seg hjemme og spare CO2? På den annen side: Er det ikke nettopp når vi er på farten at vi er mer årvåkne for miljø- og fattigdomsutfordringer?Turisme anses i dag som en av verdens tre største næringer. Mens den på den ene siden forsøpler med sine stadig større fotavtrykk, skaper næringen en av elleve nye jobber på en klode der økonomisk ulikhet forstørrer gapet mellom rik og fattig.Det er et tankekors at like mange mennesker som i år krysser grenser på jakt etter uforglemmelige ferieopplevelser, lever under FNs sultegrense.Hvordan skal vi som enkeltpersoner forholde oss til dette, og til at den gamle kinesiske hilsenen når to møtes på veien – «Har du spist i dag» – har fått ny aktualitet? Stadig flere reisende har begynt å reflektere over hva man kan gjøre, ansikt til ansikt med nød og ulikhet. Begrepet «solidaritetsturisme » har dukket opp igjen – å legge både empati, varme klær og ekstra penger i feriebudsjettet. Om dette er en trend eller et blaff er det for tidlig å si noe om. Uansett vil det gi begrepet ansvarlig turisme en ny mening. Vi trenger ikke gjøre noe dypdykk i UDs «Landsider» for å ta inn over oss hvilke reisemål man burde flytte fra ønske-til ventelisten.Mens min personlige venteliste toppes av Afghanistan, Syria, Libanon, Yemen, Mali, Somalia, Nigeria, Egypt og Tunisia, har jeg heller ikke noe hastverk med å besøke Israel, Ukraina, Tyrkia eller Kenya – til tross for at både Tunisia og Egypt (kalt en «tikkende bombe» av Knut S. Vikør, professor i islamsk historie) rammes hardt av et reiseliv nede for telling; turismen står for minst en femtedel av valutainntektene for flere av disse nasjonene.Hvor skal hver og en av oss sette våre etiske grenser for reisemål vi velger bort? Hvor bør vi sette kursen?Noen av mine favoritter finner du her. De er høyst personlige valg, diktert både av direkte og indirekte kjennskap og besøk, av sympati med landets situasjon, fordi de kan by på store reiseopplevelser og av landets gjestfrihet, og evne til å praktisere en bærekraftig form for turisme der våre besøk gir relative gode odds for å komme kultur og befolkning til gode. I verdens voksende opplevelsesøkonomi blir det reisende publikum stadig mer kravstort, og ønsker å velge fra øverste hylle. Fra svimlende via ferrata-traverser og alpine løssnø-utforkjøringer, til hårreisende surfing safaris og skreddersydde «close and exclusive encounters». Gjerne i private afrikanske game parks, fra turoperatører som ikke nøler med å forlange $7-800 per person per døgn for å innlosjere sine gjester i telt (riktignok omgitt av arabiske antikviteter og en personlige butler).Da er det forfriskende å lese om rekordår for DNT i vårt eget land, der vi, i hvert fall noen år til, aksepterer relativt enkel forpleining og overnatting – selv om stadig flere av oss ifører oss utstyr til femsifrede beløp, og noen av de nyeste hyttene vinner arkitektpriser.1. COSTA RICA<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-39-07/4849441-1-nor-NO/11-39-07-crop1280.jpg" width="1200" height="797" style="border: 0px;" alt="Hvor lenge vil denne lagunen forbli slik" /> 
 
 
 </a>



</div>NASJONALPARKER: Costa Rica holder økoturismen sin i hevd, og nasjonalparkene langs Stillehavskysten i sør er blant landets toppattraksjoner.   Costa Rica tar godt vare på sin frodige natur. «Grønn turisme» blir ikke grønnere enn her, hvor regnskogturer lar seg kombinere med badeferie og vulkan-sightseeing i to tusen meters høyde. Corcovado-halvøya er reneste Edens Have. Men kan det vare?2. LAOS<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-55-44/4849360-1-nor-NO/10-55-44-crop1280.jpg" width="1200" height="1808" style="border: 0px;" alt="Laos" /> 
 
