Du unngår dem om sommeren: Myrhullene. Gjørmepølene. De vasstrukne strekkene. Når snøen legger seg, og vannene fryser til is, blir det mulig å sykle helt nye løyper i skogen. Barfrosten forvandler sjøer til tørre og lynraske partier. Stibunn blir fast i kulda, umulige sommerprosjekter kan bli fete vinterturer.Å krysse islagte vann en gnistrende vintermorgen med blå himmel og blinkende snøkrystaller er enda finere på sykkel enn på klistersmurte ski.Heldigvis er det sykkelføre på sitt beste når skiføret er dårlig.Dager med mildvær fulgt av en natt med frost, gjør skiløyper og lysløyper til raske, rene og tørre sykkelstier. Med gode piggdekk blir ispartiene ikke så farlige, med rett bekledning blir kulda tålelig.Det blir mørkt tidlig i vinterhalvåret, noe som er en unnskyldning til å svette innendørs på rulla. Andre ser muligheten til å teste refleksene på smale stier med lykt på hodet eller på sykkelen. Vintersykling kan være helt ulikt sommersykling, og tilbyr en annerledes sykkelopplevelse. Fartsfølelsen får du ved å jage inn i en smal lyskjegle foran deg.Med riktig utstyr og riktige klær kan vintersykling gi deg en dobbelt så lang sesong i Norge. Her er en introduksjon til hvordan du kommer i gang. KLARGJØRING AV SYKKELENDekk:Grove terrengdekk fungerer bra i det meste av løs snø, men hardpakket snø og is fordrer pigg. Er det is under snøen trenger du også pigger. På barfrostføre kan det også være greit med piggdekk foran i tilfeller der du treffer issvuller akkurat på feil sted og tid. Piggene foran gjør at du har kontroll, mens piggfritt bak gir grep på fjell og stein. For stisykling på snø og is anbefales dekk med mange pigger som Schwalbe Ice Spiker Pro, Suomi WXC eller 45Nrth Wrathchild plus og Nicotine. Disse har grovere dimensjon og høyere volum enn piggdekk til bypendling.Sykler du fatbike bør du også vurdere piggdekk hvis du foretrekker å sykle blandede turer der du starter i bynære strøk. Dekk som er verdt å vurdere er 45Nrth Dillinger 4 og Dillinger 5, samt Wrathchild.Ideelt dekktrykk avhenger av underlaget, men du trenger sjelden like mye luft som om sommeren. Farten er lavere, og det er færre skarpe kanter å slå hjulet mot. Når underlaget er mykt, trenger du lavt dekktrykk slik at bæreflaten blir størst mulig. Prøv deg fram!«Ideelt dekktrykk avhenger av underlaget, men du trenger sjelden like mye luft som om sommeren.»Bremser og drivverk:Sykkelen bør oppbevares innendørs slik at den kan tørke opp i løpet av natten. En sprut WD-40 eller lignende i vaierhylsene hjelper mot vannintrenging. En liten fetklyse der hvor vaieren til bakgiret går inn i bakgiret kan være lurt for å beskytte mot vann og is. Vaierne på en sykkel som har blitt syklet gjennom regn og slaps, fryser dønn fast i kuldegrader. Aldri vask sykkelen om morgenen før en sykkeltur i minusgrader. Hvis du ønsker å vaske sykkelen sørg for at den kan tørke og tine innedørs, eventuelt pass på å vaske sykkelen når det kommer en mildværsdag.Sykkeltype:Alle terrengsykler kan brukes. Ujevnhetene i fotspor har en helt annen karakter enn de ujevnhetene en oppsøker frivillig i sommersesongen og det blir fort slitsomt med halvdemper med vanlige, smale dekk. Derfor er en fulldempet sykkel eller fatbike å foretrekke.KLÆR:SE OGSÅ: Kledd for vintersyklingHodet: Selv isopor-hjelmer med mye ventilasjon varmer en del, men ørene må dekkes til. Flere produsenter lager vindtett pannebånd som varmer godt over ørene og i pannen. Buff-plagg fungerer som regel bra under hjelmen også. Det finnes ingen unnskyldning for å ikke sykle med hjelm også om vinteren. Tynne ull-luer og tynne finlandshetter er supert å ha under hjelmen.Overkropp:Det er lett å kle på seg for mye om vinteren også, selv