MONA KARSTENSEN

Jobber til vanlig innen teater og event, men hovedinteressen på fritiden er friluftsliv og fjellturer. Den interssen deler hun med samboeren Tor Åge Grødem. Sammen drar de på turer så ofte de kan. På bloggen hennes  www.kosaseg.blogg.no håper hun å inspirere andre til å komme seg ut, og prøver å formidle at man sjelden trenger dra langt for de store opplevelsene.

Det hang en stor, sort sky over oss på vei til toppen av Storesåta, et litt ukjent turmål i Bergensfjellene, som rager 435 moh. og har en fantastisk utsikt.

– Helt typisk at det begynner å hølje nå, sier samboeren min, Tor, pessimistisk.
– Neida, sier jeg optimistisk. – Yr har meldt sol i kveld.

Men vi bor tross alt i Bergen, så han fikk rett. 
Akkurat da vi hadde satt oss ned for å drikke kaffe fra den medbragte termosen, åpnet himmelen seg.

– Det var det jeg visste, sa Tor, egentlig litt fornøyd med seg selv som hadde mer rett i sine meteorologiske observasjoner enn Yr.  

Vi bergensere må tåle litt regn. Vann – og vindtette klær ligger alltid i sekkene når vi er på tur. En tynnkledd joggegruppe nådde toppen like etter oss, og litt regn hindret ikke dem i å fortsette videre til Vidden med kun en vannflaske i hånden. God tur, tenkte vi, og begynte å gå nedover til Rolland igjen, og var glade for at vi kun var på en liten kveldstur når regnet plasket rundt oss. Å gå fra Åsane, via varderekken til Bergen sentrum er helt fantastisk, men opplevelsen er selvsagt mye bedre i opplett og fint vær. Via motorveien tar kjøreturen mellom Åsane og sentrum kun 10 minutter, men med fjellstøvler over Gråbeinsryggen må man beregne 5-6 timer.

Det å kunne kombinere storbylivet ved fjorden med turer på fjellet er noe som er helt unikt med Bergen. Byen markedsføres ofte som «The gateway to the fjords», men den er vel så mye en inngangsport til den norske fjellheimen, der den ligger ved fjorden, omkranset av langt mer enn 7 fjell. Byfjellene er selvsagt mest nærliggende for tur og friluftsliv, men innenfor en radius på 1-2 timer har vi funnet kjente og ukjente turområder, topper og tinder i alle fasonger og høyder, som er fantastiske hele året. Både Voss, Gullfjellet, Kvamskogen, Folgefonna og Kvinnherads tinder byr på store naturopplevelser. Opp av havet ved Sotra og Øygarden, vokser det også fjell, og dermed klatreruter i alle kategorier. Vi sier ofte at vi trenger ikke dra til det store utland, for vi har det meste i Hordaland.

Den bratte stien ned fra Storesåta var allerede blitt litt sleip av regnet, så fokuset var mer på hvor vi skulle sette beina, enn på den storslåtte utsikten denne sommerkvelden. Men bratte, sleipe stier er egentlig bare bra for oss, for neste sommer skal vi gå Korsika på langs, og da trenger vi å trene mest mulig i ulendt terreng før den tid. Tor er tidligere klatreinstruktør, så det er vel strengt tatt bare meg som trenger å trene på høyder og ulendt terreng, men han tar nå ikke skade av litt aktivitet han heller.

Mens vi kravlet oss nedover, snakket vi om de fine turene vi har hatt over Gråbeinsryggen tidligere. Vi gikk der senest i begynnelsen av mai. Den dagen fikk vi også bruk for det meste av klærne i sekkene, for antrekkene skiftet i takt med været. Catwalken over fjellet startet i tynne turklær, hvor til og med buksene måtte brettes opp underveis, men vi avsluttet turen i dunjakke og lue på Fløirestauranten.

«Selv om det er fint vær i hele Bergen, pakker skylaget seg ofte der. Det er høyfjellsterreng, og derfor lurt å være godt rustet mot vær og vind.»

Nede ved Nukane denne sommerkvelden, møtte vi en klissvåt jogger i shorts og tynn t-skjorte, som var på vei opp i regnet. Jaja, lykke til, solen skinte nå over Åsane, men den mørke skyen hang fortsatt tungt over Vidden, noe som er et ganske typisk fenomen. Selv om det er fint vær i hele Bergen, pakker skylaget seg ofte der. Det er høyfjellsterreng, og derfor lurt å være godt rustet mot vær og vind.

Fra Storesåta sprang stien i luftig terreng over Gråbeinsryggen med utsikt i alle retninger, og da vi gikk der i mai var det fortsatt snø i fjellet. Denne turen er ikke så kjent blant bergensere flest. Mange går over Vidden fra Ulriken til Fløyen eller omvendt, men få tenker på at Åsane – Fløyen – sentrum er en mulighet. De eneste menneskene vi traff den mai-dagen, var et par vi kjenner. Ikke så underlig egentlig, for de har samme aktivitetsnivå som oss, bor i Åsane og hadde valgt denne veien hjem fra byen.

«Vinddalskaret er ikke for dem med høydeskrekk. Du kjenner godt suget i beina på kanten av stupet, der fjellsiden kaster seg rett ned til Jordalen.»

Vinddalskaret er ikke for dem med høydeskrekk. Du kjenner godt suget i beina på kanten av stupet, der fjellsiden kaster seg rett ned til Jordalen. Men magen romlet, og både vi og varderekken fortsatte videre opp mot Vardegga og Vikinghytten, hvor det var på høy tid med matpause. 

En av de gode sidene med regnbyen Bergen, er at det er få steder i landet det stopper å regne oftere enn her, noe det også gjorde denne sommerkvelden på tur til Storesåta. Vi nærmet oss sivilisasjonen i Åsane igjen, og var i ferd med å tørke opp.
Avslutningen på maituren over Gråbeinsryggen gikk ikke like smertefritt, for den gangen hadde det gått et ras på Rundemansveien. Grønn Etat hadde stengt veien, og publikum ble henvist til omveien over Blåmanen. Det var litt i overkant med den strafferunden da vi allerede hadde gått fra Åsane, og nedturen ble enda litt større da Brushytten var stengt. Beina var slitne, og vi hadde lenge gledet oss til varme skillingsboller, kakao og det ene og andre. Men vi fattet mot og siktet på Fløirestauranten, og der vanket det velfortjente glass og en strålende utsikt over det urbane bylivet. Både turen og mai var skjønn, men langt i fra mild! Fare for regn i Bergen og ekstra tøy i sekken er ikke oppskrytt, det fins som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Sandviken er en 10 minutters spasertur fra sentrum av Norges nest største by, og her er vi så heldige å bo, med fjellsiden rett utenfor døren. Ja takk, begge deler! Urbane høyfjellsopplevelser er helt topp!

LES OGSÅ: Høyt over Bergen

LES OGSÅ: Kysten er  klar! UTE prøvde coasteering