 
 </a>



</div>SNART FOR SENT? Mekong-floden og dens sideelver er måten å utforske landet på. Dra nå før Kina-finansierte betongdammer forvandler landskapet.Landskapet er blendende vakkert; en palett av grønne sjatteringer ispedd munkenes oransje kjortler. Små fossefall dekorerer kalkstein-åssidene. I landsbyene langs Mekong-floden lever fiskere og bønder fra hånd til munn. Men deler av idyllen er datostemplet. Kinas grådighet etter å bygge betongdammer for å skaffe seg lavpris-energi truer. Flere av sideelvene, perfekte for båtsafarier, er alt i ferd med å forsvinne.3. MYANMAR<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-00-402/4849364-1-nor-NO/11-00-40-crop1280.jpg" width="700" height="506" style="border: 0px;" alt="mayanmar" /> 
 
 
 </a>



</div>MASSETURISMEN vil også innta det nye populære reisemålet Mayanmar. Dra du nå slipper du unna køer, den typiske turisten, og kan heller nyte hva landet har å by på.Myanmar – nylig en hvit plett på turistkartet – har plutselig blitt et av verdens heteste reisemål. Én grunn: Landsmoder Aung San Suu Kyi har endret sin holdning til turisme; er hun nå villig til å akseptere at besøkende bidrar til å redusere landets femti år lange isolasjon fra omverdenen. Dra dit nå før masseturismen blir for påtrengende. Eller landet snubler i politiske og etniske floker.4. NEPAL<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-01-432/4849368-1-nor-NO/11-01-43-crop1280.jpg" width="960" height="1280" style="border: 0px;" alt="Syada, Nepal. Olav Myrholt" /> 
 
 
 </a>



</div>ÅRHUNDRETS JORDSKJELV: Jordskjelvet har satt hele fjellsamfunnet tilbake. Nå er de avhengig av at de reisende kommer tilbake.Turismen i fjellnasjonen er fremdeles nede for telling etter fjorårets jordskjelv som drepte tusenvis av mennesker og la landsbyer øde. En rekke hjelpetiltak samt intens gjenoppbygging har hjulpet, men et akutt fravær av besøkende gjør nå livet vanskelig for befolkningen, som er avhengig av et reiseliv som kan redde fjellsamfunnene. Et flertall av stier og trekking-ruter er gjenåpnet, men lokalbefolkningen speider forgjeves etter gjester.5. CUBA<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-11-432/4849389-1-nor-NO/11-11-43-crop1280.jpg" width="1024" height="768" style="border: 0px;" alt="cuba-beach Syiim wordpress.com" /> 
 
 
 </a>



</div>KLIMAET ER TROPISK, men temperaturen påvirkes likevel av vinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius.USA-eide cruiseskip venter utålmodig på at USAs handelsblokade skal løftes, og forvandle øyas reisemål til suvenir- og tax-freesirkus. Inntil da; nyt øyas unike (men nedslitte) koloniarkitektur, fattige (men koselige) landsbyer og flotte bade- og dykkesteder – Karibias beste. Snart forvandles Cuba, men la oss håpe økoturismen overlever. 6. SRI LANKA<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-16-19/4849401-1-nor-NO/11-16-19-crop1280.png" width="1094" height="808" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-01-04 kl. 11.15.57" /> 
 
 
 </a>



</div>NOE FOR ALLE: Om du foretrekker jungelen, strender, te-platasjer eller noe helt annet så finnes det noe for en hver smak. Med en ny regjering på plass har det endelig begynt å løsne for Indias nabonasjon, en gang et ferieparadis for nordboere. På tide å vende tilbake til dette reisemålet som byr på en enestående feriemeny av strender, jungel, te-plantasjer, verdensarvsteder og kolonitid-atmosfære, samt en gjestfri befolkning som venter på at deres verden skal bli normal igjen etter en blodig borgerkrig. 7. PORTUGAL<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-19-41/4849405-1-nor-NO/11-19-41-crop1280.png" width="1200" height="466" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-01-04 kl. 11.19.07" /> 
 
 
 </a>



</div>KONTRAST: Fra late dager på sandstranden til et flott turterrereng. Portugal har mye å by på.Etter voldsom økonomisk nedgangstid, begynner det å lysne igjen i Europas vestlige hjørne. Reiselivet er i oppsving, og med god grunn: En fabelaktig, forreven atlanterhavskyst; vindistriktene både i Alentejo og i åskammene omkring Douro-elven byr på flott turterreng; Algarves strender, og lune laguner er blant Europas beste. Mye valuta for feriebudsjettet.8. BOTSWANA<div>

 