om det er bikkjekaldt. En generell regel er at så lenge du er varm på hender og føtter gjør det ikke så mye om du fryser litt på kroppen.Antakelig har du ett eller flere glimrende vintersyklingsplagg i skapet allerede. Noen greie regler er: Bomull er bannlyst. Disse blir tunge og mister isolasjonen når de blir fuktige. Bruk flere tynne lag. Det gir lavere vekt, bedre bevegelsesfrihet og mer effektiv transport av fuktighet vekk fra kroppen. I tillegg er det lettere å justere antrekket underveis ved å trekke fra eller legge til et lag. En tynn vindjakke fungerer bra ytterst. Hvis den har glidelås for ventilasjon og gir noe beskyttelse i halsen er det supert. Innerst bør du bruke en tynn supertrøye eller en trøye i ull. Fyll på mellom disse plaggene med en langermet sykkeltrøye eller bruk to supertrøyer. Lommene på sykkeltrøya kan være fine til oppbevaring av ting som ikke tåler kuldegrader. Mobil, energibarer osv. Skal du sykle langs veien eller på grusveier kan du ha på en isolert jakke ytterst. På sti blir du veldig mye varmere enn på veien.«Bomull er bannlyst.»Hender:Følelsesløse fingre kan ødelegge den beste sykkelopplevelse, men avkjølingen varierer med vind og hastighet. En løsning er ofte å ha med to par hansker dersom du er i tvil. Polvotter kan også fungere når du først har blitt kald. Bruk polvottene til å redde deg hjem uten neglesprett. Men vær obs på at med polvotter på blir det krevende å bremse og gire.I lavere temperaturer vil ofte hummerhansker være det beste, Dette er tykke hansker spesiallaget for sykling. Disse gir en perfekt kombinasjon av varme og bevegelsesfrihet. To og to fingre sitter sammen og muliggjør giring og bremsing. Votter fungerer ok i lett terreng, men ødelegger bremse- og girefølelsen på sti.Ben: Beina arbeider så mye at det er vanskelig å bli ubehagelig kald her, men muskulatur og særlig kneledd har ikke godt av for stor nedkjøling.Bruk en sykkelshorts i god kvalitet innerst, gjerne en av den nye forede sorten.  og en lang tights i lycra og WindStopper eller lignende utenpå. Er det ekstra kaldt kan du bruke en stillongs mellom lagene. Du kan også ta på deg en vindtett baggy shorts for ekstra varme på lår, rumpe og foran skrittet.  Pass på at sykkelbuksa gir god bevegelsesfrihet. Sett deg på huk og kjenn om buksa strammer veldig over knærne. Gjør den det, så gå opp en størrelse. En bukse i Gore Tex eller lignende kan også brukes hvis den er trang nok rundt leggen. Tilpass eventuelt med tape. Du får også egne stisykling-langbukser med varierende grad av isolering. Sjekk test av slike i nyeste nummer av Terrengsykkel (nummer 78).   Føtter: Neopren-overtrekk samler snø når man går, og tygges fort i stykker, så et par skikkelige vintersykkelsko er å anbefale. Du kan bruke neopren-trekket utenpå vinterskoene også på ekstra kalde dager, eller på turer langs veien. Vintersko varer i mange år, mens skotrekk gjerne går i stykker i løpet av en vinter med stisykling. Skotrekk beskytter heller ikke mot kulde fra undersiden. Stive sykkelsko blir gjerne veldig kalde her.Kjøp gjerne vinterskoene et nummer større slik at du har plass til ekstra sokker. Når materialet i sokkene komprimeres, mister de isolasjonsevnen samtidig som blodsirkulasjonen hindres. Hvis det allerede er trangt i skoene, vil et ekstra lag sokker bare gjøre føttene dine kaldere. Plastposer i skoene kan også gjøre vondt verre da du fort blir svett og våt. Blir beina kalde på tur gir en rask løpetur deg følelsen og varmen tilbake.Gode ullsåler vil hindre at varmen fra føttene ledes ut i pedalen.I TILLEGG Drikke: Væskebehovet er lavere enn i 30 varmegrader, men du må drikke. Du kan ikke unngå å svette, og i tillegg puster du ut mer fuktighet i kald