VÆRTEGN

De fleste værtegn bygger på menneskenes obeservasjoner i naturen gjennom mange hundre år. I boken «Gamle, folkelige værvarsler» har folklorist og forfatter Ørnulf Hodne samlet 1900 værtegn fra hele landet. Cappelen Damm Forlag.  

 

TIPS! Gjennom værtjenesten windyty.com, kan du følge med på vindsystemer over hele verden. Her kan du velge å se hvordan været blir med tanke på vind, temperatur, fuktighet og snø. Du får se de store systemene, og om du lurer på hvordan du leser vindmålingene; om det på den nordlige halvkule blåser med klokka – blir det høytrykk, og blåser det mot klokka blir det lavtrykk.

Været nå kan ofte fortelle oss om hvordan det kommer til å bli de nærmeste timene, kanskje det kommende døgnet. Bruker du de gamle værtegnene riktig, kan du følge litt med på hva som foregår i på himmelen over deg. Legg merke til endring i lysforhold, plutselig eller økt snøføyke på fjelltopper, mørke skyer og snøbyger som kommer i stor hastighet.
Før meteorologene kom på banen, hadde man ikke annet å forholde seg til enn værtegn. Man studerte for eksempel skyene på himmelen, vindforholdene, lysbrytning, nedbør og fuktighet. Noen av tegnene er kjente og har samme betydning over hele landet, andre er bare kjent lokalt. Terrenget, fjell, daler og fjorder, gir grunnlag for lokale variasjoner. 

«Når skodda legger seg i dalbunnen, blir det en god dag»
Tåke dannes og forsvinner av forskjellige årsaker. Om høsten, på klare netter, avkjøles lufta mest i høyereliggende strøk, for eksempel i fjellet. Den kalde lufta renner ned i dalførene. Blir avkjølingen kraftig nok, dannes det tåke i dalbunnen der fuktighetskilden, elva, også befinner seg.
Når morgen kommer og sola igjen begynner å varme opp bakke og luft, vil denne tåka vanligvis løse seg opp. Tidlig på høsten går denne prosessen greit, men jo kortere dager og jo lavere sol, desto vanskeligere blir det å få nok varme fra sola. Seinhøstes kan det nok tenkes at skodda blir liggende hele dagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Ring rundt sola betyr væromslag og nedbør»:
De store sammenhengende skysystemene som vanligvis beveger seg fra vest mot øst på våre breddegrader viser seg ofte først som et lag av tynne gjennomsiktige skyer. Disse skyene befinner seg høyt oppe i troposfæren og består av iskrystaller. Når sola skinner gjennom slike skyer, brytes lysstrålene. Iskrystallene virker som små prismer. Lysbrytningen fører til forskjellige lysmønstre på himmelen, ofte i forskjellige farger. Det vanligste er en ring rundt sola, men også enkelte sterkt lysende «flekker» eller streker kan vises. Disse kalles blant annet «bisol», værsol eller solulv.
De forskjellige optiske fenomenene forteller at du ser skyer i ytterkanten av et nedbørsområde. Et varsel som ofte slår til er da at skyene vil tilta i mengde og tykkelse, sola forsvinner, og nedbør vil falle om noen timer, kanskje neste dag. Det kommer regn eller snø, avhengig av årstida.

«Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk» 
Etter en fin dag uten skyer forsvinner sola i et skylag nær horisonten i vest. Dette skylaget kan være ytterkanten av et stort nedbørsområde på vei fra vest østover mot oss. I løpet av natta trekker skyene over himmelen. Neste morgen er det overskyet, «sola er vekk» og sjansene er store for at det kommer nedbør. Men er du på Østlandet blir det sannsynligvis ikke regn, siden Østlandet ligger i regnskyggen for fjellene i vest.

«Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden»
Hvis det ved soloppgang observeres at sola skinner på skyer som ligger i vest, kan dette være et synlig tegn på at et større skyområde ligger under horisonten og er på vei østover. I løpet av noen timer trekker skyene over hele himmelen. Sola forsvinner og det kommer nedbør før kvelden. 

«Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden»
Sommerstid dannes og utvikles ofte skyer som kan gi regnbyger. Himmelen kan gjerne være skyfri om morgenen, men etter hvert som sola kommer høyere på himmelen, varmes lufta som ligger nærmest bakken opp, den stiger til værs, avkjøles og slik dannes det skyer. Hvis atmosfæren er ustabil, kan den oppstigende lufta og dermed skyene komme opp i stor høyde. Skyene vokser og blir de store nok, kan de utvikle seg til regnbygeskyer.
Minker skyene, betyr det at atmosfæren stabiliseres. En nedsynkende bevegelse høyere opp i atmosfæren får skyene til å løse seg opp og vi kan vente tørrvær. 

«Himmelen kan gjerne være skyfri om morgenen, men etter hvert som sola kommer høyere på himmelen, varmes lufta som ligger nærmest bakken opp, den stiger til værs, avkjøles og slik dannes det skyer.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Når Oksen tek på seg sin hatt, blæs det innyver den heile natt»

Mange ordtak knytter seg til værendringer når det legger seg en sky (tåke) rundt en fjelltopp. En værendring skyldes ofte en endring i vindretningen. Tørr innlandsluft kan erstattes av fuktigere havluft. Vindendringen skjer oftest først i høyere luftlag. Mange lavlandsstrøk i landet vårt skjermes godt av terrenget mot vind og vær, i alle fall en tid. Men fjellområdene er mer utsatt. Legger det seg en «hatt» over en fjelltopp, er det et tegn på at det er fuktig luft i høyere luftlag. Øker skymengden, slik at hatten vokser og kanskje blir et sammenhengende skylag, kan dette tyde på at et nedbørområde er på vei. 

«Sydnåvind og vestavind kjem mæ størtevatn, noråvind mø kjøle, auståvind mæ tørrvær, sø-austvind mæ silregn»
Ved et lavtrykk blåser vinden mot klokka. Tenker vi oss de forskjellige vindretningene rundt et lavtrykk som treffer Vestlandet og prøver å ta med oss geografien, fralandsvind og pålandsvind, så er værtegnet en god beskrivelse av værforholdene ved de forskjellige vindretningene. Det er altså ikke et værvarsel, men heller observasjoner av værforholdene ved de forskjellige vindretningene. 

«Østlig vind varsler fint oppholdsvær, vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger.»
Vindretning og værtype henger sammen. Tydeligst er dette langs kysten, der fralandsvind som oftest betyr oppholdsvær, kanskje pent vær. Pålandsvind gir oftest fuktig vær, skyer og nedbør. Vanligvis skjer værendringen samtidig med vindendringen. 

«Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær»
Svalene jager insekter og de flyr i den høyden insektene fins. Insekter er vare for fuktigheten i lufta. Faller det nedbør, går de i dekning. Øker fuktigheten i et luftlag, vil insektene søke til et tørrere luftlag, som regel i lavere høyde.
I en situasjon der været er i ferd med å endre seg fra tørt vær til nedbør, kan omslaget ofte skje i høyere luftlag før vi merker noe til det ved bakken. Insektene begynner å fly nærmere bakken. Værtegnet burde egentlig vært «insektene flyr lavt når det blir dårlig vær». Men små insekter er vanskelige å observere. Derfor knyttes tegnet til svalene som jakter på insektene. De er lettere å oppdage, enten de flyr høyt eller lavt. Godværet, med tørr luft i stor høyde, har vi allerede når insektene flyr høyt. 

LES OGSÅ: Fotograf Johan Wildhagen overlevde lynnedslag