<a rel="lightbox" title="">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-45-152/4849464-1-nor-NO/11-45-15-crop1280.png" width="1200" height="775" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-01-04 kl. 11.43.40" /> 
 
 
 </a>



</div>LUNSJ PÅ ELVEN: På de milevis lange elvene har man god tid til å nyte naturen, se på dyrelivet og spise lunsjen i en vakker natur.  Landets legendariske Okavango-delta er som smaragd omgitt av en gulnet, uttørket Kalahariørken - en gigantisk labyrint av sumper, savanne, våtmarker, elver, kanaler, øyer. Våtmarkene er enestående: 15 000 km2, kloden største innlandsdelta, befolket av noen titusener mennesker som er omringet av storvilt. Botswana har valgt å satse på en relativ eksklusiv form for økoturisme, med stor uttelling.9. NORGE<div>

 

<a rel="lightbox" title="HJEMLIGE TRAKTER: Lofoten og Vesterålen blir bare mer og mer etterspurt av turister fra alle verdenshjørner – som rister på hodet når de hører om debatten omkring olje- og gassutvinning i havet utenfor. Foto: Kristin Folsland Olsen">

 
 
 
 <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bunes/4872581-1-nor-NO/bunes-crop1280.jpg" width="832" height="551" style="border: 0px;" alt="NORGESFERIE: Lofoten og Vesterålen blir bare mer og mer etterspurt av turister fra alle verdenshjørner – som rister på hodet når de hører om debatten omkring olje- og gassutvinning i havet utenfor. Foto: Kristin Folsland Olsen" title="HJEMLIGE TRAKTER: Lofoten og Vesterålen blir bare mer og mer etterspurt av turister fra alle verdenshjørner – som rister på hodet når de hører om debatten omkring olje- og gassutvinning i havet utenfor. Foto: Kristin Folsland Olsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJEMLIGE TRAKTER: Lofoten og Vesterålen blir bare mer og mer etterspurt av turister fra alle verdenshjørner – som rister på hodet når de hører om debatten omkring olje- og gassutvinning i havet utenfor. Foto: Kristin Folsland Olsen</div> 
 
 
 </a>



</div>Mange nye norske attraksjoner er kommet i internasjonalt fokus: Lysefjord-regionen, Røros, Svalbard, Nordvestlandet, Lyngsalpene, Hjørundfjorden, Hurtigruten og DNT’s ruter og hytter. Kanskje klarer vi til og med å beholde eierskapet til nordlyset? Men hvor flinke er vi i Norge egentlig til sette pris på våre turistmagneter, kan man lure.

Kanskje står noen av disse stedene på din drømmeliste?

Ni fantastiske reisemål

Nordmenn er glad i Norge og blir svært stolte når andre skryter av naturen, de små bygdene eller de gamle tradisjonene. <a href="http://www.huffingtonpost.com/2014/01/07/norway-greatest-place-on-earth_n_4550413.html" target="_blank">Huffington Post</a> har funnet 25 grunner til hvorfor Norge er «The Greatest Place on Earth». Sett bort i fra at vi er blant de lykkeligste i verden, bor trygt og har en lov som heter «allemannsrett» er noen av grunnene til Huffington Post dette: Kjeragbolten og Trolltunga<div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-58-35/3394883-1-nor-NO/12-58-35-crop980.jpg" width="1024" height="768" style="border: 0px;" alt="Kjeragbolten" /> 
 
 
 


</div>Dype fjorder<div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-03-20/3394901-1-nor-NO/13-03-20-crop980.png" width="902" height="599" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-08-15 kl. 13.02.49" /> 
 
 
 


</div>Naust, musikk og midnattsol<div>

 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-08-222/3394905-1-nor-NO/13-08-22-crop980.jpg" width="1632" height="1224" style="border: 0px;" alt="Midnattsol_på_Kjerringøy" /> 
 
 
 


</div>Norge har flere innsjøer enn landet som kalles for «de tusen sjøers land», Finland.Nordmenn er født med ski på beina.Ålesund er en vakker by, både på dagtid og på natterstid. Norge har en enormt lang kystlinje med rundt 240 000 øyer. Drar du nordover kan du se villrein, og drar du enda lenger nord kan du se Isbjørn.Er det noen gang mulig å kjede seg her, spør Huffington Post. <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/norge-paa-langs-med-sykkel" target="_blank">LES OGSÅ: Tråkkesommer</a>

reiseliv