luft, som har lavere absolutt luftfuktighet.Drikkesekk byr på enkelte utfordringer fordi vannet lett fryser i den tynne slangen. Det finnes isolasjonsslanger å få kjøpt og disse hjelper bra ned til cirka 5 minus. Et triks er å ha drikkesekken under ytterjakka og kun dra frem slangen når du må drikke. Husk i tillegg å blåse slangen fri for vann. Sykler du mye kan det være greit med en egen flat drikkesekk til denne bruken, hvis den vanlige sekken du bruker er for stor.For å tine slangen når den først fryser, stapp så mye av den som du klarer under skjorta – helt inn på bar hud.Isolerte sykkelflasker fungerer også ned til 4-5 minusgrader. En annen løsning er å ha sykkelflaske i en baklomme på en trøye innenfor ytterjakka. For sikkerhets skyld:Husk at om vinteren er du kledd for å være i bevegelse. Dersom du faller og blir liggende uten stand til å røre deg, kjøles kroppen fort ned. Hvis du sykler alene, meld fra hvor du drar, og ha med mobiltelefon. Ha gjerne litt ekstra klær i en sekk. En dun- eller primaloft-vest tar liten plass og veier nesten ingenting. Den kan redde deg eller kameraten fra å bli for kald«Husk at om vinteren er du kledd for å være i bevegelse». HVOR KAN JEG SYKLE? Dersom det har falt mer enn fem centimeter nysnø, kan du vanligvis glemme sykling med annet enn fatbike. Med fatbike kan du sykle i vesentlig løsere føre, men også her blir du etterhvert avhengig av en viss kompaktering av snøen – enten ved at den preppes for ski, eller ved at turgåere går opp stien til fots. I løs snø blir det tungt å sykle og sykkelen styrer dårlig, særlig hvis snøen er våt. Ved helt tørr snø går det an å sykle i noe dypere lag, men det blir vanskelig å komme opp bakker. I tillegg blir det en skikkelig utfordring å lese terrenget under snøen.Veier og sykkelstier Vintersykling er ofte best noen dager etter siste snøfall. På veier og gang- og sykkelstier med mye trafikk, blir underlaget fort hardt og svært velegnet for sykling. Mildvær og regn gjør snøen til is, og blank is nesten uten rullemotstand er et fantastisk sykkelunderlag med skikkelige piggdekk. Piggsykling på lite trafikkerte bygdeveier er en fin aktivitet for dem som liker landeveissykling, og grusveier har gjerne lite trafikk, lite salt og stabilt vinterdekke. Hyttene i Marka sørger for at noen skogsbilveier blir brøytet året rundt så du trenger ikke å trekke gatelangs i saltslapset for å få inn en langtur.Vær oppmerksom på at grepet til piggene varierer med istemperaturen. I mildvær må du manøvrere sykkelen langt mer forsiktig enn i sprengkulde.Stisykling: I byene er det overraskende mange mennesker som foretrekker å bevege seg til fots om vinteren – også i skogen. Disse er stisyklistenes venner uten selv å vite om det. Stier nær boligfelt der turgåere lufter hunden eller går sine søndagsturer blir fort tråkket opp av fotgjengere.Jo lenger det går etter siste snøfall, jo flere og bedre blir stiene. Nyopptråkkede stier er fofte ryktelig smale, og det er ingen rom for feil. Havner du utenfor den faste, opptråkkede stien synker du rett gjennom.  Bruk skiftninger i kroppsvekten til å holde sykkelen på rett kjøl og sikt et stykke fremfor deg på stien. Dette er god balansetrening. Husk å ta hensyn til andre du møter i stien. I møte med fotgjengere bør du som er godt kledd for løssnøen sykle ut av stien.Hold hjula i gang. Med økende trafikk blir stiene så brede og harde at du kan få skikkelig flyt i nedkjøringene.Noen steder går stisyklister sammen og preparer stier ved hjelp av truger, bildekk i tau etter sykkelen, eller med snøskuter. Bli gjerne med på stitråkkedugnad. «I byene er det overraskende mange mennesker som foretrekker å bevege seg til fots om vinteren – også i skogen».